NO312372B1 - Fremgangsmåte for lukking av sömmer for arkoverförings- og andre papirbehandlingsbelter - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og et belte for å lukke en søm i et med polymer harpiks belagt belte, ifølge kravinnledningene.

For tiden er det eneste kommersielt tilgjengelige papirprosesseringsbelte av denne type et overføringsbelte. Et overføringsbelte er laget både for å føre et papirark mellom en del av en papirmaskin, for å eliminere åpne trekkinger fra maskinen og for lett å avgi arket til et annet tekstil eller belte på et eller annet ønsket punkt. Per definisjon er en åpen trekking en trekking hvor et papirark uten støtte passerer fra en komponent av en papirmaskin over en avstand som er større enn lengden til cellulosefibrene i arket, og hvor papirarket er utsatt for brekkasje. Elimineringen av åpne trekkinger fjerner en hovedårsak til utilsiktet maskinstans, nemlig arkbrudd på et slikt sted hvor det forbigående er understøttet av en filt eller annen arkfører. Når forstyrrelser i flyten av papirmasse forekommer, er sannsynligheten for slikt brudd ganske stor der hvor det uunderstøttede ark overføres fra ett sted til et annet i pressepartiet eller fra sluttpressen i pressepartiet til tørkepartiet. På slike punkter inneholder arket vanligvis minst 50 % vann og er som en følge derav svakt og brytes lett i stykker. Nærværet av en åpen trekking vil klart begrense den maksimale hastighet som papirmaskinen kan kjøres med.

Et fremgangsrikt papirbaneoverføringsbelte må utføre tre kritiske funksjoner på papirmaskinen: a) fjerne papirhanen fra et pressetekstil uten å forårsake baneustabilitetsproblemer, b) samarbeide med et pressetekstil i ett eller flere pressnipp for å sikre optimal awanning og høy kvalitet for papirhanen, og c) overføre papirhanen ved en lukket trekking fra en presse i pressepartiet til et banemottagende tekstil eller belte i den neste presse eller i de neste presser i pressepartiet, eller til et tørkesylinderopptakstekstil i tørkepartiet.

Et baneoverføirngsbelte som fremgangsrikt utfører disse kritiske funksjoner er redegjort for i US 5 298 124. Det der beskrevne overføringsbelte har en overfiate-topografi som er kjennetegnet ved en trykkreaktiv, gjenvinnbar ruhetsgrad slik at når beltet befinner seg under trykk i et pressnipp, vil ruhetsgraden avta slik at en tynn kontinuerlig vannfilm vil kunne dannes mellom overføringsbeltet og en papirhane for å binde papirhanen til overføringsbeltet når dette kommer ut fra pressnippet. Når den opprinnelige grad av ruhet gjenvinnes etter utløpet fra nippet, kan papirhanen frigjøres av overføringsbeltet, eventuelt med hjelp av et minimalt vakuum, over til et gjennomslippelig tekstil, så som et tørkesylinderopptakstekstil.

Baneoverføringsbeltet som er beskrevet i det nevnte patent, omfatter en forsterkende base med en papirside og en bakside og har et polymerbelegg som innbefatter en balansert fordeling som har segmenter av minst en polymer, på papirsiden. Den balanserte fordeling har form av en polymergrunnmasse som kan innbefatte både hydrofobe og hydrofile polymersegmenter. Polymerbelegget kan også innbefatte et partikkelformig fyllstoff. Den forsterkende base er laget for å hemme langsgående og tverrgående deformasjon av overføringsbeltet og kan være et vevet tekstil og kan dessuten være endeløs eller sammensyingsbar for å bli lukket til endeløs form under installasjon på papirmaskinen. I tillegg kan den forsterkende base inneholde tekstilmateriale og kan ha ett eller flere fibervattlag festet på sin bakside ved hjelp av nåling. Med tekstilmateriale er ment fibre og filamenter av naturlig eller syntetisk opprinnelse beregnet for fremstilling av tekstiler. Baksiden kan også være impregnert og/eller belagt med polymert materiale.

Hittil er slike overføringsbelter blitt fremstilt med endeløs form for papirfabrikker, dvs at de har forsterkende baser som enten er vevd i endeløs form eller skjøtt til endeløs form før de belegges med polymermaterialet. Installeringen av et endeløst overføringsbelte på en papirmaskin er imidlertid en tidkrevende og teknisk komplisert operasjon. Det skulle være unødvendig å si at papirproduksjonen forbigående må opphøre mens installeringen eller utskiftningen av overføringsbeltet finner sted. Fordi installeringen av et endeløst belte ikke kan oppnås ved å tre beltet gjennom og rundt en papirmaskins komponenter, må det innføres fra siden av maskinen. Dette er nødvendigvis langt mer tids- og arbeidsintensivt enn å installere et belte med åpen ende da maskinkomponenter, så som pressevalser, må være opphengt mens overføringsbeltet slippes inn i gapene mellom disse fra siden. Det skulle være unødvendig å si at tilveiebringelse av et baneoverføirngsbelte som kan sys på maskinen ville redusere tiden og arbeidet som er nødvendig for å installere eller skifte ut et baneoverføirngsbelte på en papirmaskin betraktelig.

W093/17161 (PCT/SE93/00173) viser et skjøtbart bånd som omfatter en tekstilbane som fra minst en side og gjennom i det minste en del av dens tykkelse er forsynt med en kvantitet av termoplastisk materiale. Når det varmemyknes, vil det termoplastiske materiale fylle ut banens tekstilstruktur i det minste delvis. Kantene til de respektive ender av båndet har skjøteører som er dannet i tekstilbanen og som samarbeider med skjøteører som på lignende måte er dannet i en møtende ende av båndet for å danne en løsbar skjøt. For å gjøre det mulig å tilpasse båndet lett til en maskin og for å forsyne båndskjøteområdet med de samme egenskaper som resten av båndet blir intet plastfyllstoff påføres på tekstilbaneskjøteanordningen langs et område hvis breddeutstrekning, beregnet fra endekanten og innad fra banen, overensstemmer i det minste med skjøteørenes utstrekning over den del som samarbeider med ørene til den møtende bandende.

Vanskeligheten som er forbundet med tilveiebirngelsen av et overføringsbelte med åpen ende eller som kan sys, er den merking som det er sannsynlig vil bli etterlatt på papirhanen av sømområdet. På grunn av at baneoverføringsbeltet bærer en papirhane gjennom et pressnipp og er i direkte kontakt med papirhanen i dette vil den minste forskjell i tykkelse, sammenpressbarhet og overflatehårdhet for beltets sømområde etterlate et merke på banen.

