NO314689B1 - Gassmedrivings-/flotasjonsreaktor spesielt for opparbeidelse av v¶sker inneholdende organiske materialer - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en gassmedirvnings-lfotasjons-reaktor, spesielt for opparbeidelse av væsker inneholdende organiske materialer, med minst ett tilfø-ringsrør, som munner inn i et innføringsrom, til hvilket det ansluttes et stigerør, hvorover et skumrør overgriper, til hvis øvre ende anslutter seg en skumoppfangingsinnretning hvis nedre ende munner inn i det nedre området av et mantelrør hvis øvre ende har minst et væskeutløp, og det særegne ved reaktoren ifølge oppfinnelsen er at innføringsrommet består av en sylinderformet underdel, hvori tilføringsrøret munner inn tangentielt, og en topp som er utformet som stump kjegle påsatt på underdelen, hvorved vinkelen mellom kjeglegrunnflaten og kjeglemantelen er valgt slik at de faststoffer som inneholdes i væsken føres langs med kjegleveggen i den oppstigende strømningen til et område som omfatter spissen av en tenkt kjegle på stedet for den stumpe kjeglen.

Disse og andre trekk ved oppfinnelsen fremgår av patentkravene.

En gassmedrivnings-/flotasjons-reaktor av den ovenfor nevnte art er kjent fra det europeiske patentskrift nr 0 274 083: for opparbeidelse av vann som spesielt inneholder organiske materialer, pumpes dette gjennom tilførselsrøret inn i innføringsrommet og forsynes derved med luft eller en luft-ozon-blanding, som blander seg i form av fine blærer med væsken. De organiske materialer som inneholdes i vannet, som eksempelvis biomasse, proteiner, ammoniakk og andre tilleires til de små blærene, stiger med disse oppover i stigerøret og kommer inn i skumrøret i hvilket blærene som har et belegg av de organiske materialene bygges opp til en skumsøyle. Denne skumsøylen trykkes ved hjelp av oppstigende gassblærer til en oppfangingsinnretning, som slutter seg til den øvre enden av skum-røret. De små blærene som ikke er ladet med eller bare ladet med litt organisk materiale, strømmer derimot i skumrøret i det område som omgir stigerøret, nedover til den nedre, som («sugavspenningskonus») betegnede ende. Der blir denne strømningen så mye langsommere, at gassblærene igjen stiger oppover. Dermed finner det sted en opp- og nedbeve-gelse av gassblærer mellom skumrør og stigerør. Under denne opp- og nedstrømningen avleirer det seg på blærene organisk materiale som enda inneholdes i vannet og som på sin side sammenleires til skum, som forbindes med hovedskumsøylen på den øvre enden av stigerøret. Vannet som er blærefritt og renset for organiske stoffer stiger oppover gjennom mantelrøret og forlater reaktoren gjennom dennes væskeutløp.

En ulempe ved den således utformede reaktor er imidlertid, at en stor andel av de faststoffer som befinner seg i væsken henholdsvis i vannet, spesielt slike med lik eller en høyere spesifikk vekt enn væskens, ikke kan fjernes, altså forblir i den væske som er be-fridd for organiske stoffer og blir igjen tilbakeført til det system som skal renses, som eksempelvis et akvarium.

Det er derfor en oppgave for oppfinnelsen å tilveiebringe anordninger, med hvilke også faststoffene fjernes fra de væsker som skal renses. Disse anordningene skal i videre utbygning være mest mulig rombesparende og lette å rense.

Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen derved, at innføringsrommet består av en sylinderformet underdel og en topp som en stump kjegle påsatt på underdelen. Dessuten munner tilførselsrøret tangentielt inn i underdelen, hvilket har til følge, at den væskegass-blanding som strømmer inn i innføringsrommet settes i rotasjon. Derved trenges de faststoffer som har lik eller en høyere spesifikk vekt enn væsken utover mot veggen, mens faststoffer med en mindre spesifikk vekt samler seg i det midlere området av den roterende væskesøylen. Der oppbygges altså en skumsøyle allerede ved avleiringen av floterbare faststoffer til luft- eller luft-ozonsmåblærene. Vinkelen mellom kjeglegrunnflaten og kjeglemantelen velges slik: at de faststoffer som inneholdes i væsken og som ved rotasjon av væsken trenges mot veggen av innføringsrommet, nå føres langs med kjegle veggen i den oppstigende strømningen til et område, som omfatter spissen av en tenkt kjegle på stedet for stumpkjegle. I dette området avleires faststoffene så på den ovenfor nevnte skumsøylen som dannes, og fjernes således fra væsken. For å fjerne enn så høy andel av faststoffene som mulig fra den væske som skal renses, ligger vinkelen mellom kjeglegrunnflaten og kjeglemantelen fortrinnsvis i området 30 - 60°. Dessuten munner tilførselsrøret fortrinnsvis inn i den midlere høyden av den sylinderformede underdelen i innføringsrommet, for at det skal oppnås en mest mulig jevn gassblærefordeling i væsken over det totale indre rommet. Denne art av væskeinnføring har også den ytterligere fordel, at en lengere oppholdstid for luftblærene i væsken oppnås, slik at denne forsynes bedre med oksygen. Det foregår også en bedre avleiring spesielt av proteiner til gassblærene med gasstilførsel til væsken med en luft-ozon-blanding. Derved ble det fastslått, at ozonbehovet for den positive oppladning av nøytrale proteiner som er nødvendig for avleiring til gassblærene ligger ca. 1/3 under beho-vet i motstrømssøylene som er kjente fra teknikkens stand.

Reaktoren er videre utstyrt med en innretning ovenfor spissen av den tenkte kjeglen i stigerøret, som sørger for, at den roterende strømningen av væsken omdannes til en lineær oppstigende strømning i stigerøret. For dette kan det eksempelvis anvendes steg, avstivere, en mellomvegg o.l. Dersom den nevnte strømningsomdannelsen ikke foregår, har dette til følge oppvirvlinger til høyt oppe inne i skumrøret, som fører til at skummet slås i stykker og igjen medrives av strømningen til det nedre området av reaktoren.

Et alternativ ifølge oppfinnelsen for løsning av den nevnte oppgaven består deri, at et ytterligere rør omhyller mantelrøret på en slik måte at det dannes et mellomrom som er utformet som filterkammer som er fylt med filtermateriale og er utstyrt med et væskeinnløp og et væskeutløp. Som filtermateriale egner seg ved anvendelse av innretningen ifølge oppfinnelsen i det småtekniske område, som eksempelvis i akvariumområde, spesielt skum-stoffer, filtervatt eller dråpelegemer, altså fortrinnsvis materialer som er lette å bytte ut, slik at filterkammeret er lett å rense. For storteknisk anvendelse, som eksempelvis for uklaret industrispillvann eller i klaringsanlegg, delfinarier o.s.v. egner seg avhengig av arten av faststoffer som skal fjernes, spesielt materiale som grus, sand eller kull. Filterkammeret kan også avvekslende være fylt med disse materialene, slik at det utformes et flersjiktfi Uer system.

Væskeinnløpet i filterkammeret danner fortrinnsvis samtidig mantelrørets væskeut-løp. Videre er det i filterkammerets øvre område ovenfor filtermaterialet utformet minst et væskeoverløp, slik at i tilfelle av at filtermaterialet på grunn av tilbakeholdte faststoffer er fortettet og væskestanden i filterkammeret stiger avledes væsken fra filterkammeret over overløpet. For måling av væskestanden i filterkammeret er det anbrakt en sensor ovenfor filtermaterialet, som registrer en stigning i væskespeilet i filterkammeret. Sensoren må selvfølgelig være anbrakt slik, at en stigning av væskestanden påvises ved hjelp av sensoren, før væsken avledes fra filterkammeret via overløpet. I tillegg er det nedre område av kammeret utstyr med en innretning for innledning av luft og/eller vann for rensing av filterkammeret. En slik innretning kan eksempelvis bestå av en dyse, som er ansluttet til en spylevannbeholder eller luftkompressor.

Filterkammeret ifølge oppfinnelsen oppdeles fortrinnsvis i to eller flere filterkammere ved hjelp av en eller flere vegger. Derved er minst en del av disse filterkammere utstyrt med overløp, sensor og innretning for innledning av luft og/eller vann.

Videre er det i det øvre området av filterkammeret eller filterkammerne tilsluttet et tilbakeføringsrør, hvorved filterkammeret eller filterkammerene maksimalt er fylt med filtermateriale til umiddelbart under tilslutningsåpningen for tilbakeføirngsrøret. For væsker med en høy andel av floterbare materialer tilføres disse via tilbakeføirngsrøret igjen til gass medrivnings-/flotasjons-reaktoren hvorved tilløpet til filterkammeret underbindes, idet for eksempel en ventil i væskeutløpet fra filterkammeret lukkes.

