NO312726B1

NO312726B1 - Enterokinetisk benzamid

Info

Publication number: NO312726B1
Application number: NO19972143A
Authority: NO
Inventors: Georges Henri Paul Van Daele; Jean-Paul Rene Marie A Bosmans; Joannes Adrianus Jac Schuurkes
Original assignee: Janssen Pharmaceutica Nv
Priority date: 1994-11-24
Filing date: 1997-05-09
Publication date: 2002-06-24
Also published as: NO2019044I1; NO972143D0; BG63710B1; BG101605A; CZ155597A3; SK65297A3; CA2205573C; FI972203A; TR199501483A2; TW490465B; OA10422A; FR10C0001I1; CZ292847B6; US6310077B1; CN1071332C; JP3046076B2; NZ297753A; BRPI9509819B8; NO2010003I1; EP0807110A1

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et nytt benzamidderivat og de farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter derav, farmasøytiske sammensetninger omfattende nevnte nye forbindelser, fremgangsmåte ved fremstilling av nevnte forbindelser og sammensetninger, og anvendelsen derav som medisin, spesielt ved behandling av tilstander som innebærer forringet motilitet av tarmen, spesielt av colon.

I vår EP-0,389,037-A, publisert 26. september 1990, angis

at N- (3-hydroksy-4-piperidinyl) (dihydrobenzofuran eller di-hydro-2H-benzopyran) karboksamidderivater har stimulerende gastrointestinale motilitetsegenskaper. I vår EP-0,445,862-A, publisert 11. september 1991, angis at N-(4-piperidinyl) (dihydrobenzofuran eller dihydro-2H-benzopy-ran) karboksamid derivater også har stimulerende gastrointestinale motilitetsegenskaper.

Forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse skiller seg derfra ved å vise overlegne enterokinetiske egenskaper.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en forbindelse med formel

og de farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter derav.

Det kjemiske navn på forbindelsen med formel (I) er 4-amino-5-klor-2 , 3-dihydro-N- [1- (3-metoksypropyl) 4-piperi-dinyl]-7-benzofurankarboksamid.

De farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter nevnt ovenfor er ment å omfatte de terapeutisk aktive ikke-toksiske syreaddisjonssaltformer som forbindelsene med formel (I) er i stand til å danne. Sistnevnte kan med letthet erholdes ved å behandle baseformen med en sådan egnet syre. Egnede syrer omfatter for eksempel uorganiske syrer, så som hydrohalogensyrer, for eksempel saltsyre eller hydrobromsyre; svovelsyre; salpetersyre; fosforsyre og lignende syrer; eller organiske syrer, sa som for eksempel eddiksyre, propan-syre, hydroksyeddiksyre, melkesyre, pyruvinsyre, oksalsyre, malonsyre, ravsyre (dvs. butandisyre), maleinsyre, fumar-syre, eplesyre, vinsyre, sitronsyre, metansulfonsyre, etan-sulfonsyre, benzensulfonsyre, p-toluensulfonsyre, syklamin-syre, salicylsyre, p-aminosalicylsyre, pamoasyre og lignende syrer. Uttrykket addisjonssalt anvendt ovenfor omfatter også solvatene som forbindelsene med formel (I) samt sal-tene derav er i stand til å danne. Sådanne salter er for eksempel hydrater, alkoholater og lignende. Motsatt kan saltformen omdannes ved behandling med alkali til den frie baseform. I det følgende betyr uttrykket "forbindelser med formel (I)" forbindelsen med formel (1) samt de farmasøy-tisk akseptable syreaddisjonssalter derav, hvis intet annet er sagt.

Interessante forbindelser med formel (I) er syreaddisjons-saltene som dannes ved å behandle baseformen av forbindelsen med formel (I) med hydrohalogensyrer eller butandisyre.

Foretrukne forbindelser med formel (I) er 4-amino-5-klor-2,3-dihydro-N- [1-(3-metoksypropyl)-4-piperidinyl]-7-benzo-furankarboksamidmonohydroklorid og 4-amino-5-klor-2,3-di-hydro-N- [1- (3-metoksypropyl)-4-piperidinyl] -7-benzofuran-karboksamidbutandioat(1:1) .