Hovedmålet ved den foreliggende oppfinnelse er derfor å tilveiebringe et baneoverføirngsbelte som kan sys, og metoder for å stenge sømområdet, hvorved sømområdet vil ha egenskaper som i det vesentlige er identiske med dem til resten av baneoverføirngsbeltet, slik at sømområdet ikke vil merke papirhanen.

Det er også et mål ved den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et baneoverføirngsbelte som kan sys, slik at den tid og det arbeide som er nødvendig for å installere eller skifte ut et slikt belte på en papirmaskin, kan reduseres.

Det er et ytterligere mål ved den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et baneoverføirngsbelte som kan sys, slik at de eksisterende papirmaskiner lettere vil kunne bli modifisert eller tilpasset for å ta imot baneoverføringsbeltet som er vist i US 5 298 124, hvorved åpne trekkinger kan elimineres fra disse.

Den foreliggende oppfinnelse omfatter derfor flere metoder for å lukke sømområdet til et belagt sydd belte etter at det er blitt skjøtt til endeløs form på en papirmaskin. Formålet med oppfinnelsen er fullstendig å forsegle sømmen samtidig som den får de samme trykkegenskaper som resten av beltet under normale nippbelastninger. Forseglingsteknikken fordeler dessuten bøyningspåkjenninger som ellers ville ha vært konsentrert til beleggets skjøtelinje. Derved forbedres skjøtens bøyningsutmattingsmotstandsdyktighet.

De foran beskrevne ulemper ved kjente utførelser unngås ved fremgangsmåten og beltet ifølge foreliggende oppfinnelse slik den er definert med de i kravene anførte trekk.

Kort fortalt blir ved hjelp av to metoder beltets tilberedte sømområde fylt fra ikke-papirsiden under anvendelse av et skum av et polymert materiale. Om nødvendig kan beltets papirside fylles under anvendelse av det samme eller et annet polymert materiale og ikke nødvendigvis et skum. Ifølge en metode blir skumforbindelsen blåst og herdet under kontaktpress under anvendelse av en oppvarmingskilde med plater og et egnet slippmedium. Under oppvarmingsoperasjonen ekspanderer skumforbindelsen og fyller alle hulrom, innbefattende belegningsskjøtelinjen. Etter herding blir varmeapparatet fjernet, og den belagte overflate blir ferdigslipt etter behov for å fjerne grader. Skummets kjemi og varmeapparatplatenes geometri bestemmer den samlede sammentrykkbarhet til sømområdet i nippet.

Ifølge en annen metode blir det polymere materiale forhåndsskummet før det påføres på sømområdet, og det herdes ved hjelp av varme på samme måte som ovenfor.

Ved ytterligere andre metoder kan sømområdet dekkes med et fast skumbånd av polymert harpiksmateriale eller med et fiberholdig bånd av fiberholdig vattmateriale. Et hvilket som helst av disse kan festes til sømområdet med et klebemiddel.

Ved ytterligere en annen metode kan basistekstilet for det belagte sydde belte innbefatte flerstrengsgarn i dets maskinretning. Under tilberedningen av sømmen kan flerstrengsgarnene kuttes og anordnes vekk fra det belagte sydde beltets papirside under dannelse av et fiberholdig fyllstoff under sømmen for å erstatte vatt som mangler i sømområdet. Etter syingsoperasjonen på papirmaskinen kan flerstrengsgarnene holdes på plass under anvendelse av for eksempel et sprøyte-klebemiddel.

Det belagte belte kan ha en slik konstruksjon at sømsløyfene kan plasseres i sentrum av strukturen under belegget og over et rygglag som kan innbefatte et vevet tekstil, en nålebane av fiberholdig vattmateriale, et polymert skum, et belegg av et polymert harpiksmateriale eller andre ikke-vevede strukturer, et materiale som er mindre sammenpressbart enn et nålet flor av fiberholdig vattmateriale, eller en hvilken som helst kombinasjon derav. Alternativt kan rygglaget utelates fullstendig. Den belagte overflate (papirside) vil være stengt under anvendelse av et polymert materiale, fortrinnsvis et som ikke er skummet, som er herdbart ved rom (omgivelses)-temperatur eller, hurtigere, ved påføring av varme. Nærmere bestemt omfatter fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse for å lukke en søm i et papirprosesseringsbelte som er belagt med en polymerharpiks, skjøting av et med nål sybart papirmaskintekstil til endeløs form med en stift ("pintle") og belegning av tekstilets ytre overflate (papirside) med et polymert harpiksmateriale. Etter at det polymere harpiksmateriale er blitt herdet og etter eventuell overflatefinishbehandling blir stiften fjernet og det polymere harpiksmateriale kuttet over sømmen for å etterlate det nå belagte tekstil slik at det har åpen ende. Beltet blir deretter skipet til en papirfabrikk hvor den på ny blir skjøtt til endeløs form med en stift under installering på en papirmaskin. Sømmen blir deretter dekket på beltets ubelagte side, dvs på den innvendige overflate (ikke-papirside), med et materiale som innkapsler sømområdet. Innkapslingsmaterialet kan være en viskøs pasta som omfatter et polymert materiale og et blåsemiddel. Sømmen blir deretter gradvis oppvarmet til en temperatur ved hvilken blåsemidlet spaltes under frigjøring av en gass, hvorved et skum produseres fra den viskøse pasta. Skummet fyller hulrommene i sømmen og kan passere gjennom den sliss som ble dannet da belegningsmaterialet ble kuttet. Sømmen blir deretter ytterligere oppvarmet til skummets herdetemperatur. Herdingen kan lime slissen slik at den blir lukket eller den kan limes med et eget materiale slik at den blir lukket.

Alternativt kan innkapslingsmaterialet være et på forhånd skummet polymert materiale hvor det polymere materiale skummes før det påføres på sømområdet. Forhåndsskumningen kan oppnås ved å anvende et blåsemiddel som spaltes ved eller nær romtemperatur. Et fyllstoff med lav tetthet som omfatter ekspanderte termoplastiske mikrosfærer, kan anvendes istedenfor et blåsemiddel. Straks det på forhånd skummede polymere materiale er blitt påført på sømområdet, herdes det som ovenfor med de samme resultater.

