NO313998B1

NO313998B1 - Vannopplöselige C-ringanaloger av 20(S)-kamptotecin, deres fremstilling oganvendelse samt farmasöytiske preparater

Info

Publication number: NO313998B1
Application number: NO19980485A
Authority: NO
Inventors: Subrahmanyam Duvvuri; Venkateswarlu Akella; Sharma Manohara Vedula; Shobha Madabhushi; Vamsee Krishna Chintakunta; Sastry V R S Thungathurthi
Original assignee: Reddy Cheminor Inc
Priority date: 1996-06-05
Filing date: 1998-02-04
Publication date: 2003-01-13
Also published as: IL123201A; CZ293421B6; TW502037B; HU225989B1; BR9702285A; KR100295238B1; AU718060C; JP3600248B2; EP0847397A1; HUP9902955A3; NO980485L; NZ329896A; UA51666C2; JPH11501679A; CZ32098A3; CN1101818C; AR006926A1; CN1198164A; NO980485D0; EP0847397B1

Description

Foreliggende oppfinnelse angår nye, vannoppløselige C-ringanaloger av 20(S)-kamptotecin, deres fremstilling og anvendelse samt farmasøytiske preparater inneholdende forbindelsene.

Som nevnt angår foreliggende oppfinnelse nye, vannoppløselige C-ringanaloger av 20(S)-kamptotecin, deres fremstilling og anvendelse samt farmasøytiske preparater inneholdende forbindelsene med den generelle formel 1 eller farmasøytisk akseptable salter derav:

Foreliggende oppfinnelse karakteriseres ved at i formel 1:

R<1>, R2, R<3> og R<4> uavhengig betyr hydrogen eller en gruppe valgt blant hydroksy, (Ci.g) alkoksy, nitro, substituert amino der aminogruppen er mono- eller di-substituert hvori substituenten er valgt blant (Ci.g) alkyl eller substituert (Ci.g) alkyl, hvori substituentene er valgt blant hydroksy, (Ci.g) alkoksy eller (Cug) alkylamino;

R<5> betyr hydrogen eller (Ci-6) alkyl; og

R<6> betyr substituert (Ci.g) alkyl der substituenten er valgt fra halogen, hydroksy, (Ci.g) alkoksy, eller amino hvori aminogruppen kan være usubstituert eller mono- eller di-substituert hvori substituenten er valgt blant hydroksy eller (Ci.g) alkyl, og når aminogruppen er di-substituert er substituentene uavhengige eller danner sammen en ring med 6 atomer inneholdende karbonatomer og nitrogenatom.

Alle disse forbindelser med formel 1 fremstilles fra forbindelsene med den generelle formel 2 med 20(S)-kiralt senter,

der R<1> til R<5> har den ovenfor angitte betydning.

Kamptotecin med formel 3 er et alkaloid med sterk anti-tumoraktivitet,

og ble isolert fra Camptotheca acuminata av Wall og medarbeidere i 1966. Imidlertid ble utviklingen som potensielt medikament for cancerbehandling gitt opp på grunn av ikke-akseptable bivirkninger på mennesker og på grunn av den lave vannoppløselighet så vel som høye toksisitetsproblemer. Efter at Liu og medarbeidere i 1985 [L.F. Liu et al., "J. Biol. Chem.", 260.14873 (1985)] oppdaget forbindelsens virkningsmekanisme som inhibitor for topoisomerase I, har forskningsinteressen rettet mot kamptotecin fått et nytt moment.

For å overvinne problemet med lav vannoppløselighet og den høye toksisitet for kamptotecin har, i løpet av de siste 30 år, flere forskningsgrupper over hele verdien fremstilt og undersøkt et antall kamptotecin-analoger som involverte modifisering av ringene A til E eller innføring av et antall substituenter på alle de fem ringene i kamptotecin med formel 3 [M.E. Wall et al., "J. Med. Chem.", 36,2689 (1993); R.P. Hertzberg et al., "J. Med. Chem.", 715 (1989); S.W. Sawada et al., "Chem. Pharm. Bull.", 41(2), 310 (1993)]. Blant de forskjellige kamptotecin-analoger som er fremstilt til i dag, er kun to, nemlig CPT-11 med formel 4 ["Chem. Pharm. Bull.", 39, 1446 (1991)], og topotecan med formel 5 ["J. Med. Chem.", 34,98 (1991)]

innført i den senere tid som et anti-cancermiddel på markedet.

En annen forbindelse, nemlig 9-aminokamptotecin med formel 6 ["J. Med. Chem.", 29, 2358 (1986)]

undergår i dag utstrakte kliniske prøver. Det intenst studerte "Structure Activity Relationship" (SAR) på kamptotecin med formel 3 [M.E. Wall et al., "J. Med. Chem.", 36,2689 (1993)] har vist at 20(S)-a-hydroksy-8-lakton (E-ring)-delen i kamptotecin er

vesentlig for aktiviteten. I henhold til nylig rapporter fra Ejima et al., viste en erstatning av hydroksylgruppen med en aminogruppe ved C-20-posisjonen, noe som førte til en forbindelse som 7-etyl-10-metoksykamptotecinderivatet med formel 7 [A. Ejima et al., "Chem. Pharm. Bull.", 40(3), 683 (1992)], en øket in vivo-anti-tumoraktivitet ut over 20(RS)-kamptotecin med formel 8.1 en annen rapport (Lawrence Snyder et al., "J. Org. Chem.", 59,7033 (1994)] viste også 18-noranhydrokamptotecin-analogen med formel 9,

potent kamptotecin-lignende inhibering av topoisomerase-I-aktivitet. Begge disse rapporter går imot den antagelse at 20(S)-a-hydroksyfunksjonaliteten i kamptotecin er et vesentlig trekk for den biologiske aktivitet.

Basert på struktur-aktivitetsresultatene som oppnås for kampototecin-analogene som fremstilles i litteraturen, ble det fastslått at modifikasjonen av substituentene ved C-9-og C-7-posisjonen i kamptotecin med formel 3 spiller en vesentlig rolle ved økningen av anti-canceraktiviteten ved å gi E-ring-laktonet forbedret stabilitet [T.G. Burke et al., "J. Med. Chem.", 37,40 (1994)]. Det er også erkjent at den åpne form av laktondelen, nemlig "karboksylatformen", er terapeutisk mindre effektiv enn den lukkede "laktonform" [Hertzberg et al., "J. Med. Chem.", 32,715 (1989); J.M. Covey, C. Jaxel et al., "Cancer Research.", 49, 5016 (1989); Giovanella et al., "Cancer Research.", 51,3052

(1991)]. Nylige studier av T.G. Burke et al. over stabiliteten av "lukket laktonform" av forskjellige kamptotecin-analoger i nærvær av proteinet kalt "human serumalbumin", (HSA) indikerte at forbindelser som CPT-11 med formel 4 og 7-etyl-10-hydroksykamptotecin (SN-38) med formel 7a

og topotecan med formel 5, i nærvær av HSA ved 37°C, viste en høyere prosentandel laktonform ved likevekt enn 20(S)-kamptotecin med formel 3 og 9-aminokamptotecin med formel 6 [T. G. Burke og Mi. Zihou, "J. Med. Chem.", 37,40 (1994); ibid., "Biochemistry", 33, 12540 (1994)]. Basert på disse studier ble det erkjent at forståelsen av faktorene som påvirker lakton-karboksylat-likevekten for kamptotecin-analoger er blitt en vesentlig determinant ved konstruksjonen av nye og terapeutisk effektive medikamentkandidater i kamptotecinserien. Selv om modifikasjonen av substituenter på ringene A og B på kamptotecin ble tatt opp i rask takt for å generere nye CPT-analoger, var "C"-ringanalogene av kamptoteciner begrenset, sannsynligvis på basis av det forskningsarbeidet som var gjort av Sawada et al. og som påstod at substituentene ved C-5-posisjonen i kamptotecin resulterte i en reduksjon av anti-tumoraktiviteten for kamptoteciner og produserte inaktive analoger [S. Sawada et al., "Chem. Pharm. Bull.", 39(10), 2574 (1991)]. De C-5-substituerte kamptoteciner som ble krevet av Sawada et al. (JP 58 154 584; US 4 513 138; US 4 473 692; US 4 545 880; US 4 339 282) har strukturformel 10

der R betyr hydroksy, laverealkyl, laverealkoksy eller acyloksy, R<1> betyr hydrogen, metoksy i 9-posisjon; hydrogen, hydroksy, laverealkoksy, acyloksy, SH, tioalkyl, tioacyl, nitro, amino, alkylamino, acylamino og halogengrupper i 10-posisjon og R<2 >betyr hydrogen, laverealkyl, laverearalkyl, CH2OH, COOH, COOMe, CH2OR\ der R' betyr laverealkyl eller acyl.

Nylige funn av K.H. Lee et al., ["Bio. Org. Med. Chem. Lett.", 5(1), 77 (1995)] som inkluderte fremstilling av 5-hydroksymetylkamptotecin ved omsetning med form-aldehyd i N}N-dimetylformamid og 4-piperidinopiperidin med 20(S)-kamptotecin, viste den reduserte anti-tumoraktivitet for disse forbindelser. Også Danishefsky et al. fremstilte noen av de C-5-substituerte 20(RS)-kamptotecinderivater ved en total syntesevei [US 5 391 745 og US 5 446 047].

Imidlertid er det syntetisk fremstilte 5-substituerte kamptotecinderivat med formel 11 [Terasawa et al., "Heterocycles", 38,81 (1994)] krevet å ha anti-tumoraktivitet sammen-lignbar med den til 20(S)-kamptotecin.

Med alle disse faktorer for øyet, har foreliggende søkere fokusert sine studier på 20(S)-kamptotecin med henblikk på konstruksjon av nye kamptotecinanaloger som kan vise forbedret vannoppløselighet og forbedret stabilitet for laktonformen i oppløsning. Søkeren identifiserte en oksydativ reaksjon i alkoholiske oppløsningsmidler for dette formål. De resulterende funn kulminerte med oppdagelsen av en ny, syntetiske trans-formasjon som kan innføre et antall alkoksygrupper ved C-5-posisjonen i 20(S)-kamptoteciner. Funksjonell gruppetransformasjon av disse 5-alkoksykamptoteciner ga et vidt spektrum av nye C-5-substituerte 20(S)-kamptotecinanaloger med formel 14 der X betyr NH eller NR og CH2 eller CHR og R<6> har den ovenfor beskrevne betydning som er gjenstand for US 5 972 955 og US 6 214 836.

Således ledet denne oppdagelse til en lett og versatil, semisyntetisk metodologi ved hjelp av hvilken så å si et hvilket som helst kjent kamptotecinderivat som er kjent i litteraturen kan transformeres til et antall C-5-substituerte kamptotecinanaloger. Derfor tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en ny fremgangsmåte for fremstilling av forskjellige C-5-substituerte 20(S)-kamptotecinderivater med formelen der R<6> har den ovenfor angitte betydning. Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse er også et andre kiralt senter i C-5-posisjon innført i kamptotecinene med den generelle formel 2 uten å forstyrre den eksisterende 20-hydroksylgruppe, C-20(S)-kiralt senter. I tillegg førte det store antall av substituenter som var representert ved OR<6> ved C-5-karbonet i 20(S)-kamptotecinene med formel 1, til forbindelser med forbedret vannoppløselighet fra 1 mg til 10 mg pr. ml. Alle forbindelsene som ble fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse viste signifikant in vitro anti-tumoraktivitet mot et vidt spektrum humane tumorcellelinjer.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer særlig C-5-O-substituerte vannoppløselige analoger av 20(S)-kamptotecin med formel 1 der R1, R<2>, R<3>, R<4>, R<5> og R<6> har den ovenfor angitte betydning. I foreliggende søknad har uttrykkene som representerer R<1> til og med R<6> i disse forbindelser, følgende definisjoner.

Uttrykket "laverealkyl" angir en enverdig, rett eller forgrenet hydrokarbonkjede inneholdende 1 til 8 karbonatomer. Representative for alkylgruppene er metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, sek-butyl, tert-butyl, pentyl, isopentyl, tert-pentyl, heksyl, isoheksyl og oktyl.

Uttrykket "laverealkenyl" betyr en forgrenet eller rett hydrokarbonkjede med sp- eller sp<2->karbonsentre inneholdende 1 til 8 karbonatomer. Representative for alkenylgruppene er vinyl, propenyl, butenyl, pentenyl, isopropenyl, isobutenyl, proparginyl, heksenyl og oktenyl.

Uttrykket "halogen" eller "halo" betyr klor, brom eller fluor. Uttrykket "haloalkyl" angir alkylgrupper substituert med halogener og fortrinnsvis riuor, brom eller klor. Representative for haloalkylgruppene er kloretyl, brompropyl, fluoretyl, trifluoretyl, trikloretyl og trifluorbutyl.

Uttrykket "laverealkoksy" angjr laverealkylgrupper som angitt ovenfor, bundet via oksygenbindinger til resten av molekylet. Representative for disse grupper er metoksy, etoksy, isopropoksy, tert-butoksy, heksoksy, heptoksy og oktoksy.

Uttrykket "laverealkanoyl" angir laverealkyl- eller alkenylgrupper som angitt ovenfor bundet via en karbonylgruppe til resten av molekylet. Representative for disse grupper er acetyl, propionyl, propenoyl, krotanoyl, butanoyl, pentanoyl og isopentanoyl.

Uttrykket "aminoalkyl" representerer de lavere alkylgrupper som definert ovenfor, substituert med aminogrupper. Representative for aminoalkylgruppene er 2-aminopropyl, 4-aminobutyl, 5-aminopentyl. Aminogrupper kan også være mono- eller disubstituert og representative for disse substituerte aminogrupper er dimetylamino, dietylamino, dibenzylamino, etylisopropylamino, pyrrolidino, piperidino, morfolino eller piperizino.

Uttrykket "heteroatom" henviser til oksygen, nitrogen eller svovel. Uttrykket "aryl eller heteroaryl" betyr gruppene av aromatisk art med S- eller 6-leddede ringer som kan være valgt blant fenyl, bifenyl, naftyl, pyridyl, kinolin, isokinolin, indol, pyroll, furan, benzo-furan, tiofen, pyramidin, piperizin, tiosolidin eller imidazol.

Uttrykket "substituert fenyl" slik det benyttes i foreliggende søknad henviser til de substituenter som kan velges fra grupper som hydroksyl, laverealkyl, haloalkyl, fenyl, benzyl, halogen, laverealkoksy, tioalkoksy, benzyloksy, karboksyl, cyano, nitro, amido, amino og alkylamino. Eksempler på slike grupper er 4-hydroksyfenyl, 3-metoksyfenyl, 4-fluorfenyl, 4-trifluormetylfenyl, N,N-dimetylaminofenyl og 4-karbometoksyfenyl.

Uttrykket "substituert alkyl" som benyttet i foreliggende søknad henviser til de

substituenter som kan velges fra grupper som hydroksyl, alkyl, haloalkyl, fenyl, benzyl, halogen, alkoksy, tioalkoksy, benzyloksy, karboksyl, karbonyloksy, cyano, nitro, amido, amino og alkylamino. Eksempler på slike grupper er fluoretyl, klorpropyl, hydroksyetyl, metoksypropyl, N,N-dietylaminoetyl, N-benzoylaminopropyl, trifluoretoksyetyl, fenoksyetyl, karbometoksyetyl, (p-fluorbenzoyloksy)etyl, aminopropyl og 2-tioetyl.

Uttrykket "substituert amino" som benyttet i foreliggende søknad henviser til de substituenter som kan velges blant grupper som hydroksy, alkyl, haloalkyl, benzyl, benzoyl, alkoksy, karboksyl, amido, amino og alkylamino. Eksempler på slike grupper er N,N-dietylamino, N-benzoylamino, N-metoksyamino, N-karboetoksyamino og N-kloretylamino. Videre kan begge substituentene på aminogruppen være slått sammen for å danne 5- eller 6-leddede cykliske ringsystemer representert ved pyrrolidino, piperidino, piperizino, morfolino, imidazolino eller tiazolidino.

