NO316912B1

NO316912B1 - Indolderivater som inhibitorer av faktor Xa

Info

Publication number: NO316912B1
Application number: NO20003057A
Authority: NO
Inventors: Elisabeth Defossa; Fahad Al-Obeidi; Armin Walser; Otmar Klingler; Gerhard Zoller; Peter Wildgoose; Hans Matter; Uwe Heinelt
Original assignee: Aventis Pharma Gmbh
Priority date: 1997-12-24
Filing date: 2000-06-14
Publication date: 2004-06-21
Also published as: RU2225397C2; TR200001954T2; CN1220681C; ES2241194T3; PL341400A1; HU227568B1; NO20003057L; WO1999033800A1; TWI241294B; PT1042287E; DE69829879T2; EP1042287A1; KR20010033573A; DE69829879D1; CN1283186A; NZ505370A; AU743881B2; AU2052899A; PL195682B1; HUP0100723A3

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører inhiberingen av blodkoagulerende proteiner, og spesielt indolderivater av formel I,

hvor Rla, Rlb, Rld, R<2>, R<3>, R<4> og A er som definert nedenfor. Forbindelsene av formel I er inhibitor av det blodkoagulerende enzym faktor Xa. Oppfinnelsen vedrører også fremgangsmåter for fremstillingen av forbindelser av formel I, anvendelse av forbindelser av formel I for fremstilling av et legemiddel for behandling og profylakse av sykdommer som kan behandles eller forebygges ved inhibering av faktor Xa-aktivitet slik som trombo-emboliske sykdommer.

Evnen til å danne blodpropper er livsviktig for å overleve. Ved visse sykdomstilstander er imidlertid dannelsen av blodpropper i selve kretsløpssystemet en kilde til morbiditet. Det er likevel ikke ønskelig ved slike sykdomstilstander fullstendig å inhibere koaguleringssystemet siden resultatet kan være livstruende blødning. For å redusere tilfeller av den intravaskulære dannelsen av blodpropper har man forsøkt å utvikle en virksom inhibitor av faktor Xa eller protombinase, enzymet som er inkorporert i protrombinasekomplekset hvor de tjener til å aktivere trombin under koageldannelse. Egnede konsentrasjoner av en slik inhibitor vil øke nivået av protrombinasedannende midler som er nødvendig for å initiere koaguleringen, men vil ikke unødvendig forlenge koaguleringsprosessen straks man har oppnådd terskelkonsentrasjon av trombin.

Blodkoaguleringen er en kompleks prosess som omfatter en progressivt forsterket serie av enzymaktiveringsreaksjoner hvor plasmazymogener etter hverandre blir aktivert ved begrenset proteolyse. Mekanistisk blir blodplatekoaguleringskaskaden oppdelt i intrinsiske og ekstrinsiske reaksjonsrekker, som konvergerer ved aktiveringen av faktor X; påfølgende fremstilling av trombin forløper gjennom en enkel vanlig reaksjonsrekke

(se skjema 1)

Foreløpig indikasjon tyder på at den intrinsiske reaksjonsrekken spiller en viktig rolle for opprettholdelsen og veksten av fibrindannelse, mens den ekstrinsiske reaksjonsrekken er særlig viktig i initieringsfasen av blodkoagulering. Det er vanligvis antatt at blodkoaguleringen fysisk er initiert ved dannelsen av en vevsfaktor/faktor Vila kompleks. Straks den er dannet initierer dette komplekset hurtig koaguleringen ved å aktivere faktor IX og X. Den nylig fremstilte aktiverte faktor X, dvs. faktor Xa, danner deretter et-til-et kompleks med faktor Va og fosfolipider for å danne et protrombinase-kompleks, som er årsaken til overføringen av løselig fibrinogen til uløselig fibrin ved hjelp av aktivering av trombin fra dens prekursor protrombin. Som tiden går blir aktiviteten av faktor Vlla/vevsfaktorkompleks (ekstrinsisk reaksjonsrekke) undertrykket av et proteaseinhibitorprotein asv Kunitz-typen, TFPI, som, når det blir kompleksbundet til faktor Xa, direkte kan hemme den proteolytiske virkningen av faktor Vlla/vevsfaktor. For å opprettholde koaguleringsprosessen i nærvær av et inhiberende ekstrinsisk system, blir fremstilt ytterligere faktor Xa ved hjelp av den trombin-medierte aktiviteten av den intrinsiske reaksjonsrekken. Således spiller trombin en dobbelt autokatalytisk rolle, medierer sin egen produksjon og overfører fibrinogen til fibrin. Den autokatalytiske beskaffenhet av trombinfremstillingen er en viktig sikkerhets-foranstaltning mot ukontrollerbar blødning og den sikrer at straks man har oppnådd et skrankenivå av protrombinase, vil blodkoaguleringen forløpe til avslutning, å påvirke for eksempel avslutningen av blødningen. Det er således særlig ønskelig å utvikle midler som inhiberer koaguleringen uten direkte å inhibere trombin. Til tross for at man lenge har vært oppmerksom på ønskeligheten av en slik faktor, finnes det imidlertid inntil nå ingen virksom spesifikk Xa-inhbitor for klinisk anvendelse.

I mange kliniske anvendelser er det et stort behov for å forebygge intravaskulære blodpropper eller for anti-koagulerende behandling. De legemidler som er tilgjengelige i dag er ikke tilfredsstillende i mange spesielle kliniske anvendelser. For eksempel utvikler nesten 50% av pasientene som har blitt underkastet total hofteoperasjon dyp venetrombose (DVT). De godkjente terapier i dag er faste doser av heparin med lav molekylvekt (LMWH) og variable doser av heparin. Selv med disse legemiddelregimer utvikler 10% til 20% av pasientene DVT og 5% til 10% utvikler blødnings-komplikasjoner.

En annen klinisk situasjon hvor antikoaguleirngsmidler er nødvendige vedrører personer som gjennomgår transluminal koronar angioplastikk og personer som risikerer å få myokardinfarkt eller lider av kressendo-angina. Den nåværende konvensjonelt aksepterte terapi, som består av å administrere heparin og aspirin, er forbundet med en 6% til 8% brå karlukningshastighet i løpet av 24 timer etter fremgangsmåten. Blødningshastighetkomplikasjoner som krever transfusjonsterapi som skyldes anvendelse av heparin er også ca. 7%. Selv om forsinkede lukninger er vesentlig, er dessuten administrering av heparin etter avslutning av fremgangsmåten av liten verdi og kan være skadelig.

De blodkoagulerende inhibitorer som blir anvendt i størst utstrekning er heparin og de beslektede sulfaterte polysakkaridene, LMWH og heparinsulfat. Disse molekylene utøver sine antikoagulerende virkninger ved å befordre bindingen av en naturlig regulator av koaguleringsprosessen, anti-trombin III, til trombin og til faktor Xa. Den inhiberende virkningen av heparin er hovedsakelig rettet mot trombin, som ble inaktivert ca. 100 ganger hurtigere enn faktor Xa. Selv om heparinsulfat og LMWH i forhold til heparin er noe kraftigere inhibitorer av Xa enn av trombin, er forskjellen in vitro moderat (3 til 30 ganger) og virkningen in vivo kan være uten betydning. Hirudin og hirulog er to ytterligere trombinspesisifikke antikoaguleirngsmidler som anvendes i kliniske prøver. Imidlertid er disse anti-koaguleirngsmidlene, som inhiberer trombin, også forbundet med blødningskomplikasjoner.

Prekliniske undersøkelser av bavianer og hunder har vist at spesifikke inhibitorer av faktor Xa forebygger koageldannelse uten å frembringe blødningsbivirkninger observert med direkte trombininhibitorers. Slike faktor Xa-inhibitorer omfatter, for eksemel 2,7-bis-(4-amidinobenzyliden)-sykloheptanon ogN(a)-tosyl-glysyl-3-amidiinofenylalanin-metylester ('TENSTOP"), som har effektive inhiberingskonsentrasjoner (Ki'er) på henholdsvis ca. 20 nM og 800 nM. (+)-(2S)-2-(4-({(3S)-l-acetimidoyl-3-pyrrolidinyl}oksy)fenyl)-3-(7-amidino-2-natfyl)propansyre er også eksempler på en klasse av faktor Xa-inhibitorer (Katakura et al., Biochem. Biophys. Res. Comm. 197

(1993), 965-972). Så langt er imidlertid disse forbindelsene ikke blitt utviklet klinisk.

En rekke spesifikke inhibitorer av faktor Xa er blitt rapportert. Både syntetiske og protein inhibitorer av faktor Xa er blitt identifisert og omfatter, for eksempel, antistasin ("ATS") og blodmiddantikoaguleringspeptid ("TAP"). ATS, som blir isolert fra blodsugeren, Haementerin officinalis, som inneholder 119 aminosyrer og har en Ki for faktor Xa på 0,05 nM. TAP som blir isolert fra blodmidden, Ornithodoros moubata, som inneholder 60 aminosyrer og har en Ki for faktor Xa på ca. 0,5 nM.

Virkningen av rekombinant-fremstilt ATS og TAP er blitt undersøkt i mange dyremodellsystemer. Begge inhibitorer reduserer blødningstiden sammenlignet med andre antikoaguleirngsmidler, og forebygger koagulasjon i en tromboplastin-fremkalt, underbundet halsåremodell av dyp venetrombose. Resultatene oppnådd i denne modell samsvarer med resultatene oppnådd ved anvendelse av det legemiddel som brukes i dag, heparin.

Subkutan ATS har også vist seg å være en viktig behandling i en tromboplastin-fremkalt modell av disseminert intravaskulær koagulering (DIC). TAP forebygger effektivt "høy-skjærkraft" arteriell trombose og "redusert strømning" forårsaket av kirurgisk plassering av en polyester transplantat ("DACRON") ved nivåer som frembringer en klinisk akseptabel forlengelse av den aktiverte partielle tromboplastin tiden (aPTT), dvs. mindre enn to ganger forlengelsen. Sammenligningsvis forebygger ikke standard heparin, selv ved doser som gir en fem ganger økning i aPTT, trombose og redusert strømning inne i transplantatet. aPTT er en klinisk koaguleringsanalyse som er særlig følsom overfor trombininhibitorer.

ATS og TAP er ikke utviklet klinisk. En viktig ulempe ved disse to inhibitorer er at administreringen av de nødvendige gjentatte doser forårsaker fremstilllingen av nøytraliserende antistoffer, og således begrenser deres potensielle kliniske anvendelse. Dessuten gjør størrelsen av TAP og ATS en oral administrering umulig, og ytterligere begrenser antall pasienter som er i stand til å ha nytte av disse midlene.

Andre forbindelser som har en faktor Xa-inhiberende virkning er blitt beskrevet. WO-A-95/29 189 omtaler for eksempel faktor Xa-inhibitorer som har en peptidlignende struktur, og WO-A-97/08 165 omtaler sykliske guamdiner som inhibierer faktor Xa. I WO-A-97/21 437 er beskrevet naftyl-substituerte benzimidazoler som har en inhiberende virkning mot faktor Xa og faktor lia og som kan anvendes som anti-koaguleringsmiddel, og i WO-A-97/30 971 er beskrevet faktor Xa-inhibitoriske m-amidino fenylanaloger. Men det er enda et behov for ytterligere faktor Xa-inhibitorer som har forbedrede egenskaper slik som en gunstig farmakologisk aktivitetsprofil.

En spesifikk inhibitor av faktor Xa vil ha en betraktelig praktisk verdi i medisinsk praksis. Særlig vil en faktor Xa-inhibitor være virksom under tilstander hvor de nåværende legemidler, heparin og beslektede sulfaterte polysakkarider ikke er virksomme eller bare marginelt virksomme. Det er således et behov for en faktor Xa-spesifikk blodkoagulerende inhbitor med lav molekylvekt som er virksom, men som ikke forårsaker uønskede bivirkninger. Foreliggende oppfinnelse tilfredsstiller dette behov ved å tilveiebringe nye faktor Xa-aktivitetsinhiberende indolderivater av formel I og ved å også å tilveiebringe beslektede fordeler.

Som anvendt her betyr betegnelsen "faktor Xa-aktivitet" evnen til faktor Xa, alene eller sammen med subenheter kjent som protrombinasekomplekset, å katalysere overføringen av protrombin til trombin. Når anvendt i forbindelse med faktor Xa-aktivitet, betyr "inhibering" både den direkte og indirekte inhiberingen av faktor Xa-aktivitet. Direkte inhibering av faktor Xa-aktivitet kan oppnås, for eksempel, ved bindingen av en forbindelse av formel I til faktor Xa eller til protrombinase slik at man forhindrer binding av protrombin til protrombinasekompleksaktive bindingssteder. Indirekte inhibering av faktor Xa-aktivitet kan oppnås, for eksempel, ved bindingen av en forbindelse ifølge oppfinnelsen til løselig faktor Xa slik at man forhindrer dens dannelse til protrombinasekomplekset. Som anvendt betyr betegnelsen "spesifikk" når det vedrører inhibisjon av faktor Xa at en forbindelse av formel I kan inhibere faktor Xa-aktivitet uten vesentlig å inhibere aktiviteten av andres angitte proteaser, som omfatter plasmin og trombin (når man anvender den samme konsentrasjon av inhibitoren). Slike proteaser er involvert i blodkoaguleringen og fibrinolysekaskade. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer nye forbindelser som inhiberer faktor Xa-aktivitet men som ikke vesentlig inhiberer aktiviteten av andre proteaser som er involvert i blod-koaguleringsreaksjonsrekken.

Foreliggende oppfinnelse vedrører indolderivater av formelen I,

hvor

to av restene Ru, Rlb, R,c og Rld uavhengig av hverandre er hydrogen, F, Cl, Br, I, (C|-C4)-alkyl, (CrC4)-alkoksy, fenyl-(Ct-C4)-alkolkoksy, OH, N02, -NR5aR<5b>, -S02-<R6a>, og er like eller forskjellig, og de andre to av restene Ru,

Rlb, Rlc og R1 d er hydrogen;

R<5a> er hydrogen eller (-(C]-C4)-alkoksy)karbonyl-;

R<5b> er hydrogen;

R<6a> er -(C]-C4)-alkyl;

R<7> er hydroksy eller (Ci-C4)-alkoksy;

hvor alle restene R<5a>, R<5b>, R<63>, R<6b>, R6c og R7 dersom de er tilstede mer enn en gang i molekylet, er uavhengig av hverandre og kan være like eller forskjellige;

en av restene R<2> og R<3> er -(CH2)p-CO-R<8> og den andre er hydrogen, F, Bl, Br, CO-R<8>,

eller R<2> og R<3> sammen danner en gruppe av formelen -CH2-CH2-N(-CO-R20)-CH2-hvor R20 er fenyl, usubstituert eller substituert med R15a;

p er 0,1 eller 2;

R<8> er -NR9R10, -OR<10> eller -S(Ci-C4)-alkyl, hvor restene R8 dersom de er tilstede mer enn gang i molekylet, er uavhengig av hverandre og kan være like eller forskjellige;

R<9> er hydrogen, (Ci-C4)-alkyl-, (Ci-C4)-alkoksy)karbonyl-(Ci-C4)-alkyl-;

R<10> er hydrogen, (Ci-Ci0)-aIkyl-, fenyl-(Ci-C4)-alkyl-, naftyl-(C|-C4)-alkyl-, eller pyridyl-Ci-C4), hvor (Ci-Cio)-alkyl-resten og hver fenyl- og naftylrest er usubstituert eller substituert med en, to eller tre like eller forskjellige rester R<11>,

R<11> er-N(R<12>)2, -OR<12>, -CO-N(R<13>)2, -CO-R<7>, R<1Sb>, (CrCi4)-alkyl, fenyl som eventuelt er usubstituert eller substituert med en, to eller tre like eller forskjellige rester R<I5b>, naftyl som er usubstituert eller substituert med en, to eller tre like eller forskjellige rester R<15b>, kinolinyl som er usubstituert eller substituert med en, to eller tre like eller forskjellige rester R<l5b> og/eller substituert ved nitrogenatomet ved R<14>, isokinolinyl som er usubstituert eller substituert med en, to eller tre like eller forskjellige rester R,<5b >og/eller substituert ved nitrogenatomet med R14, pyridyl som er usubstituert eller substiuert ved nitrogenatomet med R<14>, eller piperidinyl som er usubstituert eller substituert med -(Ci-C6)-alkyl, hvor restene R<11> dersom de er tilstede mer enn en gang i molekylet, er uavhengig av hverandre, og er like eller forskjellige;

hver rest R<12> uavhengig av betydningen av en annen rest R<12> er hydrogen, (Ci-C4)-alkyl, fenyl-(Ci-C4)-alkyl- eller naftyl;

hver rest R<13> uavhengig av betydningen av en annen rest R<13> er hydrogen eller naftyl;

R<14> er (Ci-CeJ-alkyl, eller R<14> er oksido og denne substitusjonen ved nitrogenatomet i den heterosykliske resten fører til et N-oksid; og hvor restene R<14> dersom de er tilstede mer enn en gang i molekylet, er uavhengig av hverandre og kan være like eller forskjellige;

R,<5a> er N*( Rl% X\ -(CH2)rNHR<17>, -(CH2)t-CN, -(CH2)t-CS-N(R8)2, -(CH2)t-C(=NR<l7>)-NHR<17>;

R15b er (C,-C6)-alkyl, hydroksy, (C,-C6)-alkoksy, F, Cl, Br, I, N02, -(CH2)t-N(R<!6>)2,

-(CH2)rN+(R16a)2(-0 ), -(CH2)rN<+>(R,<6a>)3X<->, -(CH2VNHR1<7>, -(CH2)rCO-OR<18>, (CH2)r CO-N(R<18>)2, -{C2)t-CN, -(CH2),,-CS-N(R<]8>)2, -(CH2VC(=r^17)-NHR17 eller -(CH2)r NH-C(=NR<17>)-NHR<17>, hvor alkyl kan være substituert 1,2,3,4, 5,6, eller 7 ganger med fluor, og hvor restene R<l5b> dersom de er tilstede mer enn gang i molekylet, er uavhengig av hverandre og kan være like eller forskjellige; t er 0,1, 2 eller 3, hvor tallene t, dersom de er tilstede mer enn en gang i molekylet, er uavhengig av hverandre og kan være like eller forskjellige; hver rest R<16> uavhengig av betydningene av en annen rest R<16> er hydrogen, (Ci-Ce)-alkyl, der gruppene som inneholder rester R<16>, hvis de er tilstede mer enn en gang i molekylet, er uavhengig av hverandre og kan være like eller forskjellige; hver rest R<16a> uavhengig av betydningene av en annen rest R<16a> er (Ci-CeValkyl, (Ci-C6)-alkenyl, (C|-C6)-alkynyl eller fenyl-(CrC6)-alkyl; hver rest R<17> uavhengig av betydningen av en annen rest R<17> er hydrogen eller hydroksy, hvor grupper som inneholder rester R dersom de forekommer mer enn gang i molekylet, er uavhengig av hverandre og kan være like eller forskjellige; hver rest R<18> uavhengig av betydningen av en annen rest R18 er hydrogen eller (C1-C4)-alkyl; A er en toverdig -(Ci-C4)-alkyl-rest som er mettet eller som inneholder en trippelbinding, eller -(Ci-C4)-alkyl-CO-NH- hvor nitrogen er bundet til R<4>; R<4> er fenyl som er substituert med en rest R<1Sc> eller R<4> er pyridyl som er usubstituert eller substituert med nitrogenatomet ved R<14>; R<15c> er -(CH2)t-N(R<16>)2, -(CH2)t-N<+>(RI&,)2(-0<->), -<CH2)t-N<+>(R<1>6a)3X<->, -(CH2)t-NHR<17>, -CN, -CS-N(R<18>)2-, -C(=NR,<7>)-NHR<17> eller dihydroimidazolyl, t = 0-3; X" er et fysiologisk akseptabelt anion; i alle deres stereoisomere former og blandinger av disse i et hvilket som helst forhold, og deres fysiologisk akseptable salter. Oppfinnelsen angår også fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse av formel I som angitt ifølge oppfinnelsen, kjennetegnet ved at man kondenserer en forbindelse av formel VII med en forbindelse av formel HR8 for fremstilling av en forbindelse av formel VIII, og eventuelt omdanne en forbindelse av formel VIII til en forbindelse av formel I,

hvor restene R ni som er like eller forskjellige kan ha betydningene til R o som angitt i kravene 1 til 9, men hvori R<8> også kan være tilstede i funksjonelle grupper i form av grupper som er i alt vesentlig omdannet til sluttfunksjonelle grupper som forekommer i R<8>, og hvor resten R<40> kan bety gruppen -A-R<4> eller kan bety en gruppe som deretter er omdannet til gruppen -A-R<4>, og hvor gruppene -COR<4> som er like eller forskjellige, kan være karboksylsyregrupper eller derivater av disse, og hvor gruppene Rla, Rl, R<k >og R<ld> har betydningen som angitt i kravene 1 til 9 eller funksjonelle grupper i disse kan også være tilstede i beskyttet form eller i form av prekursorgrupper.

Oppfinnelsen angår også et farmasøytisk preparat, kjennetegnet ved at det omfatter en eller flere oppfinnelser av formel I ifølge oppfinnelsen og/eller deres fysiologisk akseptable salter sammen med en farmasøytisk akseptabel bærer.

Oppfinnelsen angår videre anvendelse av forbindelse av formel I ifølge oppfinnelsen og/eller fysiologisk akseptable salter av denne, for fremstilling av et legemiddel.

Rester eller substituenter som vanligvis kan forekomme mer enn en gang i forbindelser av formel I kan alle uavhengig av hverandre ha de angitte betydninger, og kan i alle tilfeller være like eller forskjellige.

Alkylrester som forekommer i forbindelsene av formel I kan være rette eller forgrenede. Dette gjelder også når de bærer substituenter eller forekommer som substituenter i andre rester slik som, for eksempel i alkoksyrester, alkylkarbonylrester, alkoksykarbonylrester eller fenylalkylrester. En alkylrest slik som (Ci-C6)-alkyl omfatter alkylrester som har 1,2,3, 4, 5 eller 6 karbonatomer, en alkylrest slik (Ci-Cio)-alkyl i tillegg til alkylrester som har 7, 8, 9 eller 10 karbonatomer, en alkylrest slik som (Ci-Ci4)-alkyl i tillegg til alkylrester som har 11,12,13 eller 14 karbonatomer. Eksempler på alkylrester er metyl, etyl, n-propyl, n-butyl, n-pentyl, n-heksyl, n-heptyl, n-oktyl, n-nonyl, n-decyl, n-undecyl, n-tridecyl, n-tetradecyl, isopropyl, isobutyl, isopentyl, isoheksyl, isooktyl, neopentyl, 3-metylpentyl, sec-butyl, tert-butyl og tert-pentyl. En gruppe av foretrukne alkylrester utgjøres av restene metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, isobutyl, sek-butyl og tert-butyl. Eksempler på fluor-substituerte alkylgrupper er trifluormetyl, pentafluoretyl, heptafluorpropyl eller 2,2,2-trifluoretyl, særlig trifluormetyl.

Som anvendt her omfatter betegnelsen alkyl dessuten asyklisk alkylrester så vel som alkylrester som inneholder en eller flere alisykliske ringsystemer. I tillegg til asykliske alkylrester omfatter betegnelsen alkyl også spesielt sykloalkylrester som er bundet ved hjelp av et ringkarbonatom, og sykloalkyl-alkylrester som er bundet ved hjelp av et karbonatom i en asyklisk subenhet. Dette gjelder også når alkylrestene bærer substituenter eller forekommer som substiuenter i andre rester slik som for eksempel i alkoksyrester, alkylkarbonylrester, alkoksykarbonylrester eller fenylalkylrester. Sykloalkylrester som uttrykker alkylrester eller som finnes i alkylrester kan være monosykliske eller polysykliske, for eksempel monosyklisk, bisyklisk eller trisyklisk. Betegnelsen alkyl omfatter selvfølgelig bare slike sykliske rester som er stabile i betraktning av antallet karbonatomer som forekommer i den aktuelle alkylresten. Etter som monosykliske alkylrester må inneholde minst tre karbonatomer i ringen omfatter en (C]-C4)-alkylrest for eksempel også (C3-C4)-monosykloalkylrester, en (Ci-CjJ-alkylrest omfatter også (Ca-CeJ-monosykloalkylrester, en (Ci-Cio)-alkylrest omfatter også (C3-Cio)-monosykloalkylrester eller en (Ci-Ci4)-alkylrest omfatter også (C3-C14)-monosykloalkylrester. Bisykliske og trisykliske alkylrester inneholder fortrinnsvis 6, 7, 8,9,10,11 eller 12 karbonatomer. En (Ci-Cio)-alkylrest omfatter også for eksempel (C6-Cio)-bisykloalkylrester og (Ce-CioJ-trisykloalkylrester, eller en (Ci-Ci4>-alkylrest omfatter også (C6-Ci4>bisykloalkyl-rester og (Ce-Cni-trisykloalkylrester, begge omfatter fortrinnsvis bisykloalkylrester og trisykloalkylrester som har 7 eller flere karbonatomer. Eksempler på sykliske alkylrester eller på alkyl-substituerte alkylrester hvor alkylgruppen betraktes som en substituent er en syklisk rest, er syklopropyl, syklopropylmetyl, syklopropyletyl, syklopropylpropyl, syklopropylbutyl,

syklopropylpentyl, syklopropylheksyl, syklopropylheptyl, syklobutyl, syklobutylmetyl, syklobutyletyl, syklobutylpropyl, syklobutylbutyl, syklobutylpentyl, syklobutylheksyl,

syklopentyl, syklopentylmetyl, syklopentyletyl, syklopentylpropyl, syklopentylbutyl, syklopentylpentyl, sykloheksyl, sykloheksylmetyl, sykloheksyletyl, sykloheksylpropyl, sykloheksylbutyl, sykloheksyl, sykloheptyl, syklooktyl, oktahydroindenyl,

bisyklo[4.2.0]oktyl, oktahydropentalenyl, bisyklo[3.3.1]nonyl, tetradecahydrofenantryl, dodecahydrofenalenyl, oktahydro-l,4-etano-indenyl, adamantyl eller adamantylmetyl,

hvor etyl-, propyl-, butyl-, pentyl-, heksyl- og heptylgmppene som bærer de sykliske gruppene kan være rette eller forgrenede som angitt ovenfor. De sykliske gruppene kan være bundet ved hjelp av et hvilket som helst karbonatom. Rester avledet fra

brobundne hydrokarboner kan være bundet ved hjelp av brobundne karbonatomer eller karbonatomer i broer. Adamantyl for eksempel kan være 1-adamantyl eller 2-adamantyl.

Alkenylrester og alkynylrester kan også være rette eller forgrenede. Eksempler på

alkenylrester er vinyl, l-propenyhl, 2-propenyI (=allyl), butenyl, 3-metyl-2-butenyl, pentenyl og heksenyl, eksempler på alkynylrester er etynyl, 1-propynyl, 2-propynyl (=propargyl), butynyl, pentynyl og heksynyl.

Redegjørelsen som er angitt ovenfor vedrørende alkyl-, alkenyl- og alkynylrester gjelder

tilsvarende for toverdige alkylrester, alkenylrester og alkynylrester, dvs. til alkylenrester eller alkandiylrester, alkenylenrester eller alkendiylrester og alkylnylenrester eller alkyndiylrester som forekommer for eksempel i resten A som kan være en toverdig alkylrest som er mettet eller som inneholder en dobbeltbinding eller en tredobbelt binding. Eksempler på mettede toverdige alkylrester er (-CH2-), metylmetylen (-CH(CH3)-), dimetylmetylen-(-C(CH3)2-), etylen(-CH2-CH2-), metyletylen (-CH)CH3)-CH2- og ~CH2-CH(CH3)-), trimetylen-(CH2)3- eller tetrametylen -CCH2)4, eksempler på umettede rester er vinylen (-CH=CH-), 1-propenylen og 2-propenylen (-CH=CH-CH2-og-CH2-CH=CH-=, 2-butenylen (-CH2-CH=CH-CH2), 2,3-dimetyl-2-butenylen (-CH2-

C(CH3)=C(CH3)-CH2), 1-propynylen og 2-propynylen (-OC-) eller 2-butynylen (-CH2-Cs-CH2- og^CH2-CsC) eller 2-butynylen (-CH2-OC-CH2-).

I monosubstituerte fenylrester kan substituenten være lokalisert i 2-stillingen, 3-stillingen eller 4-stillingen, og 3-stillingen og 4-stillingen er foretrukne. Dersom fenyl er substituert to ganger, kan substiuentene være i 2,3-stillingen, 2,4-stillingen, 2,5-stillingen, 2,6-stillingen, 3,4-stillingen eller 3,5-stillingen, i fenylrester som bærer 3 substituenter kan substituentene være i 2,3,4-stillingen, 2,3,5-stillingen, 2,3,6-stillingen, 2,4,5-stillingen, 2,4,6-stillingen eller 3,4,5-stillingen.

Naftylrester kan være 1-naftyl og 2-naftyl. I substituerte naftylrester kan substituentene være i hvilken som helst stilling, dvs. i monosubstituerte 1-naftylrester i 2-, 3-, 4,5-, 6-, 7- eller 8-stillingen og i monosubstituerte 2-naftylrester i 1-, 3-, 4-, 5-, 6-, 7- eller 8-stillingen.

Eksempler på pyridylrester er 2-pyridyl, 3-pyridyl og 4-pyridyl. Dersom en pyridylrest som forekommer i en forbindelse av formel I også er substituert ved nitrogenatomet med en oksidogruppe -O", dvs. dersom en pyridin-N-oksidrest forekommer i en forbindelse av formel I, kan den være bundet ved hjelp av 2-stillingen, 3-stillingen, eller 4-stillingen i pyridinringen. Dette gjelder altså pyridylrester hvor nitrogenatomet er substituert med en alkylgruppe etc. Denne substitusjonen fører til en positivt ladet pyridiniumgruppe.

Kinolinyl- og isokinolinylrestene kan være henholdsvis 2-, 3-, 4-, 5-, 6-, 7- eller 8-kinolinyl og 1-, 3-, 4-, 5-, 6-, 7- eller 8-isokinolinyl. I substituerte kinolinyl og isokinolinylrester kan substituentene forekomme i hvilke som helst ønskede stillinger, for eksempel i en monosubstituert 4-kinolinylrest i 2-, 3-, 5-, 6-, 7 eller 8-stillingen og i en monosubstituert 1-isokinolinylrest i 3-, 4-, 5-, 6-, 7- eller 8- stillingen. Dersom en kinolinyl eller isokinolinylrest som forekommer i en forbindelse av formel I også er substituert med nitrogenatomet med en oksidogruppe -O', dvs. dersom en kinolin- eller isokinolin-N-oksidrest er tilstede i en forbindelse av formel I, kan den være bundet ved hjelp av en hvilken som helst stilling. Dette gjelder også kinolinyl- og isokinolinylrester hvor nitrogenatomet er substituert med en alkylgruppe etc. Denne substitusjonen fører til en positivt ladet kinolinium eller isokinoliniumgruppe.

Grupper slik som alkylgrupper, fenylgrupper, naftylgrupper, kinolinylgrupper og isokinolinylgrupper, som forekommer i eller som betyr grupper som R<10> eller R<11> og som kan bære som substituenter en eller flere av gruppene som betyr R<15b>, kan fortrinnsvis bære ikke flere enn to, særlig ikke flere enn en av gruppene -{CH2)t-N(R<16>)2, -(CH2)t-N+(RI6i,)2(-0-), -(CHaVNV^X<->, -<CH2)t-NHR<17>, _(CH2)rCO-OR<18>, -<CH2),-CO-N(R<I8>)2, -(CH2)rCN, -(CH2)t-CS-N(R18)2, -(CH2)t-C(=NR<17>)-NHR<17> og -(CH2)t-NH-C(=NR,<7>)-NHR'<7>. Av grupper slike som (Ci-C6)-alkyl, hydroksy, (Ci-C4)-alkoksy, F, Cl, Br, I, N02 og fluor-substituerte alkyl som kan forekomme som substiuenter i slik alkylgruppe, fenylgruppe etc. kan det vanligvis være tilstede mer enn en eller mer enn to grupper, for eksempel en, to eller tre forskjellige eller like grupper, enten i tillegg til de først angitte gruppene -(CH2)rN(R,<6>)2 eller uten at en av de angitte gruppene er tilstede.

Dersom intet annet er angitt kan arylgrupper slik som fenyl eller naftyl som forekommer i forbindelser av formel I vanligvis være usubstituerte eller kan være substituerte i en hvilken som helst stilling med en eller flere, for eksempel en, to eller tre, like eller foreskjellige substituenter, for eksempel substituenter slik som (C1-C4)- slik som metyl eller tert-butyl, hydroksy, (Ci-C4)-alkoksy, slik som metoksy, etoksy eller tert-butoksy, metylendioksy, etylendioksy, F, Cl, Br, I, syano, nitro, trifluormetyl, hydroksymetyl, formyl, acetyl, amino, mono- eller di-(Ci-C4)-alkyamin, ((Ci-C4)-alkyl)karbonylamino, hydroksykarbonyl, ((C[-C4)-alkoksykarbonyl, karbamoyl, fenyl, benzyl, fenoksy eller benzyloksy.

Vanligvis kan ikke mer enn to nitrogengrupper forekomme i forbindelser av formel I.

I det følgende er nevnt noen grupper som inneholder substituenten ((Ci-C6)-alkyl-C(=NH)- som kan forekomme i restene R2 og/eller R<3>. Lignende gruppe kan forekomme i resten R<4>. De følgende grupper tilsvarer gruppen R<6> i definisjonen av forbindelsene ifølge formel I og er bundet til CO-gruppen i gruppen (CH2)p-CO-R<8> ved hjelp av nitrogenatomet eller oksygenatomet som har en fri binding som er angitt i de følgende formler ved hjelp av linjen som går ut fra et oksygenatom eller en NH-gruppe. I de følgende formler er substituenten ((Ci-C6)-alkyl-C(=NH)- forkortet som Aim-.

En rest ifølge formelen -(C^t-N^R1 %(-()") er resten av et aminoksyd.

Fysiologisk akseptable anioner X<*> som forekommer i forbindelsene av formel I når en positivt ladet gruppe slik som en kvatemær ammoniumgruppe eller en pyridinium-, kinolinium-, eller isokinoliniumgruppe er tilstede, kan være anioner avledet fra passende uorganiske syrer eller organiske karboksylsyrer eller sulfonsyrer. Egnede syrer er særlig farmasøytisk anvendbare eller ikke-giftige syrer. Eksempler på slike syrer er de som er angitt nedenfor som eksempler på syrer som kan danne fysiologisk akseptable salter med forbindelser av formel I som inneholder basisk gruppe. Dersom en forbindelse av formel I inneholder et anion X<*> og samtidig forekommer som et syreaddisjonssalt fremstilt ved en basisk gruppe, kan anionet X" være det samme som eller forskjellig fra anionet som er innført ved saltdannelse.

Fysiologisk akseptable salter av forbindelsene ifølge formel I er særlig farmasøytisk anvendbare eller ikke giftige salter. Slike salter blir dannet, for eksempel fra forbindelser av formel I som inneholder syregrupper, for eksempel karboksylsyre eller sulfonsyregrupper. Eksempler på slike salter er salter som inneholder kationer, alkalimetaller eller jordalkalimetaller, slik som for eksempel natrium, kalium, magnesium eller kalsiumsalter, eller salter som inneholder det usubstituerte ammonium-kationet NH/ eller organisk ammoniumkationer, og de sistnevnte omfatter kationer oppnådd fra fyisologisk akseptable organiske aminer, slik som for eksempel metylamin, etylamin, trietylamin, etanolamin, tris(2-hydroksyetyl)amin eller aminosyrer ved protonering, og egnede kvaternære ammoniumkationer slik som for eksempel tetrametylenammonium.

