NO313733B1 - Fremgangsmåte for fremstilling av et aromamiddel - Google Patents

Description

Målet med foreliggende oppfinnelse er en fremgangsmåte for fremstilling av et aromamiddel.

Gjærekstrakter har vid anvendelse som aromamidler for f. eks. supper, kjøttbaserte produkter og sauser. Blant nøkkelaroma-komponentene i disse ekstraktene er særlig guanosin 5'-monofosfat (GMP) og inosin 5-monofosfat (IMP), der sistnevnte er en viktig ikke-flyktig forbindelse som blir anvendt til å bedre aromaen i kjøttbaserte produkter. IMP blir avledet fra oksidativ deaminering av adenosin 5'-monofosfat (AMP). Denne reaksjonen blir katalysert av et enzym kalt adenosin monofosfat deaminase som man finner i mange eukaryote eller prokaryote mikroorganismer, og særlig i visse sopper av slekten Aspergillus.

JP 53018773 beskriver således omdanning av AMP i et gjærlysat til IMP ved en adenosin monofosfat deaminase isolert fra en Aspergillus niger fra en koji-kultur.

JP 55120788 beskriver også tilstedeværelse av en adenosin monofosfat deaminase i visse halofile mikroorganismer, særlig Torulopsis eller Candida. Denne deaminasen utviser uheldigvis termisk ustabilitet fra 40°C og en relativt lav enzymatisk aktivitet, som gjør industriell anvendelse av denne særlig vanskelig.

I tillegg er det kjent at fremgangsmåten for å fremstille en tradisjonell soyasaus har to fermenteringstrinn som involverer henholdsvis en Aspergillus og en halofil mikroorganisme. EP 417481 beskriver således en fremgangsmåte for fremstilling av en fermentert soyasaus, hvori en koj i blir fremstilt ved fermentering, med en koji-kultur, av en blanding av kokt soya og stekt hvete, der koj i blir hydrolysert i en vandig suspensjon i 3-8 timer ved 45-60° C med enzymene som blir fremstilt under fermentering med koji-kulturen, en moromi blir fremstilt ved tilsetning av natriumklorid til den hydrolyserte koji-suspensjonen, moromi blir fermentert av en halofil mikroorganisme, den blir presset, en væske blir utvunnet fra den pressede moromi eller kaken, vaasken blir pasteurisert og den blir gjort klar for å fjerne sedimentet.

Målet med foreliggende oppfinnelse er å anvende en tradisjonell moromi direkte, eller en del av sistnevnte, for å omdanne AMP av en gjærlysat til IMP.

I fremgangsmåten for fremstilling av et aromamiddel ifølge foreliggende oppfinnelse blir et gjærlysat blandet med moromi eller en moromifraksjon, og blandingen får anledning til å reagere ved 30-70°C for å omdanne AMP av lysatet til IMP.

Det er overraskende observert at en moromi har en deaminaseaktivitet som er av industriell interesse, selv om den ikke blir fermentert av en halofil mikroorganisme som produserer en adenosin monofosfat deaminase som beskrevet over.

Adenosin monofosfat deaminase aktiviteten i moromi er avledet fra den i koji-kulturen, som er relativt overraskende, fordi koji-kulturen blir fermentert av halofile mikroorganismer ved høye saltkonsentrasjoner i flere uker, eller til og med flere måneder. Det er således overraskende at deaminase av koji-kulturen effektivt motstår slike fermenteringsbetingelser, fordi saltinnholdet har en relativ mulighet til denaturering, og fermenteringen burde faktisk hydrolysere det.

Foreliggende oppfinnelse har i tillegg den fordel at kilden for adenosin monofosfat deaminase som blir anvendt er meget økonomisk, siden moromi tradisjonelt blir fremstilt i en meget stor mengde i en lang rekke land.

