NO311645B1

NO311645B1 - Androgene reseptormodulerende forbindelser

Info

Publication number: NO311645B1
Application number: NO19986100A
Authority: NO
Inventors: James P Edwards; Robert Higuchi; Todd Jones; Lawrence G Hamann
Original assignee: Ligand Pharm Inc
Priority date: 1996-06-27
Filing date: 1998-12-23
Publication date: 2001-12-27
Also published as: EP0918774B1; JP2000513362A; PT918774E; DE69709752D1; RU2214412C2; AU3508497A; NO986100L; EP0918774B9; ES2168650T3; BR9710988A; AU728178B2; DK0918774T3; DE69709752T2; NO986100D0; WO1997049709A1; EP0918774A1; ATE209207T1

Description

Oppfinnelsens felt

Foreliggende oppfinnelse angår ikke-steroidale forbindelser som er modulatorer (dvs. aganoster og antagonister) for androgene reseptorer og fremgangsmåter for fremstilling og anvendelse av slike forbindelser.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Intracellulære reseptorer (IR) danner en klasse strukturelt relaterte genetiske regulatorer forskerne har kalt "ligandavhengige transkripsjonsfaktorer." R.M Evans, 240Science,

889 (1988). Steroide reseptorer er et anerkjent subsett av IR, og inkluderer progestronreseptor (PR), androgenreseptor (AR), østrogenreseptor (ER), glucocortioidreseptor (GR) og mineralcorticoidreseptor (MR). Regulering av et gen av slike faktorer krever både IR selv og en korresponderende ligand som har evnen til selektivt å binde til IR på en slik måte som påvirker gentranskipsjon.

Ligander til IR kan inkludere native molekyler med lav molekylvekt, slik som hormonene progesteron, østrogen og testosteron, så vel som syntetiske derivaterforbindelser slik som medroxyprogesteronacetat, dietylstilbestrol og 19-nortestosteron. Disse ligandene passerer, når de er til stede i fluidet som omgir en celle, gjennom den ytre cellemembranen ved passiv diffusjon og binder til spesifikke IR-proteiner or å danne et ligand/reseptorkompleks. Dette komplekset translokeres så til cellens kjerne hvor det binder til et spesifikt gen eller gener som er til stede i cellens DNA. Straks det er bundet til DNA modulerer komplekset produksjonen av proteinet

som er kodet av dette genet. I så henseende blir en forbindelse som binder til en IR og etterligner effekten av den native ligand referert til som en "agonist", mens en

forbindelse som hemmer effekten av den native ligand blir referert til som en "antagonist".

Ligander for steroide reseptorer er kjent å spille en viktig rolle i helsen til både menn og kvinner. For eksempel blir den native kvinnelige ligand, progesteron, så vel som syntetiske analoger, slik som norgestrel (18-homonorelthisteron) og norethisteron (17a-etinyl-19nortestosteron), benyttet i fødselkontrollformuleringer, typisk i kombinasjon med det kvinnelige hormonet østrogen eller syntetiske østrogenanaloger, som effektive modulatorer for både PR og ER. På den andre siden er antagonister for PR potensielt nyttige for behandling av kroniske forstyrrelser, slik som visse hormonavhengige cancere i bryst, ovarier og uterus og for behandling av ikke-maligne tilstander slik som uterine fibroider og endometriosis, en hyppig årsak til infertilitet hos kvinner. Tilsvarende, har AP-antagonister, slik som cyproteronacetat og flutamid vist seg nyttige for behandling av prostatisk hyperplasia og cancer i prostata.

Effektiviteten av kjente modulatorer av steroidreseptorer blir ofte ødelagt av deres uønskede bieffektsprofil, spesielt under langtidsadministrasjon. For eksempel må effektiviteten av progesteron- og østrogenagonister slik som norgestrel og dietylstilbesterol, som midler for kvinnelig fødselskontroll bli veid opp mot den økede risiko for brystcancer og hjertesykdommer hos kvinner som tar slike midler.

Tilsvarende kan progesteronantagonisten mifeproston (RU486), dersom den blir administrert for kroniske indikasjoner slik som uterine fibroider, endometriosis og visse hormonavhengige cancere, føre til homeostatisk ubalanse hos pasienter på grunn av dets iboende kryssreaktivitet som en GR-antagonist. Følgelig, vil identifikasjon av forbindelser som har god spesifisitet for en eller flere steroidreseptorer, være av signifikant verdi i behandling av hormonresponsive lidelser hos kvinner og menn.

En gruppe kinolinanaloger som har et naboliggende polynukleisk ringsystem av inden-eller fluorenserien eller et naboliggende polynukleisk heterocyclisk ringsystem med substituenter som har en ikke-ionisk karakter, blitt beskrevet som fotokonduktive reduksjonsmidler, stabilisatorer, laserfargestoff og antioksidanten. Se for eksempel U.S. Patent nr. 3,798,031; 3,830,647; 3,832,171; 3,928,686; 3,979,394; 4,943,502 og 5,147,844 så vel som SU 555,119; R.L. Atkins og D.E. Bliss, "Substituted Coumarins and Azacoumarins: Synthesis and Fluorescent Properties", 43 J. Org. Chem., 1975

(1978), E.R. Bissell et al., "Synthesis and Chemistry of 7-Amino-4-(trifluoromethyl)coumarin and Its Amino Acid and Peptide Derivatives", 45 J. Org. Chem., 2283 (1980) og G.N. Gromova og K.B. Piotrovskii, "Relative Volatility of Stabilizers for Polymer Materials," 43 Khim. Prom- st., 97 (Moscow, 1967). Videre ble nylig en gruppe kinolinderivater beskrevet som modulatorer for steroidreseptorer. WO 96/19458, publisert 27. juni, 1996.

Oppsummering av oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse er rettet mot forbindelser, farmasøytiske sammensetninger og fremgangsmåter for modulering av prosesser som er mediert av androgenreseptorer (AR). Mer bestemt angår oppfinnelsen ikke-steroidale forbindelser og sammensetninger som her høyaffinitets, høyspesifisitetsagonister, partielle agonister (dvs. partielle aktivatorer og/eller vevspesifikke aktivatorer) og antagonister for androgene reseptorer. Det blir også fremskaffet fremgangsmåter for fremstilling av slike forbindelser og farmasøytiske sammensetninger så vel som kritiske mellomprodukter for deres syntese.

Disse og forskjellige andre fordeler og nyhetstrekk som kjennetegner oppfinnelsen er spesielt påpekt i de vedlagte krav og danner en del av denne. Imidlertid, for bedre forståelse av oppfinnelsen, dens fordeler og mål oppnådd ved dens anvendelse, blir det vist til de vedlagte figurer og beskrivende materiale som illustrerer og beskriver foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen.

Definisjoner og nomenklatur

Som benyttet heri, er de følgende uttrykk definert med de følgende betydninger, dersom ikke annet er spesifikt angitt. Videre, i et forsøk på å opprettholde konsistens i navngiving av forbindelser med samme struktur, men med forskjellige substituenter, er de heri beskrevne navngitt ifølge de følgende generelle regler. Nummereringssystemet for lokalisering av substituenter på slike forbindelser er også angitt.

Utrykkene alkyl, alkenyl, alkynyl og allyl omfatter rettkjedede, forgrenet kjedede, cycliske, mettede og/eller umettede strukturer og kombinasjoner derav.

Uttrykket aryl viser til en eventuelt substituert seksledds aromatisk ring inkludert polyaromatiske ringer og polycycliske ringsystemer med fra to til fire, mer foretrukket to eller tre og mest foretrukket to ringer.

Uttrykket heteroaryl viser til en eventuelt substituert femledds heterocyclisk ring inneholdende et eller flere heteroatomer valgt blant gruppen omfattende C, O, N og S, inkludert polycycliske ringer med fra to til fire, mer foretrukket to eller tre og mest foretrukket to ringer, eller en seksledds heterocyclisk ring inneholdende et eller flere heteroatomer valgt blant gruppen omfattende C og N, inkludert polycycliske ringer med fra to til fire, mer foretrukket to eller tre og mest foretrukket to ringer.

Et 6a,10-dihydro-pyrrolidino[l,2a]kinolin er definert ved den følgende struktur:

Et 7a,lldihydro-2-pyridono[5,6^]pyrrolidino[l,2o]kinolin er definert ved den følgende struktur:

Et 8-pyridono[5,6g]kinolin er definert ved den følgende struktur:

Et 9-pyridono[6,5i]julolidine er definert ved den følgende struktur:

Et l,10-[l,3-dihydro-3-oxo-(2,l-isooxazolyl)]-8-pyridono[5,6g]quinoline er definert ved den følgende struktur:

Detaljert beskrivelse av utførelsesformer av oppfinnelsen

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er definert som de som har formelen:

hvor:

1 20

R er hydrogen, F, Cl, Br, I eller Ci - C4alkyl • R er hydrogen, en Ci - Cg alkyl eller perfluoro- Ci-Cé-alkyl, R 22er hydrogen eller Ci - C4 alkyl;

R 2er C1-C4alkyl eller perhalo-C 1 -C6-alkyl;

3

R er hydrogen;

4 5

R and R er hver uavhengig av hverandre hydrogen, eller Ci - C4alkyl;

6 7

R og R er hydrogen;

R ger hydrogen eller Ci - C$ alkyl;

9 18

R til R er hydrogen;

R<19>er F eller N02;

24

R er hydrogen, Ci - C4 alkyl eller NO2;

25

R er hydrogen, eller Ci - Cg alkyl;

2fi 20 20 20

R er hydrogen, Ci - C6alkyl, N02, OR eller C(0)R , hvor R er definert som angitt ovenfor;

27 28

R and R er hver uavhengig av hverandre hydrogen eller Ci - C4 alkyl;

m er 0 eller 1;

n er 0 eller 1; og

o er 0 eller 1;

YerO;

22 22

Z er NH eller NR , hvor R har samme definisjon som angitt ovenfor.

Oppfinnelsen angår også androgene reseptormodulatorer med de ovenfor angitte formler og med de samme angivelser av substituenter.

Ifølge et foretrukket aspekt fremskaffer oppfinnelsen en farmasøytisk sammensetning omfattende en forbindelse med formel I til V ovenfor og en farmasøytisk akseptabel bærer.

Ifølge et ytterligere foretrukket aspekt omfatter oppfinnelsen anvendelse av en forbindelse med formel I til V vist ovenfor for fremstilling av et medikament for behandling av og/eller modulering av sykdommer som acne, mannlig skallethet, mannlig kjønnshormons erstatningsterapi, nedbrytende sykdommer, hirtsutisme, stimulering av hematopoiesis, hypogonadisme, prostatisk hyperplasia, hormon-avhengige cancere slik som prostata- og brystcancer, og som anabole midler.

Hvilke som helst av forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan bli syntetisert som farmasøytisk akseptable salter for innlemmelsen i forskjellige farmasøytiske sammensetninger. Som benyttet her omfatter, men begrenser ikke, farmasøytisk akseptable salter, hydroklorid, hydrobromid, hydrojodid, hydrofluorid, sulfat, sitrat, maleat, acetat, laktat, natotinat, succinat, oxalat, fosforat, malonat, salatylat, fenylacetat, stearat, pyridin, ammonium, piperazin, dietylamin natotinamid, format, urea, natrium, kalium, kalium, magnesium, sink, litium, cinnamat, metylamino, metansulfonat, patrat, tartarat, trietylamino, dimetylamino, and tris(hyroksymetyl)aminometan. Ytterligere farmasøytisk akseptable salter er kjent for fagmannen.

AR agonist-, partielle agonist- og antagonist forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse vil vise seg nyttige i behandling acne, mannlig skallethet, mannlig hormonerstatningsterapi, nedbrytende sykdommer, hirsutisme, stimulering av hematopoiesis, hypogonadisme, prostatisk hyperplasiaforskjellige hormonavhengige cancere, inkludert, uten begrensing, prostata- og brystcancer og som anabole midler.

Det må forståes av fagmannen at mens forbindelsene ifølge oppfinnelsen typisk vil bli benyttet som en selektiv agonist, partiell agonist eller antagonist, kan det være tilfeller hvor en forbindelse med en blandet steroidreseptorprofil er foretrukket. For eksempel fører ofte anvendelsen av en PR-agonist (for eksempel progestin) ved kvinnelig prevensjon til de uønskede effektene ved øket vannretensjon og oppblussing av acne. I dette tilfellet kan en forbindelse som primært er en PR-agonist, men som også har en viss AR-og MR-modulerende aktivitet, vise seg nyttig. Spesifikt vil de blandede MR-effektene være til hjelp for å kontrollere eventuelle oppblussinger av acne som kan opptre.