Tilbakeføirngsrøret kan selvfølgelig også utgå fira mantelrørets øvre område, hvorved væskeutløpet fra mantelrøret dessuten kan være utformet som tilbakeføringsrør. I disse tilfellene kan tilløpet til filterkammeret lukkes ved hjelp av en ventil i kammerets væske-innløp og en ventil åpnes i tilbakeføirngsrøret henholdsvis i tilsvarende utformet væskeut-løp fra mantelrøret. En optimal fjerning av faststoffer fra væsker med høy andel av faststoffer foregår i gassmedrivnings-/flotasjons-reaktorer som er utstyrt såvel med et innførings-rom ifølge oppfinnelsen så vel som også med ett eller flere filterkammere ifølge oppfinnelsen med en eller flere av de nevnte fordelaktige detaljer.

Spesielt for filterkammere med filtermaterialer, som fremfor alt egner seg for storteknisk anvendelse (som for eksempel grus, sand og/eller kull) er det anordnet en reguleringsinnretning for en enkel rensing av filtermaterialet. Det er en forutsetning, at filterkammeret er utstyr med overløp, sensor og innretning for innføring av luft og/eller vann. Dersom filtermaterialet fortykkes av tilbakeholdte faststoffer stiger væskespeilet til over filtermaterialet. Den der anbrakte sensoren gir et væskestand-signal til en elektronisk innretning, som lukker væske inn- og utløpet fra filterkammeret såvel som tilføringsrøret, eksempelvis via ventiler, og samtidig åpnes innretningen for innføring av luft og/eller vann over en bestemt tid. Luften og/eller vannet innføres eksempelvis via en dyse i filterlaget, slik at filtermaterialet gjennom virvles kraftig. Derved utløses faststoffene fra filtermaterialet og anrikes i væsken i filterkammeret. Væsken som således er anriket med faststoffene, stiger opp i filterkammeret og føres via overløpet inn i en spillvannkanal. Så snart kammeret på denne måten er renset for faststoffer, lukkes igjen de åpnede innretningsdelene, nem-lig innretningen for innføring av luft og/eller vann, og de lukkede innretningsdelene, altså kammerets væskeinn- og utløp så vel som tilføringsrør åpnes igjen. Rensevarigheten er enten fast gitt på forhand eller bestemmes via en uklarhetsmålesonde, som måler væskens uklarhet, for eksempel ved overløpet. For reguleringsinnretningen kan det isteden for en elektronisk også anvendes en elektrisk innretning som drives over releer.

Ved den foran nevnte reguleringsinnretningen er gass medrivnings-/flotasjons-reaktoren ute av drift under varigheten av rensingen av filterkammeret. I slike tilfeller derimot, hvorunder væsken for kort tid også kan tilføres uten filtrering til et system for rensing, lukker den elektroniske eller elektriske innretningen væskekammerets inn- og utløp ved signalavgivning fra sensoren og åpner over en på forhånd gitt tid ikke bare innretningen for innføring av luft og/eller vann, men også utløpet fra mantelrøret, gjennom hvilket væsken ufiltrert tilføres det rensende system. Så snart filterkammeret er renset, lukkes igjen de åpnede innretningsdelene og de lukkede åpnes igjen og således filtreres igjen væsken.

Videre er det anordnet en reguleringsinnretning, ifølge hvilken en elektronisk eller elektrisk innretning ved signalavgivelse av sensoren stenger filterkammerets væske inn- og utløp så vel som tilføringsrøret, og åpner innretningen for innføring av luft og/eller vann såvel som et tilbakeføringsrør som er tilsluttet i det øvre området av mantelrøret, over en bestemt tid. Dermed innledes den ufiltrerte væsken igjen i reaktoren og føres i kretsløpet gjennom reaktoren under varigheten av rensingen av filterkammeret. Så snart filterkammeret er renset, lukkes igjen de åpnede innretningsdelene og de lukkede åpnes igjen og således tilføres den ufiltrerte væsken som er ført i kretsløp nå igjen til filterkammeret for filtrering.

I den foran nevnte reguleringsinnretningen er også ytterligere variasjoner tenkbare: eksempelvis kan det tilbakeføirngsrør, det tilføringsrør som er tilsluttet til mantelrøret og utløpet av mantelrøret åpnes ved hjelp av den elektroniske eller elektriske innretningen under varigheten av filterkammerets rensing, så vidt at en del av væsken tilføres ufiltrert via utløpet av mantelrøret til det system som skal renses og en del via tilbakeføringsrøret igjen tilføres til reaktoren. Derved blandes denne del av væsken med ytterligere væske som skal renses og tilføres via tilføringsrøret.