En annen fordel er det faktum at det ikke er nødvendig å isolere nevnte deaminase, men at en moromi eller en av dens fraksjoner som har et høyt saltinnhold direkte kan bli tilsatt en gjærekstrakt, og til tross for det oppnå et omdanningsutbytte som er høyere enn 50 %, eller til og med høyere enn 80 %. Det er til og med mulig ifølge foreliggende fremgangsmåte å oppnå et omdanningsnivå på minst 50 % i en blanding som omfatter mer enn 50 # av et pulverformet gjærekstrakt, dvs. en blanding som er spesielt viskøs, eller til og med pastaaktig, og dette er spesielt overraskende.

En annen fordel er det faktum at kaken avledet fra moromi generelt blir kastet. Verdien av et avfallsprodukt som forårsaker problemer når det gjelder forurensning særlig vedrørende dens høye saltinnhold blir derfor bedret.

Videre kan sedimentene i det flytende ekstraktet fra moromi, om tradisjonelt blir gjeninnført i begynnelsen av fermenteringen av moromi, kan nå bli anvendt som råmateriale i fremgangsmåten for å smakstilsette en gjærekstrakt ifølge foreliggende oppfinnelse. Det er også overraskende at adenosin monofosfat deaminase aktiviteten blir meget godt bevart i sedimentet.

I foreliggende beskrivelse betegner begrepet "koji" produktet av fermentering, med en koj i-kultur, av en blanding av en kilde med proteiner og en kilde med karbohydrater, særlig av en blanding av en belgholdig plante eller av en kokt oljeholdig plante og av en kokt eller stekt cerealkilde, for eksempel en blanding av soya eller kokte bønner og av kokt eller stekt hvete eller ris. Denne kulturen er videre avledet fra en kultur av kojisporer slik det kan oppnås kommersielt særlig i Japan og i Kina, og som særlig omfatter Aspergillus oryzae eller Aspergillus soyae sporer.

Likeledes betegner begrepet "moromi" en blanding av minst en koji og en saltvannsoppløsning, innenfor rammene av en tradisjonell preparering av en soyasaus, som blir fermentert i flere uker eller til og med flere måneder, av en kultur av halofile mikroorganismer som er produsenter av aromasub-stanser, slik som visse Candida versatilis, Torulopsis etchelsii, Saccharomyces rouxii eller Pediococcus halopnilus, for eksempel. En moromi kan derfor også være en fermentert blanding av koji, en saltvannsoppløsning og et materiale som er rikt på protein og/eller karbohydrater som er beskrevet i for eksempel EP 429760.

I det gjenværende av beskrivelsen kan begrepet "deaminase" bli anvendt i betydningen adenosin monofosfat deaminase. Prosentdeler er videre gitt ved vekt, dersom annet ikke er angitt.

I foreliggende fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen blir det derfor søkt å omdanne AMP i et gjærlysat til IMP. Av denne årsak kan det som gjærlysat bli valgt suspensjon av hydrolysert gjær fra for eksempel slektene Saccharomyces, Candida, Kluvveromyces, Torula eller Zymomonas.

Et lysat i form av en suspensjon av hydrolysert gjær kan således ha et tørrstoffinnhold i størrelsesorden på for eksempel 5 til 50 %, og kan bli konvensjonelt fremstilt ved å blande et kommersielt tilgjengelig pulverformet gjærekstrakt med vann, eller kan også bli fremstilt ved hydrolyser ing av en suspensjon av fersk gjær, dvs. levende gjær, ved plasmo-lyse og/eller autolyse, eventuelt forbedret ved tilsetning av proteaser (se for eksempel EP 39415).

Et lysat i form av et pulverformet gjærekstrakt kan videre også bli direkte blandet med en moromi eller en av dens fraksjoner for å omdanne AMP av lysatet til IMP. Et slikt gjærpulver kan for eksempel bli oppnådd fra en leverandør av gjærekstrakter eller fremstilt ved tørking under vakuum av en suspensjon av hydrolysert gjær.

