NO314899B1

NO314899B1 - Substituerte tricykliske forbindelser samt preparater inneholdende forbindelsene

Info

Publication number: NO314899B1
Application number: NO19991831A
Authority: NO
Inventors: Nicholas James Bach; Robert Delane Dillard; Susan Elizabeth Draheim; Jr John Michael Morin
Original assignee: Lilly Co Eli
Priority date: 1996-10-30
Filing date: 1999-04-16
Publication date: 2003-06-10
Also published as: AR010050A1; PL332896A1; ATE244703T1; CZ136899A3; PT839806E; JP2001503055A; ES2202560T3; EA003992B1; DK0839806T3; BR9713261A; IL129481A0; NO991831L; AU5149498A; AU734096B2; CA2269203A1; NZ335246A; EP0839806B1; DE69723393T2; NO991831D0; TW513428B

Abstract

En ny klasse tricykliske forbindelser med formel (I). der substituente.har diverse betydninger.Forbindelsene finner anvendelse for fremstilling av medikamenter for inihibering avPLA-mediert frigivning av fettsyrer for behandling av tilstander som septisk sjokk.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår nye, substituerte, tricykliske organiske forbindelser som kan benyttes for å inhibere sPLA2-mediert frigivning av fettsyrer for tilstander som septisk sjokk.

Oppfinnelsen angår også farmasøytiske preparater inneholdende disse forbindelser.

Strukturen og de fysikalske egenskaper for human ikke-pankreatisk, sekretorisk fosfolipase A2 (heretter kalt "SPLA2") er grundig beskrevet i to artikler, nemlig "Cloning and Recombinant Expression of Phospholipase A2 Present in Rheumatoid Arthritic Synovial Fluid" av Jeffrey J. Seilhamer, Waldemar Pruzanski, Peter Vadas, Shelley Plant, Judy A. Miller, Jean Kloss og Lorin K. Johnson i "The Journal of Biological Chemistry", vol. 264, nr. 10, utgave 5. april, sidene 5535-5338,1989; og "Structure and Properties of a Human Non-pancreatic Phospholipase A2" av Ruth M. Kramer, Cathrine Hession, Berit Johansen, Gretchen Hayes, Paula McGray, E. Pingchang Chow, Richard Tizard og R. Blake Pepinsky i "The Journal of Biological Chemistry", vol. 264, nr. 10, utgave 5. april, sidene 5768-5775,1989.

Det antas at sPLA2 er et hastighetsbegrensende enzym i arachidonsyrekaskaden som hydrolyserer membranfosfolipider. Således er det viktig å utvikle forbindelser som inhi-berer sPLA2-mediert frigivning av fettsyrer (for eksempel arachidonsyre). Slike forbindelser vil vsere av verdi ved generell behandling av tilstander indusert og/eller opprett-holdt av overproduksjon av SPLA2 som septisk sjokk, adult respiratorisk distress-syndrom, pankreatitt, trauma-indusert sjokk, bronkial astma, allergisk rhinitt, rheumatoid artritt, og så videre.

Det er ønskelig å utvikle nye forbindelser og behandlinger for sPLA2-induserte sykdommer.

Alexander et al. beskriver i US 3 939 177 og 3 979 391 1,2,3,4-tetrahydrokarbazoler som kan benyttes som antibakterielle midler.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer tricykliske forbindelser som angitt i den gene-relle formel I:

der:

R<1> er -NHNH2 eller -NH2;

R<2> er-CKCH^^der

R<5> er H, -C02H, -C02 (Cm alkyl), fenyl, eller fenyl substituert med ~C02H eller -

C02 (Cm alkyl) der m er 1 -3;

R<3> er H,-0 (Cm alkyl), eller-(CH2)„R8 der

R<8> er H, eller fenyl eller fenyl (Cm) alkyl og n er 1-8;

R<4> er fenyl, eller fenyl substituert med 1 eller 2 substituenter valgt fra gruppen bestående

av - (Cm) alkyl, (Cm) alkoksy, fenyl (Cm) alkyl, eller fenyl; og

Z er cykloheksenyl;

eller et farmasøytisk akseptabelt salt, racemat eller en optisk isomer derav; forutsatt at når R3 er H, R<4> er fenyl, m er 1 eller 2 og R<2> er substituert i 6

posisjon kan R<5> ikke være H; og

når R<1> er NHNH2 kan R<8> ikke være

I en foretrukket utførelsesform angår oppfinnelsen forbindelser der:

R<1> er -NHNH2 eller -NH2;

R<2> er -<0> (CH2) mR5 der R<5> er -C02H;

R<3> er H, -0 (Cm alkyl) eller -(CH2) nR8 der R<8> er H eller fenyl;

R<4> er fenyl; og

Z er cykloheksen.

Disse substituerte, tricykliske forbindelser er effektive for inhibering av human sPLA2-mediert frigivning av fettsyrer.

Oppfinnelsen er også, som nevnt innledningsvis, rettet mot et farmasøytisk preparat som karakteriseres ved at det omfatter et karbazol med formel I, som beskrevet ovenfor, sammen med en farmasøytisk akseptabel bærer eller fortynner.

Oppfinnelsens forbindelser finner derfor, som antydet ovenfor, anvendelse for selektivt å inhibere SPLA2 i pattedyr som trenger slik behandling.

Oppfinnelsens forbindelser er også nyttige på det medisinske området som omfatter å lindre de patologiske effekter av septisk sjokk, adult respiratorisk distress-syndrom, pankreatitt, trauma-indusert sjokk, bronkial astma, allergisk rhinitt, rheumatoid artritt, cystisk fibrose, slag, akutt bronkitt, kronisk bronkitt, akutt bronkiolitt, kronisk bronkiolitt, osteoartritt, gikt, spondylartropatri, ankyloserende spondylitt, Reiters syndrom, psoriatisk artropati, enterapatrisk spondylitt, juvenil artropati eller juvenil ankyloserende spondylitt, reaktiv artropati, infektiøs eller post-infektiøs artritt, gonoccocal artritt, tuberkuløs artritt, viral artritt, fungal artritt, syfilitisk artritt, Lymes sykdom, artritt forbundet med "vaskulitiske syndromer", polyarteritisk nodosa, hypersensitivitetsvaskulitt, Luegenecs granulomatose, polymyalgin rheumatika, joint celle arteritt, kalsiumkrystallavsetningsartropatri, pseudo-gikt, ikke-artikulær rheumatisme, bursitt, tenosynomitt, epikondylitt (tennisalbue), karpal tunnelsyndrom, repetitiv anvendelsesskade (maskinskriving), forskjellige former for artritt, neuropatisk leddsykdom (charco og ledd), hemartrose (hemartrosikk), Henoch-Scholein Purpura, hypertrofisk osteoartropati, multicentrisk reticulohistiocytose, artritt forbundet med visse sykdommer, surcoilose, hemokromatose, sigdecellesykdom og andre hemo-globinopatrier, hyperlipoproteinemi, hypogammaglobulinemi, hyperparathyroidisme, akromegali, familiær middelhavsfeber, Behats sykdom, systemisk lupus eytrematose eller relapserende polykondritt og relaterende sykdommer, som omfatter til et pattedyr som trenger slik behandling å administrere en terapeutisk effektiv mengde av forbindelsen med formel I i en mengde tilstrekkelig til å inhibere sPLÅ2-mediert frigivning av fettsyre og derved å inhibere eller forhindre arachidonsyrekaskaden og dennes skadelige produkter.

Saltene av de ovenfor angitte tricykliske forbindelser er et ytterligere trekk ved oppfinnelsen. I de tilfeller der forbindelsene ifølge oppfinnelsen har sure, funksjonelle grupper, kan forskjellige salter dannes som er mere vannoppløselige og fysiologisk egnet enn opphavsforbindelsen. Representative, farmasøytisk akseptable salter omfatter, men er ikke begrenset til alkali- og jordalkalimetallsalter som litium-, natrium-, kalium-, kalsium-, magnesium-, aluminiumsalter og lignende. Saltene fremstilles hensiktsmessig fra den frie syre ved behandling av syren i oppløsning med en base eller ved å eksponere syren til en ionebytteharpiks.

Innenfor rammen av de farmasøytisk akseptable salter ligger også de relativt ikke-toksiske, uorganiske og organiske baseaddisjonssalter av forbindelser ifølge oppfinnelsen, for eksempel ammonium-, kvatemært ammonium- og aminkationer, avledet fra nitrogenholdige baser med tilstrekkelig basisitet til å danne salter med forbindelsene ifølge oppfinnelsen (se for eksempel S.M Berge et al. i "Pharmaceutical Salts", "J. Phar. Sei.", 66: 1-19(1977)).

Forbindelser ifølge oppfinnelsen kan ha kirale sentra og eksistere i optisk aktive fonner. R- og S-isomerer og racemiske blandinger ansees å ligge innenfor oppfinnelsens ramme. En spesiell stereoisomer kan fremstilles ved i og for seg kjente metoder ved bruk stereospesifikke reaksjoner med utgangsmaterialer inneholdende asymmetriske sentra som allerede er oppløst eller, alternativt, ved etterfølgende oppløsning av blandinger av stereoisomerer ved bruk av kjente metoder.

Prodrugs er derivater av forbindelsene ifølge oppfinnelsen som har kjemisk eller meta-bolsk spaltbare grupper og ved solvolyse eller under fysiologiske betingelser blir forbindelsene ifølge oppfinnelsen som er farmasøytisk aktive in vivo. Derivater av forbindelsene ifølge oppfinnelsen har aktivitet både i syre- og basederivatformene, men syre-derivatformen gir otte fordeler med henblikk på oppløselighet, vevkompatibilitet eller forsinket frigivning i pattedyrorganismen (se H. Bundgard, "Design of Prodrugs", sidene 7-9, 21-24, Elsevier, Amsterdam 1985). Prodrugs inkluderer syrederivater som estere, fremstilt ved omsetning av den sure opphavsforbindelse med en egnet alkohol, eller amider, fremstilt ved omsetning av den sure opphavsforbindelse med et egnet amin. Enkle alifatiske estere (for eksempel metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, sek-butyl, tert-butyl) eller aromatiske estere avledet fra syre grupper på forbindelsene ifølge oppfinnelsen, er foretrukne prodrugs. I enkelte tilfeller er det ønskelig å fremstille prodrugs av dobbelestertypen som (acyloksy)alkylestere eller ((alkoksykarbonyl)oksy)-alkylestere. Foretrukne estere er morfolinoetyloksy og dietylaminokarbonylmetoksy.

Foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen er: 4-[(9-benzyl-4-karbamoyl-1,2,3,4-tetrahydrokarbazol-6-yl)oksy]smørsyre; 3-[(9-benzyl-4-karbamoyl-l,2,3,4-tefrahydrokarbazol-6-yl)oksy]propylfosfonsyre; 2-[(9-benzyl-4-karbamoyl-l,2,3,4-tetrahydrokarbazol-6-yl)oksy]metylben20syre;

3- [(9-benzyl-4-karbamoyl-7-n-oktyl-l,2,3,4,-tetrahydrokarbazol-6-yl)oksy]propylfos-fonsyre;

4- [9-benzyl-4-karbamoyl-7-etyl-l52>3Atetrahydrokarbazol-6-yl)oksy]smørsyre;

3-[(9-benzyl-4-karbamoyl-7-etyl-l,2,3,4-tetrahydrokarbazol-6-yl)oksy]propylfosfonsyre; 3- [9-benzyl-4-kaiftamoyl-7-etyl-l,2,3,4-tetrahydrok^

(S) -(+) -4- [(9-beozyl-4-karbamo<y>l-7-et<y>l-l,2,3,4-tetrah<y>drokarbazol-6-yl)oks<y>]srnør-syre;

4- [9-benzyl-4-karbamoyl-6-(2-cyanoetyl)-l,2,3,4-tet^ syre;

4-[9-benzyl-4-karboksamido-7-(2-fenyletyl) -l,2,3,4-tetrahydrokarbazol-6-yl]oksysmør-syre; og

4-[9-benzyl-4-karboksamidokarbazol-6-yl]oksysmørsyre.