I henhold til foreliggende oppfinnelse tilveiebringes det også en fremgangsmåte for fremstilling av forbindelsene med den generelle formel 1 som angitt ovenfor og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at den omfatter:

(i) omsetning av forbindelsene med formel 2

der R<1> til R<5> har den ovenfor angitte betydning, i nærvær av en syre idet syren er valgt blant uorganiske syrer eller Lewis-syrer, og et jern (IH) salt, med en forbindelse med formelen R6-OH der R6 betyr (Ci-g) alkyl eller hydroksyalkyl for å oppnå en forbindelse med formel 12 og en forbindelse med formel 13

der R<1>, R<2>, R<3>, R<4> og Rs har den ovenfor angitte betydning, eventuelt

(ii) separering av forbindelsene med formlene 12 og 13 som fremstilt under trinn (i) ved konvensjonelle metoder, eventuelt (iii) hydrolysermg av forbindelsene med formel 12 ved konvensjonelle metoder for derved å oppnå ytterligere mengder av forbindelsene med formel 13, og eventuelt (iv) omsetning av forbindelsen med formel 13 i nærvær av en syre valgt blant uorganiske syrer, Lewis-syrer og organiske syrer, med en forbindelse med formelen R<6->OH der R<6> har den tidligere angitte betydning for å oppnå en forbindelse med formel 1

der R<1>, R<2,><R3,> R4 og Rs har den ovenfor angitte betydning og R<6> har den ovenfor angitte betydning.

I henhold til et ytterligere trekk ved oppfinnelsen tilveiebringes det en fremgangsmåte som beskrevet ovenfor for fremstilling av en forbindelse méd formel 1 der R , R , R og R<5> er hydrogen, R<2> er hydroksyl og R<6> er trifluoretyl, og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at den omfatter trinnene:

(i) omsetning av en forbindelse med formel 2,

der R<1>, R<3>, R<4> og Rs er hydrogen og R<2> er hydroksyl, i nærvær av konsentrert svovelsyre og jern (III) kloridtrihydrat med etanol og oppvarming av blandingen til tilbakeløpsbetingelser for å oppnå en forbindelse med formel 12 og en forbindelse med formel 13 der R<1>, R3, R<4> og Rs betyr hydrogen, R<2> betyr hydroksyl og R<6>' betyr etyl, (ii) separering av forbindelsene med formlene 12 og 13 som fremstilt i trinn

(i),

(iii) hydrolysering av forbindelsene med formel 12 ved oppløsning i vandig etanol og tilbakeløpskoking med saltsyre for å oppnå ytterligere mengder

av forbindelsen med formel 13,

(iv) omsetning av forbindelsen med formel 13 i nærvær av konsentrert svovelsyre med trifluoretanol oppløst i dikloretanoppløsningsmiddel for å oppnå forbindelsen med formel 1

der R<1>, R<3>, R<4> og R<5> er hydrogen, R<2> betyr hydroksyl og R6 betyr trifluoretyl.

Som nevnt innledningsvis angår foreliggende oppfinnelse også farmasøytiske preparater som karakteriseres ved at de inneholder en effektiv mengde av en forbindelse med formel 1 eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav sammen med en farmasøytisk akseptabel, ikke-toksisk eksipient, diluent eller solvent.

Til slutt angår oppfinnelsen som nevnt innledningsvis også anvendelse av en forbindelse som beskrevet ovenfor for fremstilling av medikamenter for behandling av cancer, leukemi eller HlV-relaterte tilstander.

Den metodologi som er utviklet og beskrevet i foreliggende oppfinnelse har generert et nytt kiralt senter i C-5-posisjon i forbindelsene med formel 2 uten å forstyrre integriteten for 20(S)-a-hydroksy-E-ringlaktondelen. Den utviklede fremgangsmåte utgjør en ny, lett og versatil, semisyntetisk metode for fremstilling av C-5-substituerte kjente og nye kamptotecinderivater med formel 1, fra forbindelsene med formel 2. Forbindelsene med formel 1, fremstilt ved oppfinnelsens fremgangsmåte, representerer således diastereomerer inneholdende det nyskapte C-5-kirale senter. Således blir forbindelsene med den generelle formel 1 isolert som en blanding av 20(S),5(R)- og 20(S),5(S)-diastereomerer. Ved anvendelse av konvensjonelle, analytiske teknikker er imidlertid de to diastereomerer også separert til deres enkelte, optisk rene enheter.

Generelt kan alle forbindelser med formel 1, der R<1>, R<2>, R<3>, R4, R5 og R<6> har den ovenfor angitte betydning, syntetiseres fra forbindelsene med formel 2 ved den fremgangsmåte som er beskrevet ovenfor og som kan illustreres ved eksemplene som beskrevet i eksempeldelen. Fremstillingen av forbindelsene med formel 12 der R<1>, R<2>, R<3>, R<4>, R<5> og R<6> har den ovenfor angitte betydning, fra forbindelsene med formel 2 som nevnt under trinn (i), er en ny transformering der det er oppnådd en direkte innføring av forskjellige typer alkoksysubstituenter i C-5-posisjon.

De A-ring- eller A/B-ring-substituerte 20(S)-kamptotecinderivater med den generelle formel 2 der R1, R2, R3, R4 og R<5> har den ovenfor angitte betydning, benyttet som utgangsstoffer ifølge oppfinnelsen, er kjente forbindelser og fremstilles i henhold til kjent teknikk som dokumentert i litteraturen. For eksempel er 7-etylkamptotecin, 10-hydroksykamptotecin, 9-nitrokamptotecin, 12-nitrokamptotecin, 10-hydroksy-7-etylkamptotecin (SN-38), 9-aminokamptotecin, 9-metoksykamptotecin, 9-hydroksykamptotecin, 9-metoksy-7-etylkamptotecin, 9-hydroksy-7-etylkamptotecin, 10,11-metylendioksykamptotecin, 10,11-etylendioksykamptotecin, 10-hydroksy-9-(N,N-dimetylaminometyl)kamptotecin fremstilt i henhold til kjente litteraturmetoder [T.R. Govindachari et al., "Ind. J. Chem.", 10(B), 453 (1972); S. Sawada et al., "Chem. Pharm. Bull.", 39(10), 2574 (1991), ibid., 39(12), 3183 (1991); US 4 604 463; og US 4 545 880; Jaffery L. Wood et al., "J. Org. Chem.", 60, 5739 (1995)] og forbindelsene har vært benyttet som utgangsstoffer for fremstilling av nye C-ring-substituerte 20(S)-kamptotecinanaloger med den generelle formel 1 som beskrevet ifølge oppfinnelsen.

For eksempel kan forbindelser med formel 12 der R<1>, R<2>, R<3>, R4, Rs og R<6> uavhengig er like eller forskjellige og har den ovenfor angitte betydning, som nevnt i trinn (i), fremstilles ved omsetning av forbindelsene med formel 2 med forbindelser med formel R<6->OH, der R6 betyr hydrogen, laverealkyl, laverealkenyl, haloalkyl, hydroksyalkyl, C3.7cykloalkyl, i nærvær av en sterk syre og et jem(IH)salt. Syrene som benyttes ved denne reaksjon kan velges blant perklor-, salt-, salpeter- og svovelsyre eller Lewis-syrer som bortrifluorid, sinkklorid, tinnklorid, titantetraklorid. Jern(HI)saltet som benyttes i reaksjonen ovenfor kan velges blant jem(m)nitrat, jern(m)ammoniumsulfat eller jem(Hl)klorid. Generelt kan reaksjonen ovenfor gjennomføres ved en temperatur i området 40-150°C og fortrinnsvis 60-120°C.

I trinn (ii) i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir, for å separere blandingen av forbindelser med formlene 12 og 13 som fremstilt i trinn (i), blandingen underkastet fortrinnsvis enten krystallisering eller kolonnekromatografi eller bruk av silikagel. Oppløsningsmiddelblandingene som benyttes i de ovenfor nevnte metoder kan inneholde en kombinasjon av organiske oppløsningsmidler som kloroform, etylacetat, metanol, etanol, eter, aceton og heksan.

Forbindelsene med formel 13 kan også oppnås i trinn (iii) ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ved å behandle forbindelsene med formel 12 med syrer i kombinasjon med vann ved en temperatur i området 40-120°C. Syrene som benyttes for dette formål kan velges blant salt-, hydrobrom-, svovel-, p-toluensulfon-, eddik- eller perklorsyre. Oppløsningsmidlene som benyttes i denne reaksjon kan være metanol, etanol, butanol, isopropanol eller 1,4-dioksan.

I trinn (iv) i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir forbindelser med den generelle formel 13 omsatt med forbindelser med formel R<6->OH, der R<6> har den betydning som er angitt ovenfor, i nærvær av et surt medium ved en temperatur i området 20-140°C, for å gi forbindelsene med formel 12. Syrene som benyttes ved reaksjonen kan velges blant svovel-, salt-, eddik-, p-toluensulfon-, pyridinium-p-toluensulfon-, kamforsulfon-, metansulfon- eller perklorsyre eller Lewis-syrer som titantetraklorid, BF3-eterat og sinkklorid. Oppløsningsmidlene som benyttes i denne reaksjon kan velges blant heksan, benzen, toluen, xylen, kloroform, karbontetraklorid, dikloretan, diklormetan og 1,4-dioksan,

Således er foreliggende oppfinnelse av spesiell betydning når det gjelder å utvikle C-5-substituerte 20(S)-kamptotecinderivater som en ny klasse C-ring-modifiserte kamptotecinanaloger som kan benyttes som anti-tumor- og anti-virale midler. Oppfinnelsen er også av særlig betydning da den utviklede fremgangsmåte som her beskrevet er meget versatil og tilpassbar en stor skala preparater av disse kamptotecinderivater med den generelle formel 1.

Den metodologi som er utviklet og beskrevet i foreliggende oppfinnelse vil gi tilgang til et vidt spektrum av C-5-substituerte C-ringanaloger med forskjellige substituenter på ringene A og B av 20(S)-kamptotecin. Noen av de foretrukne forbindelser er de der R<1 >er nitro, amino, aminoalkyl, hydroksy, metoksy; R er hydroksy, karbonyloksy, halo; R og R3 kombinert er metylendioksy eller etylendioksy; R4 er hydrogen eller nitro; R<5> er etyl, aminometyl eller substituert aminometyl; R<6> er 2'-hydroksyetyl, alkoksyetyl, kloretyl, fiuoretyl, trifluoretyl, aminoetyl eller aminopropyl, der aminogruppen kan være dimetylamino, dietylamino, pyrrolidino, piperidino, morfolino, piperizino, imidazolino.

Representative for forbindelsene med formel 1 er:

1) 5-metoksyCPT<*>

2) 5-etoksyCPT<*>

3) 5-butoksyCPT<*>

4) 5-kloretoksy CPT*

5) 9-metoksy-5-etoksyCPT<*>

6) 9-hydroksy-5-etoksy CPT<*>

7) 10-hydroksy-5-etoksy CPT<*>

8) 7-etyl-5-etoksy CPT<*>

9) 7-etyl-5-hydroksyCPT<*>

10) 9-nitro-5-etoksy CPT<*>

11) 9-nitro-5-hydroksyCPT<*>

12) 7-etyl-5-kloretoksyCPT

13) 10-hydroksy-7-etyl-5-etoksyCPT<*>

14) 5-(2'-hydroksyetoksy) CPT

15) 7-etyl-9-hydroksy-5-etoksy CPT

16) 10-hydroksy-5-(2'-hydroksyetoksy) CPT

17) 7-etyl-10-hydroksy-5-(2'-hydroksyetoksy) CPT

18) 9-nitro-5-lfuoretoksy CPT

19) 9-nitro-5-trilfuoretoksyCPT

20) 10-hydroksy-5-tirfluoretoksyCPT

21) 7-etyl-10-hydroksy-5-trifluoretoksy CPT

22) 7-etyl-5-pyrrolidinoetoksy CPT

23) 7-etyl-5-dimetylaminopropoksy CPT

24) 7-etyl-10-hydroksy-5-fluoretoksy CPT

25) 5-(2'-hyroksyetoksy)-7-etyl CPT

26) 5-(2'-metoksyetoksy) CPT

der CPT henviser til 20(S)-kamptotecin og <*> betyr forbindelser som er kjente fra litteraturen.

De fleste av forbindelsene som fremstilles ifølge oppfinnelsen har vannpppløseligheter

som ligger fra 1 mg til 10 mg pr. ml ved 37°C. Tabell IA vier MTD i sveitsiske (Swiss) albinomus, laktonstabiliteten i fullblod (efter 3 timer), oppløseligheten, farmakokinetika MTD samt in vitro-aktiviteten efter 1 times eksponering, for forbindelsene i eksemplene 11, 26 og 27.

De protokollen som ble benyttet for å gjennomføre disse forsøk er:

1. MTD i Swiss albinomus:

Hver Swiss albinomus injiseres med en enkelt dose av testforbindelsen på en dag som angis som dag 1: Dosen som ble testet er 400, 200,100, 50, 25,12,5, 8,3, 6,25 og 3,13 mg/kg kroppsvekt. Dyrene ble observert på mortalitet og morbiditet daglig og kropps-vekten for overlevende dyr ble notert på dagene 1,5,10 og 14. Den maksimale tolererte dose defineres som den dose ved hvilken testforbindelsene ikke viste noen morbiditet og kropps vektreduksjon mer enn 30% sammenlignet med dag 1. (Som ved den protokoll som følges av U.S. National Cancer Institute).

2. Laktonstabilitet i fullblod:

2 ml blod fra en sunn frivillig ble samlet i et rør inneholdende 40 ul heparin (572IU) for å forhindre koagulering. 4 mM og 4 uM arbeidsoppløsninger av medikamentet i DMSO ble preparert og satt til aliquoter av fullblod for å gi en sluttkonsentrasjon på 100 uM og 1 uM. Medikamentet inkuberes i fullblod ved 37°C og 20 ul prøver samles i 180 |il avkjølt metanol (-30°C) i forskjellige tidsintervaller (0,1,2 & 3 timer). Vortex og derefter sentrifuge ved 11 000 omdr./min. i 3 minutter i en mikrosentrifuge ble gjennomført ved romtemperatur. 100 ul av supematanten ble fortynnet med vann til 300-500 (il avhengig av signalresponsen (UV for 100 uM konsentrasjon og fluorescens for 1 uM konsentrasjon) av forbindelsen. 200 ul av den fortynnede prøve injiseres i HPLC-kolonnen som på forhånd var ekvilibrert med den mobile fase. Arealet under den peak som tilsvarer laktonformene, måles. Tid 0 peak-arealet settes til 100% og andelen lakton-peakareal på forskjellige tidspunkter beregnes for å bestemme ekvilibriumlakton-stabilitet som oppnådd ved konsistent laktonandelen over to suksessive tidspunkter ("Biochemistry", 1994: 33:10325-10336og"J. Pharm. Sei", 1995: 84:518-519).

3. Farmakokinetika ved MTD:

Alle studier ble gjennomført i Swiss albinomus i vektområdet 35-40 g. Dyrene ble fastet natten over før dosering av medikamentet og ble matet 3 timer efter dosering. Dyrene ble dosert intraperitonealt som en oppløsning i DMSO:vann (50:50 på volumbasis). Blodprøver ble trukket fra orbitalsinus 1, 2,4,6 og 8 timer efter administrering av dosen til heparinisert rør, og sentrifugert ved 13 000 omdr./min. i 10 minutter. Plasmaprøver ble separert og analysert ved HPLC. Til 50 ul av prøven ble det satt 100 ul avkjølt, sur-gjort metanol og blandet for å precipitere proteiner. Prøven ble sentrifugert ved 13 000 omdr./min. i 10 minutter. 100 ul supernatant ble tildannet til 200 ul med metanol:vann (50:50 på volumbasis) og 100 ul ble injisert på HPLC. Peak-arealet for medikamentet ble benyttet for kvantifisering. Kalibrering, kontroll og gjenvinningsprøver ble fremstilt ved å benytte 50 ul blank plasma med kjente mengder av medikamentet og så behandlet på samme måte som prøvene ("J. Nati. Cancer Inst.", 1996: 88; 817-824).