Forbindelsene med formel (I) kan fremstilles ifølge fremgangsmåter som er beskrevet i EP-0,389,037-A og EP-0,445,862-A. Et antall fremstillingsalternativer er vist i det følgende.

I de følgende fremstillinger kan reaksjonsproduktene isole-res fra reaksjonsblandingen og, hvis nødvendig ytterligere renses ifølge fremgangsmåter som generelt er kjent i faget, så som for eksempel ekstraksjon, destillasjon, krystallisasjon, triturasjon og kromatografi.

Forbindelsene med formel (I) kan fremstilles ved N-alkyle-ring av et mellomprodukt med formel (II) med et alkyler-ingsreagens med formel (III), hvor W er en passende avgående gruppe, så som halogen, for eksempel klor; eller en avgående sulfonyloksygruppe, for eksempel metansulfonyloksy (mesylat) eller en p-toluensul f onyloksy (tosylat) i et reaksjonsinert løsningsmiddel, så som et dipolart aprotisk løsningsmiddel, for eksempel dimetylformamid, i nærvær av en passende base, så som for eksempel trietylamin. En egnet katalysator, så som kaliumjodid, kan også tilsettes for å påskynde reaksjonshastigheten.

Forbindelsene med formel (I) kan også fremstilles ved en N-acyleringsreaksjon av en karboksylsyre med formel (IV) eller et reaktivt mellomprodukt derav og et amin med formel (V) . Nevnte N-acylasjonsreaksjon kan utføres ved å røre de to reaktanter i et reaksjonsinert løsningsmiddel, så som et klorert hydrokarbon, for eksempel kloroform, eller et aro-matisk hydrokarbon, for eksempel toluen.

De ovennevnte mellomprodukter er kjente i faget, eller fremstillingen av dem er nevnt i EP-O,389,037-A og EP-0, 445,862-A.

Forbindelsene med formel (I) innehar utmerkede intestinale motilitetsstimulerende egenskaper. Spesielt viser foreliggende forbindelser med formel (I) signifikant motilitets-forsterkende virkninger på tynn- og tykktarmen. Med andre ord har foreliggende forbindelser med formel (I) enterokinetiske egenskaper. Disse egenskaper understøttes ved de farmakologiske eksempler som er beskrevet i det følgende. Foreliggende forbindelser med formel (I) forsterker ikke-adrenerg ikke-kolinerg (NANC) eksitasjon og propulsjonen av feces gjennom tykktarmen. I tillegg akselererer de gastrisk tømming og kontraktil tynntarmsaktivitet, og de har en underlettende virkning på de kolinerge nerver. Nevnte forbindelser er også blottet for antagonistiske 5-Hj-eller 5-HT3-reseptoregenskaper. Videre viser foreliggende forbindelser også in vivo-aktivitet som vist i testen med "Telemetrisk nedtegnelse av colonmotilitet i bevisste hunder".

I lys av sine nyttige forsterkende enterokinetiske egenskaper kan foreliggende forbindelser formuleres i forskjellige former for administrasjonsformål.

For å fremstille de farmasøytiske sammensetninger ifølge denne oppfinnelsen, kombineres en effektiv mengde av den spesielle forbindelse, i base eller syreaddisjonssaltform, som aktiv ingrediens i grundig sammenblanding med et farma-søytisk akseptabelt bærerstoff, hvilket bærerstoff kan ha et stort antall forskjellige former avhengig av formen på preparatet som det er ønskelig å administrere. Disse far-masøytiske sammensetninger er ønskelige i enhetsdoseform som fortrinnsvis egner seg for administrasjon oralt, rek-talt eller ved parenteral injeksjon. For eksempel kan ved fremstilling av sammensetningene i oral doseringsform, et-hvert vanlig farmasøytisk medium anvendes, så som for eksempel vann, glykoler, oljer, alkoholer og lignende når det gjelder orale flytende preparater, så som suspensjoner, si-ruper, eliksirer og oppløsninger; eller faste bærerstoffer, så som stivelser, sukker, kaolin, lubrikanter, bindemidler, disintegrasjonsmidler og lignende når det gjelder pulvere,

piller, kapsler og tabletter. På grunn av at de er lette å administrere, representerer tabletter og kapsler den mest

