NO315183B1

NO315183B1 - Anvendelse av (+) -norcisaprid for fremstilling av medikamenter

Info

Publication number: NO315183B1
Application number: NO20000093A
Authority: NO
Inventors: Jozef Jan Pieter Heykants; Antonius Adrianus Hendr Megens; Willem Emiel Gusta Meuldermans; Joannes Adrianus Jac Schuurkes
Original assignee: Janssen Pharmaceutica Nv
Priority date: 1997-07-11
Filing date: 2000-01-07
Publication date: 2003-07-28
Also published as: EE200000014A; KR20010014027A; EE04491B1; IL133225A0; PT1000029E; HRP20000004A2; WO1999002496A1; BR9811676A; HUP0003078A3; ATE251139T1; ID24228A; MY129130A; ES2209190T3; BG64824B1; EP1000029A1; NO20000093D0; CN1196681C; US20030060485A1; CZ296212B6; EA002362B1

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører anvendelse av (+)-norcisaprid for fremstillingen av et medikament for å behandle gastrointestinale forstyrrelser som angitt i krav 1, 2, 3 og 4, mens sentralnervesystemeffekter unngås.

Cisaprid er et vidt anvendt gastrokinetisk middel kommersielt kjent som "Prepulsid™". Det anvendes for tiden pri-mært for å behandle gastroøsofageal reflukssykdom. Denne sykdom karakteriseres som tilbakestrømningen av mageinnhol-det inn i øsofagus. Andre faktorer i sykdommens patogenese er forsinket gastrisk tømming, utilstrekkelig øsofageal rensing som skyldes svekket peristaltikk og den korrosive natur av det reflukserende materialet, som kan skade den øsofageale mukosa.

På grunn av dens aktivitet som et prokinetisk middel kan cisaprid også være nyttig for å behandle dyspepsi, gastroparese, forstoppelse, postoperativ ileus og intestinal pseudoobstruksj on.

Cisaprid metaboliseres hovedsakelig via enzymet cytokrom P 450 3A4. Som et resultat av ekstensiv metabolisering utgjør uendret cisaprid mindre enn 10 % av urin- og fecesgjenvin-ning etter oral administrasjon. Hovedmetabolitten funnet i plasma, feces og urin, beskrevet av Meuldermans, W. et al. i Drug Metab. Dispos., 15(3): 410-419, 1998, kalles "norcisaprid" og er en racemisk blanding av to enantiomerer.

Racemisk norcisaprid er også vist EP-A-0 076 530, publisert 13. April 1983, som forbindelse 211, hvilken har gastrointestinale stimulerende egenskaper.

(+)-norcisaprid er én av de optiske stereoisomerer. Det fullstendige kjemiske navnet er (+)-4-amino-5-klor-N-(3-metoksy-4-piperidinyl)-2-metoksybenzamid, heretter referert til som "(+)-norcisaprid". Begrepet "(+}-norcisaprid" og spesielt begrepet "optisk rent (+)-norcisaprid" omfatter

(+)-stereoisomeren, som er hovedsakelig fri for {+)-stereoisomeren.

WO 96/40133 viser anvendelsen av (+)-norcisaprid for å behandle forstyrrelser i fordøyelsessystemet, spesielt for å behandle gastroøsofageal reflukssykdom, mens ugunstige effekter forbundet med administrasjonen av racemisk cisaprid for en stor del reduseres. Dokumentet fortsetter med å nevne at optisk rent {+)-norcisaprid ville være et effektivt antiemtisk middel, nyttig som en supplerende terapi i cancerbehandling for å lindre kvalme og oppkast indusert av kjemo- eller radioterapeutika.

Det er nå blitt funnet at (+)-norcisaprid, spesielt "optisk rent (+)-norcisaprid", også referert til som "(+)-norcisaprid hovedsakelig fritt for (-)-stereoisomeren", har både

5-HT3-antagonistiske og 5-HT4-agonistiske egenskaper, og er videre hovedsakelig blottet for sentralnervesystemeffekter.

(+)-norcisaprid kan representeres ved den følgende kjemiske struktur:

I fremstillingen av (+)-norcisaprids kjemiske struktur ovenfor er bindingene som knytter NH-CO- og OCH-gruppene til piperidinringen vist med fet strek for å indikere at disse to gruppene er i en cis-konfigurasjon.

Begrepet "(+)-norcisaprid", og spesielt begrepet "optisk rent {+)-norcisaprid", omfatter {+)-stereoisomeren som er hovedsakelig fri for (-)-stereoisomeren. Spesielt refererer begrepet "hovedsakelig fri for (-)-stereoisomeren" til en stereokjemisk blanding av norcisaprid inneholdende minst 90 vekt% % [+)-norcisaprid og 10 vekt% eller mindre (-)-norcisaprid. Mer foretrukket betyr begrepet "hovedsakelig fri for {-)-stereoisomeren" at den norcisaprid-stereokjetniske blanding inneholder minst 98 vekt% (+)-norcisaprid og 2 % eller mindre {-)-norcisaprid. Enda mer foretrukket betyr begrepet "hovedsakelig fri for {-)-stereoisomeren", at sammensetningen inneholder mer enn 99 vekt% (+)-norcisaprid. Disse prosenter er basert på den totale mengde norcisaprid i den stereokjemiske blanding.

Forbindelser som er i stand til å rotere planet med polari-sert lys sies å være optisk aktive. I beskrivelsen av en

optisk aktiv forbindelse anvendes prefiksene D og L eller R og S for å betegne den absolutte konfigurasjon av molekylet av dets kirale senter (sentre). Prefiksene d og 1 eller {+) og (-) anvendes for å angi rotasjonstegnet for planpolari-sert lys av forbindelsen, hvor (-) og 1 betyr at forbindelsen er levoroterende. En forbindelse med prefikset (+) eller d er dekstroroterende. For en gitt kjemisk struktur er disse forbindelser, kalt stereoisomerer, identiske unn-tatt at de er speilbilder av hverandre. En spesifikk stereoisomer kan også være referert til som en enantiomer, og en blanding av slike stereoisomerer er ofte kalt en racemisk blanding.

Rotasjonsmengden, a, er ikke en konstant for en gitt enantiomer, den avhenger av prøvebeholderens lengde, temperaturen, løsemidlet og konsentrasjonen (for løsninger) og lysets bølgelengde. Derfor defineres den spesifikke rotasjon [a] slik for å ha en parameter som er uavhengig av beholderlengden og løsningens konsentrasjon. Den spesifikke rotasjon ta] = a , hvor a er den observerte rotasjon, 1 er

lc

lengden på beholderen i desimeter, og c er konsentrasjonen i gram pr. milliliter. Den spesifikke rotasjon er vanligvis gitt sammen med temperaturen og bølgelengden på denne måten

a™, hvor 20 er temperaturen i grader Celsius, og D betyr at rotasjonen ble målt med natrium-D-lys, det vil si som har en bølgelengde på 589 nm.