4. O ppløselighet ved HPLC- metoden:

Et overskudd av forbindelsen ble bragt i 0,5 ml 0,1M natriumacetatbuffer ved pH 5,0 i 24 timer ved romtemperatur. Oppløsningen ble filtrert gjennom 0,45 mikron PVDF-sprøytefilter (Gelman Sciences). Filtratet ble injisert inn i HPLC ved forskjellige volumer (10 & 20 ul). Kromatogrammer ble tatt opp. Responsene som var notert, ble ekstrapolerte fra kalibreringskurven og forbindelsens oppløselighet ble beregnet ("J. Med. Chem.", 1995, 38,400).

5. Oppløselighet ved rutinemetoder:

Forbindelsen ble suspendert i 5 ml deionisert vann og oppvarmet til 37°C i 10 minutter. Deretter ble oppløsningen filtrert og filtratet ble fordampet til tørr tilstand ved bruk av metanol og den faste rest ble veiet.

6. In vitro- aktivitet efter 1 times eksponering:

Cellene ble dyrket i 15 ml komplett medium (RPMI-1640 med 10% føtalt bovinserum og 0,2% NaHC03) i 3-5 dager for å oppnå et celletall på 10<6> celler/kolbe. Medium ble fjernet og de vedheftende celler ble vasket med fosfatbufret saltoppløsning, PBS. 1 ml 0,1% trypsin-EDTA tilsettes og inkuberes i 5 minutter ved 37°C. Flaskene ble knipset forsiktig og det ble tilsatt 5 ml komplett medium. Cellesuspensjonen ble fjernet og sentrifugert ved 2000 omdr. /min. i 5 minutter. Supernatanten ble kassert og pelleten suspendert i 5 ml komplett medium. Cellene ble tellet i et hemocytometer. Cellesuspensjonen ble fortynnet til 10 000 celler/100 ul i komplett medium. Det ble platert ut 100 ul cellesuspensjon i hver av 96-brønners mikrotiterpiate og inkubert i 24 timer ved 37°C og 5% C02. Den blanke referanse ble avsluttet (platert ut separat) med 25 ul 50% kold trikloreddiksyre, TCA. Inkuberingen skjedde i 1 time ved 4°C. Platen ble vasket (fem ganger) med deionisert vann. Det hele ble tørket i luft og oppbevart ved 4°C for bestemmelse av To-verdien. Det ble preparert egnede fortynninger av prøveforbindelsen i komplett medium og 100 ul ble satt til hver brønn for å nå den endelig konsentrasjon mellom 10A og lO^M. Inkuberingen skjedde i 1 time ved 37°C og 5% C02. Mikrotiter-platen ble sentrifugert ved 1000 omdr./min. i 5 minutter. Supernatanten ble fjernet. Cellene ble vasket to ganger med 100 ul PBS for å fjerne spor av prøveforbindelsen. 200 ul komplett medium ble satt til hver brønn og det hele ble inkubert i 48 timer ved 37°C og 5% C02. Celleveksten ble terminert ved tilsetning av 50 ul 50 %-ig kold TCA. Platen ble inkubert i 1 time ved 4°C. Platene ble vasket med deionisert vann (fem ganger) og tørket i luft. 100 ul sulforhodamin-B-oppløsning (0,4% i 1% eddiksyre) ble satt til hver brønn. Det hele ble holdt ved romtemperatur i 15 minutter. Vaskingen skjedde fem ganger med 1% eddiksyre og det hele ble tørket i luft. Det ble tilsatt 100 ul 10 mM trizma-base (Sigma), det ble rystet forsiktig på en plateryster i 15 minutter og den optiske densitet ble avlest ved 490 nm i en spektrofotometrisk plateleser (i henhold til den protokoll som følges av U.S. National Cancer Institute).

Videre viste flere forbindelser som ble fremstilt ifølge oppfinnelsen gode in vitro-anti-canceraktivitet mot forskjellige human tumorcellelinjer i henhold til de resultater som ble oppnådd fra analyse av 60 humane tumorcellelinjer, gjennomført ved "National Cancer Institute" (NCI), Bethesda, Maryland, U.S.A.

Tabell 1 viser in vitro-cellelinje-aktiviteten, uttrykt som ICso-verdier for forskjellige 20(S)-kamptotecin-C-ringanaloger fremstilt ifølge oppfinnelsen. Oppstillingene 1 til 3 presenterer data som er samlet basert på NCI-middeldiagrammer for total vekst-inhibering, TGI, av forskjellige typer humane cancercellelinjer for forbindelsene fremstilt i eksemplene 27,28 og 43. Tilsvarende data som er samlet for topotecan basert på NCI-middeldiagrammer er også inkludert for sammenligningsformål. De data som er vist i tabellene 2 og 3 viser at C-ringanalogene av 20(S)-kamptotecin som fremstilt ifølge oppfinnelsen viste en anti-tumoraktivitet som var lik eller større enn den til topotecan mot visse cellelinjer fra forskjellige cancercellepaneler. Tabell 4 viser data oppnådd for forbindelsen som fremstilt i eksempel 32 mot de AIDS-relaterte lymfoma (ARL)-cellelinjer. Alle de forbindelser som ble benyttet i NCPs in vitro anti-cancer-screeningprogram er blandinger i det vesentlige inneholdende begge diastereomerer med 20(S),5(S)- og 20(S),5(R)-konfigurasjoner i forskjellige forhold.

Resultatene som er vist i oppstillingene 1 til 3 og tabellene 1 til 4 ble oppnådd fra forsøk gjennomført i henhold til U.S. National Cancer Institute efter protokollen som gitt nedenfor: Hver prøveforbindelse ble screenet mot et batteri av 60 humancellelinjer oppnådd fra åtte organer. I en typisk prosedyre ble cellesuspensjonene som ble fortynnet i henhold til den spesielle celletype og den ventede målcelledensitet (5000 - 40 000 celler pr. brønn, basert på cellevekstkarakteristika) satt til 96-brønners mikrotiterplater. Inokulater ble tillatt en preinkuberingsperiode på 24 timer ved 37°C for stabilisering. Fortynninger til to ganger de tilsiktede prevekonsentrasjoner ble tilsatt ved tid 0 i 100 ul aliquoter til mikrotiterplatebrønner. Vanlige prøveforbindelser ble bedømt ved fem 10-gangers fortynninger. Den høyeste brønnkonsentrasjon som ble benyttet i testen er 10"<*>M. Cellene ble så inkubert i nærvær av medikament (testforbindelsen) i ytterligere 48 timer i 5% CCVatmosfære og 100% fuktighet. Ved slutten av dette tidsrom ble de adherente celler festet til platen ved hjelp av trikloreddiksyre og efter et antall vaskinger ble celle-sjiktet behandlet med proteinfarvene Sulforhodamine B. Den optiske densitet som er proporsjonal med proteinmålet, avleses så ved automatisert spektrofotometriske plate-avlesere ved en bølgelengde på 515 nm. Avlesningene overføres til en mikrocomputer og sluttrapportene genereres ved bruk av spesielt utviklet software.

Forbindelsene med formel 1 ifølge oppfinnelsen og de farmasøytisk akseptable salter derav som beskrevet ovenfor, og preparater inneholdende forbindelser, er brukbare som anti-cancer- og anti-virale midler. Administreringen av de nye, aktive forbindelser med formel 1, i ren form eller i en egnet farmasøytisk formulering, kan gjennomføres ved hjelp av en hvilken som helst av de aksepterte måter for administrering for å tjene forskjellige formål. Således kan administreringen for eksempel være oralt, nasalt, paren-teralt eller topisk, i form av faste, halvfaste eller lyofiliserte pulvere, flytende dosis-former eller som tabletter, suppositorier, piller, kapsler, pulvere, oppløsninger, suspen-sjoner, emulsjoner, kremer, lotioner, aerosoler, salver, injeksjoner eller lignende, fortrinnsvis i enhetsdoseforrn som er egnet for enkel administrering med nøyaktige doser. Preparatene vil inneholde en konvensjonell, farmasøytisk bærer, et fortynnings-middel eller drøyemiddel og en aktiv, ny forbindelse med formel 1 og kan i tillegg inneholde enten medisinske midler, farmasøytiske midler, bærere, hjelpestoffer, og så videre.

Oppfinnelsen skal beskrives i detalj ved hjelp av de følgende spesifikke eksempler.

OPPSTILLING 1

In vitro-anti-canceraktivitetsdata for eksempel 27 (De her viste data refererer til totalvekstinhibering (TGI)-verdier i (im konsentrasjoner)

NSLC:

COLONCANCER:

BRYSTCANCER:

OPPSTILLING 2

In vitro-anti-canceraktivitetsdata for eksempel 28 (De her viste data refererer til totalvekstinhibering (TGI)-verdier i um konsentrasjoner)

NSLC:

COLONCANCER:

BRYSTCANCER:

RENALCANCER:

OPPSTILLING 3

In vitro-anti-canceraktivitetsdata for eksempel 43 (De her viste data refererer til totalvekstinhibering (TGI)-verdier i um konsentrasjoner)

NSLC:

COLONCANCER:

BRYSTCANCER:

EKSEMPLER

EKSEMPEL 1

Fremstilling av 5- metoksvkamptotecin (kjent forbindelse)

Trinn 1: Til en blanding av 2 g 20(S)-kamptotecin med formel 2,2 g jern(H)klorid, oppløst i 80 ml metanol, ble det dråpevis satt 10 ml svovelsyre og oppvarmingen fortsatt til 70°C i 24 timer. Overskytende syre og metanol ble fjernet under vakuum og resten ekstrahert med etylacetat. Organiske sjikt ble vasket med vann, saltoppløsning og tørket over vannfri natriumsulfat. Konsentrasjonen av oppløsningsmidlet ga 1,8 g gulaktig pulver inneholdende 5-metoksykamptotecin og 5-hydroksykamptotecin i forholdet 5:1. Trinn 2: Separering av blandingen ved silikagelkolonnekromatografi ved bruk av metanol-kloroform-oppløsningsmiddelblanding som elueringsmiddel ga 1,5 g 5-metoksykamptotecin og 300 mg 5-hydroksykamptotecin.

Analytiske data for 5-metoksykamptotecin:

Smeltepunkt: 156°C;

[a]D ved 28°C = +41,74 (c 0,103, CHC13);

IR: 3436, 1747,1664,1616,1228, 1155, 1046, 762 cm"<1>;

'H NMR (CDCI3, 200 MHz): 8 8,42 (s, 1H), 8,26 (d, J=8 Hz, 1H), 7,96 (d, J=8 Hz, 1H),

7,88 (t, J=6,8 Hz, 1H), 7,68 (t, J=6,8 Hz, 1H), 7,58 (s, 0,5H), 7,54 (s, 0,5H), 6,95 (s, 0,5H), 6,80 (s, 0,5H), 5,74 (d, J=16,5 Hz, 0,5H), 5,72 (d, J=16,5 Hz, 0.5H), 5,25 (d, J=16,5 Hz, 1H), 3,75 (s, 1H), 3,70 (s, 1,5H),

3,50 (s, 1,5H), 2,01-1,82 (m, 2H), 1,06 (t, J=7 Hz, 3H);

Masse (m/z): 379 (M+H), 348,319.

EKSEMPEL 2

Fremstilling av 5- hydroksykamptotecin (kjent forbindelse)

Trinn 1: Fremstilling av 5- metoksvkamptotecin:

5-metoksykamptotecin med formel 1 der R'=R<2>=R<3>=R<4>=R<s=>H, R<6=>Me ble fremstilt fra 20(S)-kamptotecin med formel 3 som beskrevet i eksempel 1.

Trinn 2: 1,5 g 5-metoksykamptotecin med formel 1 der R<1>=R<2>=R<3>=R<4>=R<5>=H, R<6>=Me, ble oppløst i 50 ml metanol og behandlet med 50 ml 50 %-ig HC1. Oppløsningen ble oppvarmet til tilbakeløp i 30 timer. Ved slutten ble overskytende vann og metanol fjernet som en azeotrop blanding og resten ble ekstrahert med etylacetat. Organiske sjikt ble vasket med saltoppløsning og tørket over vannfri natriumsulfat. Konsentrasjonen av oppløsningsmidlet ga 1,2 g 5-hydroksykamptotecin efter rensing og ved silikagelkolonnekromatografi ved bruk av en oppløsningsmiddel av etylacetat og kloroform;

Smeltepunkt: 220°C;

[a]D ved 26°C = +28,00 (c 0,1 i CHCI3);

IR: 3367,1749,1658,1591,1159,1046 cm"<1>;

'H NMR (CDCb+DMSO-dc, 200 MHz): 8 8,50 (s, 1H), 8,20 (d, J=8 Hz, 1H), 7,94 (d,

J=8 Hz, 1H), 7,85 (t, J=6,8 Hz, 1H), 7,64 (t, J=6,8 Hz, 1H), 7,58 (s, 0,5H), 7,56 (s, 0.5H), 7,06 (s, 0,5H), 7,01 (s, 0.5H), 6,95 (br d, 1H, D20 utbyttbar), 5,67 (d, J=16,5 Hz, 1H), 5,25 (d, J=16,5 Hz, 1H), 5,05 (brd,

1H, D20 utbyttbar), 205-1,86 (m, 2H), 1,06 (t, J=7 Hz, 3H);

Masse (m/z): 364 (M+l), 348, 320,277, 236,91, 57.

EKSEMPEL 3

Fremstilling av 5- etoksv- 7- etvlkamptotecin (kjent forbindelse)

Trinn 1: Til 1,5 g av en blanding av 7-etylkamptotecin med formel 2 der R<J>=R<2>=R<3>=R<4>=R<5>=H, R<6>=Et, 1,35 g jern(HI)klorid oppløst i 150 ml etanol, ble det dryppet 9 ml svovelsyre, hvoretter oppvarmingen ble fortsatt til 85°C i 30 timer. Overskytende syre og etanol ble fjernet under vakuum og resten ble ekstrahert med etylacetat. Det organiske sjikt ble vasket med vann, saltoppløsning og tørket over vannfri natriumsulfat. Konsentrasjonen av oppløsningsmidlet ga 1,6 g brunaktig pulver inneholdende 5-etoksy-7-etylkamptotecin og 5-hydroksy-7-etylkamptotecin i forholdet 10:1.

Trinn 2: Separering av blandingen ved kolonnekromatografi ga 1 g 5-etoksy-7-etylkamptotecin og 100 mg 5-hydroksy-7-etylkamptotecin;

Smeltepunkt: 150°C;

[a]D ved 27°C = +10,526 (c 0,085, CHC13);

IR: 3419,1751,1662,1613, 1157, 1075,1050, 764 cm"';

'H NMR (CDCI3, 200 MHz): 5 8,20 (d, =8 Hz, 1H), 8,15 (d, J=8 Hz, 1H), 7,81 (t,

J=6,8 Hz, 1H), 7,66 (t, 7,3 Hz, 1H), 7,54 (s, 0,5H), 7,51 (s, 0,5H), 7,01 (s, 0,5H), 6,89 (s, 0,5H), 5,72 (d, J=16,5 Hz, 0,5H), 5,71 (d, J=16,5 Hz, 0,5H), 5,28 (d, J=16,5 Hz, 0,5H), 5,26 (d, J=16,5 Hz, 0.5H), 4,3-3,6 (m, 3H), 3,5-3,1 (m, 2H), 2,05-1,71 (m, 2H), 1,45 (t, J=7,5 Hz, 3H), 1,06 (t, J=7 Hz, 3H).