Istedenfor et flytende innkapslingsmateriale kan en fast skumstrimmel av et polymert materiale eller en fiberholdig strimmel av fiberholdig vattmateriale anvendes som innkapslingsmaterialet. I ethvert tilfelle kan strimmelen festes til sømområdet ved hjelp av et klebemiddel, og slissen kan stenges ved liming med et eget materiale.

Alternativt kan basistekstilet for det belagte sydde belte innbefatte flerstrengsgarn i dets maskinretning. Flerstrengsgarnene kan kuttes og anordnes på undersiden av sømmen under dannelse av et fiberholdig fyllstoff på dette sted for å erstatte manglende vattmateriale. Dette fiberholdige fyllstoff kan holdes på plass under anvendelse for eksempel av et sprøyteklebemiddel.

Den foreliggende oppfinnelse innbefatter også belter fremstilt i overensstemmelse med metodene. Selv om i den omtale som følger vekt er blitt lagt på syingen av baneoverføringsbeltet, kan oppfinnelsen også anvendes for sying av et belte for en presse med langt nipp (LNP = "long nip press") eller for et hvilket som helst annet polymerbelagt belte for papirindustrien.

Den foreliggende oppfinnelse gjør det mulig for fagfolk innen papirmaskinbekledningsteknikken å regulere sømmens sammenpressbarhet for å eliminere eller i det minste minimere merking av banen i nippet. En ytterligere fordel ved den foreliggende oppfinnelse er at fordeling av skummet eller av et annet materiale på undersiden av beltet i sømområdet reduserer påkjenningskreftene ved belegningsskjøten. Endelig kan forsegling av belegningsskjøten hindre vann fra å trenge inn og eventuelt for tidlig svikt av beltet på grunn av delaminering av belegget. Den kan også redusere merking av banen forårsaket av beleggets skjøtelinje.

Den foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet mer detaljert med henvisning til figurene som er identifisert nedenfor og hvor figur 1 viser et representativt pressearrangement som innbefatter et overføringsbelte for å eliminere åpen trekking i en papirmaskin, figur 2 viser et tverrsnittsriss gjennom et med polymer harpiksbelagt papirbearbeidingsbelte på et punkt under dets fremstilling, figur 3 viser et tverrsnittsriss gjennom det med polymer harpiksbelagte papirbearbeidingsbelte på et påfølgende punkt under dets fremstilling, figur 4 illustrerer en fremgangsmåte ved hjelp av hvilken sømmen kan lukkes etter at det med polymer harpiksbelagte papirbearbeidingsbelte er blitt installert på en papirmaskin, og den viser et tverrsnittsriss gjennom beltet på dette tidspunkt, figur 5 viser et horisontalriss av et sømområde for et overføringsbelte og lukket i overensstemmelse med en alternativ utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse, figur 6 er et sidetverrsnittsriss tatt som angitt ved hjelp av linjen 6-6' på figur 5, figur 7 illustrerer en alternativ metode for å lukke sømmen, figur 8 illustrerer ytterligere en annen metode ved hjelp av hvilken sømmen kan lukkes, figur 9 viser enda en annen metode for å lukke sømmen og figur 10 viser en variant av metoden vist på figur 9.

Et representativt pressearrangement som innbefatter et overføringsbelte for å eliminere en åpen trekking på en papirmaskin er, for illustrerende formål og for å gi den generelle bakgrunn, vist på figur 1. Pilene på figur 1 angir bevegelsesretningene eller rotasjonsretningene for elementene som er vist på denne.

Ifølge figur 1 blir en papirhane 3, representert ved hjelp av en stiplet linje, til å begynne med ført mot høyre på undersiden av et opptakstekstil 12 som tidligere har tatt over papirhanen 10 fra et formingstekstil, ikke vist.

Papirbanen 10 og opptakstekstilet 12 fortsetter mot en første vakuumoverføringsvalse 14 rundt hvilken et pressetekstil 16 er ført og rettet. Sug innenfra den første vakuumoverføringsvalse 14 fjerner der papirbanen 10 fra opptakstekstilet 12 og trekker den ut på pressetekstilet 16. Opptakstekstilet 12 fortsetter deretter fra dette overføringssted henimot og rundt en første styrevalse 18 og tilbake ved hjelp av ytterligere styrevalser, ikke vist, til det punkt hvor det igjen kan motta papirbanen 10 fra et formingstekstil.

Papirbanen 10 fortsetter deretter mens den er båret av pressetekstilet 16, mot et pressnipp 20 dannet mellom en første pressevalse 22 og en annen pressvalse 24. Den annen pressvalse 24 kan være rillet, som foreslått ved hjelp av den stiplete linje inne i sirkelen som representerer denne på figur 1, for å danne en mottager for vann fjernet i pressnippet 20 fra papirbanen 10. Et overføringsbelte 26 er ført rundt en første pressvalse 22 og dirigeres gjennom pressnipet 20 sammen med papirbanen 10 og pressetekstilet 16. I pressnippet 20 blir papirbanen sammenpresset mellom pressetekstilet 16 og overføringsbeltet 26. Når den kommer ut fra pressnippet 20, henger papirbanen 10 fast på overflaten til overføringsbeltet 26 hvis overflate er glattere enn overflaten til pressetekstilet 16. Etterhvert som papirbanen og overføringsbeltet 26 fortsetter mot høyre på figuren fra pressnippet 20 nærmer de seg en annen vakuumoverføringsvalse 28. Pressetekstilet 16 styres ved hjelp av en annen styrevalse 30, en tredje styrevalse 32 og en fjerde styrevalse 34 tilbake til den første vakuumoverføringsvalse 14 hvor det igjen kan motta papirbanen 10 fra opptakstekstilet 12. Ved den annen vakuumoverføringsvalse 28 blir papirbanen 10 overført til et tørkesylindertekstil 36 som er ført rundt og dirigert rundt denne. Tørkesylindertekstilet 36 fører papirbanen 10 henimot den første tørkesylinder 38 i tørkepartiet.

Overføringsbeltet 26 fortsetter mot høyre på figuren bort fra den annen vakuumoverføringsvalse til en femte styrevalse 40 rundt hvilken det blir dirigert til en sjette styrevalse 42, en syvende styrevalse 44, en åttende styrevalse 46 og en niende styrevalse 48 som til sist returnerer dette til den første pressvalse 22 og til pressnippet 20 hvor det igjen kan motta papirbanen 10 fra pressetekstilet 16.