For også å oppnå en filtrering under filterkammerets rensefase, anvendes det reaktorer, hvis filterkammer er oppdelt ved hjelp av en eller flere mellomvegger i to eller flere filterkammere, hvorved minst en del av filterkamrene er utstyrt med overløp, sensor og innretning for innledning av luft og/eller vann. Ved signalavgivelse av sensoren i et filterkammer lukker den elektroniske eller elektriske innretningen dets væske inn- og utløp og åpner dets innretning for innføring av luft og/eller vann. Samtidig åpnes likeledes et filterkammer som er tilordnet dette kammer som skal renses, under den bestemte tiden, slik at den væske som skal filtreres, i løpet av rensevarigheten føres gjennom det tilordnede filterkammeret og filtreres. Etter rensing av det fortettede filterkammeret lukkes igjen det tilordnede kammeret så vel som innretningen for innføring av luft og/eller vann og det rensede kammerets væskeinn- og utløp åpnes igjen, slik at væsken igjen føres gjennom dette filter-system.

Et alternativ til den foran nevnte reguleringsinnretningen består deri, at det tilordnede kammeret i alle tilfeller også er utstyrt med et overløp, sensor og en innretning for innføring av luft og/eller vann og begge kammere er vekselvis tilordnet: det ene av kamrene befinner seg i driftstilstand for filtrering av væsken, mens det andre kammeret først er lukket. Ved signalavgivelse av sensoren, altså ved fortykning av det kammeret som befinner seg i drift, lukkes dette og det tilordnede kammeret åpnes. Dette kammer som nå er åpnet blir til forskjell fra den foran nevnte reguleringsinnretningen også åpnet etter rensefasen, mens det kammer som skal renses lukkes etter rensingen. Dette åpnes først igjen og blir åpnet når det tilordnede kammeret er fortettet og renset. Dermed finner det sted en veksling av driftstilstanden for de tilordnede kamrene i alternerende rekkefølge.

I det følgende skal oppfinnelsen beskrives ved hjelp av et utførelseseksempel under henvisning til de medfølgende tegningene. De viser: Fig. 1 En gassmedirvnings-/flotasjons-reaktor med innføringsrom og et eller flere filterkammere (n) i lengdesnitt; Fig. la: En delfremstilling av reaktoren ifølge fig. 1 med alternativt anbrakt tilbakeføirngsrør. Fig. 1 viser en medrivnings-/flotasjons-reaktor med tilføringsrør 1, gjennom hvilket den væske som skal renses, ledes ved hjelp av pumpen 2 inn i innføringsrommet 3. Først passerer væsken injektoren 4, ved hjelp av hvilket væsken tilføres luft eller, etter behov, en luft-ozon-blanding, som blandes i form av fine blærer med væsken.

Innføringsrommet 3 består av den sylinderformede underdelen I, i hvilken tilfø-ringsrøret 1 munner inn tangentielt i den midlere høyden, og toppen II som er utformet som en stump kjegle, i hvilken vinkelen 5 mellom kjeglegrunnflaten og kjeglemantelen oppgår til 45°. Ved hjelp av den tangensiale innføring av væsken i innføringsrommet 3 settes denne i rotasjon, hvorved de faststoffer som inneholdes i væsken trenges mot veggen til den sylinderformede underdelen I. Faststoffene vandrer langs med kjegleveggen i området 6, som omfatter spissen av en tenkt kjegle på stedet for stumpkjeglen. I dette området dannes det ved avleiring på gassblærene en stabil skumsøyle av organisk materiale som likeledes inneholdes i væsken, hvorpå faststoffene avleires. Skumsøylen som er pålagret faststoffer og organisk materiale stiger opp i stigerøret 7 og passerer mellomveggen 8 som er anbrakt i tverrsnittet av stigerøret 7, som sørger for, at den roterende strømningen som er dannet i innføringsrommet 3 går over i en lineær oppstigende oppstrømning i stigerøret 7. Den oppstigende væsken kommer til slutt inn i skumrøret 9, hvorved skumsøylen utformes ytterligere av ytterligere avleiringer av organiske materialer på blærene. Skumsøylen trykkes til slutt ved hjelp av de oppstigende gassblærene inn i innretningen 10 for oppfanging av skum.