Et lysat av spesiell interesse for implementering i foreliggende fremgangsmåte omfatter minst 0,5 vekt-# AMP tørrstoff. Det er mulig å oppnå et slikt lysat direkte fra en lever-andør, eller alternativt oppnå det ved å utsette et lysat, under fremstilling eller på annen måte, for en spalting med nuklease, særlig fosfodiesteraser slik som 5'-ribonukleaser for eksempel. For å gjøre dette er det således mulig å tilsette til en suspensjon av gjær en maltrotekstrakt kjent å inneholde disse enzymer, eller en mikrobiologisk fosfodi-esterase oppnådd for eksempel fra Penicillium citrinum, og deretter å tillate at hele blandingen reagerer i et tilstrekkelig tidsrom ved 30-70°C, inntil en delvis eller fullstendig nedbrytning av RNA til dens monomerer blir oppnådd.

På samme måte kan et lysat av spesiell interesse for implementering av foreliggende fremgangsmåte omfatte mindre enn 20 vekt-# salter av tørrstoff, for eksempel fortrinnsvis mindre enn 10 %, eller til og med 5 %, dette for ikke å delvis hemme aktivitet av deaminasene i foreliggende fremgangsmåte. Et slikt lysat kan således bli oppnådd direkte fra en leverandør, eller kan alternativt bli oppnådd ved å vaske et pulverformig gjærekstrakt og deretter ved for eksempel å tørke det konvensjonelt.

For å implementere foreliggende fremgangsmåte, blir derfor moromi eller en moromifraksjon anvendt til å omdanne AMP av et gjærlysat til IMP.

Moromi kan bli oppnådd ved en hvilken som helst av tradisjo-nelle metoder som er kjent for fremstilling av en soyabasert saus, det er mulig for denne moromi å omfatte mer enn 2 vekt-io koji relativt til moromi tørr stof f. Det skal anmerkes at det er overraskende at bare 2 % koji er tilstrekkelig til å oppnå en deaminaseaktivitet fra moromi eller fra dens fraksjoner som er interessante i forbindelse med foreliggende fremgangsmåte.

Moromifraksjonen kan videre være en hvilken som helst fast og/eller flytende del av moromi som kan bli separert ved konvensjonelle tekniske måter slik som for eksempel pressing, filtrering og/eller en klargjøring. Moromifraksjonen som blir anvendt i foreliggende fremgangsmåte kan være en kake avledet fra moromi, og/eller væsken avledet fra moromi, og/eller dens klargjorte væske, og/eller sedimenter fra denne væsken, og/eller et vandig ekstrakt fra kaken. Det skal bemerkes at det ikke i foreliggende oppfinnelse søkes å oppnå en moromifraksjon som inneholder den rensede deaminasen, men at bare fraksjoner som konvensjonelt blir separert under en tradisjonell fremstilling av en soyabasert saus som beskrevet over blir anvendt.

Kaken avledet fra moromi er faktisk den uoppløselige del av moromi, og omfatter salter og fermenterte rester av karbohydrater og proteiner. Denne kan bli oppnådd ved enkel pressing av moromi ved hjelp av en presse eller en filterpresse, eller for eksempel ved sentrifuger ing, for å danne en kake som generelt omfatter minst 50 % tørrstoff. Denne kaken kan derfor til slutt direkte tilsettes et gjærlysat for å omdanne AMP fra dette til IMP; imidlertid er det foretrukket å male opp kaken i mindre stykker før man tilsetter den til gjærlysatet.