Røntgenanalyse av L-vinsyresaltet av {+)-norcisaprid, det vil si {+)-(3S,4R)-cis-4-amino-5-klor-2-metoksy-N-(3-metoksy-4-piperidinyl)benzamid-[R-(R<*>,R<*>)]-2,3-dihydroksybutan-diotatmonohydrat, avdekket (+)-norcisaprids absolutte konfigurasjon som (3S,4R). Således har (+)-norcisaprid den følgende absolutte stereokjemi:

(3S,4R)-cis-4-amino-5-klor-2-metoksy-N-(3-metoksy-4-piperi-dinyl)benzamid

Farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter omfatter terapeutisk aktive, ikke-toksiske syreaddisjonssaltformer som (+)-norcisapridbasen er i stand til å forme. (+)-norcisapridbasen kan konverteres til sine farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter ved å behandle (+)-norcisapridbasen med en passende syre. Passende syrer omfatter f.eks. uorganiske syrer, slik som hydrohalosyrer, f.eks. saltsyre eller hydrobromsyre; svovelsyre; salpetersyre; fosforsyre og lignende syrer; eller organiske syrer, slik som f.eks. eddiksyre, propansyre, hydroksyeddiksyre, melkesyre, pyro-druesyre, oksalsyre, malonsyre, ravsyre (det vil si butan-disyre), maleinsyre, fumarsyre, eplesyre, vinsyre, sitron-syre, metansulfonsyre, etansulfonsyre, benzensulfonsyre, p-toluensulfonsyre, cyklamsyre, salisylsyre, p-aminosalisyl-syre, pamoinsyre og lignende syrer.

Omvendt kan syreaddisjonssaltformene konverteres ved behandling med en passende base til den frie {+)-norcisaprid-baseform.

Begrepet addisjonssalt, som anvendt ovenfor, omfatter også solvatene som (+)-norcisaprid samt saltene derav er i stand til å danne. Slike solvater er f.eks. hydrater, alkoholater og lignende.

Når begrepet (+)-norcisaprid anvendes heretter, er det ment å inkludere dets farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter og dets solvatformer.

(+)-norcisapridbase kan fremstilles som skissert i skjema I

Amino- og metoksysubstituentene på piperidinringen i intermediatene med formel cis-{II) og reaksjonsproduktet cis-(IV) har cis-konfigurasjonen, det vil si metoksy- og amino-gruppen er på samme side av planet bestemt av piperidinringen, og er en racemisk blanding av to enantiomerer. For å indikere denne konfigurasjonen er bindingene som binder disse funksjonelle grupper, vist med fet strek, som i formel I. Ifølge reaksjonen i skjema I reageres et intermediat med formel cis - (II), hvor PG er en passende beskyttelsesgruppe, slik som f.eks. metyloksykarbonyl, etyloksykarbonyl, tert.-butyloksykarbonyl, fenylmetyl og lignende, med en karboksylsyre med formel (III), eller et reaktivt funksjonelt derivat derav, i en amiddannende reaksjon, for derved å gi intermediater med formel cis-(IV). Intermediatene cis-(II) og (III) reageres i nærvær av et dehyd-rer ingsmiddel, slik som disykloheksylkarbodiimid, eller cis-(II) med et reaktivt derivat av karboksylsyren (III), f.eks. et syreklorid eller blandet anhydrid. Reaksjonen kan utføres i et reaksjonsinert løsemiddel, slik som f.eks. diklormetan eller kloroform, og valgfritt i nærvær av en passende base, slik som f.eks. natriumkarbonat, kaliumkar-bonat eller trietylamin. Omrøring kan øke reaksjonshastig-heten. Reaksjonen kan hensiktsmessig utføres ved en temperatur som strekker seg mellom romtemperatur og reaksjons-blandingens reflukstemperatur. Deretter separeres intermediatene med formel cis-(IV) til sine enantiomerer, og hver isolert enantiomer av intermediat cis-(IV) konverteres til sin tilsvarende norcisapridenantiomer ved å fjerne beskyttelsesgruppen PG, avhengig av PG-gruppens natur, med sur eller basisk solvolyse eller ved katalytisk hydrogenering, f.eks. ved behandling med en uorganisk base, slik som kaliumhydroksid, i et vandig medium. Alternativt kan beskyttelsesgruppen PG av intermediatene med formel cis-(IV) fjernes, for derved å gi den racemiske blanding av norcisaprid, som deretter separeres til dens enantiomerer.

Intermediatene med formel cis-(IV), som fremstilt i skjema I, er en blanding av enantiomerer som kan separeres fra hverandre ved å følge kjente oppløsningsprosedyrer i faget. Blandingen av enantiomere former av intermediatene med formel cis-(IV) kan separeres ved konversjon til de tilsvarende diastereomere saltformer ved reaksjon med en egnet kiral syre. De diastereomere saltformer separeres deretter f.eks. ved selektiv eller fraksjonell krystallisasjon, og enantiomerene frigjøres derfra med alkali. En alternativ måte for å separere de enantiomere former av intermediatene med formel cis-(IV) involverer væskekromatografi ved å anvende en egnet kiral, stasjonær fase. Egnede kirale, stasjonære faser er f.eks. polysakkarider, spesielt cellulose- eller amylosederivater. Kommersielt tilgjengelige polysakkaridbaserte kirale, stasjonære faser er ChiralCel™ CA, OA, OB, OC, OD, OF, OG, OJ og OK, og Chiralpak™ AD, AS, OP(+) og OT{+). Passende eluenter eller mobile faser for anvendelse i kombinasjon med de polysakkaride kirale, stasjonære faser er heksan og lignende, modifisert med en alkohol, slik som etanol, isopropanol og lignende.

Enantiomert rene former av intermediatene med formel cis-(IV) kan også avledes fra de tilsvarende enantiomert rene former av de passende startmaterialer, forutsatt at reaksjonen skjer stereospesifikt. Hvis en spesifikk stereoisomer er ønsket, vil forbindelsen fortrinnsvis synteti-seres ved stereospesifikke fremstillingsmetoder. Disse metodene vil fordelaktig anvende enantiomert rene startmaterialer.

Også nye intermediater med formel (V) kan fremstilles. Intermediatene med formel (V) er intermediater med formel cis-(IV), hvor piperidinringen har den absolutte konfigurasjon (3S,4R) og PG er en passende beskyttelsesgruppe, slik som metyloksykarbonyl, etyloksykarbonyl, tert.-butyloksy-karbonyl, fenylmetyl og lignende.

Startmaterialene og noen av intermediatene er kjente forbindelser og er kommersielt tilgjengelige eller kan fremstilles ifølge konvensjonelle reaksjonsprosedyrer generelt kjent i faget. For eksempel er et intermediat med formel cis-(II), det vil si cis-etyl-4-amino-3-methoksy-l-piperidinkarboksylat, beskrevet i EP-0 076 530 som intermediat

54, og et intermediat med formel cis-(IV), det vil si cis-etyl-4-(4-amino-5-klor-2-metoksybenzoylamino)-3-metoksy-l-piperidinkarboksylat, er beskrevet i EP-0 076 530 som for-

bindelse 168. Videre er intermediat (III), det vil si 4-amino-5-klor-2-metoksybenzosyre, kommersielt tilgjengelig.

I lys av dets 5-HT3-antagonistaktivitet er ( + )-norcisaprid nyttig i behandlingen av forstyrrelser forbundet med overstimulering av 5-HT3-reseptoraktivitet. 5-HT3-medierte forstyrrelser er f.eks. emese, f.eks. cytotoksisk legemiddel og strålingsindusert emese (Drugs, 42(4), 551-568 (1991)), irritabelt tarmsyndrom, spesielt diaré-predominant irritabelt tarmsyndrom og beslektede forstyrrelser. (+)-norcisaprid i form av medikamenter kan benyttes for å behandle varmblodige dyr som lider av forstyrrelser eller tilstander forbundet med overstimulering av 5-HT3-reseptoraktivitet eller generelt 5-HT3-medierte sykdommer, slik som emese, f.eks. cytotoksisk legemiddel og strålingsindusert emese, irritabelt tarmsyndrom, spesielt diaré-predominant irritabelt tarmsyndrom og beslektede forstyrrelser. Fremgangs-måten vil omfatte administrasjon av en terapeutisk effektiv mengde (+)-norcisaprid, eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt derav, til dyret.