fordelaktige orale enhetsdoseform, og i dette tilfellet anvendes naturligvis faste farmasøytiske bærerstoffer. For parenterale sammensetninger, vil bærerstoffet normalt omfatte sterilt vann, i det minste delvis, skjønt andre in-gredienser, for eksempel for å underlette oppløseligheten kan være innbefattet. Injiserbare oppløsninger kan for eksempel fremstilles, hvor bærerstoffet omfatter saltopp-løsning, glukoseoppløsning eller en blanding av salt og glukoseoppløsning. Injiserbare suspensjoner kan også fremstilles, og i dette tilfellet kan egnede flytende bærerstoffer, suspensjonsmidler og lignende anvendes. I sammensetninger som er egnet for perkutan administrasjon, omfatter bærerstoffet eventuelt et penetrasjonsforsterkende mid-del og/eller et egnet fuktemiddel, eventuelt kombinert med egnede additiver av enhver art i mindre proporsjoner, hvilke additiver ikke har signifikant skadelig innvirkning på huden. Nevnte additiver kan underlette administrasjonen til huden og/eller kan være nyttige ved fremstillingen av de ønskede sammensetninger. Disse sammensetninger kan administreres på forskjellige måter, for eksempel som et transdermalt plaster, som en "spot-on", som en salve.

Det er spesielt fordelaktig å formulere de ovennevnte far-masøytiske sammensetninger i enhetsdoseform for lettvint administrasjon og ensartet dosering. Enhetsdoseformen anvendt i beskrivelsen og kravene heri, refererer til fysisk avdelte enheter som egner seg som enhetsdoseringer, og hver enhet inneholder en forutbestemt mengde av den aktive ingrediens beregnet på å frembringe den ønskede terapeutiske virkning sammen med det nødvendige farmasøytiske bærerstoff. Eksempler på sådanne enhetsdoseformer er tabletter (inklusive tabletter med hakk eller belagte tabletter) , kapsler, piller, pulverpakker, småkjeks, injiserbare opp-løsninger eller suspensjoner, teskjeer, spiseskjeer og lignende, og segregerte multipler derav.

I lys av sin evne til å stimulere motiliteten i det intestinale system og spesielt deres evne til å forsterke motiliteten av colon, er foreliggende forbindelser nyttige for å normalisere eller forbedre den intestinale transitt hos personer som lider av symptomer som henføres til forstyrret motilitet, for eksempel redusert peristaltikk i tynn- og tykktarmen alene eller i kombinasjon med forsinket gastrisk tømming.

I lys av nytten til forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse, tilveiebringes anvendelsen av en forbindelse i-følge oppfinnelsen for fremstilling av et medikament for å behandle motilitetsforstyrrelser i det intestinale system, så som for eksempel konstipasjon, pseudoobstruksjon, intestinal atoni, postoperativ intestinal atoni, irritabelt tarmsyndrom (IBS), og medisinindusert forsinket transitt. Spesielt tilveiebringes anvendelsen av en forbindelse iføl-ge oppfinnelsen for fremstilling av et medikament for å behandle motilitetsforstyrrelser i tykktarmen. Foreliggende forbindelser kan også anvendes for å underlette ren-singen av tykktarmen og å underlette intubasjon og/eller endoskopi. Forbindelsene kan administreres ved systemisk administrasjon av en effektiv (tynn og tykk) tarmstimule-rende mengde av en forbindelse med formel (I) til varmblo-dige dyr, inklusive mennesker. Således tilveiebringes anvendelsen av en forbindelse med formel (I) som medisin, og spesielt anvendelsen av en forbindelse med formel (I) for fremstillingen av en medisin for å behandle tilstander som innbefatter forstyrrelser i motiliteten eller transitten i tynn- og tykktarmen.

Generelt tenker man seg at en terapeutisk effektiv mengde vil være fra ca. 0,001 mg/kg til ca. 10 mg/kg kroppsvekt, fortrinnsvis fra ca. 0,02 mg/kg til ca. 5 mg/kg kroppsvekt. En behandlingsmetode kan også innbefatte administrasjon av den aktive ingrediens i en kur på mellom 2 eller 4 inntak pr. dag.