Adenosin monofosfat deaminasene inneholdt i kaken kan også bli ekstrahert fra den sistnevnte, det er mulig for ekstraktet deretter å bli direkte tilsatt gjærlysatet. For dette kan et vandig ekstrakt av kaken bli fremstilt ved å blande en del av kaken med 0,5-10 deler vann, og deretter ved filtrering av hele blandingen. Filtratet eller ekstraktet kan deretter bli tilsatt direkte til et gjærlysat, eller kan bli konsentrert på forhånd ved inndamping eller ultrafiltrering før den blir tilsatt, eller alternativt kan den bli fryse-tørket og deretter suspendert på nytt i vann før den blir tilsatt. Ekstraktet kan derfor også bli preservert i en konsentrert eller tørket form, før det blir anvendt til å implementere foreliggende fremgangsmåte.

Det er også fordelaktig på forhånd å tilsette til vann/kake-blandingen et enzym som reduserer dens viskositet, slik at den fremmer ekstrahering av deaminasen. Det er således mulig å tilsette til denne blandingen et enzymatisk preparat, særlig en blanding av karbohydraser som forhandles under varemerket Viscozyme (Novo Nordisk, Danmark), og tillate at hele blandingen reagerer i 1 til 5 timer under omrøring, før man for eksempel filtrerer den.

På samme måte kan væsken avledet fra moromi også bli direkte tilsatt til gjærlysatet. Denne væsken inneholder generelt minst 30 % tørrstoff og av dette er 40-60 % i form av salter, og 2-5 % har evnen til sedimentering etter flere dager. Det er derfor fordelaktig å tillate at denne væsken står i 1 til 7 dager, slik at uoppløseligheter som ikke blir kastet under pressing eller sentrifugering kan sedimentere, for å klargjøre den ved å føre den gjennom et filterpapir, og deretter å tilsette den direkte til gjærlysatet.

Sedimentene fra væsken avledet fra moromi har en spesielt høy deaminaseaktivitet. Disse sedimentene som generelt blir gjeninnført i moromi før fermentering, kan derfor nå bli tilsatt direkte til et gjærlysat.

For å implementere foreliggende fremgangsmåte, kan 1-30 % av kake eller sediment, 10-50 % moromi, eller 5-50 <f> væske avledet fra moromi således bli blandet med en gjærsuspensjon som omfatter 5-50 % hydrolysert gjærtørrstoff for eksempel.

Likeledes kan for eksempel 50-90 % av en vandig kakeekstrakt bli direkteblandet med et pulverformig gjærekstrakt.

Endelig er det mulig å tillate lysat/moromi eller lysat/moromifraksjon(er) å reagere ved 30-70°C i 10 minutter til 6 timer, deretter å inaktivere den termisk ved oppvarming ved 80-100°C i 10 til 30 minutter, og deretter når det passer filtrere den dersom den inneholder for eksempel faste rester av sediment eller kake. En gjæraromasuspensjon blir således oppnådd og den er meget egnet for krydring av kjøttbaserte produkter, særlig sauser og supper.

Det er også mulig å tørke den inaktiverte suspensjonen på en tradisjonell måte, for eksempel ved vakuumtørking eller frysetørking, og således oppnå et gjærpulver som også kan bli anvendt som for eksempel et aromamiddel for kjøttbaserte produkter.

Hastigheten på omdanning av gjærlysat AMP til IMP som blir oppnådd i foreliggende fremgangsmåte kan for eksempel være minst 50 °/ o, og oftere minst 80 %.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er detaljbeskrevet i eksemplene som illustrasjon. Prosentdeler er gitt ved vekt, dersom annet ikke er angitt. Disse eksemplene blir forutgått av en karakterisering av adenosin monofosfat deaminase aktiviteten til noen moromifraksjoner.

Karakterisering av deaminaseaktivitet

En tradisjonell moromi fermentert ved en gjær Candida versatilis i 15 dager ble fremstilt som beskrevet i Eksempel 1 i patent EP 429760, med den forskjell at moromi omfattet 15 vekt-# koji relativt til moromitørrstoff. Moromi ble deretter presset ved hjelp av en hydraulisk presse og en kake og væske ble utvunnet.