(+)-norcisaprid og dets farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter er nyttige ved fremstillingen av et medikament for å behandle forstyrrelser eller tilstander forbundet med overstimulering av 5-HT3-reseptoraktivitet eller generelt 5-HT3-medierte sykdommer, det vil si emese, cytotoksisk legemiddel og strålingsindusert emese, irritabelt tarmsyndrom og diaré-predominant irritabelt tarmsyndrom.

Spesielt er (+)-norcisaprid et effektivt antiemetisk middel, nyttig som en supplerende terapi i cancerbehandling for å lindre kvalme og oppkast indusert av kjemo- eller radioterapeutika.

( + )-norcisaprid har også 5-HT4-agonistiske egenskaper, og kan benyttes for å behandle varmblodige dyr, inklusive mennesker, som lider av tilstander forbundet med understimulering av 5-HT4-reseptoraktivitet, dvs. for å behandle

5-HT4-medierte forstyrrelser eller tilstander. Slike tilstander er f.eks. hemmet eller svekket gastrisk tømming eller mer generelt tilstander forbundet med en hemmet eller svekket gastrointestinal passasje. Følgelig kan (+)-norcisaprid benyttes for å hjelpe varmblodige dyr som lider av tilstander, slik som gastroøsofageal refluks {inklusive den helbredende og vedlikeholdende behandling av øsofagitt), dyspepsi og gastroparese. Fremgangsmåten omfatter administrasjon av en terapeutisk effektiv mengde {+)-norcisaprid, eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt derav, til nevnte varmblodige dyr.

Gastroparese kan frembringes av en abnormitet i magen eller som en komplikasjon av sykdommer, slik som diabetes, prog-ressiv systemisk sklerose, anorexia nervosa, etter vagotomi eller delvis gastrektomi og myotonisk dystrofi. Dyspepsi er en svekkelse av fordøyelsesfunksjonen som kan vise seg som et symptom på en primær gastrointestinal dysfunksjon, spesielt en gastrointestinal dysfunksjon relatert til en økt muskeltonus eller som en komplikasjon som skyldes andre forstyrrelser, slik som blindtarmbetennelse, galleblære-forstyrrelser eller feilernæring. {+)-norcisaprid kan således enten anvendes for å fjerne den faktiske årsaken til tilstanden eller for å lindre pasientenes symptomer på til-standene. Disse symptomer på dyspepsi kan også fremkomme på grunn av inntak av kjemiske substanser, f.eks. selektive serotoninreopptaksinhibitorer (SSRI-er), slik som fluoxe-tin, paroxetin, fluvoxamin, sertralin og lignende. Andre symptomer som kan behandles, omfatter postoperativ ileus, som er en obstruksjon eller en kinetisk svekkelse i tarmen som skyldes et sammenbrudd i muskeltonus etter kirurgi; symptomer på negativt øvre fordøyelsesubehag etter røntgen eller endoskopi; hos voksne: kronisk eller uvanlig stor oppgulping eller oppkasting; intestinal pseudoobstruksjon forbundet med motilitetsdysfunksjoner, resulterende i utilstrekkelig fremdrivende peristaltikk, og i stase av gastriske og intestinale innhold; forstoppelse, som kan skyldes tilstander som mangel på intestinal muskeltonus eller intestinal spastisitet; spesielt gjenopprettelse av colon-fremdrivende motilitet som en langtidsbehandling av kronisk forstoppelse.

Således frembringes anvendelsen av {+)-norcisaprid for fremstillingen av et medikament for å behandle forstyrrelser eller tilstander som involverer understimulering av 5-HT4-reseptoraktiviteten, nærmere bestemt anvendelsen av (+)-norcisaprid for fremstillingen av et medikament for å behandle gastroøsofageal refluks. Både profylaktisk og terapeutisk behandling er forutsett.

I ett aspekt tilveiebringes også anvendelsen av (+)-norcisaprid for fremstillingen av et medikament for behandlingen av irritabelt tarmsyndrom eller diaré-predominant irritabelt tarmsyndrom.

Et ytterligere aspekt av oppfinnelse omfatter anvendelsen av (+}-norcisparid for fremstillingen av et medikament for behandlingen av hemmet eller svekket gastrointestinal passasje.

Et siste aspekt av oppfinnelse omfatter anvendelsen av norcisaprid for fremstillingen av et medikament for behandlingen av hemmet eller svekket gastrisk tømming.

{+)-norcisaprid kan anvendes for fremstillingen av et medikament for å behandle gastrointestinale forstyrrelser samtidig forbundet med en understimulering av 5-HT4-resep-toraktiviteten og en overstimulering av 5-HT3-reseptor-aktiviteten.

I tillegg har {+)-norcisaprid en synergistisk effekt med osmotiske midler for å oppnå tarmutskylling, det vil si en indusert form for diaré. Således kan (+)-norcisaprid anvendes for fremstillingen av et medikament som vil forbedre den intestinale rensing med et laksativ, spesielt et osmo-tisk middel. I en slik behandlingsfremgangsmåte administreres en effektiv mengde (+)-norcisaprid i kombinasjon med et laksativ. En slik fremgangsmåte vil akselerere og/eller forsterke virkningen av laksativer, spesielt osmotiske midler.

Pasienter forutsett i denne behandlingen er mennesker hvis tarm trenger å bli renset før diagnostiske eller kirurgiske prosedyrer. En annen pasientgruppe er de pasienter som skal forhindres i påkjenning ved toalettbesøk, disse pasienter inkluderer mennesker som lider av brokk eller kardiovasku-lær sykdom. I tillegg kan kombinasjonen av den foreliggende oppfinnelse være indikert, både før og etter kirurgi, for å opprettholde myk feces hos pasienter med hemoroider og andre anorektale forstyrrelser.

Osmotiske midler i lakserende doser anvendes hyppig før radiologisk undersøkelse av det gastrointestinale system, nyrene eller andre abdominale eller retroperitoneale struk-turer og før velgende tarmkirurgi. Således kan kombinasjonen av (+)-norcisaprid og et laksativ være nyttig også for disse applikasjonene.

Videre kan kombinasjonen av (+)-norcisaprid og et laksativ også anvendes i behandlingen av legemiddeloverdose og for-giftning, ved å fjerne midler fra tarmen. Nevnte kombinasjon kan også anvendes i videre kombinasjon med visse anthelmintika.

Laksativer er legemidler som fremmer avføring. Presise virkningsmekanismer for mange laksativer forblir usikre på grunn av de komplekse faktorer som påvirker colonfunk-sjonen, fremtredende variasjoner i vann- og elektrolyttran-sport blant eksperimentelle arter og preparater, og en viss forskningstreghet på dette området. Tre generelle mekanis-mer for lakserende virkning kan beskrives. (1) På grunn av deres hydrofile eller osmotiske egenskaper kan laksativer forårsake retensjon av fluid i coloninnhold, og derved øke omfang og mykhet og fremme passasje. (2) Laksativer kan virke, både direkte og indirekte, på colonmukosa for å senke netto absorpsjon av vann og NaCl. (3) Laksativer kan øke intestinal motilitet, som forårsaker senket absorpsjon av salt og vann sekundært til senket passasjetid. For det meste anerkjenner man tre hovedklasser med laksativer, det vil si l) diettfiber og bulkdannende laksativer, 2) salt og osmotiske laksativer og 3) stimulerende laksativer (se Goodman og Gilman, 7. utgave, s. 994-1003).