Eksperimentell del

Eksempel 1

I triklormetan (135 ml) ble 4-amino-5-klor-2,3-dihydro-7-benzofurankarboksylsyre (0,05 mol) (hvis fremstilling ble beskrevet i EP-0,389,037-A) suspendert og avkjølt til ±5°C. N,N-dietyletanamin (0,05 mol) ble tilsatt dråpevis ved en temperatur under 10°C. Etylklorformiat (0,05 mol) ble tilsatt dråpevis, og reaksjonsblandingen ble omrørt i 40 minutter mens man holdt temperaturen under 10°C. Den resulterende blanding ble tilsatt dråpevis i løpet av en 2 0 mi-nutters periode til en løsning av 1-(3-metoksypropyl)-4-pi-perinamin (0,05 mol) i triklormetan (35 ml). Kjølebadet ble fjernet, og reaksjonsblandingen ble omrørt i 150 minutter. Nevnte blanding ble vasket med vann (50 ml) . Felningen ble filtrert vekk over et glassfilter og vasket med vann og CHC13. Filtratet ble separert i sitt sjikt. Det separerte organiske sjikt ble vasket med vann (50 ml) + en 50% NaOH oppløsning (1 ml), tørket og filtrert, og løs-ningsmidlet ble avdampet. Residuen ble omrørt i 2-propanol (100 ml). Denne blanding ble surgjort med HCl/2-propanol (7,2 ml; 5,29 N) . Blandingen ble omrørt ved værelsestemperatur, og den resulterende felning ble filtrert vekk, vasket med 2-propanol (15 ml) og tørket (vakuum; 50°C) , hvilket ga 12,6 g (62%) 4-amino-5-klor-2,3-dihydro-N-[1-(3-me-toksy-propyl) -4-piperidinyl] -7-benzofurankarboksamidmono-hydroklorid (forb. 1).

Eksempel 2

En blanding av 4-amino-5-klor-2,3-dihydro-N-(4-piperidi-nyl) -7-benzofurankarboksamid (0,01 mol), l-klor-3-metoksy-propan (0,012 mol), N,N-dietyletanamin (2,1 ml) og KL (ka-talytisk mengde) i N,N-dimetylformamid (75 ml) ble omrørt over natten ved 50°C. Reaksjonsblandingen ble avkjølt. Løsningsmidlet ble inndampet. Residuen ble renset ved ko-lonnekromatografi og ved kiselgel (eluent: CHClj/ (CH3OH/NH3) 97/3) . De rene fraksjoner ble oppsamlet, og løsningsmidlet ble inndampet. Residuen ble oppløst i 2-propanol og omdannet til saltsyresaltet (1:1) med HC1/2-propanol. Felningen ble filtrert vekk og tørket (vakuum; 80°C) , hvilket ga 1,40 g (35%) av 4-amino-5-klor-2,3-dihyd-ro-N- [1-(3-metoksypropyl)-4-piperidinyl]-7-benzofurankar-boksamidmonohydroklorid (forb. 1) .

Eksempel 3

Reaksjon under N2-strøm. 4-Amino-5-klor-2,3-dihydro-7-ben-zofurankarboksylsyre (0,18 mol) ble oppløst i tetrahydrofuran (360 ml) , og denne løsning ble omrørt og avkjølt til + 3°C. 1,1<1->karbonylbis-lH-imidazol (0,18 mol) ble tilsatt i en porsjon, og avkjølingen ble avsluttet. Blandingen ble omrørt i 75 minutter (ble homogen etter 30 minutter) . En løsning av 1-(3-metoksypropyl)-4-piperidinamin (0,18 mol) i tetrahydrofuran (90 ml) ble tilsatt dråpevis (eksoterm temperaturstigning fra 23°C til 27°C) . Reaksjonsblandingen ble omrørt i 24 timer. Mer 1,1-karbonylbis-lH-imidazol (0,0125 mol) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt i 75 minutter. Mer 1-(3-metoksypropyl)-4-piperidinamin (0,0125 mol) ble tilsatt (i 10 ml THF). Den resulterende reaksjonsblanding ble omrørt i 3 timer ved værelsestemperatur, deretter i 2,5 timer ved tilbakeløpstemperaturen. Deretter ble blandingen omrørt i 13 timer, og den fikk av-kjøles til værelsestemperatur. Løsningsmidlet ble dampet vekk. Residuen ble omrørt i 8 timer i vann (360 ml) , og felningen ble filtrert vekk, vasket med vann og tørket (vakuum; 30°C), hvilket ga 62,9 g (95%)4-amino-5-klor-2,3-di-hydro-N- [1-(3-metoksypropyl)-4-piperidinyl]-7-benzofuran-karboksamidmonohydrat; smp. 90,7°C (forb. 2).