En serie av enzymatiske ekstrakter ble deretter fremstilt fra den ovenfor beskrevne kaken. Til dette ble sistnevnte resuspenclert (10 % vekt/volum) i flere bufrede medier med en pH mellom 4 og 9, de ble blandet i 2 timer og de ble sentrifugert ved 20.000 g i 30 minutter ved 4°C, og deretter ble supernatantene utvunnet.

På samme måte ble en første serie av enzymatiske ekstrakter av væsken som beskrevet over fremstilt ved fortynning fra 2 til 20 ganger, med en av de ovenfornevnte bufferoppløsningene som har en pH på 5.

Adenosin monofosfat deaminase aktiviteten til hver av disse ekstraktene ble deretter undersøkt ved å måle frigjøring av ammoniumhydroksid med Nessler reagens, i henhold til metoden som er beskrevet av E.A. Bruns et al. (The analytical chemistry of nitrogen and its compounds, 51, Wiley-Inter-science, New York, 1970 ). På en konvensjonell måte ble en blanding som omfatter en oppløsning av 100 mM AMP og en av de enzymatiske ekstrakter av kaken (400 pl/100 pl) eller en de enzymatiske ekstrakter av væsken (480 pl/20 pl) således inkubert ved 37° C i 10 minutter, deretter ble reaksjonen stoppet ved tilsetning av 500 pl av en oppløsning ved 0,5 N H2SO4. 5 ml destillert vann og 1 ml Nessler reagens ble deretter tilsatt blandingen, og optisk tetthet ble deretter målt ved 430 nm. Mengden av ammoniumhydroksid fremstilt ble beregnet ved hjelp av en kalibreringskurve etablert under samme betingelser, med kjente konsentrasjoner av ammonium-nitrat.

Optimum aktivitet av deaminasen er rundt pH 5 og 6, og ved en temperatur på ca. 60°C. Disse to verdiene er identiske med de som blir utvist av en deaminase fra en koj i-kultur, mens de fra gjærdeaminaser manifesterte seg forskjellig, i størrel-sesorden ph 7 og 40°C (Yoshino et al., Biochemica et Biophysica Acta, 570. 1979, 157-166; JP 55120788). Dette antyder derfor at deaminaseaktiviteten i moromi har sin opprinnelse i koji.

Endelig utviser deaminasen i kaken eller i væsken en maksimal enzymatisk hastighet Vmax (uttrykt i mikromol ammoniumhydroksid fremstilt pr. min og pr. g enzympreparat) og en Km (uttrykt i millimol) som tilsvarer de som observeres for en deaminase fra en tradisjonell koji-kultur. Tabell 1 under viser biokjemiske egenskaper av denne deaminasen, bestemt ved fremgangsmåten over, sammenlignet med de fra deaminase fra koji-kultur som tjente til å fremstille moromi som beskrevet over, og også sammenlignet med de fra en gjær deaminase.

Alle disse resultatene indikerer derfor klart at deaminaseaktiviteten av moromi og av dens fraksjoner har sin opprinnelse i koji, og dette er overraskende fordi virkelig fermentering av moromi ikke ødela denne aktivitet.

Eksempler 1 til 8

En tradisjonell moromi fermentert med en gjær Candida versatilis i 15 dager ble fremstilt som beskrevet i Eksempel 1 i patent EP 429760, med den forskjell at moromi omfatter 15 vekt-$ koji relativt til moromi tørrstoff, og 35 # tørrstoff og av dette er 42 % i form av salter.

En del av denne moromi blir deretter presset ved en tradisjonell hydraulisk filterpresse. En kake blir således oppnådd og omfatter 65 % tørrstoff og av denne er 12 % i form av salter, og en væske som omfatter 30 % tørrstoff og av dette er 50 % i form av salter og 3 $ har evnen til sedimentering.