Salt og osmotiske laksativer inkluderer forskjellige mag-nesiumsalter; sulfat-, fosfat- og tartratsaltene av natrium og kalium; disakkaridlaktulose; glyserin; og sorbitol. De absorberes dårlig eller langsomt og virker ved sine osmotiske egenskaper i luminalvæsken. To eksempler på disse osmotiske midler, som er kommersielt tilgjengelige for intestinal rensing, er KleanPrep® og GoLytely®. KleanPrep®-løsningen består av polyetylenglykol 3350 (59 g/l), natriumsulfat (5,685 g/l), natriumhydrogenkarbonat (1,685 g/l), natriumklorid (1,465 g/l), kaliumklorid (0,7425 g/l), aspartat (0,0494 g/l) og vanilje (0,3291 g/l).

Videre er (+)-norcisaprid og dets farmasøytisk akseptable salter blottet for sentralnervesystemeffekter, spesielt fraværet av sentraldopaminantagonistisk og sentralsero-toninantagonistisk aktivitet.

Det er blitt funnet at (+)-norcisaprid metaboliseres via en vei forskjellig fra den som er ansvarlig for metabolismen av cisaprid. Sistnevnte metaboliseres åpenbart hovedsakelig via cytokrom p450-systemet. Visse terapeutiske midler som inhiberer den metabolske hovedvei for cisaprid, kan gi opp-hav til uønskede høye cisapridblodnivåer som kan forårsake bieffekter. Komedisinering av slike terapeutiske midler med cisaprid kan frarådes, hvilket ikke vil være tilfellet med (+)-norcisaprid.

Orale doseringsformer omfattende (L)-tartrat- eller (D)-tartratsaltformene av (+)-norcisaprid er gunstige. Salt-formene viser fordelaktig en oppløsningsprofil som er mindre pH-avhengig. Absorpsjonen og biotilgjengeligheten av legemidler som har en pH-avhengig oppløsningsprofil når de tas oralt, kan påvirkes av nærværet av mat i det gastrointestinale (GI) system, spesielt i magen. Den gastriske opp-holdstid for et legemiddel er vanligvis betydelig lengre i nærvær av mat enn i fastende tilstand, det vil si nærværet av mat vil forlenge oppholdet av legemidlet i mågens rela-tivt sure medium. Hvis biotilgjengeligheten av et legemiddel påvirkes ut over et visst punkt på grunn av nærværet av mat i Gl-systemet, sies legemidlet å utvise en "matef-fekt" eller vise en legemiddel-matinteraksjon. For å ha adekvat biotilgjengelighet må slike legemidler ofte administreres under spesifikke matingsbetingelser, f.eks. før inntaket av et måltid, som er tilfellet med cisaprid. Orale doseringsformer omfattende tartratsaltene har den fordel at biotilgjengeligheten av (+)-norcisaprid er uavhengig av inntaket av et måltid. Slike doseringsformer er derfor attraktive fordi pasientene ikke alltid har den nødvendige disiplin til å ta sin medisin ved det optimale tidspunkt, hvilket resulterer i variabel og noen ganger utilstrekkelig effekt. Dette er spesielt tilfellet i pediatriske applika-sjoner. Slike doseringsformer viser den ytterligere fordel av "pro re nata"-administrasjon, det vil si en symptom-dreven administrasjon. Videre, på grunn av deres pH-uav-hengighet, kan nevnte orale doseringsformer koadministreres med midler som endrer pH i magen, f.eks. midler som øker pH i magen. Eksempler på slike komedikamenter er antacider, slik som aluminiuminneholdende antacider, f.eks. A1(0H)3, kalsiuminneholdende antacider, f.eks. CaC03, eller mag-nesiuminneholdende antacider, f.eks. Mg(OH)2; ^-antago-nister, f.eks. cimetidin, ranitidin, famotidin, nizatidin, roxatidin og lignende; eller protonpumpeinhibitorer, f.eks. omeprazol, lansoprazol, rabeprazol, pantoprazol og lignende. Doseringsformer, fortrinnsvis faste doseringsformer, for oral administrasjon, omfattende (+)-norcis-apridtartrat og hvilke som helst av disse antacider, som et kombinert preparat for samtidig, separat eller sekvensiell anvendelse anses som gunstige.

Farmasøytiske formuleringer, spesielt faste doseringsformer, fortrinnsvis for oral administrasjon, egnet for hurtig oppløsning omfattende som aktiv ingrediens (+)-norcisaprid-L- eller -D-tartrat og en egnet bærer er gunstige. Begrepet "egnet for hurtig oppløsning" refererer til det faktum at den aktive ingrediens kan løses fra doserings-formen i mer enn 60 % innen 1 time i et pH-område fra 1 til 7. Oppløsning kan måles i henhold til standardmetoder beskrevet i den europeiske farmakope eller som fremsatt i USP-test <711> i et USP-2-oppløsningsapparat (beskrevet i US Pharmacopeia XXII, s. 1578-1579). For å ha hurtig opp-løsning bør eksipiensene velges slik at tablettene des-integrerer tilstrekkelig hurtig, spesielt på mindre enn 3 0 minutter, eller mindre en 20 minutter, og mer spesielt på mindre enn 15 minutter, fortrinnsvis på mindre enn ca. 3 eller 1,5 minutter. En fremgangsmåte for å behandle pasienter som lider av gastrointestinale forstyrrelser, uten legemiddel-matinteraksjon, omfatter administrasjon av ( + )-norcisaprid-(D)- eller - (L-)-tartrat, og for å behandle gastrointestinale forstyrrelser i pasienter som tar medikamenter som øker pH i magen. Til behandlingen av disse forstyrrelser kan det fremstilles en doseringsform uten legemiddel-matinteraksjon.

Formuleringene av medikamentene kan valgfritt inkludere et antiflatulensmiddel, slik som simeticon, alfa-D-galaktosi-dase og lignende.

For å fremstille de farmasøytiske sammensetninger kombi-neres en effektiv mengde av den spesielle forbindelse, i base- eller syreaddisjonssaltform, som den aktive ingrediens, i tett blanding med en farmasøytisk akseptabel bærer, hvilken kan ha en bred variasjon av former avhengig av preparatformen ønsket for administrasjon. Disse farma-søytiske sammensetninger er ønskelige i enhetsdoseringsform egnet fortrinnsvis for administrasjon oralt, rektalt eller ved parenteral injeksjon. For eksempel ved fremstilling av sammensetningene i oral doseringsform kan hvilke som helst av de vanlige farmasøytiske medier anvendes, slik som f.eks. vann, glykoler, oljer, alkoholer i tilfelle av orale flytende preparater, slik som suspensjoner, siruper, eliksirer og løsninger; eller faste bærere, slik som stivelser, sukkere, kaolin, smøremidler, bindemidler, desintegrerende midler og lignende i tilfellet med pulvere, piller, kapsler og tabletter. På grunn av deres enkle administrasjon representerer tabletter og kapsler den mest fordelaktige orale doseringsenhetsform, i hvilket tilfelle faste farmasøytiske bærere åpenbart anvendes. For parenterale sammensetninger vil bæreren vanligvis omfatte sterilt vann, i det minste for en stor del, selv om andre ingredienser for f.eks. å påhjelpe løselighet kan inkluderes. Injiserbare løsninger kan f.eks. fremstilles hvor bæreren omfatter saltløsning, glukoseløsning eller en blanding av salt- og glukoseløsning. Injiserbare suspensjoner kan også fremstilles hvor passende flytende bærere, suspensjonsmidler og lignende kan anvendes. I sammensetningene egnet for perkutan administrasjon omfatter bæreren valgfritt et penetrasjonsøkende middel og/eller et egnet fuktemiddel, valgfritt kombinert med egnede additiver av enhver natur i mindre deler, hvilke additiver ikke forårsaker en signifikant skadelig effekt på huden. Additivene kan fremme administrasjonen til huden og/eller være til hjelp for å fremstille de ønskede sammensetninger. Disse sammensetninger kan administreres på forskjellige måter, f.eks. som et transdermalt plaster, som et "spot-on", som en salve. Syreaddisjonssalter av (I) er på grunn av deres økte vannløselighet i forhold til den tilsvarende baseform åpenbart mer egnet i fremstillingen av vanlige sammensetninger.