Eksempel 4

Forbindelsen (2) (5 g, 0,0129 mol) ble oppløst i varm etanol (25 ml). En løsning av ( + )-(S)-melkesyre (1,45 g, 0,0135 mol) i etanol (10 ml) ble tilsatt. Under kontinuer-lig omrøring, startet krystallisasjonen ved 23°C. Blandingen ble omrørt i 24 timer. Felningen ble filtrert vekk, vasket med etanol (2 ml) og deretter tørket (vakuum; 55°C; 72 timer), hvilket ga 3,7 g (62%) av 4-amino-5-klor-2,3-di-hydro-N- [l-(3-metoksypropyl)-4-piperidinyl]-7-benzofuran-karboksamid ( + ) - (S)-2-hydroksy-propansyresalt (1:1); smp. 170,4°C (forb. 3).

Forbindelse (2) (5 g, 0,0129 mol) ble oppløst i varm etanol (35 ml)/vann (3,5 ml). Fosforsyre (0,929 ml) ble tilsatt, og det resulterte i nesten umiddelbar krystallisasjon. Blandingen ble omrørt i 24 timer ved 23°C. Felningen ble filtrert vekk, vasket med etanol (2 ml) og deretter tørket (vakuum; 55°C; 72 timer), hvilket ga 5,87 g (97,7%) 4-ami-no-5-klor-2,3-dihydro-N- [1- (3-metoksypropyl) -4-piperidi-nyl]-7-benzofurankarboksamid fosforsyresalt (1:1), smp. 259,6°C (forb. 4).

Forbindelse (2) (5 g, 0,0129 mol) ble oppløst i varm etanol (35 ml)/vann (3,5 ml). En 48% hydrobromsyreløsning (1,52 ml) ble tilsatt, og det resulterte i nesten umiddelbar krystallisasjon. Blandingen ble omrørt i 24 timer ved 13°C. Felningen ble filtrert vekk, vasket med etanol (2 ml) og deretter tørket (vakuum; 55°C, 72 timer) , hvilket ga 5,4 g (93,2%) av 4-amino-5-klor-2,3-dihydro-N-[1-(3-metok-sypropyl) -4-piperidinyl]-7-benzo-furankarboksamid, hydro-bromid (1:1); smp. 280,1°C (forb. 5). Forbindelse (2) (5 g, 0,0129 mol) ble oppløst i varm etanol (25 ml). En løs-ning av ravsyre (1,6 g) i etanol (10 ml)/vann (3,5 ml) ble tilsatt. Ved å skrape oppstod krystallisasjon. Blandingen ble omrørt i 24 timer ved 23°C. Felningen ble filtrert vekk, vasket med etanol (2 ml) og tørket (vakuum; 55°C, 72 timer), hvilket ga 5,7 g (91%) av 4-amino-5-klor-2,3-di-hydro-N- [3-metoksypropyl) -4-piperidinyl] -7-benzofurankar-boksamid, butandioat (1:1); smp. 197,2°C (forb. 6).

Eksempel 5

Forbindelse (2) (5 g, 0,0129 mol) ble oppløst i etanol (35 ml). Vann (3,5 ml) ble tilsatt. Svovelsyre (0,75 ml) ble tilsatt dråpevis. Blandingen ble omrørt i 24 timer ved ±

22°C. Felningen ble filtrert vekk, og vasket med etanol (2 ml) og deretter tørket (vakuum; 55-60°C; 72 timer) , hvilket ga 6,1 g (101%) av 4-amino-5-klor-2,3-dihydro-N-[1-(3-me-toksypropyl) -4-piperidinyl]-7-benzofurankarboksamid • sul-fat (1:1); smp. 267,5°C (forb. 7).

Forbindelse (2) (5 g, 0,0129 mol) ble oppløst i etanol (35 ml). Vann (3,5 ml) ble tilsatt. Metansulfonsyre (0,88 ml) ble tilsatt dråpevis. Blandingen ble omrørt og deretter tørket (vakuum; 55-60°C; 72 timer), hvilket ga 6 g (100%) 4-amino-5-klor-2,3-dihydro-N-[3-metoksypropyl)-4-piperidi-nyl] -7 -benzofurankarboksamid • metansulfonsyresalt (1:1); smp. 286°C (forb. 8).