EKSEMPEL 4

Fremstilling av 5- hydroksv- 7- etylkamptotecin (kjent forbindelse)

Trinn 1: Fremstilling av 5- etoksv- 7- etvlkamptotecin:

5-etoksy-7-etylkamptotecin med formel 1 der R<1>=R<2>=R<3>=R<4>=H, R<5>=R<6>=Et, ble fremstilt fra 20(S)-kamptotecin med formel 2 som beskrevet i eksempel 3. Trinn 2: 50 ml 25 %-ig H2S04 ble satt til 1,0 g 5-etoksy-7-etylkamptotecin med formel 1 der R<1>=R<2>=R3=R<4> =H, R5=R6=Et, oppløst i 30 ml etanol og oppvarmet til tilbakeløp i 30 timer. Ved slutten ble overskytende vann og etanol tjernet som en azeotrop blanding og resten ble ekstrahert med etylacetat. De organiske sjikt ble vasket med saltoppløsning og tørket over vannfri natriumsulfat. Konsentrasjonen av oppløsningsmidlet ga 700 mg 5-hydroksy-7-etylkamptotecin efter rensing over silikagelkolonnekromatografi;

Smeltepunkt: 252°C;

IR: 3349,1752, 1656,1605,1159, 1054, 766 cm'<1>;

Partial data for *H NMR (CDC13 + DMSO-d6): 5 7,19 (br s, 1H, D20 utbyttbar), 7,15

(s, 0,5H), 7,05 (s, 0,5H), 5,75 (br s, 1H, D20 utbyttbar), 5,65 (d, J=16,5 Hz, 1H), 5,25 (d, J=16,6 Hz, 1H), 3,52-3,19 (m, 2H), 1,45 (t, J=7,5 Hz, 3H), 1,02 (m,3H).

EKSEMPEL 5

Fremstilling av 5- etoksv- 9- metoksvkamptotecin med formel 1 der

R'=OMe, R<2>=R<3>=R4=RS=H, R<6>=Et.

Trinn 1: Til en blanding av 1 g 9-metoksykamptotecin med formel 2 der R,=OMe, R<2>=R3=R4=R<5>=H og 500 mg jern(IH)klorid, oppløst i 50 ml etanol, ble 10 ml svovelsyre dryppet under fortsatt oppvarming til 85°C i 22 timer. Overskytende syre og etanol ble fjernet under vakuum og resten ble ekstrahert med etylacetat. Organiske sjikt ble vasket med vann, saltoppløsning og tørket over vannfri natriumsulfat. Konsentrasjonen av oppløsningsmidlet ga et mørkt, brunaktig pulver.

Trinn 2: Rensing av resten ovenfor ved kolonnekromatografi ved bruk av silikagel ga 500 mg 5-etoksy-9-metoksykamptotecin med formel 1 og 300 mg 5-hydroksy-9-metoksykamptotecin;

Smeltepunkt: 235°C;

[a]D ved 30°C = +34,18 (c 0,093, MeOH);

IR: 3436, 748, 1665,119, 1461,1366, 1093,814 cm<1>;

'H NMR (CDC13,200 MHz): 8 8,81 (s, 1H), 7,78 (m, 2H), 7,53 (d, J=5,5 Hz, IH), 6,96

(d, J=7 Hz, 1H), 6,88 (s, 1H), 6,77 (s, 1H), 5,72 (d, J=16 Hz, 0,5H), 5,75 (d, J=16 Hz, 0,5H), 5,27 (d, J=16 Hz, 1H), 4,24-3,90 (m, 2H), 4,06 (s, 3H), 3,80 (s, 1H, D20 utbyttbar), 1,90 (m, 2H), 1,31 (m, 3H), 1,01 (m, 3H);

Masse (m/z): 422 (M+l), 394, 378, 350,305,98,57.

EKSEMPEL 6

Fremstilling av 5- hvdroksv- 9- metoksvkamptotecin (kjent forbindelse)

Trinn 1: Først ble 5-etoksy-9-meotksykamptotecin med formel 1 der R,=OMe, R<2=>R<3>=R<4>=R<5>=H, R<6>=Et, fremstilt som beskrevet i eksempel 5.

Trinn 2: 25 ml 80 %-ig HC1 ble tilsatt til 560 mg 5-etoksy-9-metoksykamptotecin med formel 1 der R'=OMe, R2=R3=R<4>=R<5>=H, R<6>=Et, oppløst i 25 ml etanol og oppvarmet til tilbakeløp i 16 timer. Derefter ble overskytende vann og etanol fjernet som en azeotrop blanding og resten ble ekstrahert med etylacetat. Organiske sjikt ble vasket med salt-oppløsning og tørket over vannfri natriumsulfat. Konsentrering av oppløsningsmidlet ga 520 mg 5-hydroksy-9-metoksykamptotecin efter rensing ved

silikagelkolonnekromatografi;

Smeltepunkt: 162°C;

[a]D ved 30°C = +39,68 (c 0,012, MeOH);

IR: 3398, 1749,1656, 1616, 1577,1465, 1383,1154 cm-1;

'H NMR (CDCl3+DMSO-d6): 5 8,81 (s, 1H), 7,81-7,61 (m, 2H), 7,50 (d, J=5,5 Hz, 1H),

7,12-6,71 (m, 2H), 5,70 (d, J=16 Hz, 1H), 5,30 (d, J=16 Hz, 1H), 4,06 (s,

3H), 1,98-1,75 (m, 2H), 1,10-0,98 (m, 3H);

Masse (m/z): 394 (M+l), 377,348, 266,149, 88,57.

EKSEMPEL 7

Fremstilling av 5- etoksy- 9- metoksv- 7- etvlkamptotecin med formel 1 der

R'=OMe, R<2>=R<3>=R<4>=H, R5=R<6>=Et.

Trinn 1: Til en blanding av 100 mg 9-metoksy-7-etylkamptotecin med formel 2 der R'=OMe, R<2>=R<3>=R<4>=H, R<s>=R<6>=Et, 100 mg jem(III)klorid, oppløst i 32 ml etanol, ble 2 ml svovelsyre satt dråpevis under oppvarming til 85°C i 4 timer. Overskytende syre og etanol ble fjernet under vakuum og resten ble ekstrahert med etylacetat. Organiske sjikt ble vasket med vann, saltoppløsning og tørket over vannfri natriumsulfat. Konsentrasjon av oppløsningsmidlet ga 120 mg rest inneholdende 5-etoksy-9-metoksy-7-etylkamptotecin og 5-hydroksy-9-metoksy-7-etylkamptotecin i forholdet 1:4.

Trinn 2: Separering av blandingen ved kolonnekromatografi ved bruk av etylacetat:kloroform ga 15 mg 5-etoksy-9-metoksy-7-etylkamptotecin med formel 1 og 55 mg 5-hydroksy-9-metoksy-7-etylkarnptotecin;

Smeltepunkt: 240°C;

IR: 3443,1747,1663,1609,1458,1254,1160,1074 cm'<1>;

'H NMR (CDC13,200 MHz): 8 7,80-7,68 (m, 2H), 7,50 (s, 0,5H), 7,47 (s, 0,5H),7,01

(s, 0,5H), 6,98 (d, J=8 Hz, 1H), 6,89 (s, 0,5H), 5,76 (d, J=16 Hz, 1H), 5,20 (d, J=16 Hz, 0,5H), 5,26 (d, J=16 Hz, 0,5H), 4,25-3,81 (m3 2H), 4,02 (s, 3H), 3,72-3,28 (m, 2H), 3,15 (br s, 1H, D2O utbyttbar), 2,02-1,82 (m,

2H), 1,37-1,33 (m, 3H), 1,05-0,95 (m, 3H);

Masse (m/z): 451 (M+l), 406,3,77,361, 347, 331, 261, 181, 149, 97.

EKSEMPEL 8

Fremstilling av 5- hydroksy- 9- metoksy- 7- etylkamptotecin med formel 13 der R'=OMe, R<2>=R<3>=R<4>=H, R<5>=R<6>=Et.

Trinn 1: Først ble 5-etoksy-9-metoksy-7-etylkamptotecin med formel 1 der R<1>=OMe, R<2>=R<3>=R<4>=H, R<5>=R<6>=Et, fremstilt som beskrevet i eksempel 7.

Trinn 2: 5 ml 50 %-ig HC1 ble satt til 100 mg 5-etoksy-9-metoksy-7-etylkamptotecin med formel 1 der R<1>:=OMe, R<2>=R3=R<4>=H, R<5>=R<6>=Et, oppløst i 5 ml etanol og oppvarmet til tilbakeløp i 26 timer. Ved slutten ble overskytende vann og etanol fjernet som en azeotrop blanding og resten ble ekstrahert med etylacetat. Organiske sjikt ble vasket med saltoppløsning og tørket over vannfri natriumsulfat. Konsentrering av oppløsnings-midlet ga 80 mg 5-hydroksy-9-metoksy-7-etylkamptotecin med formel 13 efter rensing ved silikagelkolonnekromatografi;

Smeltepunkt: 242°C;

IR: 3440,1742,1660,1610,145,1250,1160 cm<1>.

EKSEMPEL 9

Fremstilling av 5- etoksykamptotecin (kjent forbindelse)

Trinn 1: Til en blanding av 1 g 20(S)-kamptotecin med formel 3, 1 g jern(III)kIorid, oppløst i 50 ml etanol ble det dråpevis satt 5 ml BF3-eterat og det hele oppvarmet til 85°C i 40 timer. Overskytende syre og etanol ble fjernet under vakuum og resten ekstrahert med etylacetat. Organiske sjikt ble vasket med vann, saltoppløsning og tørket over vannfri natriumsulfat. Konsentrasjon av oppløsningsmidlet ga 1 g gulaktig pulver inneholdende 17-etoksykamptotecin og 5-hydroksykamptotecin i forholdet 6:1.

Trinn 2: Separering av denne blanding ved silikagelkolonnekromatografi ved bruk av etylacetat:heksan som elueringsmiddel, ga 700 mg 5-etoksykamptotecin og 120 mg tidligere fremstilt 5-hydroksykamptotecin;

Smeltepunkt: I40°C;

[a]D ved 28°C = +29,703 (c 0,101, CHC13);

IR: 3423, 1746,1663, 1616,1155, 1070,1040 cm<1>;

Partial 'H NMR-data i CDCI3: 8 6,9 (s, 0,5H), 6,78 (s, 0,5H), 4,25-3,85 (m, 2H), 3,70

(s, 1H), 2,00-1,80 (m, 2H), 1,40-1,22 (m, 3H), 1,12-0,98 (m, 3H); Masse (m/z): 393 (M+l), 378,362, 348, 319,247,219, 57.

EKSEMPEL 10

Fremstilling av 5- butoksvkamptotecin (kjent forbindelse)

Trinn 1: Til en blanding av 500 mg 20(S)-kamptotecin med formel 3, 500 mg jern(III)klorid, oppløst i 15 ml n-butanol, ble svovelsyre dråpevis tilsatt under kontinuerlig oppvarming til 100°C i 20 timer. Overskytende syre og n-butanol ble fjernet under vakuum og resten ble ekstrahert med etylacetat. Organiske sjikt ble vasket med vann, saltoppløsning og tørket over vannfri natriumsulfat. Konsentreringen av oppløsningsmidlet ga et pulverformig materiale.

Trinn 2: Rensing av materialet ovenfor ved silikagelkolonnekromatografi ved bruk av etylacetat:heksan ga 300 mg 5-butoksykamptotecin og 50 mg tidligere fremstilt 5-hydroksykamptotecin;

Smeltepunkt: 28°C;

[a]D ved 28°C = +28,00 (c 0,1 ,CHC13);

Partial !H NMR-data i CDC13: 8 6,92 (s, 0.5H), 6,79 (s, 0,5H), 4,12-3,75 (m, 2H), 3,80

(br s, 1H, D20 utbyttbar),2,00-l,82 (m, 2H), 1,75-1,52 (m, 2H), 1,50-1,29

(m, 2H), 1,15-0,82 (m, 6H);

Masse (m/z): 422 (M+l), 363,348, 319, 84, 51.

EKSEMPEL 11

Fremstilling av 5- etoksv- 9- hydroksvkamptotecin med formel 1 der

R'=OH, R<2>=R<3=>R<4>=R<5>=H, R<6>=Et.

Trinn 1: Til en blanding av 200 mg 9-hydroksykamptotecin med formel 2 der R,=OH, R<2>=R3=R4=R<5>=H, 250 mg jernfHTjklorid, oppløst i 40 ml etanol, ble det dråpevis tilsatt 1,5 ml svovelsyre og oppvarmingen fortsatt ved 85°C i 26 timer. Overskytende syre og etanol ble fjernet under vakuum og resten ble ekstrahert med 5% metanol:kloroform. Organiske sjikt ble vasket med vann, saltoppløsning og tørket over vannfri natriumsulfat. Konsentrering av oppløsningsmidlet ga 170 mg rest inneholdende 5-etoksy-9-hydroksykamptotecin og 5,9-dihydroksykamptotecin i forholdet 3:1.

Trinn 2: Separering av blandingen ved kolonnekromatografi ved bruk av etylacetat:kloroform ga 75 mg 5-etoksy-9-hydroksykamptotecin med formel 1 sammen med 25 mg 9,5-dihydrokamptotecin;

Smeltepunkt: 230°C;

IR: 3400,2920,1745, 1663,1597,1360,1280, 1228,1157, 1083,902, 816 cm'<1>;

•H NMR (CDCI3): S 8,83 (s, 1H), 7,78 (d, J=6,8 Hz, 1H), 7,67-7,56 (m, 2H), 7,01 (s, 0,5H), 6,98 (s, 0,5H), 6,91 (s, 0,5H), .6,81 (s, 0,5H), 5,70 (d, J=16 Hz, 1H), 5,33 (d, J=16 Hz, 1H), 4,15-3,91 (m, 2H), 1,90 (m, 2H), 1,05 (t, J=7

Hz, 3H);

Masse (m/z): 409 (M+l), 364,335,320,291,267,263,221, 206, 171,159,129,111,

98, 85.

EKSEMPEL 12

Fremstilling av 9. 5- dihvdroksvkamptotecin med formel 13 der

R^OH, R<2>=R<3>=R<4>=R5=H.

Trinn 1: Først ble 5-etoksy-9-hydroksykamptotecin med formel 1 der R<1>=OH, R<2>=R<3=>R<4>=R<5>=H, R<6>=Et, fremstilt som beskrevet i eksempel 11.

Trinn 2: 25 ml 80 %-ig HC1 ble satt til 560 mg 5-etoksy-9-hydroksykamptotecin med formel 1 der R<]>=OH, R<2>=R3=R<4>=R<5>=H, R<6>=Et, oppløst i 25 ml etanol og oppvarmet til tilbakeløp i 16 timer. Til slutt ble overskytende vann og etanol fjernet som azeotrop blanding og resten ekstrahert med etylacetat. Organiske sjikt ble vasket med salt-oppløsning og tørket over vannfri natriumsulfat. Konsentrering av oppløsningsmidlet ga 320 mg 9,5-dihydrokamptotecin med formel 13 efter rensing ved silikagelkolonnekromatografi;

Smeltepunkt: 102°C;

IR: 3400,1744, 1659,1594,1462, 1361,1280,1229,1049, 820 cm"<1>;

'H NMR (DMSO-de): 5 10,82 (s, 1H, ZhO utbyttbar), 7,63-7,69 (m, 2H), 7,22 (s,

0,5H), 7,19 (s, 0,5H), 7,11 (d, J=7 Hz, 1H), 6,98 (s, 0,5H), 6,95 (s, 0,5H), 6,50 (s, 1H, D20 utbyttbar), 5,42 (s, 2H), 1,89 (m, 2H), 0,90 (t, J=7 Hz,

3H);

Masse (m/z): 380 (M+l), 320,305, 293,264.

EKSEMPEL 13

Fremstilling av 5- etoksv- 9- hvdroksv- 7- etylkamptotecin med formel 1 der

R<1>=OH, R<2>=R<3>=R<4>=H, R<5>=R<6>=Et.

Trinn 1: Til en blanding av 150 mg 9-hydroksy-7-etylkamptotecin med formel 2 der R'=OH, R<2>=R<3>=R<4>=H, R<5>=Et, 150 mg jern(III)klorid, oppløst i 3 ml etanol, ble 2 ml svovelsyre satt dråpevis og oppvarming fortsatt til 85°C i 40 timer. Overskytende syre og etanol ble fjernet under vakuum og resten ble ekstrahert med etylacetat. Organiske sjikt ble vasket med vann, saltoppløsning og tørket over vannfri natriumsulfat. Konsentrasjon av oppløsningsmidlet ga 150 mg rest inneholdende 5-etoksy-9-hydroksy-7-etylkamptotecin og 9,5-dihydroksy-7-etylkamptotecin i forholdet 5:1.