Det er spesielt fordelaktig å formulere de tidligere nevnte farmasøytiske sammensetninger i doseringsenhetsform for å lette administrasjon og uniformitet av doseringen. Doseringsenhetsform refererer til fysisk diskrete enheter egnet som enhetsdoseringer, hver enhet inneholdende en for-håndsbestemt kvantitet av aktiv ingrediens beregnet for å frembringe den ønskede terapeutiske effekt sammen med den krevde farmasøytiske bærer. Eksempler på slike doserings-enhetsformer er tabletter (som inkluderer skårne eller belagte tabletter), kapsler, piller, pulverpakker, kjeks, injiserbare løsninger eller suspensjoner, teskjeer, spise-skjeer og lignende, og segregerte multipler derav.

For oral administrasjon kan de farmasøytiske sammensetninger ha form av faste doseringsformer, f.eks. tabletter (både svelgbare og tyggbare former), kapsler eller gel-kapsler, fremstilt på konvensjonelle måter med farmasøytisk akseptable eksipienser, slik som bindemidler, fyllstoffer eller fortynningsmidler, smøremidler, desintegrerende midler, fuktemidler (f.eks. natriumlaurylsulfat) og andre eksipienser, slik som fargestoffer og pigmenter.

Tablettene kan belegges ved fremgangsmåter kjent i faget.

Bindemidler kan være akasie, alginsyre, karboksymetylcellu-lose (natrium), cellulose (mikrokrystallinsk), dekstrin, etylcellulose, gelatin, glukose (flytende), guargummi, hydroksypropylcellulose, hydroksypropylmetylcellulose, metylcellulose, polyetylenoksid, polyvinylpyrrolidon (povidon) , eller stivelse (pregelatinisert), hydroksypropylme-tylcelluloser, spesielt lawiskositetshydroksypropylmetyl-celluloser.

Eksempler på fyllstoffer eller fortynningsmidler er spray-tørket eller vannfri laktose, sukrose, dekstrose, mannitol, sorbitol, stivelse, cellulose (f.eks. mikrokrystallinsk cellulose; Avicel™) , hydrert eller vannfri dibasisk kal-siumfosfat og andre kjent i faget, eller blandinger derav. For eksempel kan en blanding av laktose og mikrokrystallinsk cellulose anvendes. Laktose anvendes som et rent for-tynningsmiddel, mens mikrokrystallinsk cellulose er et fyllstoff sorti har egenskapen å gi tabletter med en passende hardhet, og har desintegrerende egenskaper fordi cellulose-fiber sveller i kontakt med vann. En foretrukket form for laktose er laktosemonohydrat DC, spesielt spray-tørket laktosemonohydrat (Pharmatose DCL 11™) . Fyllstoffer og fortynningsmidler kan være til stede i et område fra ca. 50 % til ca. 95 %, eller fra ca. 65 % til ca. 90 %, eller fra ca. 66 % (vekt/vekt) til ca. 86 %, spesielt ca. 75 % (alle vekt/vekt), basert på den totale vekten av tabletten eller tablettkjernen. 75 %-blandingen er kommersielt tilgjengelig under handelsnavnet MICROCELAC®, som fortrinnsvis er til stede i en mengde som strekker seg fra ca. 80 % (vekt/vekt) til 95 % (vekt/vekt), basert på totalvekten av tabletten eller tablettkjernen i tilfellet med filmbelagte tabletter.

Eksempler på smøremidler er magnesiumstearat, talk, silika, stearinsyre, natriumstearylfumarat, magnesiumlaurylsulfat, hydrogenert vegetabilsk olje og andre kjent i faget. Smøre-midler er generelt til stede i en mengde som strekker seg fra ca. 0,2 % (vekt/vekt) til 7,0 % (vekt/vekt), basert på totalvekten av tabletten eller tablettkjernen i tilfellet med filmbelagte tabletter. Interessant er smøremidler til stede i mengder som strekker seg fra ca. 0,5 % (vekt/vekt) til ca. 3,0 % (vekt/vekt). Fortrinnsvis er smøremidler til stede i mengder som strekker seg fra ca. 0,9 % (vekt/vekt) til ca. 1,25 % (vekt/vekt).

Desintegrerende midler omfatter stivelse, f.eks. maissti-velse, pregelatinert stivelse, natriumstivelsesglykolat (Explotab®), kryssbundet povidon, kryssbundet natrium-karboksymetylcellulose, leirer, mikrokrystallinsk cellulose (Avicel®) , alginater, gummier, karmellosenatrium, også referert til som kroskarmellosenatrim, og andre kjent i faget. Det desintegrerende middel kan være til stede i en mengde på ca. 2 % (vekt/vekt) til ca. 15 % (vekt/vekt) eller fra ca. 3 % (vekt/vekt) til ca. 10 % (vekt/vekt). Som anvendt her, er prosenter vekt pr. vekt (vekt/vekt) og representerer forholdet {i prosent) av ingrediensen eller eksipiensen, basert på totalvekten av tabletten {eller i tilfellet med belagte tabletter av tablettkjernen).

Vanligvis tørrgranuleres eller våtgranuleres tablettbland-inger før tablettering. I noen tilfeller, spesielt når (D)-eller (L)-tartrater anvendes, kan det være mulig å fremstille tabletter ved å anvende direkte sammenpressings-teknikker, hvilket kan gi en bedre oppløsningsprofil.

Flytende preparater for oral administrasjon kan ha form av f.eks. løsninger, siruper eller suspensjoner, eller de kan presenteres som et tørrprodukt for konstituering med vann eller andre egnede vehikler før anvendelse. Slike flytende preparater kan fremstilles på konvensjonelle måter, valgfritt med farmasøytisk akseptable tilsetningsstoffer, slik som suspensjonsmidler (f.eks. sorbitolsirup, metylcellulose, hydroksypropylmetylcellulose eller hydrogenert spise-lig fett); emulgeringsmidler {f.eks. lecitin eller akasie); ikke-vandige vehikler (f.eks. mandelolje, oljeestere eller etylalkohol); og konserveringsmidler, f.eks. metyl- eller propyl-p-hydroksybenzoater eller sorbinsyre).

Farmasøytisk akseptable fuktemidler omfatter fortrinnsvis minst én intens søtner, slik som sakkarin, natrium- eller kalsiumsakkarid, aspartam, akesulfamkalsium, natriumcykla-mat, alitam, en dihydrochalconsøtner, monelin, steviosid eller sukralose (4,1',6'-triklor-4,1<1>,6<1->trideoksygalakto-sukrose), fortrinnsvis sakkarin, natrium- eller kalsium-sakkarin, og valgfritt en bulksøtner, slik som sorbitol, mannitol, fruktose, sukrose, maltose, isomalt, glukose, hydrogenert glukose, sirup, xylitol, karamell eller honning.

Intense søtnere anvendes hensiktsmessig i lave konsentra-sjoner. For eksempel i tilfellet med natriumsakkarin kan konsentrasjonen strekke seg fra 0,04 % til 0,1 % (vekt/- volum), basert på det totale volum av sluttformuleringen, og fortrinnsvis er det ca. 0,06 % i lavdoseringsformu-leringer og ca. 0,08 % i høydoseringsformuleringer. Bulk-søtneren kan effektivt anvendes i større kvantiteter som strekker seg fra ca. 10 % til ca. 35 %, fortrinnsvis fra ca. 10 % til 15 % (vekt/volum).