Syntesemetoder

Forbindelsene med formel I der Z er cykloheksen fremstilles i henhold til de følgende reaksjonsskjemaer I(a) og (c).

når

R<1> er -NH2, R<3>(<>>> er H, -0(CM)alkyl eller -(CHA&<8>, der R<*> er H, -CONH2, -NRV<0>, ;;eller fenyl, der R<9> og R<10> uavhengig er -(CM)aIkyl eller ;'(Ci.4)alkyifenyl og n er I til 8; ;når ;R<1> er -NHNH2, er R3(a) H, -0(CM)alkyl eller -(CH2)nR8, der R8 er H, -NR9R10, -CN ;eller fenyl, der R<9> og R<10> uavhengig er -(CM)alkyl eller -(Ci-4)alkylfenyl og n er 1 til 8; ;R<2>(<a>)er-OCH3 eller-OH. ;En egnet substituert aldehyd behandles med en Wittig-reagens for å fremstille det hensiktsmessige substituerte nitrobenzen (1) som kan reduseres til anilinet (2) ved behandling med et reduksjonsmiddel som hydrogen i nærvær av Pd/C, fortrinnsvis ved romtemperatur. ;Forbindelse (2) N-alkyleres ved romtemperaturer fra rundt 0 til 20°C ved bruk av et alkyleringsmiddel, for eksempel et egnet substituert aldehyd og natriumcyanoborhydrid for å fremstille (3). Alternativt kan et egnet substituert benzylhalogenid benyttes for det første alkyleringstrinn. Det resulterende mellomprodukt N-alkyleres ytterligere ved behandling med 2-karbetoksy-6-bromcykloheksanon, fortrinnsvis ved romtemperatur til rundt 80°C, for å oppnå (4). ;Produktet (4) ringsluttes til tetrahydrokarbazolet (5) ved tilbakeløpskoking med ZnCl2 i benzen i rundt 1 til 2 dager, fortrinnsvis ved 80°C (Ref. 1). Forbindelse (5) omdannes til hydrazidet (6) ved behandling med hydrazin ved temperaturer rundt 100°C eller til amidet (7) ved omsetning med metylkloraluminiumamid i benzen (Ref. 2). Alternativt kan (7) fremstilles ved behandling av (6) med aktiv Raney-nikkel katalysator. ;Man vil lett erkjenne at når R3(a) er: ;;vil omdanning til amidet også oppnås ved denne prosedyre. ;Forbindelsene (6) og (7) kan dealkyleres, fortrinnsvis ved 0°C til romtemperatur, med et dealkyleringsmiddel som bortribromid eller natriumtioetoksyd, for å gi forbindelse (7) derR<2>(<a>)er-OH og som så ytterligere kan omdannes til forbindelsen (9) ved realkylering med en base som natriumhydrid og et alkyleringsmiddel som Br(CH2)mR<5>, der R<5> er ;R<2> til karboksylsyren kan gjennomføres ved behandling med en vandig base. Når R2 er nitril, kan omdanning av tetrazolet oppnås ved omsetning med tributyltinnazid. Når R<2> er fosfonsyrediesteren, kan omdanningen til syre oppnås ved omsetning med et dealkyleringsmiddel som trimetylsilylbromid. Monoesteren kan oppnås ved omsetning av diesteren med en vandig base. ;Når R<2> og R<3> begge er metoksy, kan selektiv demetylering oppnås ved behandling med natriumetantiolat i dimetylformamid ved 100°C. ;Ref. 1: M. Julia, J. Lenzi, "Preparation d'acides tetrahydro-12,3,4-karbazol-l ou -4", "Bull. Soc. Chim. France", 1962, 2262-2263. ;Ref. 2: J.I. Levin, E. Turos, S.M. Weinreb, "An alternative procedure of the aluminum-mediated conversion of esters to amides", "Syn. Comm.", 1982,12, 989-993. ;En alternativ syntese for mellomproduktet (5) er vist i skjema I(b): ;;PG er en beskyttende gruppe; ;R<3>(<1>) er som definert i skjema 1, ovenfor. ;Anilinet (2) N-alkyleres med 2-karbetoksy-6-bromcykloheksanon i dimetylformamid i nærvær av natriumbikarbonat i 8 til 24 timer ved 50°C. Foretrukne beskyttende grupper er metyl-, karbonat- og silylgrupper som t-butyldimetylsilyl. Reaksjonsproduktet (4') ringsluttes til (5') ved bruk av ZnCfe under benzen under betingelser som beskrevet under skjema I(a) ovenfor. N-alkylering av (5') til (5) gjennomføres ved behandling med natriumhydrid og det egnede alkylhalogenid i dimetylformamid ved romtemperatur i 4 til 8 timer. ;X er halogen ;R<3>(<i>) er som definert under sk jema I(a) ;Sinksaltet av et a-metoksyindol (40) alkyleres med a-bromvalerolacton (41) og man oppnår (42) som ringåpnes til (46) med trimetylsilylhalogenider for å oppnå co-halogen-syrene (47) som forestres og så ringsluttes til tetrahydrokarbazolene (48) med Lewis-syrer som aluminiumklorid eller radikal-initiatorer som tributyltinnhydrid. ;Alternativt kan (42) ringåpnes med hydrazin for å oppnå hydrazider (43) som spaltes til amider (44) med Raney-nikkel-katalysator og ringsluttes med syrer til tetrahydrokarbazolene (45). ;N-alkylering gjennomføres ved behandling med natriumhydrid og det egnede alkylhalogenid, XCH2R<4> i dimetylformamid som beskrevet ovenfor. ;Tetrahydroderivater kan dehydrogeneres med palladium-på-karbon i tilbakeløpskokende karbitol som beskrevet ovenfor for å fremstille de ønskede karbazoler. ;Racemater av forbindelser med formel I kan omdannes til de respektive enantiomerer som beskrevet i skjema II. ;Som diskutert under skjema I ovenfor, blir karbazolet (5) hydrolysert til karboksylsyren (10) ved behandling med en vandig base, fortrinnsvis ved romtemperatur til rundt 100°C. Mellomproduktet omdannes så til et syreklorid, for eksempel ved bruk av oksalylklorid og dimetylformamid, og så ytterligere omsatt med et litiumsalt av (S)-eller (R)-4-alkyl-2-oksazolidin ved en temperatur rundt -75°C, for derved å oppnå (1 la) og (1 lb) som så kan separeres ved kromatografi. ;Diastereomerene omdannes til de tilsvarende enantiomere benzylestere (12) ved kort behandling ved temperaturer rundt 0°C til romtemperatur med litiumbenzyloksyd (Ref. ;3). Estrene (12) omdannes så til (7), fortrinnsvis ved behandling med metylkloraluminiumamid (Ref. 2 ovenfor) eller, alternativt, ved hydrogenering, for eksempel ved bruk av hydrogen og palladium-på-karbon som beskrevet ovenfor, for å fremstille syren, og så omsetning med et acylazid som difenylfosforylazid, fulgt av behandling med ammoniakk. Ved bruk av prosedyren som beskrevet ovenfor i skjema I kan forbindelsene (9a) eller (9b) oppnås. ;R<3>(,) er som angitt under skjema I. ;Ref. 3: D.A. Evan, M.D. Ennis, D.J. Mathre, "Asymmetric alkylation reactions of chiral imide enolates. A practical approach to the enantioselective syntheses of alpha-substituted carboxylic acid derivatives.", "J. Am. Chem. Soc", 1982, 104, 1737-1738. ;De følgende eksempler skal illustrere oppfinnelsen i større detalj. ;Eksempel 1 ;Fremstilling av 9-benzyl-6-metoksy-l,2,3,4-tetrahydrokarbazol-4-karboksamid ;A. Fremstilling av 9- benzyl- 6- metoksy- l, 2, 3, 4- tetrahydrokarbazol- 4- karboksylsyre-hydrazid. ;Forbindelse (5) (R2 = 6-MeO, R<3>(<a>)= H, R<4> = fenyl) ble fremstilt ved bruk av den metode som er angitt av M. Julia og J. Lenzi i "J. Bull. Soc. Chim. France", 1962,2262-2263. Ekvimolare mengder av N-benzyl-para-anisidin (3) og etyl-3-brom-2-cykloheksanon-karboksylat (J. Sheehan og CE. Mumaw i "J. Am. Chem. Soc.", 1950, 72,2127-2129) ble oppløst i dimetylformamid og omrørt i nærvær av overskytende natriumbikarbonat i 5 dager for derved å gi 3-N-benzyl-4-metoksyanilino-2-cykloheksanonkarboksylat (4) som ble behandlet med sinkklorid i tilbakeløpskokende benzen og man oppnådde (5) ;(R2 = 6-MeO,R3 = H). ;En oppløsning av 0,5 g forbindelse (5) og 2-3 ml hydrazinhydrat i 30 ml etanol ble kokt under tilbakeløp i 66 timer, avkjølt og filtrert og man oppnådde avsnittstittelforbindelsen, 405 mg, 80% med smeltepunkt 185-187°C ;;B. Fremstilling av 9' benzyl- 6- metoksy- l, 2, 3, 4' tetrahydrokarbazol- 4- karboksamid. En blanding av 0,3 g av forbindelsen fra del A ovenfor, 2-3g Raney-nikkelkatalysator og 100 ml etanol ble kokt under tilbakeløp i 2,5 timer, avkjølt og oppløsningen ble dekantert og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med en gradient metylenklorid:l -> 3% metanol og man oppnådde tittelforbindelsen, 220 mg, 80% med smeltepunkt 154-156°C/dietyleter. ;Eksempel 2 ;Fremstilling av 4-[(9-benzyl-4-karbamoyl-l,2,3,4-tetrahydrokarbazol-6-yl)oksy]smørsyre ;En oppløsning av 280 mg forbindelse (7) (R<2> = 6-MeO, R<3> = H, R4 = fenyl) i 25 ml diklormetan ble behandlet med 3 ml IM bortribromid i diklormetan i 2,75 timer, vasket med vann, vasket med saltoppløsning, herefter kalt brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum og man oppnådde 290 mg uren forbindelse (7) (R 2 = 6-OH, R<3 >= H) som ble oppløst i 10 ml tetrahydrofuran og 50 ml dimetylsulfoksyd og så behandlet med 40 mg 60 %-ig natriumhydrid i mineralolje i 10 minutter og så med 0,15 ml etyl-4-brombutyrat i 1,75 timer. Oppløsningen ble fortynnet med etylacetat og vann og den organiske fase vasket med vann, vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med en gradient merylenlorid:0 -> 2% metanol og man oppnådde 340 mg forbindelse (9) (R<2> = ;-0(CH2)4C02Et, R<3> = H) som ble oppløst i 25 ml etanol inneholdende 2-3 ml 2N natriumhydroksyd og så omrørt i 4,25 timer, surgjort med saltsyre og ekstrahert med etylacetat. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og konsentrert under vakuum og man oppnådde tittelforbindelsen, 300 mg, 90%, med smeltepunkt 199-200°C. ;Eksempel 3 ;Fremstilling av 3-[(9-benzyl-4-karbamoyI-l,2,3,4-tetrahydrokarbazol-6-yl)oksy]-propylfosfonsyredihydrat ;A. Fremstilling av dimetyl- 3-[( 9- benzyl- 4- karbamoyl- l, 2, 3, 4- tetrahydrokarbazol- 6-yl) oksy] proylfosfonsyre. ;En oppløsning av 840 mg forbindelse (7) (R<2>(<a>)= OH, R<3> = H) (fremstilt som i eksempel 2) i 20 ml tetrahydrofuran og 70 ml dimetylsulfoksyd ble behandlet med 120 mg 60 %-ig natriumhydrid i mineralolje i 10 minutter og så med 700 mg dimetyl-3-brornpropyl-fosfonat i 5 timer. Denne oppløsning ble fortynnet med vann og etylacetat. Deri organiske fase ble vasket med vann, vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum og man oppnådde avsnittstittelforbindelsen, 940 mg, 75% som amorft faststoff. ;B. En oppløsning av 450 mg av forbindelsen fra del A og 1,5 ml trimetylsilylbromid i 25 ml diklormetan ble omrørt i 16 timer og så fordampet under vakuum. Resten ble oppløst i 25 ml metanol, omrørt i 2,5 timer, fordampet under vakuum og krystallisert fra en blanding av etylacetat og metanol og man oppnådde tittelforbindelsen, 325 mg, 78% med smeltepunkt 200-201°C. ;Eksempel 4 ;Fremstilling av 2-[(9-benzyl-4-karbamoyl-l,2,3,4-tetrahydrokarbazol-6-yl)oksy]-metylbenzosyrehydrat ;A. Fremstilling av metyl- 2-[( 9- benzyl- 4- karbamoyl- l, 2, 3, 4- tetrahydrokarbazol- 6- yl)-oksyjmetylbenzoat. ;En oppløsning av 700 mg forbindelse (7) (R2(a)= OH, R3 - H, R4 = fenyl) (fremstilt som i eksempel 2) i 20 ml tetrahydrofuran og 70 ml dimetylsulfoksyd ble behandlet med 100 mg 60 %-ig natriumhydrid i mineralolje i 10 minutter og så med 575 mg metyl-2-brom-metylbenzoat i 2,5 timer. Oppløsningen ble fortynnet med vann og etylacetat. Den organiske fase ble vasket med vann, vasket med brine og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med en gradient metylenklorid: 0 -> 2% metanol og man oppnådde avsnittstittelforbindelsen, 840 mg, 90% med smeltepunkt - H9-120°C/Et2O. ;B. Fremstilling av 2-[( 9- benzyl- 4- karbamoyl- l, 2, 3, 4- tetrahydrokarbazol- 6- yl) oksy]-metylbenzosyrehydrat. ;En oppløsning av 670 mg av forbindelsen fra del A og 5 ml 2N natriumhydroksyd i 100 ml etanol og 15 ml tetrahydrofuran ble omrørt i 16,5 timer, surgjort med saltsyre og ekstrahert med etylacetat. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med en gradient metylenklorid: 2 -> 4% metanol og man oppnådde tittelforbindelsen, 230 mg, 34%, som amorft faststoff. ;Eksempel 5 ;Fremstilling av 9-benzyl-5,7-dimetoksy-l ,2,3,4-tetrahydrokarbazol-4-karboksyl-syrehydrazid ;A. Fremstilling av N- benzyl- 3, 5- dimetoksyanilin. ;En oppløsning av 25 g (0,163 mol) 3,5-dimetoksyanilin og 18,3 ml (0,18 mol) benzaldehyd i 300 ml metanol ble avkjølt i isvann og behandlet med 10,3 g (0,18 mol) natriumcyanoborhydrid i porsjoner. Oppløsningen ble omrørt og avkjølt i 3 timer, behandlet med 1-2 g natriumborhydrid i 30.minutter, fortynnet med vann og ekstrahert med etylacetat. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med en gradient heksan:15 -> 70% eter og man oppnådde 9-benzyl-3,5-dimetoksyanilin i en mengde av 28,0 g, 71%, som en olje. ;B. Fremstilling av 9- benzyl- 5, 7- dimetoksy- 1, 2, 3, 4- tetrahydrokarbazol- 4- karboksyl-syrehydrazid. ;En oppløsning av 9,72 g av forbindelsen fra del A og 4,98 g 2-karbetoksy-6-bromcyklo-heksanon (J. Sheelan og CE. Mumaw, "J. Am. Chem. Soc", 72,2127-2129 (1950) i 125 ml benzen ble kokt under tilbakeløp i 72 timer, avkjølt, filtrert og fordampet under vakuum. Resten, 12 g, og 10 g sinkklorid ble kokt under tilbakeløp i 250 ml benzen i 6 timer, avkjølt og fordampet under vakuum. Resten ble tatt opp i etylacetat, vasket med IN saltsyre, vasket med vann, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med en gradient toluen: 0 -> 5% etylacetat og man oppnådde forbindelse (5) (R2 = 5-MeO, R<3> = 7-MeO, R<4> = fenyl) av hvilken 1,88 g ble oppløst i 100 ml etanol inneholdende 10 ml hydrazinhydrat og kokt under tilbakeløp i 5 dager, avkjølt, dekantert, fortynnet med etylacetat, vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum, hvorved man oppnådde tittelforbindelsen, 1,1 g, 60%, med smeltepunkt 189-190°C/CH2Cl2-EtOH. ;Eksempel 6 ;Fremstilling av 9-benzyl-5,7-dimetoksy-l,2,3,4-tetrahydrokarbazol-4-karboksamid En blanding av 980 mg av forbindelsen fra eksempel 5,2 g Raney-nikkelkatalysator, 1-2 ml hydrazinhydrat og 125 ml etanol ble kokt under tilbakeløp i 1 time, hvorefter opp-løsningen ble dekantert, fortynnet med etylacetat, vasket med vann, vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med en gradient metylenklorid:l -> 3% metanol og man oppnådde tittelforbindelsen, 820 mg, 84%, med smeltepunkt 190-192°C/EtOH. ;Eksempel 7 ;Fremstilling av [9-benzyl-4-karbamoyl-7-metoksy-l,2^3,4-tetrahydrokarbazol-S-yl] oksyeddiksyren atriumsalt ;A. Fremstilling av 9- benzyl- 5- hydroksy- 7- metoksy- l, 2, 3, 4- tetrahydrokarbazol- 4~ ;karboksamid. ;En oppløsning av 1,75 g (4,8 mmol) av forbindelsen fra eksempel 6 i 50 ml dimetylformamid ble blandet med en oppløsning av 13,5 mmol natriumtioetoksyd i 75 ml dimetylformamid og så oppvarmet til 100°C i 21 timer. Blandingen ble avkjølt, fortynnet med vann, surgjort med saltsyre og ekstrahert med etylacetat. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med en gradient metylenklorid: 0 -» 4% metanol og man oppnådde avsnittstittelforbindelsen, 825 mg, 50%, med smeltepunkt 225-227°C/etanol. ;B. Fremstilling av [ 9- benzyl- 4- karbamoyl- 7- metoksy- l, 2. 3, 4- tetrahydrokarbazol~ 5-yljoksyeddiksyreetylester. ;En oppløsning av 700 mg (2,0 mmol) av produktet fra del A i 70 ml dimetylformamid og 15 ml tetrahydrofuran ble behandlet med 100 mg (2,5 mmol) 60 %-ig natriumhydrid i mineralolje i 10 minutter og så med 0,3 ml (2,7 mmol) etylbromacetat i 3 timer. Blandingen ble fortynnet med etylacetat, vasket med vann, vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med en gradient metylenklorid: 1 -> 2% metanol og man oppnådde avsnittstittelforbindelsen, 670 mg, 77%, med smeltepunkt 167-169°C/eter. ;C. Fremstilling av [ 9- benzyl- 4- karbamoyl- 7- metoksy- l, 2, 3, 4- tetrahydrokarbazol- 5- yl] oksyeddiksyre. En suspensjon av 650 mg av produktet fra del B i 20 ml tetrahydrofuran og 70 ml etanol ble behandlet med 5 ml 2N natriumhydroksyd og den resulterende oppløsning ble om-rørt i 1514 time. Oppløsningen ble fortynnet med etylacetat og vann og surgjort med saltsyre. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat, konsentrert under vakuum og filtrert og man oppnådde tittelforbindelsen, 540 mg, 87%, med smeltepunkt 251 -254°C.- D. Fremstilling av [ 9- benzyl- 4- karbamoyl- 7- metoksy~ l, 2, 3, 4- tetrahydrokarbazol- 5-yl] oksyeddiksyrenatriumsalt. ;En suspensjon av 120 mg av produktet fra del C i 20 ml etanol ble behandlet med 0,15 ml 2,0N natriumhydroksyd og oppvarmet til oppløsning. Den resulterende oppløsning ble konsentrert under vakuum, fortynnet med etylacetat og konsentrert igjen under vakuum og satt hen over natten. Precipitatet ble filtrert og lufttørket og man oppnådde tittelforbindelsen som et amorft faststoff, 80 mg, 63%. ;Eksempel 8 ;Fremstilling av 3-l(9-benzyl-4-karbamoyl-7-n-oktyH^,3,4-tetrahydrokarbazol-6-yl)oksy]propylfosfonsyredihydrat ;A. Fremstilling av etyl- 9- benzyl- 6- metoksy- 7- n- okty- l, 2, 3, 4- tetrahydrokarbazol- 4-karboksylat. ;En blanding av 1,3 g 9-benzyl-4-metoksy-5-n-oktylanilin (3) (fremstilt ved prosedyre ifølge eksempel 9, del A, ved bruk av n-heptyltrifenylfosfoniumbromid), 1,0 g 2-karbet-oksy-6-bromcykloheksanon, 675 mg natriumbikarbonat og 40 ml dimetylformamid ble omrørt i 5 dager, fortynnet med etylacetat, vasket med vann, vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten og 10 g sinkklorid i 250 ml benzen ble kokt under tilbakeløp i 6 timer, avkjølt, fortynnet med etylacetat, vasket med IN saltsyre, vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med en gradient heksan:10 -» 15% dietyleter og man oppnådde forbindelse (5) (R<2>=6-MeO, R<3a> = 7-n-oktyl, R<4> = fenyl) i en mengde av 930 mg, som ble oppløst i 30 ml benzen og behandlet med 15 ml av en 0.67M oppløsning av metylkloraluminiumamid ved 50°C i 16 timer, avkjølt, dekomponert med is og IN saltsyre og så ekstrahert med etylacetat. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum og man oppnådde avsnittstittelforbindelsen, 795 mg, 91%, med smeltepunkt 131-133°C/Et20. ;B. Fremstilling av 9- benzyl- 6- hydroksy- 7- n- oktyl- l, 2, 3, 4- tetrahydrokarbazol- 4-karboksamid. ;En oppløsning av 770 mg av forbindelsen fra del A i 75 ml diklormetan ble behandlet med 10 ml IM bortribromid i diklormetan i 1,75 timer og så dekomponert med is og IN saltsyre. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med en gradient metylenklorid: 1 -> 3% metanol og man oppnådde avsnittstittelforbindelsen, 360 mg, 47%, med smeltepunkt 223-225°C. C. Fremstilling av 3-[( 9- benzyl- 4- karbamoyl- 7- n- oktyl- l, 2, 3, 4- tetrahydrokarbazol- 6-yl) oksy] propylfosfinsyredihydrat. ;En oppløsning av 360 mg av forbindelsen fra del B i 10 ml tetrahydrofuran og 70 ml dimetylformamid ble behandlet med 40 mg 60 %-ig natriumhydrid i mineralolje i 15 minutter og så med 230 mg dimetyl-3-brompropylfosfonat i 4 timer, fortynnet med vann og ekstrahert med etylacetat. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med en gradient metylenklorid: 1 5% metanol og man oppnådde forbindelse (9) (R2 = 6-(MeO)2P=0(CH2)3, R3 = 7-n-oktyl, R<4> = fenyl), i en mengde av 290 mg som ble oppløst i 30 ml diklormetan og 1 ml trimetylsilylbromid, omrørt i 20 timer, fordampet under vakuum og krystallisert fra benzen:metanol:dietyleter og man oppnådde tittelforbindelsen, 185 mg, 67% med smeltepunkt 160-162°C. ;Eksempel 9 Fremstilling av4-[(9-benzyl-4-karbamoyl-7-eryl-l,2,3,4-tetrahydrokarbazol-6-yl)oksy]smørsyre ;A. Fremstilling av benzyl- 9- benzyl- 6- metoksy- 7- etyI- l, 2, 3, 4- tetrahydrokarbazol- 4-karboksylat. ;En suspensjon av 22 g (0,13 mol) 5-nitrosalicaldehyd, 10 ml (0,16 mol) metyljodid, 28 g (0,2 mol) kaliumkarbonat, 75 ml dimetylsulfoksyd og 125 ml 2-butanon ble kokt under tilbakeløp i 20 timer, avkjølt, fortynnet med etylacetat, vasket med vann, vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med en gradient heksan:10 -> 50% eter og man oppnådd (1) (R = 4-MeO, R<3>(<a>) = 3-CHO), 15 g, 67%. ;En suspensjon av 19,6 g (0,055 mol) metyltrifenylfosfoniumbromid i 300 ml tetrahydrofuran ble avkjølt til -5°C og behandlet langsomt med 35 ml n-butyllitium (1,6M i heksan, 0,055 mol). Avkjølingsbadet ble fjernet og blandingen ble tillatt oppvarming til romtemperatur i løpet av 45 minutter. En oppløsning av 9,1 g (0,050 mol) av aldehydet fremstilt ovenfor ble langsomt satt til den gule oppløsning og omrørt i 2 timer, fortynnet med vann og ekstrahert med etylacetat. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med heksan: 15 -> 50% eter og man oppnådde (1) (R<2> = 4-MeO, R<3>(<a>) = 3- CH2=CH), 7,7 g, 86%. ;Dette produkt og 3 g 10 %-ig Pd/C i 200 ml etanol ble omrørt under 1 atmosfære ;hydrogen i 6 timer, filtrert og fordampet under vakuum dg man oppnådde (2) (R<2> = ;4- MeO, R<3>(<a>) = 3-CH3CH2). Dette urene produkt og 5 ml benzaldehyd i 150 ml metanol ble omrørt ved 0-5°C, mens 2,5 g natriumcyanoborhydrid ble tilsatt i porsjoner. Efter ytterligere 60 minutter ved denne temperatur ble blandingen fortynnet med vann og ekstrahert med etylacetat. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med en gradient heksan:5 -» 15% eter og man oppnådde 9-benzyl-4-metoksy-5-etylanilin, ;6,0 g, 60%. ;En blanding av 3,3 g 9-benzyl-4-metoksy-5-etylanilin, 3,7 g 2-karbetoksy-6-bromcyklo-heksanon, 1,3 g natriumbikarbonat og 100 ml dimetylformamid ble omrørt i 5 dager, fortynnet med etylacetat; vasket med vann, vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten og 10 g sinkklorid i 250 ml benzen ble kokt under tilbakeløp i 1,75 timer, avkjølt, fortynnet med etylacetat, vasket med IN saltsyre, vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med en gradient heksan: 10 ->20% dietyleter og man oppnådde avsnittstittelforbindelsen, 2,6 g, 50%, med smeltepunkt 85-86°C/EtOH. ;B. Fremstilling av 9- benzyl- 6- metoksy- 7- etyl- l, 2, 3, 4- tetrahydrokarbazol- 4-karboksamid. ;En oppløsning av 2,6 g av forbindelsen fra del A i 75 ml benzen og 30 ml 0,67M metylkloraluminiumamid i benzen/toluen ble oppvarmet til 50°C i 24 timer, avkjølt, dekomponert med IN saltsyre og ekstrahert med etylacetat. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum og man oppnådde under-tittelforbindelsen, 2,2 g, 91%, med smeltepunkt 168-169°C/CH2Cl2-EtOH. C. Fremstilling av 4-[( 9- benzyl- 4- karbamoyl~ 7- etyl- l, 2, 3, 4- tetrahydrokarbazol- 6-yl) oksy] smørsyre. ;En oppløsning av 2,1 g av forbindelsen fra del B i 150 ml diklormetan og 15 ml IM bortribromid i diklormetan ble omrørt i 2 timer, dekomponert med is og vann og den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum og man oppnådde (7) (R2(a) = 6-HO, R<3> = 7-etyl, R<4> = fenyl), 1,6 g, 80% med smeltepunkt 255°C under dekomponering/metylenklorid-etanol. En oppløsning av 750 mg av dette materialet i 20 ml tetrahydrofuran og 70 ml dimetylformamid ble behandlet med 100 mg 60 %-ig natriumhydrid i mineralolje i 10 minutter og så med 0,33 ml etyl-4-brombutyrat i 4,5 timer, fortynnet med etylacetat, vasket med vann, vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med en gradient metylenklorid: 1 ->3% metanol og man oppnådde forbindelse (9) (R<2> = 6-Et02CCH2CH2CH20, R<3> = 7-etyl), 625 mg, 64%, med smeltepunkt 134-136/etylenklorid-etanol, som ble oppløst i 10 ml tetrahydrofuran og 40 ml etanol inneholdende 3 ml 2N natriumhydroksyd og omrørt i 22 timer. Oppløsningen ble surgjort med saltsyre og ekstrahert med etylacetat. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum og man oppnådde tittelforbindelsen, 410 mg, 73%, med smeltepunkt 208-210°C/CH2Cl2-EtOH. ;Eksempel 10 ;Fremstilling av 3-[(9-benzyl-4-karbamoyl-7-etyl-l,2,3,4-tetrahydrokarbazol-6-yl)-oksy]propylfosfonsyre ;A. Fremstilling av dimetyl- 3-[( 9- benzyl- 4- karbamoyl- 7- etyl- l, 2, 3, 4- tetrahydrokarbazol- 6- yl) oksy] propylfosfonat. ;En oppløsning av 750 mg av forbindelsen fra eksempel 8 i 20 ml tetrahydrofuran og 75 ml dimetylformamid ble behandlet med 100 mg 60 %-ig natriumhydrid i mineralolje i 10 minutter og så med 510 mg dimetyl-3-brompropylfosfonat i 5,25 timer, fortynnet med etylacetat, vasket med vann, vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med en gradient metylenklorid: 1 -»5% metanol og man oppnådde avsnittstittelforbindelsen, 655 mg, 61%, som amorft faststoff. ;B. Fremstilling av 3- f( 9- benzyl- 4- karbamoyl- 7- etyl- 1, 2, 3, 4- tetrahydrokarbazol- 6- yl)-oksyjpropylfosfonsyre. ;En oppløsning av forbindelsen fra del A og 1 ml trimetylsilylbromid i 30 ml diklormetan ble omrørt i 18 timer, fordampet under vakuum, oppløst i 25 ml metanol, omrørt i 3,75 timer og konsentrert under vakuum og man oppnådde tittelforbindelsen, 475 mg, 80% med smeltepunkt 235-238°C under dekomponering. ;Eksempel 11 ;Fremstilling av (S>-(+)-4-[(9-benzyl-4-karbamoyl-7-etyl-l,23,4-tetrahydrokarbazol-6-yl)oksy]smørsyre ;A. Fremstilling av ( S)-(-)- l-[( S)-(+)- 9- benzyl- 6- metoksy- 7- etyl- l, 2, 3, 4- tetrahydrokarbazol- 4- yl] karbonyl- 4- benzyl- 2- oksazolidinon. ;En oppløsning av 8,9 g av forbindelsen fra eksempel 8, del A, i 25 ml tetrahydrofuran, 150 etanol og 25 ml 5N natriumhydroksyd ble omrørt i 21 timer, fortynnet med vann, surgjort med 5N saltsyre og ekstrahert med etylacetat. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum og man oppnådde den tilsvarende syre, 7,6 g, 92%, som ble suspendert i 200 ml diklormetan inneholdende 0,5 ml dimetylformamid og behandlet med 2,2 ml oksalylklorid i 30 minutter og så fordampet under vakuum. Resten ble oppløst i 100 ml tetrahydrofuran og satt langsomt til en oppløsning fremstilt ved å sette 25 mmol n-butyllitium til 25 mmol (S)-(-)-4-benzyl-2-oksazolidinon i 150 ml tetrahydrofuran ved -75°C. Efter omrøring i 2 timer ved denne temperatur ble oppløsningen fortynnet med vann og ekstrahert med etylacetat. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med en gradient heksan: 15 60% eter for å gi først (S.S)-diastereomeren, 3,3 g, 28%, fulgt av 1,2 g, 11% av blanding og så til slutt 3,3 g, 28% av (R,S)-diastereomeren. ;B. Fremstilling av ( S)-(+)- 9- benzyl- 6- metoksy- 7- etyt- l, 2, 3, 4- tetrahydrokarbazol- 4-karboksamid. ;En oppløsning av 3,2 g (6 mmol) av tittelforbindelsen fra del A i 50 ml tetrahydrofuran ble satt til en oppløsning fremstilt ved å sette 60 mmol n-butyllitium til 60 mmol benzyl-alkohol i 150 ml tetrahydrofuran ved -5°C. Den resulterende oppløsning ble omrørt i 20 minutter, fortynnet med vann og ekstrahert med etylacetat. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med en gradient heksan: 10 ->■ 15% eter og man oppnådde benzylesteren av karbazol-4-karboksylsyren i en mengde av 2,6 g, 93%, som så ble behandlet med 4 ekvivalenter metylkloraluminiumamid i 100 ml benzen ved 50°C i 18 timer, avkjølt, dekomponert med is-saltsyre og ekstrahert med etylacetat. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum og man oppnådde avsnittstittelforbindelsen, 2,5 g, 100%, med smeltepunkt 184-186°C. ;Optisk dreining ved 589: +39,7° ;C. Fremstilling av ( S)-(+)- 9- benzyl- 6- hydroksy- 7- etyl- 1, 2, 3, 4- tetrahydrokarbazol- 4-karboksamid. ;En oppløsning av 2,4 g av det ovenfor angitte 6-metoksyderivat i 200 ml diklormetan ble behandlet med 20 ml IM bortribromid i diklormetan i 2,5 timer, dekomponert med isvann, vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum og man oppnådde 6-hydroksytetrahydrokarbazol, 2,2 g, 100%, med smeltepunkt 240-242°C/ EtOH-CH2Cl2. D. Fremstilling av ( S)-(+)- etyl- 4-[( 9- benzyl- 4- karbamoyl- 7- etyl- J, 2, 3, 4- tetrahydrokarbazol- 6- yl) oksy] butyrat. ;En oppløsning av 2,1 g (6 mmol) 6-hydroksykarbazoIet ovenfor i 25 ml tetrahydrofuran og 125 ml dimetylformamid ble behandlet med 280 mg (7 mmol) 60 %-ig natriumhydrid i mineralolje i 5 minutter og så med 0,1 ml (7 mmol) etyl-4-brombutyrat i 1,5 timer, fortynnet med vann og ekstrahert med etylacetat. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med en gradient diklormetan: 0 -> 5% metanol og man oppnådde avsnittstittelforbindelsen, 760 mg, 29%, med smeltepunkt 188-190°C/ MeOH. ;Optisk dreining ved 589: +32,2°. ;;E. Fremstilling av ( S)-(+)- 4-[( 9- benzyl- 4- karbamoyl- 7- etyl- l, 2, 3, 4- tetrahydrokarbazol- 6- yl) oksy] smørsyre. ;En oppløsning av 635 mg av esteren ovenfor og 250 mg litiumhydroksyd i 15 ml vann og 50 ml tetrahydrofuran ble omrørt i 5 timer, vasket med eter, surgjort med IN saltsyre og ekstrahert med etylacetat. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum, og man oppnådde tittelforbindelsen, 260 mg, 44%, med smeltepunkt 188-190°C og med optisk dreining ved 589 = +22,8°. ;Eksempel 12 ;Fremstilling av 4-[9-benzyl-4-karbamoyI-7-(2-cyanoetyl)-l,2,3,4-tetrahydrokarbazol-6-yl]oksysmersyre ;A. Fremstilling av metyl- 2- metoksy- 5- nitrocinnamat. ;En oppløsning av 11,0 g (0,06 mol) 2-metoksy-5-nitrobenzaldehyd og 23,1 g (0,07 mol) metyltrifenylfosforanylidenacetat i 250 ml tetrahydrofuran ble kokt under tilbakeløp i 1,5 time, avkjølt, fortynnet med vann og ekstrahert med etylacetat. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med diklormetan og man oppnådde avsnittstittelforbindelsen, 14,0 g, 97%, med smeltepunkt 156-158°C. ;B. Fremstilling av etyl- 9- benzyl- 6- metoksy- 7-( 3- amino- 3- oksopropyl)- l, 2, 3, 4- tetrahydrokarbazol- 4- karboksylat. ;En blanding av 14 g av cinnamatet ovenfor, 5 g 10% Pd/C, 100 ml tetrahydrofuran og 150 ml etanol ble omrørt under 1 atmosfære hydrogen i 14 timer, filtrert og fordampet ;under vakuum og man oppnådde metyl-3-(2-metoksy-5-aminofenyl)propionat, (2), 11,5 g, 94%, som ble oppløst i 200 ml metanol inneholdende 7 ml benzaldehyd og avkjølt til 0-5°C. Efter porsjonsvis tilsetning av 5 g natriumcyanoborhydrid, ble oppløsningen om-rørt i 3 timer ved denne temperatur, dekomponert med vann og ekstrahert med etylacetat. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med en gradient heksan: 10 -> 25% eter og man oppnådde metyl-3-(9-benzyl-2-metoksy-5-aminofenyl)propio-nat, 11,4 g, 70%. En blanding av 4,5 g (15 mmol) av dette materialet, 5 g (20 mmol) 2-brom-6-etoksykarbonylcykloheksanon, 2,5 g (30 mmol) natriumbikarbonat og 75 ml dimetylformamid ble omrørt i 4 dager, fortynnet med vann og ekstrahert med etylacetat. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten og 15 g sinkklorid i 300 ml benzen ble kokt under tilbakeløp med en ;vannseparator i 6 timer, avkjølt, fortynnet med etylacetat og omrørt godt med IN saltsyre. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med en gradient heksan:0 -> 25% eter og man oppnådde etyl-9-benzyl-6-metoksy-7-(2-metoksy-karbonyletyl)-l,2,3,4-tetrahydrokarbazol-4-karboksylat, 3,0 g, 40%, som ble oppløst i 90 ml benzen og behandlet med 4 ekvivalenter metylkloraluminiumamid ved 50°C i 3 timer, avkjølt, dekomponert med is/saltsyre og ekstrahert med etylacetat. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum og man oppnådde etyI-9-benzyI-6-metoksy-7-(3-amino-3-oksopropyl)-l,2,3,4-tetrahydrokarbazol-4-karboksylat, 1,97 g, 73%, med smeltepunkt 125-130°C. ;C. Fremstilling av 9- benzyl- 6- metoksy- 7-( 2- cyanoetyl)- I, 2, 3, 4- tetrahydrokarbazol- 4-karboksamid og 9- benzyl- 7-( 3- amino- 3- oksypropyl)- 1, 2, 3, 4- tetrahydrokarbazol- 4~ ;karboksamid. ;En suspensjon av 2,0 g av esteren ovenfor i 100 ml benzen ble oppvarmet til 50°C med 4 ekvivalenter metylkloraluminiumamid i 66 timer, avkjølt, dekomponert med is-saltsyre, rystet med etylacetat og filtrert og man oppnådde 9-benzyl-6-metoksy-(3-amino-3-oksopropyl)-l,2,3,4-tetrahydrokarbazol-4-karboksamid, 380 mg, 21%, med smeltepunkt 253-255°C. ;Filtratet ble ekstrahert med etylacetat og den organiske fase vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med en gradient diklormetan: 2 -> 7% metanol og man oppnådde bis-amidet ovenfor, 395 g, 22%, og avsnittstittelforbindelsen, 560 mg, 33%, med smeltepunkt 177-180°C/eter. D. Fremstilling av 9- benzyl- 6- hydroksy- 7-( 2- cyanoetyl)- l, 2, 3, 4- tetrahydrokarbazol- 4-karboksamid. ;En oppløsning av 500 mg av produktet fra del C og 10 ml IM bortribromid i diklormetan og 75 ml diklormetan ble omrørt i 45 timer, dekomponert med is-vann, vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med en gradient diklormetan: 2 ~ > 5% metanol og man oppnådde avsnittstittelforbindelsen, 225 mg, 47%, med smeltepunkt 238-240°C. ;E. Fremstilling av etyl- 4-[ 9- benzyl- 4- karboksamido- 7-( 2- cyanoetyl)- l, 2, 3, 4- tetrahydrokarbazol- 6- yl] oksybutyrat. ;En oppløsning av 210 mg (0,6 mmol) av det ovenfor angitte 6-hydroksytetrahydrokarbazol i 5 ml tetrahydrofuran og 20 ml dimetylformamid ble behandlet med 40 mg (0,8 mmol) 60 %-ig natriumhydrid i mineralolje i 5 minutter og så med 0,1 ml (0,9 mmol) etyl-4-brombutyrat i 2 timer, fortynnet med vann og ekstrahert med etylacetat. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med en gradient diklormetan: 1 diklormetan: 1 -» 3% metanol og man oppnådde avsnittstittelforbindelsen, 190 mg, 70%, med smeltepunkt 122-124°C/eter. ;F. Fremstilling av [ 9- benzyl- 4- karboksamido- 7-( 2- cyanoetyl)- l, 2, 3, 4- tetrahydrokarbazol- 6- yl] oksysmørsyre. ;En oppløsning av 175 mg av esteren ovenfor og 2 ml 2N natriumhydroksyd i 20 ml etanol ble omrørt i 15 timer, fortynnet med IN saltsyre og ekstrahert i etylacetat. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum og man oppnådde tittelforbindelsen, 125 mg, 76%, med smeltepunkt 184-192°C. ;Eksempel 13 ;Fremstilling av 4-[9-benzyl-4-karboksamido-7-(2-fenyletyl)-l,2,3,4-tetrahydrokarbazol-6-yl]oksysmørsyre ;A. Fremstilling av 3-( 2- fenyletenyl)- 4- metoksy- nitrobenzen. ;En suspensjon av 14,3 g (33 mmol) benzyltrifenylfosfoniumbromid i 200 ml tetrahydrofuran ble avkjølt til -5°C og behandlet langsomt med 21 ml (34 mmol) 1,6M n-butyllitium i heksan. Kjølebadet ble fjernet og blandingen omrørt og tillatt oppvarming til romtemperatur i løpet av 60 minutter. En oppløsning av 5,4 g (30 mmol) 2-metoksy-5-nitrosalicaldehyd i 60 ml tetrahydrofuran ble hurtig tilsatt dråpevis og så omrørt i 2 timer, fortynnet med vann, surgjort med saltsyre og ekstrahert med etylacetat. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med en gradient heksan: 15 25% eter for å gi avsnittstittelforbindelsen, 7,8 g, 93%, med smeltepunkt 109-11 rc/eter-heksan. ;B. Fremstilling av N- benzyl- 3-( 2- fenyletyl)- 4- metoksyanilin. ;En blanding av 7,8 g av produktet fra del A, 4 g 10% Pd/C, 25 ml tetrahydrofuran og 175 ml etanol ble omrørt under 1 atmosfære hydrogen i 6,5 timer, filtrert og fordampet under vakuum. Resten ble oppløst i 200 ml metanol inneholdende 3 ml benzaldehyd og avkjølt til -5°C. 6 g natriumcyanoborhydrid ble tilsatt i porsjoner og oppløsningen ble omrørt og avkjølt i 3 timer, fortynnet med vann og ekstrahert med etylacetat. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med en gradient heksan: 5 —> 10% eter og man oppnådde avsnittstittelforbindelsen, 4,8 g, 50% (to trinn), som en olje. C. Fremstilling av N- benzyl- 6- metoksy- 7-( 2- fenyletyl)~ 1, 2, 3, 4- tetrahydrokarbazol- 4-karboksamid. ;En blanding av 1,6 g (5,0 mmol) av produktet fra del B, 1,5 g (6 mmol) etyl-3-brom-2-cykloheksanonkarboksylat, 1,0 g (12 mmol) natriumbikarbonat og 40 ml dimetylformamid ble omrørt i 6 dager, fortynnet med etylacetat, vasket med vann, vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten og 3,5 g (30 mmol) sinkklorid i 250 ml benzen ble kokt under tilbakeløp med en vannfelle i 6 timer, avkjølt, fortynnet med etylacetat og omrørt godt med IN saltsyre. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med en gradient heksan: 10 - > 20% eter og man oppnådde etyl-9-benzyl-6-metoksy-7-(2-fenyletyl)-1,2,3,4-tetrahydrokarbazol-4-karboksylat som en olje, 910 mg, 39%, som ble oppløst i 60 ml benzen, blandet med 10-15 ml av en 0,67M oppløsning av metylkloraluminiumamid i 2:1 benzen:toluen og oppvarmet til 50°C i 16 timer. Blandingen ble avkjølt, dekomponert med is-vann og ekstrahert med 3:1 diklormetan:isopropanol. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med en gradient diklormetan: 1 -> 2% metanol og man oppnådde avsnittstittelforbindelsen, 630 mg, 76%, med smeltepunkt 165-166°C/etanol. D. Fremstilling av 9- benzyl- 6- hydroksy- 7-( 2- fenyletyl)- l, 2, 3, 4- tetrahydrokarbazol- 4-karboksamid. ;En oppløsning av 610 mg av produktet fra del Ci 100 ml diklormetan ble behandlét ' med 5 ml IM bortribromid i diklormetan i 4 timer, dekomponert med is-vann og ekstrahert med 3:1 diklormetan:isopropanoI. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum og man oppnådde avsnittstittelforbindelsen, 580 mg, 100%, med smeltepunkt 209-21 l°C/etanol. ;E. Fremstilling av etyl- 4-[ 9- benzyl- 4- karboksamido- 7-( 2- fenyletyl)- l, 2, 3, 4- tetrahydrokarbazol- 6- ylJoksysmørsyre. ;En oppløsning av 560 mg (1,3 mmol) av produktet fra del D i 50 ml dimetylformamid og 10 ml tetrahydrofuran ble omrørt med 60 mg (1,5 mmol) 60 %-ig natriumhydrid i mineralolje i 5 minutter og så med 0,2 ml (1,4 mmol) etyl-4-brombutyrat i 3 timer, fortynnet med etylacetat, vasket med vann, vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med en gradient diklormetan: 1 -» 2% metanol og man oppnådde avsnittstittelforbindelsen, 535 mg, 75%, med smeltepunkt 144-146°C/etanol. ;F. Fremstilling av 4-[ 9- benzyl- 4- karboksamido- 7-( 2- fenyletyl)- l, 2, 3, 4- tetrahydrokarbazol- 6- yl] oksysmørsyre. ;En oppløsning av 520 mg av produktet fra del E og 4 ml 2N natriumhydroksyd i 25 ml teti^ydrofuran og 25 ml ble omrørt i 16 timer, fortynnet med etylacetat, surgjort med saltsyre, vasket med brine, tørket over natriumsulfat og konsentrert under vakuum og filtrert og man oppnådde tittelforbindelsen, 230 mg, 44%, med smeltepunkt 202-205°C. ;Eksempel 14 ;Fremstilling av 4-[9-benzyI-4-karboksamidokarbazol-6-yl] oksysmørsyre ;A. Fremstilling av 9- benzyl- 6- metoksykarbazol- 4- karboksamid. ;En blanding av 2,5 g av tetrahydrokarbazolet fra eksempel 1, del A, og 5 g 5% Pd/C i 130 ml karbitol ble kokt under tilbakeløp i 7 timer, avkjølt og fordampet under vakuum. Resten ble krystallisert fra diklormetan:etanol og man oppnådde avsnittstittelforbindelsen, 1,1 g, 44%, med smeltepunkt 226-226°C. ;B. Fremstilling av 9- benzyl- 6- hydroksykarbazol- 5- karboksamid. ;En suspensjon av 1,0 g av 6-metoksykarbazolet fra del A ovenfor og 10 ml IM bortribromid i 250 ml diklormetan ble omrørt i 2 timer, dekomponert med is-vann og ekstrahert med 3:1 diklormetan:isopropanol. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum og man oppnådde avsnittstittelforbindelsen, 1,0 g, 100%, med smeltepunkt 246-248°C. ;C. Fremstilling av 4-[ 9- benzyl- 4- karboksamidokarbazol- 6- yl] oksysmørsyre. ;En oppløsning av 700 mg (2,2 mmol) av det ovenfor angitte 6-hydroksykarbazol i 25 ml tetrahydrofuran og 75 ml dimetylformamid ble behandlet med 100 mg (2,5 mmol) 60 %-ig natriumhydrid i mineralolje i 5 minutter og dereftér ble 0,35 ml (2,5 mmol) etyl-4-brombutyrat tilsatt i løpet av 3 timer, fortynnet med vann og ekstrahert med etylacetat. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med en gradient diklormetan: 0 -» 3% metanol og man oppnådde det O-alkylerte derivat, 700 mg, 74%, med smeltepunkt 150-152°C, som ble oppløst i 75 ml etanol og 5 ml 2N natriumhydroksyd, omrørt 1 16 timer, surgjort med IN saltsyre og ekstrahert med etylacetat. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum og man oppnådde tittelforbindelsen, 475 mg, 72%, med smeltepunkt 252-254°C. ;Eksempel 15 ;Fremstilling av [9-benzyl-4-karbamoyl-7-metoksykarbazol-5-y 1] oksyeddiksyre En blanding av 430 mg av produktet fra eksempel 7, del D, 2,0 g 5 % Pd/C og 20 ml karbitol ble oppvarmet til tilbakeløp og kokt under tilbakeløp i 21 timer, avkjølt og filtrert. Filtratet ble fortynnet med vann, surgjort med saltsyre og ekstrahert godt med etylacetat. Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble triturert med diklormetan og filtrert for å fjerne fast tetrahydrokarbazol. Filtratet ble fordampet under vakuum og man oppnådde tittelforbindelsen, 125 mg, 31%. ;Eksempel 16 ;Fremstilling av metyl-[9-benzyl-4-karbamoyl-7-metoksykarbazol-5-yl] oksyeddiksyre ;A. Fremstilling av 9- benzyl- 4- karbamoyl- 5, 7- dimetoksykarbazol. ;En blanding av 2,0 g av produktet fra eksempel 6,2 g 5 % Pd/C og 100 ml karbitol ble kokt under tilbakeløp i 17 timer, filtrert varm, og faststoffet vasket godt med etylacetat. De kombinerte filtrater ble vasket med vann, vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum og man oppnådde avsnittstittelforbindelsen, 1,4 g, 70%, med smeltepunkt 240-243°C. ;B. Fremstilling av 9- benzyl- 4- karbamoyl- 5- hydroksy- 7- metoksykarbazol. ;En oppløsning av 1,2 g (3,3 mmol) av produktet fra del A og 10 mmol natriumetantiolat i 100 ml dimetylformamid ble oppvarmet til 100°C i 42 timer, avkjølt, fortynnet med vann og pH-verdien justert til 5-6 med saltsyre. Blandingen ble ekstrahert med etylacetat, den organiske fase ble vasket med vann, vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel, eluert med etylacetat og man oppnådde produktet, 550 mg, 48%, med smeltepunkt 234-236°C under dekomponering. C. Fremstilling av metyl-[ 9- benzyl- 4- karbamoyl- 7- metoksykarbazol- 5- yl] oksyeddiksyre. ;En oppløsning av 430 mg (1,2 mmol) av produktet fra del B i 40 ml dimetylformamid og noen få ml tetrahydrofuran ble behandlet med 60 mg (1,5 mmol) 60 %-ig natriumhydrid i mineralolje i 15 minutter og så med 0,13 ml (1,4 mmol) metylbromacetat i 16 timer, fortynnet med etylacetat, vasket med vann, vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med en gradient diklormetan: 1 —> 3% metanol og man oppnådde tittelforbindelsen, 320 mg, 62%, med smeltepunkt 170-172°C. D. Fremstilling av [ 9- benzyl- 4- karbamoyl- 7- metoksykarbazol- 5- yl] oksyeddiksyre-natriumsalt. ;Til en suspensjon av 60 mg (0,15 mmol) av produktet frå del C i 30 ml etanol ble det satt 0,075 ml 2,0N natriumhydroksyd. Blandingen ble så oppvarmet inntil oppløsning, avkjølt, konsentrert under vakuum, fortynnet med etylacetat, konsentrert under vakuum, avkjølt og filtrert og man oppnådde produktet som et amorft faststoff, 50 mg, 80%. ;MS (FAB+) 427,2 ;MS (ionespray) +Q1 405,5, -Ql 403,5 ;Eksempel 17 ;Fremstilling av 9-benzyl-7-metoksy-5-cyanometyloksy-l ,2,3,4-tetrahydrokarbazol-4-karboksamid ;En oppløsning av 1,47 g (4,19 mmol) av produktet fra eksempel 7, del A, i 146 ml dimetylformamid og 31 ml tetrahydrofuran ble behandlet med 210 mg (5,24 mmol) 60 %-ig natriumhydrid i mineralolje i 10 minutter og så med 0,39 ml (0,66 mmol) brom-acetonitril i 3,5 timer. Blandingen ble fortynnet med etylacetat, vasket med vann, vasket med brine, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel, eluert med en gradient på 0 -> 4% metanol i metylenklorid og man oppnådde tittelforbindelsen, 1,34 g, 82%. ;Eksempel 18 ;Fremstilling av 9-ben2yl-7-metoksy-5-(lH-tetrazol-5-yl-metyl)oksy)-l,2,3,4-tetrahydrokarbazol-4-karboksamid ;En del av forbindelsen fra eksempel 17,0,45 g (1,16 mmol), ble oppvarmet med 5 ml ;tri-n-butyl i hydrid ved 95°C i 1 time. Reaksjonsblandingen ble så satt til en blanding av 125 ml acetonitril, 25 ml tetrahydrofuran og 50 ml eddiksyre og omrørt i 2 timer. Blandingen ble ekstrahert 4 ganger med heksan og resten fordampet under vakuum. Krystal-lisering fra aceton og heksan ga tittelforbindelsen, 0,30 g, 60%. ;;Eksempel 19 ;Fremstilling av 2-[(2,9-bis-benzyl-4-karbamoyl-l,2,3,4-tetrahydro-B-karbol-5-yl)-oksy] eddiksyre ;A. Fremstilling av 4-( tert- butyldimetylsilyl) oksyindol. ;15,3 g (225 mmol) imidazol ble satt til en oppløsning av 20 g (150 mmol) 4-hydroksy-indol i 300 ml vannfri CH2CI2 ved omgivelsestemperatur. Den resulterende blanding ble behandlet med 25 g (165 mmol) tert-butyldimetylsilylklorid. Efter omrøring over natten ved romtemperatur ble reaksjonsblandingen helt i 300 ml vann. Sjiktene ble separert og den vandige fase ekstrahert med 2 x 100 ml CH2CI2. De organiske sjikt ble tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert under vakuum til en sort olje. Den urene rest ble renset på Prep 500 (silikagel; 0 -> 5% etylacetat:heksaner) og man oppnådde tittelforbindelsen som et lyst purpurfarvet, vokslignende faststoff i kvantitativt utbytte. ;MS (ionespray, NH4OAc) m/e [M+l]<+> 248, [M-l]-246. ;;B. Fremstilling av etyl-[ 4-( tert- butyldimetylsilyl) oksyindol]- 3- eddiksyre. ;En oppløsning av 247 mg, (1,00 mmol) indol (78) i 2 ml tørr tetrahydrofuran under en nitrogenatmosfære ble avkjølt til -10°C og derefter ble 0,625 ml (1,00 mmol) 1,6M n-butyllitium i heksaner tilsatt dråpevis i løpet av 30 sekunder med en sprøyte. Den resulterende oppløsning ble omrørt i 15 minutter og 1,0 ml (1,0 mmol) IM sinkklorid i eter ble tilsatt på en gang. Oppløsningen ble omrørt i 2 timer under oppvarming til omgivelsestemperatur. Til denne oppløsning ble det satt 0,118 ml (1,00 mmol) etyl-jodacetat på en gang. Reaksjonsblandingen ble derved mørk, men den forble klar. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 3 timer ved omgivelsestemperatur og konsentrert under vakuum. Resten ble renset direkte på silikagel (30 mm x 35 mm kolonne) og eluert med metylenklorid. Konsentrasjon av egnede fraksjoner ga 192 mg (57,8%) av tittelforbindelsen som et hvitt faststoff. ;MS (ionespray, NH4OAc) m/e [M+l]<+> 334, [M-l]<*> 332.