Som det vil kunne ses av figur 1 eliminerer overføringsbeltet 26 også åpne trekkinger ved det viste pressearrangement, og mer spesielt den åpne trekking som ofte er tilstede der hvor papirbanen 10 blir overført fra pressetekstilet 16 til tørkesylindertekstilet 36. Papirbanen 10 er understøttet på alle punkter av en bærer nå den passerer gjennom pressearrangementet vist på figur 1. I tillegg bør det bemerkes at papirbanen 10 føres på undersiden av overføringsbeltet 26 når den kommer ut fra pressnippet 20, fordi vannfilmen på overføringsbeltet 26 er tilstrekkelig sterk til å holde på papirbanen 10.

For fremstilling av det sydde overføringsbelte ifølge den foreliggende oppfinnelse begynnes det med å tilveiebringe en belegningsbase av OMS ("on-machine-seamable")-varianten, og ved forbigående å skjøte dette til endeløs form idet den innvendige overflate til den endeløse sløyfe dannet på denne måte befinner seg på den side av overføringsbeltet som ikke er vendt mot papiret. Et riss som viser sømområdet for et slikt pressetekstil, er tatt med på figur 2.

Under spesiell henvisning til figur 2 omfatter sømområdet 50 til den sydde OMS-belegningsbase 52 sømsløyfer 54 dannet av maskinretningsgarn 56 ved breddekantene til pressetekstilet 52 med åpen ende. Når en slik belegningsbase 52 skal lukkes slik at den får endeløs form, blir de to ender brakt sammen, sømsløyfene 54 ved endene blir sammenpasset med hverandre under dannelse av en passasje 58, og en stift 60 blir ført gjennom passasjen 58 for å låse sømsløyfene 54 sammen med hverandre. Stiften 60 kan utgjøres av et grovt monofilament som vist på figur 2. Alternativt kan stiften 60 være en multifilamentstift eller en lagmonofilamentstift.

Figur 2 viser en type av belegningsbase 52 som kan anvendes. Denne belegningsbase 52 innbefatter tverrmaskinretningsgarn 62 og fibervattmateriale 64 som er nålet fast inn i basistekstilet 56 dannet av de sammenvevde maskinretningsgarn 56 og tverrmaskinretningsgarn 62. Alternativt kan istedenfor eller sammen med det fiberholdige vattmateriale 64 belegningsbasens 52 rygglag innbefatte et vevet tekstil, et polymert skum, et belegg av et polymert harpiksmateriale, som er det samme som eller forskjellig fra det som er anvendt på belegningsbasens 52 papirside, eller andre ikke-vevede strukturer, et materiale som er mindre sammentrykkbart enn en nålet bane av fiberholdig vattmateriale, eller en hvilken som helst kombinasjon av disse. Anvendelsen av et materiale som er mindre sammentrykkbart enn en nålefestet bane av fiberholdig vattmateriale, er et alternativ til å gjøre sømmen mer sammentrykkbar for oppnåelse av lignende egenskaper mellom sømområdet og resten av baneoverføringsbeltet.

Alternativt kan rygglaget sløyfes fullstendig. Den belagte overflate (papirside) vil i et slikt tilfelle være lukket under anvendelse av et polymert materiale, fortrinnsvis et som ikke er skummet, som kan være herdbart ved rom (omgivelses)-temperatur eller hurtigere ved påføring av varme, når det belagte sydde belte er installert på papirmaskinen.

Som angitt ovenfor blir belegningsbasen 52 forbigående skjøtt til endeløs form idet den ytre overflate til den endeløse sløyfe som er blitt dannet på denne måte, utgjør overføringsbeltets papirside, på et egnet apparat på produksjonsstedet, slik at den kan settes under et langsgående strekk, analogt med det som den understøtter når den befinner seg på en papirmaskin.

Under slike betingelser blir utsiden av den lukkede sløyfe dannet av belegningsmassen 52 belagt med et polymerbelegg 68 som innbefatter en balansert fordeling med segmenter av minst en polymer, under dannelse av en polymergrunnmasse som kan innbefatte både hydrofobe og hydrofile polymersegmenter. Polymerbelegget 68 kan også innbefatte et partikkelformig fyllstoff 70, som redegjort for i US 5 298 124.

Belegget 68 blir deretter herdet og deretter slipt for fremstilling av overføringsbeltet 72, innbefattende sømområdet 50, med jevn tykkelse og med en ønsket overflatetopografi. På dette stadium kan overføringsbeltet 72 vrenges (vendes ut-inn) dersom dets lengde og bredde tillater at dette gjøres uten å forårsake noen beskadigelse av beltet. Alternativt kan denne operasjon som hemest skal beskrives, utføres fra innenfor den lukkede sløyfe dannet av overføringsbeltet 72, så lenge det sørges for midler for at arbeideren skal kunne utføre operasjonen inne i denne uten å beskadige overføringsbeltet 72.

I ethvert tilfelle blir stiftene 60 fjernet og overføringsbeltet 72 brettet i sømområdet 50 som vist på figur 3. Nærmere bestemt blir overføringsbeltet 72 brettet på en slik måte at belegget 68 vil befinne seg på innsiden av bretten. Selve brettingen fjerner sømsløyfene 54 fra deres sammenpassede tilstand og overfører dem til en form som kan beskrives som to parallelle rader i avstand fra hverandre av opprettstående sømsløyfer 54. Mellom de to parallelle rader befinner en del 74 av belegget 68 seg. Denne del 74 blir kuttet ved å føre et skarpt verktøy mellom de to parallelle rader av sømsløyfen 54, for å endre overføringsbeltet 72 tilbake til dets form med åpen ende, uten å skjære over noen av sømsløyfene 54.

I denne form med åpen ende blir overføringsbeltet 72 emballert og skipet til en papirfabrikk for installasjon på papirmaskinen, som den som er illustrert på figur 1, på samme måte som et OMS-pressetekstil kan installeres. Det vil erindres at på figur 1 er overføringsbeltet identifisert med henvisningstallet 26.

Ifølge figur 1 blir det sybare overføringsbelte 72 installert på papirmaskinen istedenfor et endeløst overføringsbelte 26, med polymerbelegget 68 vendt utad. Et garn som er mer føyelig enn stiften 60 av grovt monofilament, kan anvendes som sluttstiften, Det gjenstår nå å forsikre seg om at sømområdet 50 og nærmere bestemt en del 74 av polymerbelegget 68 som ble kuttet for at overføringsbeltet 72 skulle få åpen ende, ikke merker papirarket 10 som produseres på papirmaskinen.