Videre må de forståes av fagmannen at forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse, inkludert farmasøytiske sammensetninger og formuleringer inneholdende disse forbindelsene, kan ble benyttet i forskjellige kombinasjonsterapier for å behandle tilstander og sykdommer beskrevet ovenfor. Således kan forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelsen bli benyttet i kombinasjon med andre hormoner og andre terapier, inkludert, uten begrensing, kjemoterapeutiske midler slik som cytostatika og cytotoxiske midler, immunologiske modifikatorer slik som interferoner, interleukiner, veksthormoner og andre cytokiner, hormonterapier, kirurgi og bestrålingsterapi.

Representative AR-modulatorforbindelser (dvs. agonister og antagonister) ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter: (i?/S)-6,7,7a,ll-tetrahydro-7a-metyl-4-trifluorometyl-2-pyridono[5,6-g]pyrrolidino[ 1,2-a]kinolin;(/?/5)-3-fluoro-6,7,7a, 11 - tetrahydro-7a-metyl-4-trifluorometyl-2-py^ 6,7,7a, ll-tetrahyclro-l,7a-dimetyl-4-trifl a]kinolin; (Æ/S)-3-fluoro-6,7,7a, 11 -tetrahydro-1,7a-dimetyl-4-trifluorometyl-2-pyridono[5,6-g]pyrrolidino[ 1,2-a]kinolin; 11 -(trifluorometyl)-9-pyridono[6,5-i]julolidine; 8-metyl-ll-(trifluorometyl)-9-pyridono[6,5-iljulolidine; 7-fluoro-l,2,3,4-tetrahydro-2,2-dimetyl-6-trifluorometyl-8-pyridono[5,6-g]kinolin; 6-Difluorometyl-7-fluoro-1,2,3,4-tetrahydro-2,2-dimetyl-8-pyridono[5,6-g]kinolin; 7-fluoro-1,2,3,4-tetrahydro-2,2,9-trimetyl-6-trifluorometyl-8-pyridono[5,6-g]kinolin; 6-difluorometyl-7-fluoro-l,2,3,4-tetrahydro-2,2,9-tirmetyl-8-pyridono[5,6-g]kinolin; 7-fluoro-1,2,3,4-tetrahydro-l,2,2,9-tetrametyl-6-trilfuorometyl-8-pyridono[5,6-g]kinolin; 6-difluorometyl-7-fluoro-1,2,3,4-tetrahydro-1,2,2,9-tetrametyl-8-pyridono[5,6-g]kinolin; 7-fluoro-l,2-dihydro-2,2,4-trimetyl-6-trifluorometyl-8-pyridono[5,6-g]kinolin; 7-fluoro-l,2,3,4-tetrahydro-2,2,4-trimetyl-6-tirfluorometyl-8-pyridono[5,6-g]kinolin; 1,10-[1,3- dihydro-3-okso-(2,1 -isoksazolyl)]-1,2,3,4-tetrahydro-2,2,4,10-tetrametyl-6-trifluorometyl-8-pyirdono[5,6-g]kinolin; 7-fluoro-1,2-dihydro-2,2,4,10-tetrametyl-6-trifluorometyl-8-pyirdono[5,6-g]kinolin; 7-fluoro-1,2,3,4-tetrahydro-2,2,4,10-tetrametyl-6-trifluorornetyl-8-pyridono[5,6-g]kinolin; 7-fluoro-l,2,3,4-tetrahydro-2,2,4,9,10-pentametyl-6-trifluorometyl-8-pyridono[5,6-g]kinolin; 7-fluoro-1,2,3,4-tetrahydro-1,2,2,4,10-pentametyl-6-trifluorometyl-8-pyridono [5,6-g]kinolin; 1,2,3,4-tetrahyclro-l-hydroksy-2,2-dimetyl-6-trifluoro^ 1,2,3,4-tetrahyriro-l-hy<koksy-2,2,9-trimetyl-6-trifluor^ 2,2-dietyl-7-fluoro-l,2,3,4-tetrahyd^o-6-trifluorometyl-8-pyridono[5,6-g]km ( R/ S)- 4-Etyl-l-formyl-l,2,3,4-tetrahyo!ro-6-(trilfuoro^ ( R/ S)- 4-Etyl-1,2,3,4-tetrahydro-1 -(trifluoroacetyl)-6-(trifluorornetyl)-8-pyridono[5,6-g]kinolin; ( R/ S)-1 -Acetyl-4-etyl-1,2,3,4-tetrahydro-6-(trifluorometyl)-8-pyridono[5,6-g] kinolin; ( R/ S)- 4- Etyl-1,2,3,4-tetrahydro-10-nitro-6-(trifluorometyl)-8-pyridono[5,6-g]kinolin; 1,2,3,4-Tetrahydro-2,2-dimetyl-10-nitro-6-(tri l,2,3,4-Ten-ahydro-2,2-dimetyl-7,10-dirurro-6-(tirfluorometyl)-8-pyirdono[5,6-g]kinolin; og (i?/5)-4-Etyl-l,2,3,4-tetrahyo^o-l-rutro-6-(tirfluorometyl)-8-pyridono[5,6-g]kinolin.

Forbindelser ifølge oppfinnelsen omfatter klasser av heterocycliske nitrogenforbindelser og deres derivater som kan bli fremstilt ved rutinemessig kjemisk syntese av fagmannen ved f.eks. modifikasjon av de beskrevne heterocycliske nitrogenforbindelsene eller ved en total syntesetilnærming.

Sekvensen av trinn for flere generelle skjemaer for å syntetisere forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse er vist nedenfor. I hvert av skjemaene tilsvarer R-gruppene (dvs. R 1 , R 2, etc.) til de spesifikke substitusjonsmønstrene angitt i eksemplene. Imidlertid vil fagmannen forstå at andre funksjonaliteter beskrevet heri ved de angitte posisjonene for forbindelsene med formel I til V også omfatter potensielle substituenter for de analoge posisjonene på strukturene i skjemaene.

Fremgangsmåten i skjema I starter med en acetylidaddisjon 5-chloro-2-pentanone (Forbindelse 1) med for eksempel etynylmagnesium bromid. Alkoholen blir så esterifisert til det korresponderende acetat (forbindelse 2) med for eksempel eddiksyreanhydrid 4-dimetylaminopyridin i pyridin. En tandem propargylering/alkylering av forbindelse 2 med anilin (forbindelse 3) i nærvær av et kobber(I)- eller kobber(II)-salt, slik som kobber(I)klorid, og en base slik som trietylamin, gir forbindelse 4. Se Y. Imada, M. Yuasa, I. Nakamura and S.-I. Murahashi, "Copper(I)-Catalyzed Amination of Propargyl Esters. Selective Synthesis of Propargylamines, l-Alken-3-ylamines, and (Z)-Allylamines.", J. Org. Chem. 1994, 59, 2282, hvis beskrivelse er innlemmet heri som referanse. Cyclisering av forbindelse 4 skjer i nærvær av en kobberkatalysator, slik som kobber(I)klorid, for å gi forbindelse 5. Se N. R. Easton and D. R. Cassady, "A Novel Synthesis of Quinolines and Dihydroquinolines." J. Org. Chem. 1962, 27, 4713, andN. R. Easton and G. F. Hennion, "Metal Catalyst Process for Converting a-Amino-Acetylenes to Dihydroquinoline", U. S. Patent 3,331846 (1967), hvis beskrivelse er innlemmet heri som referanse.

Reduksjonen av olefinet med for eksempel hydrogen over en metallkatalysator, slik som palladium på karbon, gir forbindelse 6. Nitrering av forbindelse 6 med for eksempel rykende salpetersyre, fulgt av reduksjon av nitrogruppen med for eksempel hydrogen over en metallkatalysator, slik som palladium på karbon, gir det ønskede diamin (forbindelse 7A) sammen med små mengder regioisomerer, som ble separert (forbindelse 7B).

En Knorr-cyclisering av forbindelse 7A med en P-ketoester eller hydrert derivat, effektuert for eksempel av sinkklorid, gir en forbindelse med struktur 8. Se: E. T. McBee, O. R. Pierce, H. W. Kilbourne, and E. R. Wilson, "The Preparation and Reactions of Fluorine-containing Acetoacetic Esters." J. Am. Chem. Soc. 1953, 75, 3152, hvis beskrivelse er innlemmet heri som referanse, for fremstillingen av de fluorinerte acetoacetatereagensene. En forbindelse med struktur 8 kan bli ytterligere transformert til en forbindelse med struktur 9 ved behandling av struktur 8 med en base slik som natriumhydrid, og et alkyleringsmiddel, slik som metyljodid.

Framgangsmåten i skjema II starter med nitreringen av en tricyclisk tetrahydrokinolin slik som julolidine, forbindelse 10, fulgt av reduksjon av nitrogruppen for å gi et anilin slik som forbindelse 11. Behandling av forbindelse 11 med en P-ketoester slik som etyl-4,4,4-trifluoroacetoacetat og en Lewissyre slik som sinkklorid (Knorr-reaksjonen) gir et tetracyclisk kinolinon slik som forbindelse 12. Kinolinet kan bli ytterligere funksjonalisert ved alkylering av amidnitrogenet ved for eksempel behandling med en base slik som natriumhydrid fulgt av tilsetting av et alkyleringsmiddel slik som jodmetan, for å gi en forbindelse som forbindelse 13.

Fremgangsmåten i skjema III starter med en esterifisering av en propargylalkohol (struktur 14) med for eksempel, eddiksyreanhydrid og 4-dimetylaminopyridin i pyridin (struktur 15). Alkylering av acetatet med anilin (forbindelse 3) i nærvær av et kobber(I)- eller kobber(II)-salt, slik som kobber(I)klorid, og en base, slik som trietylamin gir en forbindelse med struktur 16. Syclisering av struktur 16 skjer i nærvær av en kobberkatalysator, slik som kobber(I)klorid, for å gi en forbindelse med struktur 17.

Reduksjon av olefinet, med for eksempel hydrogen over en metallkatalysator, slik som palladium på karbon, gir en forbindelse med struktur 18. Nitrering av en forbindelse med struktur 18 med for eksempel rykende salpetersyre, fulgt av reduksjon av nitrogruppen med for eksempel hydrogen over en metallkatalysator, slik som palladium på karbon, gir en forbindelse med struktur 19. En Knorr-cyclisering av en forbindelse med struktur 19 med en P-ketoester eller hydrert derivat, utført eksempelvis ved sinkklorid, gir en forbindelse med struktur 20. En forbindelse med struktur 20 kan blir videre transformert til en forbindelse med struktur 21 ved behandling av struktur 20 med en mase slik som natriumhydrid og et alkyleringsmiddel, slik som metyljodid. En forbindelse med struktur 21 kan videre bi transformert ved reduktiv alkylering med for eksempel paraformaldehyd og natriumborohydrid i eddiksyre, for å gi en forbindelse med struktur 22.

Fremgangsmåten i skjema IV starter med acylering av et 3-nitroanilin (struktur 23) med et acyleringsmiddel, for eksempel di-tert-butyldikarbonat eller trimetylacetylklorid, for å gi en forbindelse med struktur 24. Reduksjon av nitrogruppen med for eksempel hydrogen over en metallkatalysator slik som palladium på karbon, gir det tilsvarende anilin (struktur 25). Behandling av en forbindelse med struktur 25 med aceton og en katalysator slik som jod, gir en forbindelse med struktur 26, i en prosess kjent Skraup- cycliseringen. Se: R.H.F. Manske and M. Kulka, "The Skraup Synthesis of Quinolines", Organic Reactions 1953, 7, 59, hvis beskrivelse er innlemmet heri som referanse. Avbeskyttelse ved enten syre eller base fulgt av behandling av det korresponderende anilin med P-ketoester (eller korresponderende hydrat) i nærvær av en Lewissyre slik som sinkklorid, gir som hovedprodukt en forbindelse med struktur 27. Cycliseringen av et anilin som beskrevet ovenfor, er kjent som en Knorr-cyclisering. Se G. Jones, "Pyridines and their Benzo Derivatives: (v) Synthesis". In Comprehensive Heterocyclic Chemistry, Katritzky, A. R.; Rees, C. W., eds. Pergamon, New York,

1984. Vol. 2, chap. 2.08, pp 421-426. Igjen kan kinolinets nitrogen bli alkylert ved for eksempel behandling med natriumhydrid fulgt av jodmetan for å gi en forbindelse med struktur 28. Likeledes, kan kinolinets nitrogen bli alkylert ved for eksempel behandling med paraformaldehyd og natriumcyanoborohydrid, for å gi en forbindelse med struktur 29.