De gassblærene som ikke er eller bare er litt ladet strømmer nedover i skumrøret 9 i det omradet som omgir stigerøret 7 til den nedre enden 11 («sugavspenningskonus»). Der blir strømningen så mye langsommere, at gassblærene igjen stiger oppover. Den blærefrie væsken stiger oppover gjennom mantelrøret 12 og kommer via væskeinnløpet 13 inn i det filterkammer som er dannet mellom mantelrøret 12 og røret 14. Der frafiltreres de ikke floterbare faststoffene som eventuelt fortsatt inneholdes i væsken. Den rensede væsken tilføres til slutt igjen til det system som skal renses via væskeutløpet 16.

I det tilfelle at den væske som skal renses inneholder en meget stor andel av floterbare materialer som ved det første rensegjennomløpet gjennom reaktoren ikke fullstendig fjernes, tilføres væsken før filtreringen via det tilbakeføringsrør 17 som utgår fra mantelrø-ret 12 igjen til tilføringsrøret 1 og dermed reaktoren. Derfor lukkes ventilen 18a i væske-innløpet 13 i filterkammeret 15 og ventilen 18b i tilføringsrøret 1 såvel som at ventilen 18c i tilføringsrøret 17 åpnes. Væsken føres således i kretsløp gjennom reaktoren til de floterbare stoffene er fjernet fra væsken. Deretter filtreres væsken i filterkammeret 15, idet de lukkede ventilene 18a og 18b igjen åpnes, såvel som at ventilen 18c i tilføringsrøret 17 igjen lukkes.

I delfremstillingen av reaktoren i fig. la er tilbakeføringsrøret 17 til forskjell fra fremstillingen i fig. 1 tilsluttet til filterkammeret 15 i det øvre området. I det tilfelle at den væske som skal renses skal føres gjennom reaktoren i kretsløp, lukkes ventilen 18b i tilfø-ringsrøret 1 og ventilen 18d i væskeutløpet 16 i filterkammeret 15, mens ventilen 18a i væsketilløpet 13 i filterkammeret 15 blir åpnet. Gjennom i tillegg å åpne ventilen 18c i tilbakeføringsrøret 17 tilføres den væske som er oppdemmet i filterkammeret 15 igjen til reaktoren. Etter fjerning av floterbare stoffer fra væsken foretas filtreringen, idet ventilene 18b og I8d igjen åpnes og ventil 18c igjen lukkes.

Ved fortetting av filtermaterialet i filterkammeret 15 med tilbakeholdte faststoffer stiger væskespeilet i filterkammeret 15 og når først den nedre enden av sensoren 19. Denne gir et signal til den elektroniske innretningen 20, som derpå alternativt foretar følgende reguleringer: 1. Den elektroniske innretningen 20 lukker ved signalavgivelse av sensorene 19 via ventilen 18a, væskeinnløpet 13 til filterkammeret 15, via ventilene 18d og 18e, væskeutløpet 16 og via ventil 18b tilføringsrøret 1. Samtidig åpnes ventilene 18f og 18g. Ved åpning av ventilen 18f pumpes vann inn i filterkammeret 15 fra spylevannforåds-beholderen 21 via ledning 22 ved hjelp av dysen 23. Dette har til følge, at filtermaterialet i filterkammeret 15 oppvirvles kraftig og faststoffene utløses fra filtermaterialet. For å unngå at de utløste smusspartiklene skal tilstoppe ventilen 18a i filterkammerets 15 væskeinnløp 13 henholdsvis tilsmusse til tilbakeføringsrøret 17 ifølge fig. la, er de tilsvarende åpninge-ne utstyrt med et anslagsblikk 24. Vann som er anriket med faststoffer avledes via overlø-pet 25 gjennom spillvannledningen 16. Etter rensing av filterkammeret 15 under en bestemt tid åpnes igjen ventilene 18a, 18b, 18d og 18e, mens ventilene 18f og 18g igjen lukkes. 2. Til forskjell fra den foran nevnte reguleringen blir ved en likeledes mulig regulering, tilføringsrørets 1 ventil 18b åpnet, og i tillegg åpnes ventilen 18h fra mantelrø-rets 12 utløp 27. Dette har til følge, at væsken fra reaktoren under rensefasen tilføres ufiltrert til det system som skal renses via utløpet 27. 3. Alternativt til den regulering som er beskrevet under 2, åpnes ved hjelp av en likeledes mulig regulering isteden for ventilen 18h fra utløpet 27, ventilen 18c fra tilba-keføringsrøret 17 og ventilen 18b i tilføringsrøret 1 lukkes. Under rensingen av filterkammeret 15 føres således væsken i kretsløp gjennom reaktoren, til filterkammeret 15 igjen åpnes for filtrering etter rensefasen.