Ifølge figur 4 vil sømområdet 50 til et sybart overføringsbelte 72 ha et utseende som vist på denne, når en stift 76 anvendes for på ny å skjøte beltet til endeløs form på en papirmaskin. En sliss 78 er tilbake i polymerbelegget 68 mer eller mindre direkte over sømsløyfene 54, og hva som er mindre alvorlig, et brudd 80 er tilbake i det fiberholdige vattmateriale 64 direkte under sømsløyfene 54. Sløyfen/stiftkombinasjonen gjør at sømområdet 50 er litt forskjellig fra resten av det sybare overføringsbelte 72 og byr på den mulighet at sømområdet 50 kan merke et papirark som det kommer i kontakt med.

Stiften 76 kan være en grov monofilamentstift, en multifilamentstift, en multifilamentlagstift, en monofilamentlagstift eller en komposittstift som innbefatter en hvilken som helst av disse stifvarianter.

Et skum produsert ved å blande et flytende polymert harpiksmateriale med et blåsemiddel under dannelse av en viskøs pasta og ved deretter å oppvarme og herde den viskøse pasta, anvendes for å fylle og sementere sømområdet 50 og slissen 78. En løsningsmiddelfri uretanblanding, så som Adipren L-100 fra Uniroyal, eller en blanding basert på en forpolymer av polyetertypen, kan anvendes for dette formål. Det følgende er et eksempel på en løsningsmiddelfri uretanblanding som kan anvendes for dette formål.

Andre komponenter, så som fyllstoffer, myknere og katalysatorer, kan tilsettes etter behov. Blåsemidlet som typisk er et fast partikkelformig materiale som spaltes under frigjøring av en gass nesten øyeblikkelig enn når det oppvarmes til en spesiell temperatur, blandes med det flytende polymere harpiksmateriale. Den temperatur ved hvilken blåsemidlet aktiveres er typisk lavere enn den temperatur ved hvilken det polymere harpiksmateriale herder. For eksempel kan den temperatur ved hvilken blåsemidlet spaltes (eller blåser) være 115 °C, mens den temperatur ved hvilken det polymere harpiksmateriale herdes kan være 130 °C, hvilken er den relevante temperatur for "Adiprene L-100". Blåsemidlet gjør at den viskøse pasta skummes og ekspanderer under fylling av hulrom i sømområdet 50 og kanskje endog gjennom slissen 78. På en slik måte kan slissen 78 bli limt sammen, og sømområdet 50 kan etterlates med den samme sammentrykkbarhet og tykkelse som resten av overføringsbeltet 72.

Den viskøse pasta som danner skum 82 blir fortrinnsvis påført først på siden som ikke er vendt mot papiret, eller innsiden, av overføringsbeltets 72 sømområde 50 på et sted på papirmaskinen som er lett tilgjengelig for papirmaskinbetjeningen. For eksempel kan området nær den syvende styrevalse 44 som er vist på figur 1, gi en slik lett tilgang. Viskositeten til den viskøse pasta som danner skummet 82, blir fortrinnsvis regulert slik at pastaen lett kan påføres uavhengig av orienteringen (horisontal, vertikal, opp-ned etc.) til overflaten som skal belegges.

Den viskøse pasta kan fortrinnsvis påføres på sømområdet 50 på overføringsbeltets 72 side som ikke er vendt mot papiret, i en avstand som for eksempel er 0,64 cm på begge sider av sømmen, slik at bøyepåkjenningen kan fordeles over sømområdet 50 istedenfor å bli konsentrert på et sted, så som slissen 78.

Straks sømområdet 50 på det sybare overføringsbeltes 72 side som ikke er vendt mot papiret, er blitt dekket med den viskøse pasta, kan det dekkes med et materiale 84 som det herdede skum 82 (oppnådd fra den viskøse pasta) ikke kleber fast til, så som varmeresistent slippapir, Teflon®-belagt fiberglassbånd og andre materialer.

Papirsideoverflaten til det sybare overføringsbeltes 72 sømområde 50 kan også belegges med den viskøse pasta som danner skummet 82, eller den kan eventuelt belegges med et annet polymert belegningsmateriale, som det som anvendes for å tilveiebringe belegget 68, for å fylle eventuelle sprekker i slissen 78. På lignende måte kan straks etter at sømområdet 50 på det sybare overføringsbeltes 72 papirside er blitt lagt på en hvilken som helst måte, dette dekkes med et materiale 84 til hvilket det herdede skum 82 (oppnådd fra den viskøse pasta) eller et annet polymert belegningsmateriale ikke kleber.

En varmekilde kan anvendes for å skumme den viskøse pasta og for å herde skummet 82. For eksempel kan varmestrimler 86 være formet fra blokker av aluminium med en nominell tykkelse på 1,17 cm og en bredde som er tilstrekkelig til fullstendig å spenne bro over sømområdet 50 i beltets bevegelsesretning. Varmestrimlene 86 innbefatter et varmeelement ved hjelp av hvilket de gradvis kan bringes fra omgivelsestemperatur opp til og over den temperatur ved hvilken skummet herdes.

De to oppvarmingsstrimler 86 presses mot de to sider av sømområdet 50 slik at sømområdets 50 tykkelse vil bli den samme som for resten av overføringsbeltet 72. I en slik posisjon får oppvarmingsstrimlene 86 stige temperaturmessig fra omgivelsestemperatur til blåsetemperaturen ved hvilken blåsemidlet innbefattet i den viskøse pasta spaltes og blåser pastaen og tvinger denne inn i hulrom i sømområdet 50. Oppvarmingen av oppvarmingsstrimlene 86 fortsetter over denne blåsetemperatur til herdetemperaturen for det polymere harpiksmateriale som kan herde nesten øyeblikkelig ved denne temperatur. Herdetemperaturen opprettholdes fortrinnsvis i en tilstrekkelig tid til å sikre herdeprosessen blir fullstendig.

Istedenfor å anvende to oppvarmingsstrimler 86 som beskrevet ovenfor kan en oppvarmet slede 100 trekkes over sømområdet 50. Ifølge figur 5 blir den oppvarmede slede 100 trukket over bredden av overføringsbeltet 72 etter sømområdet 50 med en slik hastighet at blåsemidlet innbefattet i den viskøse pasta spaltes og blåser pastaen og tvinger denne inn i hulrom i sømområdet 50, og herdetemperaturen til den polymere harpiks blir nådd og opprettholdt i en tilstrekkelig tid til å sikre at herdeprosessen blir fullstendig. Fortrinnsvis er sømområdets 50 underside understøttet under denne prosess slik at den oppvarmede slede 100 kan presse sømområdet sammen og sikre at sømområdets 50 tykkelse vil bli den samme som for resten av overføringsbeltet 72.