Valgfritt kan smaksstoffer inkorporeres i sammensetningen, f.eks. for å maskere bitter smak. Smaksstoffer som kan maskere bittert smakende ingredienser i lavdoseringsformu-leringer, er fortrinnsvis fruktsmaker, slik som kirsebær-, bringebær-, solbær- eller jordbærsmak. En kombinasjon av to smaksstoffer kan gi svært gode resultater. I høydoserings-formuleringer kan sterkere smaker være krevd, slik som karamellsjokoladesmak, peppermynteavkjølende smak, fantasi-smak og lignende farmasøytisk akseptable sterke smaker. Hver smak kan være til stede i sluttsammensetningen i en konsentrasjon som strekker seg fra 0,05 % til 1 % (vekt/- volum). Kombinasjoner av de sterke smakene anvendes fordelaktig. Fortrinnsvis anvendes en smak som ikke undergår noen endring eller tap av smak og farge under de sure betingel-ser ved formuleringen.

(+)-norcisaprid kan også formuleres som depotpreparater. Slike langtidsvirkende formuleringer kan administreres ved implantasjon (f.eks. subkutant eller intramuskulært) eller ved intramuskulær injeksjon. Således kan f.eks. nevnte forbindelse formuleres med egnede polymere eller hydrofobe materialer (f.eks. som en emulsjon i en akseptabel olje) eller ionebytterresiner, eller som tungtløselige derivater, f.eks. som tungtløselig salt.

(+)-norcisaprid kan formuleres for parenteral administrasjon ved injeksjon, hensiktsmessig intravenøs, intramuskulær eller subkutan injeksjon, f.eks. med bolusinjeksjon eller kontinuerlig intravenøs infusjon. Formuleringer for injeksjon kan presenteres i enhetsdoseringsform, f.eks. i ampuller eller i multidosebeholdere med et tilsatt konser-

veringsmiddel. Nevnte forbindelse kan ha form som suspensjoner, løsninger eller emulsjoner i oljeaktige eller vandige vehikler, og kan inneholde formuleringsmidler, slik som isotoniserende, suspenderende, stabiliserende og/eller dispergerende midler. Alternativt kan den aktive ingrediens være i pulverform for konstitusjon med et egnet vehikkel, f.eks. sterilt, pyrogenfritt vann, før anvendelse.

{+)-norcisaprid kan også formuleres i rektale sammensetninger, slik som stikkpiller eller retensjonsklyster, f.eks. inneholdende konvensjonelle stikkpillebaser, slik som kakaosmør eller andre glyserider.

For intranasal administrasjon kan forbindelsen anvendes f.eks. som en flytende spray, som et pulver eller i form av dråper.

Generelt er det påtenkt at en terapeutisk effektiv mengde vil være fra ca. 0,001 mg/kg til ca. 2 mg/kg kroppsvekt, fortrinnsvis fra ca. 0,02 mg/kg til ca. 0,5 mg/kg kroppsvekt. Egnede faste orale doseringsformer, når de er i en-hetsdoseform, omfatter ekvivalenten av ca. 0,1 mg til 100 mg av den aktive ingrediens, mer spesielt ca. 1 mg til ca. 50 mg til ca. 20 mg. En behandlingsfremgangsmåte kan også inkludere å administrere den aktive ingrediens i et regime på flere inntak pr. dag, f.eks. 2-4 inntak pr. dag.

Eksperimentell del

Heretter betyr "ACN" acetonitril, "CH3OH" betyr metanol, og "DIPE" betyr diisopropyleter.

Målinger av de optiske rotasjoner (OR) eller spesifikke rotasjoner a™ ble gjort med en Perkin Elmer-modell 241. Rot at as j onen a™ ble målt ved en temperatur på 20 °C ved å anvende natrium D-linjen (bølgelengde 589 nm) og en kyvette med en lengde på 100 mm. Forbindelsen ble løst i metanol med en konsentrasjon på 1 % vekt/volum. Chiralpak AD (amy-lose-3,5-dimetylfenylkarbamat) er et kolonnemateriale av kiral, stasjonær fase, kjøpt fra Daicel Chemical Industries, Ltd., i Japan.

A. Syntese av (+)- norcisaprid

Eksempel A. l

Cis-etyl-4-(4-amino-5-klor-2-metoksybenzoylamino)-3-metoksy-1-piperidinkarboksylat {0,12 mol, 46 g) {eksemplifisert i EP-0 076 303 som forbindelse nr. 168) ble separert i dens enantiomerer ved kiral kolonnekromatografi på Chiralpak AD (2 kg; indre diameter i kolonne {ID): 110 mm, eluent: n-heksan/etanol 70/3 0; injeksjon: 5 g/l, strømningshastighet: 400 ml/minutt, deteksjon: UV ved 254 nm). To ønskede frak-sjonsgrupper ble samlet, og deres løsemiddel ble inndampet. Residuet av den første eluerende enantiomer ble løst i metanol, filtrert over dikalitt, og løsemidlet ble dampet inn. Residuet ble suspendert i DIPE, deretter avkjølt til 0 °C, og det resulterende presipitat ble filtrert fra og tørket (vakuum, 40 °C) , hvilket ga 18 g (-)-cis-etyl-4-(4-amino-5-klor-2-metoksybenzoylamino)-3-metoksy-l-piperidinkarboksylat {enantiomer 1; OR (-); smp: 164 °C) ; af = -55,88° (c = 1 % vekt/volum i CH3OH) (interm. 1). Intermediat 1 hadde en optisk renhet bedre enn 99 %. Residuet av den andre eluerende enantiomer ble løst i metanol, filtrert over dikalitt, og løsemidlet ble inndampet. Residuet ble suspendert i DIPE, deretter avkjølt til 0 °C, og det resulterende presipitat ble filtrert fra og tørket (vakuum, 40 °C), hvilket ga 17,6 g (+)-cis-etyl- 4-(4-amino-5-klor-2-metoksybenzoylamino)-3-metoksy-1-piperidinkarboksylat (enantiomer 2; OR ( + ); smp: 164 °C) ; af = +55,10° (c = 1 % vekt/volum i CH30H) (interm. 2) , som har en optisk renhet høyere den 98 %.

Eksempel A. 2

En blanding av intermediat (2) (0,042 mol, 16 g) og kaliumhydroksid (23 g) i 2-propanol (230 ml) ble omrørt og refluksert i 6 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt, og løsemidlet ble inndampet. Vann ble tilsatt. Løsemidlet ble inndampet. Residuet ble suspendert i vann, deretter filtrert, og det faste stoff ble løst i diklormetan. Den organiske løsning ble vasket med vann, tørket, filtrert, og løsemidlet ble inndampet. Residuet ble krystallisert fra ACN. Presipitatet ble filtrert fra og tørket (vakuum), hvilket ga fraksjon 1 (57 %; smp.: 188 °C) . Denne fraksjon ble omkrystallisert fra ACN. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, hvilket ga fraksjon 2 (5,3 g). Alle krystallisa-sjonsfiltrater ble samlet, og løsemidlet ble inndampet. Residuet samt fraksjon 2 ble renset ved kolonnekromatografi på silikagel (eluent: CH2C12/ (CH3OH/NH3) 90/10). De rene fraksjoner ble samlet, og løsemidlet ble inndampet. De faste residuer ble tørket, hvilket ga 5,6 g (+)-cis-4-amino-5-klor-2-metoksy-N-(3-metoksy-4-piperidinyl)benzamid (det vil si ( + )-norcisaprid) ; a™ = +5,60° (c = 1 % vekt/- volum i CH3OH) (forbindelse 1) .