Fremgangsmåten i skjema V omfatter reduksjonen av C(3)-C(4)-olefinet av en forbindelse med struktur 27 for å gi tetrahydrokinolin med strukturen 30, som kan bli oppnådd ved en hydrogenering med eksempelvis hydrogen over palladium på karbon, eller ved en kationisk prosess med for eksempel trifluoreddiksyre og trietylsilan. Fremgangsmåten i skjema vi omfatter oksideringen av både kinolin-nitrogenet og C(10)- alkylgruppen av en forbindelse med struktur 30 fulgt av cyclisering og vanntap for å gi en forbindelse med struktur 31. Dette kan bli utført ved behandling av en forbindelse med struktur (R<1>= alkyl, fortrinnsvis metyl) med et oksygenoverføringsmiddel eller en kombinasjon av oksygenoverføringsmidler, slik hydrogenperoksyd i nærvær av en pereddiksyre, for å gi en forbindelsen med struktur 31.

Fremgangsmåten i skjema VII omfatter alkyleringen av et eller begge nitrogenatomene i en forbindelse med strukturen 30. Kinolinonets nitrogen kan selektivt bli alkylert ved behandling med en base slik som natriumhydrid, fulgt av et alkyleringsmiddel, slik som metyljodid, for å gi en forbindelse med struktur 32. Kinolinets nitrogen kan selektivt bli alkylert ved en reduktiv alkyleringsprosedyre ved bruk av for eksempel paraformaldehyd i nærvær av natriumcyanoborohydrid og eddiksyre, for å gi en forbindelse med struktur 33. Deretter kan kinolinets nitrogen i en forbindelse med struktur 32 bli reduktivt alkylert på en måte som tilsvarer omdanningen av 30 til 33, eller kinolinonets nitrogenatom i en forbindelse med struktur 33 kan bli alkylert på en måte tilsvarende omdanningen av 30 til 32. Begge disse prosessene vil gi en forbindelse med struktur 34.

Fremgangsmåten i skjema VIII starter med oksidering av kinolinets nitrogenatom i en forbindelse me struktur 20 med et oksygenoverøfringsmiddel eller blanding av oksygenoverføringsmidler, for eksempel hydrogenperoksyd i nærvær av pereddiksyre, for å gi en forbindelse med struktur 35. Kinolinonets nitrogenatom kan deretter bli alkylert ved eksempelvis behandling med natriumhydrid og metyljodid, for å gi en forbindelse med struktur 36.

Fremgangsmåten i skjema IX starter med reaksjon av et anilin (struktur 37) med en umettet syre, for eksempel akrylsyre, fulgt av en cyclisering mediert for eksempel av fosforsyre for å gi et 4-kinolinon. Nitrogenatomet blir så beskyttet ved behandling med den base, for 4-dimetylaminopyridin, fulgt av tilsetning av et acyleringsmiddel slik som di-terf-butyldikarbonat, for å gi en forbindelse med struktur 38. Tilsetting av et organomagnesium-eller organolitiumreagens, med f.eks., etylmagnesiumbromid, gir en alkohol. Reduksjon av alkoholen med eksempelvis hydrogen over palladium på karbon, fulgt av avbeskyttelse av nitrogenatomet, gir en forbindelse med struktur 39. Nitrering av en forbindelse med struktur 39 ved virkningen av salpetersyre i nærvær av eksempelvis svovelsyre, fulgt av reduksjon av nitrogruppen med eksempelvis hydrogen over palladium på karbon, gir et 7-amino-l,2,3,4-tetrahydrokinolin med struktur 40. En Knorr cyclisering med en P-ketoester effektuert med for eksempel sinkklorid, gir en forbindelse med struktur 41. En forbindelsen med struktur 41 kan bli ytterligere transformert til en forbindelse med struktur 42 ved acylering av kinolinets nitrogen, som kan bli utført på to måter. Behandling av struktur 41 med et syreklorid, for eksempel acetylklorid, fulgt av behandling med en base, for eksempel kaliumkarbonat, for å gi en forbindelse med struktur 42. Alternativt kan struktur 41 bli behandlet med et anhydrid, for eksempel trifluoreddiksyreanhydrid, for å gi en forbindelse med struktur 42.

Fremgangsmåten i skjema x omfatter behandlingen av struktur 43 med for eksempel salpetersyre i nærvær av for eksempel svovelsyre, for å gi forbindelser med struktur 44, 45 og 46.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter også racemater, stereoisomerer og blandinger av nevnte forbindelsen, inkludert isotopmerkede og radioaktivt merkede forbindelser.

Slike isolerer kan bli isolert ved standard skilleteknikker, inkludert fraksjonell krystallisering og chiral kolonnekromatografi.

Som angitt ovenfor, kan hvilke som helst av steroidmodulatorforbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse bli kombinert i en blanding med en farmasøytisk akseptabel bærer for å gi farmasøytiske sammensetninger som er nyttige for behandling av de ovenfor angitte biologiske tilstandene eller forstyrrelsene hos pattedyr og mer foretrukket hos mennesker. Den faktisk benyttede bæreren i disse farmasøytiske sammensetningene kan variere avhengig av den ønskede administrasjonsform, dvs. intravenøs, oral, topikal, suppositorisk eller parental.

Ved fremstilling av sammensetningen i orale doseringsformer (for eksempel

suspensjoner, eliksirer og oppløsninger), kan typiske farmasøytiske medier slik som vann, glykoler, oljer, alkoholer, smaksmidler, konserveringsmidler, fargestoffer og liknende bli benyttet. Tilsvarende, ved fremstilling av orale faste doseringsformer (for eksempel pulverem tabletter og kapsler), kan bærere slik som stivelser, sukkere, fortynningsmidler, granuleringsmidler, smøremidler, bindemidler, disintigreirngsmidler og liknende, bli benyttet. På grunn av deres enkle administrasjon representerer tabletter og kapsler de mest foretrukne orale doseringsformene for de farmasøytiske sammensetningene ifølge foreliggende oppfinnelse.

For parenteral administrasjon, vil bæreren typisk omfatte sterilt vann, selv om andre ingredienser som hjelper til med oppløselighet eller tjener for konservering, også kan være inkludert. Videre kan det også fremstilles injiserbare suspensjoner, hvor passende flytende bærere, suspenderingsmidler og liknende blir benyttet.

For topikal administrasjon kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen bli formulert bruk av blandede, fuktende baser, slik som salver eller kremer. Eksempler på passende salvebaser er petrolatum, petrolatum pluss flyktige silikoner, lanolin, og vann-i-oljeemulsjoner slik som Eucerin™ (Beiersdorf). Eksempler på passende krembaser er Nivea™ Cream (Beiersdorf), kald krem (cold cream) (USP), Purpose Cream™ (Johnson & Johnson), hydrofil salve (hydrophilic ointment) (USP), og Lubriderm™ (Warner-Lambert).

De farmasøytiske sammensetningene og forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse

vil generelt bli admimstrert i form av en doseringsenhet (dvs. tablett, kapsel etc.) ved fra omkring 1 ug/kg kroppsvekt til omkring 500 mg/kg kroppsvekt, foretrukket fra omkring 10 ug/kg til omkring 250 mg/kg, og mest foretrukket fra omkring 20 ug/kg til omkring 100 mg/kg. Fagmannen vil forstå at den faktiske mengden farmasøytisk sammensetning ifølge oppfinnelsen som blir administrert til en pasient vil av avhenge av et antall faktorer, inkludert uten begrensing, den ønskede biologiske aktivitet, pasientens tilstand og pasientens toleranse overfor medikamentet.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen har også anvendelse når de er radioaktivt eller isotopisk merket, som ligander for anvendelse i analyser for å bestemme nærvær av AR i en cellebakgrunn eller celleekstrakt. De er spesielt nyttige på grunn av dets evne til selektivt å aktivere androgene reseptorer og kan derfor bli benyttet for å bestemme nærværet av slike reseptorer i nærvær av andre steroidreseptorer eller relaterte intracellulære reseptorer.

På grunn av foreliggende forbindelses spesifisitet for steroidreseptorer, kan disse forbindelsene bli benyttet for å rense prøver av steroidreseptorer in vitro. Slik rensing kan bli utført ved blanding av prøver inneholdende steroidreseptorer med en eller flere forbindelser ifølge oppfinnelsen slik at forbindelsene binder til den valgte reseptor, og så skille ut den bundne ligand-/reseptorkombinasjon ved velkjente separasjonsteknikker. Disse teknikkene omfatter kolonneseparering, filtrering, sentrifugering, merkong og fysikalsk separasjon og antistoffkompleksdannelse, blant annet.

Foreliggende forbindelser og sammensetninger kan med fordel bli benyttet ved behandling av de sykdommer og tilstander beskrevet heri. I så måte vil foreliggende forbindelser og sammensetninger vise seg spesielt nyttige som modulatorer av mannlig kjønnshormonavhengige sykdommer og tilstander slik som behandling av acne, mannlig skallethet, mannlig kjønnshormonerstatningsterapi, nedbrytende sykdommer, hirsutisme , stimulering av hematopoiesis, hypogonadisme, prostatisk hyperplasia, forskjellig hormonavhengige cancere, inkludert uten begrensing, prostata- og brystcancer og som anabole midler.

Foreliggende forbindelser og farmasøytiske sammensetninger har et antall fordeler fremfor tidligere identifiserte steroide og ikke-steroidale forbindelser.

Videre har foreliggende forbindelser og farmasøytiske sammensetninger har et antall fordeler fremfor tidligere identifiserte steroidemodulatorforbindelser. For eksempel er forbindelsene ekstremt kraftige aktivatorer for AR, og viser fortrinnsvis en 50% maksimal aktivering av AR ved en konsentrasjon lavere enn 100 nM eller lavere, mer foretrukket ved en konsentrasjon lavere enn 50 nM, mer foretrukket ved en konsentrasjon lavere enn 20 nM og enda med foretrukket ved en konsentrasjon på 10 nM eller lavere.

De selektive forbindelsene ifølge oppfinnelsen ha generelt heller ingen uønsket kryssreaktivitet med andre steroidreseptorer, slik man kan se med forbindelsen mifepristone (RU486; Roussel Uclaf), en kjent AR antagonist som viser en uønsket kryssreaktivitet på GR og AR, for derved å begrense dens anvendelse ved langtids, kronisk administrasjon. I tillegg, er foreliggende forbindelser enklere å syntetisere, har større stabilitet og kan bli enklere administrert i orale doseringsformer en de andre kjente steroide forbindelsene.

Oppfinnelsen vil videre bli illustrert med referanse til de følgende ikke-begrensende eksemplene.

EKSEMPEL 1

( R / S )- 6J JaJl- Tetrahvdro- 7a- metvl- 4- trifluorometvl- 2- pvridonor5. 6-ff 1pvrrolidino[ 1. 2- fl1kinolin ( Forbindelse 101. Struktur 8 i skjema 1. hvor R<1>= U ) fi?/ Sr)- 6- Kloro- 3- metylhex- l- yn- 3- vl acetat fForbindelse 2)

I en 1-L, 3-halset rundbundet flaske med en tilsetningstrakt, ble en oppløsning 5-kloro-2-pentanone (33.1 g, 274 mmol) i THF (140 mL) behandlet med etynylmagnesium bromid (564 mL av en 0.5 M oppløsning i THF, 282 mmol, 1.03 ekvivalent) i 0.5 t ved - 78 °C. Den indre temperatur steg til -30 °C under tilsetningen. Blandingen ble tillatt å oppvarmes til 0 °C og omrørt i 11, så ble den helt opp i en kald blanding av eter (400 mL) og 1 N NaHS04(400 mL). Det vandige laget ble ekstrahert med eter (2 x 200 mL), og det kombinerte organiske laget ble vasket med saltvann, tørket (MgSCu) filtrert, og konsentrert til 42 g av en brun olje. Dette materialet ble overført til en 250-mL rundbundet flaske, hvorpå pyridin (27 mL) og eddiksyreanhydrid (36.4 g, 356 mmol, 1.3 ekvivalent) ble tilsatt, så flasken ble avkjølt til 0 °C. DMAP (1.67 g, 13.7 mmol, 5%) ble tilsatt, og oppløsningen ble omrørt i 2 dager, så behandlet med MeOH (10 mL). Etter 11, ble oppløsningen helt oppi en kald blanding av eter (250 mL) og 2 N NaHS04(250 mL). Det vandige laget ble ekstrahert med eter (250 mL), og det kombinerte organiske laget ble vasket med saltvann (250 mL), tørket (MgSCu), filtrert, og konsentrert til en brun olje. Destillasjon ga 30.5 g (58.8%) av Forbindelse 2, en fargeløs olje, kp. 79-80 °C @ 10 mm Hg. Data for Forbindelse 2:<*>H NMR (400 MHz, CDC13) 3.52-3.65 (m, 2 H), 2.57 (s, 1 H), 1.85-2.15 (m, 4 H), 2.04 (s, 3 H), 1.71 (s, 3 H).