Figur 6 er et sidetverrsnittsriss tatt som angitt av linjen 6-6' på figur 5. Den oppvarmede slede 100 trekkes over overføringsbeltet 72 etter sømområdet 50 ved hjelp av en kabel 102. En understøttelse 104 kan anbringes under sømområdet 50, slik at den oppvarmde slede 100 kan sammenpresse sømområdet 50 mot denne selv om spenning på overføringsbeltet 72 vil kunne gi tilstrekkelig understøttelse for sleden 100.

En viskøs pasta med en meget lang brukstid ved romtemperatur kan anvendes slik at man vil kunne arbeide trinn for trinn på tvers av en søm i det tilfelle hvor sømmen ikke er nøyaktig på tvers av beltet. En lang brukstid innebærer at pastamaterialet kan oppbevares i lang tid uten at dets egenskaper endres. Dersom pastamaterialet har en lang brukstid, trenger oppvarmingsstrimlene 86 ikke å være like brede som overføringsbeltet 72, og, som angitt ovenfor, vil man kunne arbeide trinn for trinn på tvers av sømmen, så som ved anvendelse av den oppvarmede slede 100, for å forsegle denne på måten i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Etter herding blir ethvert materiale 84 påført på sømområdets 50 ikke-papirside og/eller papirside fjernet, og overføringsbeltet 72 kan beveges slik at sømområdet 50 kommer på en valse, så som en syvende styrevalse 44 ifølge figur 1. Der kan det polymere beleggs 68 overflate utglattes ved lett sandblåsing for å fjerne eventuelt sømfyllingsmateriale som stikker ut fra sømområdet.

Slissen 78 kan alternativt limes med et eget materiale. Det følgende er et eksempel på en oppskrift som kan anvendes som det egne materiale:

Som et alternativ til anvendelsen av en viskøs pasta oppnådd ved å blande et flytende polymert harpiksmateriale med et blåsemiddel beskrevet ovenfor, og den påfølgende produksjon av et skum 82 fra denne etter påføringen av den viskøse pasta på sømområdet 50 vil et på forhånd skummet flytende polymert harpiksmateriale kunne anvendes istedenfor den viskøse pasta. Med "på forhånd skummet" er ment at skumningen foretas før påføringen av materialet på sømområdet 50. Dette vil kunne oppnås ved anvendelse av et endotermt kimdannelsesmiddel (blåsemiddel) som spaltes ved eller nær romtemperatur. Disse er lett tilgjengelige og velkjente for fagfolk på området.

Istedenfor et slikt blåsemiddel vil et fyllstoff med lav tetthet kunne anvendes i eksemplet på løsningsmiddelfri uretanblanding anvendt for å fylle sømområdet 50 beskrevet ovenfor. Et spesielt fyllstoff med lav tetthet har form av en termoplastisk mikrosfære som inneholder en hydrokarbonvæske. Disse mikrosfærer ekspanderes ved oppvarming og holder seg i ekspandert tilstand etter avkjøling. Selv etter ekspansjon holder de seg ganske små - av størrelsesordenen en mikrometer i diameter - og med ekstremt lav tetthet. Anvendelsen av denne variant av fyllstoff med lav tetthet gjør det mulig for operatøren nøyaktig å regulere tettheten til skummet som skal påføres på sømområdet. Dette vil si at mikrosfærer vil kunne tilsettes gradvis til blandingen inntil et ønsket tetthetsnivå er nådd. Et eksempel på et slikt fyllstoff med lav tetthet er "Expancel DE 551" som er produkt som består av på forhånd ekspanderte termoplastiske hule mikrosfærer som tilsettes for å "forhåndsskumme" det polymere materiale anvendt for å dekke sømmen.

Som et ytterligere alternativ kan en strimmel 88 av fast skum påføres over sømområdet 50 som vist på figur 7. Den faste skumstrimmel 88 kan fremstilles fra det såkalte "forhåndsskummede" flytende polymere harpiksmateriale som er beskrevet ovenfor, eller fra det flytende polymere harpiksmateriale innbefattende fyllstoffet med lav tetthet (mikrosfærer). Den faste skumstrimmel 88 kan være termoplastisk eller herdnende i avhengighet av den måte som herdemidlet innbefattet i det flytende polymere harpiksmateriale reagerer med endegruppene i polymerkjedene på. Dersom strimmelen 88 er termoplastisk, kan den festes til sømområdet 50 ved hjelp av en varmekilde, så som en oppvarrningsstrimmel 86. Alternativt kan den festes til denne ved hjelp av et klebemiddel, så som det som er angitt ovenfor for å sikre slissen 78, hvilken kan være forhåndspåført på strimmeln 88. Dersom strimmelen 88 er herdnende, vil den bli sikret til sømområdet 50 ved hjelp av et klebemiddel, så som det som er angitt ovenfor for å sikre slissen 78. Endelig kan strimmelen 88, uaktet om den er termoplastisk eller herdnende, forsynes med et varmeaktivert klebemiddel for å bli festet til sømområdet 50. Et eksempel på et varmeaktivert klebemiddel som vil kunne anvendes for dette formål, er et termoplastisk polyuretan (f.eks. "Estane"-harpiks) påført som en løsningsmiddelsement og tørket.

Som ytterligere et alternativ, som er vist på figur 8, kan en fiberholdig strimmel 90 av fiberholdig vattmateriale festes over sømområdet 50 istedenfor en fast skumstrimmel 88. Klebemidlet kan være det som er angitt ovenfor for å sikre slissen 78.

Ved hver av disse alternative løsninger kan slissen 78 limes med et eget materiale, så som det som er angitt ovenfor som eksempel. Limblandingen kan påføres på slissen 78 før påføringen av et flytende polymert harpiksmaterialet 82, en på forhånd skummet fast strimmel 88 eller en fiberholdig strimmel 90 på sømområdet 50 på beltets ikke-papirside.

Et ytterligere alternativ er illustrert på figurene 9 og 10. Ifølge begge disse figurer blir flerstrengsgarn orientert i basistekstilets 66 maskinretning. Flerstrengsgarnene kan være multifilament-, spundne stapel- eller teksturerte filamentgarn.

