NO312932B1 - Fremgangsmåte og anordning ved bunndetektor - Google Patents

Description

Under fiske som foregår i nærkontakt med- eller på bunnen kan det være svært viktig å kjenne til avstanden mellom redskap og bunn.

For pelagiske redskaper kan dette være svært viktig for å unngå bunnkontakt, for redskaper som er konstruert for å fiske på bunnen vil riktig bunnkontakt være avgjørende for fangsteffektiviteten.

En kjent teknikk er å benytte et ekkolodd som festes på redskapen og som måler avstanden til bunnen. Svært korte avstander som gradvis fører til fysisk bunnkontakt kan være vanskelig å detektere med stor pålitelighet ved bruk av ekkolodd fordi det vil være vanskelig å skille mellom ekko fra redskap og bunn i denne fasen. Bruk av ekkolodd til dette formål blir gjerne svært komplisert og kostbar instrumentering.

Den foreliggende oppfinnelsen er en bunndetektor bestående av en signalgiver som mottar data fra en strekkføler som aktiveres av vekten av et lodd e.l. og hvor vekten av loddet bestemmer graden av bunnkontakt som følge av at hele- eller deler av loddet har fysisk kontakt med bunnen. Data fra strekkføleren detekteres av signalgiveren og overføres til fartøy eksempelvis ved hjelp av hydroakustisk telemetri eller via kabelforbindelse.

Det er tidligere kjent fra US patent nr 4.873.523 å benytte et lodd i enden av en line som holdes stram nå loddet ikke har bunnkontakt, men når loddet treffer bunnen blir linen slakk og dette registreres av overflatefarkosten. Dette deteksjonsprinsipp er ikke pålitelig under sleping av en redskap over bunnen fordi friksjonskreftene mellom lodd og bunn tidvis vil kunne gi strekk i linen. Den foreliggende oppfinnelsen eliminerer nettopp denne feilkilden ved at friksjonskrefter som oppstår når loddet slepes over bunn i innsjø, elver eller havbunn, tas opp av en strekkavlaster og ikke virker på bunndetektorens strekkføler.

De følgende figurene illustrerer eksempler på oppfinnelsen:

Fig. 1 viser en skisse av en del av en fiskeredskap som taues like over bunnen. Til undertelnen 1 er festet notlin 5 og kuler 9 som utgjør en del av selve trålen. I dette tilfelle ønsker man å detektere når avstanden d mellom kule og bunn er mindre enn en viss verdi eller at kulen 9 er i fysisk kontakt med bunnen. En bunndetektor 3 er festet til trålen, fortrinnsvis telnen 1 og notlin 5 ved hjelp av festeanordning 2 slik at den holdes i stabil horisontal posisjon. Til strekkføler 4 er festet en oppmålt lengde a-b i fig. 1 av kjetting, wire, tauverk el.l. heretter kalt kjetting, 6. En oppmålt lengde b-c av kjetting, wire, tauverk el.l heretter kalt strekkavlaster 8 er festet til f.eks. telne 1 fortrinnsvis i samme festepunkt som fremre festeanordning 2 til bunndetektor 3. Kjetting 6 og strekkavlaster 8 kan ha en sammenhengende lengde a-b-c. Til kjetting 6 pkt. b er festet en masse, et lodd 7 med en vekt tilpasset måleområdet for strekkføleren. Lengden a-b av kjetting 6 bestemmer avstanden man ønsker å detektere og lengden skal være slik at loddet henger fritt og kraften Fl er maksimal når loddet ikke skal ha bunnkontakt. Ved bunnkontakt reduseres kraften Fl, hvilket detekteres av føleren. Avlastning av vekten av loddet og tilsvarende reduksjon av kraften Fl når loddet berører bunnen bestemmer graden av bunnkontakt. Lengden b-c av strekkavlaster 8 tilpasses slik at den horisontale kraftkomponenten F2 som følge av friksjon mellom lodd og bunn overføres til telne 1 via strekkavlaster 8 straks loddet begynner å berøre bunnen. Fig. 1 viser en situasjon hvor loddet henger rett ned, trianglet a-b-c utgjør en rettvinklet trekant og F2 blir maksimal.

For å sikre føleren mot overbelastning er kjetting 6 festet til føler 4 gjennom et svakt ledd,

f. eks. en tausurring, innrettet til å ryke før det oppstår skade på føleren 4.

Fig. 2 viser en skisse av en del av en fiskeredskap som taues på bunnen, dvs har bunnkontakt. Fra det tidspunkt hvor loddet får fysisk kontakt med bunnen, vil kraften Fl reduseres og dette registreres av bunndetektoren som sender signal opp til fartøyet. Reduseres avstanden ytterligere, vil etter hvert alle friksjonskreftene mellom bunn og lodd 7 overføres til telne 1 via strekkavlaster 8, F2 blir maksimal og Fl tilsvarende minimal. Dette detekteres av strekkføleren som sender signal om maksimal bunnkontakt opp til fartøyet. Ved å overføre mesteparten eller alle friksjonskrefter som følge av at loddet slepes på bunnen til telnen i stedet for til strekkføleren, vil man unngå målefeil og feiltolkninger. Fig. 3 viser en prinsippskisse av strekkføler 4 med tanke på vanntetting mellom følerelement og signalgiver. Kjetting 6 er festet til følerstropp 13 som igjen påvirker posisjonen av en permanent magnet 11. Magneten er forspent med en mekanisk fjær 12 hvor fjærkraften kan tilpasses loddet som er i bruk. Magnetens posisjon avleses eks av en føler, eks et reedrele 10 som igjen gir signal til en signalgiver 9 som sender informasjon om bunnkontakt eller ikke til fartøyet. Reedreleet kan erstattes av en detektor som føler av strekkfølerens absolutte posisjon for å indikere graden av bunnkontakt.

Bunndetektoren, en eller flere, kan festes hvor som helst på fiskeredskapen eller den gjenstand som trekkes over- eller på bunnen.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til eksemplene i fig 1 - 2 og har anvendelse ut over bruk på fiskeredskaper, for eksempel på tauede eller frittsvømmende undervannsfarkoster.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte for deteksjon av fysisk eller nær fysisk bunnkontakt, mellom for eksempel fiskeredskaper eller andre objekter som trekkes like over- eller på havbunnen, karakterisert ved å avføle endring i kraft som virker på en strekkføler (4) som følge av at en masse (7) som er tilkoblet strekkføleren (4) kommer i fysisk kontakt med bunnen og dette brukes som indikasjon på bunnkontakt, og at friksjonskrefter (F2) som følge av at massen (7) slepes langs bunnen i det vesentligste opptas ved hjelp av en strekkavlaster (8).

2. Anordning for å detektere at redskap eller andre objekter som står på - eller trekkes over bunnen har fysisk bunnkontakt eller en minsteavstand til bunnen karakterisert ved en masse (7) opphengt i en føler (4) slik at føleren (4) aktiviseres ved bunnkontakt og minst en strekkavlaster (8), innrettet til å oppta krefter som følger av at massen trekkes over bunnen, forbundet med massen (7).

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at massen (7) er opphengt i en kjettinglengde (6,8)som danner både strekkavlaster (8) og føleroppheng (6).

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at massens opphengspunkt er innrettet til å kunne flyttes langs kjettingen (6,8).

5. Anordning ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at massens oppheng (6) er koblet til føleren (4) gjennom et svakt koplingselement.

6. Anordning ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at signaler fra strekkføleren kan overføres akustisk til en innretning på trålen og/eller direkte opp til fartøyet.