C. Fremstilling av etyl-[ 2, 9- bis- benzyl- 5-( tert- butyldimetylsilyl) oksy- l, 2, 3, 4- tetrahydro- J3- karbolin] - 4- eddiksyre.

En oppløsning av 5,08 g (15,2 mmol) av esteren (79) i 100 ml tørr tetrahydrofuran ble avkjølt til -78°C og så behandlet dråpevis med 0,5M kalium-bis(trimetylsilyl)amid i toluen (32 ml, 16 mmol). Den resulterende oppløsning ble omrørt i 10 minutter og deretter ble 3,32 g (15,2 mmol) benzyljodid tilsatt på en gang. Oppløsningsbadet ble fjernet, blandingen ble oppvarmet hurtig til 0°C, og så langsomt til omgivelsestemperatur. Efter omrøring i 75 minutter ved omgivelsestemperatur ble blandingen konsentrert under vakuum. Resten ble tatt opp i eter og vasket suksessivt med 10% vandig sitron-syre, vann og mettet natriumbikarbonatoppløsning. Den eteriske oppløsning ble tørket over magnesiumsulfat og konsentrert under vakuum. Resten ble renset på silikagel (70 mm x 130 mm kolonne) og eluert med 500 ml 1:1 metylenkloirdiheksaner og så med 500 ml metylenklorid. De egnede fraksjoner ble kombinert og konsentrert under vakuum og man oppnådde 5,90 g (91%) etyl-[l-benzyl-4-(tert-butyldimetylsilyl)oksyindol]-3-eddiksyre som en brun olje.

2,14 g (20,0 mmol) benzylamin og 1,80 g (120 mmol) paraformaldehyd ble slått sammen og oppvarmet til tilbakeløp i 10 ml vannfri metanol i 2 timer. Blandingen ble konsentrert under vakuum og tørket under vakuum i 30 minutter og man oppnådde urent benzyl-bis(metoksymetyl)amin som en vannklar olje. Dette materialet ble benyttet umiddelbart uten rensing.

Til en avkjølt oppløsning av 190 mg (0,45 mmol) etyl-[l-benzyl-4-(tert-butyldimetylsilyl)oksyindol]-3-eddiksyre i 2 ml tørr tetrahydrofuran ble det satt 0,98 ml (0,49 mmol) 0,5M kalium-bis(trimetylsilyl)amid i toluen, dråpevis ved hjelp av en sprøyte. Efter omrøring av blandingen i 10 minutter ble 0,057 ml (0,45 mmol) trimetylsilylklorid tilsatt på en gang. Blandingen ble tillatt oppvarming til omgivelsestemperatur og så konsentrert under vakuum. Resten ble tørket i 35 minutter under vakuum og man oppnådde trimetylsilylketenacetalet (81). Det gjenværende ketenacetal (81) ble umiddelbart oppløst i 30 ml metylenklorid, hvor til det var satt nyfremstilt 175 ml (0,90 mmol) benzyl-bis(metoksymetyl)amin. Blandingen ble avkjølt til -78°C og behandlet med IM sinkklorid i eter (0,9 ml, 0,9 mmol). Blandingen ble tillatt oppvarming til omgivelsestemperatur og omrørt i ytterligere 45 minutter. Blandingen ble vasket med mettet natriumbikarbonatoppløsning og så ført gjennom en silikagelplugg og eluert med 1:4 etylacetat:heksan. De ønskede fraksjoner ble kombinert og konsentrert under vakuum og så renset ytterligere på en SCX-patron (1 g, Varian) med metanol og ammoniakk. Ønskede fraksjoner ble slått sammen, konsentrert og til slutt renset på silikagel ved eluering med metylenklorid og man oppnådde 34 mg (14%) av den tricykliske indol-tittelforbindelse.

MS (ionespray, NH4OAc) m/e [M+l]<+> 555.

D. Fremstilling av etyl- 2-[( 2, 9- bis- benzyl- 4- karbamoyl- l, 2, 3, 4- tetrahydro- if- karbol- 5-yl) oksy] eddiksyre.

En oppløsning av 565 m g (1,02 mmol) av forbindelsen fra del C i 10 ml 1:1 metanol:tetrahydrofuran ble behandlet med 5 ml (5 mmol) IN litiumhydroksyd under en

nitrogenatmosfære. Blandingen ble oppvarmet kort, og tillatt omrøring ved omgivelsestemperatur i 2 timer og så konsentrert under vakuum til rundt 5 ml. pH-verdien i oppløs-ningen ble justert til rundt 5 til 6 med IN saltsyre. Det resulterende precipitat ble samlet og tørket og man oppnådde 430 mg (102%) hydroksysyre.

Dette produkt ble suspendert med 160 mg (1,19 mmol) hydroksybenzotriazol og 940 mg (2,30 mmol) l-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimidhydroklorid i 30 ml 1:1 tetrahydrofuran:metylenklorid. Blandingen ble omrørt heftig i 10 minutter, mettet med ammoniakkgass, omrørt heftig i 1 time og så konsentrert under vakuum. Resten ble for-delt mellom etylacetat og mettet natriumbikarbonatoppløsning. Etylacetatoppløsningen ble tørket over vannfri magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert under vakuum. Resten ble ført gjennom en plugg av silikagel med etylacetat. Elueringsmidlet ble fordampet og man oppnådde 175 mg (43%) karboksamid.

Denne forbindelse ble oppløst i 3 ml tørr tetrahydrofuran, avkjølt til -70°C og behandlet med 0,5M kalium-bis(trimetylsilyl)amid i toluen (0,85 ml, 0,425 mmol). Oppløsningen ble omrørt i 10 minutter, hvorefter etylbromacetat ble tilsatt på en gang. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 6 timer under oppvarming til romtemperatur. Blandingen ble konsentrert under vakuum og resten renset på silikagel under eluering med etylacetat og man oppnådde 86 mg (41%) av tittelforbindelsen.

MS (ionespray, NH4OAc) m/e [M+l]<+> 498.

E. Fremstilling av 2-[( 2, 9- bis- benzyl- 4- karbamoyl- l, 2, 3, 4- tetrahydro- ji- karbol- 5- yl)-oksy] eddiksyre.

En oppløsning av 78 mg (0,16 mmol) av forbindelsen fra del D i 2 ml 1:1 tetrahydrofuran: metanol ble omrørt med 0,63 ml (0,63 mmol) IM litiumhydroksyd i 3 timer. Blandingen ble konsentrert under vakuum og man oppnådde et hvitt faststoff. Dette ble suspendert i 2 ml vann og pH-verdien justert til rundt 5 til 6 med IN saltsyre under dannelse av et noe forskjellig hvitt faststoff. Det nye faststoff ble samlet ved filtrering og tørket under vakuum og man oppnådde 68 mg (93%) av tittelforbindelsen.

MS (ionespray, NH4OAc) m/e [M+lf 470.

Terapeutisk anvendelse av tricykliske forbindelser

Forbindelsene som her beskrevet antas å oppnå sin fordelaktige, terapeutiske virkning prinsipalt ved direkte inhibering av human SPLA2 og ikke ved å virke som antagonister for arachidonsyre, og heller ikke andre aktive midler under arachidonsyre i arachidonsyrekaskaden som S-lipoksygenaser, cyklooksygenaser, og så videre.