Det vil ses at det er et gap 106 i det fiberholdige vattmateriale 64 på sømområdet 50. Ved fremstillingen av sømområdet 50 blir flerstrengsgarnene 108 kuttet og anordnet vekk fra polymerbelegget 68 for å danne et fiberholdig fyllstoff under sømsløyfene 54 for å erstatte det fiberholdige vattmateriale 64 som mangler i gapet 106. Flerstrengsgarnene 108 kan komme fra en eller begge sider av sømområdet 50, som vist på figurene 9 og 10. Flerstrengsgarnene 108 blir fortrinnsvis innarbeidet i basistekstilet 66 under vevningsprosessen, men de kan også innsettes etter veving ved hjelp av en nål, som for eksempel ved en nuppingsprosess.

Etter montering på papirmaskinen kan flerstrengsgarnene 108 holdes på plass under anvendelse for eksempel av et dusjklebemiddel, så som et kommersielt tilgjengelig akrylaerosolklebemiddel. Slissen 78 i polymerbelegget 78 kan lukkes under anvendelse av et polymert materiale og fortrinnsvis ett som ikke er blitt skummet. Et polymert materiale som er herdbart ved rom (omgivelses)-temperatur kan anvendes for dette formål såvel som en viss herding kan påskyndes ved oppvarming.

For alle de tidligere beskrevne utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse, ikke-skummende polymerer materialer herdet ikke ved hjelp av varme eller omgivelsestemperatur, men ved hjelp av ultrafiolett lys og ved hjelp av andre midler som fagfolk på området kjenner til, anvendes.

Det vil forstås at formålet med hvert av disse alternativer prinsipielt er å

innkapsle en sløyfesøm og å forsyne den innkapslede søm med trykkegenskapene til resten av beltet. Den valgte metode for en gitt situasjon vil være den som fab-rikkpersonalet vil være istand til å utføre i løpet av den korteste tid for derved å minimere tiden som papirmaskinen vil være slått av og ikke i bruk for produksjon av papir.

Claims (62)

1. Fremgangsmåte for å lukke en søm i et med polymer harpiks belagt belte

for papirfremstilling, for eksempel et belte for transport av en papirhane, omfattende å frembringe et belte som kan sys med nåler og omfatter en papirside, en ikke-papirside og sømsløyfer ved to tverrgående kanter for å danne en søm, hvor beltet skjøtes til endeløs form med en første stift som rettes gjennom en passasje som er avgrenset når sømsløyfenes to kanter legges i hverandre, hvor beltets ene side belegges med et første polymert harpiksmateriale slik at det første polymere harpiksmateriale danner et lag over beltets ene side, det første harpiksmateriale herdes for å fremstille det med polymer harpiks belagte belte, den første stiften fjernes, det herdede polymere harpiksmateriale kuttes ved sømmen for å frigi beltets åpne ende, beltet installeres på en papirmaskin, og beltet skjøtes til endeløs form med en annen stift gjennom en passasje som avgrenses når sømsløyfene ved beltets to kanter legges i hverandre, idet harpiksmaterialet har en sliss nær sømsløyfene, karakterisert ved å dekke sømmen på beltets ikke belagte side med et forseglende materiale, slik at sømmen får kompresjonsegenskaper i det vesentlige lik resten av beltet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved å dekke sømmen omfatter å frembringe en viskøs pasta med et annet polymert harpiksmateriale og et blåsemiddel, å påføre den viskøse pasta på sømmen, å bringe blåsemidlet i den viskøse pasta til å generere gass, hvorved den viskøse pasta kan bli et skum, og skummet herdes.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved å dekke sømmen ved å frembringe et på forhånd skummet flytende polymert harpiksmateriale som innbefatter et armet polymert harpiksmateriale, påføre det på forhånd skummede flytende polymere harpiksmateriale på sømmen, det på forhånd skummede flytende polymere harpiksmateriale herdes.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved å forhåndsskumme det flytende polymere harpiksmateriale ved å spalte et blåsemiddel blandet med det annet polymere harpiksmateriale, før det påføres på sømmen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved å forhåndsskumme det flytende polymere harpiksmateriale ved å blande det annet polymere harpiksmateriale i med et fyllstoff med liten tetthet, før det påføres på sømmen.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at fyllstoffet med liten tetthet omfatter ekspanderte termoplastiske mikrosfærer.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at trinnet hvor sømmen dekkes omfatter tilveiebringelse av en fast skumstrimmel av et annet polymert harpiksmateriale og festing av den faste skumstrimmel til den ubelagte side av beltet over sømmen.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved å feste den faste skumstrimmel ved hjelp av en varmekilde.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved å feste den faste skumstrimmel ved hjelp av et klebemiddel.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved å dekke sømmen ved å frembringe en fiberholdig strimmel av fiberholdig vattmateriale og festing av den fiberholdige strimmel til beltets ubelagte side over sømmen.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved å feste den fiberholdige strimmel ved hjelp av et klebemiddel.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at beltet omfatter flerstrengsgarn i dets maskinretning og sømmen dekkes ved kutting av flerstrengsgarnene på minst en breddemessig kant av papirproduksjonstekstilet som kan sys ved hjelp av en stift, og anordning av ender av flerstrengsgarnet på sømmen på beltets ubelagte side.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at flerstrengsgarnenes ender holdes på plass på sømmen med et dusjklebemiddel.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at flerstrengsgarnene er multifilamentgarn.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at flerstrengsgarnene er spundne stapelgarn.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at flerstrengsgarnene er teksturerte filamentgarn.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den første stift er en grov monofilamentstift.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den første stift er en multifilamentstift.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den første stift er en monofilamentlagstift.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den annen stift er en grov monofilamentstift.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den annen stift er en multifilamentstift.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den annen stift er en monofilamentlagstift.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den annen stift er en komposittstift som omfatter en grov monofilamentstift.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den annen stift er en komposittstift som omfatter en multifilamentstift.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den annen stift er en komposittstift som omfatter en monofilamentlagstift.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved å påføre belegget på beltets papirside og på beltets papirside å nåle et fiberholdig vattmateriale.

27. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved å påføre belegget på beltets papirside og å belegge beltets ikke-papirside med det første polymere harpiksmateriale.

28. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved å påføre belegget på beltets papirside og å belegge beltets ikke-papirside med et tredje polymert harpiksmateriale.

29. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved å påføre belegget på beltets papirside og å feste et materiale som er mindre sammenpressbart enn et nålefestet flor av fiberholdig materiale, på beltets ikke-papirside.

30. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at beltet som kan sys med en stift, omfatter maskinretningsgarn og at sømsløyfene dannes av maskinretningsgarnene.

31. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved å slipe det første polymere harpiksmateriale etter herding for å gjøre beltet jevnt tykt og for å gi den ønsket overflatekarakteristika.

32. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved å dekke innkapslingsmaterialet etter at det ble påført sømmen.

33. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved å påføre den viskøse pasta på sømmen på den side av beltet som er belagt med det første polymere harpiksmateriale.

34. Fremgangsmåte ifølge krav 33, karakterisert ved å dekke den viskøse pasta etter at den ble påført sømmen.

35. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved å bringe blåsemidlet til å generere gass og la skummet herdes mens sømmen presses, slik at sømmen kan ha samme tykkelse og/ eller kompresjonsegenskaper som resten av beltet.

36. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved å sandblåse sømmen på den side av det med polymer harpiks belagte belte som har det første polymere harpiksmateriale, for å glatte ut sømmen.

37. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved å bringe blåsemidlet til å generere gass for fremstilling av et skum fra den viskøse pasta, å tvinge skummet inn i slissen i det første polymere harpiksmateriale, og å la skummet herdes slik at slissen limes sammen.

38. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved å påføre innkapslingsmaterialet over en avstand på begge sider av sømmen for å dekke sømmen og et område på begge sider av denne, slik at bøyepåkjenninger i det med polymer harpiks belagte belte kan fordeles over et område som er bredere enn sømmen, for ikke å utsette slissen for bøyepåkjenninger, og slik sømmen kan ha en motstandsdyktighet overfør bøyning som er ekvivalent med den for resten av beltet.

39. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved å lime slissen med et tredje polymert harpiksmateriale og å la det tredje polymere harpiksmateriale herde.

40. Fremgangsmåte ifølge krav 39, karakterisert ved å sandblåse sømmen på den side av det med polymer harpiks belagte belte, som har det første polymere harpiksmateriale, for å glatte ut sømmen.

41. Belte belagt med polymer harpiks for fremstilling av papir, for eksempel et belte (52) for transport av en papirhane som er sydd med sømsløyfer (54) av garn (56) i maskinretningen ved to tverrgående kanter og er skjøtt til endeløs form, omfattende en papirside og en ikke-papirside med en stift (76) gjennom en passasje (58) som er avgrenset av sømsløyfene (54) som er lagt i hverandre, hvor stiften (76) og sømsløyfene (54) utgjør en søm (50) for beltet (72), og hvor beltets (52) papirside har et belegg (68) av et første polymert harpiksmateriale, som danner lag over beltets (52) papirside, karakterisert ved at belegget (68) har en sliss (78) ved sømmen (50), og at et innkapslingsmateriale (82, 88, 90, 108) dekker sømmen (50) på beltets ikke-papirside uten belegg.

42. Belte ifølge krav 41, karakterisert ved at innkapslingsmaterialet (82, 88, 90, 108) er et skum (82) av et annet polymert harpiksmateriale som impregnerer sømmen (50) fra beltets (52) ikke-papirside.

43. Belte ifølge krav 41, karakterisert ved at innkapslingsmaterialet (82, 88, 90, 108) er en fast skumstrimmel (88) av et annet polymert harpiksmateriale, og at den faste skumstrimmel (88) er festet til den ubelagte side av beltet over sømmen (50).

44. Belte ifølge krav 41, karakterisert ved at innkapslingsmaterialet (82, 88, 90, 108) er en fiberholdig strimmel (90) av fiberholdig vattmateriale som er festet til beltets ubelagte side over sømmen (50).

45. Belte ifølge krav 42, karakterisert ved at skummet (82) ytterligere strekker seg inn i slissen (78) og forsegler slissen (78) til en lukket tilstand.

46. Belte ifølge krav 41, karakterisert ved at beltet (52) omfatter fler-strenggarn (108) i en maskinretning, og at kapslingsmaterialet (82, 88, 90, 108) omfatter ender av flerstrengsgarnene (108) som strekker seg fra minst en tverrkant av tekstilet og dekker beltets (72) ubelagte side over sømmen (50).

47. Belte ifølge krav 46, karakterisert ved at flerstrengsgarnenes (108) ender holdes på plass på sømmen (50) med et dusjklebemiddel.

48. Belte ifølge krav 46, karakterisert ved at flerstrengsgarnene (108) er multifilamentgarn.

49. Belte ifølge krav 46, karakterisert ved at flerstrengsgarnene (108) er spundne stapelgarn.

50. Belte ifølge krav 46, karakterisert ved at flerstrengsgarnene (108) er teksturerte filamentgarn.

51. Belte ifølge krav 41, karakterisert ved at den omfatter et fiberholdig vattmateriale (66) som er nålet inn i beltets (52) ikke-papirside.

52. Belte ifølge krav 41, karakterisert ved at den omfatter et belegg (68) av et polymert harpiksmateriale på beltets (52) ikke-papirside.

53. Belte ifølge krav 41, karakterisert ved at den omfatter et vevet tekstil festet til beltets (52) ikke-papirside.

54. Belte ifølge krav 41, karakterisert ved at den omfatter et polymert skum festet til beltets (52) ikke-papirsiden. i

55. Belte ifølge krav 41, karakterisert ved at den omfatter et materiale som er mindre sammenpressbart enn et nålet flor av fiberholdig vattmateriale festet til beltets (52) ikke-papirside.

56. Belte ifølge krav 41, karakterisert ved at stiften (76) er en monofilamentstift.

57. Belte ifølge krav 41, karakterisert ved at stiften (76) er en monofilamentlagstift.

58. Belte ifølge krav 41, karakterisert ved at stiften (76) er en multifilamentlagstift.

59. Belte ifølge krav 41, karakterisert ved at stiften (76) er en komposittstift omfattende en monofilamentstift.

60. Belte ifølge krav 41, karakterisert ved at stiften (76) er en komposittstift omfattende en monofilamentlagstift.

61. Belte ifølge krav 41, karakterisert ved at stiften (76) er en komposittstift omfattende en multifilamentlagstift.

62. Belte ifølge krav 41, karakterisert ved at slissen (78) er forseglet med et herdet tredje polymert harpiksmateriale.