Eksempel A. 3

En blanding av intermediat (1) (0,044 mol, 17 g) og kaliumhydroksid (24 g) i 2-propanol (250 ml) ble omrørt og refluksert i 6 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt, og løsemidlet ble inndampet. Vann ble tilsatt. Løsemidlet ble inndampet. Residuet ble omrørt i vann, deretter filtrert, og det faste stoff ble krystallisert fra ACN. Presipitatet ble filtrert fra og løst i DCM. Den organiske løsning ble vasket med vann, tørket, filtrert og løsemidlet ble inndampet. Residuet ble krystallisert fra ACN. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, hvilket ga 7 g (54 %) (-)-cis-4-amino-5-klor-2-metoksy-N-{3-metoksy-4-piperidinyl)benz-amid (det vil si ( + ) -norcisaprid) ; a™ = -6,09° (c = 50,90 mg i 5 ml i CH3OH) (forbindelse 2) .

Eksempel A. 4

Til en omrørt løsning av {+)-cis-4-amino-5-klor-2-metoksy-N-(3-metoksy-4-piperidinyl)benzamid (forbindelse 1) i en blanding av vann og metanol ble en løsning av [R(R<*>,R*)]~ 2,3-dihydroksybutandisyre (L-vinsyre) i en blanding av vann og metanol tilsatt, og produktet ble tillatt å krystalli-sere. Det ble filtrert fra og tørket, hvilket ga (+)-(3S,4R)-cis-4-amino-5-klor~ 2-metoksy-N-(3-metoksy-4-piperi-dinyl)benzamid-[R(R<*>,R<*>)]-2,3-dihydroksybutandioatmono-hydrat. Røntgendiffraksjonsmålingene ble kjørt på et Siemens P4-four-cirle-diffraktometer.

B. Farmakologiske eksempler

Eksempel B. l

MgSQ4- indusert intestinal utskylling

Beagle-hunder (av begge kjønn og varierende kroppsvekt, 16 timer fratatt mat) ble oralt forhåndsbehandlet med (+)-norcisaprid eller løsemiddel og utfordret 1 time senere med en oral administrasjon av magnesiumsulfat (MGS04.7 H30, 64 g/l, 0,26 M; 200 ml). Inntreden av MgS04 - indusert intestinal utskylling ble vurdert over en periode på 4 timer etter utfordringen. Flytende avføringer innen 4 timer skjedde nesten aldri i kontrolldyrene behandlet med destillert vann (2,5 % falske positiver; n = 200) og ble vurdert å reflek-tere signifikant akselerasjon av den MgS04-induserte intestinale utskylling. Doser i det aktive doseringsområdet ble gitt til fem dyr hver, testet i separate eksperimentelle sesjoner som inkluderer løsemiddelbehandlede kontrolldyr. Alle eller ingen-kriteriet, basert på fordelingen av resultatene oppnådd i et stort antall løsemiddelbehandlede dyr, ble anvendt for å beregne ED50-verdier (effektiv dose) og 95 % konfidensgrenser ifølge Finneys iterative metode (Finney, 1962).

Som illustrert i tabell B.l, var en liten økning i dose fra 0,032 mg/kg til 0,15 mg/kg tilstrekkelig for å oppnå diaré innen l time etter utfordringen med magnesiumsulfat.

Eksempel B. 2

" Apomorfin, tryptamin, norepinefrin ( ATN)- test i rotter"

Fravær av sentral dopaminantagonistisk og serotoninantagonistisk aktivitet av forbindelsene vises ved de eksperimentelle data oppnådd i den kombinerte test av apomorfin (APO), tryptamin (TRY) og norepinefrin (NOR) i rotter. Den kombinerte apomorfin-, tryptamin- og norepinefrintest er beskrevet i Arch. Int. Pharmacodyn., 227, 238-253 (1977), og gir en empirisk vurdering av den relative spesifisitet ved hvilken legemidler kan påvirke spesielle neurotransmit-tersystemer sentralt (CNS) samt perifert. I denne testen ble rotter observert for effekter eller responser som indikerer perifer eller sentral aktivitet. Sentral dopaminantagonisme evalueres ved å utfordre rotter, subkutant forhåndsbehandlet med ulike doser av testforbindelsen, med apomorfin, som er en dopaminagonist. Deretter evalueres serotoninantagonisme ved å utfordre de samme rotter, subkutant forhåndsbehandlet med ulike doser av testforbindelsen, med tryptamin, som er en agonist av serotonin-5HT2-reseptorer. Både sentral og perifer serotoninantagonisme kan vurderes i denne testen. Sentralt virkende serotonin-antagonister er potensielle antipsykotiske legemidler, spesielt når de samtidig viser dopaminantagonisme i første del av denne testen. Endelig evalueres a-adrenerg, antagonis-tisk aktivitet av testforbindelsene ved å utfordre de samme rottene, subkutant forhåndsbehandlet med ulike doser av testforbindelsen, med norepinefrin, som er en a-adrenerg agonist.

De eksperimentelle dataene er summert i tabell B.2, og er uttrykt som ED50-verdier i mg/kg kroppsvekt, som defineres som dosen hvor hver av de testede forbindelser beskytter 50 % av testdyrene fra en relevant respons fremprovosert ved de ovenfor nevnte utfordrende substanser. Kolonne APO lister resultatene for apomorfinutfordringen, som indikerer sentral dopaminantagonistisk aktivitet. Kolonne TRY-anfall og TRY-hyperemi lister resultatene over tryptaminutford-ringen, som indikerer henholdsvis sentral eller perifer serotoninantagonistisk aktivitet. Kolonne NOR lister resultatene over norepinefrinutfordringen, som indikerer a-adrenerg agonistaktivitet. De fordelaktige farmakologiske egenskaper av (+)-norcisaprid ligger i fraværet av sentral dopaminantagonistisk (kolonne APO) og sentral serotoninantagonistisk (kolonne TRY-anfall) aktivitet.

Eksempel B. 3

" 5- hydroksykynuraminantagonisme på marsvinileum"

5-HT3 ble bevist å spille en viktig rolle i oppkasting. Siden 5-OH-K (5-hydroksykynuramin) er en spesifikk agonist for 5-HT3-reseptoren, evaluerer denne testen de 5-HT3-anta-gonistiske effekter.

Marsvin av begge kjønn, kroppsvekt ± 450 g, ble avlivet ved halshugging. Ikke-terminale (distale 10 cm kastet) intakte ileumsegmenter, strimler ble vasket, 4,5 cm lange, ble ver-tikalt suspendert med en forhåndsbelastning på 0,75 g i et 100 ml bad for isotont opptak [forskyvningstransduserkon-trollenhet; Janssen Scientific Instruments Division), HP7 DGDT-1000 (Hewlett-packard CY)]. Organbadet ble fylt med en Tyrode-løsning {37,5 °C) gasset med en blanding av 95 % O2 og 5 % C02. Etter en stabiliseringsperiode på 20 minutter ble metacholin (3,IO"<6> M, 30 sekunders kontakttid) tilsatt til badevæsken for å evaluere den potensielle maksimale kontraksjon, hvoretter badevæsken ble forfrisket. Deretter ble serotoninagonisten 5-OH-K (30 sekunders kontakttid) tilsatt {sluttkonsentrasjon 3,IO"<6> M) ved intervaller på 10 minutter, badevæsken ble forfrisket 30 sekunder etter hver tilsetning. Etter oppnåelse av reproduserte kontraktile effekter ble en enkelt dose av testforbindelsen tilsatt til badevæsken, etterfulgt 5 minutter senere av tilsetning av 5-OH-K. Etter etablering av log-konsentrasjon-responskurve for testforbindelsen ble IC50-verdier som reduserer 5-OH-K-indusert effekt med 50 %, beregnet ved lineær regresjonsanalyse .