Den følgende reguleringsmuligheten forutsetter, at høyre (re) og venstre (li) filterkammer er skilt fra hverandre med en vegg og for filtrering av væsken er bare det høy-re kammer i drift: 4. Ved fortetting av filtermaterialet i det høyre kammeret 15 med faststoffer lukkes ventil 18a fra væskeinnløpet 13 og ventiler 18d og 18e fra væskeutløpet 16 og ventil 18g i spillvannledningen 26 såvel som ventil 18f for renseprosessen åpnes. Samtidig åpnes i det venstre filterkammer ventilene 18a fra væskeinnløpet 13 og 18d fra væskeutløpet 16, slik at i løpet av rensevarigheten filtreres væsken i det høyre filterkammer via det venstre filterkammer. Etter rensefasen lukkes igjen ventilene 18a og 18d i det venstre filterkammer, mens det høyre filterkammer igjen åpnes for filtrering.

Claims (11)

1. Gassmedirvnings-lfotasjons-reaktor, spesielt for opparbeidelse av væsker inneholdende organiske materialer, med minst ett tilføringsrør (1), som munner inn i et innførings-rom (3), til hvilket det ansluttes et stigerør (7), hvorover et skumrør (9) overgriper, til hvis øvre ende anslutter seg en skumoppfangingsinnretning (10) hvis nedre ende munner inn i det nedre området av et mantelrør (12) hvis øvre ende har minst et væskeutløp (27), karakterisert ved at innføringsrommet (3) består av en sylinderformet underdel (I), hvori tilføringsrøret (1) munner inn tangentielt, og en topp (U) som er utformet som stump kjegle påsatt på underdelen (I), hvorved vinkelen (5) mellom kjeglegrunnflaten og kjeglemantelen er valgt slik at de faststoffer som inneholdes i væsken føres langs med kjegleveggen i den oppstigende strømningen til et område (6) som omfatter spissen av en tenkt kjegle på stedet for den stumpe kjeglen.

2. Reaktor ifølge krav 1, karakterisert ved at vinkelen (5) mellom kjeglegrunnflaten og kjeglemantelen ligger i området 30 - 60°.

3. Reaktor ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at tilføringsrøret (1) munner inn i innføringsrommet (3) i den midlere høyden av den sylinderformede underdelen (I).

4. Reaktor ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert ved at det over spissen for den tenkte kjeglen i stigerøret (7) er anordnet en innretning (8) for omdannelse av den roterende strømningen til en lineær oppstigende strømning i stigerøret (7).

5. Reaktor ifølge ett av kravene 1-4, karakterisert ved at et ytterligere rør (14) omhyller mantelrøret (12) på en slik måte at det dannes et mellomrom (15) som er utformet som filterkammer, og som er fylt med filtermateriale og er utstyrt med et væskeinnløp (13) og et væskeutløp (16).

6. Reaktor ifølge krav 5, karakterisert ved at mantelrørets (12) væskeutløp (27) er væskeinnløpet (13) til filterkammeret (15).

7. Reaktor ifølge krav 5 eller 6, karakterisert ved at det i det øvre område av filterkammeret (15) ovenfor filtermaterialet er utformet minst et væskeoverløp (25).

8. Reaktor ifølge krav 7, karakterisert ved at filterkammerets (15) øvre område over filtermaterialet er utstyrt med en sensor (19) for måling av væskestanden under overløpet (25) og filterkammerets (15) nedre område er utstyrt med en innretning for innføring av luft og/eller vann (23).

9. Reaktor ifølge ett av kravene 5-8, karakterisert ved at en eller flere vegger oppdeler filterkammeret (15) i to eller flere filterkammere.

10. Reaktor ifølge krav 9, karakterisert ved at i det minste en del av filterkamrene er utstyrt med overløp (25) ifølge krav 7, sensor (19) og innretning for innføring av luft og/eller vann (23) ifølge krav 8.

11. Reaktor ifølge ett av kravene 5-10, karakterisert ved at filterkammerets eller filterkamrenes (15) øvre område er tilsluttet til tilføringsrøret (1) via et tilbakeføringsrør (17), hvorved filterkammeret eller filterkamrene (15) maksimalt til umiddelbart under tilslutningsåpningen for tilbakeføringsrø-ret (17) er fylt med filtermateriale.