Trinn 2: Separering av blandingen ved kolonnekromatografi ved bruk av aceton kloroform ga 85 mg 5-etoksy-9-hydroksy-7-etylkamptotecin med formel 1 og 15 mg 5,9-dihydro-7-etylkamptotecin;

Smeltepunkt: 240°C;

IR: 3500,2976, 1749,1662,1588, 1555, 1461, 1390, 1147,1079,921 cm"<1>;

'H NMR (DMSO-de): 5 10,77 (s, 1H, D20 utbyttbar), 7,62-7,67 (m, 2H), 7,57 (d, J=8

Hz, 1H), 7,08-7,18 (m, 2H), 6,50 (s, 1H, D20 utbyttbar), 5,39 (s, 2H), 4,08 (m, 2H), 3,42 (m, 2H), 1,87 (m, 2H), 1,35 (t, J=7 Hz, 3H), 0,87 (t,

J=7 Hz, 3H);

Masse (m/z): 437 (M+l), 392, 363, 348,333,291, 261, 246,219,191,149,119, 89.

EKSEMPEL 14

Fremstillin<g> av 9. 5- dihydroksy- 7- etylkamptotecin med formel 13 der

R'=OH, R2=R3=R4=II, R<s>=Et.

Trinn 1: Først ble 5-etoksy-9-hydroksy-7-etylkamptotecin med formel 1 der R<1>=OH, R<2>=R<3>=R<4>=H, R<5>=R<6>=Et, ble fremstilt som beskrevet i eksempel 13.

Trinn 2: 35 ml 80 %-ig HC1 ble satt til 560 mg 5-etoksy-9-hydroksy-7-etylkamptotecin med formel 1, der R'=OH, R<2>=R3=R<4>=H, R<5>=R<6>=Et, oppløst i 25 ml etanol og oppvarmet til tilbakeløp i 16 timer. Til slutt ble overskytende vann og etanol fjernet som en azeotrop blanding og resten ekstrahert med etylacetat. Organiske sjikt ble vasket med saltoppløsning og tørket over vannfri natriumsulfat. Konsentrasjon av oppløsnings-midlet ga 380 mg 5,9-dihydro-7-etylkamptotecin med formel 13 efter rensing ved silikagelkolonnekromatografi;

Smeltepunkt: 165°C;

IR: 3351,2929,1744, 1657,1606,1460,1218, 1162,1035, 872 cm"<1>; !H NMR (DMSO-d6): 8 10,62 (s, 1H, D20 utbyttbar), 7,60-7,57 (m, 2H), 7,16-7,00 (m,

3H), 5,40 (s, 2H), 3,42 (q, J=7,6 Hz, 2H), 7,16-7,00 (m, 3H), 5,40 (s, 2H), 3,42 (q, J=7,6 Hz, 2H), 2,08 (m, 2H), 1,33 (t, J=7 Hz, 3H), 0,89 (t,

J=7 Hz, 3H);

Masse (m/z): 408 (M+l), 380, 336,319,291,267,235,219,185, 127,99, 83.

EKSEMPEL 15

Fremstilling av 9- nitro- 5- etoksvkamptotecin med formel 1 der

R'<=>N02, <R2=>R<3>=R<4>=R<5>=H, R<6>=Et.

Trinn 1: Til en blanding av 1 g 9-nitrokamptotecin med formel 2, der r'=N02, R<2>=R3=R4=R<S>=H, 1 g jern(III)klorid, oppløst i 100 ml etanol, dryppes 10 ml svovelsyre under oppvarming til 85°C i 24 timer. Overskytende syre og etanol ble fjernet under vakuum og resten ble ekstrahert med etylacetat. Organiske sjikt ble vasket med vann, saltoppløsning og tørket over vannfri natriumsulfat. Konsentrasjon av oppløsnings-midlet ga 90 mg gulaktig pulver.

Trinn 2: Rensing av det ovenfor angitte faste materiale ved silikagelkolonnekromatografi ved bruk av acetomkloroform som elueringsmiddel ga 700 mg 9-nitro-5-etoksykamptotecin med formel 1 og 80 mg 9-nitro-5-hydroksykamptotecin med formel 13, der R'=N02, R<2>=R<3>=R<4>=R<5>=H;

Smeltepunkt: 202°C;

IR(KBr): 3474, 1743,1668,1622,1526, 1344,1154,1073,831 cm-<1>;

'H NMR (CDC13,200 MHz): 8 9,23 (s, 1H), 8,52 (d, J=9 Hz, 1H), 8,47 (d, J=9 Hz,

1H), 7,92 (t, J=8,2 Hz, 1H), 7,55 (s, 1H), 6,91 s, 1H), 5,71 (d, J=16 Hz, 1H), 5,28 (d, J=16 Hz, 1H), 4,39-3,98 (m, 2H), 3,75 (br s, 1H, D20

utbyttbar), 1,99-1,79 (m, 2H), 1,32 (t, J=7 Hz, 3H), 1,04 (t, J=7 Hz, 3H); Masse (m/z): 438 (M+l), 407, 393, 364,349, 319, 262,118.

EKSEMPEL 16

Fremstilling av 12- nitro- 5- etoksvkamptotecin med formel 1 der

R'=R<2>=R3=RS=H, R<4=N>02, R<6>=Et.

Trinn 1: Til en blanding av 2 g 12-nitrokamptotecin med formel 2 der R<4=>N02, R-R2=R3=RS=H, 2 g jern(III)klorid, oppløst i 150 ml etanol, ble det dryppet 15 ml svovelsyre og oppvarmingen fortsatte til 85°C i 24 timer. Overskytende syre og etanol ble fjernet under vakuum og resten ble ekstrahert med etylacetat. Organiske sjikt ble vasket med vann, saltoppløsning og tørket over vannfri natriumsulfat. Konsentrasjon av oppløsningsmidlet ga et gummiaktig, fast materiale.

Trinn 2: Rensing av resten ovenfor ved silikagelkolonnekromatografi ved bruk av aceton:kloroform som elueringsmiddel ga 1,4 g gulaktig pulver inneholdende 12-nitro-5-etoksykamptotecin med formel 1 og 100 mg 12-nitro-5-hydroksykamptotecin med formel 13, der R<4=>N02, R<l>=R<2>=R<3>=R<5>=H;

Smeltepunkt: 250°C;

IR(KBr): 3450, 1750,1666,1618, 1525,1357, 1154,1042, 766 cm"1;

'H NMR (CDCI3,200 MHz): 8 8,49 (s, 1H), 8,17 (d, 3=9 Hz, 1H), 8,14 (d, J=9 Hz,

1H), 7,75 (t, J=8,2 Hz, 1H), 7,54 (s, 1H), 6,95 (s, 0,5H), 6,82 (s, 0,5H), 5,71 (d, J=16 Hz, 1H), 5,26 (d, J=16 Hz, 1H), 4,31-3,91 (m, 2H), 3,75 (m, br s, 1H, D20 utbyttbar), 2,05-1,81 (m, 2H), 1,35 (1, J=7 Hz, 3H),

1,05 (1, J=7 Hz, 3H);

Masse (m/z): 438 (M+l); 420, 393,376,364,349,319, 84.

EKSEMPEL 17

Fremstilling av lO- hvdroksv- 5- etoksvkamptotecin (kjent forbindelse)

Trinn 1: Til en blanding av 200 mg 10-hydroksykamptotecin med formel 2, der R<2>=OH, R'=R<3>=R<4>=R<5>=H, 200 mg jern(III)klorid, oppløst i 10 ml etanol, ble 1,5 ml svovelsyre dryppet til og oppvarmingen fortsatte ved 85°C i 24 timer. Overskytende syre og etanol ble fjernet under vakuum og resten ble ekstrahert med 5% metanoletylacetat. Organiske sjikt ble vasket med vann, saltoppløsning og tørket over vannfri natriumsulfat. Konsentrasjon av oppløsningsmidlet ga et gulaktig, fast materiale.

Trinn 2: Rensing av faststoffet ovenfor ved silikagelkolonnekromatografi ved bruk av aceton-kloroform som elueringsmiddel ga 100 mg 10-hydroksy-5-etoksykamptotecin med formel 1 og 20 mg 10,5-dihydroksykamptotecin med formel 13, der R<2>=OH, R'=R<3=>R<4>=R<5>=H;

Smeltepunkt: 165°C;

IR(KBr): 3384, 1747,1662, 1608,1229, 1044, 831 cm<1>;

<l>H NMR (CDC13 + DMSO, 200 MHz): 8 9,8 (1H, br s, D20 utbyttbar), 8,25 (s, 1H),

8,05 (d, J=6 Hz, 1H), 7,56-7,39 (m, 2H), 7,25 (s, 1H), 6,85 (s, 0,5H), 6,70 (s, 0,5H), 5,58 (D, J=16 Hz, 1H), 5,35 (d, J=16 Hz, 0,5H), 5,21 (d, J=16 Hz, 0,5H), 4,35-3,75 (m, 4H), 3,50 (br s, 1H, D20 utbyttbar), 2,10-3,78 (m, 2H), 1,22 (t, 3=7 Hz, 3H), 1,05 (t, J=7 Hz, 3H);

Masse (m/z): 409 (M+l), 392, 364, 349,335, 320,291, 235, 117, 84.

EKSEMPEL 18

Fremstilling av 10- hydroksy- 7- etyl- 5- etoksykamptotecin (kjent forbindelse)

Trinn 1: Til en blanding av 200 mg lO-hydroksy-7-etylkamptotecin med formel 2 der R<2>=OH, R'=R<3>=R<4>=H, R<5>=Et, 200 mg jem(III)klorid, oppløst i 10 ml etanol, ble det dryppet 1,7 ml svovelsyre ved oppvarming til 80°C i 20 timer. Overskytende syre og etanol ble fjernet under vakuum og resten ble ekstrahert med etylacetat. Organiske sjikt ble vasket med vann, saltoppløsning og tørket over vannfri natriumsulfat. Fordamping av oppløsningsmidlet ga et fast materiale.

Trinn 2: Rensing av den faste rest ovenfor ved silikagelkolonnekromatografi ved bruk av aceton.kloroform som elueringsmiddel ga 85 mg 10-hydroksy-7-etyl-5-etoksykamptotecin som gulaktig pulver og 20 mg 10,5-dmydroksy-7-e1ylkamptotecin med formel 13 der R<2>=OH, R'=R<3=>R<4=>H, R<5>=Et;

Smeltepunkt: 190°C;

IR (KBr): 3277,1746, 1660, 1599,1231,1078, 800 cm"<1>;

'H NMR (CDC13 + DMSO): 6 9,6 (br s, 1H, D2O utbyttbar), 8,01 (d, J=8,7 Hz, 1H),

7,51-7,35 (m, 3H), 6,92 (s, 0,5H), 6,80 (s, 0,5H), 5,66 (d, J=16 Hz, 1H), 5,22 (d, J=16 Hz, 1H), 3,85-3,65 (m, 2H), 3,35-2,95 (m, 2H), 1,95-1,75 (m, 2H), 1,37 (t, J=7,4 Hz, 3H), 1,17 (t, J=7,2 Hz, 3H), 0,99 (t, J=7,4 Hz,

3H);

Masse (m/z): 437 (M=l), 392, 363,348,333,291, 147,84.

EKSEMPEL 19

Fremstilling av 9- amino- 5- etoksykamptotecin med formel 1 der

R<1>=NH2, R<2>=R<3>=R<4>=R<5>=H, R<6>=Et.

Trinn 1: Til en blanding av 120 mg 9-aminokamptotecin med formel 2, der R'=NH2, R2=R3=R4=R<5>=H, 112 mg jern(III)klorid, oppløst i 10 ml etanol, ble det dryppet 1,5 ml eterisk bortrifluorid (BF3-Et20) og oppvarmingen fortsatte ved 80°C i 16 timer. Etanol ble fjernet under vakuum og resten ekstrahert med etylacetat. Organiske sjikt ble vasket med vann, saltoppløsning og tørket over vannfri natriumsulfat som ved fordamping av oppløsningsmidlet ga et tykt, gummiaktig faststoff.

Trinn 2: Rensing av resten ovenfor ved silikagelkolonnekromatografi ved bruk av aceton:kloroform som elueringsmiddel, ga 65 mg 9-amino-5-etoksykamptotecin med formel 1;

Smeltepunkt: 170°C

IR: 3221, 1744, 1661,1231,1157, 1074, 815 cm"<1>;

'H NMR (CDCI3 + DMSO-d6): 8 8,69 (s, 1H), 7,64 (s, 1H), 7,63-7,51 (m, 2H), 7,06 (d,

J=5,41 Hz, 1H), 6,90 (s, 0,5H), 6,80 (s, 0,5H), 5,65 (d, J=16 Hz, 1H), 5,26 (d, J=16 Hz, 1H), 4,19-3,98 (m, 1H), 3,97-3,78 (m, 1H), 2,98 (br s, 3H, D20 utbyttbar), 1,95-1,80 (m, 2H), 1,39-1,19 (m, 3H), 1,11-0,95 (m,

3H);

Masse (m/z): 407 (M+2), 389, 363,334,319, 290,262,233, 101.

EKSEMPEL 20

Fremstilling av 9- amino- 5- rnetoksvkamptotecin med formel 1 der

R<l>=NH2, R<2>=R<3>=R<4>=R<S>=H, R<6>=Me.

Trinn 1: Til en blanding av 180 mg 9-aminokamptotecin med formel 2, der

Rl=R2=R3=R4=R5=H, 162 mg jern(IH)klorid, oppløst i 15 ml metanol, ble det dryppet 2 ml eterisk bortrifluorid (BF3-Et20), mens oppvarmingen ble fortsatt til 80°C i 16 timer. Metanolen ble fjernet under vakuum og resten ekstrahert med etylacetat. Organiske sjikt ble vasket med vann, saltoppløsning og tørket over vannfri natriumsulfat, hvoretter fordamping av oppløsningsmidlet ga et tykt, gummiaktig faststoff.

Trinn 2: Rensing av resten ovenfor ved silikagelkolonnekromatografi ved bruk av aceton:kloroform som elueringsmiddel, noe som ga 125 mg 9-amino-5-metoksykamptotecin med formel 1;

Smeltepunkt: 200°C;

IR: 3364,2925,1744,1660, 1610,1156,1081, 811 cm'1;

'H NMR (CDC13 + DMSO-de): 6 8,82 (s, 1H), 7,60 (s, 1H), 7,63-7,46 (m, 2H), 6,97 (d,

J=7 Hz, 1H), 6,89 (s, 0,5H), 6,80 (s, 0,5H), 5,6 (d, J=16 Hz, 1H), 5,25 (d, J=16 Hz, 1H), 3,57 (s, 1,5H), 3,46 (s, 1,5H), 3,41 (br s, 1H, DjO utbyttbar), 3,15 (br s, 2H, D20 utbyttbar), 2,05-1,89 (m, 2H), 1,01 (t,

J=7Hz, 3H);

Masse (m/z): 393 (M+l), 376,363,349,334,319,290,262, 233,205, 116.

EKSEMPEL 21

Fremstilling av 9- nitro- 5- hydroksykamptotecin med formel 13 der

R'=N02, <R2=>R<3>=R<4>=R<5>=H.

Trinn 1: Først ble 9-nitro-5-etoksykamptotecin med formel 1 der R<1>=N02, R<2>=R<3>=R<4>=R<5=>H, R<6>=Et, fremstilt som beskrevet i eksempel 15.

Trinn 2: 80 ml 50 %-ig HC1 ble satt til 1,0 g 9-nitro-5-etoksykamptotecin med formel 1 der R'=N02, R<2>=R3=R4=R5=H, R<6>=Et, oppløst i 20 ml etanol og oppvarmet til tilbake-løp i 30 timer. Ved slutten ble overskytende vann og etanol fjernet som en azeotrop blanding og resten ble ekstrahert med etylacetat. Organiske sjikt ble vasket med salt-oppløsning og tørket over vannfri natriumsulfat. Konsentrasjon av oppløsningsmidlet ga 700 mg 9-nitro-5-hydroksykamptotecin med formel 13 efter rensing ved silikagelkolonnekromatografi ;

Smeltepunkt: 278°C;

IR(KBr): 3402, 1744, 1657, 1602, 1533, 1155, 1051, 833 cm"<1>;

'H NMR (CDC13 + DMSO, 200 MHz): 8 9,28 (s, 1H), 8,50 (d, J=8,6 Hz, 1H), 8,45 (d,

J=8,6 Hz, 1H), 7,96 (t, J=8,2 Hz, 1H), 7,59 (s, 0,5H), 7,58 (s, 0,5H), 7,12 (s, 0,5H), 7,08 (s, 0,5H), 5,67 (d, J=16 Hz, 1H), 5,27 (d, J=16 Hz, 1H), 1,92 (q, J=7,2 Hz, 2H), 1,07 (t, J=7 Hz, 3H).