Forbindelse 1, det vil si {+)-norcisaprid, har en IC50 på 93 nM; og forbindelse 2, det vil si (-)-norcisaprid, har en IC50 på 450 nM.

Eksempel B. 4

" Marsvinileum- koaksial stimulering"

Dunkin-Hartley-marsvin av begge kjønn (som veier mellom 600 og 900 g) ble avlivet ved halshugging. Ileum ble fjernet og vasket med varmet og oksygenert Krebs-Henseleit-løsning. Deler av ileum (15 cm) ble smettet over en glasspipette. Det longitudinale muskeIlag med myenterius plexus ble fjernet ved hjelp av en bomullstråd fuktet med Krebs-løsning. Strimler med en lengde på 8 cm ble foldet, og disse strimlene (4 cm) ble montert mellom to platinaelektroder (8 cm lange, 0,5 cm fra hverandre). Strimlene ble suspendert med en forbelastning på 1,5 g i 100 ml Krebs-Henseleit-løsning (37,5 °C) gasset med en blanding av 95 % 02 og 5 % C02. Preparatene ble eksitert med enkle rektangulære strimler [1 ms,- 0,1 Hz; submaksimal respons (strøm førende til 80 % av maksimal respons), fra en programmerbar stimulator (Janssen Scientific Instruments Division)]. Kontraksjonene ble målt isometrisk (Statham UC2, Janssen Scientific Instruments amplifier. Kipp BD-9-pen-recorder). Under stabiliserings-perioden på 30 minutter ble strimlene gjentakende ganger strukket for å oppnå en stabil spenning på 1,5 g. Før den elektriske stimuleringen ble startet, ble en kumulativ konsentrasjon-responskurve for acetylcholin (3, IO"9, 10"<8>, 3, IO"8 og IO"<7>) gitt. Badevæsken ble erstattet med frisk Krebs-løsning, og strimlene ble tillatt å stabilisere i ytterligere 30 minutter. Deretter ble strimlene stimulert elektrisk (kraftstimulator) ved en frekvens på 0,1 Hz i 1 ms. Spenningen ble økt med trinn på 2 V (maksimum 15 V) inntil maksimum kraftutvikiing ble observert. Rykningsre-sponsen ble senket (ved spenningsreduksjon) til ca. 80 % av den operativ ved maksimal spenning. Ved å justere spenningen forsiktig var det mulig å oppnå en submaksimal rykningsrespons som ikke varierte over minst 2 timer. Da rykningsresponsene var stabile i minst 15 minutter, ble testforbindelsen tilsatt til badevæsken i 30 minutter. Hvis testforbindelsen forårsaket mindre enn 50 % inhibering, ble cisaprid 3, IO"7 M tilsatt til badevæsken for å finne ut om testforbindelsen kunne antagonisere den stimulerende effekt av cisaprid. Hvis testforbindelsen forårsaket mer enn 50 % inhibering, ble naloxon IO"<7> M tilsatt for å finne ut om inhiberingen ble mediert via opiatreseptorer. Etter til-setningen av enten cisaprid eller naloxon ble en supramak-simal stimulering gitt igjen. Etterpå ble den elektriske stimulering avbrutt, og en andre kumulativ konsentrasjon-responskurve med acetylcholin ble gitt. Disse to kumulative konsentrasjon-responskurver med acetylcholin ble gitt for å skille effekter via en senket acetylcholinfrigivelse fra en direkte anticholinerg effekt eller for å skille effekter via økt frigivelse av acetylcholin fra sensibilisering av muskarine reseptorer. ECS0 (det vil si konsentrasjonen som stimulerer responsen til elektrisk stimulering med 50 %) av en forbindelse ble beregnet ved å anvende lineær regresjonsanalyse når testforbindelsen forårsaket stimulering.

Forbindelse 1, det vil si (+)-norcisaprid, har en EC5o på 0,6 uM; og forbindelse 2, det vil si {-)-norcisaprid, har en ECso på 5 uM.

Eksempel B. 5

" Marsvincolon- koaksial stimulering

Marsvin av begge kjønn (kroppsvekt ± 450 g) ble avlivet ved halshugging. Colon ascendens ble fjernet og skylt, hvoretter segmenter på omtrent 3 cm lengde ble preparert. Disse Btrimlene ble suspendert i et organbad (100 ml) og forbundet med en isoton transduser under en forbelastning på 2 g; [forskyvningstransduserkontroilenhet; Janssen Scientific Instruments Division), HP7 DGDT-1000 (Hewlett-packard CY)]. Organbadet ble fylt med en DeJalon-løsning (37,5 °C) gasset med en blanding av 95 % 02 og 5 % C02. Etter en stabiliseringsperiode på 20 minutter ble metacholin, 3,IO"<6> M, tilsatt til badevæsken for å evaluere den potensielle maksimale effekt på strimmelen (kontakttid 30 sekunder); deretter badevæsken forfrisket. Dette ble gjentatt i intervaller på 10 minutter inntil et reprodusert svar ble oppnådd etter tilsetning av metacholin. Deretter ble testforbindelsen tilsatt i 10 minutter. Etterpå, uten forfriskning av badevæsken, ble cisaprid, 3,10"<7> M, tilsatt for å evaluere en mulig 5-HT4-effekt. Da kontraksjonen forårsaket av cisaprid oppnådde et stabilt, maksimalt nivå, ble metacholin, 3,IO"<6> M, tilsatt til badevæsken inntil en maksimal kontraksjon ble oppnådd for å evaluere en potensiell anticholinerg effekt. EC50 (det vil si konsentrasjonen som stimulerer den maksimale tonuseffekt med 50 %) til en forbindelse ble beregnet ved å anvende lineær regresjonsanalyse.

Forbindelse 1, det vil si (+)-norcisaprid, har en ECSo på 1,9 uM; og forbindelse 2, det vil si (-)-norcisaprid, har en EC50 på 11 uM.

C. Farmasøytiske sammensetningseksempler

Cl Filmbelagte tabletter

Den aktive ingrediens, laktosen og den umodifiserte stivelse ble blandet i en fluidisert sjiktprosess, og det således oppnådde pulver ble sprayet med en løsning av HPMC i vann. De således oppnådde, homogent fuktede granulater ble tørket og siktet sammen med mikrokrystallinsk cellulose, kros-karmellosenatrium, kolloidal, vannfri silika og Mg-stearat. Det siktede pulver ble blandet og sammenpresset til tabletter. Beleggingssuspensjonen ble fremstilt ved først å løse HPMC og propylenglykol i vann, og ved å tilsette denne løsningen til en homogenisert blanding av vann, talk, titandioksid og fargestoffer. Beleggingssuspensjonen ble sprayet på tablettene i et beleggingsapparat ved hevet temperatur.

Tablettkj erne:

Tablettens filmbelegg:

Også indikert er viskositeten (15 mPa.s) av en 2 % vandig løsning målt ved 20 °C. Dette er en indikasjon på molekyl-vekten til HPMC som anvendes.

C.2 Ikke- belagt tablett

Ingrediensene ble blandet i en planetarblander og sammenpresset i et tabletteringsapparat.

Ingrediens Mengde % ( vekt/ vekt)

Claims

1. Anvendelse av {+)-norcisaprid for fremstillingen av et medikament for behandlingen av gastroøsofageal refluks.

2. Anvendelse av (+)-norcisaprid for fremstillingen av et medikament for behandlingen av irritabelt tarmsyndrom eller diaré-predominant irritabelt tarmsyndrom.

3. Anvendelse av (+)-norcisaprid for fremstillingen av et medikament for behandlingen av hemmet eller svekket gastrointestinal passasje.

4. Anvendelse av (+}-norcisaprid for fremstillingen av et medikament for behandlingen av hemmet eller svekket gastrisk tømming.