En del av væsken får deretter anledning til å stå i 3 dager, og blir deretter klargjort gjennom et filter. En klargjort væske blir således oppnådd og omfatter 29 % tørrstoff, og sedimenter på filteret omfatter 50 % tørrstoff.

Deretter blir flere blandinger fremstilt og omfatter en mengde av kommersielt tilgjengelig pulverformet gjær inneholdende 2 % AMP ved vekt av tørrstoff og ca. 20 vekt-# salter av tørrstoff (Biospringer EXL2003, Frankrike), en annen mengde vann, og ytterligere en annen mengde moromi, eller kake, eller av presset væske, eller av klargjort væske eller av sediment, avhengig av testene. For å gjøre dette, blir pulverformet gjærekstrakt først blandet med vann, det blir supplert med moromi eller en av dens fraksjoner, deretter får hele blandingen anledning til å reagere under omrøring, i en tidsperiode og ved en temperatur som er tilstrekkelig til å observere omdanning av AMP av ekstraktet til IMP. Deretter, etter deaminering, blir deaminasene inaktivert ved oppvarming av hver blanding ved 95 °C i 20 minutter, deretter blir de filtrert hvor det passer, dersom de omfatter rester av kake eller av sediment.

Til slutt blir hver inaktivert blanding tørket under vakuum på en tradisjonell måte, eller til og med, der det passer, blir de filtrert, deretter blir innhold av AMP og IMP målt ved følgende kromatografiske metoder.

Analyse av nukleotidene blir gjennomført ved hjelp av et høyeffekt kromatografisk system av typen Waters HPLC (millipore, Sveits) utstyrt med en automatisk injektor WISP 710B, med to Waters 510 pumper og med en Waters 680 automatisk gradientkontroll. Separasjon av nukleotidene blir gjennomført ved romtemperatur, på Vydac RP C18 type kolonner (P. Bucher, Sveits). Den mobile fasen består av to eluerings-midler: en 20 mM oppløsning trietylamin (oppløsningsmiddel A) og en oppløsning inneholdende 20 mM trietylamin og 50 # (v/v) acetonitril (oppløsningsmiddel B).

Prøvene som skal analyseres så vel som elueringsmidlet blir forfiltrert på en Nylaflo membran (Gelman; U.S.A) med en porøsitet på 0,22 pm. Kromatografi blir gjennomført ved en hastighet på 1 ml/min ved en første elueringsfase av 10 minutters varighet med 100 % oppløsningsmiddel A, deretter en andre fase; på 40 minutter der andelen av oppløsningsmiddel B øker til 15 %, og til slutt en tredje fase på 10 minutter med 100 % oppløsningsmiddel B. En måling av innholdet av nukleotider blir gjennomført ved absorpsjon spektrofotometri ved 254 nm. Kvantifisering av absorpsjonstoppene involverer referanseoppløsninger inneholdende kjente mengder av nukleotider. Identiteten av toppene blir bekreftet ved ko-eluering av referansenukleotider med prøver som skal måles (såkalt spiking-teknikk) og ved kontrollering av absorpsjons-spektra som tilsvarer forskjellige oppnådde topper, ved hjelp av et HP8452A type spektrofotometer (Hewlett-Packard).

Resultatene og deamineringsbetingelsene for hver prøve er illustrert i Tabell 2 under. Pulverformig gjærekstrakt inneholder til å begynne med 97 % tørrstoff, 2 % AMP og 0 ?S

IMP.

Eksempler 9 til 11

I disse eksemplene blir samme moromi og samme moromifraksjoner som de som er beskrevet i eksemplene 1 til 8 anvendt. På den annen side blir et kommersielt tilgjengelig pulverformig gjærekstrakt som omfatter mindre enn 3 % salt anvendt (Biospringer, EXL2000 uten salt, Frankrike).