EKSEMPEL 22

Fremstilling av 10. 5- dihvdroksykamptotecin (kjent forbindelse)

Trinn 1: Først ble lO-hydroksy-5-etoksykamptotecin med formel 1 der R<2=>OH, R'=R<3>=R4=R<S>=H, R<6>=Et, fremstilt som beskrevet i eksempel 17.

Trinn 2: 10 ml 50 %-ig HC1 ble satt til 250 mg 10-hydroksy-5-etoksykamptotecin med formel 1 der R<2=>OH, R'=R<3>=R4=R<5>=H, R<6=>Et, oppløst i 10 ml etanol og oppvarmet til tilbakeløp i 20 timer. Ved slutten ble overskytende vann og etanol tjernet som en azeotrop blanding og resten ble ekstrahert med etylacetat. De organiske sjikt ble vasket med saltoppløsning og tørket over vannfri natriumsulfat. Konsentrasjon av oppløsnings-midlet ga 210 mg 10,5-dihydroksykamptotecin med formel 13 efter rensing over silikagelkolonnekromatografi;

Smeltepunkt: 240°C;

IR(KBr): 3226, 1743,1659,1596, 1382,1231, 1048, 832 cm"<1>;

'H NMR (CDC13 + DMSO): 8 10,0 (br s, 1H, D20 utbyttbar), 8,31 (s, 0,5H), 8,29 (s,

0,5H), 8,05 (d, =6 Hz, 0,5H), 7,95 (d, J=6 Hz, 0,5H), 7,95 (d, J=6 Hz, 0,5H), 7,50-7,31 (m, 2H), 7,21 (s, 1H), 6,95 (s, 0,5H), 6,85 (s, 0,5H), 5,55 (d, J=16 Hz, IH), 5,25 (d, J=16 Hz, 1H), 3,99 (br s, 1H, D20

utbyttbar), 2,05-1,81 (m, 2H), 1,0 (t, J=7 Hz, 3H);

Masse (m/z): 381 (M+l), 352,336,320,264,149, 83.

EKSEMPEL 23

Fremstilling av 12- nitro- 5- hydroksvkamptotecin

med formel 13 der R'=R<2>=R3=R<5>=H, R<4>=N02

Trinn 1: Først ble 12-nitro-5-etoksykamptotecin med formel 1 der R<4>=N02, R<1>=R<2>=R<3>=R<5>=H, R<6>=Et, fremstilt som beskrevet i eksempel 16.

Trinn 2: 125 ml 50 %-ig HC1 ble satt til 2 g 12-nitro-5-etoksykamptotecin med formel 1 der R<4>=N02, R<1>=R<2>=R3=R5=H, R<6>=Et, oppløst i 30 ml etanol og oppvarmet til tilbakeløp i 24 timer. Til slutt ble overskytende vann og etanol fjernet som en azeotrop blanding og resten ble ekstrahert med etylacetat. Organiske sjikt ble vasket med salt-oppløsning og tørket over vannfri natriumsulfat. Konsentrasjon av oppløsningsmidlet ga 1,5 g 12-nitro-5-hydroksykamptotecin med formel 13 efter rensing ved silikagelkolonnekromatografi ;

Smeltepunkt: 247°C;

IR (KBr): 3371, 1746,1664,1602,1532, 1380, 1048, 829 cm<1>;

'H NMR (CDC13,200 MHz): 5 8,58 (s, 1H), 8,17 (d, J=9 Hz, 1H), 8,12 (d, 3=9 Hz,

1H), 7,74 (t, J=8,2 Hz, 1H), 7,58 (s, 1H), 7,12 (s, 0S5H), 7,08 (s, 0,5H), 5,71 (d, J=16 Hz, 1H), 5,26 (d, J=16 Hz, 1H), 3,90 (br s, 1H, D20

utbyttbar); 1,99-1,85 (m, 2H), 1,05 (t, 3=7 Hz, 3H);

Masse (m/z): 409 (M+l), 393, 380,363,348,333, 318,149, 85.

EKSEMPEL 24

Fremstilling av 5-( 2'- kloretaksy) kamptotecin

med formel 1 der R<1>=R<2>=R<3>=R<4>=R<5>=H, R<6=>CH2CH2C1

Trinn 1: Til en blanding av 1 g 20(S)-kamptotecin med formel 3,1 g jern(III)klorid, oppløst i 25 ml 2-kloretanol, ble 5 ml svovelsyre satt dråpevis under oppvarming til 90°C i 24 timer. Overskytende syre og 2-kloretanol ble fjernet under vakuum og resten ble ekstrahert med etylacetat. De organiske sjikt ble vasket med vann, saltoppløsning og tørket over vannfri natriumsulfat. Konsentrasjon av oppløsningsmidlet ga 1,2 g brunaktig faststoff.

Trinn 2: Faststoffet ovenfor ble renset ved kolonnekromatografi og man oppnådde 650 mg 5-(2'-kloretoksy)kamptotecin med formel 1 og 150 mg tidligere fremstilt 5-hydroksykamptotecin med formel 13 der R'=R2=R3=R4=R<S>=H;

Smeltepunkt: 202°C;

[<x]D ved 28°C = +5,37 (c 0,093, CHC13)

IR: 3354,1744,1662,1622,1223,1160, 1090,1044, 752,663 cm-<1>;

Partial !H NMR-data i CDC13: 8 6,92 (s, 0,5H), 6,82 (s, 0,5H), 4,51 (t, J=5 Hz, 1,5H),

4,38 (t, J=5 Hz, 1,5H), 3,75 (s, 1H), D20 utbyttbar), 3,85-3,58 (m, 2H),

2,00-1,78 (m, 2H), 1,06 (t, J=7,5 Hz, 3H);

Masse (m/z): 426 (M+l), 391, 377, 363,348, 319,105, 84, 51.

EKSEMPEL 25

Fremstillin<g> av 5- trifluoretoksykamptotecin

med formel 1 der R'=R<2>=R<3>=R<4>=R5=H, R<6>=CH2CF3

Trinn 1: Til en blanding av 0,5 g 20(S)-kamptotecin med formel 3,0,5 g jern(III)klorid, oppløst i 18 ml 2,2,2-trifluoretanol, ble svovelsyre dryppet til under oppvarming til 80°C i 24 timer. Overskytende syre og trifluoretanol ble fjernet under vakuum og resten ble ekstrahert med etylacetat. De organiske sjikt ble vasket med vann, saltoppløsning og tørket over vannfri natriumsulfat. Konsentrasjon av oppløsningsmidlet ga 60 mg fast materiale.

Trinn 2: Faststoffet ovenfor ble renset ved kolonnekromatografi og man oppnådde 250 mg 5-trifluoretoksykamptotecin med formel 1 sammen med 150 mg tidligere fremstilt 5-hydroksykamptotecin med formel 13;

Smeltepunkt: 188°C;

IR: 3438, 1748, 1667, 1620, 1160, 1106, 1003 cm'<1>;

Partial 'H NMR-data i CDC13: 8 6,84 (s, 0,5H), 6,75 (s, 0,5H), 5,21-4,90 (m, 1H), 4,60-4,38 (m, 2H), 3,70 (s, 1H, D2O utbyttbar), 2,0-1,79 (m, 2H), 1,15-0,99

(m,3H);

Masse (m/z): 447 (M+l), 378,348, 304,111,69.

EKSEMPEL 26

Fremstilling av 5-( 2'- hvdroksyetoksy) kamptotecin

med formel 1 der R'=R<2>=R<3=>R<4>=R<5=H,> R<6>=CH2CH2OH.

Trinn 1: Til en blanding av 1 g 20(S)-kamptotecin med formel 3,1 g jem(III)kIorid, oppløst i 10 ml etylenglykol, ble 5 ml svovelsyre dryppet under oppvarming til 70°C i 36 timer. Overskytende syre og etylenglykol ble fjernet under vakuum og resten ble ekstrahert med etylacetat. De organiske sjikt ble vasket med vann, saltoppløsning og tørket over vannfri natriumsulfat. Konsentrasjon av oppløsningsmidlet ga 1,1 g gulaktig pulver.

Trinn 2: Faststoffet oppnådd ovenfor ble underkastet kolonnerensing ved bruk av etylacetat:heksan og man oppnådde 700 mg 5-(2'-hydroksyetoksy)kamptotecin med formel 1 og 200 mg tidligere fremstilt 5-hydroksykamptotecin med formel 13 der R'=R<2>=R<3>=R<4>=R<5>=H;

Smeltepunkt: 190°C;

[a]D ved 26°C = +28,30 (c 0,106, CHC13);

IR: 3300, 3285,1745, 1665,1620,1605,1227,1160, 1112, 1047 cm'<1>;

Partial 'H NMR-data i CDC13:5 7,01 (s, 0,5H), 6,92 (s, 0,5H), 4,30-3,71 (m, 4H), 3,75

(br s, 2H, D20 utbyttbar), 2,0-1,79 (m, 2H), 1,15-0,95 (m, 3H);

Masse (m/z): 408 (M+l), 390, 378, 364,348, 319,101, 76.

EKSEMPEL 27

Fremstilling av lO- hydroksv- 5- trifluoretoksykamptotecin

med formel 1 der R'=R<3>=R4=R<5>=H, R<2>=OH, R<6>=CH2CF3.

Trinn l: Først ble 10,5-dihydroksykamptotecin med formel 13 der R'=R<3>=R4=R5=H, R<2=>OH, fremstilt som beskrevet i eksempel 22.

Trinn 2: En blanding av 200 mg 10,5-dihydroksykamptotecin med formel 13 der R<2>=OH, R<1>=R<3>=R<4>=R<5>=H og 1 ml trifluoretanol ble suspendert i 50 ml dikloretan og

oppvarmet til tilbakeløp i nærvær av 0,5 ml svovelsyre i 18 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert til tørr tilstand og resten ble ekstrahert med etylacetat. De organiske sjikt ble vasket med vann og saltoppløsning og tørket over vannfri natriumsulfat. Fordamping av oppløsningsmidlet ga en oljeaktig rest som ble renset på en silikalgelkolonne ved bruk av aceton:kloroform som elueringsmiddel og man oppnådde 140 mg 10-hydroksy-5-trifluoretoksykamptotecin med formel 1 som et faststoff;

Smeltepunkt: 237°C;

IR: 3420,1748,1664,1605, 115 cm<1>;

<!>H NMR (DMS0-d6): 8 10,48 (s, 1H, D20 utbyttbar), 8,45 (s, 1H), 8,04 (d, J=9 Hz,

1H), 7,47 (d, J=9 Hz, 1H), 7,40 (s, 1H), 7,18 (s, 1H), 7,11 (s, 0,5H), 7,06 (s, 0,5H), 6,58 (s, 1H, D20 utbyttbar), 5,41 (s, 2H), 5,05-4,55 (m, 2H),

2,05-1,75 (m, 2H), 1,00-0,8 (m, 3H);

<13>CNMR(DMSO-d6): 8 172,4, 161,0, 157,7, 157,1,151,2,147,5, 144,3,143,7,131,0,

130,8, 129,8, 129,1,124,0,121,4, 120,7, 109, 6, 96, 6, 89,7, 72,3,65,1,

30,4, 7,8;

Masse (m/z): 462 (M+l), 418,364,320,291, 263.

EKSEMPEL 28

Fremstilling av 9- m1ro- 5- trifluoretoksvkamptotecin

med formel 1 der R<2>=R<3>=R4=R5=H, R'=N02, R<6>=CH2CF3.

Trinn 1: Først ble 9-nitro-5-hydroksykamptotecin med formel 13 der R<2>=R<3>=R<4>=R<5>=H, R<1>=N02, fremstilt som beskrevet i eksempel 21.

Trinn 2: En blanding av 100 mg 9-nitro-5-dihydroksykamptotecin med formel 13 der

R-N02, R<2>=R<3>=R<4>=R<5>=H og 0,5 ml trifluoretanol ble suspendert i 25 ml dikloretan og oppvarmet til tilbakeløp i nærvær av 0,3 ml svovelsyre i 18 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert til tørr tilstand og resten ble ekstrahert med etylacetat. De organiske sjikt ble vasket med vann og saltoppløsning og tørket over vannfri natriumsulfat. Fordamping av oppløsningsmidlet ga en oljeaktig rest som ble renset på en silikagelkolonne ved bruk av aceton:kloroform som elueringsmiddel for å oppnå 60 mg 9-nitro-5-trifluoretoksykamptotecin med formel 1 som et faststoff;

Smeltepunkt: 210°C;

IR: 3457, 1745, 1665, 1623,1527,1154, 1000 cm"<1>;

'H NMR (CDC13): 8 9,30 (s, 1H), 8,53 (d, J=8,6 Hz, 1H); 8,49 (d, J=8,6 Hz, 1H), 7,94

(t, J=8 Hz, 1H), 7,62 (s, 0,5H), 7,60 (s, 0,5H), 6,87 (s, 0,5H), 6,81 (s, 0,5H), 5,69 (d, J=16 Hz, 1H), 5,29 (d, J=16 Hz, 1H), 4,97 (m, 1H), 4,52 (m, 1H), 3,90 (br s, 1H, D20 utbyttbar), 1,90 (m, 2H), 1,05 (t, J=7 Hz,

3H);

Masse (m/z): 491 (M+l), 461,446,418,393, 364, 349,319,290,216.

EKSEMPEL 29

Fremstillin<g> av 5-( 2'- fluoretoksy^ kamptotecin

med formel 1 der R'=R<2>=R<3>=R<4>=R5=H, R<6>=CH2CH2F.

Trinn 1: Først ble 5-hydroksykamptotecin med formel 14 der R<1>=R<2>=R3=R4=R<5>=H, fremstilt som beskrevet i eksempel 2.

Trinn 2: En blanding av 200 mg 5-hydroksykamptotecin med formel 13 der R-R2=R3=R4=R5=H og 2 ml 2-fluoretanol ble suspendert i 3 ml dikloretan og

oppvarmet til tilbakeløp i nærvær av 0,3 ml svovelsyre i 18 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert til tørr tilstand og resten ble ekstrahert med etylacetat. De organiske sjikt ble vasket med vann og saltoppløsning og tørket over vannfri natriumsulfat. Fordamping av oppløsningsmidlet ga en oljeaktig rest som ble renset på en silikagelkolonne ved bruk av acetomkloroform som elueringsmiddel for derved å oppnå 130 mg 5-(2'-fluoretoksy)kamptotecin med formel 1 som et faststoff;

Smeltepunkt: 174°C;

IR: 1745,1664,1615,1160,1040,752 cm1;

<!>H NMR (CDC13 + DMSO-de): 8 8,46 (s, 1H), 8,20 (d, J=8 Hz, 1H), 7,95 (d, J=8 Hz,

1H), 7,83 (t, J=6,8 Hz, 1H), 7,65-7,55 (m, 2H), 6,86 (s, 0,5H), 6,78 (s, 0,5H), 5,68 (d, J=16,5 Hz, 1H), 5,26 (d, J=16,5 Hz, 1H), 4,90-4,20 (m,

4H), 4,44 (s, 1H, D20 utbyttbar), 2,05-1,85 (m, 2H), 1,12-0,95 (m, 3H); Masse (m/z): 410 (M+l), 365,348, 319, 304.

EKSEMPEL 30

Fremstilling av lO- hvdroksv- S-^- fluoretoksv^ kamptotecin

med formel 1 der R'=R<3>=R<4>=R<5>=H, R<2>=OH, R<6>=CH2CH2F.