Ci?/ Sr)- 2- Etvnvl- 2- metvl- l- phenvlpvrrolidine ( Forbindelse 4 )

I en 250-mL 3-halset rundbundet flaske med en vannavkjølt tilbakeløpskjøler, ble en blanding av anilin (5.43 g, 58.3 mmol, 1.07 ekvivalent), kobber(I) klorid (0.528 g, 5.33 mmol, 0.098 ekvivalent), og trietylamin (5.90 g, 58.3 mmol, 1.07 ekvivalent) i THF (110 mL) behandlet med 6-kloro-3-metylhex-l-yn-3-yl acetat (10.2 g, 54.3 mmol) i THF (10 mL) i 5 min. Blandingen ble oppvarmet ved tilbakeløpskjøling for 5 t, avkjølt til rt, og helt oppi en blanding av EtOAc (100 mL) og mettet NH4CI (100 mL). Det vandige laget ble ekstrahert med EtOAc (100 mL). Ekstraktene ble vasket med saltvann (100 mL), tørket (MgS04), filtrert, og konsentrert til en brun olje. Rensing ved flash kromotografi (7 x 20 cm kolonne, hexan:EtOAc, 19:1) ga 6.35 g (63%) av forbindelse 4 som en lys gylden olje. Data for Forbindelse 4: Rf 0.32 (19:1 hexans:EtOAc);<*>H NMR (400 MHz, CDC13) 7.20-7.28 (m, 2 H), 6.95 (d J= 8.1, 2 H), 6.72 (t, J= 7.2,1 H), 3.43-3.52 (m, 1 H), 3.35-3.43 (m, 1 H), 2.40-2.50 (m, 1 H), 2.40 (s, 1 H), 2.05-2.17 (m, 2 H), 1.92-2.02 (m, 1 H), 1.62 (s, 3 H).

fj^- 6a. lO- Dihydro- 6a- metyl- pyrrolidino[ 1. 2- fl] kino ( Forbindelse 5)

In en 100-mL rundbundet flaske utstyrt med en vannavkjølt kondensor, en blanding av Forbindelse 4 (1.85 g, 10.0 mmol) og kobber(I) klorid i THF (40 mL) ble oppvarmet med tilbakeløpskjøling i 101, avkjølt til rt, så helt oppi en blanding av EtOAc (75 mL) og mettet NH4CI (75 mL). Det vandige laget ble ekstrahert med EtOAc (75 mL). ekstraktene ble vasket med saltvann (75 mL), tørket (MgS04), filtrert, og konsentrert til en brun olje. Rensing ved flashkromotografi (5 x 15 cm kolonne, hexan:EtOAc, 24:1) ga 1.37 g (74%) av Forbindelse 5 som en lys ravgul olje. Data for Forbindelse 5: Rf 0.37 (24:1 hexan:EtOAc);<*>H NMR (400 MHz, CDCI3) 7.06 (td, J= 7.9, 1.0, 1 H), 6.92 (dd, J = 7.3, 0.9,1 H), 6.55 (t, J= 7.3,1 H), 6.37 (d, J = 8.0, 1 H), 6.27 (d, 7= 9.6, 1 H), 5.62 (d, J= 9.6,1 H), 3.40-3.50 (m, 1 H), 3.28-3.38 (m, 1 H), 1.85-2.05 (m, 4 H), 1.08 (s, 3 H).

5. 6. 6a. 10- Tetrahvdro- 6a- metvl- pvrrolidino [ 1. 2- a] kinolin fForbindelse 6 )

I en 100 mL rundbundet flaske, ble en blanding av Forbindelse 5 (1.37 g, 7.39 mmol) og 10% Pd/C (68 mg, 5%) i EtOAc (15 mL) flushedt med hydrogengass, så anbrakt under en ballong med hydrogen. Etter 4 d, ble blandingen filtrert gjennom Celite og konsentrert til 1.36 g (98.6%) av Forbindelse 6 som en fargeløs olje. Data for Forbindelse 6:<l>H NMR (400 MHz, CDC13) 7.07 (t, /= 7.7, 1 H), 7.03 (d, J = 7.4,1 H), 6.55 (td,J= 7.3, 0.9,1 H), 6.41 (d, J= 8.0 Hz, 1 H), 3.46 (td, .7=9.1, 2.1,1 H), 3.19 (q, J= 9.1 Hz, 1 H), 2.86-2.96 (m, 1 H), 2.72 (ddd, J= 16.5, 5.1,1.9), 2.05-2.20 (m, 1 H), 1.88-2.08 (m, 3 H), 1.60 (td,J= 12.0, 7.8,1 H), 1.42 ( td, J= 13.2, 5.1, 1 H), 1.04 (s, 3 H).

( R / S )- 5 . 6. 6a. 10- Tetrahvdro- 6a- metyl- 2- nitropyrrolidino[ 1. 2- alkinolin I en 25 mL rundbundet flaske, ble en oppløsning av Forbindelse 6 (1.21 g, 6.47 mmol) i konsentrert svovelsyre (12.9 mL) avkjølt til -5 °C og behandlet med rykende salpetersyre (0.26 mL, 6.5 mmol) dråpevis over 3 min. Den rødlige oppløsningen ble omrørt i 20 min, så helt forsiktig oppi en kald blanding av CH2CI2(100 mL) og mettet K2CO3(100 mL). Det vandige laget ble ekstrahert med CH2C12(2 x 100 mL), og de

kombinerte organiske lagene ble vasket med fosfatbuffer (pH 7, 100 mL), tørket (MgSCU), filtrert, og konsentrert til en orange olje. Rensing ved flash kromotografi (5 x 12 cm kolonne, hexan:EtOAc, 9:1) ga 1.11 g (74%) av (iMS)-5,6,6a,10-tetrahydro-6a-metyl-2-nitro-pyrrolidino[l,2-lf]kinolin som en orange olje. Data for (i?/S)-5,6,6a,10-tetrahydro-6a-metyl-2-nitro-pyrrolidino[l,2-a]kinolin: Rf 0.39(9:1 hexan:EtOAc);<*>H NMR (400 MHz, CDC13) 7.38 (dd, 8.1, 2.3,1 H), 7.18 (d, J= 2.3, 1 H), 7.09 (d, J= 8.1, 1 H), 3.52 (td, J= 9.2, 1.9, 1 H), 3.25 (q, J= 9.2, 1 H), 2.88-2.98 (m, 1 H), 2.78-2.88 (m, 1 H), 2.15-2.25 (m, 1 H), 1.95-2.15 (m, 3 H), 1.64 (td, 7= 12.1, 7.8,1 H), 1.41 (td, J = 13.2,5.2, 1 H), 1.07 (s,3H).

( itøSV2- Amino- 5. 6. 6a. 10- Tetrahvdro- 6a- metvl- pvrrolidino[ l . 2- alkinolin ( Forbindelse Tl

I en 25 mL rundbundet flaske, ble en blanding av (/?/S)-5,6,6a,10-tetrahydro-6a-metyl-2-nitro-pyrrolidino[l,2-a]kinolin (1.02 g, 4.37 mmol) og 10% Pd/C (51 mg, 5%) i EtOAc (2.2 mL) og EtOH (2.2 mL) flushet med hydrogengass, så anbrakt under en atmosfære av hydrogen. Etter 161, blandingen ble filtrert gjennom Celite og konsentrert til en fargeløs olje. Rensing ved flashkromotografi (5x12 cm kolonne, hexan:EtOAc, 7:3) ga 589 mg (67%) av ønsket Forbindelse 7A, som en fargeløs olje. Også isolert ble 89 mg (10%) av regioisomer Forbindelse 7B, en fargeløs olje. Data for Forbindelse 7A: Rf 0.34 (7:3 hexans:EtOAc);<*>H NMR (400 MHz, CDC13) 6.81 (d, J= 7.7,1 H), 5.95 (dd, J= 7.7,2.2,1 H), 5.79 (d, /= 2.1,1 H), 3.46 (broad s, 2 H), 3.40 (td, J= 9.1,1.7,1 H), 3.16 (q, J= 8.9,1 H), 2.75-2.85 (m, 1 H), 2.62 (dd, J= 16.1, 3.8, 1 H), 2.06-2.18 (m, 1 H), 1.85-2.05 (m, 3 H), 1.57 (td, J= 12.0, 7.9,1 H), 1.39 (td, J=

13.0, 5.1, 1 H), 1.02 (s, 3 H). Data for Forbindelse 7B: Rf 0.45 (7:3 hexan:EtOAc);<X>U NMR (400 MHz, CDC13) 5 6.91 (t, J= 7.9, 1 H), 6.04 (d, J= 7.8, 1 H), 5.96 (d, J= 8.1, 1 H), 3.50 (broad s, 2 H), 3.40 (td, J = 9.0, 2.2, 1 H), 3.23 (q, J= 8.7, 2 H), 2.4-2.6- (m, 2 H), 1.75-2.15 (m, 4 H), 1.55-1.65 (m, 1 H), 1.45 (td, J= 12.5, 6.7,1 H), 1.00 (s, 3 H).

( R / S )- 6JJa . 11 - TetrahvQ^ o- 7a- metvl- 4- trifluorometvl- 2- pvridonor5. 6-g] pvrrolidino|" 1. 2- fl] kinohn ( Forbindelse 101. Struktur 8 i skjema 1. hvor R<1>= H)

I en 100 mL rundbundet flaske, ble en suspensjon av Forbindelse 7 (512 mg, 2.56 mmol), etyl 4,4,4-trifluoroacetoacetat (518 mg, 2.82 mmol, 1.1 ekvivalent) og 4 ångstrom molekylsikter (260 mgs, 50%) i benzen (25.6 mL) behandlet med ZnCl2(523 mg, 3.83 mmol, 1.5 ekvivalent). Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløpskjøling i 1 t, så behandlet med benzen (15 mL) og isopropanol (5 mL) for å dispergere utfellingen, og oppvarmet ved tilbakeløpskjøling i 3 t. Blandingen ble behandlet med/>-TsOH (190 mg, 1.00 mmol, 0.39 ekvivalent), oppvarmet med tilbakeløpskjøling i 21, avkjølt til 0°C, og helt oppi en blanding av EtOAc (200 mL) og vann (200 mL). Siktene ble filtrert, og det organiske laget ble vasket med saltvann (100 mL), tørket (MgS04), filtrert, og konsentrert til lyst brunt faststoff. Rensing ved flashkromotografi (5 x 12 cm kolonne, CH2Cl2:EtOAc, 3:2) ga 130 mg (16%) av Forbindelse 101 som et gult faststoff, pluss 320 mg (39%) av uren Forbindelse 101. Data for Forbindelse 14: Rf 0.15 1:1:1 EtOAc:CH2Cl2:hexans);<*>H NMR (400 MHz, acetone-</6) 10.54 (s, 1 H), 7.34 (s, 1 H), 6.42 (s, 1 H), 6.36 (s, 1 H), 3.52 (t, J= 9.7, 1 H), 3.28 (q, J= 9.6,1 H), 2.92-3.05 (m, 1 H), 2.80-2.90 (m, 1 H), 2.18-2.30 (m, 1 H), 2.00-2.20 (m, 3 H), 1.68 (td, J= 12.1, 7.9, 1 H), 1.46 (td,7= 13.3, 5.1,1 H), 1.14 (s, 3 H).