Forbindelser av formel I som inneholder basiske grupper, for eksempel en eller flere aminogrupper og/eller amidinogrupper og/eller guanidinogrupper, danner syre-addisjonssalter med, for eksempel uorganiske syrer, organiske karboksylsyrer og organiske sulfonsyrer. Eksempler på slike syrer hvis anioner kan være tilstede i fysiologisk akseptable salter av forbindelsene av formel I er saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre, fosforsyre, eddiksyre, benzoesyre, oksalsyre, malonsyre, ravsyre, maleinsyre, fumarsyre, eplesyre, vinsyre, sitronsyre, metansulfonsyre, p-toluen-sulfonsyre eller naftalensulfonsyrer.

Foreliggende oppfinnelse omfatter også indre salter, dobbeltjoner eller betainer av forbindelsene av formel I.

Fysiologisk akseptable salter av forbindelser av formel I kan fremstilles i henhold til vanlige fremgangsmåter, for eksempel ved å blande forbindelsene av formel I med den ønskede basen, for eksempel med et alkalimetallhydroksyd eller karbonat eller hydrogenkarbonat eller et amin, eller med den ønskede syren i et løsningsmiddel eller fortynningsmiddel. Et fysiologisk akseptabelt salt av en forbindelse av formel I kan fremstilles fra et annet salt med kationbytte eller anionbytte etter vanlige fremgangsmåter. Foreliggende oppfinnelse omhandler dessuten salter av forbindelsene av formel I som er for eksempel oppnådd ved kjemisk syntese av forbindelsene og som er mindre egnet for den ønskede anvendelse av forbindelser av formel I, men som kan anvendes som utgangsmaterialer for den påfølgende fremstilling av et ønsket fysiologisk akseptabelt salt. Foreliggende oppfinnelse omfatter dessuten solvater av forbindelser av formel I, for eksempel hydrater eller alkoholater.

Forbindelsene av formel I kan forekomme i stereoisomere former. Foreliggende oppfinnelse omfatter alle mulige stereoisomerer. For eksempel kan forbindelsene av formel I ifølge fremgangsmåten inneholde optisk aktive karbonatomer som uavhengig av hverandre kan ha R-konfigurasjon eller S-konfigurasjon. Forbindelsene av formel I kan således forekomme i form av individuelle enantiomerer eller individuelle diastereomerer eller i form av en enantiomere blandinger som omfatter rasemater eller diastereomere blandinger. Foreliggende oppfinnelse vedrører både rene enantiomerer og blandinger av enantiomerer i alle forhold, og rene diastereomerer og blandinger av diastereomerer i alle forhold. Oppfinnelsen omfatter blandinger av to stereoisomerer så vel som blandinger av mer enn to stereoisomerer, alle forhold av stereoisomerer i blandingene. Forbindelsene av formel I kan også forekomme som E-isomerer eller Z-isomerer (eller cis-isomerer eller trans-isomerer). Foreliggende oppfinnelse vedrører både rene E-isomerer og Z-isomerer og blandinger av E-isomerer og Z-isomerer i alle forhold.

Diastereomerer, som omfatter E/Z-isomerer, kan adskilles til individuelle isomerer, for eksempel ved kromatografi. Blandinger av enantiomerer som omfatter rasemater kan adskilles i to enantiomerer ved kromatografi på chirale faser eller ved oppløsning ifølge vanlige fremgangsmåter slik som krystallisering av diastereomere salter oppnådd med hjelpestoffer. Stereokjemisk rene forbindelser, for eksempel rene enantiomerer, kan også oppnås ved å anvende i syntesen optisk aktive utgangsmaterialer, eller ved å anvende stereoselektive reaksjoner.

Forbindelsene av formel I ifølge oppfinnelsen kan ytterligere inneholde mobile hydrogenatomer, for eksempel kan de forekomme i forskjellige tautomere former. Foreliggende oppfinnelse vedrører alle disse tautomerer.

Foreliggende oppfinnelse omfatter dessuten derivater av forbindelsene av formel I hvor funksjonelle grupper er maskert eller beskyttet av egnede grupper, for eksempel av vanlige beskyttelsesgrupper. Slike funksjonelle grupper er for eksempel karboksylsyregrupper som kan forekomme som estergrupper eller amidgrupper, eller asylerbare nitrogenholdige grupper som kan forekomme som asylderivater. Foreliggende oppfinnelse omfatter også andre derivater og prodrugs av forbindelsene av formel I som kan utvikles for å forbedre egenskapprofilen av forbindelsene av formel I og som kan fremstilles etter kjente fremgangsmåter, og som omfatter aktive metabolitter av forbindelsene av formel I.

Foretrukne forbindelser av formel I er de hvor restene R<la>, R<lb>, RIc og R<ld> uavhengig av hverandre er valgt fra gruppen som består av hydrogen, metyl, F, Cl, Br, I, hydroksy, (Ci-dJ-alkoksy og -NR5aR<5b>, særlig fra gruppen som består av hydrogen, metyl, F, Br, hydroksy, metoksy, benzyloksy og -NHR<5a>.

Foretrukne forbindelser fra formel I er de hvor tre eller fire av restene R<l>a, Rlb, Rlc og Rl<d> er hydrogen. Foretrukne forbindelser av formel I er de hvor restene Rlc og R<!d> er hydrogen.

Foretrukne forbindelser av formel I er også de hvor restene R1 a og R1 b er hydrogen eller en eller to av restene Rla og R<lb> er forskjellig fra hydrogen. Spesielt foretrukne forbindelser av formel I er de hvor en av restene R,a og R<ib> er hydrogen og de andre av restene Rla og R<lb> er hydrogen eller er forskjellig fra hydrogen. Særlig foretrukne forbindelser av formel I hvor en av restene Rla og R<lb> er valgt fra gruppen som består av hydrogen, metyl, F, Br, hydroksy, metoksy, benzyloksy og -NHR<5a> og de andre av restene R<J>a og R<Ib> så vel som restene Rlc og R<ld> er hydrogen.

Foretrukne forbindelser av formel I er også de hvor restene R<5a>er hydrogen eller ((C|-C4)-alkoksy)karbonyl-, spesielt hydrogen eller tert-butyloksykarbonyl.

Foretrukne forbindelser av formel I er også de hvor resten R CL er hydrogen.

Foretrukne forbindelser av formel I er også de hvor en av restene R<2> og R<3> er (CH2)P-CO-R<8> og den andre er hydrogen, F, Cl, Br, (CrC4)-alkyl eller (CH2)p-CO-R<8.> Spesielt foretrukne forbindelser av formel I er de hvor R3 er (CH2)p-CO-R<8>, særlig -CO-R<8>. Spesielt foretrukne forbindelser av formel I er de hvor R<2> er hydrogen, Cl eller Br. Spesielt foretrukne forbindelser av formel I er de hvor R<2> er hydrogen, Cl eller Br og R<3 >er (CH2)p-CO-R<8>, særlig R<3> er-CO-R<8>.

Foretrukne forbindelser av formel I er også de hvor p er 0 eller 1, særlig 0.

Foretrukne forbindelser av formel I er også de hvor R<8> er -NRV<0> eller -OR<10>, særlig - NR<9>R10.

Foretrukne forbindelser av formel I er også de hvor R<9> er hydrogen.

Spesielt foretrukne forbindelser av formel I er de hvor R<2> er hydrogen, Cl eller Br og R<3 >er-CO-NR<9>R<10> eller -CO-OR10, spesielt R<3> er-CO-NR<9>R<10>, særlig R<3> er-CO-NHR<10.>

Foretrukne forbindelser av formel I er også de hvor R<10> er (CrCio)-alkyl, fenyl-(Ci-C4)-alkyl eller naftyl-(CrC4)-alkyl-, hvor (Ci-Cio)-alkyl-resten, fenylresten og naftylresten er usubstituert eller substituert med 1, 2 eller 3 like eller forskjellige rester R<11>, og særlig (Ci-Cio)-alkylresten og fenylresten substituert med 1, 2 eller 3 like eller forskjellige rester R<11>, og naftylresten er usubstituert eller substituert med en, to eller tre like eller forskjellige rester R<1>', og særlig (Ci-Cio)-alkyl-resten og fenylresten er substituert med en, to eller tre like eller forskjellige rester R<11> og naftylresten er usubstituert.

Foretrukne forbindelser av formel I er også de hvor R<11> er R<1Sb>, (Ci-Ci4)-alkyl, kinolinyl, isokinolinyl eller pyridyl, hvor kinolinyl, isokinolinyl, og pyridyl er usubstituert eller substituert ved nitrogenatomet med R<14.> En (Ct-C4)-alky-rest for R<11 >har fortrinnsvis inntil 12, mer foretrukket inntil 10 karbonatomer.

Foretrukne forbindelser av formel I er også de hvor R<14> er (Ci-C6)-alkyl.

Foretrukne forbindelser av formel I er også de hvor R<15b> er (Ci-CeJ-alkyl hvor alkylresten kan være substituert 1,2, 3,4, 5,6 eller 7 ganger med fluor, eller R<15b> er F, Cl, I, -(CH2),-N<+>(R,<6a>)3X<-> eller -(CH2),-C(=NR<17>)-NHR<17.>

Foretrukne forbindelser av formel I er også de hvor t er 0 eller 1, særlig 0, hvor tallene t, dersom de forekommer mer enn en gang i molekylet, er uavhengig av hverandre og er like eller forskjellige.

Foretrukne forbindelser av formel I er også de hvor R<16a> er (C]-C6)-alkyl, (Ci-Ce)-alkynyl eller fenyl-(Ci-C6)-alkyl.

Foretrukne forbindelser av formel I er også de hvor R<17> er hydrogen.

Foretrukne forbindelser av formel I er også de hvor A er en toverdig -(Ci-C4)-alkyl-rest, særlig en toverdig (Ci-C4)-alkyl-rest som er mettet. Spesielt foretrukne forbindelser av formel I er de hvor A er metylenresten -CH2-.

Foretrukne forbindelser av formel I er også de hvor R<4> er fenyl som er substituert med en rest R,<5c> og som kan ytterligere være substituert med en eller to substituenter fra gruppen som består av (Ci-C4)-alkyl, F, Cl og Br, eller R<4> er pyridyl som er usubstituert eller substituert ved nitrogenatomet med R<14.> Spesielt foretrukne forbindelser av formel I er de hvor R<4> er fenyl som er substituert med en rest R!5c, særlig med en rest RI5c i meta-stilling eller para-stilling.

Foretrukne forbindelser av formel I er også de hvor R,<5c> er -(CH2)rC(=NR17)-NHR<17>, særlig -C(=NR1<7>)-NHR<17>. Dessuten er foretrukne de forbindelser hvor R<15c> er -(CH2)r C(=NH)-NH2, særlig-C(=NH)-NH2.

Spesielt foretrukne forbindelser av formel I er de hvor R<4> er fenyl som er substituert med -C(=NR7)-NHR<17>, særlig de forbindelsene av formel I hvor R<4> er fenyl som er substituert med -C(=NR,<7>)-NHR<17> i meta-stillingen eller para-stillingen, dessuten er foretrukne de som er substituert i meta-stillingen. En foretrukket betydning av resten R<17> forekommer i slike grupper hvor R<4> er hydrogen.

Spesielt foretrukne forbindelser av formel I er de hvor to eller flere rester er definert som angitt tidligere for foretrukne forbindelser av formel I, eller rester kan ha en eller flere av de spesielle betydninger av restene som er angitt i de generelle definisjonene eller definisjonene av tidligere foretrukne forbindelser. Alle mulige kombinasjoner av definisjonene som er gitt for foretrukne definisjoner og av den spesielle betydningen av rester omfattes eksklusivt av foreliggende oppfinnelse.

Også med hensyn til alle foretrukne forbindelser av formel I omfatter alle stereoisomerer former og blandinger av disse i et hvilket som helst forhold og deres fysiologisk akseptable salter eksplisitt av foreliggende oppfinnelse, og dette gjelder også deres prodrugs. Også på lignende måte i alle foretrukne forbindelser av formel I er alle rester som forekommer mer enn en gang i molekylet uavhengig av hverandre og kan være like eller forskjellige.

Forbindelsene av formel I kan fremstilles ved å anvende kjente fremgangsmåter og teknikker. Utgangsmaterialet eller byggestener for anvendelse ved de generelle syntetiske fremgangsmåtene som kan anvendes ved fremstillingen av forbindelser av formel I, er lett tilgjengelige. I mange tilfeller er de kommersielt tilgjengelige eller er blitt beskrevet i litteraturen. For øvrig kan de fremstilles fra lett tilgjengelige prekursor-forbindelser analogt fremgangsmåter som er omtalt i litteraturen, eller ved hjelp av fremgangsmåter eller analog til fremgangsmåter som er beskrevet i denne søknad.

Forbindelser av formel I kan generelt fremstilles, for eksempel i løpet av en konvergerende syntese, ved å binde to eller flere fragmenter som kan avledes retrosyntetisk fra formel I. Mer spesielt kan man anvende passende substituerte utgangsindolderivater som byggestener ved fremstillingen av forbindelser av formel I. Dersom slike indolderivater ikke er kommersielt tilgjengelige kan de fremstilles etter kjente fremgangsmåter for fremstillingen av indolringsystemer slik som for eksempel Fischer indolsyntese, Madelung indolsyntese, indolsyntesen som går ut fra N-kloraniliner og B-ketosulfider beskrevet av Gassmann et al., Bischler indolsyntese, Reissert indolsyntese, eller Nenitzescu indolsyntese. Ved å velge egnede prekursor-molekyler, muliggjør disse indolsynteser innføringen av en rekke substituenter inn i forskjellige stillinger i indolsystemet som deretter kan modifiseres kjemisk for endelig å oppnå et molekyl av formel I som har det ønskede substitusjonsmønster. En omfattende oversiktsartikkel hvor man kan finne tallrike detaljer og litteraturreferanser vedrørende indolkjemi, og syntesefremgangsmåter for deres fremstilling er i volum 25 av "Indoles, Part One", WJ. Houlihan (ed.), 1972, i serien "The Chemistry of Heterocyclic Compounds", A. Wessberger and E.C. Taylor (ed.), John Wiley & Sons.

Eksempler på mange kommersielle tilgjengelige indolderivater som er egnet som utgangsmaterialer for fremstillingen av forbindelser av formel I, er de følgende (de angitte syrene er selv kommersielt tilgjengelige som de frie syrer og/eller som metyl eller etylestere): indol-2-karboksylsyre, indol-3-karboksylsyre, indol-3-eddiksyre, 3-(3-indolyl)-propionsyre, indol-2,3-dikarboksylsyre, 3-etoksykarbonylmetyl-indol-2-karboksylsyre, 3-metyl- indol-karboksylsyre, 5-fluorindol-2-karboksylsyre, 5-klor-indoI-2-karboksylsyre, 5-brom-indol-2-karboksylsyre, 5-metoksy-indol-2-karboksylsyre, 5-hydroksy-indol-2-karboksylsyre, 5,6-dimetoksy-indol-2-karboksylsyre, 4-benzyIoksy-indol-2-karboksylsyre, 5-benzyloksy-indol-2-karboksylsyre, 6-benzyloksy-5-metoksy-indol-2-karboksylsyre, 5-metyl-indol-2-karboksylsyre, 5-etyl-indol-2-karboksylsyre, 7-metyl-indol-2-karboksylsyre, 4-metoksy-indol-2-karboksylsyre, 6-metoksy-indol-2-karboksylsyre, 4,6-dimetoksy-indol-2-karboksylsyre, 4,6-diklor-indol-2-karboksylsyre> 5-nitro-indol-2-karboksylsyre, 5-metylsulfonyl-indol-2-karboksylsyre, 7-nitro-indol-2-karboksylsyre, 7-tert-butylkarbonylamino-indol-2-karboksylsyre, 7-(3-trifluor-metylbenzoylamino) -indol-2-karboksylsyre, 7-(4-metoksyfenylsulfonylamino) -indoI-2-karboksylsyre, 5-brom-3-metyl-indoI-2-karboksylsyre,3-(2-karboksyetyl)-6-klorindol-2-karboksylsyre

Dersom utgangsmaterialene for indolderivatene må syntetiseres kan dette gjøres for eksempel etter velkjente indolsynteser som er nevnt ovenfor. I det følgende er det kort fortalt, imidlertid de vanlige fremgangsmåtene som er omfattende omtalt i litteraturen.

Fischer indolsyntesen omfatter syresykliseringen av fenylhydrazoner, for eksempel av den generelle formel II,

som kan oppnås etter forskjellige fremgangsmåter og hvor R , R og R og n kan ha en rekke forskjellige betydninger. Foruten hydrogen og alkyl, kan R<31> og R3<2> spesielt bety estergrupper eller metyl eller etylgrupper som bærer neste gruppe som substituent og således muliggjør innføringen i indolmolekylet av (CH2)p-CO-gruppen som finner sted i gruppene R og/eller R i forbindelser av formel I. Som eksempler på de mange litteraturhenvisninger som beskriver syntesen av indolderivater etter Fischer-syntesen, kan foruten den ovennevnte boken utgitt av Houlihan, nevnes de følgende artikler: F.G. Salituro et al., J. Med. Chem. 33 (1990), 2944; N.M. Gray et al., J. Med. Chem. 34

(1991); 1283; J. Sh. Chikvaidze et al., Khim. Geterotsikl. Soedin. (1991), 1508; S.P. Hiremath et al., Indian J. Chem. 19 (1980), 770; J. Bomstein, J. Amer. Chem. Soc. 79

(1957), 1745.

Reissert indol syntese omfatter reduktiv syklisering av o-nitrofenylpyrodruesyrer eller estere av disse, for eksempel av den generelle formel III,

hvor gruppene R<30> kan ha en rekke forskjellige betydninger og kan forekomme i alle stillinger i benzenringen. Reissert indol syntese fører til derivater av indol-2-karboksylsyrer. Pyrodruesyrederivatene av formel III kan oppnås ved kondensasjon av oksalsyre-estere med substituerte o-nitrotoluener. Som litteraturhenvisninger, foruten boken som er nevnt ovenfor utgitt av Houlihan og litteraturhenvisninger i denne, kan nevnes artikler av H.G. Lindwall og G.J. Mantell, J. Org. Chem. 18 (1953), 345 eller av H. Burton og J.L. Stoves, J. Chem. Soc. (1937), 1726. Ifølge Bischler indol syntese kan a-anilinoketoner, for eksempel av den generelle formel IV,

sykliseres til indolderivater.

Nenitzescu indol syntese gir en verdifull vei til indol-3-karboksylsyre derivater som har en hydroksygruppe i 5-stillingen. Det omfatter omsetningen av et para-benzokinon med et G-aminokrotonat, for eksempel av forbindelser av formlene V og VI.

En ytterligere vei til bestemte substituerte indolderivater forløper ved hjelp av 2,3-dihydroindoler (indoliner) som lett kan oppnås ved reduksjon av indoler, for eksempel ved hydrering, eller ved syklisering av egnede fenyletylaminderivater. Indoliner kan gjennomgå en rekke elektrofile aromatiske substitusjonsreaksjoner som muliggjør innføringen av forskjellige substituenter inn i benzenkjernen som ikke direkte kan innføres ved slike reaksjoner inn i benzenkjernen i indolmolekylet. Indolene kan deretter bli dehydrert til de tilsvarende indoler, for eksempel med reagenser slik som kloranil eller palladium sammen med en hydrogenakseptor. Detaljer vedrørende disse syntesene kan man også finne i den ovennevnte bok utgitt av Houlihan.

Avhengig av substituentene i utgangsmaterialene, kan ved visse indolsynteser oppnås blandinger av stillingsisomerer som imidlertid kan adskilles ved moderne separasjons-teknikker slik som for eksempel preparativ HPLC.

For ytterligere å oppnå de ønskede substituenter i benzenkjernen og i den heterosykliske kjernen i indolringsystemet i formel I, kan de funksjonelle gruppene innført i ringsystemet under indolsyntesen modifiseres kjemisk. For eksempel kan indoler som har et hydrogenatom i 2-stillingen eller 3-stillingen også oppnås ved forsåpning og påfølgende dekarboksylering av indoler som har en estergruppe i den respektive stillingen. Karboksylsyregrupper og eddiksyregrupper i 2-stillingen og 3-stillingen kan omdannes til deres homologe vanlige reaksjoner for kjedeforlengelse av karboksylsyren. Halogenatomer kan innføres i 2-stillingen eller 3-stillingen, for eksempel ved å omsette det respektive indolinon med et halogeneirngsmiddel slik som fosfor pentaklorid analogt til fremgangsmåten beskrevet av J.C. Powers, J. Org. Chem. 31 (1966), 2627. Indolinon utgangsmaterialene for en slik syntese kan oppnås fra 2-aminofenyl eddiksyrer. Utgangsmaterialene for indolderivater for fremstilling av forbindelse av formel I som har et halogen atom substituert i 3-stillingen kan også oppnås etter fremgangsmåten beskrevet i litteraturen slik som angitt i det følgende. Klorering av lH-indol-2-karboksylsyre-etylester i 3-stillingen ved omsetning med sulfurylklorid i benzen gir 3-klor-lH-indol-2-karboksylsyre-etylester (Chem. Abstr. 1962, 3441i-3442b). 3-brom-l-(3-syano-benzyI)- lH-indol-2-karboksylsyre-etyIesterkan syntetiseres analogt til J. Het. Chem. 33 (1996), 1627 ved omsetning av l-(3-syano-benzyl)- lH-indol-2-karboksylsyre-etylester med pyridiniumbromid-perbromid i pyridin.

Spesielt kan grupper som forekommer i benzenkjernen i indol ringsystemet bli modifisert ved hjelp av en rekke omsetninger og de ønskede restene R,<a>, R<lb>, Rlc og Rl<d >kan således oppnås. For eksempel kan nitrogrupper reduseres til am i no gruppe med forskjellige reduksjonsmidler, slik som sulfider, ditioniter, komplekse hydrider eller ved katalytisk hydrogenering. En reduksjon av en nitrogruppe kan også utføres i et senere trinn av syntesen av en forbindelse av formel I, og en reduksjon av nitrogruppen til en aminogruppe kan også finne sted samtidig med en reaksjon utført på en annen funksjonell gruppe, for eksempel når man omsetter en gruppe slik som en syanogruppe med hydrogensulfid eller når man hydrogenerer en gruppe. For å innføre restene R<58>, R<5b> og R<6*->S02, kan aminogrupper deretter blir modifisert etter vanlige fremgangsmåter for alkylering, for eksempel ved omsetning med (substituerte) alkyl halogenider eller ved reduktiv aminering av karbonylforbindelser, etter vanlige fremgangsmåter for asylering, for eksempel omsetning med aktiverte karboksylsyrederivater slik som syreklorider, anhydrider, aktiverte estere eller andre eller ved omsetning med karboksylsyrer i nærvær av et aktiverende middel, eller etter vanlige fremgangsmåter for sulfonylering, for eksempel ved omsetning med sulfonylklorider.

Estergrupper som forekommer i benzenkjernen kan hydrolyseres til de tilsvarende karboksylsyrer som etter aktiveringen deretter kan omsettes med aminer eller alkoholer under vanlige betingelser. Estergrupper som forekommer i benzenkjernen, for eksempel benzyloksy grupper eller andre lett spaltbare etergrupper, kan spaltes, og man får hydroksygrupper som deretter kan omsettes med en rekke midler, for eksempel foretringsmidler eller aktiveringsmidler som muliggjør utbytting av hydroksygruppen med andre grupper. Svovelholdige grupper kan omsettes på denne måten.

De tidligere nevnte omsetninger for omdannelse av funksjonelle grupper er vanligvis utførlig beskrevet i lærebøker i organisk kjemi og i avhandlinger slik som Houben-Weyl, "Moethoden der Organischen Chemie" (Methods of Organic Chemistry), Georg Thieme Verlag, Stuttgart, Tyskland, eller "Organic Reactions, John Wiley & Sons, New York, hvor man kan finne detaljer når det gjelder reaksjoner og original kildelitteratur. På grunn av det faktum at de foreliggende tilfeller er de funksjonelle gruppene bundet til en indolring kan det i visse tilfeller være nødvendig å tilpasse reaksjoner spesielt eller å velge spesielle reagenser fra en rekke reagenser som i prinsippet kan anvendes i en omdannelsesreaksjon, eller på annen måte å ta spesielle forholdsregler for å oppnå en ønsket omdannelse, for eksempel å anvende teknikken med beskyttelsesgrupper. Å finne egnede reaksjonsvarianter og reaksjonsbetingelser i slike tilfeller er imidlertid intet problem.

De strukturelle elementer som forekommer i restene 1-stillingen av indolringen i forbindelsene av formel I og i COR8-gruppen som forekommer i 2-stillingen og/eller i 3-stillingen av indolringen kan innføres i utgangsmaterialet for indolderivater som er oppnådd som angitt i store trekk ovenfor med fortløpende reaksjonstrinn slik som er angitt i store trekk nedenfor ved å anvende i og for seg kjente fremgangsmåter.

Restene R<8> som kan forekomme i R<2> og/eller R<3> kan innføres for eksempel ved å kondensere en tilsvarende karboksylsyre med formel VII eller et derivat av denne med en forbindelse eller med forbindelser av formelen HR<8>', dvs. et anin av formelen HNR<9>'R<10>' og/eller med en alkohol av formelen HOR<10>' og/eller med et merkaptan av formelen HS-(Ci-Q)-alkyl slik at man oppnår en forbindelse av formelen VIII. Forbindelsen av formel VIII som er oppnådd på denne måten kan allerede inneholde de ønskede sluttgrupper, dvs. gruppene R8' og R1<4> kan være gruppene R<8> og R<4->A- angitt som i formel I, eller eventuelt i forbindelsen av formel VIII den således deretter oppnådde resten eller restene R8 og resten R<40> blir omdannet til henholdsvis restene R<8 >og R<4->A-, og man får den ønskede forbindelse av formel I,

Restene R8' og restene R9 og R<10> som omfattes av denne kan ha henholdsvis betydningene av R8, R<9> og R<10>, som angitt ovenfor, eller kan i tillegg i restene R<8>, R<9 >og R<10> funksjonelle grupper også være tilstede i form av grupper som deretter kan omdannes til sluttgruppene R<8>, R<9> og R1<0>, dvs. funksjonelle grupper kan forekomme i form av perkursorgrupper eller av derivater, for eksempel i beskyttet form. Eksempler på perkursorgrupper er syanogrupper som i et senere trinn kan omdannes til karboksylsyrederivater eller ved reduksjon til aminometylgrupper, eller nitrogrupper som kan overføres ved reduksjon slik som katalytisk hydrering til aminogrupper.

Resten R40 i forbindelser av formel VII og VII kan bety gruppen A-R<4> som angitt ovenfor, som til slutt er tilstede i det ønskede targemolekylet av formel I, eller den bety en gruppe som deretter kan overføres til gruppen-A-R<4>, for eksempel en forløpergruppe eller et derivat av gruppen-A-R<4> hvor funksjonelle grupper forekommer i beskyttet form, eller R<40> kan bety et hydrogenatom eller en beskyttende gruppe for nitrogenatomet i indolringen. På lignende måte blir restene Rla, Rl, Rlc og R<ld> og tallene p i formlene VII og VIII definert som angitt ovenfor, for syntesen av forbindelsene av formel I kan disse restene også imidlertid i prinsippet være tilstede i kondensasjons-trinnet av en forbindelse av formel VII med en forbindelse av formel HR<8>, og man får en forbindelse av formel VIII i form av forløpergrupper eller i beskyttet form. Restene R<41> i forbindelsene av formel VU som kan være like eller forskjellige, kan være for eksempel hydroksy eller (Ci-C^-alkoksy, dvs. gruppene COR<41> som forekommer i forbindelsene av formel VU kan for eksempel være de frie karboksylsyrene eller esterne av disse slik som alkylestere som kan være i gruppene COR<8> i forbindelsene av formel I. Gruppene COR<41> kan også være ethvert annet aktivert derivat av en karboksylsyre som muliggjør amiddannelse, esterdannelse eller tioesterdannelse med en forbindelse av fomelen HR<8>'. Gruppen COR<41> kan for eksempel være et syreklorid, en aktivert ester slik som en substituert fenylester, et azolid slik som et imidazolid, et azid eller et blandet anhydrid, for eksempel et blandet anhydrid med en karbonsyreester eller med en sulfonsyre, og derivatene kan alle fremstilles fra karboksylsyren etter vanlige fremgangsmåter og kan omsettes med et amin, en alkohol eller en merkaptan av formelen HR8 under vanlige betingelser. En karboksylsyregruppe COOH for COR4i i en forbindelse av formel VII kan oppnås for eksempel fra en estergruppe som er innført i indolsystemet under en indolsyntese etter vanlige hydrolysefremgangsmåter.

Forbindelser av formel I hvor en gruppe COR i en estergruppe også kan fremstilles fra forbindelser fra formel VII hvor COR<41> er en karboksylsyregruppe ved vanlige foresteringsreaksjoner slik som for eksempel å omsette syren med en alkohol under sur katalyse, eller alkylering av et salt av karboksylsyren med en elektrofil gruppe slik som et alkylhalogenid, eller ved tranforestering fra en annen ester. Forbindelser av formel I hvor en gruppe COR8 er en amidgruppe kan fremstilles fra aminer og forbindelser av formelen VII hvor COR<41> er en karboksylsyregruppe eller en ester av denne ved vanlige amineringsreaksjoner. Spesielt for fremstillingen av amider blir forbindelser av formel VII hvor COR<41> er en karboksylgruppe kondensert under vanlige betingelser med forbindelser av formelen HR8 som er aminer ved hjelp av vanlige koblingsreagenser som anvendes i pepudsyntese. Slike koblingsreagenser er for eksempel karbodiimider slik som disykloheksylkarbodiimider (CDD) eller diisopropylkarbodiimid, karbonyldiazoler slik som karbonyldiimidazoler og lignende reagenser, propylfosfonsyrer, 0-((syano-(etoksykarbonyl)-metylen)amino)-N,N,N',N'-tetrametyl-uronium-tetrafluorborat (TOTU) og mange andre.

Dersom det i forbindelsene av formel VII forekommer to like grupper COR<41>, for eksempel to COOH-grupper, og bare en av disse skal kondenseres med forbindelsen HR , eller dersom de to gruppene skal kondenseres med to forskjellige forbindelser HR8, må kondensasjonsreaksjonen spesielt tilpasses. Slik en tilpasning vil ikke være noe problem. Som en referanse vedrørende slike reaksjoner kan vises til for eksempel

Y. Miki, H, Hachiken og I. Yoshikawa, Heterocycles 45 (1997), 1143. Det ønskede resultat kan for eksempel oppnås ved å anvende reagenser og/eller reaksjonsbetingelser som muliggjør en selektiv omsetning av de to gruppene, eller ved å anvende en beskyttelsesgruppe strategi. I sistnevnte tilfelle blir først en av gruppene selektivt beskyttet, for eksempel ved omdannelse til en egnet ester eller en annen beskyttet form av en karboksylsyre, og deretter blir den andre gruppen kondensert med forbindelsen av formel HR<8>, og i den første gruppen blir beskyttelsesgruppen fjernet og, om ønsket, blir omsatt med en andre forbindelse av formel HR<8>. Forskjellige grupper COR<41>, for eksempel en estergruppe og en fri karboksylsyregruppe kan imidlertid også opprinnelig forekomme i utgangsmaterialet av indolderivatet av formel VU anvendt i kondensasjonsreaksjonen.

Dersom resten R<4>-A- forekommer i et indol av formel I eller resten R40 som forekommer i et indol av formelen VII, eller en rest hvor funksjonelle grupper i resten R<4->A- eller R<40> forekommer i beskyttet form eller i form av en perkursorgruppe, som ennå ikke ble innført i det foregående trinn, for eksempel under en syntese av indolkjernen, kan disse restene for eksempel innføres i I-stillingen av indolsystemet ved hjelp av kjente fremgangsmåter i litteraturen som vedrører N-alkylering, N-arylering, N-asylering eller N-sulfonylering av ringnitrogen atomer av heterosykliske forbindelser. Utgangsmaterialet av indolderivatet som skal anvendes i en slik omsetning har et hydrogenatom i 1-stillingen, N-alkylering av et ringnitrogen atom kan for eksempel utføres under vanlige betingelser, fortrinnsvis i nærvær av en base, ved å anvende en alkylerende forbindelse av formelen R<4->A-LG eller av formelen R<40->LG, hvor atomet i gruppen A eller i gruppen R<40> bundet til gruppen LG i dette tilfellet er et alifatisk karbonatom av en alkylgruppe og LG er en utgående gruppe, for eksempel halogen slik som klor, brom eller jod eller en sulfonyloksygruppe, slik som tosyloksy, mesyloksy eller trifluormetylsulfonyloksy. LG kan for eksempel også være en hydroksygruppe, som for å oppnå alkyleringsomsetningen, bli aktivert av et konvensjonelt aktiverings-middel. For fremstillingen av forbindelser hvor A er en direkte binding og en aromatisk gruppe direkte bundet til 1-stillingen av indolsystemet, kan anvendes vanlige aryleringsfremgangsmåter. For eksempel kan arylfluorider slik som nitroarylfiuorider eller syanoarylfluorider anvendes som aryleringsmidler som fordelaktig muliggjør den påfølgende dannelse av en aminogruppe. Slike fremgangsmåter er beskrevet, for eksempel i Tetrahedron Lett. 37 (1996), 299; Tetrahedron Lett., 36 (1995), 8387; Synth. Commun. 25 (1995), 2165; J. Med. Chem. 28 (1985), 66.

En guanidinofunksjon som forekommer i en forbindelse av formel I kan innføres ved omdannelse av en aminofunksjon som for eksempel kan være oppnådd ved reduksjon av en nitrofunksjon eller en syanofunksjon, ved anvendelse av de følgende reagenser: 1. O-metylisouirnstoff (S. Weiss og H. Krammer, Chemiker-Zeitung 98 (1974), 617-618). 2. S-metylisotiourinstoff (R.F. Bome, M.L. Forrester og I. W. Waters, J. Med. Chem. 20(1977), 771-776). 3. Nitro-S-metylisotiourinstoff (L.S. Hafher og R.E. Evans, J. Org. Chem. 24 (1959), 1157). 4. Formamidinosulfonsyre (K. Kim, Y.-T. Lin og H.S. Mosher, Terra. Lett. 29 (1988), 3183-3186). 5. 3,5-dimetyl-l-pyrazolylformamidinium-nitrat (FX. Scott, D.G. 0'Donovan og J.

Reilly, J. Amer. Chem. Soc. 75 (1953), 4053-4054)

6. N,N'-Di-tert-butyloksykarbonyl-S-metylisotiourinstoff (R.J. Bergeren og J.S.

McManis, J. Org. Chem. 52 (1987), 1700-1703.

7. N-alkoksykarbonyl-, N,N'-dialkoksykarbonyl-, N-alkylkarbonyl og N,N'-dialkylkarbonyl-S-metylisotiourinstoff (H.Wollweber, H. Kolling, E. Niemers, A. Widdig, P. Andrews, H.P. Schulz og H. Thomas, Arzneim, Forsch./Drug Res. 34

(1984), 531-542).

Amidiner kan fremstilles fra de tilsvarende syanoforbindelser ved addisjon av alkoholer, for eksempel metanol eller etanol, i et surt vannfritt medium, for eksempel dioksan, metanol eller etanol, og påfølgende aminolyse, for eksempel behandling med ammoniakk i alkoholer slik som for eksempel isopropanol, metanol eller etanol (G. Wagner, P. Richter og Ch. Garbe, Pharmazie 29 (12-55). Ytterligere metoder for å fremstille amidiner er addisjon av hydrogensulfid til en syanogruppe, etterfulgt av alkylering, for eksempel ved metylering med et middel slik som metyl iodid, av det resulterende tioamid og påfølgende omsetning med ammoniakk (GDR Patent nr. 235 866) eller addisjon av hydroksylamin som kan være oppnådd fra et hydroksyl-ammoniumsalt med en base, til syanogruppen etterfulgt av omdannelse av amidoksimet til amidin, for eksempel ved katalytisk hydrering (se for eksempel R.P. Mull et al., J. Med. Pharm. Chem. 5 (1962), 651; B.J. Broughton et al., J. Med. Chem. 18 (1975), 1117.