Trinn 1: Først ble 10,5-dihydroksykamptotecin med formel 13 der R<1=>R<3>=R<4>=R<S>=H, R =OH, ble fremstilt som beskrevet i eksempel 22.

Trinn 2: En blanding av 100 mg 10,5-dihydroksykamptotecin med formel 13 der R<2>=OH, R-R<3>=R<4>=R<5>=H og 2 ml fluoretanol ble suspendert i 25 ml dikloretan og

oppvarmet til tilbakeløp i nærvær av 0,2 ml svovelsyre i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert til tørr tilstand og resten ble ekstrahert med etylacetat. De organiske sjikt ble vasket med vann og saltoppløsning og tørket over vannfri natriumsulfat. Fordamping av oppløsningsmidlet ga en oljeaktig rest som ble renset på en silikagelkolonne ved bruk

av aceton:kloroform som elueringsmiddel og man oppnådde 60 mg 10-hydroksy-5-fluoretoksykamptotecin med formel 1 som faststoff;

Smeltepunkt: 258-260°C;

IR: 3225,1748,1660, 1593,1159 cm"<1>;

'H NMR (CDC13 + DMSO-de): 5 10,0 (br s, 1H, D20 utbyttbar), 8,31 (s, 1H), 8,00 (d,

J=6 Hz, 1H), 7,80 (s, 1H), 7,45 (d, J=6 Hz, 1H), 7,40 (s, 1H), 6,85 (s, 0,5H), 6,80 (s, 0,5H), 6,15 (s, 1H, D20 utbyttbar), 5,55 (d, J=16 Hz, 1H), 5,23 (d, J=16 Hz, 1H), 4,85-4,20 (m, 4H), 2,05-1,81 (m, 2H), 1,0 (t, J=7

Hz, 3H);

Masse (m/z): 426 (M+l), 382,364, 320.

EKSEMPEL 31

Fremstilling av 5-( 2'- fluoretoksy)- 7- etvlkamptotecin

Trinn 1: Først ble 5-hydroksy-7-etylkamptotecin med formel 13 der R<1>=R<2>=R3=R4=H, R<5>=Et, fremstilt som beskrevet i eksempel 4.

Trinn 2: Til en blanding av 80 mg 5-hydroksy-7-etylkamptotecin og 0,1 ml p-toluensulfonsyre suspendert i 12 ml benzen ble det satt 20 mg 2-fluoretanol og det hele ble oppvarmet til tilbakeløpstemperatur i 14 timer. Reaksjonen ble quenchet med en dråpe pyridin og ekstrahert med etylacetat. De organiske sjikt ble vasket med vann, NaHC03, saltoppløsning og konsentrert til tørr tilstand. Res<+>en ble renset ved silikagelkolonnekromatografi ved bruk av etylacetat:kloroform som elueringsmiddel og man oppnådde 60 mg 5-(2'-fluoretoksy)-7-etylkamptotecin;

Smeltepunkt: 112°C;

IR: 3070, 1748, 1665,1605, 1456,1155, 1038, 767 cm"<1>;

'HNMR (CDCI3): 5 8,21 (d, J=9,2 Hz, 1H), 8,17 (d, J=9,2 Hz, 1H), 7,82 (t, J=7,4 Hz,

1H), 7,67 (t, J=7,4 Hz, 1H), ,57 (s, 0,5H), 7,54 (s, 0,5H), 7,00 (s, 0,5H),

6,89 (s, 0,5H), 5,69 (d, J=l6 Hz, 1H), 5,27 (d, J=l6 Hz, 1H), 4,81 -4,12

(m, 4H), 3,51-3,15 (m, 2H), 1,93 (m, 2H), 1,45 (t, J=7 Hz, 3H), 1,05 (m,

3H);

Masse (m/z): 438 (M+l), 420,406, 376, 347,332,317,245, 91.

EKSEMPEL 32

Fremstilling av 5- f2'- hvQroksyetoksvV7- etylkamptotecin

Trinn 1: Først ble 5-hydroksy-7-etylkamptotecin med formel 13 der R<1>=R<2>=R<3>=R4=H, R<5>=Et fremstilt som beskrevet i eksempel 4.

Trinn 2: Til en blanding av 250 mg 5-hydroksy-7-etylkamptotecin og 10 ul konsentrert svovelsyre, suspendert i 25 ml dikloretan, ble det satt 0,5 ml etylenglykol og hele blandingen ble oppvarmet til tilbakeløp i 14 timer. Reaksjonen ble quenchet med en dråpe pyridin og ekstrahert med etylacetat. De organiske sjikt ble vasket med vann og saltoppløsning og konsentrert til tørr tilstand. Resten ble renset ved silikagelkolonnekromatografi ved bruk av etylacetat:kloroform som elueringsmiddel og man oppnådde 180 mg 5-(2'-hydroksyetoksy)-7-etylkamptotecin og 25 mg utgangsmateriale;

<l>H NMR (CDC13,200 MHz): 8 8,20 (d, J=8 Hz, 1H), 8,15 (d, J=8 Hz, 1H), 7,85 (t,

J=6,8 Hz, 1H), 7,69 (t, 7,3 Hz, 1H), 7,56 (s, 0,5H), 7,54 (s, 0,5H), 7,11 (s, 0,5H), 6,99 (s, 0,5H), 5,72 (d, J=16,5 Hz, 1H), 5,28 (d, J=16,5 Hz,

0,5H), 5,26 (d, J=l 6,5 Hz, 0,5H), 3,95-3,65 (m, 4H), 3,78 (br s, 2H, D20

utbyttbar), 3,5-3,18 (m, 2H), 1,95-1,81 (m, 2H), 1,45 (t, J=7,5 Hz, 3H), 1,06 (m, 3H).

EKSEMPEL 33

Fremstilling av 5-( 2'- hvdroksvetoksv>10- hvdroksvkamptotecin

Trinn 1: Først ble 10,5-dihydroksykamptotecin med formel 13 der R<I>=R<3>=R4=R5=H, R<2>=OH, fremstilt som beskrevet i eksempel 22.

Trinn 2: Til en blanding av 60 mg 10,5-dihydroksykamptotecin og 5 mg p-toluensulfonsyre, suspendert i 10 ml dikloretan, ble det satt 25 mg etylenglykol og blandingen ble oppvarmet til tilbakeløp i 16 timer. Reaksjonen ble quenchet med en dråpe pyridin og ekstrahert med etylacetat. De organiske sjikt ble vasket med vann og saltoppløsning og konsentrert til tørr tilstand. Resten ble renset ved silikagelkolonnekromatografi ved bruk av metanol:kloroform som elueringsmiddel for derved å oppnå 40 mg 5-(2'-hydroksyetoksy)-10-hydroksykamptotecin og 10 mg utgangsmateriale;

IR: 3070,1760, 1660,1600, 1558,1509,1384, 1160,1047, 832 cm'<1>;

'H NMR (CDCh + DMSO): 8 10,05 (br, 1H, D2O utbyttbar), 8,35 (s, 1H), 8,05 (d, 5=9

Hz, 1H), 7,75 (s, 1H), 7,45 (d, 3=9 Hz, 1H), 7,28 (s, 1H), 6,95 (s, 0,5H), 6,85 (s, 0,5H), 5,65 (d, J=16 Hz, 1H), 5,25 (d, J=16 Hz, 1H), 4,11 (m, 2H), 3,78 (m, 2H), 4,05 (br s, 1H, D20 utbyttbar), 1,98 (m, 2H), 1,05 (t,

3=7 Hz, 3H);

Masse (m/z): 425,408, 380,364,336,320, 305,264,235,147, 105.

EKSEMPEL 34

Fremstillin<g> av 5. 10- dihvdroksv- 7- etvlkamptotecin

Trinn 1: Først ble 5-etoksy-10-hydroksy-7-etylkamptotecin med formel 1 der R'=R<3>=R<4>=H, R<5>=R<6>=Et, R<2>=OH, fremstilt som beskrevet i eksempel 18.

Trinn 2: 12 ml 25 %-ig HC1 ble satt til 200 mg 5-etoksy-10-hydroksy-7-etylkamptotecin, oppløst i 10 ml etanol, og oppvarmet til tilbakeløp i 24 timer. Overskudd syre og etanol ble destillert av og den gjenværende rest ble fortynnet med etylacetat. Det organiske sjikt ble vasket med 5% NaHC03-oppløsning og saltoppløsning. Konsentrasjon av oppløsningsmidlet og rensing av faststoffet på en silikagelkolonne ved bruk av aceton:kloroform som elueringsmiddel ga 105 mg 5,10-dihydroksy-7-etylkamptotecin;

Smeltepunkt: 197°C;

IR: 3268,2975,1748,1656,1597, 1514,1230,1161,1052, 841 cm-<1>;

'H NMR (CDCI3 + DMSO): 8 10,0 (br s, 1H, D20 utbyttbar), 8,05 (d, J=9 Hz, 1H),

7,76 (s, 2H), 7,42 (m, 1H), 7,04 (s, 0,5H), 6,98 (s, 0,5H), 5,65 (d, J=16 Hz, 1H), 5,23 (d, J=16 Hz, 1H), 3,51 (br s, 1H, D20 utbyttbar), 3,45-3,12

(m, 2H), 1,94 (m, 2H), 1,42 (t, 5=7 Hz, 3H), 1,01 (t, 5=7 Hz, 3H); Masse (m/z): 408 (M+l), 379, 364, 347,335,285,169,119,101, 83.

EKSEMPEL 35

Fremstilling av 5-( 2'- hvdroksvetoksv')- 10- hydroksy- 7- etylkamptotecin

Trinn 1: Først ble 7-etyl-5,10-dihydroksykamptotecin med formel 13 der R,=R<3>=R<4>=H, R<2>=OH, R<5>=Et, fremstilt som beskrevet i eksempel 34.

Trinn 2: Til en blanding av 100 mg 10,5-dihydroksy-7etylkamptotecin og 5 mg p-toluensulfonsyre, suspendert i 10 ml dikloretan, ble det satt 50 mg etylenglykol og blandingen ble oppvarmet til tilbakeløpstemperatur i 16 timer. Reaksjonen ble quenchet med en dråpe pyridin og ekstrahert med etylacetat. Organiske sjikt ble vasket med vann og saltoppløsning og konsentrert til tørr tilstand. Resten ble renset ved silikagelkolonnekromatografi ved bruk av metan :kloroform som elueringsmiddel og man oppnådde 60 mg 5-(2'-hydroksyetoksy)-10-hydroksy-7-etylkamptotecin og 12 mg utgangsmateriale;

Smeltepunkt: 124°C;

'H NMR (CDC13 + DMSO: 5 10,0 (br, s, 1H, D20 utbyttbar), 8,02 (d, J=9 Hz, 1H),

7,55-7,39 (m, 3H), 7,02 (s, 0,5H), 6,93 (s, 0,5H), 6,05 (br s, 1H, D20 utbyttbar), 5,63 (d, J=16 Hz, 1H), 5,12 (d, J=16 Hz, 1H), 3,94-3,54 (m,

2H), 3,41-3,05 (m, 2H), 1,93 (m, 2H), 1,40 (t, J=7 Hz, 3H), 1,02 (m, 3H); Masse (m/z): 408 (M+l), 379, 364, 347, 335,285,169,119,101,83.

EKSEMPEL 36

Fremstilling av 5-( 2'- aminoetoksv) kamptotecin

Trinn 1: Først ble 5-hydroksykamptotecin med formel 13 der R'=R<2>=R<3>=R<4>=R5=H, fremstilt som beskrevet i eksempel 2.

Trinn 2: Til en blanding av 60 mg 5-hydroksykamptotecin og 5 mg p-toluensulfonsyre, suspendert i 10 ml benzen, ble 15 mg 2-aminoetanol tilsatt og det hele ble oppvarmet til tilbakeløpstemperatur i 14 timer. Reaksjonen ble quenchet med en dråpe pyridin og ekstrahert med etylacetat. Organiske sjikt ble vasket med vann, NaHC03, saltoppløsning og så konsentrert til tørr tilstand. Resten ble renset ved silikagelkolonnekromatografi ved bruk av metanol :kloroform som elueringsmiddel og man oppnådde 36 mg 5-(2'-aminoetoksy)kamptotecin og 10 mg utgangsmateriale;

Smeltepunkt: 170°C

IR: 3451, 1740, 1664, 1604, 1383, 1189, 1042 cm"<1>;

Partial !H NMR-data i (CDC13 + DMSO-de): 8 7,5 (d, D20 utbyttbar, 1H), 7,15 (d, D20

utbyttbar, 1H), 7,02 (s, 0,5H), 6,92 (s, 0,5), 5,65 (d, J=16 Hz, 1H), 5,28 (d, J=16 Hz, 1H), 4,24-3,85 (m, 2H), 2,35 (s, D20 utbyttbar, 1H), 2,34

(m, 1H), 2,15-1,85 (m, 3H), 1,12-0,95 (m, 3H);

Masse (m/z): 408 (M+l), 364, 347, 319, 305,291,249,103, 62.

EKSEMPEL 37

Fremstillin<g> av 5- f2'- aminoetoksy)- 7- etylkamptotecin

Trinn 1: Først ble 5-hydroksy-7-etylkamptotecin med formel 13 der R,=R2=R3=R4=H, R<5>=Et, fremstilt som beskrevet i eksempel 4.

Trinn 2: Til en blanding av 85 mg 7-etyl-5-hydroksykamptotecin og 5 mg p-toluensulfonsyre, suspendert i 20 ml benzen, ble 11 mg 2-aminoetanol tilsatt og blandingen ble oppvarmet til tilbakeløpstemperatur i 10 timer. Reaksjonen ble quenchet med en dråpe pyridin og ekstrahert med etylacetat. Organiske sjikt ble vasket med vann, NaHC03, saltoppløsning og konsentrert til tørr tilstand. Resten ble renset ved silikagelkolonnekromatografi ved bruk av metanol:kloroform som elueringsmiddel og man oppnådde 65 mg 5-(2'-aminoetoksy)-7-etylkamptotecin;

Smeltepunkt: 230°C;

Partial *H NMR (CDC13 + DMSO-de): 8 7,5 (d, D20 utbyttbar, 1H), 7,15 (d, D20

utbyttbar, 1H), 7,02 (s, 0,5H), 6,92 (s, 0,5H), 5,65 (d, J=16 Hz, 1H), 5,28 (d, J=16 Hz, 1H), 4,24-3,85 (m, 2H), 2,35 (s, D20 utbyttbar, 1H), 2,34

(m, 1H), 2,15-1,85 (m, 3H), 1,12-0,95 (m, 1H);

Masse (m/z): 408 (M+l), 364, 347,319,305,103, 74,62.

EKSEMPEL 38

Fremstilling av 5- f3'- dimetylaminopropoksyV7- etvlkamptotecin

Trinn 1: Først ble 5-hydroksy-7-etylkamptotecin med formel 13 der R<1>=R<2=>R<3>=R4=H, R<5>=Et, fremstilt som beskrevet i eksempel 4.

Trinn 2: Til en blanding av 50 mg 7-etyl-5-hydroksykamptotecin og 0,05 ml svovelsyre, suspendert i 20 ml benzen, ble 30 mg 3-dimetylamino-l-propanol tilsatt og det hele ble oppvarmet til tilbakeløpstemperatur i 12 timer. Reaksjonen ble quenchet med en dråpe pyridin og ekstrahert med etylacetat. De organiske sjikt ble vasket med vann, NaHC03, saltoppløsning og konsentrert til tørr tilstand. Resten ble renset ved silikagelkolonnekromatografi ved bruk av metanol:kloroform som elueringsmiddel og man oppnådde 42 mg 5-(3'-dimetylaminopropoksy)-7-etylkamptotecin;

Smeltepunkt: 113°C;

Partial 'H NMR-data (CDC13 + DMSO-ds): 6 6,95 (s, 0,5H), 6,85 (s, 0,5H), 5,65 (d,

J=16 Hz, 1H), 5,35 (d, J=16 Hz, 0,5), 5,25 (d, J=16 Hz, 0,5), 3,95-3,57 (m, 2H), 3,30-3,05 (m, 2H), 2,85 (s, 3H), 2,83 (s, 3H), 2,15-1,72 (m, 6H),

1,45 (t, J=7,5 Hz, 3H), 1,12-0,95 (m, 3H);

Masse (m/z): 478 (M+l), 434,375,347,331, 169,102, 84.