Forbindelse (2) (5 g, 0,0129 mol) ble oppløst i metyliso-butylketon (35 ml), ved 60-65°C. Eddiksyre (0,8 ml) ble tilsatt dråpevis (temperaturstigning til 75°C) . Dette resulterte i nesten umiddelbar utfeining. Blandingen fikk avkjøles til værelsestemperatur. Blandingen ble omrørt i 20 timer. Felningen ble avfiltrert, vasket med etanol (2 ml) og tørket (vakuum; 55-60°C, 72 timer), hvilket ga 5,5 g (99%) av 4-amino-5-klor-2,3-dihydro-N-[1-(3-metoksypropyl)-4-piperidinyl]-7-benzofurankarboksamid • eddiksyresalt (1:1); smp. 156,1°C (forb. 9).

Farmakologiske eksempler

Eksempel 6

Stimulering av ikke-adrenerg ikke-kolinerg nervefremkalt relaksasjon etterfulgt av kontraksjon. Relaksasjonen medieres via en transmitter som er forskjellig fra noradrena-lin, nitrogenoksyd eller ATP. Kontraksjonen medieres via en transmitter forskjellig fra acetylkolin.

Dunkin-Hartley marsvin av begge kjønn (350-600 g, ikke fastende) ble avlivet ved cervikal dislokasjon etterfulgt av dekapitasjon. Colon ascendens ble fjernet, og lumen ble renset ved gjentatt vasking med De Jalon-løsning. Etter forsiktig dissekering av mesenterium, ble colon-ascendens delt i 4 segmenter, 3 cm. lange. Hvert segment ble montert vertikalt i et organbad inneholdende 100 ml De Jalon-løs-ning. Organbadet ble holdt ved 37°C og gasset med en blanding av 95% oksygen og 5% karbondioksyd. For å blokkere a-, P- og muscarinreseptorene, ble fentolamin (10"<6>M), propa-nolol (3 x 10"<7>M) og atropin (3 x 10"<7>M) tilsatt til løsnin-gen. Kontraksjonene ble målt isometrisk. Preparatet ble gjentatte ganger strukket inntil en basal tensjon på 40 mN var oppnådd, og det fikk stabilisere seg i 45-60 minutter.

Histamin (3 x 10"<5>M) ble tilsatt til badløsningen for å erholde maksimal kontraksjon. Transmural eksitasjon ble an-bragt over hele colonstrimmelens lengde ved hjelp av to platinaelektroder, anoden var trædd gjennom tykktarmens hulrom; katoden var i badløsningen. Preparatet ble eksitert med rektangulært firkantede bølgepulser (9V, 1 ms/pulsslag) i 10 sekunder hvert 5. sekund ved forskjellige frekvenser. Elektrisk stimulering resulterte i en relaksasjon (=PÅ respons) umiddelbart etterfulgt av en kontraksjon (=AV respons). Først ble preparatene stimulert tre ganger ved 0,4 Hz for å erholde en submaksimal relaksasjon, etterfulgt av tre stimuli ved 1,5 Hz for å erholde en submaksimal kontraksjon. Deretter ble testforbindelsen tilsatt til badvæsken, og igjen ble begge stimuli (0,4 Hz og 1,5 Hz) gjentatt tre ganger.

Ved en konsentrasjon av 3 x IO"<7> induserte testforbindelsen en økning av avresponsen på 100% av den opprinnelige verdi.

Eksempel 7

Dunkin-Hartley marsvin av begge kjønn (350 g eller mer, ikke-fastende), ble avlivet ved cervikal dislokasjon etterfulgt av dekapitasjon. Colon descendens ble skåret +5 cm fra rektum, skåret opp og ligatert i en lengde av ±40 cm og befridd for vedheftende vev. Når det var minst 10 avfør-ingskuler i colon, ble vevet overført til et glassbeger inneholdende 200 ml Krebs-Henseleitløsning, gasset med en blanding av 95% oksygen og 5% karbondioksyd og holdt ved 37°C. Løsningen inneholdt enten rent løsningsmiddel eller testforbindelsen. De utstøtte kuler ble talt og fjernet fra løsningen hvert 5. minutt under en maksimal periode på 60 minutter.