Forbindelser av formel I hvor det forekommer en gruppe ((Ci-C6)-aIkyl)-C(=NH)-bundet til et nitrogenatom kan fremstilles fra en prekursorforbindelse som inneholder nitrogenatomet som en NH-gruppe, for eksempel etter de følgende metoder. Prekursor-forbindelser som inneholder NH-gruppen blir omsatt med et mono- eller bis-benzyloksykarbonyl (Z)-beskyttet alkylamidin av formlene ((Ci-C6)-alkyl)-C(=NH)-NH-Z eller ((Ci-C6)-alkyl)-C(=NH)-NH-Z hvor den bis-beskyttede reagensen er mer reaktiv enn den mono-beskyttede (Y. Sugimura et al., Heterocycles 24 (1986), 1331-1345: J. Eustache og A. Grob, Tetrahedron Lett. 36 (1995), 2045,2046. Ved en annen fremgangsmåte blir forløperforbindelsen som inneholder NH-gruppen omdannet med en iminoeter, for eksempel av formelen ((Ci-C6)-alkyl)-C(=NH)-0-((Ci-C4)-alkyl) som er tilgjengelig under vanlige betingelser fra en nitril av formelen ((Ci-C6)-alkyl)-CN ved addisjon av en alkohol i nærvær av en syre. Dersom to eller flere NH-grupper forekommer i forbindelsen som skal omsettes med iminoeter eller den Z-beskyttede alkylamidinbeskyttelsesgruppen kan anvendes kjente strategier for å oppnå det ønskede resultat.

En iminoeter som kan anses som et aktivert nitril, er også et allsidig mellomprodukt dersom det blir fremstilt fra en syanogruppe som forekommer i en forbindelse som allerede inneholder indolsystemet og som er blitt oppnådd som et mellomprodukt under syntesen av en forbindelse av formel I. For eksempel kan en syanogruppe som forekommer i resten R<40> i en forbindelse av formel VII eller VIII eller i en annen rest bli omsatt ifølge vanlige fremgangsmåter for å oppnå en iminoeter. En slik iminoeter kan omsettes for eksempel med hydroksylamin, og man får en amidoksimgruppe, eller den kan omsettes med en 1,2-diaminoetan og man får en imidazolingruppe, dvs. en 4,5-dihydro-lH-imidazol-2-yl-substituent istedenfor den førstnevnte syanogruppen. I slike omsetninger som i alle omsetninger som ble anvendt ved syntesen av forbindelser av formel I, avhengig av det individuelle tilfellet kan det dessuten være gunstig for å unngå uønskede omsetninger eller sekundære omsetninger og anvende beskyttelsesgruppe-teknikker og å midlertidig blokkere grupper slik som for eksempel aminogrupper eller karboksylgrupper med beskyttende grupper som er egnet for det bestemte syntese-problemet.

Forbindelser av formel I hvor det forekommer en aminoksidgruppe eller en pydidin N-oksyd, kinolin-N-oksyd eller isokinolin-N-oksyd-gruppe kan oppnås ved oksydasjon av aminer eller av nitrogenheterosykliske forbindelser etter vanlige fremgangsmåter som er beskrevet for eksempel i J. March, Advanced Organic Chemistry, 3. ed. s. 1088. Forbindelser av formel I kan også fremstilles for eksempel ved å syntetisere forbindelsene trinnvis på en fast fase etter vanlige kjente fremgangsmåter for fast fase kjemi og som er belyst ved hjelp av eksemplene nedenfor.

Forbindelser av formel Ia hvor R<2> og R<3> i formel I sammen danner en gruppe av formel

-CH2-CH2-N(-CO-R<20>)-C<H>2- kan fremstilles etter fremgangsmåtene som er angitt ovenfor ved å gå ut fra egnede substituerte forbindelser av formel IX som er kommersielt tilgjengelig eller som kan fremstilles etter eller analogt til synteser som er angitt i litteraturen. I formlene Ia og IX har restene den ovenfor angitte betydning.

Som vist i farmakologiske forsøk som er beskrevet nedenfor inhiberer forbindelsene av formel I faktor Xa-aktivitet. De kan derfor med fordel anvendes som legemidler, særlig når det er ønsket å redusere faktor Xa-aktivitet eller å frembringe virkninger som kan oppnås ved å inhibere faktor Xa-aktivitet i et system, slik som å påvirke koagulasjonen eller å hemme koagulasjonen. Foreliggende oppfinnelse vedrører således også forbindelser av formel I for anvendelse som legemiddel så vel som forbindelser av formel I for anvendelse ved fremstilling av legemidler, særlig legemidler for behandling eller profylakse av tilstander og sykdommer som er nevnt nedenfor og ovenfor. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer dessuten en fremgangsmåte for spesifikt å inhibere faktor Xa-aktivitet ved å bringe faktor Xa i kontakt med en forbindelse av formel 1, hvor en forbindelse ifølge oppfinnelsen inhiberer faktor Xa katalytiske aktivitet enten direkte, i protrombinasekomplekset eller som en løselig subenhet, eller indirekte, ved å inhibere ansamlingen av faktor Xa i protrombinasekomplekset. En foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen omfatter slike forbindelser av formel I som kan hemme faktor Xa-aktivitet med en Ki ^ 100 uM og, mer foretrukket, med en Ki < 2 uM som bestemt i faktor Xa-analysen som er beskrevet nedenfor.

Inhibisjon av faktor Xa-aktivitet eller frembringelse av virkninger oppnådd ved en slik inhibisjon kan finne sted for eksempel in vivo, dvs. i et individ. Som anvendt her, betyr betegnelsen "individ" et virveldyr, som omfatter et pattedyr slik som for eksempel en mus, en rotte, en kanin, en hund, en gris og særlig et menneske, hvor faktor Xa er involvert i koagulasjonskaskaden. Den kan også finne sted utenfor kroppen til et individ, for eksempel i en ekstrakorporal sirkulasjon eller ved behandlingen av blodprøver fra et individ, og generelt in vitro. In vitro-anvendelser av forbindelsene ifølge formel I er for eksempel anvendelsen som et biokjemisk verktøy eller reagens i videnskapelig eller analytisk undersøkelser eller anvendelsen inn i in vitro diagnoser. Dessuten kan forbindelsen av formel I med fordel anvendes som et antikoagulasjons-middel som kan bringes i kontakt med en blodprøve for å forhindre koagulasjon. For eksempel kan en virksom mengde av en forbindelse av formel I bringes i berøring med en nylig uttatt blodprøve for å forhindre koagulasjon av blodprøven.

Som anvendt her betyr betegnelsen "virksom mengde" når den anvendes i denne

forbindelse en mengde av en forbindelse av formel I som inhiberer faktor Xa-aktivitet i den ønskede utstrekning. Det vil forstås at en virksom mengde av en forbindelse ifølge oppfinnelsen kan bestemmes ved å anvende fremgangsmåter som er angitt her eller som er kjent på annen måte.

I lys av den omtalte anvendelse av forbindelsene av formel I, vil det forstås at et middel slik som heparin kan bli erstattet med en forbindelse ifølge oppfinnelsen. En slik anvendelse av en forbindelse ifølge formel I kan resultere for eksempel i kostnads-besparelse sammenlignet med de andre antikoagulasjonsmidlene, eller i mindre bivirkninger.

I en ytterligere utførelsesform tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for å inhibere faktor Xa hos en pasient som har behov for. dette, og omfatter å administrere til pasienten en virksom faktor Xa inhibitorisk mengde av en forbindelse av formel I. Som anvendt her betyr betegnelsen "pasient" særlig et varmblodig dyr som omfatter et pattedyr og særlig et menneske. En pasient har behov for behandling for å inhibere faktor Xa når pasienten lider av en sykdomstilstand som med fordel kan influeres ved å inhibere faktor Xa-aktivitet eller som klinikeren forventer å kunne ha gunstig innflytelse ved å hemme faktor Xa-aktivitet. Identifiseringen av de pasientene som har behov for behandling for å inhibere faktor Xa ligger godt innenfor evnen og kunnskapen til fagmannen. En dyktig kliniker kan lett identifisere, for eksempel ved anvendelse av klinisk analyse, fysisk undersøkelse og medisin/familiejoumal, de pasienter som har behov for en slik behandling.

Siden en forbindelse av formel I kan inhibere faktor Xa-aktivitet, kan en slik forbindelse anvendes for å redusere eller inhibere blodkoagulasjonen hos et individ. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer således dessuten en fremgangsmåte for å redusere eller inhibere dannelsen av blodkoageler hos et individ, særlig hos en pasient som har behov for dette, ved å administrere en terapeutisk virksom mengde av en forbindelse av formel

I.

En "terapeutisk virksom mengde" vedrører frembringelse i et individ av en virkning slik som inhibisjon eller reduksjon av blodkoagulasjon, eller en "virksom faktor Xa-inhibitorisk mengde" av en forbindelse av formel I betyr mengden eller dosen av en forbindelse av formel I som skal administreres til et individ for å oppnå eller opprettholde den ønskede virkning, eller for å hemme faktor Xa-aktivitet i individet i den ønskede utstrekning. En slik virksom mengde eller dose som skal administreres må justeres i forhold til de individuelle forhold i hvert tilfelle. Den kan lett bestemmes ved å anvende vanlige teknikker ved å anvende fremgangsmåter beskrevet her eller for øvrig kjent på området, og ved å observere resultatene oppnådd under analoge forhold. Ved bestemmelse av den virksomme dosen, er et antall faktorer antatt å omfatte, men ikke begrenset til, pasienttypen; størrelse, alder, av generell helse; den bestemte sykdommen som er involvert; graden eller kompleksiteten eller hvor alvorlig sykdommen er; responsen til en enkelt pasient; den bestemte administrerte forbindelse; administrerings-måten; biotilgjengelighetsegenskapene av det administrerte farmasøytiske preparatet; det valgte doseregimet; og anvendelsen av samtidig medisinering. En egnet dosering kan etableres ved å anvende kjente kliniske fremgangsmåter.

Generelt i lys av de ovenfor nevnte faktorer er det åpenbart at den effektive faktor Xa inhibitoriske mengde eller den terapeutiske virksomme mengden av en forbindelse av formel I vil variere og kan variere innenfor vide grenser. En virksom mengde av en forbindelse av formel I vil vanligvis variere fra ca. 0,01 milligram pr. kg legemsvekt pr. dag (mg/kg pr. dag) til ca. 20 mg/kg pr. dag. En daglig dose fra ca. 0,1 mg/kg til ca. 10 mg/kg er vanligvis foretrukket. Disse data refererer seg til et voksent menneske på ca.

75 kg legemsvekt. Avhengig av de individuelle forhold kan det imidlertid være nødvendig å avvike oppover eller nedover fra de angitte doser. Spesielt når man administrerer store doser kan det være gunstig å oppdele den daglige dosen i flere, for eksempel 2,3 eller 4 subdoseadministreringer.

En forbindelse av formel I kan administreres til et individ for behandling av en rekke kliniske tilstander som omfatter for eksempel behandlingen og profylakse av kardiovaskulære lidelser eller komplikasjoner forbundet for eksempel med infeksjon eller kirurgi. Eksempler på kardiovaskulære lidelser omfatter restenose, for eksempel restenose etter angioplastikk, reoklusjon profylakse som omfatter reoklusjon profylakse etter lysis eller dilatasjon (PTCA), tilstander etter koronar bypass operasjoner, arterielle, venøse og mikrosirkulatoriske sykdomstilstander, hjerteinfarkt, angina pektoris som omfatter ustabil angina pektoris, tromboemboliske sykdommer, trombose, embolisme, "adult respiratory distress syndrome", multi-organ svikt, slag og disseminert intravaskulær koagulasjonssykdom. Eksempler på beslektede komplikasjoner som er knyttet til operasjon omfatter for eksempel dyp vene og proksimal venetrombose, som kan finne sted etter operasjon. Vanligvis er en forbindelse ifølge oppfinnelsen nyttig som et legemiddel for å redusere eller inhibere eller forebygge uønsket koagulering eller blodkoagulering eller trommedannelse hos et individ.

Forbindelsene ifølge formel I, deres fysiologisk akseptable salter og andre egnede derivater av disse slik som prodrugs kan administreres som legemidler eller farmasøytika i de ovenfornevnte fremgansmåter for behandling eller profylakse alene, eller i blandinger med andre eller i form av farmasøytiske preparater som omfatter, som virksom bestanddel, en virksom mengde av minst en forbindelse av formel I og/eller et fysiologisk akseptabelt salt og/eller et annet egnet derivat av disse i blandinger eller på annen måte i forbindelse med en farmasøytisk akseptabel bærer.

For å bevirke behandling av en pasient kan forbindelsene av formel I eller farmasøytiske preparater som inneholder disse administreres i enhver form eller måte som gjør forbindelsene av formel I biotilgjengelig i virksomme mengder, og omfatter oral og parenteral måte. For eksempel kan de administreres oralt, subkutant, intramuskulært, intravenøst, transdermalt, intranasalt, rektalt og lignende. Oral administrering er vanligvis foretrukket men avhengig av det bestemte tilfellet kan også andre administreirngsmåter være fordelaktige, for eksempel i et akutt trinn av en sykdom, intravenøs administrering ved hjelp av injeksjon eller infusjon. Man kan lett bestemme egnet form og administreringsmåte avhengig av sykdomstilstanden som skal behandles, sykdomstrinnet og andre relevante omstendigheter.

Farmasøytiske preparater eller legemidler som omfatter en forbindelse av formel I og/eller et fysiologisk akseptabelt salt og/eller et annet egnet derivat av disse kan fremstilles ved å blande ved vanlige fremgangsmåter forbindelser av formel I og/eller deres fysiologisk akseptable salter og/eller andre egnede derivater av disse med en eller flere farmasøytisk akseptable bærersubstanser og/eller hjelpesubstanser hvor mengden og beskaffenheten blir bestemt av den valgte administrasjonsmåle og vanlig farmasøytisk praksis. De farmasøytiske preparatene eller legemidlene blir fremstilt på kjent måte. De farmasøytiske preparatene vil vanligvis inneholde en virksom mengde av en eller flere forbindelser av formel I og/eller et fysiologisk akseptabelt salt av disse og/eller egnede derivater av disse sammen med en passende mengde av en bærer slik at de omfatter den passende administrasjonsdoseringen til et individ. De farmasøytiske preparatene kan tilpasses for oral eller parenteral bruk og kan administreres til pasienten i form av for eksempel tabletter, kapsler, stikkpiller, løsninger, suspensjoner, salver, tinkturer, nesespray, aerosolblandinger, implantater, staver, mikrokapsler og lignende. Sammen med forbindelsene av formel I ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes således nyttige farmasøytiske preparater eller legemidler for å inhibere faktor Xa-aktivitet, eller for å inhibere blodkoagulasjon og for behandlingen og profylakse av de ovenfornevnte sykdommer hos et individ. Foreliggende oppfinnelse omfatter dessuten en fremgangsmåte for fremstillingen av farmasøytiske preparater eller legemidler som omfatter minst en forbindelse av formel I og/eller et fysiologisk akseptabelt salt og/eller et annet derivat av disse, så vel som at de omfatter anvendelse av forbindelser av formel I og/eller fysiologisk akseptable salter og/eller andre egnede derivater av disse for fremstillingen av legemidler, særlig legemidler for behandlingen av eller profylakse av de ovenfor nevnte sykdommer.

Farmasøytisk akseptable bærer- og tilsetningsstoffer betyr stoffer eller preparater som er ikke-giftige for et individ eller som har akseptabel toksisitet bestemt av egnet reguleringsorgan. Bærersubstansen eller eksipienten kan være en fast, viskøs, eller flytende materiale som tjener som en vehikkel eller medium for den virksomme bestanddelen. Som anvendt her omfatter "farmasøytisk akseptabel bærer" enhver standard farmasøytisk bærer slik som flytende bærere, for eksempel vann, saltløsning, fosfatbufferet saltløsning, en emulsjon slik som olje/vann eller vann/oljeemulsjon, eller faste eller viskøse bærere slik som for eksempel laktose, maisstivelse, fett, voks etc. Egnede farmasøytiske bærere og formuleringer av disse er kjent og er beskrevet, for eksempel av Martin i Remington's Pharmaceutical Sciences, 15th Ed., Mack Publishing Co., Easton 1975.

Eksempler på tilsetningsstoffer er fyllstoffer, sprengningsmidler, bindemidler, smøremidler, fukternidler, stabilisatorer, emulgeringsmidler, preserveringsmidler, søtningsmidler, fargestoffer, smaksstoffer, aromatiseringsforbindelser, fortyknings-midler, fortynningsmidler, bufferingsmidler, løsningsformidlere, midler for å oppnå en langsom-rfigjørende virkning, salter for å forandre det osmotiske trykk, belegningsmidler, antioksidanter, etc.

For bruk ved oral administrering kan forbindelsen av formel I og/eller deres fysiologisk akseptable salter og/eller andre egnede derivater av disse inkorporeres med eksipienter eller inerte fortynningsmidler eller spiselige bærere og anvendes i form av for eksempel tabletter, filmtabletter, belagte tabletter, piller, pastiller, kapsler, granulater, løsninger, suspensjoner, emulsjoner, eliksirer, siruper, kjeks, tyggegummi og lignende, eller de kan være innelukket i en gelatinkapsel. Farmasøytiske preparater for oral administrering kan varieres avhengig av partikkelformen. Vanligvis inneholder slike farmasøytiske preparater minst 1% av den virksomme bestanddelen av formel I og/eller av et fysiologisk akseptabelt salt og/eller et annet egnet derivat av disse og kan passende inneholde inntil ca. 90% av vekten av enheten. Fortrinnsvis er innholdet av forbindelsen av formel I og/eller deres fysiologisk akseptable salter og/eller andre egnede derivater fra ca 4% til ca. 70 vekt%. Fortrinnsvis er mengden av den virksomme bestanddelen som er tilstede i preparatene slik at man oppnår en enhetsdose som er egnet for administrering. Tablettene, pillene, kapslene, pastillene og lignende kan også inneholde for eksempel en eller flere av de følgende bærer- og tilsetningsstoffer: bindemidler, slike som mikro-krystallins cellulose, gummi tragant eller gelatin; exipienter, slik som stivelse eller laktose, spaltningsmidler slik som alginsyre, Primogel, maisstivelse og lignende; smøremidler, slik som magnesiumstearat eller Sterotex; glidemidler, slik som kolloida! silisium dioksyd. Dessuten kan tilsettes søtningsmidler slik som sukrose eller sakkarin eller smakstoffer slik som peppermynte, metyl salisylat eller appelsinsmak. Når doseringsenheten utgjør en kapsel kan den inneholde, i tillegg til materialer av den typen som er angitt ovenfor, en flytende bærer slik som polyetylen glykol eller en fet olje. Andre doseringsenhetsformer kan inneholde forskjellige andre materialer som modifiserer fysiske former av doseringsenheten, for eksempel belegg. Tablettene eller pillene kan således belegges med sukker, shellac eller andre entero belegningsmidler. En sirup kan inneholde i tillegg til den virksomme bestanddelen, for eksempel sukrose som et søtningsmiddel og visse preserveringsmidler, fargestoffer og farger og smaksstoffer.

For bruk ved for eksempel parenteral admiriistrering kan forbindelsene av formel I og/eller fysiologisk akseptable salter av disse, og/eller andre egnede derivater av disse kan inkorporeres i en løsning eller en suspensjon. Løsningene eller suspensjonene kan for eksempel også inkludere en eller flere av de følgende bærere og tilsetningsstoffer: sterile fortynningsmidler slik som vann for injeksjon, saltløsninger, ikke-flyktige oljer, polyetylenglykoler, glyserin, propylenglykol og andre syntetiske løsningsmidler; antibakterielle midler slik som benzylalkohol eller metylparaban; antioksidanter slik som askorbinsyre og natrium bisulfitt; gelaterende midler slik som etylen diaminete-tetraeddiksyre, buffere slik som acetater, sitrater eller fosfater; midler for å justere toksiteten slik som natriumklorid eller dekstrose. Innholdet av forbindelser av formel I og/eller av deres fysiologiske akseptable salter og/eller andre egnede derivater av disse i preparater for parenteral administrering kan variere. Vanligvis inneholder minst 0,1 vektprosent av forbindelsen av formel I og/eller av et fysiologisk akseptabelt salt og/eller et annet egnet derivat av disse av inntil 90 vektprosent. Fortrinnsvis er innholdet av forbindelsen av formel I og/eller de fysiologisk akseptable saltene av disse og/eller andre egnede derivater av disse fra ca. 0,1% til ca 50%. De parenterale preparatene kan være innelukket for eksempel i ampuller, engangssprøyter, små flerdose flasker fremstilt av glass eller plast, eller infusjonsflasker. Egnede eksipienter for mikrokapsler, implantater og staver er for eksempel blandede polymerer av glykolsyre og melkesyre.

Mengden av forbindelser av formel I og/eller fysiologisk akseptable salter av disse og/eller andre egnede derivater av disse forekommer vanligvis i et farmasøytisk preparat fra ca. 0,5 mg til ca. 1 g, fortrinnsvis fra ca. 1 mg til ca. 500 mg. Foruten en eller flere forbindelser av formel I og/eller en eller flere fysiologisk akseptable salter av disse og/eller en eller flere andre egnede derivater av disse som aktive forbindelser kan de farmasøytiske preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse også inneholde en eller flere andre farmakologiske virksomme forbindelser. Alle materialer som anvendes ved fremstillingen av de forskjellige farmasøytiske preparatene bør være farmasøytisk rene og ikke gifige i de anvendte mengder.

I en annen mer generell utførelsesform tilveiebringer foreliggende oppfinnelse preparater som omfatter minst en forbindelse av formel I og/eller et salt av denne og/eller et annet egnet derivat av denne i blanding eller på annen måte i tilknytning til en eller flere inerte bærere. Disse preparatene er nyttige for eksempel som analyse-standarder, som passende midler for å utføre bulk transport, som farmasøytiske preparater eller som utgangsmateriale for fremstillingen av farmasøytiske preparater. Mengden av en forbindelse av formel I i slikt preparat vil vanligvis variere fra ca, 0,001 til ca. 90 vektprosent. Inerte bærere kan være et hvilket som helst materiale som ikke nedbrytes eller på annen måte kovalent omsetter seg med en forbindelse av formelen I. Eksempler på egnede inerte bærere er vann; vandige buffere, slik som for eksempel de som vanligvis er anvendbare i høyeffektiv væske kromatografisk (HPLC) analyse; organiske løsningsmidler slik som acetonitril, etyl acetat, heksan og lignende; og farmasøytisk akseptable bærere og/eller tilsetningsstoffer.

Forbindelsene av formel I kan også anvendes som utgangsmaterialer som kjemiske mellomprodukter ved fremstillingen av andre forbindelser, særlig ved fremstillingen av andre farmakologisk virksomme forbindelser. Eksempler for slike omdannelser av forbindelser ifølge oppfinnelsen til andre forbindelser ifølge oppfinnelsen er omtalt ovenfor og er angitt detaljert nedenfor. For denne anvendelse kan, foruten forbindelser av formel I og deres fysiologisk akseptable salter og andre salter av forbindelser av formel I være nyttige som ikke er egnet eller mindre egnet for anvendelse som legemidler. Foreliggende oppfinnelse vedrører således altså forbindelser av formel I og deres salter generelt som kjemiske mellomprodukter, særlig som mellomprodukter ved fremstillingen av farmakologiske viktige forbindelser. Oppfinnelsen omfatter også mellomprodukter som blir anvendt ved syntesen av forbindelser av formel I som angitt ovenfor og nedenfor, deres anvendelse som kjemiske mellomprodukter, særlig som mellomprodukter ved fremstillingen av farmakologisk aktive forbindelser.

De følgende forsøk kan tjene til å undersøke den farmakologiske aktiviteten og å illustrere anvendelsen av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse som faktor Xa-inhibitorer.

Forsøk 1: In vitro-inhibisjon av utvalgte rensede koagulasjonsenzymer og andre serin proteaser.

Evnen til en forbindelse av formel I til å inhibere faktor Xa, trombin, plasmin, elastase og trypsin, kan bestemmes ved å bestemme konsentrasjonen av forbindelsene av formel I som hemmer enzymaktiviteten med 50% (IC50). Rensede enzymer ble anvendt i kromogene analyser. For å bestemme inhibisjonskonstanten Ki, blir ICso-verdien korrigert for konkurranse med substrat ved å anvende formelen:

Ki = IC50 (1/{1- ((substratkonsentrasjon/substrat Km)})

hvor Km er Michaelis-Menten-konstant (Chen og Prusoff, Biochem. Pharmacol. 22

(1973), 3099-3018.

a. Faktor Xa-analyse

TBS-PEG buffer (50 mM Tris-Cl, pH 7,8,200 mM NaCl, 0,05% (vekt/volum) PEG-8000,0,02% (v/v) NaN3) blir anvendt i denne analysen. IC5o blir bestemt ved å slå sammen de passende branner av en Costar halvareal mikrotiter plate 25 ul human faktor Xa (Enzym Research Laboratories, Inc.: South Bend, IN) i TBS-PEG; 40 ul 10% (v/v) DMSO i TBS-PEG (ikke-inhibert kontroll) eller forskjellige konsentrasjoner av forbindelsen som skal analyseres fortynnet i 10% (v/v) DMSO i TBS-PEG; og substrat S-2765 (N(a)-benzyloksykarbonyl-D-Arg-Gly-Arg-p-nitroanilid; Kabi Pharmacia, Inc.; Franklin OH), i TBS-PEG.

Analysen ble utført ved pre-inkubering av forbindelsen av formel I pluss enzym i 10 minutter. Deretter blir analysen initiert ved tilsetting av et substrat for å oppnå et sluttvolum på 100 ul. Den initielle hastigheten av kromogen substrat hydrolyse blir målt ved forandringen i absorbans ved 405 nm ved å anvende en Bio-tek Instruments "kinetic plate reader" (Ceres UV900Hdi) ved 25°C i løpet av den lineære delen av tidsforløpet (vanligsvis 1,5 minutter etter tilsetning av substratet). Konsentrasjonen av inhibitoren som forårsaker en 50% reduksjon i hastigheten av substrathydrolysen blir indikert ved lineær regresjon etter å ha tegnet opp de relative hydrolysehastighetene (sammenlignet med ikke-inhibert kontroll) mot log av konsentrasjonen av forbindelsen av formel I. Enzymkonsentrasjonen er 0,5 nM og substratkonsentrasjonen er 140 uM.

b. Trombinanalyse

TBS-PEG-buffer blir anvendt for denne analysen. IC50 blir bestemt som ovenfor for faktor Xa-analysen, bortsett fra at substratet er S-2366 (L-PyroGlu-L-Pro-L-Arg-p-nitroanilid; Kabi) og enzymet er humant trombin (Enzyme Research Laboratories, Inc., South Bend IN). Enzymkonsentrasjonen er 175 uM.

c. Plasminanalyse

TBS-PEG-buffer blir anvendt for denne analysen. IC50 blir bestemt som angitt ovenfor for faktor Xa-analysen, bortsett fra at substratet er S-2251 (D-Val-L-Leu-L-Lys-P-nitroanilid: Kabi) og enzymet er humant plasmid (Kabi). Enzymkonsentrasjonen er 5 nM og substratkonsentrasjonen er 300 (im.

d. Trypsinanalyse

TBS-PEG-buffer som inneholder 10 mM CaChble anvendt for denne analysen. IC50 blir bestemt som angitt ovenfor i faktor Xa-analysen, bortsett fra at substratet er BAPNA (benzoyl-L-Arg-p-nitroanilid; Sigma Chemical Co.; St. Louis, MO) og enzymet er bovint pankreas trypsin (Type XIII, TPCK-behandlet; Sigma). Enzymkonsentrasjonen er 50 nM og substratkonsentrasjonen er 300 uM.

e. Elastasebestemmelse

Tris-Cl buffer (pH 7,4, 300 mM NaCl, 2% (vol/vol) N-metyl-pyrrolidon, 0,01%

(vekt/volum) NaN3) ble anvendt for dette forsøket. ICsoble bestemt som angitt ovenfor for bestemmelsen av faktor Xa, bortsett fra at substratet er suksinyl-Ala-Ala-Ala-p-nitroanilidi (Calbiochem-Nova Biochem Corp., San Diego, CA) og enzymet er humant neutrofil elastase (Athens Research and Technology, Inc., Athens, GA). Enzymkonsentrasjonen er 75 nM og substratkonsentrasjonen er 600 uM. Kontrollforbindelsen er "TENSTOP" (N(a)-tosyl-Gly-p-amidinofenylalanin-metylester; American Diagnostica, Inc.; Greenwich CT), som er en reversibel faktor XA-inhibitor (Sturzebecher et al., Thromb. Res. 54 (1989), 245-252; Hauptmann et al., Thromb. Haem. 63 (1990), 220-223.

Forsøk 2: Analyser for å bestemme inhibisjonen av koagulasjon

Virkningen av forbindelsene av formel I kan bestemmes ved in vitro protrombin

tidsforsøk (PT) ved å anvende humant donor plasma som er slått sammen. De kan også anvendes i en ex vivo bestemmelse hvor plasma er uttatt på forskjellige tidspunkter etter intravenøs (iv) administrering av en forbindelse av formel I til rotter eller kaniner, eller etter intraduodenal (id) administrering til rotter og analyse ved anvendelse av PT-analyse for å bestemme plasma halveringstid. PT-analysene ble initiert med en trombo-plastinfortynning valgt for å oppnå en forlenget og meget reproduserbar koagulerings-endepunkt, som betegnes som "fortynnet PT bestemmelse" som beskrevet nedenfor. Virkningen av forbindelsene kan også bli bestemt ved å anvende in vivo rotte arterievenøs shuntmodell av trombose.

a. In vitro fortynnet protrombin tidsbestemmelse

100 ul forvarmet (37°C) human blodplatefattig plasma ( ???) som er slått sammen blir tilsatt til en fibrometerkopp (Baxter Diagnostics, Inc.; McGaw Park IL). 50 ul av forskjellige konsentrasjoner av en forbindelse av formel I i TBS/BSA med kalsium (50 mM Tris-Cl, 100 mM NaCl, 0,1% (vekt/vol.) bovint serumalbumin (BSA), 20 mM CaCh) blir tilsatt. I kontrollforsøkene ble tilsatt TBS/BSA med kalsium men uten en forsøksforbindelse av formel I for å måle ikke-inhibert koagulasjonstid. 150 ul fortynnet forvarmet kanin tromboplastin (Baxter) med kalsium ble tilsatt til fibrometerkoppen og fibrometertimeren ble startet. Det ble oppnådd en kanin tromboplastinfortynningskurve før man behandler forbindelsen og anvendes for å velge en tromboplastin fortynning som muliggjør ca, 30 sekunder PT-tid for ikke-inhiberte kontroller. Forsøkskonsentrasjonen gir 50% inhibisjon av koagulasjon (EC50) beregnet ut fra fortynningskurvetidene.

Alternativt kan den fortynnede protrombin tidsanalysen utføres ved å anvende "forskning"-måten på et Instrumental Laboratories (IL) ACL3000-plus automated coagulation instrument (IL; Milan, Italy). Tromboplastin blir fortynnet inntil man oppnår en koagulasjonstid på 30-35 sekunder. Denne koagulasjonstiden blir satt til 100% aktivitet. Det blir opprettet en standard kalibreringskurve ved to ganger serie-fortynning av den fortynnede tromboplastinreagensen (kaninhjerne IL-type tromboplastin). I løpet av forsøket ble en 50 ul prøve (plasma adskilt ved sentrifugering) blandet med 100 ul tromboplastinreagens og det ble foretatt nefelometriske avlesninger i løpet av 169 sekunder. Koaguleringstiden ble bestemt ut fra den maksimale hastighetsforandring av lysspredningen beregnet av instrumentet. Inhibisjonen ble uttrykt som prosentaktivitet bestemt ved sammenligning med kalibreringskurven.

b. Ex vivo fortynnet protrombin tidsbestemmelse

En forsøksforbindelse av formel I ble administrert iv enten gjennom halevenen (rotte) eller ørevenen (kanin) ved å følge en godkjent arbeidsbeskrivelse. Det ble fjernet blodprøver på 1 ml volum ved bestemte tidsintervaller elter administrering av forsøks-forbindelsene ved hjelp av en kanyle i halspulsåren (rotte) eller aurikulær arterie (kanin). Etter sentrifugering for å oppnå PPP, blir plasma umiddelbart lagret på is eller frosset.

For fortynnet protrombin tidsbestemmelse, blir plasmaen forvarmet og analysert som angitt ovenfor. Prosent inhibisjon blir betegnet ut fra en tromboplastin fortynnings-kurve, som kjøres med hver serie av prøver, og anvendes for å bestemme tiden hvor ca. 50% av den initielle antikoagulasjonsaktiviteten forblir i plasmaen ( Tm).

Testforbindelsen av formel I kan også administrere rotter ved å anvende intraduodenale doseringsfremgangsmåte. Sprage-Dawley hannrotter som veier ca. 300 g blir bedøvet

med en kombinasjon av ketamin/xylazin administrert subkutant, etterfulgt av en godtatt arbeidsbeskrivelse. I den høyre halspulsåren ble innsatt en kanyle for å ta ut blodprøver. Det ble utført laparotomi og duodenum ble innført med en nål med kulespiss og bundet fast for å forsikre seg om at suturen er distal til initiasjonspunktet. En ytterliger ligatur er plassert proksimalt til insersjonspunktet for å forhindre lekkasje av maveinnhold. Virkningen av suturen for å forhindre en forbindelse fra å nå insersjonsstedet blir undersøkt ved trykktesting ved avslutningen av hvert forsøk. Insersjonsstedet er ca. 4 cm fra duodenal-mave-overgangen. Forbindelsen blir administrert i 1 ml normal saltløsning. Det ble tatt ut en blodprøve på 0,7 ml før administrering av forsøks-forbindelsen av formel I og 15,30,60, 90 og 120 minutter etter administrering. Plasmaen ble adskilt ved sentrifugering og analysert for inhibisjon av koagulasjon ved anvendelse av den fortynnede protrombin tidsanalysen.

c. Rotte arterivenøs shunt modell av trombose

Anti-trombosevirkningene av forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan bestemmes ved å anvende rotte ekstrakorporal arterievenøs (AV) shunt. AV-shunt-kretsen består av en 20 cm lang polyetylen (PE) 60 slange innført i høyre halspulsåre, en 6 cm lang PE 160 slange som inneholder en 6,5 cm lang merserisert bomullstråd (5 cm utsatt for blodstrøm), og en andre lengde på PE 60 slange (20 cm) som avslutter kretsen inn i venstre halsåre. Hele kretsen er fylt med normalt saltvann før insersjon.

Forsøksforbindelsen av formel I blir administrert ved kontinuerlig infusjon inn i halevenen ved anvendelse av en sprøytepumpe og butterfiy-kateter (infusjonsvolum 1,02 ml/h). Forbindelsen ble administrert i 30 minutter, deretter ble shunten åpnet og blodet får strømme i en periode på 15 minutter (totalt 45 minutter infusjon). Ved slutten av 15 minutters perioden, blir shunten stengt og tråden blir omhyggelig fjernet og veiet på en analytisk vekt. Prosent inhibisjon av trombedannelse blir regnet ved å anvende trombevekten oppnådd fra kontrollrottene, som blir infusert med saltløsning.

I tabell 1 er vist noen inhibisjonskonstanter Ki for faktor Xa-inhibisjon av eksempel-prøvene ifølge foreliggende oppfinnelse. Inhibsjonskonstantene ble bestemt som angitt ovenfor (Forsøk 1, a., Faktor Xa-analyse).

Som anvendt har de følgende betegnelser de angitte betydninger: "g" betyr gram; "mmol" betyr millimol; "mM" betyr millimolar; "ml" betyr milliliter; "dec." betyr spaltning; "°C" betyr grader Celsius; "ul" betyr mikroliter; "nM" betyr nanomolar og "uM" betyr mikromolar.