EKSEMPEL 2

(. R/ SV3- Fluoro- 6. 7. 7a. 11 - tetrahvdro- 7a- metvl- 4- trifluorometyl- 2- pyirdono[ 5. 6-g1 pvrrolidino[ 1. 2- alkinolin ( Forbindelse 102. Struktur 8 i skjema 1. hvor R<1>= F^

Etvl 2. 4. 4. 4- tetrafluoro- 3. 3- dihvdroxybutanoat ( Skjema 1)

I en 100 mL-r.b flaske, ble en suspensjon av etyltrifluoroacetat (31.6 g, 223 mmol, 1.44 ekvivalent) og NaH (7.79 g av en 60% mineraloljesuspension, 195 mmol, 1.05 ekvivalent, renset med 20 mL pentan) behandlet med etylfluoroacetat (16.4 g, 154 mmol) ved 50 °C i 61. Tilsetningen ble stoppet når utvikling av H2ikke lenger ble observert. Blandingen ble oppvarmet ved 50°C for 2 t, omrørt ved rt over natten, så helt oppi en blanding av is (100 g), konsentrert H2S04(19.5 mL) og eter (200 mL). Det vandige laget ble ekstrahert med eter (200 mL). De sammenslåtte organiske lagene ble vasket med fosfatebuffer (pH 7, 50 mL), saltvann (50 mL), tørket (MgS04), filtrert, og konsentrert til en 2-fase olje. Det nedre laget ble trukket ut of destillert for å gi 15.1 g av en fargeløs væske, kp. 30-31°C @ 15 mm Hg. Oljen krystalliserte ved 0°C for å gi 5.76 g (18%) etyl-2,4,4,4-tetrafluoro-3,3-dihydroxybutanoate et hvitt faststoff. Data for etyl 2,4,4,4-tetrafluoro-3,3-dihydroxybutanoat:<*>H NMR (400 MHz, CDC13) 5.06 (d, J = 47. 7,1 H), 4.80 (broad s, 1 H), 4.40 (q, J= 7.2,2 H), 4.07 (broad s, 1 H), 1.39 (t, J= 7.2, 3 H).

I en 15-mL rundbundet flaske utstyrt med en vann avkjølt kjøler, en suspensjon av Forbindelse 7 (122 mg, 0.609 mmol), etyl 2,4,4,4-tetrafluoro-3,3-dihydroxybutanoat (147 mg, 0.670 mmol, 1.1 ekvivalent) og 4 ångstrom molekylsikter (120 mgs, 100%») i benzen (1.2 mL) ble behandlet med ZnCl2(124 mg, 0.913 mmol, 1.5 ekvivalent). Blandingen ble oppvarmet ved tilbakeløpskjøling for 6 h, så behandlet med jp<->TsOH (23 mg, 0.12 mmol, 0.20 ekvivalent) og EtOH (0.3 mL). Etter 21 ved tilbakeløpskjøling, ble blandingen helt oppi en blanding av EtOAc (50 mL) og vann (25 mL), filtrert gjennom Celite, og det vandige laget ble ekstrahert med EtOAc (50 mL). De sammenslåtte organiske lagene ble vasket med saltvann, tørket (MgS04), filtrert, og konsentrert til lys brunt faststoff. Rensing ved flash kromotografi (3.5 x 15 cm kolonne, CH2Cl2:MeOH, 23:2) ga 77 mg (37%) av Forbindelse 102 som et gult faststoff. Data for Forbindelse 102: Rf 0.54 (CH2Cl2:MeOH, 23:2);<*>H NMR (400 MHz, CDCI3) 11.29 (s, 1 H), 7.41 (s, 1 H), 6.17 (s, 1 H), 3.53 ( t, J= 9.5, 1 H), 3.30 (q, J = 9.2, 1 H), 2.95-3.05 (m, 1 H), 2.77-2.86 (m, 1 H), 2.15-2.25 (m, 1 H), 2.03-2.15 (m, 2 H), 2.00 (dd, J= 11.9, 6.8,1 H), 1.60-1.70 (m, 1 H), 1.46 (td,7= 13.3,4.9, 1 H), 1.10 (s, 3 H).

EKSEMPEL 3

( j?/ Sr)- 6. 7. 7a. ll- Tetrahvdro- l . 7a- dimetyl- 4- tirfluorometvl- 2- pvridono[ 5. 6-g] pvrrolidino[ 1. 2- Q] kinolin ( Forbindelse 103. Struktur 9 i skjema 1. hvor R<1>= H)

I en 25-mL rundbundet flaske, ble en blanding av Forbindelse 101 (73 mg, 0.23 mmol) og NaH (36 mg av en 60% mineraloljedispersjon. 0.91 mmol, 4 ekvivalent) i THF (3.3 mL) omrørt for 0.5 h, så behandlet med jodometan (129 mg, 0.91 mmol, 4 ekvivalent). Blandingen ble bråkjølt med fosfatbuffer (pH 7,20 mL), og aqueousdet vandige laget ble ekstrahert med EtOAc (2 x 20 mL). De kombinerte vandige lagene ble vasket med saltvann (20 mL), tørket (MgSOO, filtrert, og konsentrert til et gult faststoff. Rensing ved flashkromotografi (3 x 15 cm kolonne, CH2Cl2:EtOAc:hexan, 2:1:1) ga 31 mg (41%) av Forbindelse 103, et gult faststoff. Data for Forbindelse 103: Rf 0.52 (2:1:1 CH2C12: EtOAc:hexan);<*>H NMR (400 MHz, CDCI3) 7.44 (s, 1 H), 6.71 (s, 1 H), 6.12 (s, 1 H), 3.67 (s, 3 H), 3.56 (t, J= 9.0,1 H), 3.30 (q, J= 9.2,1 H), 2.95-3.05 (m, 1 H), 2.80-2.90 (m, 1 H), 2.20-2.32 (m, 1 H), 2.08-2.20 (m, 2 H), 2.03 (dd, J= 11.9,6.8,1 H), 1.68 (td,/= 12.2, 7.9,1 H), 1.48 ( td, J= 13.3, 5.1,1 H), 1.13 (s, 3 H).

EKSEMPEL 4

( 7?/ SV3- Fluoro- 6. 7. 7lf. 11 - tetrahvdro- 1. 7a- dimetvl- 4- trifluorometvl- 2- pvirdono[ 5. 6-g] pvrrolidino[ 1. 2- alkinolin ( Forbindelse 104. Struktur 9 i skjema 1. hvor R<1>= F) Denne forbindelse ble måte som tilsvarer fremstillingen av Forbindelse 103 (EKSEMPEL 3) fra Forbindelse 102 (40 mg, 0.12 mmol), NaH (9.3 mg av en 60% mineral-oljedispersjon. 0.23 mmol, 2 ekvivalent), og jodometan (33 mg, 0.23 mmol, 2 ekvivalent) i THF (1.2 mL) for å gi 4.8 mg (12%) av Forbindelse 104, et gult faststoff, etter kromotografi (CH2C12: EtOAc, 24:1). Data for Forbindelse 104:<*>H NMR (400 MHz, CDCI3) 7.46 (s, 1 H), 6.11 (s, 1 H), 3.72 (s, 3 H), 3.54 (t, J= 8.8,1 H), 3.31 (q, J = 9,1, 1 H), 2.95-3.07 (m, 1 H), 2.80-2.88 (m, 1 H), 2.20-2.30 (m, 1 H), 2.07-2.22 (m, 2 H), 2.03 (dd, J= 12.0, 6.8,1 H), 1.68 (td, J= 12.2, 7.9,1 H), 1.47 (td, J= 13.4, 5.1,1 H), 1.12 (s, 3 H).

EKSEMPEL 5 ll-(' TrifluorometvlV8- pvridono[ 6. 5- i] julolidin ( Forbindelse 12 i skjema II).

7- Nitroiulolidin

I en 250 mL rundbundet flaske ble fylt julolidin (2.12 g, 12.2 mmol), og konsentrert svovelsyre (14 mL). Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 0°C og 90% salpetersyre (0.55 mL, 12 mmol, 1.0 ekvivalent) ble tilsatt via sprøyte over en periode av 10 min. Reaksjonsblandingen ble omrørt i ytterligere 10 min og helt over is (100 g). Den resulterende suspensjonen ble nøytralisert ved sakte tilsetting av kaliumkarbonat (40 g) i fire like porsjoner. Produktet ble ekstrahert med CH2CI2(3 x 100 mL) og vasket med mettet NaHC03(1 x 100 mL). Ekstraktene ble kombinert, tørket (MgS04) filtrert gjennom en pute av Celite, og konsentrert til et gult faststoff (2.68 g, 99%). Data for 7-nitrojulolidin:<!>h NMR (400 MHz, CDC13) 6.99 (d, J= 8.3,1H), 6.82 (d, J= 8.3,1H), 3.20 (q, J= 5.7, 4H), 2.91 (t, J= 6.5, 2H), 2.77 (t, J= 6.4, 2H), 1.94 (m, 4H).

10-( TrifluorometvlV8- pvridono[ 6. 5- iliulolidin ( Forbindelse 12 i skjema ID.

I en 100 mL rundbundet flaske, ble en oppløsning av 7-nitrojulolidin (0.44 g, 2.0 mmol) i 1:1 EtOH:EtOAc (20 mL) behandlet med 10% Pd/C (200 mg) og omrørt under en atmosfære av H2i 41. Reaksjonsblandingen ble filtrert og konsentrert til en gulaktig olje (0.37 g) som ble oppløst i EtOH (30 mL), behandlet med etyl-4,4,4-trifluoroacetoacetat (0.30 mL) og sinkklorid (0.30 g), og oppvarmet ved tilbakeløpskjøling for 121. Reaksjonsblanding ble helt oppi H20 (30 mL) og ekstrahert med EtOAc (3 x 30 mL). Ekstraktene ble vasket med H20 (2 x 30 mL) og saltvann (1 x 30 mL), slått sammen, tørket (MgS04), filtrert, og konsentrert. Rensing ved silika gel kromotografi (CH2Cl2:MeOH, 12:1) ga Forbindelse 12 (0.41 g, 66%) som et gulaktig. Data for Forbindelse 12:<*>H NMR (400 MHz, DMSO-de) 12.5 (br s, 1H), 7.16 (s, 1H), 6.50 (s, 1H), 3.40 (m, 4H), 2.99 (t, J= 6.2,2H), 1.95 (m, 4H), 1.91 (m, 2H).

EKSEMPEL 6

8- Metvl- 10-( trifluorometvD- 9- pvridonor6. 5- iliulolidin ( Forbindelse 13 i skjema ID.

I en 10 mL rundbundet flaske, ble en oppløsning av Forbindelse 12 (32 mg, 0.10 mmol) i DMF (1 mL) behandlet med 60% NaH (6 mg, 0.1 mmol, 1 ekvivalent) og behandlet med Mel (7 mL, 0.1 mmol, 1 ekvivalent). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved rt i 61, helt oppi H20 (5 mL) og ekstrahert med EtOAc (3x6 mL). Ekstraktene ble vasket med H20 (1x5 mL) og saltvann (1x6 mL), slått sammen, tørket (MgS04), filtrert, og konsentrert. Rensing ved silika gel kromotografi (CH2Cl2:MeOH, 30:1) ga Forbindelse 13 (3 mg, 10%) som et gult faststoff. Data for Forbindelse 13:<J>H NMR (400 MHz, acetone-de) 7.14 (s, 1H), 6.44 (s, 1H), 3.60 (s, 3H), 3.38 (m, 4H), 2.98 (t, J= 6.2,2H), 1.95 (m,4H), 1.91 (m, 2H).