Det kumulative antall kuler utskilt fra colon ved hvert punkt, ble uttrykt som prosentandelen av det totale antall kuler som forelå i hele colon ved begynnelsen av eksperi-mentet. Tidsresponskurver ble laget ved å fremstille gra-fisk den kumulative prosentandel av kuler utskilt fra colon som funksjon av tiden.

Ved en konsentrasjon av 3 x 10"<9>M av foreliggende forbindelse ble 80% av den opprinnelige mengde kuler utskilt i løpet av 10 minutter.

Eksempel 8

Koaksial ileumstimulasjon hos marsvin

Dunkin-Hartley marsvin av begge kjønn (kroppsvekt ± 500 g) ble avlivet ved cervikal dislokasjon etterfulgt av dekapitasjon. Ileum ble fjernet og renset med oppvarmet og oksy-genert Krebs-Henseleitløsning. Ikke-terminelle, intakte ileumsegmenter, 4,5 cm lange, av marsvinet ble vertikalt suspendert med en f orhåndsbelastning på 1 g i 100 ml Krebs-Henseleitløsning (37,5°C), gasset med en løsning av 95% 02 og 5% Cl2.

Transmural eksitasjon ble anbrakt over hele ileumsegmentets lengde ved hjelp av to platinaelektroder.

Anoden var trædd gjennom tykktarmens hulrom, katoden var i badløsningen. Preparatet ble eksitert med enkeltvise rek-tangulære stimuli [1 m/sek; 0,12 Hz; submaksimal respons (strøm som førte til 80% av den maksimale respons)] fra en programmerbar stimulator. Kontraksjonene ble målt isometrisk. Under stabilisasjonsperioden på 39 minutter ble strimlene gjentatte ganger strukket til en tensjon av 2 g for å erholde en stabil tensjonstilstand på 1 g. Før man startet den elektriske stimulasjon, ble en kumulativ dose-responskurve for acetylkolin angitt. Den elektriske stimulasjon ble startet ved en supramaksimal strømstyrke for å bestemme den maksimale amplitude for rykningsresponsene. Når disse responser var stabile, ble det gitt en submaksimal stimulasjon for å erholde 80% av de maksimale responser inntil rykningsresponsene var konstante i det minste 15 minutter, hvoretter en eneste dose av testforbindelsen ble tilsatt til badevæsken. Amplituden for rykningsresponsen 5 minutter etter administrasjonen av testforbindelsen sammen-lignes med amplituden for administrasjonen av testforbindelsen. Foreliggende forbindelse viste en økning av amplituden for rykningsresponsen på mer enn 5% ved en konsentrasjon av 3.10"<9>M.

Eksempel 9

Sammenligningsforsøk

De etterfølgende data demonstrerer de uventede, overlegne enterokinetiske egenskaper til forbindelsene av den foreliggende oppfinnelse sammenlignet med forbindelse 107 i EP-0,445,862 og forbindelse 59 i EP-0,389,037 hvilke er struk-turelt nærliggende.

Forbindelse 107 i EP-0,445,862 ("forbindelse 107") er representert ved formel

Forbindelse 59 i EP-0,389,037 ("forbindelse 59") er representert ved formel Forbindelse 1 fra eksempel 2 av den foreliggende oppfinnelse er representert ved formel

A. " Marsvin proksimal colon NANC"- test

Forbindelse 1 av den foreliggende oppfinnelse, forbindelse 107 og forbindelse 59 ble testet i "Marsvin proksimal colon NANC"-testen. Denne test måler effektene på de relaksato-riske og kontraktile responser som skyldes elektrisk stimulering av de ikke-adrenerge ikke-kolinerge nerver i den proksimale colon etter administrasjon av en testforbin-delse. Testen er indikativ for motilitetsøkende effekter på colon og er beskrevet i eksempel 6. Resultatene av testen er gitt i tabell 1. Større prosenter av OFF-responsene (kontraksjon) indikerer bedre stimulerende aktivitet på den intestinale motilitet.