Eksempler

De følgende eksempler angir typiske synteser av forbindelsene av formel I. Disse eksemplene er ment bare å illustrere og er ikke ment å begrense omfanget av foreliggende oppfinnelse på noen måte. Forbindelsene i eksemplene ble karakterisert ved massespektra (MS) og/eller NMR-spektra og/eller smeltepunkter.

Eksempel 1: 4-( {[ 1 -(3 -amidino-benzyl)-1 H-indol-2-karbonyl]-amino)metyl)-l-metylpyridinium-trifluoracetattrifluoreddiksyre

1. ) l-(3-syano-benzyl)- lH-indol-2-karboksylsyre-etyleter

En løsning av 1,9 g (10 mmol) lH-indol-2-karboksylsyreetylester i 15 ml dimetylformamid ble behandlet med 1,2 g (10,5 mmol) kalium-tert-butoksyd. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 10 minutter, og man får en klar løsning. 2 g (10 mmol) 3-syano-benzylbromid ble tilsatt og blandingen ble langsomt oppvarmet til 100°C, avkjølt, surgjort med eddiksyre og helt ned på isvann. Det utfelte produkt ble filtrert fra og oppløst i metylenklorid. Løsningen ble tørket og fordampet og resten ble krystallisert fra metylenkloird/metanol og man får 2,5 g av fargeløse krystaller med smp. 93-95°C.

2. ) l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre

En blanding av 0,61 g (2 mmol) av den ovenfornevnte l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyreesteren, 25 ml metanol, 2,5 ml vann og 0,6 g natriumhydroksyd ble oppvarmet under tilbakeløp i 15 minutter. Løsningen ble fordampet og resten ble fordelt mellom metylenklorid og IN saltsyre. Den organiske fasen ble tørket og fordampet.

Krystallisasjon fra metylenkloird/heksan ga 0,53 g av fargeløse krystaller med smp. 226-228°C (dec.)

3. ) l-(3-syano-benzyl)-N-[(4-pyridyl)metyl]-lH-indol-2-karboksamid

En blanding av 300 mg av det ovenfornevnte l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre, 20 ml metylenklorid, og 10 ml tionylklorid ble oppvarmet under tilbakeløp i 4 timer. Løsningsmidlet og overskuddsreagens ble fordampet, på slutten azeotropt med toluen. Resten ble oppløst i metylenklorid og løsningen ble behandlet med 0,3 ml 4-aminometylpyridin. Blandingen ble besjiktet med 10% vandig natrium-karbonatløsning og omrørt kraftig i 15 minutter. Det organiske sjiket ble tørket og fordampet og resten ble krystallisert fra etylacetat/eter og man får 280 mg av fargeløse krystaller med smp. 154-156°C.

4. ) N-[(4-pyridyi)metyl]-1 -[(3-itokarbamoyl-fenyl)metyl]-1 H-indol-2-karboksamid

Hydrogensulfid ble innført i 15 minutter inn i en is-vann-avkjølt løsning på 250 mg av det ovenfornevnte l-(3-syano-benzyl)-N-[(4-pyridyl)metyl]-lH-mdol-2-karboksamid i 5 ml pyridin og 4 ml trietylamin. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 18 timer i en lukket liten flaske og ble deretter fordelt mellom toluen/pyridin og 10% vandig natriumkarbonatløsning. Det organiske sjiktet ble tørket og fordampet og resten ble krystallisert med aceton/eter, og man får 220 mg av lysegule krystaller med smp. 197-200°C (dec.)

5. ) 4-( {[ 1 -(3-amidino-benzyl)-1 H-indo]-2-karbonyl]-amino}-metyl)-1 -metyl-pyridiniumtirfluoracetat-trifluoreddiksyresalt

En blanding av 220 mg av N-[(4-pyridyI)metyI]-l-[(3-tiokarbamoyl-fenyI)metyl]-lH-indol-2-karboksamid, 2 ml dimetylsulfoksyd, 5 ml aceton og 0,5 ml metyljodid ble omrørt i lukket liten flaske i 20 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med toluen og fordampet. Resten ble oppløst i aceton og produktet ble utfelt med eter. Løsningsmidlet ble dekantert og resten ble omrørt med nytt aceton/eter. De faste stoffene ble adskilt og tørket i vakuum. Dette materialet ble oppløst i 20 ml metanol og løsningen ble behandlet med 0,3 ml eddiksyre og 0,4 g ammoniumacetat. Blandingen ble oppvarmet til 55-60°C i 2 timer i en lukket liten flaske. Løsningsmidlet ble fordampet og størsteparten av ammoniumacetatet fjernet under høyvakuum. Resten ble lyofilisert fra acetonitril/vann 1:1 som inneholder 1% trifluoreddiksyre. Sluttrensningen ved omvendt fase HPLC ga produktet med en retensjonstid på 16,14 min. og korrekt molekylvekt.

Eksempel 2:

(RS)-4-(-{[l-(3-amidino-ben2yl)-lH-indol-2-karbonyl]-arnino}-etyl)-l-metylpyridiniumtrifluoracetat-trifluoreddiksyresalt

1.) (RS)-l-(3-syano-benzyl)-N-[ 1 -(4-pyirdyl)-l-etyl]-lH-indol-2-karboksamid

En blanding av 280 mg l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre (eksempel Vi), 10 ml metylenklorid og 4 ml tionylklorid ble oppvarmet under tilbakeløp i 4 timer. Løsningsmidlet og overskuddsreagens ble fordampet, og slutten azeotropisk med heksan. Dette syrekloridet ble oppløst i metylenklorid og tilsatt til en blanding av 0,3 g (RS)-l-(4-pyridyl)etylamin dihydroklorid, 20 ml metylenklorid og 0,5 diisopropyletylamin. Etter omrøring i 15 minutter, ble reaksjonsblandingen besjiktet med 10% vandig natriumkarbonat og omrørt kraftig i ytterligere 15 minutter. Det organiske laget ble tørket og fordampet og resten ble krystallisert fra etylacetat/eter og man får 300 mg fargeløst produkt med smp. 176-180°C.

2. ) (RS)-N-[ 1 -(4-pyridyl)-1 -etyl]-1 -[(3-tiokarbamoyl-fenyl)metyl]-1 H-indol-2-karboksamid

Hydrogensulfid ble innført i 15 minutter i en is-vann-avkjølt løsning av 250 mg av det ovenfornevnte (RS)-l-(3-syano-benzyl)-N-[l-(4-pyridyl)-1-etyl]-lH-indol-2-karboksamid i 5 ml pyridin og 4 ml trietylamin. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 18 timer i en lukket liten flaske og deretter fordampet. Resten ble krystallisert fra aceton/eter, og man får 220 mg av lysegule krystaller med smp. 197-200°C (dec.).

3. ) (RS)-4-(l-{[l-(3-amidino-benzyl)-lH-indol-2-karbonyl]amino}-etyl-l-metyl-pyridiniumtrifluoracetat-trifluoreddiksyresalt

En blanding av 200 mg (RS)-N-[l-(4-pyirdyl)-l-etyl]-l-[(3-tiokarbamoyl-fenyl)metyl]-lH-indol-2-karboksamid, 1,5 ml dimetylsulfosyd, 5 ml aceton og 0,8 ml metyljodid ble omrørt i en liten lukket flaske i 18 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med toluen og fordampet. Resten ble oppløst i aceton og produktet ble utfelt med eter. Løsningsmidlet ble dekantert og resten ble omrørt med ny aceton/eter. De faste stoffene ble adskilt, tørket i vakuum og oppløst i 20 ml metanol. Etter tilsetning av 0,3 ml eddiksyre og 0,65 g ammoniumacetat ble blandingen oppvarmet ved 55°C i en lukket flaske i 3 timer. Løsningsmidlet og overskuddet av ammoniumacetatet ble fjernet i vakuum og resten ble lyofilisert fra acetonitril/vann som inneholder 1% trifluoreddiksyre. Råmaterialene ble renset ved omvendt fase HPLC, og man får det ønskede produkt med retensjonstid på 16,6 min. og korrekt molekylvekt.

Eksempel 3:

1 -(3-amidino-benzyl)-N-(4-amidino-benzyl)-1 H-indol-2-karboksamid trifluoreddiksyre

l.)l-(3-syano-benzyl)-N-(4-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksarnid

En blanding av 275 mg (1 mmol) l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre (eksempel Vz), 350 mg difenylfosforylazid, 200 mg 4-syano-benzylaminhydroklorid, 5 ml dimetylformamid og 0,4 ml diisopropyletylamin ble omrørt ved romtemperatur i 20 timer. Løsningsmidlet ble fordampet og resten ble oppløst i metylenklorid. Løsningen ble vasket med IN saltsyre og 10% vandig natriumkarbonat, tørket og fordampet. Resten ble ført over 10 g silikagel ved anvendelse av metylenklorid for eluering. Krystallisasjon fra metylenkloird/heksan ga 310 mg av fargeløse krystaller med smp. 160-162°C.

1. ) l-[(3-uokarbamoyl-fenyl)metyl]-N-[4-(tiokarbamoyl-fenyl)metyl]-lH-indol-2-karboksamid

En løsning på 150 mg av det ovenfornevnte l-(3-syano-benzyl)-N-(4-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksamid i 4 ml pyridin og 2 ml trietylamin ble avkjølt i isvann og mettet med hydrogensulfid. Etter omrøring i en lukket beholder i 18 timer ved romtemperatur, ble løsningsmidlet fordampet og resten ble rekrystallisert ved aceton/ metylenklorid/eter og man får 181 mg av lyse krystaller med smp. 225-230°C.

2. ) l-(3-amidino-benzyl)-N-(4-amidino-benzyl)-lH-indol-2-karboksamid trifluoreddiksyre

En blanding av 160 mg l-[(3-tiokarbamoyl-fenyl)metyl]-N-[4-(tiokarbamoyl-fenyl)metyl]-lH-indol-2-karboksamid, 5 ml aceton, 1 ml dimetylsulfoksyd, og 0,4 ml metyljodid ble omrørt ved romtemperatur i 18 timer. Den ble fortynnet med toluen og fordampet. Resten ble omrørt ved aceton/eter og løsningsmidlet ble dekantert. Resten ble oppløst i aceton/metanol og produktet ble utfelt ved tilsetning av eter. De faste stoffene ble filtrert fra, tørket og oppløst i 20 ml metanol. Løsningen ble behandlet med 0,3 ml eddiksyre og 0,6 g ammoniumacetat og blandingen ble oppvarmet i en lukket liten flaske i 3 timer til 55°C. Løsningsmidlet ble fordampet og størsteparten av ammoniumacetat ble fjernet under høyvakuum. Resten ble lyofilisert fra acetonitril og vann som inneholder 1% trifluoreddiksyre. Rensning ved HPLC gir tittelforbindelsen med retensjonstid på 17,46 min. og riktig molekylvekt.

Eksempel 4: [4-({[l-(3-amino-benzyl)-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-trimetyU ammoniumtrilfuoracetat-trifluoreddiksyresalt

1. ) 1 -[3-syano-benzyl]-N-[4-(dimetylaminofenyl)metyl]-l H-indol-2-karboksamid

En blanding av 275 mg (lmmol) l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre (eksempel l/s), 350 mg difenylfosforylazid, 250 mg 4-(dimetylamino)benzylamin-dihydroklorid, 5 ml dimetylformamid og 0,5 ml diisopropyletylamin ble omrørt ved romtemperatur i 20 timer. Løsningsmidlet ble fjernet og resten ble oppløst i metylenklorid. Løsningen ble vasket med 10% vandig natriumkarbonat, tørket og fordampet. Krystallisering av resten fra metylenkloridVeter/heksan, ga 330 mg av fargeløse krystaller med smp. 153-155°C.

2. ) N-[4-(dimetylaminofenyl)metyl]-l-[(3-tiokarbamoyl-fenyl)metyl]-lH-indol-2-karboksamid

Hydrogensulfid ble innført i en isvann-avkjølt løsning på 200 mg av de ovenfornevnte l-(3-syano-benzyl)-N-[N-(dimetylaminofenyl)metyl]-lH-indol-2-karboksamid i 5 ml pyridin og 3 ml trietylamin. Blandingen ble lagret i en lukket liten flaske i kjøleskap i 3 dager. Løsningsmidlene ble fordampet og resten ble krystallisert fra metylenklorid/eter/ heksan, og man får 170 mg av gulaktig produkt med smp. 152-154°C.

3.) [4-({[l-(3-amidino-benzyl)-l^ amrnoniumtirfluoracetat-trifluoreddiksyresalt

En blanding av 160 mg N-[4-(dimetylaminofenyl)metyl]-l-[(3-tiokarbamoyl-fenyl)metyl]-lH-indol-2-karboksamid, 5 ml aceton og 0,4 ml metyljodid ble omrørt i en lukket liten flaske i 18 timer ved romtemperatur. Produktet ble utfelt ved å tilsetting av eter og oppsamlet ved filtrering. De faste stoffene ble vasket med aceton/eter og tørket. Dette materialet ble oppløst i 10 ml metanol og løsningen ble behandlet med 0,25 ml eddiksyre og 0,5 g ammoniumacetat. Blandingen ble oppvarmet ved 55°C i 3 timer i en lukket liten flaske. Løsningsmidlet ble fordampet og resten ble lyofilisert fra acetonitril og vann som inneholder 1% trifluoreddiksyre. Rensning ved HPLC ga tittelforbindelsen med retensjonstid på 17,38 min. og riktig molekylvekt.

Eksempel 5: 4-({[l-(3-amidino-benzyl)-lH-indol-2-karbonyl]-etyl-amino}-metyl)-l-metyl-pyridiniumtrifluoracetat-trifluoreddiksyre

1.) 1 -(3-syano-benzyl-N-etyl-N-[(4-pyirdyl)metyl]-1 H-indol-2-karboksamid

En blanding av 276 mg l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre (eksempel Vi), 10 ml metylenklorid og 5 ml tionylklorid ble oppvarmet under tilbakeløp i 4 timer. Løsningsmidlet og overskuddsreagens ble fordampet, på slutten azeotropt med heksan. Den krystallinske resten ble tørket i vakuum og oppløst i 20 ml metylenklorid. (4-etylaminometyl)pyridin, 0,3 ml, ble tilsatt og blandingen ble besjiktet med 10% vandig natriumkarbonatløsning og omrørt kraftig i 15 minutter. Den organiske fasen ble tørket og fordampet og resten ble kromatografert over 13 g silikagel ved anvendelse av 30% aceton i metylenklorid for eluering. Produktet (240 mg) ble oppnådd som en fargeløs, viskøs olje som ble anvendt i neste trinn.

2. ) N-etyl-N-[(4-pyridyl)metyl]-l-[(3-tiokarbamoyl-fenyl)metyl]-lH-indol-2-karboksamid

Materialet ovenfor ble oppløst i 8 ml pyridin og 4 ml trietylamin. Løsningen ble mettet med hydrogensulfid mens avkjølt i isvann. Blandingen ble omrørt i en lukket liten flaske i 24 timer og ble deretter fordelt mellom toluen og 10% vandig natriumkarbonat-løsning. Det organiske sjiktet ble tørket og fordampet og resten ble krystallisert fra aceton/heksan, og man får 215 mg av lysegule krystaller med smp. 180-184°C.

3. 4-({[l-(3-amidino-benzyl)-lH-indol-2-karbonyl]-etyl-amino}-metyl)-1 -metyl-pyridiniumtrifluoracetat-trifluoreddiksyresalt

En blanding av 200 mg N-etyl-N-[(4-pyirdyl)metyl]-l-[(3-tiokarbamoyl-fenyl)metyl]-lH-indol-2-karboksamid, 5 ml aceton, 1 ml dimetylsulfosyd og 0,7 ml metyljodid ble omrørt i en lukket liten flaske i 20 timer ved romtemperatur. Løsningsmidlet ble fordampet og resten ble omrørt med eter. Løsningsmidlet ble dekantert og den gummiaktige resten ble omrørt med aceton/eter. De faste stoffene ble adskilt og tørket. Dette materialet ble oppløst i 20 ml metanol og løsningen ble behandlet med 0,25 ml eddiksyre og 0,6 g ammoniumacetat. Blandingen ble oppvarmet ved 55°C i 3 timer i en lukket liten flaske. Løsningsmidlet ble fordampet og resten ble lyofilisert fra acetonitril og vann som inneholder 1% trifluoreddiksyre. Rensing ved HPLC ga rent produkt med retensjonstid på 16,80 min. og riktig molekylvekt.

Eksempel 6:

[4-( {[ l-(3-amidino-benzyl)-l H-indol-2-karbonyl]-amino} -metyl)-benzyl]-trimetyl-ammoniumtrifluoracetat-trifluoreddiksyresalt

l-(3-syano-benzyl-N-{[4-(dimetylammometyl)fenyl]metyl}-^

En blanding av 275 mg (1 mmol) l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre (eksempel <l>A), 350 mg difenylfosforylazid, 250 mg 4-(dimetylaminometyl)benzylamin-dihydroklorid, 5 ml dimetylformamid, og 0,2 ml diisopropyletylamin ble omrørt ved romtemperatur i 3 dager. Løsningmidlet ble fordampet og resten ble fordelt mellom metylenklorid og 10% vandig natriumkarbonatløsning. Den organiske fasen ble tørket og fordampet. Resten ble omrørt med eter/heksan, og man får 240 mg av fargeløse krystaller med smp. 127-128°C.

3. ) N- {[4-(dimetylaminometyl)fenyl]metyl}-1 -[(3-tiokarbamoyl-fenyl)metyl]- 1H-indol-2-karboksamid

En løsning på 240 mg av de ovenforangitte l-(3-syano-benzyl)-N-{[4-(dimetylamino-mctyl)fenyl] -metyl} -1 H-indol-2-karboksamid i 5 ml pyridin og 3 ml trietylamin ble mettet med hydrogensulfid mens det avkjølt i isvann. Man lot blandingen stå i 20 timer ved romtemperatur i en lukket liten flaske. Løsningsmidlene ble fordampet og resten ble omrørt med eter, og man får 200 mg av gule krystaller med sm.p. 120-125°C.

4. ) [4-( {[-1 -(3-amidino-benzyl)-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-benzyl]-trimetyl-anunoniumtrifluoracetat-trifluoreddiksyresalt

En blaning av 200 mg N-{[4-(dimetylaminometyl)fenyl]-metyl}-l-[(3-triokarbamoyl-fenyl)metyl]-lH-indol-2-karboksamid, 6 ml aceton, 1 ml dimetylsulfoksyd og 0,8 ml metyljodid ble omrørt i en lukket liten flaske i 20 timer. Etter fordampning ble resten oppløst i aceton og produktet ble utfelt med eter. De faste stoffene ble utfelt igjen fra aceton med eter. Etter tørking ble produktet oppløst i 20 ml metanol. Løsningen ble behandlet med 0,3 ml eddiksyre og 0,6 g ammoniumacetat og blandingen ble oppvarmet ved 55°C i 3 timer. Løsningsmidlet ble fordampet og resten ble lyofilisert fra acetonitril/vann som inneholder 1% trifluoreddiksyre. Råproduktet ble renset ved HPLC, og man far tittelforbindelsen med en retensjonstid på 17,96 min. og riktig molekylvekt.

Eksempel 7:

4-( {[ 1 -(3-amidino-benzyl)-5 -fluor-1 H-indol-2-karbonyl]-amino} -metyl)-1 -metyl-pyridiniumtirfluoracetat-trifluoreddiksyresalt

1. ) 1 -(3-syano-benzyl)-5-fluor-1 H-indol-2-karboksylsyre metylester

En løsning av 0,96 g (5 mmol) 5-fluor-lH-indol-2-karboksylsyre metylester i 20 ml dimetylformamid ble behandlet med 0,6 g (5,25 mmol) kalium-tert-butoksyd. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 10 minutter, og man får en klar løsning. 3-syano-benzylbromid, 1 g (5 mmol) ble tilsatt og blandingen ble langsomt oppvarmet til 100°C, avkjølt, surgjort med eddiksyre og helt ned på isvann. Det utfelte produkt ble filtrert fra og oppløst i metylenklorid. Løsningen ble tørket og fordampet og resten ble krystallisert fra metanol, og man får 1,3 g av fargeløse krystaller med sm.p. 148-148°C.

2. ) l-(3-syano-benzyl)-5-fluor-lH-indol-2-karboksylsyre

En blanding av 1 g av den ovenfornevnte l-(3-syano-benzyl)-5-fluor-lH-indol-2-karboksylsyre metylester, 30 ml metanol, 3 ml vann, og 0,5 g natriumhydroksyd ble oppvarmet under tilbakeløp i 20 minutter. Løsningsmidlet ble delvis fordampet og resten ble surgjort med 2N saltsyre. De utfelte krystallene ble filtrert fra og oppløst i metylenklorid/2-propanol. Løsningen ble tørket og fordampet og resten ble krystallisert fra aceton/heksan, og man får 0,9 g av fargeløse krystaller med sm.p. 247-250°C (dec.).

3. ) 1 -(3-syano-benzyl)-5-fluor-N-[(4-pyirdyl)metyl]-1 H-indol-2-karboksamid

Denne forbindelsen ble fremstilt ved å omdanne den ovenfornevnte karboksylsyren til syrekloridet og å omsette det med 4-aminometylpyridin som angitt for desfluoranalogen i eksempel 1/3. Den ble krystallisert fra etylacetat/eter/heksan, og man får fargeløse krystaller med sm.p. 160-162°C.

4. ) 5-fluor-N-[(4-pyridyl)metyl]-l-[(3-tiokarbamoyl-fenyl)m karboksamid

Dette tioamidet ble oppnådd ved omsetning av det ovenfornevnte nitrilet med hydrogensulfid som beskrevet i eksempel lA for desfluoranalogen. Det ble oppnådd som et gult, krystallinsk, fast stoff fra aceton med sm.p. 220-223°C.

5. ) 4-( {[ 1 -(3-amidino-benzyl)-5-fluor-1 H-indol-2-karbonyl]-amino} -metyl)-1 -metyl-pyridimumtrifluoracetat-trifluoreddiksyresalt

Denne forbindelsen ble fremstilt på lignende måte ved behandling av 5-fluor-N-[(4-pyridyl)metyl]-l-[(3-tiokarbamoyl-fenyl)metyl]-lH-indol-2-karboksamidmed metyljodid og deretter med ammoniumacetat som omtalt i eksempel 1/5. Produktet ble renset ved HPLC og hadde en retensjonstid på 16,64 min. og riktig molekylvekt.

Eksempel 8:

4-82- {[ 1 -(3-amidino-benzyl)-1 H-indol-2-karbonyl]-amino} -etyl)-1 -metyl-pyridinium-trilfuoracetat-trifluoreddiksyresalt 1.) l-(3-syano-benzyl)-N-[2-(4-pyridyl)etyl]-lH-indol-2-karboksamid l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre (eksempel lA), 280 ml ble omdannet til syrekloridet ved hjelp av tionylklorid som beskrevet i eksempel 1/3. Dette syrekloridet ble tilsatt til en blanding av 300 mg 2-(4-pyirdyl)etylamin-dihydrokIorid og 0,4 ml diisopropyletylamin i metylenklorid. Etter omrøring i 10 minutter, ble blandingen besjiktet med 10% vandig natriumkarbonat og omrørt i ytterligere 10 minutter. Det organiske sjiktet ble tørket og fordampet og resten ble kromatografert over 12 g silikagel ved anvendelse av metylenklorid/aceton i 1:1, og man får 280 mg av harpiks aktig produkt.

2. ) N-[2-(4-pyirdyl)etyl]-l-[3-(tiokarbamoyl^

De ovenfornevnte 1 -(3-syano-benzyl)-N-[2-(4-pyridyl)etyl]-1 H-indol-2-karboksamid ble omsatt med hydrogensulfid som beskrevet i eksempel Va. Krystallisering fra aceton/heksan ga 290 mg av gulaktige krystaller med sm.p. 208-210°C.

3. ) 4-(2- {[ 1 -(3-amidino-benzyl)-1 H-indol-2-karbonyl]-amino} -etyl)-1 -metyl-pyridiniumtirfluoracetat-trifluoreddiksyresalt

En blanding av 250 mg N-[2-(4-pyridyl)etyl]-l-[(3-tiokarbamoyl-fenyl)metyl]-lH-indol-2-karboksamid, 2 ml dimetylsulfoksyd, 10 ml aceton og 1 ml metyljodid ble omrørt i en liten lukket flaske i 20 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med toluen og fordampet. Resten ble oppløst i aceton og produktet ble utfelt med eter. Løsnings-midlene ble dekantert og resten ble utfelt igjen fra metanol med eter. De faste stoffene ble adskilt og tørket i vakuum. Dette materialet ble oppløst i 25 ml metanol og løsningen behandlet med 0,4 ml eddiksyre og 0,8 g ammoniumacetat. Blandingen ble oppvarmet til 55-60°C i 2 timer i en lukket liten flaske. Løsningsmidlet ble fordampet og størsteparten av ammoniumacetatet ble fjernet under høyvakuum. Resten ble lyofilisert fra acetonitril/vann 1:1 som inneholder 1% trifluoreddiksyre. Sluttrensningen ved omvendt fase HPLC ga produktet med retensjonstid på 16,23 min. og riktig molekylvekt.

Eksempel 9:

4-[({l -[3-(4-amidino-fenyl)-2-propynyl]- lH-indol-2-karbonyl} -amino)-metyl]-l -metyl-pyridiniumtirfluoracetat-trifluoreddiksyresalt

1. ) 1 -(2-propynyl)- lH-indol-2-karboksylsyre metylester

1,25 g av kalium-tert-butoksyd ble tilsatt til en løsning av 1,75 g (10 mmol) lH-indol-2-karboksylsyre metylester i 20 ml dimetylformamid avkjølt til 0°C. Blandingen ble omrørt ved denne temperatur i 10 minutter og behandlet med 2 ml av 80% løsning av propargyl bromid i toluen. Etter omrøring i 1 time ved romtemperatur, ble blandingen helt ned på isvann. De utfelte krystallene ble filtrert fra og oppløst i metylenklorid. Løsningen ble tørket og filtrert over en propp av silikagel. Filtratet ble fordampet og resten ble krystallisert fra heksan, og man får 1,9 g av fargeløse krystaller med sm.p. 88-9CPC.

2. ) 1-(2-propynyl)-lH-indol-2-karboksylsyre

En blanding av 1.065 g (5 mmol) 1-(2-propynyl)-lH-indol-2-karboksylsyre metylester, 30 ml metanol, 3 ml vann, og 0,4 g av natriumhydroksyd ble oppvarmet under tilbakeløp i 40 minutter. Løsningsmidlet ble delvis fordampet og resten ble surgjort med eddiksyre og fortynnet med vann. Utfelningen ble filtrert fra og fordelt mellom metylenklorid/eter og IN saltsyre. Den organiske fasen ble tørket og fordampet og resten ble krystallisert fra metylenkloird/heksan, og man får 0,87 g av fargeløse krystaller med sm.p. 190-193°C.

3. ) l-(2-propynyl)-N-(4-pyridyl)metyl-lH-indol-2-karboksamid

En blanding av 0,5 g av det ovenfornevnte l-(2-propynyl)-lH-indol-2-karboksylsyre, 20 ml metylenklorid, og 3 ml tionylklorid ble oppvarmet under tilbakeløp i 3 timer. Løsningsmidlet og overskudd av reagens ble fordampet, ved slutten azeotropisk med heksan. Resten ble oppløst i metylenklorid og tilsatt til en løsning av 0,45 ml 4-aminometylpyridin i metylenklorid. Blandingen ble besjiktet med 10% vandig natriumkarbonat og omrørt i 15 minutter ved romtemperatur. Det organiske sjiktet ble tørket og fordampet og resten ble ført over 15 g av silikagel ved anvendelse av metylenklorid/etyl acetat 1:1 for eluering. Krystallisering fra aceton/heksan ga 410 mg av krystaller med

sm.p. 147-148°C. 4.) l-{3-[4-(N-tert-butoksykarbonyl-amimno)fenyl]-2-propynyl}-N-[(4-pyri

1 H-indol-2-karboksamid

En blanding av 290 mg (1 mmol) av det ovenfornevnte l-(2-propynyl)-N-(4-pyridyl)metyl-lH-indol-2-karboksamid, 350 mg (1 mmol) 4-(N-tert-butoksykarbonyl-amidino)jodbenzen, 15 ml acetonitril, 1 ml trietylamin, og 10 mg kobber(I)-jodid ble avgasset med nitrogen. Det ble deretter tilsatt palladiumbistrifenylfosfindiklorid, 20 mg, og blandingen ble omrørt i en lukket liten flaske ved romtemperatur i 18 timer. Løsningsmidlet ble fordampet og resten ble fordelt mellom metylenklorid og 10% vandig natriumkarbonatløsning. Det organiske sjiktet ble tørket og fordampet og resten ble kromatografert over 15 g silikagel ved anvendelse av metylenkloird/aceton 1:1 for eluering. De sammenslåtte homogene fraksjonene ble fordampet, og man får 225 mg av gulaktig harpiks som ble anvendt i neste trinn.

4-(N-tert-butoksykarbonyl-amidino)jodbenzen som man hadde behov for for koblingsreaksjon ble oppnådd som følger:

4-j odtiobenzamid

En blanding av 2,1 g 4-jodbensamid, 30 ml tetrahydrofuran og 2 g Lawessons reagens ble oppvarmet under tilbakeløp i 1 time. Den ble fordelt mellom toluen og 10% vandig natriumkarbonatløsning. Den organiske fasen ble tørket og fordampet. Råproduktet ble ført over en propp av silikagel ved anvendelse av aceton/heksan i 1:1 for eluering. Krystallisering fra metylenkloird/heksan ga 1,75 g av gule krystaller med sm.p. 163-165°C.

4-(N-tert-butoksykarbonyl-amidino)jodbenzen

En blanding av de ovennevnte 4-jodtiobenzenamid 20 ml aceton og 0,7 ml metyljodid ble omrørt ved romtemperatur i 18 timer. De utfelte krystallene ble oppsamlet og vasket med eter, og man får 2,7 g av gule krystaller av jodsaltet av S-metylert tiobenzamid med sm.p. 213-215°C (dec).

En blanding av 2,43 g (6 mmol) av dette jodsaltet, 1 ml eddiksyre, 50 ml metanol og 5 g ammoniumacetat ble omrørt ved romtemperatur i 24 timer. Løsningsmidlet ble fordampet og resten ble omrørt med 10% vandig natriumkarbonatløsning og IN natrium hydroksyd. De utfelte krystallene ble oppsamlet og tørket, og man får 1,8 g av 4-jodbenzamidin.

En del av dette materialet, 1 g, ble oppløst i 20 ml acetonitril og omrørt med 1 g av di-tert-butyl-dikarbonat og 5 ml av 10% vandig natriumkarbonatløsning i 1 time ved romtemperatur. Blandingen ble fordelt mellom metylenklorid og vann. Den organiske fasen ble tørket og fordampet og resten ble krystallisert fra 2-propanol/vann, og man får 0,95 g av produktet med sm.p. ca. 185-190°C (dec.) og som størkner igjen med sm.p. > 260°C.

5.) 4-[({1 -[3-(4-amidino-fenyl)-2-propynyl]-1 H-indoI-2-karbonyl}-amino)-metyl]-1 - metyl-pyridiniumtrifluoracetat-trifluoreddiksyresalt

En blanding av 125 mg l-{3-[4-(N-tert-butoksykarbonyl-amidino)fenyl}-2-propynyl]-N-[(4-pyridyl)metyl]-lH-indol-2-karboksamid, 5 ml aceton og 0,4 ml metyljodid ble oppvarmet til 55°C i 30 minutter. Løsningsmidlet og overskudd av reagens ble fordampet og resten ble omrørt med eter. De faste stoffene ble oppsamlet og tørket, og man får 130 mg av produktet. En del av materialet, 70 mg, ble slått sammen med 2 ml metylenklorid og 2 ml trifluoreddiksyre. Etter henstand ved romtemperatur i 15 minutter, ble løsningsmidlet fordampet og resten ble oppløst i 2-propanol og løsningen ble filtrert. Filtratet ble fordampet og resten ble omrørt med eter. De adskilte faste stoffene ble oppsamlet og tørket, og man får 75 mg av tittelforbindelsen som hadde en HPLC retensjonstid på 17,3 min. og riktig molekylvekt.

Eksempel 10:

4-( {N-[ 1 -(3-amidino-benzyl)-l H-indol-2-karbonyl]-N-(metoksykarbonylmetyl)-amino} -metyl)-1 -metyl-pyridiniumtirfluoracetat trifluoreddiksyresalt

1. ) N-(4-pyridylmetyl)gIysin-metylesterdihydroklorid

En blanding av glysinmetylesterhydroklorid (2,5 g, 20 mmol), 10 ml eddiksyre, 20 ml 2-propanol og 1,8 g (17 mmol) 4-pyridinkarboksaldehyd ble omrørt ved romtemperatur i 15 minutter. Det ble tilsatt 1 g natriumborhydrid i små porsjoner i løpet av 15 minutter. Etter tilsetning ble blandingen omrørt i ytterligere 30 minutter og ble deretter fortynnet med metylenklorid og gjort alkalisk ved tilsetning av kons. ammoniakk og IN natriumhydroksydløsning. Den organiske fasen ble tørket og fordampet. Resten ble oppløst i metanol og løsningen ble behandlet med 4N hydrogenklorid i dioksan. De adskilte krystallene ble oppsamlet, vasket med etanol og eter, og tørket, og man får 1,72 g av produktet med sm.p. 194-196°C (dec.).

2. ) l-(3-syano-beiizyl)-N-(metoksykarbonylmetyl)-N-(4-pyridylmetyl)-lH-indol-2-karboksamid

280 mg l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre ble omdannet til syrekloridet ved hjelp av tionylklorid som omtalt i eksempel 1/3. Dette syrekloridet ble tilsatt til en blanding av 340 mg (1,5 mmol) N-(4-pyirdylmetyl)glysin-metylester dihydroklorid og 0,4 ml diisopropyletylamin i 20 ml metylenklorid. Etter omrøring i 10 minutter ble blandingen besjiktet med 10% vandig natriumkarbonat og omrørt i ytterligere 10 minutter. Det organiske sjiktet ble tørket og fordampet og resten ble kromatografert over 13 g silikagel ved anvendelse av metylenkloird/aceton 1:1, og man får 300 mg av harpiksaktig produkt.

3. ) N-(metoksykarbonylmetyl)-N-(4-pyridylmetyl)-1 -[(3-tiokarbonyl-fenyl)metyl]-lH-indol-2-karboksamid

300 mg av det ovennevnte harpiksaktige l-(3-syano-benzyl)-N-(metoksykarbonyl-metyl)-N-(4-pyridylmetyl)-lH-indol-2-karboksamid ble oppløst i 6 ml pyridin og 3 ml trietylamin. Løsningen ble mettet med hydrogensulfid mens man avkjølte i isvann. Etter omrøring i romtemperatur natten over, ble løsningsmidlene fordampet og resten ble oppløst i aceton og produktet ble utfelt ved tilsetning av eter og heksan. Løsningsmidlene ble fjernet og de faste stoffene ble tørket i vakuum, og man får ca. 300 mg av gult, amorft pulver, som ble ytterligere omsatt uten rensning.

4. ) 4-( {N-[ 1 -(3-amidino-benzyl)-lH-indol-2-karbonyl]-N-(metoksykarbonylmetyl)-amino}-metyl)-l-metyl-pyridimumtrifluoracetat-tirfluoreddiksyre

En blanding av 300 mg urenset N-(metoksykarbonylmetyl)-N-(4-pyridylmetyl)-l-[(3-tiokarbamoyl-fenyl)metyl]-lH-indol-2-karboksamid, 10 ml aceton, og 0,8 ml metyljodid ble omrørt i en lukket liten flaske i 20 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med toluen og fordampet. Resten ble oppløst i aceton og produktet ble utfelt med eter. Løsningsmidlene ble dekantert og resten ble omrørt med nytt aceton/eter. De faste stoffene ble adskilt og tørket i vakuum. Dette materialet ble oppløst i 20 ml metanol og løsningen ble behandlet med 0,3 ml eddiksyre og 0,6 g ammoniumacetat. Blandingen ble oppvarmet til 55°C i 2,5 timer i en lukket liten flaske. Løsningsmidlet ble fordampet og størsteparten av ammoniumacetatet ble fjernet under høyvakuum. Resten ble lyofilisert fra acetonitril/vann 1:1 som inneholder 1% trifluoreddiksyre. Sluttrensning ved omvendt fase HPLC ga produktet med en retensjonstid på 16,75 min og riktig molekylvekt.