EKSEMPEL 7

7- Fluoro- 1. 23. 4- tetrahv( ko- 2. 2- dimeWl- 6- trifluorometyl- 8- pvri ( Forbindelse 105. Struktur 20 i skjema III, hvor R<1>= R<2>= Me. R<3>= trifluorometvl. R4

2- Metyl- 3- butvn- 2- vl( fenvl) amin ( struktur 16 i skjema III, hvor R<1>= R<2>= Me). len 500 mL rundbundet, ble en oppløsning av 2-metyl-3-butyn-2-ol (10.0 mL, 0.10 mol, 1.3 ekvivalent) i CH2CI2(100 mL) behandlet i rekkefølge med Et3N (15.0 mL, 0.107 mol, 1.4 ekvivalent), eddiksyreanhydrid (11.6 mL, 0.12 mol, 1.5 ekvivalent), og DMAP (0.61 g, 5.0 mmol, 5.0 mol%). reaksjonsblandingen ble omrørt ved rt for 21 og helt oppi mettet NH4CI (60 mL). Lagene ble separated. Det vandige laget ble ekstrahert med CH2CI2(2 x 100 mL). De organiske lagene ble vasket med 1 N HC1 (2 x 100 mL), slått sammen, tørket (MgSC^), filtrert gjennom en pute Celite, og flyktige bestandeler ble fjernet ved destillasjon (<45 °C distillat). Resten ble oppløst i THF (100 mL) og anilin (7.00 mL, 77 mmol) ble tilsatt sakte via sprøyte, fulgt av CuCl (0.76 g, 10 mol%). Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til tilbakeløpskjølingstemperatur i 3 h. Den resulterende røde oppløsningen ble avkjølt til rt, det meste av flyktige bestandeler ble fjernet under vakuum og resten ble fortynnet med EtOAc (120 mL). Oppløsningen ble vasket med mettet NH4CI (2 x 100 mL) og saltvann (1 x 100 mL). Det vandige laget ble ekstrahert med EtOAc (2 x 100 mL). De sammenslåtte organiske lagene ble tørket (MgS04), filtrert, og konsentrert. Rensing ved silicagelkromotografi (hexan:EtOAc, 16:1) ga 10.5 g (87%) av 2-metyl-3-butyn-2-yl(fenyl)amin som en blekt gul væske. Data for 2-metyl-3-butyn-2-yl(fenyl)amin:<!>h NMR (400 MHz, CDCI3) 7.20 (t, J= 7.7, 2H), 6.95 (d, J= 7.7, 2H), 6.80 (t, J= 7.7,1H), 3.65 (br s, 1H), 2.36 (s, 1H), 1.61 (s, 6H).

1. 2- Dihvdro- 2. 2- dimetvlkinolin ( struktur 17 i skiema III, hvor R<1>= R<2>= Me).

I en 1 L rundbundet, ble en oppløsning av 2-metyl-3-butyn-2-yl(fenyl)amin (24.3 g, 152 mmol) i THF (200 mL) behandlet med CuCl (1.70 g, 11 mol%) og oppvarmet ved tilbakeløpskjølingstemperatur i 141. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til rt, filtrert, og det meste av THF ble fjernet under vakuum. Resten ble helt oppi mettet NH4CI (200 mL) og ekstrahert med EtOAc (3 x 250 mL). Ekstraktene ble vasket med mettet NH4CI (lx 200 mL) og saltvann (lx 200 mL), slått sammen, tørket (MgS04), filtrert gjennom en pute Celite, og konsentrert til en orange olje. Rensing ved silika gel kromotografi (hexan:EtOAc, 40:1) ga 18.0 g (74%) kinolin som en blekt gul olje. Data for 1,2-dihydro-2,2-dimetylkinolin:<!>h NMR (400 MHz, CDCI3) 6.95 (t, J= 7.7, 1H), 6.87 (d, J= 7.3, 1H), 6.57 (t, J= 7.3,1H), 6.40 (d, J= 7.7,1H), 6.25 (d, 7= 9.7,1H), 5.46 (d,J= 9.7,1H), 3.63 (br s, 1H), 1.31 (s, 6H). 1. 2. 3. 4- Tetrahvdro- 2. 2- dimetvlkinolin ( struktur 18 i skjema III, hvor R<1>= R<2>= metyl). I en 1 L rundbundet, ble en oppløsning av dihydrokinolin (16.2 g) i 1:1 EtOH:EtOAc (300 mL) behandlet med 10% Pd/C (1.05 g) og omrørt under en atmosfære av hydrogen. Reaksjonen ble overvåket ved<*>H NMR og var fullstendig etter 41. Reaksjonsblanding ble gjennomboret, filtrert gjennom en pute Celite, og puten ble renset med EtOAc (200 mL). Konsentrering av filtratet ga 16.2 g (99%) tetrahydrokinolin som en blekt gul olje. *!! NMR (400 MHz, CDCI3) 6.98 (m, 2H), 6.60 (t, J= 7.3, 1H), 6.44 (d, J= 8.0, 1H), 2.77 (t, J= 6.7, 2H), 1.70 (t, J= 6.7, 2H), 1.21 (s, 6H).

1. 2. 3. 4- Tetrahvdro- 2. 2- dimetvl- 7- nitrokinolin.

I en 250 mL rundbundet, ble l,2,3,4-tetrahydro-2,2-dimetylkinolin (6.06 g) i H2SO4(40 mL) avkjølt til -5°C . Til denne oppslemmingen, ble 90% HNO3(1.70 mL) tilsatt dråpevis over en periode på 15 min. Reaksjonsblandingen ble omrørt i ytterligere 15 min og helt over is (300 g). K2CO3(100 g) ble tilsatt sakte med kraftig omrøring. Resten ble ekstrahert med CH2CI2(3 x 300 mL). Ekstraktene ble vasket med H2O (1 x 200 mL) og mettet NaHC03(1 x 100 mL), slått sammen, tørket (MgS04), filtrert gjennom en pute Celite, og konsentrert. Rensing ved silika gel kromotografi (hexan:EtOAc, 40:1 til 20:1 gradient) ga 4.40 g (57%) av produkt som et orange faststoff. Data for l,2,3,4-tetrahydro-2,2-dimetyl-7-nitrokinolin:<!>h NMR (400 MHz, CDCI3) 7.39 (dd, J= 7.9, 2.2, 1H), 7.27 (d, J= 2.2, 1H), 7.04 (d, J= 7.9,1H), 3.95 (bs, 1H), 2.81 (t, .7=6.7, 2H), 1.72 (t,J= 6.7, 2H), 1.21 (s, 6H).

7- Amino- 1. 2. 3. 4- tetrahvdro- 2. 2- dimetyllrinolin ( struktur 19 i skjema III, hvor R<1>= R<2>= Me).

I en 200-mL rundbundet flaske, ble en oppløsning av l,2,3,4-tetrahydro-2,2-dimetyl-7-nitrokinolin (1.00 g, 4.84 mmol) i 1:1 EtOH:EtOAc (40 mL) behandlet med 10% Pd/C (0.20 g). Reaksjonsblandingen ble de-gasset og utstyrt med en ballong av H2. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 61, de-gasset, og filtrert gjennom en pute Celite. Puten ble renset med EtOAc (300 mL). Filtratet ble konsentrert for å gi 0.85 g (99%) rått anilin som en rødlig olje. Data for 7-amino-l,2,3,4-tetrahydro-2,2-dimetylkinolin:<!>h NMR (400 MHz, CDCI3) 6.77 (d, J= 7.9,1H), 6.00 (dd, J= 7.9,2.2,1H), 5.81 (d, J= 2.2,1H), 3.47 (bs, 1H), 3.40 (bs, 2H), 2.66 (t, J= 6.7,2H), 1.65 (t, J= 6.7, 2H), 1.18 (s, 6H).

7- Fluoro- 1. 2. 3. 4- tetrahvdro- 2. 2- dime1vl- 6- trifluorometvl- 8- pvridono[ 5. 6- g1kinolin ( Forbindelse 105. Struktur 20 i skjema III, hvor R<1>. R<2>= Me. R<3>= trifluorometvl. R<4>=

F).

Denne forbindelse ble fremstilt på en måte tilsvarende den beskrevet for Forbindelse 102 (EKSEMPEL 2) fra 7-amino-l,2,3,4-tetrahydro-2,2-dimetylkinolin (269 mg, 1.53 mmol), etyl-2,4,4,4-tetrafluoro-3,3-dihydroxybutanoate (370 mg, 1.68 mmol, 1.1 ekvivalent) og, ZnCl2(313 mg, 2.30 mmol, 1.5 ekvivalent) i benzen (15 mL) fulgt av/j-TsOH (72.8 mg, 0.383 mmol, 0.25 ekvivalent) for å gi 298 mg (62%) av Forbindelse 105 etter kromotografi (CH2Cl2:EtOAc, 5:2). Data for Forbindelse 105: Rf 0.40 (5:2 CH2Cl2:EtOAc);<*>H NMR (400 MHz, CDC13) 12.49 (s, 1 H), 7.39 (s, 1 H), 6.45 (s, 1 H), 4.46 (s, 1 H), 2.83 (t, J= 6.5, 2 H), 1.69 (t, J= 6.6, 2 H), 1.20 (s, 6 H); Beregnet for Ci5Hi4F4N20: C, 57.33; H, 4.49; N, 8.91. Funnet: C, 57.04; H, 4.72; N, 8.74.

EKSEMPEL 8

6- Difluorometvl- 7- fluoro- 1. 2. 3. 4- tetrahvdro- 2. 2- dimetvl- 8- pvirdono[" 5. 6- g- lkinolin ( Forbindelse 106. Struktur 20 i ski erna III, hvor R<1>= R<2>= Me. R3 = difluorometvl. R<4>=

Denne forbindelsen ble fremstilt på en måte tilsvarende den beskrevet Forbindelse 102 (EKSEMPEL 2) fra 7-amino-l,2,3,4-tetrahydro-2,2-dimetylkinolin (150 mg, 0.851 mmol), etyl-2,4,4-trifluoroacetoacetate (172 mg, 0.936 mmol, 1.1 ekvivalent), og 4 ångstrom molekylsikter (75 mgs, 50%), og ZnCl2(174 mg, 1.28 mmol, 1.5 ekvivalent) i benzen (9.5 mL) fulgt av /j-TsOH (40.5 mg, 0.213 mmol, 0.25 ekvivalent) og EtOH (0.8 mL) for å gi 116 mg (46%) av Forbindelse 106 etter kromotografi (CH2Cl2:MeOH, 23:2) og rekrystallisering fra EtOAc. Data for Forbindelse 106: Rf 0.33 (23:2 CH2Cl2:MeOH);<*>H NMR (400 MHz, aceton-fl*6) 10.93 (broad s, 1 H), 7.52 (s, 1 H), 7.33 (t, J= 53.1,1 H), 6.48 (s, 1 H), 5.85 (broad s, 1 H), 2.8-2.9 (m, 2 H), 1.73 (t, J= 6.7, 2 H), 1.25 (s,6H).

EKSEMPEL 9

7- Fluoro- 1. 2. 3. 4- tetrahvdro- 2. 2. 9- trimervl- 6- trifluorometyl- 8- pvridono|" 5. 6- p] kinolin ( Forbindelse 107. Struktur 21i skiema III, hvor R<1>= R<2>= Me. R<3>= trifluorometvl. R<4>=

EX

Denne forbindelsen ble fremstilt på en måte tilsvarende den beskrevet Forbindelse 103 (EKSEMPEL 3) fra Forbindelse 105 (20 mg, 0.064 mmol), NaH (3.6 mg av en 60% mineraloljedispersion, 0.088 mmol, 1.4 ekvivalent) og jodometan (13 mg, 0.089,1.4 ekvivalent) i THF (1.3 mL) for å gi 11 mg (51%) av Forbindelse 107, et gult faststoff, etter kromatografi (CH2Cl2:EtOAc, 19:1). Rekrystallisering fra etylacetat ga 5.6 mg (27%) av et gult faststoff. Data for Forbindelse 107: Rf 0.29 (CH2Cl2:EtOAc, 19:1);<*>H NMR (400 MHz, CDC13) 7.44 (s, 1 H), 6.32 (s, 1 H), 4.32 (broad s, 1 H), 3.66 (s, 3 H), 2.87 ( t, J= 6.6, 2 H), 1.76 ( t, J= 6.7, 2 H), 1.28 (s,6H).

EKSEMPEL 10

6- DifluoromeWl- 7- fluoro- 1. 2. 3. 4- tetrahydro- 2. 2. 9- rrimetyl- 8- pvirdonor5. 6-^ llrinolin ( Forbindelse 108. Struktur 21 i skiema III, hvor R<1>= R<2>= Me. R<3>= difluorometvl. R<4>=

F).

Denne forbindelse på en måte tilsvarende den beskrevet for Forbindelse 103 (EKSEMPEL 3) fra Forbindelse 106 (40 mg, 0.14 mmol), NaH (6.8 mg av en 60% mineraloljedispersion, 0.17 mmol, 1.4 ekvivalent) og jodometane (25 mg, 0.18,1.4 ekvivalent) i THF (2.6 mL) for å gi 40 mg (96%) av Forbindelse 108, en gult faststoff etter kromotografi (CH2Cl2:EtOAc, 19:1). Data for Forbindelse 108: Rf0.53 (CH2Cl2:MeOH, 23:2); 'H NMR (400 MHz, aceton-^) 7.57 (s, 1 H), 7.35 (t, J= 53.0, 1 H), 6.58 (s, 1 H), 5.87 (broad s, 1 H), 3.59 (s, 3 H), 2.87 (t = 6.6, 2 H), 1.75 (t, J= 6.6, 2H), 1.27 (s,6H).