Som oppsummert i tabell 1 har forbindelse 1 av den foreliggende oppfinnelse en bedre stimulerende effekt på den kontraktile respons som skyldes feltstimulering av marsvin proksimal colon, ved alle testede konsentrasjoner, enn forbindelse 107 og forbindelse 59. Dette testresultat indikerer de overlegne motilitetsøkende effekter av forbindelse 1 på tarmene.

B. " Avføringskule propulasjon i marsvin colon descendes"-test

Forbindelse 1 av den foreliggende oppfinnelse, forbindelse 107 og forbindelse 59 ble testet i "Avføringskule propul-sjon i marsvin colon descendes"-testen. Denne test måler tømmingshastigheten av avføringskuler fra tykktarmen og demonstrerer de motilitetsøkende effekter på colon og er beskrevet i eksempel 7. Resultatene av testen er gitt i tabell 2. En høyere prosent av utstøtte kuler etter 10 minutter indikerer en større legemiddeleffekt.

Tabell 2: Økt avføringskuleutstøting (%) i marsvin colon ved en konsentrasjon som strekker seg fra 3-10"<s>M til 3-10"<9>M.

i.t. = ikke testet

Som vist i tabell 2 er prosenten av utstøtte avføringskuler etter 10 minutter høyere for forbindelse 1 av den foreliggende oppfinnelse sammenlignet med forbindelse 107 og forbindelse 59, som derved underbygger de overlegne motili-tetsøkende egenskaper til de foreliggende forbindelser.

Claims

1. Forbindelse med formel eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt derav.

2. Forbindelse ifølge krav 1, hvor forbindelsen er 4-amino-5-klor-2, 3-dihydro-N- [1- (3-metoksypropyl) -4-piperi-dinyl] -7-benzofurankarboksamidmonohydroklorid.

3. Forbindelse ifølge krav 1, hvor forbindelsen er 4-amino-5-klor-2, 3-dihydro-N- [1- (3-metoksypropyl) -4-piperi-dinyl]-7-benzofurankarboksamidbutandioat (1:1).

4. Farmasøytisk sammensetning omfattende et farmasøytisk akseptabelt bærerstoff og en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge et av kravene 1-3.

5. Fremgangsmåte ved fremstilling av en farmasøytisk sammensetning ifølge krav 4, karakterisert ved at en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge et av kravene 1-3 blandes grundig med et farmasøytisk akseptabelt bærerstoff.

6. Fremgangsmåte ved fremstilling av en forbindelse som krevet i krav 1 eller 2, karakterisert ved at a) et mellomprodukt med formel (II) N-alkyleres med et alkyleringsmiddel med formel (III) hvor W er en passende avgående gruppe, så som halogen, f.eks. klor eller en avgående sulfonyloksygruppe i et reaksjonsinert løsningsmiddel i nærvær av en egnet base; b) et amin med formel (V) N-acyleres med en karboksyl syre med formel (IV) og, hvis ønsket, omdannes en forbindelse med formel (I) til et terapeutisk aktivt ikke-toksisk syreaddisjonssalt, eller motsatt, omdannes et syreaddisjonssalt til en fri baseform med alkali.

7. Forbindelse ifølge et av kravene 1-3 for anvendelse som medisin.

8. Anvendelse av en forbindelse ifølge et av kravene 1-3 for fremstilling av et medikament for å behandle gastrointestinale motilitetsforstyrrelser.

9. Anvendelse av en forbindelse ifølge et av kravene 1-3 for fremstilling av et medikament for å behandle konstipasjon.

10. Anvendelse av en forbindelse ifølge et av kravene 1-3 for fremstilling av et medikament for å behandle irritabel tarmsykdom.

11. Anvendelse av en forbindelse ifølge et av kravene 1-3 for fremstilling av et medikament for å behandle intestinal atoni.

12. Anvendelse av en forbindelse ifølge et av kravene 1-3 for å fremstille et medikament for påskyndelse av tykk(tarm) transitt.

13. Anvendelse av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1-3 for fremstilling av et medikament for behandling av pseudoobstruksjon.

14. Anvendelse av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1-3 for fremstilling av et medikament for behandling av post-operativ intestinal atoni.

15. Anvendelse av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1-3 for fremstilling av et medikament for behandling av medisinindusert forsinket transitt.

16. Anvendelse av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1-3 for fremstilling av et medikament for å underlette rensing av tykktarmen.