Eksempel 11:

4-( {[ 1 -(3-amidino-benzyl)-3-metoksykarbonyl-1 H-indol-2-karbonyl]-amino} -metyl)-1 - metyl-pyridiniumtrifluoracetat-trifluoreddiksyresalt

1. ) 1 -(3-syano-benzyl)-l H-iridol-2,3-dikarboksylsyredimetylester

En løsning av 0,47 g (2 mmol) lH-indol-2,3-dikarboksylsyredimetylester i 10 ml dimetylformamid ble behandlet med 0,23 g (2 mmol) kalium-tetr-butoksid. Etter omrøring i 5 minutter ble tilsatt 0,4 g (2 mmol) 3-syano-benzylbromid og blandingen ble oppvarmet til 95°C. Etter avkjøling ble blandingen fordelt mellom metylenklorid/ heksan og vandig natrium bikarbonatløsning. Den organiske fasen ble tørket og fordampet og resten ble kromatografert over 15 g silikagel ved anvendelse av 10% eter i metylenklorid for eluering. De rene fraksjonene ble slått sammen og fordampet, og man får 0,6 g fargeløs harpiks.

2. ) l-{3-syano-benzyl)-3-metoksykarbonyl-lH-indol-2-karboksylsyre

En blanding av 0,4 g av den ovennevnte l-(3-syano-benzyl)-lH-indo 1-2,3-dikarboksylsyre dimetylester, 20 ml metanol, 2 ml vann og 0,4 g natrium hydroksyd ble oppvarmet ved tilbakeløp i 5 minutter. Løsningsmidlet ble delvis fjernet og resten ble fortynnet med vann og surgjort med 2N saltsyre. Den utfelte syren ble ekstrahert med etylenklorid. Ekstraktene ble tørket og fordampet. Krystallisering av resten fra metylenklorid/eter/heksan, ga 370 mg av fargeløse krystaller.

3. ) 1 -(3 -syano-benzyl)-3-metoksykarbonyl-N-(4-pyridylmetyl)-1 H-indol-2-karboksamid

En blanding av 200 mg l-(3-syano-benzyl)-3-metoksykarbonyl-IH-indoI-2-karboksylsyre, 110 mg 4-aminometylpyridin, 210 mg difenylfosforylazid, 4 ml dimetylformamid, og 0,3 ml diisopropyletylamin fikk stå ved romtemperatur i 18 timer. Løsningsmidlet ble fordampet og resten ble fordelt mellom metylenklorid og 10%

vandig natriumkarbonat. Det organiske sjiktet ble tørket og fordampet og resten ble kromatografert over 12 g silikagel ved anvendelse av metylenklorid/etylacetat/aceton 2:2:1 for eluering. Krystallisering fra etylacetat/eter/heksan, ga 170 mg fargeløse krystaller med sm.p. 152-154°C.

4. ) 3-metoksykarbonyl-N-[(4-pyridyl)metyl]-l-[(3-tiokarbamoyl-fenyl)metyl]-lH-indol-2-karboksamid

En løsning av 150 mg l-(3-syano-benzyl)-3-metoksykarbonyl-N-(4-pyirdylmetyl)-lH-indol-2-karboksamid i 4 ml pyridin og 2 ml trietylamin ble avkjølt i isvann og mettet med hydrogensulfid. Etter henstand i en lukket liten flaske i 4 timer ved romtemperatur, ble løsningsmidlet fordampet, ved slutten azeotropisk med etylacetat. Resten ble krystallisert fra metylenklorid/eter/heksan, og man får 160 mg av lysegult produkt som ble anvendt i det følgende trinn.

5. ) 4-({[l-(3-amidmo-benzyl)-3-metoksykarbonyl-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-1 -metyl-pyrimniumtrifluoracetat-triiluoreddiksyresalt

En blanding av 150 mg 3-metolcsykarbonyl-N-(4-pyridylmetyl)-2-[(3-tiokarbamoyl-fenyl)metyl]-lH-indol-2-karboksamid, 10 ml aceton, 1 ml dimetylsulfoksyd og 0,6 ml metyljodid ble omrørt ved romtemperatur i 18 timer. Den ble deretter fortynnet med etyl acetat og fordampet. Resten ble omrørt med eter og løsningsmidlet dekantert.

Resten ble utfelt fra etyl acetat med eter, oppsamlet og tørket i vakuum. Dette materialet ble oppløst i 15 ml metanol, behandlet med 0,15 ml eddiksyre og 0,3 g ammoniumacetat og oppvarmet ved 55°C i 2 timer. Løsningmidlet ble fordampet og resten ble lyofilisert fra vann som inneholder 1% trifluoreddiksyre og acetonitril (1:1). Rensning ved HLPC gir tittelforbindelsen med en retensjonstid på 16,2 minutter og

riktig molekylvekt.

Eksempel 12: 4-({[l-(4-amidmo-benzyl)-lH-indol-2-karbonyl]amino}-l-metyl-pyridiniu^ acetat-trifluoreddiksyresalt

Utgangsmaterialet ble fremstilt analogt til 3-stillingisomeren som er beskrevet i eksempel 1.

1. ) 1 -(4-syano-benzyl)-1 H-indol-2-karboksylsyreetylester

Denne forbindelsen ble oppnådd som fargeløse krystaller fira metanol med sm.p. 106-107°C ved alkylering av lH-indol-2-karboksylsyre etylester med 4-syano-benzylbromid.

2. ) 1 -(4-syanol-benzyl)-1 H-indol-2-karboksylsyre

Denne forbindelsen ble fremstilt ved alkalisk hydrolyse av den ovennevnte ester med metanol og vandig natrium hydroksyd. Krystallisering fra metylen kloridVheksan gir fargeløse krystaller med sm.p. 185-187°C.

3. ) 1 -(4-syano-benzyl)-N-(4-pyridylmetyl)-1 H-indol-2-karboksamid

Denne forbindelsen ble oppnådd ved omsetning av den ovennvente syren med tionylklorid og deretter med 4-aminometylpyridin og renset ved kromatografi over silikagel ved anvendelse av metylenkloird/aceton 1:1. Krystallisert fra etyl acetat/heksan, de fargeløse krystallene hadde sm.p. 128-131°C.

4. ) N-[(4-pyirdyl)metyl]-l-[(4-tiokart

Denne forbindelsen får man ved omsetning av det ovennevnte nitril med hydrogensulfid og ble oppnådd som gulaktige krystaller fra aceton/etyl acetat/eter med sm.p. 176-180°C (dec.).

5. ) 4-( {[ 1 -(4-amidino-benzyl)-1 H-indol-2-karbonyl]-amino} -metyl)-1 -metyl-pyridmiumtrifluoracetat-trifluoreddiksyresalt

Denne forbindelsen ble fremstilt etter fremgangsmåtene i eksempel 1/5 ved å omsette N-(4-pyridyImetyl)-l-[(4-tiokarbamoyl-fenyl)metyl]-lH-indol-2-karboksamidmed metyljodid og deretter med ammoniumacetat. Produktet ble renset ved HPLC og hadde retensjonstid på 15,4 minutter og riktig molekylvekt.

Eksempel 13:

1 -[4-amidino-benzyl]-1 H-indol-2-karboksylsyre etylesterhydroklorid

1.) 1 -(4-tiokarbamoyl-fenyl)metyl-lH-indol-2-karboksylsyreetylester

En løsning av 300 mg 1 -(4-syano-benzyl)-lH-2-karboksylsyre etylester i 8 ml pyridin og 4 ml trietylamin ble mettet med hydrogensulfid mens man avkjøler i isvann. Etter at løsningen fikk stå i romtemperatur natten over i en lukket liten flaske, ble reaksjonsblandingen fordelt mellom toluen og 10% vandig natriumkarbonat. Den organiske fasen ble tørket og fordampet. Krystallisering av resten fra eter i 0,3 g av gule krystaller med sm.p. 187-189°C.

2.) 1 -[4-amidino-benzyl]- lH-indol-2-karboksylsyreetyIester-hydroklorid

En blanding av 250 mg l-{4-tiokarbamoyl-fenyl)metyl-lH-indol-2-karboksylsyre etylester, 10 ml aceton og 1 ml metyljodid ble omrørt ved romtemperatur i 20 timer. De utfelte krystallene ble filtrert fira, og vasket med eter og oppløst i 10 ml metanol. Løsningen ble behandlet med 0,2 ml eddiksyre og 0,5 g ammoniumacetat og omrørt ved romtemperatur i 18 timer. Løsningsmidlet ble fordampet og resten ble fordelt mellom metylenklorid/2-propanol og IN natrium hydroksydløsning. Den organiske fasen ble tørket og fordampet. Resten ble behandlet med hydrogenklorid i eter og krystallisert fra etanol/eter, og man får fargeløse krystaller med sm.p. 240-241°C.

Eksempel 14:

l-[3-amidino-benzyl]-lH-indol-2-karboksylsyreetylester-hydroklorid

1. ) l-(3-tiokarbamoyl-fenyl)metyl-lH-indol-2-karboksylsyre etylester

Denne forbindelsen ble oppnådd etter den vanlige omsetningen (se eksempel 13/1) av 1-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyreetylester (eksempel 1/1) med hydrogensulfid, Den ble krystallisert fra eter/heksan, og man får gule krystaller med sm.p. 124-126°C.

2. ) 1 -[3-amidino-benzyl]-1 H-indol-2-karboksylsyre etylester-hydroklorid

Denne forbindelsen ble fremstilt på lignende måte som i eksempel 13/2 ved omsetning av l-(3-tiokarbamoyl-fenyl)metyl-lH-indol-2-karboksylsyre etylester med metyljodid og deretter med ammoniumacetat. Hydrokloridet ble krystallisert fra 2-propanol/etyl acetat/eter, og man får fargeløse solvaterte krystaller med sm.p. 136-14CC (dec.). Denne forbindelsen hadde en HPLC retensjonstid på 23,95 minutter og riktig molekylvekt.

Eksempel 15:

1 -[3-amidino-benzyl]-5-fluor-1 H-indol-2-karboksylsyre metylester-hydroklorid

Utgangsmaterialet 5-fluor-l-(3-tiokarbamoyI-fenyl)metyI-lH-indol-2-karboksyIsyre metylester ble oppnådd på samme måte som i eksempel 13/1 fra omsetningen av l-(3-syano-benzyl)-5 -fluor- lH-indol-2-karboksylsyre metylester (eksempel 7/1) med hydrogen sulfid. Det ble krystallisert fra eter/heksan, og man får et gult krystallinsk pulver som direkte ble overført til amidinet analogt til eksempel 1/5.

Tittelforbindelsen ble fremstilt analogt til eksempel 1. Hydrokloridet ble krystallisert fra metanol/eter, og man fikk fargeløse krystaller med sm.p. 235-237°C (dec).

Eksempel 16:

1 -[3-amidino-benzyl]-l H-indol-2,3-dikarboksylsyre dimetylester-trifluoreddisyresalt

Utgangsmaterialet 1 -(3-tiokarbamoylfenyl)metyl- lH-indol-2,3-dikarboksylsyre dimetylester ble fremstilt analogt til eksempel 13/1 ved å omsette l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2,3-dikarboksylsyre dimetylester (eksempel 11/1) med hydrogensulfid. Det ble krystallisert fra eter/heksan, og man får gule krystaller med sm.p. 176-178°C.

Produktet ble overført til amidin analogt med eksempel 1/5. Amidinet ble lyofilisert fra acetonitirl/varm/trifluoreddiksyre og hadde en reaksjonstid på HPLC på 20,9 min. og riktig molekylvekt.

Eksempel 17: [4-({[l-(3-amidino-benzyl)-4-metoksy-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-trimetyl-ammoniumtrifluoracetat-trifluoreddiksyresalt

1. ) l-(3-syano-benzyl)-4-metoksy-lH-indol-2-karboksylsyre metylester

En løsning av 1.025 g (5 mmol) 4-metoksy-lH-indol-2-karboksylsyre metylester i 20 ml dimetylformamid ble behandlet med 0,6 g (5,25 mmol) kalium-tert-butoksyd. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 10 minutter, og man fikk en klar løsning. 1 g (5 mmol) 3-syano-benzylbromid ble tilsatt og blandingen ble langsomt oppvarmet til 90°C, avkjølt, surgjort med eddiksyre, og helt ned på isvann og omrørt til krystallisering. Krystallene ble filtrert fra, vasket med vann og oppløst i metylenklorid. Løsningen ble vasket med mettet natriumbikarbonatløsning, tørket og fordampet og resten ble krystallisert fra metanol, og man får 1,3 g av fargeløse krystaller med sm.p. 135-136°C.

2. ) l-(3-syano-benzyl)-4-metoksy-lH-indol-2-karboksylsyre

En blanding av 0,96 g (3 mmol) av den ovennevnte l-(3-syano-benzyl)-4-metoksy-lH-indol-2-karboksylsyre metylester, 20 ml metanol, 2 ml vann, og 0,5 g natriumhydroksyd ble oppvarmet under tilbakeløp i 40 minutter. Blandingen ble fortynnet med vann og ekstrahert med eter/heksan. Den vandige fasen ble surgjort med 2N saltsyre og ekstrahert med metylenklorid. Ekstraktene ble tørket og fordampet. Krystallisering av resten fra metylenklorid/heksan, ga 0,87 g av fargeløse krystaller med sm.p. 222-224°C (dec.).

3. ) l-(3-syano-benzyl)-4-metoksy-N-[(4-dimetylaminofenyl)metyl]-lH-indol-2-karboksamid

En blanding av 306 mg (1 mmol) av den ovennevnte l-(3-syano-benzyl)-4-metoksy-lH-indol-2-karboksyIsyre, 250 mg (1,12 mmol) 4-(dimetylamino)benzylamin-dihydroklorid, 350 mg difenylfosforylazid, 0,5 ml diisopropyletylamin og 5 ml dimetylformamid ble omrørt ved romtemperatur natten over. Løsningsmidlet ble fordampet og resten ble fordelt mellom metylenklorid og 10% vandig natriumkarbonat løsning. Det organiske sjiktet ble vasket med fortynnet eddiksyre og natriumbikarbonat, tørket og fordampet. Resten ble ført over en propp av silikagel ved å anvende 10% etyl acetat i diklormetan. Krystallisering fra etyl acetat/heksan gir 330 mg (75%) av fargeløse krystaller med sm.p. 138-140°C.

4. ) N-[(4-dimetylaminofenyl)metyl]-4-metoksy-l-[(3-tiokarbamoyl-fenyl)metyl]-lH-indol-2-karboksamid

Hydrogen sulfid ble innført i 15 minutter inn i en is-vann avkjølt løsning av 200 mg av det ovennevnte 1 -(3-syano-benzyl)-4-metoksy-N-[(4-dimetylaminofenyl)metyl]-lH-indol-2-karboksamid i 65 ml pyridin og 3 ml trietylamin. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 18 timer i en lukket liten flaske og deretter fordampet. Resten ble ført over 10 g silika gel ved anvendelse av 20% aceton i diklormetan og krystallisert fra etyl acetat/heksan, og man får 150 mg (70%) av lysegule krystaller med sm.p. 192-193"C.

5. ) [4-({[l-(3-amidino-benzyl)-4-metoksy-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)fenyl]-trimetyl-ammoniumtrifluoracetat-trifluoreddiksyresalt

En blanding av 125 mg N-[4-(dimetylaminofenyl)metyl]-4-metoksy-l-[(3-tiokarbamoyl-fenyl)-metyl]-lH-indol-2-karboksamid, 10 ml aceton, 1 ml dimetylsulfoksyd og 0,6 ml metyljodid ble omrørt i en lukket liten flaske i 24 timer ved romtemperatur. Blandingen ble fortynnet med etyl acetat og fordampet. Resten ble omrørt med aceton/eter og løsningsmidlet ble dekantert. Resten ble oppløst i en liten mengde metanol og produktet ble utfelt med eter, oppsamlet og tørket. Dette materialet ble oppløst i 15 ml metanol og løsningen ble behandlet med 0,2 ml eddiksyre og 0,4 g ammoniumacetat. Blandingen ble oppvarmet ved 55°C i 3 timer i en lukket liten flaske. Løsningsmidlet ble fordampet og resten ble lyofilisert fra acetonitril og vann som inneholder 1% trifluoreddiksyre. Rensning ved HLPC ga tittelforbindelsen med retensjonstid på 17,6 minutter og riktig molekylvekt.

Eksempel 18: [4-( {[ 1 -(3-amidino-benzyl)-6-metoksy-1 H-indol-2-karbonyl]-amino }.-metyl)-fenyl] - trimetyl-ammoniumtrifluoreddiksyresalt

Utgangsmaterialet ble fremstilt ved å føgle fremgangsmåten beskrevet i eksempel 17.

1. ) l-(3-syano-benzyl)-6-metoksy-lH-indol-2-karboksylsyremetylester

Denne forbindelsen ble oppnådd i 86% utbytte ved alkylering av 6-metoksy-lH-indol-2-karboksylsyre metylester med 3-syano-benzylbromid og hadde sm.p. 152-153°C, krystallisert fra metanol.

2. ) l-(3-syano-benzyl)-6-metoksy-lH-indol-2-karboksylsyre

Denne forbindelsen ble oppnådd i 91% utbytte ved alkalisk hydrolyse av den ovennevnte metylesteren og hadde sm.p. 225-227°C (dec), krystallisert fra diklormetan/heksan.

3. ) l-(3-syano-benzyl)-N-[(4-dimetylaminofenyl)m^ karboksamid

Denne forbindelsen ble fremstilt i 78% utbytte ved å koble den ovennevnte syren med 4-dimetylaminobenzylamin ved å anvende difenylfosforylazid og hadde sm.p. 156-158°C, krystallisert fra etylacetat/heksan.

4. ) N-[(4-dimetylaminofenyl)metyl]-6-metoksy-l-[(3-tiokarbamoyl-fenyl)metyl]-lH-indol-2-karboksamid

Denne forbindelsen ble oppnådd i 93% utbytte ved å omsette det ovennevnte nitril med hydrogensulfid. Det ble krystallisert fra etyl acetat/heksan, og man får gule krystaller med sm.p. 190-192°C.

5. ) [4-({[l-(3-amidino-benzyl)-6-metoksy-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-trimetyl-ammoniumtrifluoracetat-trifluoreddiksyresalt

En blanding av 150 mg N-[4-(dimetylaminofenyl)metyl]-6-metoksy-l-[(3-tiokarbamoyl-fenyl)-metyl]-lH-indol-2-karboksamid, 10 ml aceton, 1 ml dimetylsulfoksidyd og 0,7 ml metyljodid ble omrørt i en lukket liten flaske i 20 timer ved romtemperatur. Blandingen ble fortynnet med etylacetat og fordampet. Denne resten ble oppløst i aceton/etyl acetat og utfelt med eter. Løsningsmidlet ble dekantert og resten ble oppløst i en liten mengde metanol og produktet ble utfelt med eter, oppsamlet og tørket. Dette materialet ble oppløst i 20 ml metanol og løsningen ble behandlet med 0,2 mg eddiksyre og 0,4 g ammoniumacetat. Blandingen ble oppvarmet ved 55°C i 2,5 timer i en lukket liten flaske. Løsningsmidlet ble fordampet og resten ble lyofilisert fra acetonitril og vann som inneholder 1% trifluoreddiksyre. Rensning ved HPLC ga tittelforbindelsen med retensjonstid på 17,% min. og riktig molekylvekt.

Eksempel 19:

1 -(3-amidino-benzyl)-1 H-indoI-3-karboksylsyre-4-(dimetylamino)-benzylamid-trifluoreddiksyresalt

1. ) 1 -(3-syano-benzyl)-1 H-indol-3-karboksylsyre

Til en løsning av 9 g (0,055 mmol) 3-indol-karboksylsyre i 200 ml tetrahydrofuran ble tilsatt i porsjoner 3 g (0,122 mmol) natriumhydrid ved 0°C. Etter 75 minutter ved 0°C ble tilsatt 10,7 g (0,055 mmol) 3-syano-benzylbromid. Etter 16 timers omrøring ved romtemperatur ble utfelningen filtrert fra, oppløst i vann, og utfelt ved tilsetning av saltsyre, og man får 13 g (86%) av det ønskede produkt. Sm.p. 226-228°C. MS: 277,2

(M+H<+>).

2. ) l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-3-karboksylsyre-4-(dimetylamino)-benzylamid

Forbindelsen ble fremstilt fra 1-(3-syano-benzyl)-lH-indol-3-karboksylsyre, 4-dimetylaminobenzyl, difenylfosforyl og diisopropyletylamin som angitt i eksempel 3/1. Råmaterialet ble renset ved silikagelkromatografi med toluen/etyl acetat 5:1, og man får det ønskede produkt i 32% utbytte. Sm.p. 126-128°C. MS: 409,3^+^.

3. ) l-(3-amidino-benzyl)-lH-indol-3-karboksylsyre-4-(dimetylamino)-benzylamid-tri fluoreddiksyresalt

Til en løsning av 250 mg (0,612 mmol) l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-3-karboksylsyre-4-dimetyIamino-benzylamid i 10 ml etanol ble boblet inn hydrogenkloridgass ved 0°C i 4 timer. Blandingen ble oppvarmet til romtemperatur natten over og fordampet. Resten ble oppløst i 10 ml etanol og ble tilsatt ammoniakk. Man lot blandingen oppvarme til romtemperatur under omrøring og fordampe. Råmaterialet ble renset ved omvendt fase kromatografi og RPig-materialet med vann/etanol/trifluoreddiksyre 6,5:3,5:0,1, og man får 180 mg (36%) av det ønskede produkt. Sm.p. 92-96°C. MS. 426.3 (M+H<*>).

Eksempel 20: [4-({[l-(3-amimno-benzyl)-lH-mdol-3-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-tri ammomumtrifiuoracetat-trifluoreddiksyresalt

1. ) [4.({[l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-3-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-trimetyl-ammoniumjodid

Til en løsning av 250 mg (0,611 mmol) l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-3-karboksylsyre (4-dimetylaminobenzyl)-amid (eksempel 19/2) i 20 ml aceton ble tilsatt 384 ul (6,11 mmol) metyljodid og omrørt i 4 dager ved romtemperatur. Blandingen ble fordampet, og man får 350 mg (kvantitativt utbytte) av det ønskede produkt. MS: 423,2 (M<*>).

2. ) [4-({[l-(3-amidino-benzyl)-lH-indol-3-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-trimetyl-ammoniumtrifluoracetat-trifluoreddiksyresalt

Denne forbindelsen ble fremstilt fra (4-({[l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-3-karbonyl]-amino}-metyl)fenyI]-trimetyl-ammoniumjodid ved å anvende hydrogenklorid og flytende ammoniakk som angitt i eksempel 19/3. Råmaterialet ble renset ved omvendt fasekromatografi og RPig-materialet med vann/etanol/trifluoreddiksyre 7:3:0,1, og man får det ønskede produkt i 39% utbytte. Sm.p. 177°C (dec). MS: 440,3 (M<4>).

Eksempel 21: (R)-l-(3-amidino-benzyl)-5-benzyloksy-lH-indol-2-karb^ eddiksyresalt

1. ) 5-benzyloksy-l-3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyreetylester

10 g (0,034 mol) 5-benzyloksy-lH-indol-2-karboksylsyre etylester ble oppløst i 100 ml dimetylformamid og ble tilsatt porsjonsvis 976 mg (0,04 mol) natriumhydrid. Etter omrøring i 1 time ved romtemperatur ble tilsatt 797 mg (0,04 mol) 3-syano-benzylbromid. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1,5 time, nøytralisert med 2N saltsyre, og ekstrahert med metyl-tert-butyleter. Den organiske fasen ble tørket og fordampet. Urenset råmateriale ble renset ved flash kromatografi på silika gel med heptan/metyl tert-butyl eter 12:8, og man får det ønskede produkt i 84% utbytte. Sm.p. 98-102°C. MS: 411,2(M+H<+>).

2. ) 5-benzyloksy-1 -(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre

Denne forbindelsen ble fremstilt fra 5-benzyloksy-1-(3-syano-benzyl)-lH-indo 1-2-karboksylsyre etylester og natriumhydroksyd som angitt i eksempel 'A Råmaterialet ble renset ved flash kromatografi på silika gel med diklormetan/metanol 19:0,25, og man får det ønskede produkt i 83% utbytte.

'H-NMR (DMSO-d6,200 MHz): 6 = 5,11 (s, 2H, OCH2); 5,88 (s, 2H, N-CH2); 7,04 (dd, 1H, aromatisk H); 7,20-7,60 (m, 11H, aromatisk H); 7,70 (d, 1H, aromatisk H). MS: 383,2 (M+H<4>).

3. ) (R)-5-benzyolksy-1 -(3-syano-benzyl)-1 H-indol-2-karboksylsyre (l-feriyl-etyl)amid

Denne forbindelsen ble fremstilt fra 5-benzyloksy-l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre og (R)-l-fenyl-etyl-emin ved å anvende difenylfosforylazid og diisopropyletylamin som angitt i eksempel 3/1. Råmaterialet ble renset ved flash kromatografi på silika gel med diklormetan, og man får det ønskede produkt i 73% utbytte. Sm.p. 160-170°C. MS: 486,3 (M+H<4>).

3. ) (R)-5-benzyloksy-1 -(3-tiokarbamoyl-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre-(l-fenyl-etyl)amid

Forbindelsen ble fremstilt fra (R)-5-benzyloksy-l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre (l-fenyl-etyl)-amid og hydrogensulfid som beskrevet i eksempel Vi, og man får det ønskede produkt i 55% utbytte. Sm.p. 146-148°C. MS: 520,3 (M+H<4>).

4. ) (R)-l-(3-amidino-benzyl)-5-benzyloksy-lH-indol-2-karboksylsyre(l-fenyletyl)-amideddiksyresalt

Denne forbindelsen ble fremstilt fra (R )-5-benzyloksy-l-(3-tiokarbonyl-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre (l-fenyl-etyl)-amid, metyljodid og ammoniumacetat som beskrevet i eksempel 1/5, men for metyleringen ble anvendt aceton som løsningsmiddel og i det siste trinnet ble metanol og aceton anvendt som løsningsmiddel. Urenset materiale ble renset ved flash kromatografi på silika gel med diklormetan/metanol/ eddiksyre 9:0,25:0,5, og man får det ønskede produkt i 28% utbytte. Sm.p. 72°C (dec). MS: 503,3 (M+H<4>).

Eksempel 22:

1 -(3-amidino-benzyl)-1 H-indol-2-karboksylsyre benzylamid-eddiks yresalt

1. ) 1 -(3-syano-benzyl)-1 H-indol-2-karboksylsyrebenzylamid

Denne forbindelsen ble fremstilt fra l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre (eksempel '/i) og benzylamin ved anvendelse av difenylfosforylazid og diisopropyletylamin som beskrevet i eksempel 3/1. Råmaterialet ble renset ved flash kromatografi på silika gel med toluen/etanol 19:0,5, og man får det ønskede produkt i 97% utbytte. Sm.p. 129-13TC. MS: 366,2 (M+H<4>).

2. ) l-(3-amidino-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre benzylamid-eddiksyresalt

Denne forbindelsen ble fremstilt fra l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre benzylamid ved å anvende hydrogenklorid og flytende ammoniakk som beskrevet i eksempel 19/2. Råmaterialet ble renset ved omvendt fase kromatografi på RPig-materiale med vann/acetonitril/arnmoniumacetat 6:4:0,1, og man får det ønskede produkt i 40% utbytte. Sm.p. 266-268°C (dec). MS: 383,2 (M+H<4>).

Eksempel 23: (RS)-l-(3-amidino-benzyI)-lH-indol-2-karboksylsyre a-(4-pyridyI)-benzyl amidtrifluoreddiksyresalt

1.) (RS)-l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre a-(4-pyridyl)-benzylamid

Denne forbindelsen ble fremstilt fra l-(3-syano-benzyl)-IH-indol-2-karboksylsyre (eksempel Vz) og (RS)-a-(4-pyridyl)-benzylamin ved å anvende difenylfosforylazid og diisopropyletylamin som beskrevet i eksempel 3/1. Råmaterialet ble renset ved flash kromatografi på silika gel med diklormetan/etanol 19:0,25, og man får det ønskede produkt i 43% utbytte. Sm.p. 90-110°C. MS: 443,2 (M+H<4>).

3.) (RS)-l-(3-amid1no-ben2yl)-lH-mdol-2-karboksylsyrea-(4-pyridyl)benzylamid-trifluoreddiksyresalt

Denne forbindelsen ble fremstilt fra (RS)-l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre a-(4-pyridyl)-benzylamid ved å anvende hydrogenklorid og flytende ammoniakk som angitt i eksempel 19/3. Råmaterialet ble renset ved omvendt fasekromatografi på RPis-materiale med vann/etanol/trifluoreddiksyre 7:3:0,1, og man får 13% av det ønskede produkt. Sm.p. 88-92°C MS: 460,3 (M+H<4>).

Eksempel 24: (RS)-4-{ U1 -(3-amidino-benzyl)-4-metoksy- lH-indol-2-karbonyl]amino} -fenyl-metyl)-1 -metyl-pyridinium-trifluoracetat-trifluoreddiksyresalt

1. ) (RS)-l-(3-syano-benzyl)-4-metoksy-lH-indol-2-karboksylsyre a-(4-pyridyl)-benzylamid

Denne forbindelsen ble fremstilt fra l-(3-syano-benzyl)-4-metoksy-lH-indol-2-karboksylsyre (eksempel 17/2) og (RS)-a-(4-pyridyl)-benzylamin ved å anvende difenylfosforylazid og diisopropyletylamin som angitt i eksempel 3/1. Råmaterialet ble renset ved flashkromatografi på silikagel med diklormetan/metanol 19:0,3, og man får det ønskede produktet i 18% utbytte. MS: 473,2 (M+H<+>).

2. ) (RS)-4-metoksy-l-(3-tiokarbamoyl-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre-a-(4-pyridyl)benzylamid

Forbindelsen ble fremstilt fra (RS)-l-(3-syano-benzyl)-4-metoksy-lH-indol-2-karboksylsyre a-(4-pyridyl)-benzylamid og hydrogensulfid som angitt i eksempel Va, og man får det ønskede produkt i 78% utbytte. MS: 507,1 (M+H<4>).

4) 4-({[l-(3-amidino-benz<y>l)-4-metoksy4H-indol-2-karbonyl]-amino}-fenyl-metyl)-1-metyl-pyridim^mtrifluoracetat-trifluoreddiksyresalt

Denne forbindelsen ble fremstilt fra (RS)-4-metoksy-I-(3-tiokarbamoyl-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre a-(4-pyridyl)-benzylamid, metyljodid, og ammoniumacetat som angitt i eksempel 1/5. Råmaterialet ble renset ved flash kromatografi på silikagel ved først å anvende diklormetan/metanol/trifluoreddiksyre 9:1:0,2, og man får produktet som er angitt i eksempel 54 og deretter 5:1:0,2, og man får det ønskede produkt (20% utbytte). Sm.p. 135°C. MS: 504,2 (M<4>).

Eksempel 25: l-(3-amidino-benzyl)-4-metoksy-lH-indol-2-karboksylsyre(2-(4-hydroksy-fenyl)-etyl)-amid-trifluoreddiksyresalt

1.) l-(3-syano-benzyl)-4-metoksy-lH-indol-2-karboksylsyre (2-(4-hydroksy-fenyl)-etyl)-amid

Denne forbindelsen ble fremstilt fra l-(3-syano-benzyl)-4-metoksy-lH-indol-2-karboksylsyre (eksempel 17/2) og 4-(2-aminoetyl)-fenol ved å anvende difenylfosforyl azid og diisopropyletylamin som angitt i eksempel 3/1. Råmaterialet ble renset ved flash kromatografi på silikag med diklormetan/metanol 19:0,1, og man får det ønskede produktet som en olje i 74% utbytte. MS: 426 (M+H4).

2.) l-(3-syano-benzyl)-4-metoksy-lH-indol-2-karboksylsyre (2-(4-hydroksy-fenyl)-etyl)amid-trifluoreddiksyresalt

Denne forbindelsen ble fremstilt fra l-(3-syano-benzyl)-4-metoksy-lH-indol-2-karboksylsyre (2-(4-hydroksy-fenyl)-etyl)-amid ved å anvende hydrogenklorid og flytende ammoniakk som angitt i eksempel 19/3. Råmaterialet ble renset ved omvendt fasekromatografi på RPig-materiale med diklormetan/metanol/trifluoreddiksyre 19:1,4:0,1, og man får det ønskede produkt i 62% utbytte. Sm.p. 140-142°C. MS: 443,3 (M+H**

Eksempel 26:

l-(3-amidino-benzyl)- lH-indol-2-karboksylsyre 3-amidino-benzylester-trifluoreddiksyresalt

1. ) 1 -(3-syano-benzyl)-1 H-indol-2-karboksylsyre 3-syano-benzylester

Denne forbindelsen ble fremstilt fra lH-indol-2-karboksylsyre etylester og 3-syano-benzylbromid ved anvendelse av natriumhydrid som angitt i eksempel 21/1, men ble gjennomført ved 100°C istedenfor ved romtemperatur. Råmaterialet ble renset ved flash kromatografi på silikagel med heptan/etylacetat 5:1, og man 67% av 1 -(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre etylester (fraksjon 1) og 10% av tittelforbindelsen (fraksjon 2). Utbytte 10%. Sm.p. U9-120°C. MS:392.1 (M+H<4>).

2. l-(3-amidino-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre 3-amidino-benzylester-trifluoreddiksyresalt

Denne forbindelsen ble fremstilt fra 1 -(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre 3-syano-benzylester ved å anvende hydrogenklorid og flytende ammoniakk som angitt i eksempel 19/3. Råmaterialet ble renset ved MPLC på RPig-materiale med vann/etanol/ trifluoreddiksyre 7:3:0,1, og man får det ønskede produkt i 12% utbytte. Sm.p. 258°C. MS: 426,2 (M+H<4>).

Eksempel 27: (RS)-l-(3-amidino-benzyl)-lH-2-karboksylsyre((6-klor-2-naftyl)-(l-metyl-piperidin-4-yl)-metyl)-amid-tirfluoraddiksyresalt

1. ) (RS)-l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre ((6-klor-2-naftyl)-(l-metyl-piperidin-4-yl)-metyl)amid

Denne forbindelsen ble fremstilt fra l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre (eksempel 14) og (RS)-(6-klor-2-naftyl)-(l-metyl-piperidin-4-yl)-metylamin ved å anvende difenylfosforylazid og diisopropyletylamin som angitt i eksempel 3/1. Råmaterialet ble renset ved flash kromatografi på silika gel med diklormetan/metanol 19:2, og man får det ønskede produkt i 58% utbytte. Sm.p. 141-145°C. MS: 547,2 (M+H<4>).

2. ) (RS)-l-(3-amidino-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre((6-klor-2-naftyl)-(l-metyl-piperidin-4-yl)-metyl)amid-trifluoreddiksyresalt

Denne forbindelsen ble fremstilt fra (RS)-l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre ((6-klor-2-natfyl)-(l-metyl-piperidin-4-yl)-metyl)amid ved å anvende hydrogenklorid og flytende ammoniakk som angitt i eksempel 19/3. Råmaterialet ble renset ved omvendt fase kromatografi på RPis-materiale med vann/etanol/trifluoreddiksyre 5:5:0,1, og man får det ønskede produkt i 31% utbytte. Sm.p. 110-120°C. MS: 564,2^+1^).