Inhibering av sPLA2-mediert frigivning av fettsyrer omfatter å bringe SPLA2 i kontakt med en terapeutisk effektiv mengde av forbindelsen med formel I eller et salt derav.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan benyttes for behandling av et pattedyr (for eksempel et menneske) for å lindre de patologiske effekter av septisk sjokk, adult respiratorisk distress-syndrom, pankreatitt, trauma, bronkial astma, allergisk rhinitt og rheumatoid artritt, og omfatter å administrere en forbindelse med formel I i en terapeutisk effektiv mengde. Med "terapeutisk effektiv" mengde menes en mengde tilstrekkelig til å inhibere sPLA2-mediert frigivning av fettsyre og derved å inhibere eller forhindre arachidonsyrekaskaden og dennes skadelige produkter. Den terapeutiske mengde av forbindelsen ifølge oppfinnelsen som er nødvendig for å inhibere SPLA2 kan lett bestemmes ved å ta prøve på kroppsfluid og å analysere den på sPLA2-innhold ved konvensjonelle metoder.

En slik bestemmelse av eksemplenes forbindelser ga følgende resultater:

Farmasøytiske preparater ifølge oppfinnelsen

Som nevnt tidligere er forbindelsene ifølge oppfinnelsen brukbare for å inhibere SPLA2-mediet frigivning av fettsyrer som arachidonsyre. Med uttrykket "inhibering" menes prevensjon eller terapeutisk signifikant reduksjon av frigivningen av sPLA2-initierte fettsyrer på grunn av forbindelsene ifølge oppfinnelsen. Med "farmasøytisk akseptabel" menes at bæreren, fortynningsmidlet eller drøyemidlet, må være forenelig med de andre bestanddeler i formuleringen og ikke være skadelige for recipienten.

Generelt administreres forbindelsene ifølge oppfinnelsen helst i en dose som generelt gir effektive resultater uten å forårsake seriøse bivirkninger og kan administreres enten som en enkelt enhetsdose eller, hvis ønskelig, i oppdelt form i hensiktsmessige underenheter, administrert på hensiktsmessige tidsrom i løpet av dagen.

Den spesifikke dose for en forbindelse som administreres ifølge oppfinnelsen for å oppnå terapeutiske eller profylaktiske effekter vil selvfølgelig avhenge av de spesielle omstendigheter i forbindelse med tilfellet, inkludert for eksempel administreringsvei, alder, vekt og respons hos den individuelle pasient, tilstanden som behandles og alvoret ved pasientens symptomer. Typiske daglige doser vil inneholde et ikke-toksisk doseringsnivå fra rundt 0,01 mg/kg til rundt 50 mg/kg kroppsvékt av en aktiv forbindelse ifølge oppfinnelsen.

Fortrinnsvis foreligger den farmasøytiske formulering i enhetsdoseform. Enhetsdose-formen kan være en kapsel eller en tablett i seg selv, eller et egnet antall av hvilke som helst av disse. Mengden aktiv bestanddel i en enhetsdose av preparatet kan varieres eller justeres fra 0,1 til rundt 1000 mg eller mer, alt avhengig av den angjeldende behandling. Det vil erkjennes at det kan være nødvendig å foreta rutinevairasjoner i doseringen avhengig av pasientens alder og tilstand. Doseringen vil også avhenge av administrerings-veien.

En "kronisk" tilstand betyr en forringende tilstand med lav fremskriden og lang konti-nuens. Som sådan blir den behandlet når den diagnostiseres og man fortsetter behandlingen under hele sykdomsforløpet. En "akutt" tilstand er noe som forekommer i løpet av kort tid, fulgt av en remisjonsperiode. I et akutt tilfelle blir forbindelsen administrert ved symptomenes begynnelse og avbrutt når symptomene forsvinner.

Pankreatitt, trauma-indusert sjokk, bronkial astma, allergisk rhinitt og rheumatoid artritt kan opptre både som akutte tilfeller eller kroniske tilfeller. Således tar behandlingen av disse tilstander sikte på både akutt og kronisk form. Septisk sjokk og adult respiratorisk distress er på den annen side akutte tilstander som behandles når de diagnostiseres.

Forbindelsen kan administreres på et antall måter inkludert oralt, aerosolt, rektalt, trans-dermalt, subkutant, intravenøst, intramuskulært eller intranasalt.

Farmasøytiske preparater ifølge oppfinnelsen fremstilles ved å kombinere, for eksempel å blande, en terapeutisk effektiv mengde av forbindelsene ifølge oppfinnelsen med en farmasøytisk akseptabel bærer eller et fortynningsmiddel for denne. Oppfinnelsens farmasøytiske preparater fremstilles ved i og for seg kjente prosedyrer ved bruk av velkjente og lett tilgjengelige bestanddeler.

Ved fremstilling av preparatene ifølge oppfinnelsen vil den aktive bestanddel vanligvis blandes med en bærer eller fortynnes med en bærer eller innelukkes i en bærer som kan foreligge i form av en kapsel, en pose, et papir eller en annen beholder. Når bæreren tjener som fortynningsmiddel, kan den være et fast, halvfast eller flytende materiale som virker som bærer, eller kan foreligge i form av tabletter, piller, pulvere, lozengers, eliksirer, suspensjoner, emulsjoner, oppløsninger, siruper, aerosoler (som et faststoff eller i et flytende medium) eller salve, for eksempel inneholdende opptil 10 vekt-% av aktiv bestanddel. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen formuleres fortrinnsvis før administrering.

For de farmasøytiske preparater kan en hvilken som helst i og for seg kjent bærer benyttes. I et slikt preparat kan bæreren være et faststoff, en væske eller en blanding av et faststoff og en væske. Preparater med egnet form er pulvere, tabletter og kapsler. En fast bærer kan være en eller flere substanser som også kan virke som smaksmidler, smøremidler, oppløseliggjørere, suspensjonsmidler, bindemidler, tablettdisintegrerende midler og innkapslingsmaterialer.

Tabletter for oral administrering kan inneholde egnede drøyemidler som kalsium-karbonat, natriumkarbonat, laktose, kalsiumfosfat sammen med disintegreirngsmidler som mais, stivelse eller alginsyre, og/eller bindemidler som gelatin eller acacia, eller smøremidler som magnesiumstearat, stearinsyre eller talkum.

I pulvere er bæreren et finoppdelt faststoff som foreligger i blanding med den finoppdelte, aktive bestanddel. I tabletter blir den aktive bestanddel blandet med en bærer med de nødvendige bindeegenskaper i egnede andeler og kompaktert til ønsket form og størrelse. Pulvrene og tablettene inneholder fortrinnsvis fra rundt 1 til rundt 99 vekt-% av den aktive bestanddel, som er den nye forbindelse ifølge oppfinnelsen. Egnede, faste bærere er magnesiumkarbonat, -stearat, talkum, sukkerlaktose, pektin, dekstrin, stivelse, gelatin, tragacant, metylcellulose, natriumkarboksymetylcellulose, lavtsmeltende vokser og kakaosmør.

Formuleringer i steril, flytende form inkluderer suspensjoner, emulsjoner, siruper og eliksirer.

Den aktive bestanddel kan oppløses eller suspenderes i en farmasøytisk akseptabel bærer som sterilt vann, sterilt, organisk oppløsningsmiddel eller en blanding av begge deler. Den aktive bestanddel kan ofte oppløses i et egnet organisk oppløsningsmiddel, for eksempel vandig propylenglykol. Andre preparater kan fremstilles ved å dispergere den finoppdelte, aktive bestanddel i vandig stivelses- eller natriumkarboksymetyl-celluloseoppløsning eller i en egnet olje.

De følgende farmasøytiske preparater 1 til og med 8 skal illustrere oppfinnelsen uten å begrense den. "Aktiv bestanddel" henviser til en forbindelse i henhold til formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt, racemat eller en optisk isomer derav.

Formulering 1

Hårdgelatinkapsler fremstilles ved bruk av følgende bestanddeler:

Formulering 2

En tablett fremstilles ved bruk av bestanddelene nedenfor:

Komponentene blandes og presses for å danne tabletter med individuell vekt 665 mg.

Formulering 3

Det fremstilles en arerosoloppløsning inneholdende komponenter:

Den aktive forbindelse blandes med etanol og blandingen settes til en andel av driv-middel 22, avkjøles til -30°C og overføres til en fylleinnretning. Den nødvendige mengde mates så til en beholder av rustfritt stål og fortynnes med resten av drivmidlet. Ventilenhetene settes så på beholderen.

Formulering 4

Tabletter som hver inneholder 60 mg aktiv bestanddel, fremstilles som følger:

Den aktive bestanddel, stivelse og cellulose føres gjennom en US-sikt med maskevidde nr. 45 og blandes grundig. Den vandige oppløsning inneholdende polyvinylpyrrolidon blandes med det resulterende pulver og blandingen føres så gjennom en US-sikt, maskevidde nr. 14. De således fremstilte granuler tørkes ved 50°C og føres gjennom en US-sikt, maskevidde nr. 18. Natriurnkarboksymetylstivelse, magnesiumstearat og talkum, tidligere ført gjennom en US-sikt, maskevidde nr. 60, settes så til granulene som efter blanding presses på en tablettmaskin og gir tabletter som hver veier 150 mg.

Formulering 5

Kapsler som hver inneholder 80 mg aktiv bestanddel, fremstilles som følger:

Den aktive bestanddel, cellulose, stivelse og magnesiumstearat blandes, føres gjennom en US-sikt, maskevidde nr. 45 og fylles i hårdgelatinkapsler i mengder på 200 mg.

Formulering 6

Suppositorier som hver inneholder 225 mg aktiv bestanddel, fremstilles som følger:

Den aktive bestanddel føres gjennom en US-sikt, maskevidde nr. 60 og suspenderes i de mettede fettsyreglycerider som på forhånd er smeltet ved bruk av den minimalt nødven-dige varmemengde. Blandingen helles så i en suppositorieform med en nominell kapa-sitet på 2 g og tillates avkjøling.

Formulering 7

Suspensjoner, hver inneholdende 50 mg aktiv bestanddel pr. 5 ml dose, fremstilles som følger:

Den aktive bestanddel føres gjennom en US-sikt, maskevidde nr. 45 og blandes med natriumkarboksymetylcellulosen og sirupen under dannelsen av en jevn pasta. Benzo-syreoppløsningen, smak og farve fortynnes med en andel av vannet og tilsettes under omrøring. Derefter tilsettes tilstrekkelig vann til det ønskede volum.

Formulering 8

En intravenøs formulering kan fremstilles som følger:

Oppløsningen av de ovenfor angitte bestanddeler administreres generelt intravenøst til et individ i en mengde av 1 ml pr. minutt.

ANALYSEFORSØK

Analyseeksempel 1

Den følgende kromogene analyseprosedyre ble benyttet for å identifisere og å evaluere inhibitorer av rekombinant human-sekretert fosfolipase A2. Analysen som beskrives her er tilpasset høyvolumscreening ved bruk av 96 brønners mikrotiterplater. En generell beskrivelse av denne analysemetode er funnet i artikkelen "Analysis of Human Synovial Fluid Phospholipase A2 on Short Chain Phosphatidylcholine-Mixed Micelles: Development of a Spectrophotometric Assay Suitable for a Microtiterplate Reader" av Laure J. Reynolds, Lori L. Hughes og Edward A. Dennis, "Analytical Biochemistry", 204, sidene 190-197,1992:

Reagenser:

REAKSJONSBUFFER -

ENZYMBUFFER -

0,05 NaOAc-3H20, pH 4,5

0,2 NaCl

pH-verdien justeres til 4,5 med eddiksyre

DTNB -

5,5 '-ditiobis-2-nitrobenzosyre

RACEMISK DIHEPTANOYLTIO - PC

racemisk 1,2-bis(heptanoyltio)-1,2-dideoksy-sn-glycero-3-fosforylcholin TRITON X-100™ fremstilles til 6,249 mg/ml i reaksjonsbuffer for å være lik 10 uM

TRITON X-100™ er en ikke-ionisk polyoksyetylendetergens, levert av Pierce Chemical Company, 3747 N. Meridian Road, Rockford, Illinois, 61101.

REAKSJONSBLANDING -

Et utmålt volum av racemisk diheptanoyltio-PC levert i kloroform ved en konsentrasjon på 100 mg/ml bringes til tørr tilstand og gjenoppløses i en 10 millimolar ikke-ionisk TRITON X-100™ vandig detergensoppløsning. Reaksjonsbuffer settes til oppløsningen og deretter settes DTNB til reaksjonsblandingen.

Reaksjonsblandingen som oppnås på denne måte inneholder 1 mM diheptanoyltio-PC-substrat, 0,29 mM Triton X-100™-detergens og 0,12 mM DTNB i en bufret, vandig oppløsning ved pH 7,5.