EKSEMPEL 11

7- Fluoro- 1. 2. 3. 4- tetrahvdro- 1. 2. 2. 9- tetrametyl- 6- tirfluorometyl- 8- pyridono|" 5. 6-<g>lkinolin ( Forbindelse 109.Struktur 22 i skiema III, hvor R<1>= R<2>= Me. R<3>= trifluorometvl. R<4>= F ).

I en 10-mL rundbundet flaske, ble en blanding av Forbindelse 107 (16 mg, 0.049) og paraformaldehyd (15 mg, 0.49 mmol, 10 ekvivalent) i AcOH (3.0 mL) behandlet med natriumcyanoborohydrid (15 mg, 0.24 mmol, 4.8 ekvivalent). Den resulterende blandingen ble omrørt ved rt for 18t, så helt forsiktig oppi 25% vandig NaOH (25 mL) og is for å gjøre blandingen sterkt alkalisk (pH 11). Det vandige laget ble ekstrahert med CH2C12(3 x 20 mL), og slått sammen. Det organisk laget ble tørket (Na2S04), filtrert, og konsentrert til et gult faststoff. Rensing ved flashkromotografi

(CH2Cl2:EtOAc, 20:1) ga 15.2 mg (91%) av Forbindelse 109, en gult faststoff. Data for Forbindelse 109: Rf 0.74 (12:1 CH2Cl2:MeOH);<!>H NMR (400 MHz, CDC13) 7.39 (s, 1 H), 6.28 (s, 1 H), 3.74 (s, 3 H), 2.95 (s, 3 H), 2.82 (t, J = 6.4, 2 H), 1.85 (t, J= 6.4, 2 H), 1.32 (s,6H).

EKSEMPEL 12

6- Difluorometyl- 7- lfuoro- 1. 2. 3. 4- tetrahvdro- 1. 2. 2. 9- tetrametvl- 8- pyridono[ 5. 6-<g>lkinolin ( Forbindelse 110.Struktur 22 i skiema III, hvor R<1>= R<2>= Me. R<3>= difluorometvl. R<4>= F )

Dette forbindelse ble fremstilt på en måte tilsvarende den for Forbindelse 109 (EKSEMPEL 11) fra Forbindelse 108 (18.4 mg, 0.0590), paraformaldehyd (17.7 mg, 0.592 mmol, 10 ekvivalent) og natriumcyanoborohydrid (17.9 mg, 0.286 mmol, 4.8 ekvivalent) i AcOH (3.0 mL) for å gi 11 mg (57%) av Forbindelse 110, en gult faststoff etter rensing ved flashkromotografi (C^C^EtOAc, 19:1). Data for Forbindelse 110:<*>H NMR (400 MHz, aceton-rf6) 7.54 (s, 1 H), 7.36 (t, J= 7.36 (t, J= 53.0,1 H), 6.48 (s, 1 H), 3.71 (s, 3 H), 3.02 (s, 3 H), 2.75-2.85 (m, 2 H), 1.87 (t, J= 6.4, 2 H), 1.34 (s, 6

H).

EKSEMPEL 13

7- Fluoro- 1. 2- dihydro- 2. 2. 4- trimetyl- 6- trifluorom ( Forbindelse 111. struktur 27 i skiema IV. hvor R<1>= H. R<3>= trifluorometvl. R<4>= F). l- fe^- Butvloxycarbamoyl- 3- nitrobenzen ( struktur 24 i skjema IV. hvor R<1>=H. R<2>= t - BuCn.

Til en flamme-tørket 500 mL rundbundet flaske inneholdende 3-nitroaniline (struktur 23 i skjema IV, hvor R<!>=H) (20.0 g, 144.8 mmol) i 150 mL THF ble det tilsatt di- tert-butyldikarbonat (31.60 g, 144.8 mmol, 1.00 ekvivalent), og blandingen ble avkjølt til 0 °C. 4-^-DimetylaminopyridI(19.46 g, 159.3 mmol, 1.10 ekvivalent) ble tilsatt prosjonsvis, og blandingen ble tillatt å oppvarmes til rt over natten. Etylacetat (400 mL) ble tilsatt, og blandingen ble vasket med IM NaHSC»4(aq) (2 x 200 mL) og saltvann (200 mL), tørket (Na2S04), og konsentrert under redusert trykk. Rensing ved flashkolonne-kromotografi (silikagel, hexan/etylacetat, 9:1) ga 31.4 g (91%) \- tert-butyloxycarbamoyl-3-nitrobenzen som et hvitt faststoff. Data for \- tert-butyloxycarbamoyl-3-nitrobenzen:<*>H NMR (400 MHz, CDC13) 8.31 (dd, 1H, J= 2.2, 2.2, 2-H), 7.88 (dd, 1H, J= 7.9, 1.5,4-H), 7.69 (br d, 1H, J 7.8, 6-H), 7.44 (dd, 1H, J = 8.3, 8.1, 5-H), 6.74 (br s, 1H, N//), 1.54 [s, 9H, ( CH3) 3CO)].

3- ferf- Butvloxvcarbamoylaniline ( struktur 25 i skjema IV. hvor R<1>=H. R<2>= f- BuO). Til en ovn-tørket 1 L rundbundet flaske inneholdende l-tert-butyloxycarbamoyl-3-nitrobenzen (20.0 g, 83.9 mmol) i 500 mL 1:1 etylacetat/etanol ble det ved rt tilsatt 10%» Pd on C (ca. 1 mol%), og blandingen ble omrørt under en atmosfære av H2gass i 61. reaksjonsblandingen ble så filtrert, og konsentrert under redusert trykk for å gi 17.4 g (kvantitativt) av 3-terf-butyloxycarbamoylanilin som et hvitt oljeaktig faststoff. Data for 3-re^-butyloxycarbamoylaniline:<!>H NMR (400 MHz, CDCI3) 7.04 (dd, 1H, J=

8.0, 8.0, 5-H), 6.98 (br s, 1H, Nfl), 6.53 (dd, 1H, J= 7.9,1.8,4-H), 6.36 (m, 2H, 6,2-H), 3.66 (br s, 2H, N/f2), 1.51 [s, 9H, (C#3)3CO)].

7- fe^ BuMoxvcarbamovl- 1. 2- dihydro- 2. 2. 4- tirmeWlkiriolin (" struktur 26 i skiema IV. hvorRl=H. R2 = r- BuO\

Til en ovn-tørket 1 L rundbundet flaske inneholdende 3-fer/-butyloxycarbamoylanilin (17.4 g, 83.5 mmol), MgS04(50 g, 5 ekvivalent), og 4-tert-butylcatechol (420 mg, 3 mol%) i 120 mL aceton (ca. 0.75 M ianilin) ble det tilsatt jod (1.07 g, 5 mol%), og blandingen ble oppvarmet til tilbakeløpskjøling i 81. Rå reaksjonsblanding ble så avkjølt til r.t, filtrert gjennom et skikt Celite™ på en frittet glasstrakt, renset med etylacetat, tørket (Na2SC>4), og konsentrert under redusert trykk. Rensing ved flashkolonnekromotografi (silika gel, hexan/etylacetat, gradienteluering) ga 19.9 g (82%) av 7-/er^butyloxycarbamoyl-l,2-dihydro-2,2,4-trimetylkinolin som et hvitt faststoff, som ble videre renset ved rekrystallisering fra acetonitril for å gi hvite nåler. Data for 7-tert-butyloxycarbamoyl-l ,2-dihydro-2,2,4-himetylkinolin:<*>H NMR (400 MHz, CDC13) 6.93 (d, 1H, J= 8.3, 5-H), 6.81 (br s, 1H, ÆNBoc), 6.34 (m, 2H, 6,8-H), 5.21 (d, 1H, J= 0.9, 3-H), 3.71 (br s, 1H, N#), 1.94 (d, 3H, J= 1.0, 4-C#3), 1.50 [s, 9H, (Ctf3)3CO)], 1.24 [s, 6H, 2-(073)2].

7- Amino- 1. 2- dihvdro- 2. 2. 4- trimetvlkinolin.

Til en ovn-tørket 25 mL rundbundet flaske inneholdende 7-tert-butyloxycarbamoyl-l,2-dihydro-2,2,4-trimetylkinolin (400 mg, 1.38 mmol) i 2 mL diklorometan ved 0 °C ble det tilsatt trifluoreddiksyre (1.06 mL, 10 ekvivalent), og blandingen ble tillatt å oppvarmes til r.t.. Etter 3 t ved r.t., reaksjonsblandingen ble fortynnet med 50 mL diklorometan, overført til en 125 mL erlenmeyerflaske, og avkjølt til 0°C før til pH 8 med mettet vandig NaHC03. Tofaseblandingen ble overført til en skilletrakt, lagene ble separated, og den organiske fasen ble tørket (Na2S04), og konsentrert under redusert trykk for å gi en lys rødlig olje. Det således fremstilte råmaterialet hadde en renhet på mer enn 98% ved lK NMR, og ble benyttet direkte i neste trinn uten ytterligere rensing. Mens den dannede amino-kinolin dekomponerte betydelig etter fa timers henstand ved rt, kunne etanoloppløsningen bli lagret ved -20°C i 2-3 dager uten betydelige negative effekter på reaksjonsutbyttet. Typisk ble imidlertid materialet lagret i bulk som krystallinsk Boc-beskyttet amin, og porsjoner ble hydrolysert etter behov. Data for 7-amino-l,2-dihydro-2,2,4-trimetylkinolin:<*>H NMR (400 MHz, CDC13) 6.86 (d, 1H, J= 8.2, 5-H), 5.99 (dd, 1H, J= 8.0,2.3, 6-H), 5.79 (d, 1H, 7= 2.0, 8-H), 5.12 (d, 1H, J= 1.4, 3-H), 3.53 (br s, 3H, N//2, N#), 1-93 (d, 3H, 7= 1.2,4-Ci/3), 1.24 [s, 6H, 2-(Cfl3)2l.

7- Fluoro- 1. 2- dihvdro- 2. 2. 4- tirmetvl- 6- trifluorometvl- 8- pvirdono[ 5. 6- g] kinolin ( Forbindelse 111. struktur 27 i skiema IV. hvor R<1>= H. R<3>= trifluorometvl. R<4>= FY Denne forbindelsen ble fremstilt på en måte tilsvarende den for Forbindelse 102 (EKSEMPEL 2) fra 7-amino-l,2-dihydro-2,2,4-trimetylkinolin (174 mg, 0.924 mmol), etyl-2,4,4,4-tetrafluoro-3,3-dihydroxybutanoate (205 mg, 1.02 mmol, 1.1 ekvivalent), 4 ångstrom molekylsikter (90 mgs, 52%) og ZnCl2(189 mg, 1.39 mmol, 1.5 ekvivalent) i benzen (9.2 mL) fulgt avp-TsOH (44 mg, 0.23 mmol, 0.25 ekvivalent) for å gi 235 mg (76%>) av Forbindelse 111 etter kromotografi (CH2Cl2:MeOH, 23:2). Data for Forbindelse 111: Rf 0.30 (23:2 CH2Cl2:MeOH); *H NMR (400 MHz, CDC13) 12.58 (broad s, 1 H), 7.40 (broad s, 1 H), 6.42 (s, 1 H), 5.43 (s, 1 H), 4.41 (broad s, 1 H), 2.02 (d, J= 1.1,3 H), 1.31 (s,6H).

EKSEMPEL 14

7- Fluoro- 1. 2. 3. 4- tefrahvdro- 2. 2. 4- tirmetvl- 6- tri ( Forbindelse 112. Struktur 30 i skiema V. hvor R<1>= H. R<3>= trifluorometvl. R<4>= FY En oppløsning av Forbindelse 111 (4.0 mg, 0.012 mmol) i EtOAc (0.49 mL) og EtOH (0.49 mL) inneholdende 10% Pd/C (1 mg, 25%) ble omrørt under en atmosfære av H2i 121. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en pute Celite og renset ved silicagelkromotografi (CH2C12: EtOAc, 1:1) for å gi 1.1 mg (28%) av Forbindelse 112 som et gult faststoff. Data for Forbindelse 112: Rf 0.44 (1:1 CH2C12: EtOAc);<*>H NMR (400 MHz, CDC13) 11.94 (broad s, 1 H), 7.56 (s, 1 H), 6.38 (s, 1 H), 4.38 (broad s, 1 H), 2.90-3.00 (m, 1 H), 1.80 (dd, J = 12.6, 4.5, 1 H), 1.35-1.45 (m, 1 H), 1.39 (d, J = 6.7, 3 H), 1.28 (s, 3 H), 1.22 (S, 3 H).