Eksempel 28:

1 -(3 -amidino-benzyl)-1 H-indol-2-karboksylsyre 4-klor-benzylamid-trifluoreddiksyre

1. ) l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre-4-klor-benzylamid

Denne forbindelsen ble fremstilt fra l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre (eksempel 14) og 4-klor-benzylamin ved å anvende difenylfosforyl azid og diisopropyletylamin som angitt i eksempel 3/1. Råmaterialet ble renset ved flashkromåtografi på silika gel med toluen/etanol 19:0,065, og man lar det ønskede produkt i 80% utbytte. Sm.p. 147-149°C. MS: 400,1 (M+H<4>).

2. ) 1 -(3-amidino-benzyl)- lH-indol-2-karboksylsyre-4-klor-benzylamid-trifluoreddiksyresalt

Denne forbindelsen ble fremstilt fra l-(3-syano-benzyI)-lH-indol-2-karboksylsyre og 4-klor-benzylamid ved å anvende hydrogenklorid og flytende ammoniakk som angitt i eksempel 19/3. Råmaterialet ble renset ved omvendt fase kromatografi på RPig-materiale med vann/etanol/tirfluoreddiksyre 7:3:0,1 til det ønskede produkt i 74% utbytte. Sm.p. 230°C (dec.). MS: 439,3 (M+H<4>).

Eksempel 29:

4-({[l-(3-amidino-benzyl)-4-metyl-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-benzyl-dimetyl-ammonium-trifluoracetat-trifluoreddiksyresalt

1. ) 1 -(3-syano-benzyl)-4-metyl-lH-indol-2-karboksylsyre-etylesteT

Denne forbindelsen ble fremstil fra 4-metyl-lH-indol-2-karboksylsyre-etylester og 3-syano-benzylbromid ved å anvende natriumhybrid som angitt i eksempel 21/1 og man får det ønskede produkt i 70% utbytte.

'H-NMR (DMSO-de, 200 MHz): 8 = 1,29 (t, 3H, OCH2CH3); 2,52 (s, 3H, CH3); 4,29 (q, 2H, OCH2CH3); 5,88 (s, 2H, N-CH2); 6,97 (d, 1H, aromatisk H); 7,12-7,32 (m, 2H, aromatisk H); 7,34-7,55 (m, 4H, aromatisk H); 7,69 (d, 1H, aromatisk H).

2. ) l-(3-syano-benzyl)-4-metyl-lH-indol-2-karboksylsyre

Denne forbindelsen ble fremstilt fra l-(3-syano-benzyi)-4-metyl-lH-indol-2-karboksylsyre-etylester og natriumhydroksyd som beskrevt i eksempel 54, og man får det ønskede produkt i 99% utbytte. Sm.p. 227-229°C. MS: 291,1 (M+H<4>).

3. ) 1 -(3 -syano-benzyl)-4-metyl-1 H-indol-2-karboksylsyre (4-dimetylamino)-benzylamid

Denne forbindelsen ble fremstilt fra l-(3-syano-benzyl)-4-metyl-lH-indol-2-karboksylsyre og 4-(dimetylamino)-benzylamin ved å anvende difenylfosforylazid og diisopropyletylamin som angitt i eksempel 3/1. Råmaterialet ble renset ved flash kromatografi på silika gel med diklormetan/metanol 19:0,05, og man får det ønskede produkt i 78% utbytte.

'H-NMR (DMSO-d6,200 MHz): 5 = 2,50 (s, 3H, CH3); 2,85 (s, 6H, N(CH3)2); 4,32 (d, 2H, NH-CH2); 5,92 (s, 2H, N-CH2); 6,68 (m, 2H, AA'BB'-System); 6,91 (d, 1H,

aromatisk H); 7,09 (m, 2H, AA'BB'-System); 7,15 (m, 2H, aromatisk H); 7,27-7,40 (m, 3H, aromatisk H); 7,48 (t, 1H, aromatisk H); 7,50 (s, 1H, aromatisk H); 7,69 (d, 1H, aromatisk H); 9,01 (t, 1H, NH).

4. ) Benzyl-[4-( {[ 1 -(3-syano-benzyl)-4-metyl-1 H-indol-2-karbonyl] -amino} -metyl)-fenyl]-dimetyl-ammoniumbromid

Denne forbindelsen ble fremstilt fra l-(3-syano-benzyl)-4-metyl-lH-indol-2-karboksylsyre (4-dimetylamino)-benzylamid og benzylbromid som angitt i eksempel 20/1, og man får det ønskede produkt i 90% utbytte. MS:513,3 (M<*>).

5. ) 4-( {[ 1 -(3-amidino-benzyI)-4-metyl-1 H-indol-2-karbonyl]-amino} -metyl)-fenyl]-benzyl-dimetyl-ammoniumtrifluracetat-trifluoreddiksyresalt

Denne forbindelsen ble fremstilt fra benzyl-[4-({[l-(3-syano-benzyl)-4-metyl-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-mmetyl-ammoniumbromid ved å anvende hydrogenklorid og flytende ammoniakk som angitt i eksempel 19/3. Råmaterialet ble renset ved omvendt fasekromatografi på RP]8-materiale med vann/etanol/tirfluoreddiksyre 7:3:0,1, og man får det ønskede produkt i 60% utbytte. Sm.p. 113°C (dec.). MS: 530,2 (M<*>).

Eksempel 30: [4-( {[ 1 -(3 -amidino-benzyl)-5 -fluor-1 H-indol-2-karbonyl]-amino} -metyl)-fenyl]-etyl-dimetyl-ammoniumtrifluoracetat-trifluoreddiksyresalt

1.) 1 -(3-syano-benzyl)-5-fluor-1 H-indol-2-karboksylsyre etylester

Denne forbindelsen ble fremstilt fra 5-fluor-lH-indol-2-karboksylsyre etylester (5 g, 25 mmol), natriumhydrid (695 mg, 29 mmol), 3-syano-benzylbromid (5,678 g, 29 mmol) og N,N-dimetylformamid (50 ml). Indolet ble oppløst i N,N-dimetylformamid og natrium hydrid ble tilsatt i porsjoner og reaksjonsblandingen ble omrørt i 90 minutter. Deretter ble det tilsatt nitril. Etter omrøring i 3 timer og henstand natten over ble blandingen fordelt mellom natriumbikarbonatløsning (5% i vann) og metyl-tert-butyleter. Det organiske sjiktet ble tørket, fordampet og renset ved flash kromatografi på silikagel med diklormetan/heptan 1:1, og man får 5,524 g (71%) av det ønskede produkt. Sm.p. 94-96°C. MS: 323,1 (M+H<4>).

2. ) l-(3-syano-benzyl)-5-fluor-lH-indol-2-karboksylsyre

Denne forbindelsen ble fremstilt fra l-(3-syano-benzyl)-5-fluor-lH-indol-2-karboksylsyre etylester (5,48 g, 17 mmol), natriumhydroksid (7,9 g, 198 mmol), metanol (600 ml) og vann (33,4 ml) analogt til eksempel Vi. Råmaterialet oppnådd eter tørking og fordampning av det organiske sjiktet ble renset ved flash kromatografi på silika gel med diklormetan/metanol 19:1, og man får 4,679 g (94%) av det ønskede produkt. Sm.p. 253°C (dec.). MS: 295,0 (M+H<4>).

3. ) l-(3-syano-benzyl)-5-fluor-lH-indol-2-karboksylsyre (4-dimetylamino)-benzylamid

Denne forbindelsen ble fremstilt fra l-(3-syano-benzyl)-5-fluor-lH-indol-2-karboksylsyre (1,0 g, 3,4 mmol), difenylfosforylazid (955 ul, 1,3 ekvivalenter), N,N-diisopropyletylamin (2,02 ml, 3,5 ekvivalenter), 4-(cumetylammo)-benzylamin-dihydroklorid (849 mg, 1,1 ekvivalenter) og N,N-dimetylformamid (40 ml) som angitt i eksempel 3/1. Rensning ble utført ved flash kromatografi på silika gel med diklormetan/metanol 19:0,1. Utbytte: 1,22 g (84%).

'H-NMR (DMSO-de, 200 MHz): 6 = 2.85 (s, 6H, N(CH3)2); 4,32 (d, 2H, NH-CH2); 5,91 (s, 2H, N-CH2); 6,65 (m, 2H, AA'BB'-System); 7,13-7,00 (m, 2H, AA'BB'-System); 7,15 (d, 1H, aromatisk H); 7,20 (s, 1H, aromatisk H); 7,32 (d, 1H, aromatisk H); 7,53-7,40 (m, 3H, aromatisk H); 7,58 (m, 1H, aromatisk H); 7,71 (m, 1H, aromatisk H); 9,10 (t, 1H, NH).

4. ) [4-({[l-(3-syano-benzyl)-5-fluor-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-dimetyl-ammoniumjodid

Denne forbindelsen ble fremstilt fra l-(3-syano-benzyl)-5-fluor-lH-indol-2-karboksylsyre (4-dimetylamino)-benzylamid og etyljodid som angitt i eksempel 20/1 og man får det ønskede produkt i 74% utbytte. MS: 455,3 (M<*>).

5.) [4-({[l-(3-amidino-benzyl)-5-fluor-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-etyl-dimetyl-ammomumtrifluoracetat-trifluoreddiksyresalt

Denne forbindelsen ble fremstilt fra [4-({[3-amidino-benzyl)-5-fluor-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-etylH3imetyl-ammoniumjodid ved å anvende hydrogenklorid og flytende ammoniakk som angitt i eksempel 19/3. Råmaterialet ble renset ved omvendt fase kromatografi på RPig-materiale med vann/etanol/ trifluoreddiksyre 7:3:0,1 og man får det ønskede produkt i 28% utbytte. Sm.p. 73-75°C (dec.). MS: 472,3 (M<*>).

Eksempel 31: l-(3-amidino-benzyl)-5-fluor-lH-indol-2-karboksylsyre (4-dimetylamino)-benzylamid-trifluoreddiksyresalt

Denne forbindelsen ble fremstilt fra l-(3-syano-benzyl)-5-fluor-lH-indol-2-karboksylsyre 4-(dimetylamino)-benzylamid (eksempel 30/3), hydrogenklorid, og flytende ammoniakk analogt til eksempel 19/3. Utbytte: 59%. Sm.p. 90°C (dec). MS: 444,2 (M+H<+>).

Eksempel 32:

[4-( {[1 -(3-syano-benzyl)-5-fluor- lH-indol-2-karbonyl]-amino} -metyl)-fenylj-trimetyl-ammoniumeddiksyresalt

1. ) [4-({[ 1 -(3-syano-benzyl)-5-lfuor-1 H-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-trimetyl-ammoniumjodid

Ved å gå ut fra 5-fluor-l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre (4-dimetylamino)-benzylamid (eksempel 30/3) ble forbindelsen fremstilt ved alkylering med metyljodid analogt til eksempel 20/1. Utbytte: 90%. Sm.p. 203-205°C. MS: 441,2 (M<*>).

2. ) [4-({[l-(3-syano-benzyl)-5-fluor-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-trimetyl-ammoniumeddiksyresalt

Denne forbindelsen ble fremstilt fra [4-({[l-(3-syano-benzyI)-5-fluor-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-trimetyl-ammoniumjodid, hydrogenklorid og flytende ammoniakk analogt til eksempel 19/3. Istedenfor trifluoreddiksyre ble anvendt eddiksyre for kromatografi. Utbytte: 74%. Sm.p. 172°C (dec.) MS: 458,2 (M*).

Eksempel 33:

[4-({[l-(3-amidino-benzyl)-5-fluor-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-trimetyl-anTmoniumtrifluoracetat-trifluoreddiksyresalt

[4-({[l-(3-airirdino-benzyl)-5-fluor-lH-indol-2-karbonyl]-am^ Irimetyl-arnmoniumacetat-eddiksyresalt (32/2) ble oppløst i

vann/etanol/trifluoreddiksyre 1:1:0,1. Produktet ble adskilt ved flash kromatografi på RPis materiale med vann/etanol/trifluoreddiksyre 1:1:0,1, og man får trifluoreddiksyresalt i 100% utbytte. Sm.p. 120-124°C. MS: 458,2 (M*).

Eksempel 34:

1 -(3-amidino-benzyl)-4-metyl-1 H-indol-2-karboksylsyre (4-dimetylamino)-benzylamid-trifluoreddiksyresalt

Utgangsmaterialet 1 -(3-syano-benzyl)-4-metyl-1 H-indol-2-karboksylsyre-(4-dimetylamino)-benzylamid (eksempel 29/3) ble behandlet analogt med eksempel 19/3. Utbytte 46%. Sm.p. 106°C (dec.). MS: 440,3 (M+H4").

Eksempel 35:

[4-({[l-(3-amidino-benzyl)-4-metyl-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-trimetyl-ammoniumtrifluoracetat-trifluoreddiksyresalt

Utgangsmaterialet var l-(3-syano-benzyl)-4-metyl-lH-indol-2-karboksylsyre (4-dimetylamino)-benzylamid (eksempel 29/3). Alle trinnene ble fremstilt analogt med eksempel 20/1 og 19/3. Utbytte (siste trinn): 45%. Sm.p. 81°C (dec.). MS: 454,3 (M<4>).

Eksempel 36: [4-({[l-(3-amidino-ben2yl)-5-nitro-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-trimetyl-ammoniumrrifluoracetat-trifluoreddiksyresalt

Utgangsmaterialet var 5-nitro-lH-indol-2-karboksylsyre etylester. Alle trinnene ble fremstilt analogt med eksemplene 21/1,1/2,3/1,20/1 og 19/3. Utbytte (siste trinn): 52%. Sm.p. 120°C(dec). MS: 485,3 00.

Eksempel 37:

[4-({[l-(3-amidincHbenzyl)-5-amino-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-trimetyl-ammoniumtrifluoracetat-trifluoreddiksyresalt

Denne forbindelsen ble fremstilt fra [4-({[l-(3-amidino-benzyl)-5-nitro-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-trimetyl-animomumtrifl^

(eksempel 36) ved hydrering i etanol med 3 ekvivalenter i eddiksyre, katalysert med Pd/C (10%). Utbytte: 70%. Sm.p. 114°C(dec.). MS: 455,3 (M<*>).

Eksempel 38: [4-({[l-(3-amidino-benzyl)-5-metylsulfonyl-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-trimetyl-ammomumtrifluoracetat-trifluoreddiksyresalt

Utgangsmaterialet var 5-metylsulfonyl-l H-indol-2-karboksylsyre metylester. Alle trinnene ble fremstilt analogt eksempler 21/1,1/2, 3/1,20/1 og 19/3. Utbytte (siste trinn): 83%. Sm.p. 70°C (dec). MS: 518,2 (M+).

Eksempel 39:

[4-( {[ 1 -(3-amidino-benzyl)-4-hydroksy-1 H-indol-2-karbonyl] -amino} -metyl)-fenyl] - trimetyl-ammoniumacetat-eddiksyresalt

Utgangsmaterialet var 4-benzyloksy-lH-indol-2-karboksylsyre etylester. Alle mellomprodukter ble fremstilt analogt eksempler 21/1, 1/2,3/1 og 20/1. I det siste trinnet ble hydrogenkloridgass boblet inn i en løsning av 4-benzyloksy-l-(3-syano-benzyl)- lH-indol-2-karboksylsyre etylester og etanol i 4 timer ved 0°C. Blandingen ble varmet opp til romtemperatur natten over og fordampet. Resten ble oppløst i 10 ml etanol og tilsatt flytende ammoniakk. Man lot blandinge oppvarme til romtemperatur under omrøring og konsentrert. Råmaterialet ble renset ved lfash kromatografi på RPig-materialet med vann/etanol/eddiksyre 7:3:0,1. Utbytte (siste trinn): 57%.

Sm.p. 113°C (dec). MS: 456,3 (M<4>).

Eksempel 40: [4-({[l-(3-amidino-benzyl)-5-metoksy-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-trimetyl-ammoniumacetat-eddiksyresalt

Utgangsmaterialet var 5-metoksy-lH-indol-2-karboksylsyre etylester. Alle trinnene ble fremstilt analogt med eksemplene 21/1,1/2, 3/1,20/1 og 19/3. Utbytte (siste trinn): 74%. Sm.p. 94°C (dec.). MS: 470 (M<4>).

Eksempel 41:

[4-( {[1 -(3-amidino-benzyl)-4-metoksy-1 H-indol-2-karbonyl]-amino} -metyl)-fenyl]-trimetyl-pyridiniumtrifluoracetat-trifluoreddiksyresalt

Utgangsmaterialet var l-(3-syano-benzyl)-4-metoksy-lH-indol-2-karboksylsyre (eksempel 17/2). Alle trinnene ble fremstilt analogt med eksemplene 3/1,20/1 og 19/3, men aminet i trinn 3/1 var 4-(2-aminoetyl)-pyridin istedenfor 4-(dimetylamino)-benzylamin-dihydroklorid og til løsningsmidlet i trinn 20/1 ble tilsatt dimetylsulfoksyd. Utbytte (siste trinn): 83%.

Sm.p. 164°C (dec). MS: 442,3 (M<*>).

Eksempel 42:

1 -(3 -amidino-benzyl)-4-metyl-1 H-indol-2-karboksylsyreetylester-eddiksyresalt

1.) 4-metyl-lH-indol-2-karboksylsyre 3-syano-benzylester

Utgangsmaterialet var 4-metyl-lH-indol-2-karboksylsyre. Alkylering med 3-syano-benzylbromid (analogt til eksempel 19/1, men løsningsmidlet var dimetylformamid i stedet for tetrahydrofuran) ga 4-metyl-lH-indol-2-karboksylsyre-3-syano-benzylester. Utbytte: 75%. MS: 291,1 (M+H<4>).

2. ) l-(3-syano-benzyl)-4-metyl-lH-indoI-2-karboksylsyre 3-syano-benzylester

Alkyleringen av 4-metyMH-indoI-2-karboksylsyre 3-syano-benzylester med 3-syano-benzylbromid ble utført analogt med eksempel 21/1. Utbytte: 90%. MS: 406,1.

(M+H<4>).

3. ) l-(3-amidino-benzyl)-4-metyl-lH-indol-2-karboksylsyre etylester eddiksyresalt

Denne forbindelsen ble fremstilt fra l-(3-syano-benzyl)-4-metyl-lH-indol-2-karboksylsyre 3-syano-benzylester ved anvendelse av hydrogenklorid og flytende ammoniakk som angitt i eksempel 19/3. Råmaterialet ble renset ved flash kromatografi på RPi8-materiale med vann/etanol/eddiksyre 4:1:0,2, og man får en fraksjon som inneholder et utbytte på 7% forbindelsen som er beskrevet i eksempel 63 og en fraksjon som inneholder et utbytte på 16% tittelforbindelsen i dette eksempel. Sm.p. 187°C (dec.). MS: 336,2 (M+H<4>).

Eksempel 43:

1 -(4-amidino-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre bensylamidhydroklorid

En løsning av 10 g (53 mmol) 1 H-indol-2-karboksylsyre etylester i 80 ml dimetylformamid ble behandlet méd 10,95 g (79 mmol) kaliumkarbonat. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 10 minutter. 3-syano-benzylbromi, 15,47 g (79 mmol) ble tilsatt og blandingen ble oppvarmet til 100°C. Etter 4 timer ved denne temperaturen ble den avkjølt til romtemperatur, surgjort med eddiksyre (pH 5-6) og helt ned på isvann. Produktet ble ekstrahert med metylenklorid. Det organiske sjikt ble tørket og fordampet. Resten ble krystallisert fra 2-propanol, og man far 9,8 g av det ønskede produkt. Utbytte: 61%. Sm.p. 214°C. MS: 305,1 (M+H<4>).

De følgende trinn ble fremstilt analogt med eksemplene 1/2, 3/1 og 19/3, men aminet i trinn 3/1 var benzylamin i stedet for 4-(dimetylamino)-benzylamindihydroklorid. Utbytte (siste trinn): 35%. Sm.p. 266-268°C (dec). MS: 383,2. (M+H<4>).

Eksempel 44:

(RS)-1 -(4-amidino-benzyl)- lH-indol-2-karboksylsyre a-(4-pyridyl)-benzylamid-trifluoreddiksyresalt

Denne forbindelsen ble fremstilt fra lH-indol-2-karboksylsyre etylester analogt til eksempel 43. Alle trinnene ble fremstilt analogt med eksemplene 1/2,3/1 og 19/3, men aminet i trinn 3/1 var (RS)-a-(4-pyridyl)-benzylamin dihydroklorid i stedenfor 4-(dimetylamino)-benzylamindihydroklorid. Utbytte (siste trinn): 70%. Sm.p. 150°C. MS: 460,3. (M+H<4>).

Eksempel 45:

1 -(3-amidino-benzyl)-1 H-indol-2-karboksylsyre amidtrifluoreddiksyresalt

Denne forbindelsen ble isolert i eksempel 26/2 som et produkt i 3% utbytte. Sm.p. 278°C (dec). MS: 293,1 (M+H<4>).

Eksempel 46:

1 -(4-amidino-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre 4-klor-benzylamid-trifluoreddiksyresalt

Utgangsmaterialet lH-indol-2-karboksylsyre etylester ble alkylert med 4-syano-benzylbromid analogt med eksempel 43. De følgende trinn ble fremstilt analogt med eksemplene 1/2, 3/1 og 19/3, men aminet i trinn 3/1 var 4-klor-benzylamin i stedenfor 4-(dimetylamino)-benzyIamindihydrokIorid. Utbytte (siste trinn): 20%. Sm.p. 268°C (dec). MS: 417,2 (M+H<4>).

Eksempel 47:

1 -(3-amidino-benzyl)-4-metyl-1 H-indol-2-karboksylsyre-3-amidino-benzylamid-tri fluoreddiksyresalt

Denne forbindelsen ble fremstilt fra l-(3-syano-benzyl)-4-metyl-lH-indol-2-karboksylsyre (eksempel 29/2) analogt med eksemplene 3/1 og 19/3, men aminet i trinn 3/1 var 3-syano-benzylaminhydrobromid istedenfor 4-(dimetylamino)-benzylamindihydroklorid. Utbytte (siste trinn): 25%. Sm.p. 242-243°C. MS: 439,3 (M+H4).

Eksempel 48: {4-[({l-[3-(4,5-dihydro-lH-imidazol-2-yl)-benzyl]-5-fluor-lH-indol-2-karbonyl)-amino)metyl]-fenyl}-trimetyl-ammoniumacetat-eddiksyresalt

Utgangsmaterialet [4-( {[-1 -(3-syano-benzyl)-5-fIuor-1 H-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-trimetyl-ammoniumjodid (eksempel 32/1) ble reagert med hydrogenklorid og etylendiamin (istedenfor flytende ammoniakk) analogt med eksempel 19/3, og man får imidazolinderivatet. Utbytte: 30%. Sm.p. 51°C (dec.). MS: 484,3 (M<4>).

Eksempel 49: 1-(3-hydroksyamidmo-berø^ etylamid

Utgangsmaterialet 1 -(3-syano-benzyl)-4-metoksy-1 H-idnol-2-karboksylsyre-2-{4-pyridyl)-etylamid (eksempel 41) ble oppløst i etanol, og tilsatt 2,4, ekvivalenter av hydroksylaminhydroklorid og 2,4 ekvivalenter av trietylamin og blandingen ble oppvarmet under tilbakeløp i 6,5 timer. Utfelningen ble filtrert fra, og man far 54% av det ønskede produkt. Sm.p. 220-222°C. MS: 444,3 (M+H<4>).

Eksempel 50: 1 -(3 -hydroksyamidino-benzyl)-4-metoksy-1 H-indol-2-karboksylsyre-2-(4-pyridyl)-etylamid-bishydroklorid

Utgangsmaterialet, 1 -(3-hydroksyamidino-benzyl)-4-metoksy-1 H-indol-2-karboksylsyre-2-(4-pyridyl)-etylarnid (eksempel 49), ble oppløst i 0,1 N saltsyre, konsentrert i vakuum, oppløst i vann igjen og lyofilisert. Utbytte: 66%. Sm.p. 215-217°C. MS: 444,3 (M+H<4>).

Eksempel 51: l-(3-hydroksyarmdino-beiizyl)-4-m fenyl)-etylamid

Utgangsmaterialet 1 -(3-syano-benzyl)-4-metoksy-1 H-indol-2-karboksylsyre-2-(4-hydroksyfenyl)-etylamid (eksempel 25/1) ble oppløst i etanol og tilsatt hydroksylaminhydroklorid og trietylamin. Etter oppvarming under tilbakeløp i 5 timer ble reaksjonsblandingen konsentrert i vakuum og fordelt mellom diklormetan og vann. Det organiske sjiktet ble adskilt, tørket over magnesiumsulfat og konsentrert i vakuum. Resten ble renset ved flash kromatografi på silikagel med diklormetan/metanol 19:1, og man får 63% av det ønskede produkt, som størkner under vann. Sm.p. 173-175°C (dec). MS: 459,3 (M+H<4>).

Eksempel 52:

1 -(3-hydroksyamidino-benzyl)-5-klor-1 H-indol-2-karboksylsyre-(4-dimetylamino)-benzylamid

Utgangsmaterialet, 5-kIor-lH-indol-2-karboksylsyre-etylester, ble behandlet analogt med eksempel 21/1. Alle mellomprodukter ble fremstilt analogt med eksempel 1/2 og 3/1. Tittelforbindelsen ble fremstilt analogt med eksempel 49. Rensning ved flash kromatografi på silika gel med diklormetan/metanol 19:0,6, ga en blanding av to komponenter, tittelforbindelsen og en ukjent forbindelse som ble adskilt ved HPLC. Utbytte (siste trinn): 6%. Sm.p. 200°C (dec.). MS: 476,1 (M+H4).

Eksempel 53: l-(3-hydroksyamidino-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre-(3-hydroksyamdino-benzyl)ester

1-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre-3-syano-benzylester (eksempel 26/1) ble oppløst i etanol, og ble tilsatt 3 ekvivalenter hydroksylamin, og blandingen ble oppvarmet under tilbakeløp i 3 timer. Løsningmidlet ble fjernet i vakuum og resten ble fordelt mellom etylacetat og vann. Det organiske sjiktet ble tørket over natriumsulfat og konsentrert i vakuum. Forbindelsen ble renset ved flash kromatografi på silika gel med diklormetan/metanol 20:1, og man far 76% av det ønskede produkt. Sm.p. 114-116°C. MS: 458,2 01+^).

Eksempel 54:

(RS)-1 -(3-amidino-benzyl)-4-metoksy-1 H-indol-2-karboksylsyre-a-(4-pyridyl-benzyl)amid-tri lfuoreddiksyresalt

Denne forbindelsen var et biprodukt av omsetningene angitt i eksempel 24. Rensning ved flash kromatografi på silika gel med diklonnetan/metanol/trifluoreddiksyre 9:1:0,2, ga 3% av tittelforbindelsen. Sm.p. 105°C. MS: 490,2 (M+H<4>).

Eksempel 55: [4-({[l-(3-amidino-benzyl)-5-klor-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-trimetyl-arnmoniumtrifluoracetat-trifluoreddiksyresalt

Utgangsmaterialet, 5-klor-1 -(3-syano-benzyl)-1 H-indol-2-karboksylsyre-(4-dimetylamino)-benzylamid (eksempel 52) ble omsatt analogt med eksemplene 1/4, og 1/5. Utbytte (siste to trinn): 8%. Sm.p. 112°C (dec.). MS: 474,2 (M<4>).

Eksempel 56

[4-({[5-benzyloksy-l-(3-amidino-benzyl)-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-trimetyl-ammoniumtrifluoracetat-trifluoreddiksyresalt

Denne forbindelsen ble fremstilt fra 5-benzyloksy-1 -(3-syano-benzyl)- lH-indol-2-karboksylsyre (eksempel 21/2), 4-(mmetyIammo)-benzylamm-mhydrokIorid, difenylfosforylazid og diisopropyletylamin analogt med eksempel 3/1, hydrogensulfid analogt til eksempel 1/4, og metyljodid i aceton analogt til eksempel 1/5. Utbytte (siste trinn): 52%. Sm.p. 60°C (dec.) MS: 546,3 (M<4>).

Eksempel 57:

[4-( {[ 1 -(3-amidino-benzyl)-5-hydroksy-1 H-indol-2-karbonyl]-amino} -metyl)-fenyl]-trimetyl-ammoniumtrifluoracetat-trifluoreddiksyresalt

Utgangsmaterialet, [4-({[5-benzyloksy-l-(3-amidino-benzyl)-lH-indol-2-karbonyI]-amino}-metyl)-fenyl]-trimetyI-artmioniumtrifluoracetat-trifluoreddiksyresalt (eksempel 56), ble oppløst i etanol, og ble tilsatt to ekvivalenter av trifluoreddiksyre og Pd/C

(10%) og blandingen ble hydrogenert. Reaksjonsblandingen ble konsentrert og renset ved flash kromatografi på silika gel med diklormetari/metanoVtrifluoreddiksyre 9:1:0,1. Produktet ble konsentrert og lyofilisert, og man 53% av det ønskede produkt. Sm.p. 78°C(dec.). MS: 456,4 (M<4>).

Eksempel 58: [4-({[l-(3-amidino-benzyl)-5-tert-butoksykarbonylamino-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-trimetyl-ammom

1.) 5-(tert-butoksykarbonylamino)-l-{3-tiokarbamoyl)-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre-4-(dimetylamino)-benzylamid

Utgangsmaterialet, l-(3-syano-benzyl)-5-nitro-lH-indol-2-karboksylsyre(4-dimetylamino)-benzylamid (eksempel 36), ble behandlet med hydrogensulfidgass analogt med eksempel 1/4. Den resulterende forbindelse ble oppløst i etanol, 2 ekvivalenter di-tert-butyl-dikarbonat, og ble tilsatt 3 ekvivalenter natriumbikarbonat og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 10 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentert og ble deretter fordelt mellom diklormetan og sitronsyre (0,1% i vann). Det organiske sjiktet ble tørket over magnesiumsulfat, konsentrert og renset ved flash kromatografi på silika gel med diklormetan/metanol 20:02, og man får 43% av det ønskede produkt. MS: 558,4 (M+H<+>).

2.) [4-({[l-(3-amidino-benzyl)-5-tetr-butokyskarobnylamino-lH-indo amino}-metyl)-fenyl]-trimetyl-ammomumtrifl^

Denne forbindelsen ble fremstilt analogt med eksempel 1/5 men løsningsmidlet for metyleringen var ren aceton. Råproduktet ble renset ved flash kromatografi på RPig-materialet med etanol/vann/tirfluoreddiksyre 1:1:0,1, og man får 55% av det ønskede produkt. Sm.p. 146°C (dec). MS: 555 (M<*>).

Eksempel 59: 1 -(3-amidino-benzyl)-5-benzyloksy-1 H-indoI-2-karboksylsyre-3-amidino-benzylamiddihydrojodid

1. ) 5-benzyloksy-l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre-3-syano-benzylamid

Denne forbindelsen ble fremstilt fra 5-benzyloksy-1-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre (500 mg, 1,3 mmol, eksempel 21/1), difenylfosforylazid (370 ul, 1,7 mmol), N,N-diisopropyletylamin (440 ul, 2,6 mmol) og 3-syano-benzylaminhydrobromid (312 mg, 1,5 mmol) i N,N-dimetylformamid (10 ml) som beskrevet i eksempel 3/1. Rensning ved flash kromatografi på silika gel ble utført med diklormetan, og man får 451 mg (69%) av det ønskede produkt.

2. ) 5-benzyloksy-1 -(3-tiokarbamoyl-benzyl)-1 H-indol-2-karboksylsyre-3-tiokarbamoyl-benzylamid

Denne forbindelsen ble fremstilt fra 5-benzyloksy-l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre-3-syano-benzylamid (451 mg, 0,9 mmol), pyridin (6,67 ml, 83 mmol), trietylamin (5,41 ml, 39 mmol) og hydrogensulfid som angitt i eksempel 1/4. Rensning ved flash kromatografi på silika gel ble utført med diklormetan/metanol 19:0,15, og man får 138 mg (27%) av det ønskede produkt.

3.) l-(3-amidino-benzyl)-5-benzyloksy-lH-indol-2-karboksylsyre-3-amidino-benzylamiddihydroklorid

5-benzyloksy-1 -(3-tiokarbamoyl-benzyl)-1 H-indol-2-karboksylsyre-3-tiokarbamoyl-benzylamid (138 mg, 0,24 mmol) ble oppløst i 5 ml aceton i en liten flaske, den lille flasken ble lukket og tilsatt metyljodid (0,4 ml, 26 ekvivalenter) ved hjelp av en sprøyte. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur. 4 dager senere ble den gule utfelningen oppsamlet ved filtrering og vasket med dimetyleter. Utfelningen (188 mg,. 0,22 mmol), eddiksyre (0,15 ml, 12 ekvivalenter), ammoniumacetat (307 mg, 18 ekvivalenter), og metanol (6 ml) ble behandlet som beskrevet i eksempel 1/5. Råmaterialet ble renset ved flash kromatografi på RPig-materialet med etanol/vann/ trifluoreddiksyre 1:1:0,1, og man får 157 mg av den ønskede forbindelsen (90%) etter lyofilisering. Sm.p. 138°C (dec). MS: 531,3 (M+H<4>).

Eksempel 60:

[4-({[l-(3-amidino-benzyl)-5-fluor-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-benzyl-dimetyl-ammoniumkloridhydroklorid.

1.) Benzyl-[4-({[1 -(3-syano-benzl)-5-fluor-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenylj-dimetyl-ammoniumbrornid

Denne forbindelsen ble fremstilt fira l-(3-syano-benzyl)-5-fluor-lH-indol-2-karboksylsyre (4-dimetylamino)-benzylamid (840 mg, 1,97 mmol), eksempel 30/3), benzylbromid (237 ul, 1 ekvivalent) og aceton (8 ml) analogt med eksempel 20/1, men reaksjons temperaturen ble holdt ved 50°C. Utfelningen ble filtrert fra, og man far 1,02 g av det ønskede produkt (87%).

2) [4-({[l-(3-amidino-benzyl)-5-fluor-lH-indol-2-karbonyl]-ammo}-metyl)-fenyl]-dimetyl-ammoniumklorid-hydroklorid

Denne forbindelsen ble fremstilt fra benzyl-[4-({[l-(3-syano-benzyl)-5-fluor-lH-indoI-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-dimetyl-ammoniumbromid (200 mg, 0,335 mmol), etanol, hydrogenklorid, og flytende ammoniakk analogt med eksempel 19/3. Rensning ved omvendt fase kromatografi på RPi8-materiaIe (vann/etanol/eddiksyre 7:3:0,1) etterfulgt av lyofilisering, ga 156 mg av det ønskede produkt (77%). Sm.p. 136°C. MS: 534,4 (4%, M<4>).

Eksempel 61: Allyl-[4-( {[ 1 -(3-amidino-benzyl)-5-fluor-l H-indol-2-karbonyl]-amino} -metyl)-fenyl]-dimetyl-ammoniumklorid-eddiksyresalt

1.) Allyl-[4-({[l-(3-syano-benzyl)-5-fluor-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-dimetyl-ammoniumbromid

Denne forbindelsen ble fremstilt fra l-(3-syano-benzyl)-5-fluor-lH-indol-2-karboksylsyre (4-dimetylamino)-benzylamid (200 mg, 0,47 mmol), eksempel 30/3), allylbromid (81 ul, 2 ekvivalenter), og aceton (3,5 ml). Reaksjonspartnerne ble blandet, kolben ble lukket og oppvarmet til 55°C. Etter 6 timer ble oppvarmingen slått av. 4 uker senere ble tilsatt ytterligere 1,06 ml allylbromid, kolben ble lukket, og den ble oppvarmet igjen til 55°C. Etter tre uker ble en hvit utfelning filtrert fra, og vasket med dietyleter og tørket i vakuum, og man får 222 mg av det ønskede produkt (86%). Sm.p. 163-165°C.

2.) Allyl-[4-({[l-(3-amidino-benzyl)-5-fluor-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenylj-dimetyl-ammoniumklorideddiksyresalt

Denne forbindelsen ble fremstilt fra allyl-[4-({[l-(3-syano-benzyl)-5-fluor-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenylj-dimetyl-ammoniumbromid (222 mg, 0,406 mmol), etanol (12 ml), hydrogenklorid, og flytende ammoniakk analogt med eksempel 19/3. Råproduktet ble renset ved kromatografi på silikagel med diklormetan/metanol/ eddiksyre 3:2:0,05 til 1:4:0,05. Lyofilisering ga 131 mg av det ønskede produkt (56%). Sm.p. 133°C(dec). MS: 484,3 (M<*>).