Omdanning av lysatet AMP eller IMP blir deretter gjennomført i henhold, til fremgangsmåten i foreliggende oppfinnelse. For å gjennomføre dette blir en vann/pulver gjærekstraktblanding supplert med en mengde av presset væske eller klargjort væske eller sec.iment, i henhold til eksemplene. Deretter blir hver blanding behandlet som beskrevet i eksemplene 1 til 8.

Tabell 3 under illustrerer resultatene og deamineringsbetingelsene for hver prøve. Det begynnende pulverformige gjærekstraktet omfatter 1 # AMP og 0 % IMP.

Slik man kan se fra tabellen over, gjør et saltfritt gjærekstrakt det mulig å øke, i foreliggende fremgangsmåte, de respektive andeler av gjærpulver og moromifraksjon, uten å forstyrre omdanningshastigheten av AMP til IMP.

Eksempler 12- 14

I eksemplene 12 og 13 blir deaminasene som er inneholdt i kaken som er beskrevet i eksemplene 2 og 3 ekstrahert. En del kake blir blandet med 5 deler vann ved 50°C. I det tilfelle med Eksempel 13 blir 0,1 # Viscosyme tilsatt vann/kake-blandingen, den blir omrørt ved 50°C i 2 timer, deretter blir den filtrert for å fjerne uoppløselige rester. Filtratet av de to eksemplene 12 og 13 blir deretter tilsatt samme gjærlysat som det som er beskrevet i eksemplene 1 til 8, deretter blir hver blanding behandlet som beskrevet i disse eksemplene.

I Eksempel 14 blir filtratet fra Eksempel 13 konsentrert ved inndamping under vakuum inntil 80 <f> av vannet er fjernet. For å gjennomføre omdanning av AMP til IMP ifølge oppfinnelsen, blir konsentrert ekstrakt fortynnet i en mengde på 26,6 deler i 23,4 deler vann, det blir blandet med gjærekstrakt som beskrevet i eksemplene 9 til 11 under betingelser som er beskrevet i tabellen under, blandingen blir deretter oppvarmet til 95°C i 20 minutter, deretter blir den tørket under vakuum inntil det blir oppnådd et gjærpulver hvori innhold av nukleotider blir bestemt.

Tabell 4 under viser resultater og deamineringsbetingelser for hvert eksempel.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et aromamiddel,karakterisert vedat et gjærlysat blir blandet med moromi eller en moromifraksjon, og blandingen får anledning til å ree.gere ved 30-70" C for å omdanne AMP av lysatet til IMP.

2 . Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at lysatet er en suspensjon av hydrolysert gjær eller et pulverformig gjærekstrakt.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at gjærlysatet omfatter minst 0,5 vekt-# AMP basert på tørrstoff.

4 . Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at gjærlysatet omfatter mindre enn 10 vekt-# salter basert på tørrstoff.

5 . Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at moromifraksjonen er innbefattet, alene eller i kombinasjon, i gruppen dannet av kake avledet fra moromi, væske avledet fra moromi, denne væsken klargjort, sedimenter fra denne væske og et vandig ekstrakt av kaken.

6 . Fremgangsmåte ifølge krav 5,karakterisertved at man for å fremstille det vandige ekstraktet blander 0,5 - 10 deler vann med 1 del kake, viskositeten av vann/kakeblandingen blir redusert som påkrevet med karbohydraser, blandingen blir filtrert og filtratet blir oppsamlet.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5,karakterisertved at 1-30 $ kake eller sedimenter, 10-50 # moromi, eller 5-50 % væske avledet fra moromi bli blandet med en suspensjon som omfatter 5-50 vekt-# hydrolysert gjær basert på tørrstoff.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 5,karakterisertved at 50-90 % av et vandig ekstrakt av kake eller sedimenter blir blandet med et pulverformig gjærekstrakt.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at blandingen får anledning til å reagere i 10 minutter til 6 timer, deretter blir den termisk inaktivert.

10 . Fremgangsmåte ifølge krav 9,karakterisertved at den inaktiverte blandingen blir tørket.