Analyseprosedvre:

1. 0,2 ml reaksjonsblanding settes til alle brønner; 2. 10 ul testforbindelse (eller oppløsningsmiddel blank) settes til egnede brønner og blandes i 20 sekunder; 3. 50 nanogram sPLA2 (10 mikroliter) settes til egnede brønner;

4. platen inkuberes ved 40°C i 30 minutter; og

5. absorbansen for brønnene avleses ved 405 nanometer med en automatisk plateleser.

Alle forbindelser ble testet i triplikat. Karakteristisk ble forbindelsene testet ved en slutt-konsentrasjon på 5 ug/ml. Forbindelsene ble ansett aktive når de viste 40% inhibering eller mer sammenlignet med ikke-inhiberte kontroUreaksjonsblandinger, målt ved 405 nanometer. Mangel på farveutvikling ved 405 nanometer påviste inhibering. Forbindelser som til å begynne med ble funnet å være aktive, ble analysert igjen for å bekrefte aktiviteten og, hvis de var tilstrekkelig aktive, ble ICso-verdiene bestemt. Karakteristisk ble ICso-verdiene (se tabell) bestemt ved å seriefortynne testforbindelsen to ganger slik at sluttkonsentrasjonen i reaksjonsblandingen lå fra 45 ug/ml til 0,35 ug/ml. Mere potente inhibitorer krevet signifikant større fortynning. I alle tilfelle bestemte man den prosentuale inhibering ved 405 nanometer som genereres av enzymreaksjonsblandinger inneholdende inhibitorer relativt ikke-inhiberte kontroUreaksjonsblandinger. Hver prøve ble titrert i triplikat og resultatverdiene er angitt som gjennomsnitt for plotting og bereg-ning av ICso-verdiene. IC50 ble bestemt ved å plotte log-konsentrasjonen mot inhibe-ringsverdiene i området 10-90% inhibering.

Forbindelser ifølge oppfinnelsen (eksemplene 1 til 19) ble testet i analyseeksempel 1 og funnet å være effektive ved konsentrasjoner helt ned til 100 uM.

Analyseeksempel 2

Metode:

Hartley-hannmarsvin (500-700 g) ble avlivet ved cervikal dislokasjon og hjerte og lunger fjernet intakte og anbragt i aerert (95% 02:5% C02) Krebs-buffer. Dorsal pleuralstrimler (4 mm x 1 mm x 25 mm) ble dissektert fra intakte parenchymale segmenter (8 mm x 4 mm x 25 mm) kuttet parallelt med den ytre kant av de nedre lungefliker. To nabopleuralstrimler, oppnådd fra en enkelt flik, og representant for en enkelt vevprøve, ble bundet i hver ende og uavhengig festet til en metallbærestav. En stav ble festet til en Grass-kraft-fortrengningstransducer modell FT03C, fra Grass Medical Instruments Co., Quincy, MA, USA. Endringer i isometriske strekk ble vist på en monitor og en termalskriver fra Modular Instruments, Malvem, PA. Alle vev ble anbragt i 10 ml kappe-dekkede vevbad, holdt ved 37°C. Vevbadene ble kontinuerlig beluftet og inneholdt en modifisert Krebs-oppløsning med følgende sammensetning i millimol: NaCl -118,2; KC1 - 4,6; CaCl2-2H20 - 2,5; MgS04-7H20 -1,2; NaHC03 - 24,8; KH2P04 -1,0; og dekstrose -10,0. Pleuralstrimler fra de motsatte fliker av lungen ble benyttet for parforsøk. Preliminære data fra strekk/responskurvene viste at hvilende strekk på 800 mg var optimalt. Vevene ble tillatt ekvilibrering i 45 minutter når bad-fluidet ble endret periodisk.

Kumulative konsentrasjon- responskurver

Initialvev ble utfordret tre ganger med KC1 (40 mM) for å teste vevlevedyktigheten og for å oppnå en konsistent respons. Efter notering av maksimal respons på KC1, ble vevene vasket og tillatt å vende tilbake til basislinjen før den neste utfordring. Kumulative konsentrasjon-responskurver ble oppnådd fra pleuralstrimler ved å øke agonistkonsentrasjonen (sPLA2) i vevbadet i halv-logio-inkrementer, mens den forutgående konsentrasjon forble i kontakt med vevet (Ref. 1, supra). Agonistkonsentrasjonen ble øket efter å ha nådd platået for konsentrasjonen, belyst ved den forutgående konsentrasjon. En konsentrasjon-responskurve ble oppnådd for hvert vev. For å minimalisere variabiliteten mellom vev som var oppnådd fra forskjellige dyr, ble kontraktilresponser uttrykt som prosentandel av den maksimale respons som oppnådd med slutt-KCl-ut-fordringen. Når man studerer virkningene av forskjellige medikamenter på de kontrak-tile effekter av sPLA2, ble forbindelsene og deres respektive bærere satt til vevet 30 minutter før start av sPLA2-konsentrasjon-responskurvene.

Statistiske analyser

Data fra forskjellige forsøk ble slått sammen og presentert som en prosentandel av de maksimale KCl-responser (gjennomsnitt ± S.E.). For å estimere medikament-induserte høyreskift i konsentrasjon-responskurvene, ble kurvene analysert samtidig ved bruk av statistiske, ikke-lineære modellmetoder tilsvarende de som er beskrevet av Waud

(1976), ligning 26, side 163 (Ref. 2). Modellen inkluderer fire parametere: den maksimale vevrespons som ble antatt å være den samme for hver kurve, ED50 for kontroll-kurven, kurvenes steilhet og pA2, den konsentrasjon av antagonister som krever en to gangers økning i agonistmengde for å oppnå en ekvivalent respons. Schild-hellingen ble bestemt til å være 1 ved bruk av statistiske, ikke-lineære modellmetoder tilsvarende det som er beskrevet av Waud (1976), ligning 27, side 164 (Ref. 2). Schild-helling lik 1 antyder at modellen er konsistent med antagelsen om en kompetitiv antagonist; pA2 kan derfor interpreteres som den tilsynelatende Kb, dissosiasjonskonstanten for inhibitoren.

For å estimere den medikament-induserte supresjon av de maksimale responser, ble sPLA2-responsene (10 ug/ml) bestemt i fravær og nærvær av medikament, og prosen-tual supresjon ble beregnet for hvert par av vev. Representative eksempler på inhibi-toriske aktiviteter er vist i tabell 2, nedenfor.

Ref. 1 - J.M. Van: "Cumulative dose-response curves. II. Technique for the making of dose-response curves in isolated organs and the evaluation of drug parameters.", "Arch. Int. Pharmacodyn. Ther.", 143: 299-330,1963.

Ref. 2 - D. Waud: "Analysis of dose-reponse relationships. in "Advances in General and Cellular Pharmacology", utgivere Narahashi, Bianchi, 1:145-178, 1976.

Forbindelser ifølge oppfinnelsen (eksemplene 1 til 19) ble testet i analyseeksempel 2 og ble funnet å være effektive ved konsentrasjoner under 20 uM.

Analyseeksempel 3 - sPLA2-transgenisk mus-analyse

Materialer og metoder

Musene som ble benyttet i disse studier var mature, 6-8 måneder gamle, ZnSCvstimu-lerte, hemizygøse, linje 2608a transgene mus (Fox et al., 1996). Transgene mus fra denne linje eksprimerer human sPLA2 i lever og andre vev og oppnår karakteristiske nivåer av human sPLA2 i sirkulasjonen på ca. 173 ± 10 ng/ml når det de er maksimalt stimulert med Z11SO4 (Fox et al., 1996). Musene ble huset under konstant fuktighet og temperatur og fikk næring og vann ad libitum. Oppholdsrombelysningen ble holdt på en 12-timers lys/mørke-cyklus og alle forsøk ble gjennomført på samme tidspunkt på dagen under den lyse periode tidlig om morgenen.

For intravenøs testing ble forbindelser eller bærer administrert som en IV-bolus via halevenen i et volum på 0,15 ml. Bæreren bestod av 1-5% dimetylsulfoksyd, 1-5% etanol og 10-30% polyetylenglykol 300 i H20; konsentrasjonene for disse bestanddeler ble justert i henhold til forbindelsenes oppløselighet. Mus ble tappet retro-orbitalt før medikament- eller bæreradministrering og 30 minutter, 2 henholdsvis 4 timer deretter. 3 til 6 mus ble benyttet for hver dose. Katalytisk PLA2-aktivitet i serum ble analysert, blandet t fosfatidylcholin/deoksycholin-micellanalyse (Fox et al., 1996, Schadlich et al., 1987) ved bruk av 3 mM natriumdeoksycholat og 1 mM l-palmitoyl-2-oleoyl-sn-glycero-3-fosfocholin.

For oral testing ble forbindelsene oppløst i 1-5% etanol/10-30% polyetylenglykol 300 i H20 eller ble suspendert i 5% dekstrose i H20 og administrert ved oral inngivelse. Serum ble preparert fra retro-orbitalt blod og analysert på katalytisk PLA2-aktivitet som ovenfor.

Referanser:

N. Fox, M. Song, J. Schrementi, J.D. Sharp, D.L. White, D.W. Snyder, L.W. Hartley, D.G. Carlson, N.J. Bach, R.D. Dillard, S.E. Draheim, J.L. Bobbitt, L. Fisher og E.D. Mihelich. 1996, "Eur. J. Pharmacol.", 308: 195.

H.R. Schadlich, M. Buchler og H.G. Beger, 1987, "J. Clin. Chem. Clin. Biochem", 25, 505.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen ble testet i analyseeksempel 3 og funnet å være effektive.

Claims

1. Forbindelse, karakterisert ved formel (I) der: R<1> er -NHNH2 eller -NH2; R<2> er-0(CH2) mR<5> der R<5> er H, -C02H, -C02 (CM alkyl), fenyl, eller fenyl substituert med -C02H eller -C02 (Cm alkyl) der m er 1-3; R<3> er H,-0 (CM alkyl), eller-(CH2)nR<8> der R<8> er H, eller fenyl eller fenyl (Cm) alkyl og n er 1-8; R<4> er fenyl, eller fenyl substituert med 1 eller 2 substituenter valgt fra gruppen bestående av -(CM) alkyl, (Cm) alkoksy, fenyl (Cm) alkyl, eller fenyl; og Z er cykloheksenyl; eller et farmasøytisk akseptabelt salt, racemat eller en optisk isomer derav; forutsatt at når R3 er H, R<4> er fenyl, m er 1 eller 2 og R<2> er substituert i 6 posisjon kan R<5> ikke være H; og når R<1> er NHNH2 kan R<8> ikke være

2. Forbindelse med formel 1 ifølge krav 1, karakterisert v e d at R<1> er -NHNH2 eller -NH2; R<2> er -O (CH2) mR5 der R<5> er -C02H; R<3> er H, -O (CM alkyl) eller -(CH2) nR8 der R<8> er H eller fenyl; R<4> er fenyl; og Z er cykloheksen.

3. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved at den er 4-[(9-benzyl-4-karbamoyl-l}2,3,4-tetrahydrokarbazol-6-yl)oksy]smørsyre; 3-[(9-benzyl-4-karbamoyl-l,2,3,4-tetrahydro 2- [(9-benzyl-4-karbamoyl-l,2,3,4-tetrahydrokarbazol-6-yl)oksy]metylbenzosyre;

3- [(9-benzyl-4-karbamoyl-7-n-oktyl-l,2,3,4-tetrahydrokarbazol-6-yl)oksyl]propyl-fosfonsyre;

4- [9-benzyl-4-karbamoyl-7-etyl-l,2,3,4-tetrahydrokarbazol-6-yl)oksy]srnørsyre; 3-[(9-benzyl-4-karbamoyI-7-etyl-l,2,3,4-tetrahydrokarbåzol-6-yl)oksy]propylfosfonsyre;

3- [9-benzyl-4-karbamoyl-7-etyl-l,2,3,4-telTahydrokarbazol-6-yl)oksy]propylfosfonsyre; (S) - (+) -4- [(9-benzyl-4-karbarnoyl-7-etyl-l,2,3,4-tetrahydrokarbazol-6-yl)oksy)smør-syre;

4- [9-benzyl-4-karbamoyl-6-(2-cyanoetyl)-l,2,3,4-tetrahydrokarbazol-6-yl]oksysmør-syre; 4-[9-benzyl-4-karboksamido-7-(2-fenyletyl)-l,2,3,4-tetrahydit)karbazol-6-yl]oksysmør-syre; og 4-[9-benzyl-4-karboksamidokarbazol-6-yl]oksysmørsyre.

4. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det omfatter et karbozol med formel I ifølge krav 1 sammen med en farmasøytisk akseptabelt bærer eller fortynner.