Eksempel 62: [4-( {[ 1 -(3 -amidino-benzyl)-5 -fluor-1 H-indoI-2-karbonyl]-amino} -metyl)-fenyl]-dimetyl-2-propynyl-ammoniumacetat-eddiksyre

1 •) [4-({[ 1 -(3-syano-benzyl)-5-fluor-1 H-indoI-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-dimetyl-2-propynyl-ammoniumbromid

Denne forbindelsen ble fremstilt fra l-(3-syano-benzyl)-5-fluor-lH-indol-2-karboksylsyre(4-dimetylamino)-benzylamid (200 mg, 0,47 mmol, eksempel 30/3), propargyl-bromid )140 mg, 2 ekvivalenter, 80% i toluen), og aceton (5 ml). Reaksjonspartnerne ble blandet, kolben ble lukket og oppvarmet til 50°C. Etter 5 timer ble oppvarmingen slått av. Etter to dager ble blandingen konsentrert i vakuum og det ønskede produkt ble utfelt med dietyleter, og man får 220 mg av et hvitt, fast stoff (86%).

2.) [4-({[l-(3-amidino-benzyl)-5-fluor-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-dimetyl-2-propynyl-ammoniumacetat-eddiksyresalt

Denne forbindelsen ble fremstilt fra [4-({[l-(3-syano-benzyl)-5-fluor-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-dimetyl-2-propynyl-ammoniumbromid (220 mg, 0,406 mmol), etanol (12 ml), hydrogenklorid, og flytende ammoniakk analogt til eksempel 19/3. Råproduktet ble renset ved kromatografi på silika gel med diklormetan/metanol/ eddiksyre 3:2:0,05 til 1:4:0,05. Lyofilisering ga 131 mg av det ønskede produkt (56%). Sm.p. 109°C (dec). MS: 482,3 (M<4>).

Eksempel 63: 1 -(3 -amidino-benzyl)-4-metyl-1 H-indol-2-karboksyIsyre-3 -amidino-b enzylester-eddiksyresalt

Fraksjonen oppnådd ved kromatografi i eksempel 42/3 består av tre forbindelser som ble adskilt ved preparativ HPLC, og man får 2,5 mg av tittelforbindelsen etter lyofilisering. Utbytte: 7%. Sm.p. 53°C (dec). MS: 440,3 (M+H4).

Eksempel 64: [4-( {[ 1 -(3-amidino-benzyl)-4-metyl-1 H-indol-2-karbonyl]-amino} -metyl)-fenyl]-trimetyl-ammoniumacetat-eddiksyresalt 10 g av jonebytterharpiks AG 1-X8 (Bio-Rad) ble fylt i en kolonne, skylt med vann, deretter med IN natriumacetatløsning og igjen med vann. [4-({[l-(3-amidino-benzyl)-4-metyl-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-tirmetyl-ammoniumtrifluoracetat-trifluoreddiksyresalt (eksempel 35) ble oppløst i vann og ført gjennom jonebytter-kolonnen. Etter skylling med 150 ml vann, ble løsningen konsentrert i vakuum til 25 ml, som ble lyofilisert, og man får 79 mg av det ønskede produkt (100%). Sm.p. 80°C (dec.). MS: 454,3 (M<*>).

Eksempel 65:

l-(3-amidino-benzyl)-4-metoksy-lH-indol-2-karboksylsyre-4-hydroksy-benzylamid-hydroklorid

1. ) l-(3-syano-benzyl)-4-metoksy-lH-indol-2-karboksylsyre-4-hyaro^

Tittelforbindelsen ble fremstilt ved å anvende l-(3-syano-benzyl)-4-metoksy-lH-indol-2-karboksylsyre (400 mg, 1,31 mmol; eksempel 24/2), difenylfosforylazid (365 ul, 1,3 ekvivalenter), N,N-diisopropyletylamin (850 fil, 3,75 ekvivalenter) og 4-aminometyl-fenol (560 mg, 2,1 ekvivalenter) i N,N-dimetylformamid (10 ml) som beskrevet i eksempel 3/1.

2. ) 1 -(3-amidino-benzyl)-4-metoksy-1 H-indol-2-karboksylsyre-4-hydroksy-benzyl-amidhydroklorid

Denne forbindelsen ble fremstilt fra l-(3-syano-benzyI)-4-metoksy-lH-indol-2-karboksylsyre-4-hydroksy-benzylamid (200 mg, 0,49 mmol), hydrogendklorid, og flytende ammoniakk analogt med eksempel 19/3. Rensning ved omvendt fasekromatografi på RPig-materialet med vann/etanol/eddiksyre 7:3:0,1 og lyofilisering ga 179 mg av det ønskede produkt (79%). Sm.p. 202°C (dec.). MS: 429,2 (100%; M+H<4>).

Eksempel 66: l-(3-amidino-benzyI)-4-metoksy-lH-indol-2-karboksylsyre-4-amidino-benzyl-amid-eddiksyre

1.) 1 -(3-syano-benzyl)-4-metoksy- lH-indol-2-karboksylsyre-4-syano-benzylamid

Tittelforbindelsen ble fremstilt ved å anvende l-(3-syano-benzyl)-4-metoksy-lH-indol-2-karboksylsyre (400 mg, 1,31 mmol; eksempel 24/2), difenylfosforylazid (365 ul, 1,3 ekvivalenter), N,N-diisopropyletylamin (850 ul, 3,75 ekvivalenter), og 4-aminometyl-benzonitril (585 rag, 2,1 ekvivalenter) i N,N-dimetylformamid (10 ml) som angitt i eksempel 3/1).

2. 1 -(3-amidino-benzyl)-4-metoksy-1 H-indol-2-karboksylsyre-4-amidino-benzylamid-eddiksyre

Denne forbindelsen ble fremstilt fra l-(3-syano-benzyl)-4-metoksy-lH-indol-2-karboksylsyre-4-syano-benzylamid (200 mg, 0,48 mmol), hydrogenklorid, og flytende ammoniakk analogt til eksempel 19/3. Rensning ved omvendt fase kromatografi på RPig-materialet med vann/etanol/eddiksyre 1:1:0,1 etterfulgt av lyofilisering, ga 68 mg av det ønskede produkt (25%). Sm.p. 186°C (dec.). MS: 228,1 ((M+<r>O/2).

Eksempel 67: l-(3-amidino-benzyl)-5-benzyloksy-lH-indol-2-karboksylsyre-3-amidino-benzylester-eddiksyresalt

1.) 5-benzyloksy-1 -(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre-3-syano-benzylester

5-benzyloksy-1-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre (500 mg, 1,31 mmol; eksempel 21/2) ble oppløst i N,N-dimetylformamid (20 ml) og oppvarmet til 60°C. Kaliumkarbonat (200 mg, 1,44 mmol) ble tilsatt og løsningen ble omrørt ved 60°C. En time senere ble tilsatt 3-syano-benzylbromid (282 mg, 1,44 mmol) og reaksjonsblandingen ble omrørt i ytterligere 5 timer ved 60°C. Neste dag ble den fordelt mellom vann og metyl-tert-butyleter, tørket over magnesiumsulfat og konsentrert i vakuum.

Råmaterialet ble renset ved flash kromatografi på silika gel med diklormetan/heptan 4:1, og man får 524 mg av det ønskede produkt (80%). Sm.p. 125-128°C.

2. ) 5-benzyloksy-l-(3-tiokarbamoyl-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre-3-tiokarbamoyl-benzylester

Hydrogensulfid ble innført i 15 timer i en isvann-avkjølt løsning på 520 mg av den ovennevnte 5-benzyloksy-1 -(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre-3-syano-benzylester i 7,7 ml pyridin og 6,2 ml trietylamin. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 18 timer i en lukket liten flaske og deretter fordelt mellom toluen og 10% vandig karbonatløsning. Det organiske sjiktet ble tørket og fordampet og resten ble renset ved flash kromatografi på silikagel med diklormetan/metanol 19:0,2, og man får 487 mg av det ønskede produkt (82%). Sm.p. 177-180°C.

3. ) l-(3-aniidino-benzyl)-5-benzylolcsy-lH-mdol-2-karboksylsyre-3-amidino-benzylester-eddiksyresalt

5-benzyloksy-l-(3-tiokarbamoyl-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre-3-tiokarbamoyl-benzylester (487 mg, 0,86 mmol) ble oppløst i 15 ml aceton i en liten flaske, den lille flasken ble forseglet og ble tilsatt metyljodid (1,39 ml, 22 mmol) ved hjelp av en sprøyte. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur. 4 dager senere ble den gule utfelningen oppsamlet ved filtrering og vasket med dietyleter. Utfelningen (597 mg, 0,7 mmol), eddiksyre (0,48 ml, 12 ekvivalenter), ammoniumacetat (957 mg, 18 ekvivalenter) og metanol (10 ml) ble behandlet som angitt i eksempel 1/5. Råmaterialet ble renset ved flash kromatografi på RP]g-materiale med etanol/vann/trifluoreddiksyre og man får 460 mg av trifluoreddiksyresaltet av den ønskede forbindelsen. For å oppnå eddiksyresaltet av produktet, ble det ført gjennom en kolonne med 46 g jonebytterharpiks analogt til eksempel 64. Den resulterende løsningen ble konsentrert til 100 ml og lyofilisert, og man får 311 mg av det ønskede produkt (68%). Sm.p. 147°C (dec). MS: 532,3 (M+H4).

Eksempel 68:

[4-( {[ 1 -(3-amidino-benzyl)-4-benzyloksy- lH-indol-2-karbonyl]-amino} -metyl)-fenyl]-trimetyl-ammoniumjodid-hydroklorid

1. ) 4-benzyloksy-l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre-etylestCT

Denne forbindelsen ble fremstilt fra 4-benzyloksy-lH-indol-2-karboksylsyre-etylester (3 g, 10 mmol), natriumhydrid (294 mg, 12 mmol), 3-syano-benzylbromid (2,4 g, 12 mmol) ogN,N-dimetylformamid (20 ml) analogt med eksempel 21/1. Reaksjonsblandingen ble nøytralisert med 2N saltsyre og fordelt mellom vann og metyl-tert-butyleter. Det organiske sjiktet ble tørket, konsentrert i vakuum, og renset ved flash kromatografi med diklormetan/heptan 7:1, og man får 2,914 g (71%) av det ønskede produkt.

2. ) 4-benzyloksy-1 -(3-syano-benzyl)-1 H-indol-2-karboksylsyre

Denne forbindelsen ble fremstilt fra 4-benzyloksy-1-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre-etylester (2,914 g, 7,1 mmol), natriumhydroksyd (2,13 g, 53 mmol), metanol (175 ml), og vann (8,95 ml) analogt med eksempel 1/2. Reaksjonsblandingen ble nøytralisert med 4N saltsyre. Den hvite utfelningen ble oppsamlet ved filtrering og vasket med vann og renset ved flash kromatografi på silika gel med diklormetan/metanol 19:1, og man får 2,147 g (79%) av det ønskede produkt.

3. ) 4-benzyloksy-1 -(3-syano-benzyl)-1 H-indol-2-karboksylsyre-4-(dimetylamino)-benzylamid

Denne forbindelsen ble fremstilt fra 4-benzyloksy-l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre (400 mg, 1,05 mmol), difenylfosforylazid (290 ul, 1,36 mmol), N,N-diisopropyletylamin (360 ul, 2,1 mmol), og 4-(dimetylamino)-benzylamin-dihydroklorid (261 mg, 1,2 mmol) i N,N-dimetylformamid (20 ml) som angitt i eksempel 3/1. Rensning ved flash kromatografi på silika gel ble utført med diklormetan/metanol 20:0,05, og man får 347 mg (64%) av det ønskede produkt.

4. ) 4-benzyloksy-l-(3-tiokarbamoyl-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre-4-(dimetylamino)-benzylamid

Denne forbindelsen ble fremstilt fra 4-benzyloksy-1-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-

i karboksylsyre-4-(dimetylamino)-benzylamid (347 mg, 0,67 mmol) og hydrogensulfid som angitt i eksempel 1/4. Rensning ved flash kromatografi på silika gel ble utført med diklormetan/metanol 19:1, og man får 342 mg (92%) av det ønskede produkt.

5. ) [4-({[l-(3-amidino-benzyl)-4-benzyloksy-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-trimetyl-ammoniumjodid-hydroklorid

Denne forbindelsen ble fremstilt fra 4-benzyloksy-l-(3-tiokarbamoyl-benzyl)-lH-indol-2-karboksyIsyre-4-(dimetylamino)-benzylamid (342 mg, 0,62 mmol), aceton (15 ml), metyljodid (0,98 ml, 15 mmol), eddiksyre (0,4 m, 0,7 mmol), ammoniumacetat (809 mg, 10 mmol) og metanol (7 ml) som angitt i eksempel 1/5, men løsningsmidlet for metyleringen var ren aceton. Råmaterialet ble renset ved flash kromatografi på RPi8-materiale med etanol/vann/eddiksyre 1:1:0,1, og man får 374 mg av den ønskede forbindelse (80%). Sm.p. 158°C (dec.). MS: 546,2 (M<4>).

Eksempel 69

1 -(3-amidino-benzyl)-5-hydroksy-1 H-indol-2-karboksylsyre-3-amidino-benzylamid; trifluoreddiksyresalt l-(3-amidino-benzyl)-5-benzyloksy-lH-indol-2-karboksylsyre-3-am^ dihydrojodid (75 mg, 0,09 mmol; eksempel 59) ble oppløst i etanol (9 ml). Hydrogenkloridgass ble boblet gjennom løsningen i 5 timer. Etter henstand i ca. 3 dager ble blandingen fordampet og renset ved flash kromatografi på RPig-materiale med etanol/vann/trifluoreddiksyre 1:1:0,1, og man får 51 mg av det ønskede produkt som inneholder en ukjent forurensning. Preparativ HPLC av 44 mg av denne blandingen ga 6,7 mg av den rene ønskede forbindelsen (10%). Sm.p. 125°C(dec). MS: 441,3 (M+H4).

Eksempel 70: [4-({[l-(3-amidino-benzyl)-4-brom-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-trimetyl-ammoniumacetat-eddiksyresalt

1. ) 4-brom-l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre-etylester

Forbindelsen ble fremstilt fra 4-brom-lH-indol-2-karboksylsyreetylester (5 g, 19 mmol), natriumhydrid (537 mg, 22 mmol), 3-syano-benzylbromid (4,39 g, 22 mmol) og N,N-dimetylformamid (50 ml) analogt med eksempel 21/1. Råmaterialet ble renset ved krystallisering fra metanol, og man får 6,093 g (84%) av det ønskede produkt. Sm.p. 163-165°C (dec).

2. ) 4-brom-l-(3-syano-benzyl)-1 H-indol-2-karboksylsyre

Denne forbindelsen ble fremstilt rfa 4-brom-l -(3-syano-benzyl)-1 H-indol-2-karboksyl-syreetylester (6,093 g, 16 mmol), natriumhydroksyd (4,77 g, 120 mmol), metanol (800 ml), og vann (20,2 ml) analogt til eksempel 1/2. Det utfelte produkt ble vasket og tørket. Utbytte: 5,562 g (98%). Sm.p. 236-238°C.

3. ) 4-brom-l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboteylsyre-4-dimetylammo-benzylamW

Denne forbindelsen ble fremstilt fra 4-brom-l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre (1 g, 2,8 mmol), difenylfosforylazid (790 ul, 3,66 mmol), N,N-diisopropyletylamin (960 ul, 5,6 mmol) og 4-(dimetylamino)-benzylammdihydroklorid (703 mg, 3,1 mmol) i N,N-dimetylformamid (40 ml) som angitt i eksempel 3/1. Rensning ved flash kromatografi på silika gel ble utført med diklormetan/metanol 20:0,05, og man får 818 mg (60%) av det ønskede produkt. Sm.p. 110-112°C.

4. ) [4-({[4-brom-l-(3-syano-berizyl)-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-trimetyl-ammoniumjodid

Denne forbindelsen ble fremstilt fra4-brom-l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre-4-dimetylamino-benzylamid (818 mg, 1,68 mmol), metyljodid (2,27 ml, 44 mmol) og aceton (8 ml) analogt til eksempel 20/1. Utbytte: 927 mg (88%). Sm.p. 219-224°C.

5. ) [4-({[l-(3-amidino-benzyl)-4-brom-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-trimetyl-ammoniumacetat-eddiksyresalt

Denne forbindelsen ble fremstilt fra [4-({t4-brom-l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-trimetyl-ammoniumjodid (200 mg, 0,32 mmol), etanol (13 ml), hydrogenklorid, og flytende ammoniakk analogt til eksempel 19/3. Rensning ved omvendt fase kromatografi på RPig-materiale med vann/etanol/tirfluoreddiksyre 1:1:0,1 ga 249 mg av det ønskede produkt som trifluoreddiksyresalt. Denne forbindelsen ble omdannet til eddiksyresalt ved jonebytterkromatografi analogt til eksempel 64. Utbytte: 150 mg (74%). Sm.p. 135°C (dec.). MS: 518,2 (M<*>; 79Br).

Eksempel 71:

[4-( {[ 1 -(3-amidino-benzyl)-5-brom-1 H-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-trimetyl-ammoniumacetat-eddiksyresalt

1. ) 5-brom-1 -(3-syano-benzyl)-1 H-indol-2-karboksylsyre-etylester

Forbindelsen ble fremstilt fra 5-brom-lH-indol-2-karboksylsyre-etylester (6 g, 22 mmol), natriumhydrid (645 mg, 27 mmol), 3-syano-benzylbromid (5,26 g, 27 mmol), og N,N-dimetylformamid (50 ml) analogt til eksempel 21/1. Råmaterialet ble renset ved krystallisering fra metanol, og man får 8,07 g (96%) av det ønskede produkt. Sm.p. 124-128°C (dec.).

2. ) 5-brom-1 -(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre

Denne forbindelsen ble fremstilt fra 5-brom-l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre-etylester (8,07 g, 21 mmol), natriumhydroksyd (6,32 g, 160 mmol), metanol (360 ml) og vann (26,8 ml) analogt til eksempel 1/2. Utfelningen ble vasket og tørket. Den ble anvendt i neste trinn uten ytterligere rensning. Utbytte: 6,63 g (89%). Sm.p. 230-233°C.

3. ) 5-brom-l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre-4-dimetylamino-benzylamid

Denne forbindelsen ble fremstilt fra 5-brom-l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre (1 g, 2,8 mmol), difenylfosforylazid (790 ul, 3,66 mmol), N,N-diisopropyletylamin (960 ul, 5,6 mmol) og 4-(dimetylamino)-benzylamin-dihydroklorid (703 mg, 3,1 mmol) i N,N-dimetylformamid (40 ml) som beskrevet i eksempel 3/1. Rensning ved flash kromatografi på silika gel ble utført med diklormetan/metanol 20:0,05, og man får 949 mg (69%) av det ønskede produkt. Sm.p. 145-146°C.

4. ) [4-({[5-brom-1 -(3-syano-benzyl)-1 H-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-trimetyl-ammoniumj odid

Denne forbindelsen ble fremstilt fra 5-brom-l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre-4-dimetylamino-benzylamid (890 mg, 1,83 mmol), metyljodid (2,95 ml, 47 mmol) og aceton (8 ml) analogt til eksempel 20/1. Utbytte: 1,289 g, Sm.p. 145-148°C. Forbindelsen ble anvendt i de neste trinnene uten ytterligere rensning.

5. ) [4-({[l-(3-amidino-benzyl)-5-brom-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-trimetyl-ammoniumacetat-eddiksyresalt

Denne forbindelsen ble fremstilt fra [4-( {[5-brom-l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karbonyl]-amino}-metyl)-fenyl]-trimetyl-ammoniumjodid (200 mg, 0,32 mmol), etanol, hydrogenklorid og flytende ammoniakk analogt til eksempel 19/3. Rensning med omvendt fase kromatografi på RPig-materiale med vann/etanol/trifluoreddiksyre 1:1:0,1» ga 199 mg av det ønskede produkt som trifluoreddiksyresalt. Denne forbindelse ble omdannet til eddiksyresalt ved hjelp av jonebytterkromatografi analogt til eksempel 64. Utbytte: 130 mg (64%). Sm.p. 86°C (dec.). MS: 520,2 (M<+>, <8I>Br).

Eksempel 72: l-(3-amidino-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre-3-amidino-benzylamid-trifluoreddiksyresalt

1.) 1 -(3-syano-benzyl)-1 H-indol-3-karboksylsyre-3-syano-benzylamid

Denne forbindelsen ble fremstilt fra l-(3-syano-benzyl)-lH-mdol-3-karboksylsyre (lg, 3,62 mmol, eksempel 19/1), difenylfosforylazid (1,29 g, 4,70 mmol), N,N-diisopropyletylamin (1,82 ml) og 3-syano-benzylamin-hydrobromid (1,16 g, 3,3 mmol) i N,N-dimetylformamid (50 ml) som angitt i eksempel 3/1. Rensning ved flash kromatografi på silika gel ble utført med toluen/etylacetat først 19:0,25, deretter 19:0,5, og man får 289 mg (20%) av det ønskede produkt. MS: 391,2 (M+H<4>).

2.) l-(3-amidino-benzyl)4H-indol-3-karboksylsyre-3-amidmo-benzylamid-trifluoreddiksyresalt

Denne forbindelsen ble fremstilt fra l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-3-karboksylsyre-3-syano-benzylamid (280 mg, 0,72 mmol), etanol, hydrogenklorid, og flytende ammoniakk analogt til eksempel 19/3. Rensning ved MPLC på RPjg-materiale med vann/etanol/trifluoreddiksyre 7:3:0,1 ga 110 mg av det ønskede produkt. Sm.p. 146-148°C. MS: 425,2 0*4+10.

Eksempel 73:

1 -(3-pyridyl)-metyl-1 H-indol-2-karboksylsyre-4-dimetylamino-benzylamid

1.) 1 -(3-pyridyl)-metyl-lH-indoI-2-karboksylsyre-etylester

Denne forbindelsen ble fremstilt fra lH-indol-2-karboksylsyre-etylester (1 g, 5,28 mmol), natriumhydrid (139,5 mg, 5,8 mmol), 3-klormetyl-pyridin (2,05 g, 15,8 mmol), dimetylsulfoksyd (10 ml), og N,N-dimetyIformamid (60 ml), analogt til eksempel 21/1. Utfelningen ble fordelt mellom etylacetat og saltsyre, 162 mg og det organiske sjiktet ble tørket og fordampet, og man far 437,1 mg (45%) av det ønskede produkt. Sm.p. 92-93°C. MS: 281,4 (M+H4).

2. ) l-(3-pyridyl)-metyl-lH-indol-2-karboksylsyre

Denne forbindelsen ble fremstilt fra l-(3-pyridyl)-metyl-lH-indol-2-karboksylsyre-etylester (313 mg, 1,1 mmol), IN natriurnhydroksydløsning i vann (5,58 ml) og etanol (25 ml). Esteren ble oppløst i etanol, natriurnhydroksydløsning ble tilsatt og blandingen ble oppvarmet til 40°C. Etter 2,5 timer ble oppvarmingen fjernet og reaksjonsblandingen ble nøytralisert med IN saltsyre (5,58 ml). Løsningen ble fordelt mellom vann og etylacetat og det organiske sjikt ble tørket og fordampet, og man får 251 mg av det ønskede produkt. (89%). MS: 253,1 (M+H<4>).

3. ) l-(3-pyirdyl)-metyl-lH-indol-2-karboksylsyre-4-dimetylamino-benzylamid

Denne forbindelsen ble fremstilt fra l-(3-pyridyl)-metyl-lH-indol-2-karboksylsyre (200 mg, 0,79.mmol), difenylfosforylazid (222,7 ul, 1,03 mmol), N,N-diisopropyletylamin (364 ul) og 4-dimetylamino-benzylamin-dihydroklorid (632,3 mg, 2,84 mmol) i N,N-dimetylformamid (10 ml) som beskrevet i eksempel 3/1. Rensning ved flash kromatorgrafi på silika gel ble utført med toluen/etyl acetat først 6:1, deretter ved anvendelse av ren etyl acetat i to trinn: 228,7 mg (76%) av det ønskede produkt ble oppnådd. Sm.p. 108-110°C. MS: 385,3 (M+H4).

Eksemplene 74-78 ble syntetisert på fast fase ved anvendelse av en polystyren (PS) harpiks med en 2-klortritylklorid-linker (L) (henholdsvis substitusjon 1,05 mmol/g og 0,67 mmol/g; Novabiochem).

De generelle fremgangsmåtene anvendt i eksemplene 74 til 78 er som følger:

Linking:

Indolderivatene ble oppløst i diklormetan eller diklormetan-tetrahydrofuran-blandinger. Det ble tilsatt N,N-diisopropyletylarnin og blandingen ble sugd inn i en sprøyte utstyrt med et polyetylenark og som inneholder harpiksen. Etter omrysting i 2 timer ved romtemperatur ble blandingen fjernet og harpiksen ble vasket med diklormetan. En blanding av metanol, N,N-diisopropyletylamin og diklormetan ble tilsatt og sprøyten ble rystet ved romtemperatur. Etter 1,5 timer ble blandingen fjernet og harpiksen ble vasket med N,N-dimetylformamid (lx), diklormetan (3x) og metanol (3x).

Spaltning:

Forbindelsene ble spaltet fra harpiksen ved å behandle harpiksen med en blanding av diklormetan, trifluoreddiksyre og vann (60:40:01). Etter 15 minutter ble spaltningsblandingen overført til en kolbe og harpiksen ble vasket med metanol (3x). Metanol-vaskeløsningene ble tilsatt til spaltningsblandingen og den resulterende løsningen ble fordampet i vakuum. Resten ble oppløst i en egnet acetonitril-vann-blanding og karakterisert ved hjelp av HPLC og MS (Beckmann HPLC anvendt sammen med de følgende kolonner: A: YMC ODS-AM 4,6 mm x 250 mm; B: VYDAC RP-18,90 Å, 4,6 mm, x 250 mm; C: YMC basisk: 4,6 mm x 250 mm; Thermo Separation Products HPLC anvendt med kolonne D: Macherey-Nagel ET 250/8/4 Nucleosil 7 Cig).

Rensning:

Sluttproduktene ble renset ved preparativ HPLC ved anvendelse av de følgende betingelser: System 1 anvendt for eksempel 74-78: Beckman HPLC, kolonne: VYDAC Protein & Peptide, Qg 10 um, 22 x 250 mm; strømning 8 ml/min., acetonitril/vann-gradient, bølgelengde 324 nm, eller

System 2 anvendt for alle andre forbindelser syntetisert på fast fase: Thermo Separation Products HPLC, kolonne: Macherey-Nagel 100 7 Cig, 20 mm x 250 mm; strømning 5-6 ml/min., egnede blandinger av vann (70-60%) og acetonitril (30-40%), bølgelengde 236-242 nm.

Eksempel 74: 4-(((l-(3-amidino-benzyl)-5-amino-lH-indol-2-karb^ pyridiniumtirfluoracetat-trifluoreddiksyresalt

1. ) 5-amino-l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre-etylester-trifluoreddiksyresalt

5-amino-lH-indol-2-karboksylsyreetylester (343 mg, 1,68 mmol) ble koblet til harpiksen (529 mg, 0,56 mmol) som angitt ovenfor. Den tørre indolkoblede harpiksen ble rystet i tørr N,N-dimetylformåmid i 5 minutter. Etter fjernelse av N,N-dimetylformamid ble tilsatt en blanding av 2-tert-butylimino-2-dietylamino-l,3-dimetylperhydro-l,3,2-diazafosforin (405 ul; 1,4 mmol) og N,N-dimetylformmid (5 ml) etterfult av en løsning av 3-syano-benzylbromid (220 mg, 1,12 mmol) i N,N-dimetylformamid etter 1 time. Tre timer senere ble blandingen fjernet, harpiksen ble vasket med N,N-dimetylforrnamid (5x) og metanol (5x) og tørket i vakuum. Det ble uttatt en prøve og spaltet som angitt ovenfor. Den oppnådde forbindelsen ble karakterisert ved HPLC og MS.

HPLC: kolonne B, 0-60% acetonitril i vann, 30 min. 324 nm, retensjonstid: 16,88 min. MS: 320,1 (M+H<4>).

2. ) 5-amino-1 -(3-syano-benzyl)-1 H-indol-2-karboksylsyre-trifluoreddiksyresalt

Harpiksen fra trinn 1 (331 mg) ble rystet i 5 minutter med N,N-dimetylformamid (8 ml). Etter fjernelse av N,N-dimetylformamid ble en blanding av benzyl-trimetyl-ammoniumhydroksyd (40% i metanol: 2,8 mmol, 1,27 ml) og N,N-dimetylformamid (10 ml) sugd inn og rystet i 4 timer 40 minutter. Etter fjernelse av blandingen ble harpiksen vasket med N,N-dimetylformamid (5x) og diklormetan (3x) og tørket i vakuum. Det ble tatt ut en prøve og spaltet.

HPLC: kolonne B, 0-60% acetonitril i vann, 30 min. 324 nm, retensjonstid: 11,72 min. MS: 292,1 (M+H<4>).

3. ) 5-amino-1 -(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre-(4-pyridylmetyl)-amidtrifluoreddiksyresalt

Harpiksen fra trinn 2 (105 mg) ble rystet i 5 minutter med N,N-dimetylformamid, før det ble tilsatt reagensblandingen som består av 4-(aminometyl)pyridin (34 ul, 0,33 mmol), N,N'-diisopropylkarbodiimid (49 mg, 0,39 mmol) og 1-hydroksybenzotriazol-hydrat (53 mg, 0,39 mmol) i N,N-dimetylformamid (4 ml) ble tilsatt. Etter 22 timer ble reaksjonsblandingen fjernet og harpiksen ble vasket med N,N-dimetylformamid, metanol, og diklormetan og tørket i vakuum. Det ble tatt ut en prøve og spaltet.

HPLC: kolonne B, 0-60% acetonitril i vann, 30 minutter, 324 nm, retensjonstid: 9,73 min. MS: 382,1 (M+H4).

4. ) 5 -amino-1 -(3-tiokarbamoyl-benzyl)-1 H-indol-2-karboksylsyre-(4-pyridyl-metyl)-amid-trifluoreddiksyresalt

Harpiksen fra trinn 3 (45 mg) ble rystet i 2 ml pyridin/tiretylamin (2:1) i 15 minutter. Løsningen ble fjernet, det ble tilsatt en mettet løsning av hydrogensulfid i pyridin/trietylamin (2:1) (1 ml) og blandingen ble rystet natten over.

Neste dag ble hydrogensulfidløsningen fjernet. Harpiksen ble vasket med aceton og tørket i vakuum. Det ble tatt ut en prøve og spaltet.

HPLC: kolonne C, 0-60% acetonitril i vann, 30 minutter, 324 nm retensjonstid: 14,30 minutter. MS: 416,0 (M+H<4>).

5. ) 4-((( 1 -(3-amidino-benzyl)-5-amino-1 H-indol-2-karbonyl)-amino)-metyl)-1 -metyl-pyridiniumtrifluoracetat-trifluoreddiksyresalt

5.1) Til 10 mg av harpiksen fra trinn 4 ble tilsatt en løsning av metyljodid (100 ul) i aceton (0,4 ml). Etter rysting natten over ble reaksjonsblandingen fjernet og harpiksen ble vasket med aceton (7x) og metanol. Det ble tilsatt en løsning av ammoniumacetat (31 mg), eddiksyre (15 ul) og metanol (300 ul). Sprøyten ble lukket og oppvarmet i vannbad ved 50°C i 3 timer. Etter denne omdannelsen ble løsningen fjernet og harpiksen ble vasket med metanol, N,N-dimetylformamid og diklormetan.

5.2) Til 10 mg av harpiksen fra trinn 4 ble det tilsatt en løsning av N,N-dimetylformamid (0,4 ml) og metyljodid (100 ul). Etter rysting natten over ble reaksjonsblandingen fjernet og harpiksen vasket med aceton (7x) og metanol. Det ble tilsatt en løsning av ammoniumacetat (31 mg), eddiksyre (15 ul) og metanol (300 ul). Sprøyten ble lukket og oppvarmet i et vannbad ved 50°C i 3 timer. Etter denne omdannelsen ble løsningen fjernet og harpiksen ble vasket med metanol, N,N-dimetyl-formamid og diklormetan.

5.3) Harpiksen fra trinn 4 (25 mg) ble rystet med aceton i 5 minutter. Acetonet ble erstattet med en løsning av metyljodid (0,3 ml) i aceton (1,2 ml) og sprøyten ble rystet natten over. Neste dag ble metyljodidløsningen fjernet og harpiksen vasket med aceton og metanol. Det ble tilsatt en løsning av ammoniumacetat (92 mg), eddiksyre (45 ul). Etter denne omdannelsen ble løsningen fjernet og harpiksen ble vasket med metanol, N,N-dimetyI-formamid og diklormetan.

Harpiksene oppnådd i trinnene 5.1 - 5.3 ble slått sammen. Det sammenslåtte materialet ble spaltet og ble deretter renset ved preparativ HPLC. Etter lyofilisering ble oppnådd 8 mg av et fast stoff. Sm.p. 115°C.

HPLC: kolonne C, 0-40% acetonitril i vann, 20 minutter, 230 nm, retensjonstid: 11,05 min, MS: 413,0 (M<+>).

Eksemplene 75 og 76: 1 (3-amidino-benzyl)-5-amino-1 H-indol-2-karboksylsyre-4-amidino-benzyIamid-trifluoreddiksyresalt (eksempel 75) og l-(3-amidmo-benzyl)-5-amino-lH-indol-2-karbok^^ trifluoreddiksyresalt (eksempel 76)

1.) 5-amino-l-(3-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre-4-syano-benzylamid-trifluoreddiksyresalt

og

5-amino-1 -(3-syano-benzyl)-1 H-indol-2-karboksylsyre-3-syano-benzylamid-trifluoreddiksyresalt

1.1) Harpiksen fra eksempel 74 trinn, 2 (130 mg, 0,11 mmol) ble rystet med N,N-dimetylformamid i 5 minutter. Etter fjernelse av N,N-dimetylformamid ble tilsatt en løsning av difenylfosforylazid (36 ul, 0,165 mmol), N,N-diisopropyletylamin (172 ul; 0,99 mmol) og 4-aminometyl-benzonitrilhydrobromid (70 mg, 0,33 mmol) i N,N-dimetylformamid (4 ml) ble tilsatt, og sprøyten ble rystet natten over. Etter 16 timer ble reaksjonsblandingen fjernet, harpiksen vasket med N,N-dimetylformamid, metanol og diklormetan og tørket. Etter tørking ble uttatt en prøve og spaltet. HPLC-analyser viser en

omdannnelse på 50%.

1.1) Harpiksen fra trinn 1.1 ble rystet med N,N-dimetylformamid i 5 minutter.

Fjernelse av N,N-dimetylformamid ble etterfulgt av tilsetning av reagensblandingen som består av 3-aminometyl-benzonitril (22 mg, 0,165 mmol), 1-hydrogenbenzotriazol (30 mg, 0,22 mmol), N,N'-diisopropylkarbodiimid (24 mg, 0,193 mmol) og N,N-dimetylformamid (2 ml). Etter rysting i 16 timer ble reagensblandingen fjernet, harpiksen ble vasket med N,N-dimetylformamid, metanol og diklormetan og tørket.

Det ble tatt ut en prøve og spaltet.

HPLC: kolonne C, 0-60% acetonitril i vann, 30 minutter, 324 nm, retensjonstid: 23,70 min. (topp viste en skulder).