EKSEMPEL 39

Fremstilling av 5-( 2'- N- pvrrolidinoetoksvy 7- etylkamptotecin

Trinn 1: Først ble 5-hydroksy-7-etylkamptotecin med formel 13 der R'=R<2>=R3=R4=H,

R<s>=Et, fremstilt som beskrevet i eksempel 4.

Trinn 2: Til en blanding av 100 mg 7-etyl-5-hydroksykamptotecin og 10 mg kamfor-sulfonsyre, suspendert i 25 ml benzen, ble det satt 30 mg l-(2-hydroksyetyl)pyrrolidin og det hele ble oppvarmet til tilbakeløp i 16 timer. Reaksjonen ble quenchet med en dråpe pyridin og ekstrahert med etylacetat. De organiske sjikt ble vasket med vann, NaHCC<3, saltoppløsning og konsentrert til tørr tilstand. Resten ble renset ved silikagelkolonnekromatografi ved bruk av metanol :kloroform som elueringsmiddel og man oppnådde 85 mg 5-(r-N-pyrrolidinoetoksy)-7-etylkamptotecin;

Smeltepunkt: 225°C;

IR: 3424, 1749, 1666,1616, 1384,1156, 1078,1049 cm"<1>;

Partial !H NMR-data i CDC13: S 7,02 (s, 0,5H), 6,95 (s, 0,5H), 5,70 (d, J=16 Hz, 1H),

5,33 (d, J=16 Hz, 0,5H), 5,26 (d, J=16 Hz, 0,5H), 4,18-3,88 (m, 2H), 3,45-3,15 (m, 2H), 3,06-2,58 (m, 6H), 2,05-1,72 (m, 6H), 1,43 (t, J=8 Hz,

3H), 1,15-0,95 (m, 3H);

Masse (m/z): 446 (M+l), 375, 347, 331, 245,169,116,97, 84.

EKSEMPEL 40

Fremstilling av 5-( 2'- kloretoksy)- 7- etylkamptotecin

Trinn 1: Først ble 5-hydroksy-7-etylkamptotecin med formel 13 der R-R2=R3=R<4>=H, R<5>=Et, fremstilt som beskrevet i eksempel 4.

Trinn 2: Til en blanding av 500 mg 7-etyl-5-hydroksykamptotecin og 0,1 ml konsentrert svovelsyre, suspendert i 30 ml vann, ble det satt 700 mg 2-kloretanol og blandingen ble oppvarmet til tilbakeløpstemperatur ved bruk av en Dean-Stark-apparatur i 8 timer. Reaksjonen ble quenchet med en dråpe pyridin og ekstrahert med etylacetat. Organiske sjikt ble vasket med vann, NaHC03, saltoppløsning og konsentrert til tørr tilstand. Resten ble renset ved silikagelkolonnekromatografi ved bruk av etylacetat:kloroform som elueringsmiddel og man oppnådde 400 mg 5-(2'-kloretoksy)-7-etylkamptotecin;

Smeltepunkt: 168°C;

'H NMR (CDCI3, 200 MHz): 8 8,20 (d, J=9,5 Hz, 1H), 8,15 (d, J=9,5 Hz, 1H), 7,82 (t,

J=8 Hz, 1H), 7,67 (t, J=8 Hz, 1H), 7,54 (d, 6,2 Hz, 1H), 7,02 (s, 0,5H), 6,90 (s, 0,5H), 5,70 (d, J=16 Hz, 0,5H), 5,69 (d, J=16 Hz, 0,5H), 5,26 (d, J=16 Hz, 0,5H), 5,25 (d, J=16 Hz, 0,5H), 4,61-3,95 (m, 2H), 3,78-3,58 (m, 2H), 3,50-3,15 (m, 2H), 1,98-1,78 (m, 2H), 1,45- (t, 3=7, 5 Hz, 3H),

1,12-0,95 (m, 3H);

Masse (m/z): 455 (M+l), 437,409, 392,376, 347,331,245, 115, 81.

EKSEMPEL 41

Fremstilling av 5- f2'- dimetvlaminoetoksy)- 7- etylkamptotecin

Trinn 1: Først ble 5-hydroksy-7-etylkamptotecin med formel 13 der R<1>=R<2>=R<3>=R<4>=H, R<5=>Et, fremstilt som beskrevet i eksempel 4.

Trinn 2: Til en blanding av 100 mg 7-etyl-5-hydroksykamptotecin og 0,1 ml konsentrert svovelsyre, suspendert i 10 ml benzen, ble det satt 50 mg 2-N,N-dimetylamino-etanol og blandingen ble oppvarmet til tilbakeløpstemperatur ved bruk av en Dean-Stark-apparatur i 10 timer. Reaksjonen ble quenchet med en dråpe pyridin og ekstrahert med etylacetat. De organiske sjikt ble vasket med vann, NaHC03, saltoppløsning og konsentrert til tørr tilstand. Resten ble renset ved silikagelkolonnekromatografi ved bruk av metanol.kloroform som elueringsmiddel og man oppnådde 65 mg 5-(2'-dimetyl-aminoetoksy)-7-etylkamptotecin;

Partial 'H NMR-data i CDC13: S 7,05 (s, 0,5H), 6,93 (s, 0,5H), 5,74 (d, J=16 Hz, 0,5H),

5,73 (d, J=16 Hz, 0,5H), 5,29 (d, J=16 Hz, 1H), 4,41-3,75 (m, 2H), 3,53-3,18 (m, 2H), 2,57 (q, J=6 Hz, 2H), 2,26 (s, 3H), 2,23 (s, 3H), 2,05-1,86 (m, 2H), 1,47 (t, J=8 Hz, 3H), 1,18-1,01 (m, 3H).

EKSEMPEL 42

Fremstilling av 5-( 4'- aminobutoksv') karnptotecin

Trinn 1: Først ble 5-hydroksykamptotecin med formel 13 der R'=R<2>=R<3=>R<4>=R<5>=H, fremstilt som beskrevet i eksempel 2.

Trinn 2: Til en blanding av 53 mg 5-hydroksykamptotecin og 8 mg p-toluensulfonsyre, suspendert i 16 ml benzen, ble det satt 14 mg 4-aminobutanol og blandingen ble oppvarmet til tilbakeløpstemperatur i 10 timer. Reaksjonen ble quenchet med en dråpe pyridin og ekstrahert med etylacetat. De organiske sjikt ble vasket med vann, NaHCC>3, saltoppløsning og konsentrert til tørr tilstand. Resten ble renset ved silikagelkolonnekromatografi ved bruk av etylacetat:kloroform som elueringsmiddel og man oppnådde 45 mg 5-(4-aminobutoksy)kamptotecin;

Smeltepunkt: 150°C;

IR: 3397,1745,1664,1617, 1384,1224, 1162,1038,684, 570 cm<1>;

Partial 'H NMR-data i (CDC13 + DMSO-d6): 8 7,50 (d, D20 utbyttbar, 1H), 6,95 (s,

0,5H), 6,85 (s, 0,5H), 6,25 (d, D20 utbyttbar, 1H), 5,65 (d, J=16 Hz, 1H), 5,35 (d, J=16 Hz, 0,5H), 5,25 (d, J=16 Hz, 0,5H), 4,15-3,80 (m, 2H),

2,15-1,65 (m, 8H), 1,15-0,98 (m, 3H);

Masse (m/z): 436 (M+l), 392,347, 333, 305,153,123,105, 90,62.

EKSEMPEL 43

Fremstilling av 5-( 2'- metoksyetoksV) kamptotecin

Trinn 1: Først ble 5-hydroksykamptotecin med formel 13 der R<l>=R<2>=R3=R4=R5=H, fremstilt som beskrevet i eksempel 2.

Trinn 2: Til en blanding av 120 mg 5-hydroksykamptotecin og 0,13 ml svovelsyre, suspendert i 18 ml kloroform, ble det satt 20 mg etylenglykolmonometyleter og blandingen ble omrørt til tilbakeløpstemperatur i 10 timer. Reaksjonen ble quenchet med en dråpe pyridin og ekstrahert med etylacetat. Det organiske sjikt ble vasket med vann, NaHCCh, saltoppløsning og konsentrert til tørr tilstand. Resten ble renset ved silikagelkolonnekromatografi ved bruk av etylacetat:kloroform som elueringsmiddel og man oppnådde 80 mg 5-(2'-metoksyetoksy)kamptotecin;

Smeltepunkt: 123°C;

IR: 3294,2933, 1748, 1665, 1617, 1384,1155,1077,1045, 761 cm"<1>;

'H NMR (CDC13): 8 8,51 (s, 1H), 8,24 (d, J=8 Hz, 1H), 7,93 (d, J=8 Hz, 1H), 7,79 (t,

J=6,8 Hz, 1H), 7,65 (t, J=6,8 Hz, 1H), 7,58 (s, 0,5H), 7,56 (s, 0,5H), 6,91 (s, 0,5H), 6,82 (s, 0,5H), 5,71 (d, J=16 Hz, 1H), 5,28 (d, J=16 Hz, 1H), 4,55-4,05 (m, 2H), 3,95 (br s, 1H, D20 utbyttbar), 3,81-3,56 (m, 2H),

3,48 (s, 1,5H), 3,44 (s, 1,5H), 1,94 (m, 2H), 1,05 (t, J=7 Hz, 3H); Masse (m/z): 423 (M+l), 364,347,319,304,275,218,128,101, 82.

EKSEMPEL 44

Fremstilling av 5-( 2'- N- metvlpyrrolidinoetoksvV7- etylkamptotecin

Trinn 1: Først ble 5-hydroksy-7-etylkamptotecin med formel 13 der R =R =R =R =H, R<5>=Et, fremstilt som beskrevet i eksempel 4.

Trinn 2: Til en blanding av 50 mg 5-hydroksy-7-etylkamptotecin og 10 mg p-toluensulfonsyre, suspendert i 15 ml benzen, ble det satt 18 mg l-metyl-2-pyrrolidinoetanol og blandingen ble oppvarmet til tilbakeløpstemperatur i 8 timer. Reaksjonen ble quenchet med en dråpe pyridin og ekstrahert med etylacetat. Organiske sjikt ble vasket med vann, NaHCOs, saltoppløsning og konsentrert til tørr tilstand. Resten ble renset ved silikagelkolonnekromatografi ved bruk av metanol:kloroform som elueringsmiddel for derved å oppnå 35 mg 5-(2'-N-metylpyrrolidinoetoksy)-7-etylkamptotecin;

Smeltepunkt: 102°C;

Masse (m/z): 504 (M+l), 460, 375, 347. 331.275,245,128, 110, 84.

Claims

1. Forbindelse, karakterisert ved formel 1 eller farmasøytisk akseptable salter derav, der R<1>, R<2>, R<3> og R<4> uavhengig betyr hydrogen eller betyr en gruppe valgt blant hydroksy, (C|.g) alkoksy, nitro, substituert amino der aminogruppen er mono- eller di-substituert hvori substituenten er valgt blant (Ci.g) alkyl eller substituert (Ci.g) alkyl, hvori substituentene er valgt blant hydroksy, (Ci.g) alkoksy eller (C|-g) alkylamino; R<5> betyr hydrogen eller (Ci-6) alkyl; og R<6> betyr substituert (C|.g) alkyl der substituenten er valgt fra halogen, hydroksy, (C|.g) alkoksy, eller amino hvori aminogruppen kan være usubstituert eller mono- eller di-substituert hvori substituenten er valgt blant hydroksy eller (C[.g) alkyl, og når aminogruppen er di-substituert er substituentene uavhengige eller danner sammen en ring med 6 atomer inneholdende karbonatomer og nitrogenatom.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er: 5-trifluoretoksy CPT;

9- nitro-5-(2'metoksyetoksy) CPT; 7-etyl-5-(2-kloretoksy) CPT; 5-(2'-hydroksyetoksy) CPT;

10- hydroksy-5-(2'hydroksyetoksy) CPT; 7-etyl-10-hydroksy-5-(2'-hydroksyetoksy)CPT;

9- nitro-5-lfuoretoksy CPT;

10- hydroksy-5-tifluoretoksy CPT; 7-etyl-10-hydroksy-5-tifluoretoksy CPT; 7-etyl-5-dimetylaminopropoksy CPT; 7-etyl-10-hydroksy-5-fluoretoksy CPT; 5-(2'-hydroksyetoksy)-7-etyl CPT og 5-(2'metoksyetoksy) CPT der CPT betyr 20(S)-camptotekin.

3. Forbindelse med formel 1 ifølge krav 1, karakterisert ved at R<1> til R6 har den samme betydning som i krav 1 som en blanding av 2 diastereomerer idet diastereomerene har 20(S), 5(R)- og 20(S), 5(S)-konfigurasjon.

4. Forbindelser med formel 1 ifølge krav 1, karakterisert v e d at hver av diastereomerene med 20(S), 5(R)- og 20(S), 5(S)-konfigurasjon foreligger som individuelle isomerer, i det vesentlige frie fra den andre isomer, idet R<1 >til R<6> har den i krav 1 angitte betydning.

5. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det omfatter en effektiv mengde av en forbindelse med formel 1 ifølge kravene 1 til 4 eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav sammen med en farmasøytisk akseptabel, ikke-toksisk eksipient, diluent eller solvent.

6. Anvendelse av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4 for fremstilling av et medikament for bruk ved behandling av cancere, leukemi eller HIV-relaterte tilstand.

7. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel 1 som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter trinnene: (i) omsetning av forbindelsene med formel 2 der R<1> til R<5> har den ovenfor angitte betydning, i nærvær av en syre idet syren er valgt blant uorganiske syrer eller Lewis-syrer, og et jern (III) salt, med en forbindelse med formelen R6 -OH der R6 betyr (Cj-g) alkyl eller hydroksyalkyl for å oppnå en forbindelse med formel 12 og en forbindelse med formel 13 der R<1>, R<2>, R<3>, R4 og R<5> har den ovenfor angitte betydning, eventuelt (ii) separering av forbindelsene med formlene 12 og 13 som fremstilt under trinn (i) ved konvensjonelle metoder, eventuelt (iii) hydrolysering av forbindelsene med formel 12 ved konvensjonelle metoder for derved å oppnå ytterligere mengder av forbindelsene med formel 13, og eventuelt (iv) omsetning av forbindelsen med formel 13 i nærvær av en syre valgt blant uorganiske syrer, Lewis-syrer og organiske syrer, med en forbindelse med formelen R<6->OH der R<6> har den tidligere angitte betydning for å oppnå en forbindelse med formel 1 der R!, R<2>, R<3>, R4, R5 og R6 har betydningen som angitt i krav 1.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, for fremstilling av en forbindelse med formel 1, der R<1>, R<3>, R<4> og Rs er hydrogen, R<2> er hydroksyl og R6 er trifluoretyl, karakterisert ved at den omfatter trinnene: (i) omsetning av en forbindelse med formel 2, der R<1>, R3, R<4> og R<5> er hydrogen og R<2> er hydroksyl, i nærvær av konsentrert svovelsyre og jern III kloridtrihydrat med etanol og oppvarming av blandingen til tilbakeløpsbetingelser for å oppnå en forbindelse med formel 12 og en forbindelse med formel 13 der R<1>, R3, R<4> og R<5> betyr hydrogen, R<2> betyr hydroksyl og R<6>, betyr etyl, (ii) separering av forbindelsene med formlene 12 og 13 som fremstilt i trinn (i), (iii) hydrolysering av forbindelsene med formel 12 ved oppløsning i vandig etanol og tilbakeløpskoking med saltsyre for å oppnå ytterligere mengder av forbindelsen med formel 13, (iv) omsetning av forbindelsen med formel 13 i nærvær av konsentrert svovelsyre med trifluoretanol oppløst i dikloretanoppløsningsmiddel for å oppnå forbindelsen med formel 1 der R<1>, R<3>, R<4> og R<5> er hydrogen, R<2> betyr hydroksyl og R<6> betyr trifluoretyl.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at jern (III) saltet er jern (III) klorid.