2.) 5-amino-l-(3-tiokarbamoyl-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre-4-tiokarbamoyl-benzylamid-trifluoreddiksyresalt

og

5-amino-1 -(3-tiokarbamoyl-benzyl)-1 H-indoI-2-karboksylsyre-3-tiokarbamoyl-benzylamid-trifluoreddiksyresalt

Harpiksen oppnådd i trinn 1.2 ble behandlet med hydrogensulfid, pyridin og trietylamin som angitt i eksempel 74/4. På grunn av det faktum at det enda var noe utgangsmateriale tilstede ble det behandlet enda en gang med hydrogensulfid, pyridin og trietylamin for å oppnå fullstendig omdannelse. Etter spaltning av en liten prøve ble de oppnådd forbindelser karakterisert ved HPLC-analyse.

HPLC: kolonne, C, 0-60% acetonitril i vann, 30 minutter, 324 nm, retensjonstid: 20,17 min. (53%), 20,52 min. (32%).

3.) l-(3-amidino-benzyl)-5-amino-lH-indol-2-l^boksylsyre-4-amidmo-benzylamid-trifluoreddiksyresalt

og

l-(3-amidmo-benzyl)-5-amino-lH-indol-2-karboksylsyre-3-amimno-benzylan^ tri fluoreddiksyresalt

Harpiksen fra trinn 2 ble behandlet med metyljodid (250 ul, 4 mmol), aceton (2 ml), ammoniumacetat (210 mg, 2,7 mmol), eddiksyre (100 ul) og metanol (2 ml) analogt til eksempel (74/5.3). Forbindelsene ble spaltet fra harpiksen. Etter fordampning ble resten oppløst i acetonitril/vann 15:85 (400 ul). Preparativ HPLC av resten resulterte i to hovedfraksjoner. Fraksjon I inneholdt meta-para-amidin med en forurensning av bis-meta-amidin. Fraksjon II inneholdt bis-meta-amidin med en forurensning av meta-para-amidin.

En andre preparativ HPLC av fraksjon I ga 10,2 mg av meta-para-amidin (eksempel 75) som et hvitt, fast stoff. Sm.p. 146°C (dec.)

HPLC: kolonne C, 0-40% acetonitril i vann, 20 minutter, 230 nm, retensjonstid: 12,45 min. MS: 439,9 (M+H4).

En andre preparativ HPLC av fraksjon II ga 12,5 mg av bis-meta-amidin (eksempel 76). Sm.p. 125°C (dec).

HPLC: kolonne C, 0-40% acetonitril i vann, 20 min., 230 nm, retensjonstid: 12,57 min. MS: 440,0 (M+H4).

Eksempel 77:

1 -(3-amidino-benzyl)-4-hydroksy-1 H-indol-2-karboksylsyre-3-amidino-benzylamid-tri fluoreddiksyresalt

1. ) 1 -(3-syano-benzyl)-1 H-indol-2-karboksylsyre-etylester

4-hydroksy-lH-indol-2-karboksylsyre-etylester (345 mg, 1,69 mmol) ble koblet til harpiksen (535 mg, 0,56 mmol). Deretter ble harpiksen rystet i tørr N,N-dimetylformamid i 5 minutter, vasket med N,N-dimetylformamid og en blanding av 2-tert-butylimino-2-dietylamino-l,3-dimetylperhydro-l,3,2-diazafosforin (405 ul, 1,4 mmol) og N,N-dimetylformamid (5 ml) ble tilsatt til harpiksen. Etter rysting i 1 time ble tilsatt 3-syano-benzylbromid (220 mg, 1,12 mmol). Tre timer senere ble blandingen fjernet, harpiksen ble vasket med N,N-dimetylformamid (5x) og metanol (5x) og tørket i vakuum. Etter spaltning av en liten prøve ble produktet karakterisert ved HPLC.

HPLC: kolonne B, 0-80% acetonitril i vann, 40 minutter, 324 nm, retensjonstid: 25,53 minutter.

2. ) l-(3-syano-benzyl)-4-hydroksy-lH-indol-2-karboksylsyre

Harpiksen oppnådd i trinn 1 ble behandlet med benzyl-trimetyl-ammoniumhydroksyd (40% i metanol, 2,5 ml, 5,6 mmol) i N,N-dimetylformamid (15 ml) analogt til harpiksen i eksempel 74/2. Det ble uttatt en prøve og spaltet.

HPLC: kolonne B, 0-60% acetonitril i vann, 30 minutter, 324 nm. retensjonstid: 20,98 min.

3. ) l-(3-syano-benzyl)-4-hydroksy-lH-indol-2-karboksylsyre-3-syano-benzylamid

Harpiksen oppnådd i trinn 2 (98 mg, 0,1 mmol) ble omsatt med en blanding av 3-aminometyl-benzonitril-hydrobromid (65 mg, 0,3 mmol), N,N-diisopropyletylamin (70 Hl, 0,4 mmol), 1-hydroksybenzotriazol (54 mg, 0,4 mmol) og N,N'-diisopropylkarbodiimid (44 mg, 0,35 mmol) analogt til eksemplene 75 og 76, trinn 1.2.

4) 4-hydroksy-1 -(3-tiokarbamoyl-benzyl)-1 H-indol-2-karboksylsyre-3-tiokarbamoyl-benzylamid

Harpiksen oppnådd i trinn 3 ble behandlet med hydrogensulfid, pyridin og trietylamin som angitt i eksempel 74.4.

4.) l-(3-amidino-benzyl)-4-hydroksy-lH-indoI-2-karboksylsyre-3-amidino-benzylamid-trifluoreddiksyresalt

Harpiksen oppnådd i trinn 4 ble behandlet med metyljodid (250 ul, 4 mmol), aceton (2 ml), ammoniumacetat (210 mg, 2,7 mmol), eddiksyre (100 ul) og metanol (2 ml) analogt til eksempel 74, trinn 5.3.

Preparativ HPLC etter spaltning: Resten ble oppløst i vann og acetonitril, og man far 900 ul volum. Denne løsningen ble spaltet i to deler og hver del ble adskilt ved HPLC, og man får en total mengde av 11 mg av et hvitt, fast stoff. Sm.p. 128-131°C. HPLC: kolonne B, 0-40% acetonitril i vann, 20 minutter, 230 nm, retensjonstid: 11,97 min. MS: 441,0 (M+H<4>).

Eksempel 78:

l-(3-amidino-benzyl)-4-hydroksy-lH-indol-2-karboksylsyre-4-amidino-benzylamdi-tri fluoreddiksyresalt

1. ) 1 -(3-syano-ben2yl)-4-hydroksy-1 H-indo!-2-karboksylsyre-4-syano-benzylaniid

50 mg (0,05 mmol) av harpiksen oppnådd i eksempel 77/2 ble omsatt med en blanding av 4-aminometyl-benzonitril-hydrobromid (32 mg, 0,15 mmol), N,N-diisopropyletylamin (35 ul, 0,2 mmol), 1-hydroksybenzotriazol (27 mg, 0,2 mmol) og N,N'-diisopropylkarbodiimid (22 mg, 0,175 mmol), analogt til eksempel 74/3. 2. ) 4-hydroksy-l-(3-tiokarbamoyl-benzyl)-lH-indol-2-kaA^ benzylamid

Harpiksen oppnådd i trinn 1 ble behandlet med hydrogensulfid, pyridin og trietylamin som angitt i eksempel 74/4.

3. ) l-(3-amidino-benzyl)-4-hydroksy-lH-indol-2-karboksylsyre-4-amidino-benzylamidtri fluoreddiksyresalt

Harpiksen oppnådd i trinn 2 ble behandlet med metyljodid (125 ul, 2 mmol), aceton (1 ml), ammoniumacetat (105 mg, 1,35 mmol), eddiksyre (50 ul) og metanol (1 ml) analogt til eksempel 75/5.3.

Preparativ HPLC etter spaltning: Resten ble oppløst i vann og acetonitril og renset, og man får 7 mg av et hvitt, fast stoff. Sm.p. 155-157°C.

HPLC: kolonne B, 0-40% acetonitril i vann, 20 minutter, 324 nm, retensjonstid: 11,77 min. MS: 441,0 (M+H4).

Eksempel 79:

1 -(3-amidino-benzyl)-4-hydroksy-1 H-indol-2-karboksylsyre-[2-(2,4-diklorfenyl)-etyl]-amid-tri fluoreddiksyresalt 1. ) 1 -(3-syano-benzyl)-4-hydroksy- lH-indol-2-karboksylsyre-[2-(2,4-diklorfenyl)-etyl]-amid 5.) Denne forbindelsen ble syntetisert ved anvendelse av en substituert harpiks slik som den som ble angitt i eksempel 77/2 men med en lavere substitusjon (2-klortritylklorid-harpisk anvendt i linkingtrinn hadde bare en substitusjon på 0,67 mmol/g). Denne harpiksen (300 mg, 0,201 mmol) som bærer l-(3-syano-benzyl)-4-hydroksy-lH-indol-2-karboksylsyre ble behandlet med N,N-dimetylformamid i fem minutter. Etter fjernelse av N,N-dimetylformamid ble tilsatt en blanding av 2-(2,4-diklor-fenyl)-etylamin (0,51 ml, 3,35 mmol), N,N-diisopropyletylamin (0,57 ml, 3,35 mmol), difenylfosforylazid (0,72 ml, 3,35 mmol) og N,N-dimetylformamid (6 ml). Etter rysting natten over ble reaksjonsblandingen fjernet og harpiksen ble vasket med N,N-dimetylformamid (5x) og metanol (5x). Etter tørking i vakuum ble uttatt en prøve og spaltet.

HPLC: kolonne D: vann/acetonitril 90:10 til 10:90,30 minutter, 324 nm, retensjonstid: 23,10 min.

2. ) 4-hydroksy-l-(3-tiokarbamoyl-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre [2-(2,4-diklor-fenyl)etylj-amid

Harpiksen fra eksempel 79/1 ble behandlet på samme måte som omtalt i eksempel 74/4. HPLC: kolonne D, vann/acetonitril 90:10 til 10:90,30 minutter, 324 nm, retensjonstid: 20,74 min.

3. ) l-(3-amidino-benzyl)-4-hydroksy-lH-indol-2-karboksylsyre [2-(2,4-diklorfenyl) etyl]-amid-trifluoreddiksyresalt

Harpiksen fra eksempel 79/2 ble behandlet på samme måte som angitt i eksempel 74/5.3. Preparativ HPLC etter spaltning ga 20 mg av et hvitt, fast stoff. Sm.p. 144°C. HPLC: kolonne D, vann/acetonitril 45:55, 30 minutter, 236 nm, retensjonstid 9,43 min. MS: 481,2 (M+H<+>;2x<35>Cl).

Eksempel 80:

l-(2-(4-aminofenyl)-etyl)-lH-indoI-2-karbonyl-L-arginyl-amid-tri fluoreddiksyresalt

1. ) 1 -(2-(4-nitrofenyl)-etyl)- lH-indol-2-karboksylsyre lH-indol-2-karboksylsyreetylester (1,027 g, 5,4 mmol) ble oppløst i 15 ml av tørr dimetylformamid og omrørt under nitrogen i et isbad. Det ble tilsatt natriumhydrid (60% i parafinolje; 274 mg, 6,85 mmol) og løsningen omrørt ved romtemperatur i 1,5 timer. Til reaksjonsblandingen ble det tilsatt 2-(4-nitrofenyl)-etylbromid (1,29 g, 5,6 mmol) og løsningen ble omrørt natten over. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet i 4 timer ved 60°C. Etter avslutningen av reaksjonen (tynnsjiktskromatografi, kloroform/metanol/eddiksyre 90:9:1) ble tilsatt 20 ml av 2N saltsyre og reaksjonsblandingen ble ekstrahert med etylacetat. Etylacetatsjiktet ble vasket med vann, tørket med magnesiumsulfat og fordampet, og man får en oransjerød olje. Det oljeaktige produktet ble tatt opp i metanol/vann (15 ml), og 1,2 g kaliumhydroksyd ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt natten over for å avslutte hydrolysen. Opparbeidelse ble oppnådd ved tilsetning av 2N saltsyre og ekstraksjon med etylacetat. Vasking av etylacetatsjiktet med vann, tørking med magnesiumsulfat og fordampning i vakuum, ga l-(2-(4-nitrofenyl)-etyl)-lH-indol-2-karboksylsyre. MS: 310,2. 2. ) 1 -(2-(4-aminofenyl)-etyl)-1 H-indol-2-karbonyl-arginyl-amid trifluoreddiksyresalt l-(2-(4-nitrofenyl)-etyl)-lH-indol-2-karboksylsyre (250 mg, 0,8 mmol) ble koblet til 0,54 g Rink-L-arginyl-harpiks (sub. 0,52 mmol/g) i nærvær av N,N'-diisopropylkarbodiimid/l-hydroksybenzotriazol i dimetylformamid. Etter at koblingen var avsluttet, ble harpiksen vasket med dimetylformamid/diklormetan og spaltet med 95% trifluoreddiksyre i 3 timer. Etter fordampning av trifluoreddiksyre og lyofilisering ble urenset l-(2-(4-nitrofenyl)-etyl)-lH-indol-2-karbonyl-L-arginylamid oppløst i metanol/vann (60 ml) og hydrogenert i nærvær av Raney-Nikkel-katalysator ved 207 kPa (30 psi) i 3 timer. Filtrering av katalysator, fordampning av løsningsmidlet og lyofilisering av resten ga urenset tittelprodukt som ble renset ved HPLC på en Ci8-kolonne (Vydac). MS: 435,2.

Eksempel 81:

l-(4-amidinobenzyl)-lH-indol-2-karbonyl-L-arginyl-amid-tirfluoreddiksyresalt

1.) 1 -(4-amidinobenzyl)- lH-indol-2-karboksylsyre-hydroklorid

lH-indol-2-karboksylsyreetylester (266 mg, 1,4 mmol) og litiumhydroksyd (177 mg) ble oppløst i 4 ml tørr dimetylsulfoksyd. Løsningen ble behandlet med ultralyd i 5 minutter og deretter ble 4-syano-benzylbromid (266 mg, 1,37 mmol) oppløst i 1,5 ml av dimetylsulfoksyd langsomt tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt natten over ved romtemperatur. Opparbeidelse ble oppnådd ved tilsetning av 10 ml 1:1 blanding av metanol og vann og omrøring av reaksjonsblandingen ved romtemperatur i 6 timer. Reaksjonsblandingen ble deretter surgjort med 2N saltsyre og ekstrahert med etyl acetat. De sammenslåtte organiske sjikt ble vasket med vann, tørket med magnesiumsulfat og fordampet til tørrhett, og man far en fast rest. Produktet ble renset ved kromatografi på silikagel med etyl acetat/heksan 5:1 og krystallisert fra metanol/vann, og man får 202 mg av et hvitt, fast stoff som har NMR-spektra som tilsvarer det forventede l-(4-syano-benzyl)-1 H-indol-2-karboksylsyre.

Hydrogensulfidgass ble boblet gjennom en løsning av l-(4-syano-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre (202 mg) i 25 ml pyridin/tiretylamin 4:1. Etter omrøring av den grønne løsningen i 16 timer, ble reaksjonsblandingen konsentrert i vakuum. Resten ble oppløst i etyl acetat og vasket med 2N saltsyre. Sjiktene ble adskilt og etyl acetatsjiktet ble vasket med mettet natriumkloridløsning, tørket over vannfri magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert, og man får urenset tioamid. Tioamidet ble oppløst i aceton (25 ml). Det ble tilsatt 1,5 ml metyljodid og reaksjonsblandingen ble omrørt i 8 timer. Reaksjonsblandingen ble deretter konsentrert i vakuum til tørrhet, resten ble oppløst i 30 ml metanol og ble tilsatt 2,9 g ammoniumacetat. Reaksjonsblandingen ble behandlet med ultralyd og oppvarmet ved 60°C i 15 minutter etterfulgt av omrøring ved romtemperatur i 12 timer. Det utfelte faste stoffet ble filtrert, vasket med eter og tørket i vakuum. Urenset l-(4-amidino-benzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre-hydrojodid ble identifisert med massespektroskopi, og dets renhet ble kontrollert ved HPLC. Det ble anvendt i neste trinn uten ytterligere rensning.

2). 1 -(4-amidinobenzyl)- lH-indol-2-karbonyl-L-arginyl-amid-trifluoreddiksyresalt l-(4-amidinobenzyl)-lH-indol-2-karboksylsyre hydrojodid (182 mg, 0,6 mmol) ble koblet til 0,5 Rink-L-arginyl-harpiks (sub. 0,52 mmol/g) i nærvær av N,N'-diisopropylkarbodiimid/l-hydroksybenzotriazol i dimetylformamid i 8 timer. Etter at koblingen var avsluttet, ble harpiksen vasket med dimetylformamidVdiklormetan og spaltet med 95% trifluoreddiksyre i 3 timer. Fordampning av trifluoreddiksyre og lyofilisering av resten ga tittelforbindelsen. Urenset produkt ble renset ved HPLC på en Cig-kolonne (Vydac). MS: 448,2.

Eksempel 82:

1 -(N-4-amidino-fenyl)-karbamoyl-metyl)-1 H-indol-2-karboksylsyreetylester-hydrojodid

1. ) l-(tert-butyloksykart»onyl-metyl)-lH-indol-2-karboksylsyrc«

Denne forbindelsen ble syntetisert fra lH-indol-2-karboksylsyreetylester og tert-butyl-bromacetat ved anvendelse av kalium-tert-butoksyd i dimetylformamid med en teknikk som tilsvarer den som er angitt i eksempel 79. Mellomproduktet ble karakterisert med NMR-spektroskopi. 2. ) l-(klorokarbonyl-metyl)-lH-indol-2-karboksylsyreetylester

1 -(tert-butyloksykarbonyl-metyl)-1 H-indol-2-karboksylsyreetylester

ble behandlet med trifluoreddiksyre i diklormetan og man får l-(karboksy-metyl)-lH-indol-2-karboksylsyreetylester. Reaksjon av det sistnevnte mellomprodukt med oksalylklorid i diklormetan ga tittelforbindelsen.

3. ) 1 -(N-(4-syano-fenyl)-karbamoyl-metyl)-1 H-indol-2-karboksylsyreetylester

l-(klorokarbonyl-metyl)-lH-indol-2-karboksylsyreetylester ble omsatt med 4-syano-anilin i diklormetan i nærvær av N,N-diisopropyletylamin. Opparbeidelse av reaksjonsblandingen ga tittelforbindelsen. 4. ) 1 -(N-(4-amidino-fenyl)-karbamoyl-metyl)-1 H-indol-2-karboksylsyreetylester 1 -(N-(4-syano-fenyI)-karbamoyl-metyl)-1 H-indol-2-karboksylsyreetylester ble omdannet til amidin ved å anvende hydrogensulfid, metyljodid og ammoniumacetat (uten eddiksyre) analogt til eksempel 1/4 og 1/5 (eksempel 80). Tittelforbindelsen ble karakterisert ved massespektrometri og renset ved HPLC. MS: 364,2).

Eksempel 83:

N-(3-amidino-benzyl)-2-[l-(3-amidino-benzyl)-lH-indol-3-yl]-acetamid tri fluoreddiksyresalt

1. ) N-(3-syano-benzyl)-2-(lH-indol-3-yl)-acetamid

Til en løsning av 4 g (22,8 mmol) (lH-indol-3-yl)-eddiksyre i 90 ml dimetylformamid-ble ved 0°C tilsatte løsning av 3,85 g (22,8 mmol) 3-aminometyl-benzonitril og 3,88 ml (22,8 mmol) etyl-diisopropyl-amin i 10 ml dimetylformamid og 3,5 g (22,8 mmol) 1-hydroksy-benzo-triazolhydrat. Etter omrøring i 30 minutter ble tilsatt 5,17 g (25,1 mmol) disykloheksylkarbodiimid. Etter 1 time ble blandingen oppvarmet til romtemperatur og omrørt i 36 timer. Utfelningen ble filtrert fra og filtratet ble konsentrert i vakuum. Resten ble oppløst i etyl acetat, vasket med natriumbikarbonatløsning, salt-løsning og vann, tørket og fordampet. Råproduktet ble renset ved flash kromatografi på silikagel ved først å anvende diklormetan/etyl acetat (9:1, senere 7:3) og deretter diklormetan/metanol 9:1, og man får det ønskede produkt i 71% utbytte som en olje. MS: 290,2 (M+H<4>).

2. ) N-(3-amidino-benzyl)-2-[l-(3-amidino-benzyl)-lH-indol-3-yl]-acetamid-tri fluoreddiksyresalt

Tittelforbindelsen ble fremstilt fraN-(3-syano-benzyl)-2-(lH-indol-3-yl)-acetamid, 3-syano-benzylbromid og 2,2 ekvivalenter natriumhydrid analogt til eksempel 21/1 og eksempel 1/4 og 1/5. Råproduktet ble renset ved flashkromatografi på RPig-materiale med vann/etanol/tirfluoreddiksyre 7:3:0,1, og man får tittelforbindelsen i 22% utbytte. Sm.p. 196°C (dec.) MS: 439,3 (M<*>).

Eksempel 84:

2-(4-amidino-benzoyl)-9-(3-amidino-benzyl)-l,2,3,4-tetrahydro-9H-pyirdol[3,4-b]indol-trifluoreddiksyresalt

1. ) 2-(4-syano-benzoyl)-1,2,3,4-tetrahydro-9H-pyirdo[3,4-b]indol

En blanding av 175 mg l,2,3,4-terfahydro-9H-pyrido[3,4-b]indol- 5 ml dimetylformamid, 0,2 g 4-syano-benzoesyre, 0,35 g difenylfosforylazid og 0,4 ml diisopropyletylamin ble omrørt ved romtemperatur natten over. Løsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk og resten ble fordelt mellom etylenklorid og 10% vandig natriumkarbonatløsning. Den organiske fasen ble vasket med IN saltsyre, tørket over magnesiumsulfat og fordampet. Krystallisering av resten fra metylenklorid/eter gir 245 mg 2-(4-syano-beiizoyl)-l,2,3,4-tetrahy(Jro-9H-pyrido[3,4-b]indol med sm.p. 228-232°C.

2. ) 2-(4-syano-benzoylj-9-(3-syano-benzyl)-l,2,3,4-tetrahydro-9H-pyrido[3,4-b]indol

150 mg (0,5 mmol) 2-(4-syano-benzoyl)-l,2,3,4-tetrahydro-9H-pyrido[3,4-b]indol ble oppløst i 5 ml dimetylformamid. Det ble tilsatt 60 mg av kalium-tert-butoksyd og blandingen ble omrørt i 5 minutter, behandlet med 100 mg 3-syano-benzylbromid og langsomt oppvarmet til 80°C. Blandingen ble surgjort ved tilsetting av eddiksyre og fordampet under redusert trykk. Resten ble fordelt mellom metylenklorid og 10% vandig natriumkarbonatløsning, tørket og fordampet. Kromatografi av resten over 12 av silika gel ved anvendelse av 10% (v/v) etyl acetat i metylenklorid og krystallisering fra etyl acetat/heksan gir 132 mg 2-(4-syano-benzoyl)-9-(3-syano-benzyl)-1,2,3,4-tetrahydro-9H-pyirdo[3,4-b]indol med sm.p. 178-180°C.

3. ) 2-(4-amidino-benzoyl)-9-(3-amidino-benzyl)-1,2,3,4-tetrahydro-9H-pyrido[3,4-b] indol-tri fluoreddiksyresalt

En løsning av 120 mg 2-(4-syano-benzoyI)-9-(3-syano-benzyl)-l,2,3,4-tetrahydro-9H-pyrido[3,4-b]indol i 5 ml pyridin og 2,5 ml trietylamin ble mettet med hydrogensulfid

og omrørt i en lukket liten flaske ved romtemperatur natten over. Løsningsmidlene ble fordampet og til slutt fordampet azeotropisk med toluen. Resten ble omrørt og de faste stoffene ble oppsamlet og tørket. De oppnådde bis-tioamid ble slått sammen med 10 ml aceton og 0,4 ml metyljodid. Blandingen ble omrørt natten over i en lukket liten flaske og ble deretter fortynnet med eter. De utfelte faste stoffene ble adskilt, tørket og oppløst i 15 ml metanol. Etter tilsetning av 0,5 g ammonium acetat og 0,25 ml eddiksyre ble blandingen omrørt ved 55°C i 3 timer. Løsningsmidlet ble fordampet og resten ble lyofilisert fra acetonitril/vann som inneholder 0,1% tirfluoreddiksyre. Rensning ved

HPLC ga tittelforbindelsen med en retensjonstid på 18,2 minutter og riktig molekylvekt på 450,2 (MS).

Analogt til de ovenfor angitte forbindelser ble de følgende eksempelforbindelser fremstilt som angitt i tabell 2. Dersom intet annet er angitt i tabell 2 ble forbindelsene i eksemplene 85 til 165 oppnådd som trifluoreddiksyresalter.

Analogt til de ovenfor angitte forbindelser ble også forbindelsen i eksempel 166 fremstilt.

Eksempel 166:

l-{3-[4-(anudmo)fenyl]-2-propynyl}^ trifiuoreddiksyresalt

Claims

1. Forbindelser av formel I, hvor to av restene R<Ia>, R<lb>, R<lc> og R<ld> uavhengig av hverandre er hydrogen, F, Cl, Br, I, (Cj-C4)-alkyl, (C,-C4)-alkoksy, fenyKC,-C4)-aIkolkoksy, OH, N02, -NRSaR5, -SOrR6*, og er like eller forskjellig, og de andre to av restene R<!a>, R<lb>,R,<c> og R,<d> er hydrogen; R<5a> er hydrogen eller (-(Ci-C4)-alkoksy)karbonyl-; R<5b> er hydrogen; R<6a> er -(C1-C4)-alkyl; R<7> er hydroksy eller (Ci-C4)-alkoksy; hvor alle restene R<5a>, R<5>b, R68, R6b, R6c og R<7> dersom de er tilstede mer enn en gang i molekylet, er uavhengig av hverandre og kan være like eller forskjellige; en av restene R2 og R<3> er -(CH2)-CO-R<8> og den andre er hydrogen, F, Bl, Br, CO-R<8>, eller R<2> og R3 sammen danner en gruppe av formelen -CH2-CH2-N(-CO-R20)-CH2-hvor R<20> er fenyl, usubstituert eller substituert med R15a; p er 0,1 eller 2; R<8> er -NRV°, -OR<10> eller -S(Ci-C4)-alkyl, hvor restene R<8> dersom de er tilstede mer enn gang i molekylet, er uavhengig av hverandre og kan være like eller forskjellige; R<9> er hydrogen, (Ci-C4)-alkyl-, (Ci-C4)-alkoksy)karbonyl-(Ci-C4)-alkyl-; R<10> er hydrogen, (Ci-Ci0>alkyl-, fenyl-(CrC4)-alkyl-, naftyl-(Ci-C4)-alkyl-, eller pyridyl-Ci-C4), hvor (Ci-Cio)-alkyl-resten og hver fenyl- og naftylrest er usubstituert eller substituert med en, to eller tre like eller forskjellige rester R<11>, R<11> er-N(R<I2>)2, -OR<12>, -CO-N(R<13>)2, -CO-R<7,> R<15b>, (Ci-Ci4)-alkyl, fenyl som eventuelt er usubstituert eller substituert med en, to eller tre like eller forskjellige rester R<15b>, naftyl som er usubstituert eller substituert med en, to eller tre like eller forskjellige rester R<1Sb>, kinolinyl som er usubstituert eller substituert med en, to eller tre like eller forskjellige rester R<15b> og/eller substituert ved nitrogenatomet ved R14, isokinolinyl som er usubstituert eller substituert med en, to eller tre like eller forskjellige rester R<15b >og/eller substituert ved nitrogenatomet med R<14>, pyridyl som er usubstituert eller substiuert ved nitrogenatomet med R<14>, eller piperidinyl som er usubstituert eller substituert med -(Ci-C6)-alkyl, hvor restene R<11> dersom de er tilstede mer enn en gang i molekylet, er uavhengig av hverandre, og er like eller forskjellige; hver rest R<12> uavhengig av betydningen av en annen rest R<12> er hydrogen, (Ci-C4)-alkyl, fenyl-(C]-C4)-alkyl- eller naftyl; hver rest R<13> uavhengig av betydningen av en annen rest R<13> er hydrogen eller naftyl; R<14> er (Ci-C<s)-alkyl, eller R14 er oksido og denne substitusjonen ved nitrogenatomet i den heterosykliske resten fører til et N-oksid; og hvor restene R<14> dersom de er tilstede mer enn en gang i molekylet, er uavhengig av hverandre og kan være like eller forskjellige; R,<5a> er N* <Rl6*) 3X-, -(CH2),-NHR17, -(CH2)t-<C>N, -(CH2)rCS-N(R<18>)2, -(CH2)r C(=NR<17>)-NHR<17>; R15 er (Ci-QO-alkyl, hydroksy, (C1-C6)-alkoksy, F, Cl, Br, I, N02, -(CH2)t-N(R16)2, -(CH2)rN+(Rl6a)2(-0'), -(CH2),-N<+>(R,<6>,<,>)3X<->, -(CH2)rNHR<17>, -(CH2VCO-OR<18>, (CH2)r CO-N(R<18>)2, -(C2)t-CN, -(CH2)b-CS-N(R<18>)2, -(CH2),-C(=NR<17>)-NHR<17> eller -<CH2),-NH-C(=NR,<7>)-NHR<17>, hvor alkyl kan være substituert 1,2, 3,4, 5,6, eller 7 ganger med fluor, og hvor restene R<15b> dersom de er tilstede mer enn gang i molekylet, er uavhengig av hverandre og kan være like eller forskjellige; t er 0,1,2 eller 3, hvor tallene t, dersom de er tilstede mer enn en gang i molekylet, er uavhengig av hverandre og kan være like eller forskjellige; hver rest R<16> uavhengig av betydningene av en annen rest R16 er hydrogen, (C|-C$)-alkyl, der gruppene som inneholder rester R<16>, hvis de er tilstede mer enn en gang i . molekylet, er uavhengig av hverandre og kan være like eller forskjellige; hver rest R<16a> uavhengig av betydningene av en annen rest R<16a> er (Ci-QJ-alkyl, (Ci-C6)-alkenyl, (C|-C6)-alkynyl eller fenyl-(Ct-C6)-alkyl; hver rest R<17> uavhengig av betydningen av en annen rest R<17> er hydrogen eller hydroksy, hvor grupper som inneholder rester R<17> dersom de forekommer mer enn gang i molekylet, er uavhengig av hverandre og kan være like eller forskjellige; hver rest R<18> uavhengig av betydningen av en annen rest R<18> er hydrogen eller (C1-C4)-alkyl; A er en toverdig -(Cj-C4)-alkyl-rest som er mettet eller som inneholder en trippelbinding, eller -(Ci-C4)-alkyl-CO-NH- hvor nitrogen er bundet til R<4>; R<4> er fenyl som er substituert med en rest R,<5c> eller R<4> er pyridyl som er usubstituert eller substituert med nitrogenatomet ved R<14>; R<15c> er -(CH2)t-N(R<I6>)2, -(CH2)rN<+>(R<]6a>)2(-0<->), -(CHjVNV^X', -(CH2)t-NHR<17>, -CN, -CS-N(R<18>)2-, -C(=NR<17>)-NHR<17> eller dihydroimidazolyl, t = 0-3; X" er et fysiologisk akseptabelt anion; i alle deres stereoisomere former og blandinger av disse i et hvilket som helst forhold, og deres fysiologisk akseptable salter.

2. Forbindelser av formel I som angitt i krav 1, karakterisert ved at A er en toverdig -(Ci-C4)-alkyl-rest, i alle deres stereoisomere former og blandinger av disse i ethvert forhold, og deres fysiologiske akseptable salter.

3. Forbindelser av formel I som angitt i krav 1 og/eller krav 2, karakterisert ved at R<4> er fenyl substituert med en rest R<15c>, i alle deres stereoisomere former og blandinger av disse i ethvert forhold og deres fysiologisk akseptable salter.

4. Forbindelser av formel I som angitt i et eller flere av kravene 1 til 3, karakterisert ved at R<l5c> er -C(=NR<17>)-NHR<17>, i alle deres stereoisomere former og blandinger av disse i ethvert forhold, og deres fysiologisk akseptable salter.

5." Forbindelse av formel I som angitt i et eller flere av kravene 1 til 4, karakterisert ved at A er metylenresten -CH2- og R<4> er fenyl som er substituert med -C(=NR<l7>)-NHR<17> i meta-stilling, i alle deres stereoisomere former og blandinger av disse i ethvert forhold, og deres fysiologisk akseptable salter.

6. Forbindelser av formel I som angitt i et eller flere av kravene 1 til 5, karakterisert ved at R3 er -CO-R<8>, i alle deres stereoisomere former og blandinger av disse i ethvert forhold, og deres fysiologisk akseptable salter.

7. Forbindelser av formel I som angitt i et eller flere av kravene 1 til 6, karakterisert ved at R2 er hydrogen, CI eller Br, i alle deres stereoisomere fonner og blandinger av disse i ethvert forhold, og deres fysiologisk akseptable salter.

8. Forbindelser av formel I som i et eller flere av kravene 1 til 7, karakterisert ved at restene R<lc> og Rld er hydrogen, i alle deres stereoisomere former og blandinger av disse i ethvert forhold, og deres fysiologisk akseptable salter.

9. Forbindelse av formel I som angitt i et eller flere av kravene 1 til 8, karakterisert ved at en av restene Ru og R<lb> er hydrogen og den andre er valgt fra gruppen som består av hydrogen, metyl, F, Cl, Br, I, hydroksy, (C1-C4)-alkoksy, fenyl-(Ci-C4)-alkoksy og -NHR5a, i alle deres stereoisomere former og blandinger av disse i ethvert forhold, og deres fysiologisk akseptable salter.

10. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse av formel I som angitt i et eller flere av kravene 1 til 9, karakterisert ved at man kondenserer en forbindelse av formel VII med en forbindelse av formel HR for fremstilling av en forbindelse av formel VIII, og eventuelt omdanne en forbindelse av formel VIII til en forbindelse av formel I, hvor restene R<8>' som er like eller forskjellige kan ha betydningene til R<8> som angitt i kravene 1 til 9, men hvori R<8>' også kan være tilstede i funksjonelle grupper i form av grupper som er i alt vesentlig omdannet til sluttfunksjonelle grupper som forekommer i R<8>, og hvor resten R<40> kan bety gruppen -A-R<4> eller kan bety en gruppe som deretter er omdannet til gruppen -A-R<4>, og hvor gruppene -COR<4> som er like eller forskjellige, kan være karboksylsyregrupper eller derivater av disse, og hvor gruppene Rla, Rlb, R<lc >og Rl<d> har betydningen som angitt i kravene 1 til 9 eller funksjonelle grupper i disse kan også være tilstede i beskyttet form eller i form av prekursorgrupper.

11. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det omfatter en eller flere forbindelser av formel I som angitt i et eller flere av kravene 1 til 9 og/eller deres fysiologisk akseptable salter sammen med en farmasøytisk akseptabel bærer.

12. Anvendelse av forbindelse av formel I som angitt i et eller flere av kravene 1 til 9 og/eller fysiologisk akseptable salter av denne, for fremstilling av et legemiddel.

13. Anvendelse av forbindelse av formel I som angitt i et eller flere av kravene 1 til 9 og/eller fysiologisk akseptable salter av denne, for fremstilling av et legemiddel som er en inhibitor av faktor Xa.

14. Anvendelse av forbindelse av formel I som angitt i et eller flere av kravene 1 til 9 og/eller fysiologisk akseptable salter av denne, for fremstilling av et legemiddel som er en inhibitor av blodkoagulering.

15. Anvendelse av forbindelse av formel I som angitt i et eller flere av kravene 1 til 9 og/eller fysiologisk akseptable salter av denne, for fremstilling av et legemiddel for behandling eller profylakse av kardiovaskulære lidelser eller tromboemboliske tilstander.

16. Anvendelse av forbindelse av formel I som angitt i et eller flere av kravene 1 til 9 og/eller fysiologisk akseptable salter av denne, for fremstilling av et legemiddel for behandling av eller profylakse av trombose, hjerteinfarkt, angina pektoris, restenose eller reoklusjon.