EKSEMPEL 15 1. 10-[ 1. 3- dihvdro- 3- oxo-( 2. 1 - isoxazolvn]-! . 2. 3. 4- tetrahvdro- 2. 2. 4. 10- tetrametvl- 6-trifluorometvl- 8- pvridono[ 5. 6- g] kinolin ( Torbindelse 113. struktur 31 av i skjema VI. hvor R<3>= trifluorometvl. R<4>= Hl.

6- ferM3utvloxvcarbamovl- 2- nitrotoluene ( struktur 24 i skjema IV. hvor R = Me. R = f- BuOY

Denne forbindelsen ble fremstilt fra 2-metyl-3-mtroaniline (5.00 g, 32.8 mmol) på en måte som tilsvarer den for l-fert-butyloxycarbamoyl-3-nitrobenzen (EKSEMPEL 13), for å gi 7.44 g (90%) av det ønskede karbamat som et off-white faststoff. Data for 6-/ert-butyloxycarbamoyl-2-nitrotoluen:<X>H NMR (400 MHz, CDC13) 7.98 (br d, 1H, J 8.0 Hz, 5-H), 7.51 (br d, 1H, J 8.1 Hz, 3-H), 7.28 (dd, 1H, J= 7.6, 3.4 Hz, 4-H), 6.58 (br s, 1H, Ni/), 2.34 (s, 3H, 1-Ctf3), 1.53 [s, 9H, (C#3)3CO)].

2- Amino- 6- ferr- butvloxycarbamovltoluene ( struktur 25 i skjema IV. hvor R<1>= Me. R<2>= f- BuCO.

Denne forbindelsen ble fremstilt fra 6-terf-butyloxycarbamoyl-2-nitrotoluen (4.60 g, 18.2 mmol) på en måte tilsvarende den for 3-ter^butyloxycarbamoylanilin (EKSEMPEL 13), for å gi 4.00 g (99%) av det ønskede anilin som en fargeløs olje. Data for 2-amino-6-/ert-butyloxycarbamoyltoluen:<*>H NMR (400 MHz, CDCI3) 7.04 og 6.81 (br 8 av ABq, 2H, Jab= 8.0 Hz, JA = 0 Hz, JB= 7.9 Hz, 4,5-H), 6.49 (d, 1H, J = 8.3 Hz, 3-H), 6.26 (br s, 1H, Ni/), 3.61 (br s, 2H, N#2), 2.02 (s, 3H, l-C7/3), 1.51 [s, 9H, (Cff3)3CO)].

7- / er/- Butvloxvcarbamovl- 1. 2- dihvdro- 2. 2. 4. 8- tetrametvlkinolin ( struktur 26 fra Skjema IV. hvor R<1>= Me. R<2>= t- BuOY

Denne forbindelsen ble fremstilt fra 2-amino-6-ferf-butyloxycarbamoyltoluene (4.00 g, 18.0 mmol) på en måte som tilsvarer den for 7-tert-butyloxycarbamoyl-l ,2-dihydro-2,2,4-trimetylkinolin (EKSEMPEL 13), for å gi 4.56 g (84%) av det ønskede dihydrokinolin som et hvitt faststoff. Data for 7-?ert-butyloxycarbamoyl-l,2-dihydro- 2,2,4,8-tetrametylkinolin:<*>H NMR (400 MHz, CDC13) 6.94 og 6.88 (br ABq, 2H, Jab

8.3 Hz, 6,5-H), 6.16 (br s, 1H, #NBoc), 5.27 (s, 1H, 3-H), 3.61 [br s, 1H, (CH3)2CNfl], 2.04 (s, 3H, 8- CH3), 1.97 (s, 3H, 4-C#3), 1.50 [s, 9H, (C#3)3CO)], 1.28 [s,6H, 2-(C#3)2].

7- Amino- 1. 2- dihvdro- 2. 2. 4. 8- tetrametvlkinorin.

Fjerning av Boc-beskyttelsesgruppe fra 7-ter/-butyloxycarbamoyl-l,2-dihydro-2,2,4,8-tetrametylkinolin (400 mg, 1.32 mmol) ble) på en måte som tilsvarer den for 7-amino-l,2-dihydro-2,2,4-trimetylkinolin (EKSEMPEL 13), for å gi 267 mg (kvantitativt) av det ønskede anilin som en lys rødlig olje. Data for 7-amino-l,2-dihydro-2,2,4,8-tetrametylkinolin:<*>H NMR (400 MHz, CDC13) 6.82 (d, 1H, J= 8.2 Hz, 5-H), 6.08 (d, 1H, J= 8.1 Hz, 6-H), 5.15 (d, 1H, J = 1.2 Hz, 3-H), 3.56 (br s, 3H, Ntf2, Nfl), 1.95 (d, 3H, J= 1.2 Hz, 4-C#3), 1.91 (s, 3H, 8-C7/3), 1.27 [s, 6H, 2-(C#3)2]. 1. 2- Dihvdro- 22. 4. 10- tetrameWl- 6- Mlfuorometvl- 8- pvridono[" 5. 6-^ kinolin ( struktur 27 i skiema IV. hvor R<1>= Me. R<2>= trifluorometvl. R<4>= E ).

Denne forbindelse ble) på en måte som tilsvarer den for Forbindelse 102 (EKSEMPEL 2) med 7-amino-l,2-dihydro-2,2,4,8-tetrametylkinolin (100 mg, 0.49 mmol) og etyl-4,4,4-trifluoroacetoacetate (107 mL, 0.73 mmol, 1.5 ekvivalent), for å gi 75 mg (47%) av det ønskede 2-kinolon som et fluorescent-gult faststoff. Data for 1,2-dihydro-2,2,4,10-tetrametyl-6-trifluorometyl-8-pyridono[5,6-/lkinolin:<*>H NMR (400 MHz, CDC13) 9.23 (br s, 1H, CONfl), 7.37 (s, 1H, 5-H), 6.67 (s, 1H, 7-H), 5.45 (s, 1H, 3-H), 4.14 [br s, 1H, (CH3)2CN#], 2.12 (s, 3H, 10-C#3), 2.04 (d, 3H, J= 1.1 Hz, 4-C#3), 1.37 [s, 6H, 2-(C#3)2]. 1. 2. 3. 4- Tetrahvdro- 2. 2. 4. 10- tetrametvl- 6- trifluorometvl- 8- pvridono[ 5. 6- g] kinolin ( struktur 30 i skiema V. hvor R<1>= Me. R<2>= trifluorometvl. R<4>= H ).

Til en 50-mL rundbundet flaske inneholdende l,2-dihydro-2,2,4,10-tetrametyl-6-trifluorometyl-8-pyridono[5,6-/|kinolin (421 mg, 1.31 mmol) i 5 mL 1,2-dikloroetane ble det tilsatt trietylsilan (1.04 mL, 6.53 mmol, 5.0 ekvivalent) og trifluoreddiksyre

(0.50 mL, 6.53 mmol, 5.00 ekvivalent), og blandingen ble oppvarmet med tilbakeløpskjøling i et oljebad. Etter 121, ble blandingen avkjølt til 0 °C og bråkjølt ved tilsetningen av 25 mL mettet vandig NaHCC>3. Den resulterende tofaseblandingen ble ekstrahert med EtOAc (50 mL), og den organiske oppløsningen ble vasket med 25 mL saltvann og tørket over Na2S04. Oppløsningsmiddel ble fjernet under redusert trykk, og resten ble renset ved flashkolonnekromotografi (silicagel, hexan/EtOAc, 2:1) for å gi 398 mg (94%) av den ønskede 3,4-mettedeanalogen som et blekt fluorescent-gult faststoff. Data for l,2,3,4-tetrahydro-2,2,4,10-tetrametyl-6-trifluorometyl-8-pyridono[5,6-<g>]kinolin: smp. 239-40°C,<*>H NMR (400 MHz, CDC13) 9.70 (br s, 1H, CONfl), 7.50 (s, 1H, 5-H), 6.68 (s, 1H, 7-H), 4.13 [br s, 1H, (CH3)2CN#], 3.00 (ddq, 1H, J= 12.9,12.4, 6.3 Hz, 4-H), 2.15 (s, 3H, 10-C#3), 1.83 og 1.46 [dd av ABq, 2H, Jab=13.0 Hz, JA = 5.3,1.6 Hz (3-Heq), JB= 12.9,0 Hz (3-Ha*)], 1.40 (d, 3H, J= 6.6 Hz, 4-C#3), 1.36 og 1.25 [2s, 2 x 3H, 2-( CH3) 2).<13>C NMR (100 MHz, CDC13) 8 162.5,144.9,139.1,137.1,124.3,122.7,120.9,113.8,105.7,101.6, 50.2, 43.5, 31.8, 28.9,27.6,20.1,9.7. Anal. ber. for C17H19F3N2O: C, 62.95; H, 5.90; N, 8.64. Funnet: C, 63.02; H, 6.01; N, 8.48. 1. 1 O- l"! . 3- dihvdro- 3- oxo- f 2. 1 - isoxazolvD]- 1 ■ 2. 3. 4- tetrahvdro- 2. 2. 4- tirmetvl- 6-trifluorometvl- 8- pvridono[ 5. 6- g1kinolin ( Forbindelse 113).

Til en 10-mL rundbundet flaske inneholdende l,2,3,4-tetrahydro-2,2,4,10-tetrametyl-6-trifluorometyl-8-pyridono[5,6-<g>]kinolin (50.0 mg, 0.15 mmol) i 1.5 mL CH3CNble det ved rt tilsatt 0.8 mL 30% vandig H202og 0.5 mL pereddiksyre. Blandingen ble omrørt ved rt i 24 h, og ble så overført til en skilletrakt inneholdende 40 mL CH2C12,20 mL 10% vandig Na2S203og 20 mL mettet vandig NaHC03). Lagene ble separated, det organiske laget ble vasket med 20 mL saltvann og tørket over Na2S04. Oppløsningsmiddelet ble fjernet under redusert trykk, og resten ble renset ved preparativ TLC (silika gel, 500 mm, hexan/EtOAc, 1:1 for å gi 22.3 mg (41%) avoxo-isoxazolyl-derivat som et klart purpur faststoff. Data for Forbindelse 113:<*>H NMR (400 MHz, CDC13) 9.70 (br s, 1H, CON#), 7.15 (s, 1H, 5-H), 6.58 (s, 1H, 7-H), 3.08 (m, 1H, 4-H), 2.13 og 2.07 [dd av ABq, 2H, JAB= 13.0 Hz, JA = 5.3,1.6 Hz (3-Heq), JB= 12.9,0 Hz (3-Hax)], 1.61 og 1.59 [2s, 2 x 3H, 2-(C//3)2], 1-46 (d, 3H, J = 6.6 Hz, 4-CH3}.

EKSEMPEL 16

7- Fluoro- 1. 2- dihvdro- 2. 2. 4. 10- tetrametvl- 6- trifluorometyl- 8- pvridono[ 5. 6- g11dnolin ( Forbindelse 114. struktur 27 i skiema IV. hvor R<1>= Me. R3 = trifluorometvl. R<4>= FY Denne forbindelsen ble fremstilt på en måte som tilsvarer den Forbindelse 102 (EKSEMPEL 2) fra 7-amino-l,2-dihydro-2,2,4,8-tetrametylkinolin (242 mg, 1.19 mmol) for å gi Forbindelse 114 (206 mg, 51%) som en gult faststoff. Data for Forbindelse 114:<*>H NMR (400 MHz, CDC13) 9.78 (br s, 1H, CON//), 7.40 (s, 1H, 5-H), 5.46 (s, 1H, 3-H), 4.10 [br s, 1H, (CH3)2CN//j, 2.16 (s, 3H, IO-C//3), 2.04 (s, 3H, 4-C//3), 1.37 ppm [s, 6H, 2-(C//3)2].

EKSEMPEL 17

7- Fluoro- 1. 2. 3. 4- tetrahvdro- 2. 2. 4. 10- tetrametyl- 6- trifluorometvl- 8- pvirdono[ 5. 6-<g>] kinolin ( Forbindelse 115. struktur 30 i skjema V. hvor R<1>= Me. R<3>= trifluorometvl.

R<4>= FY

Denne forbindelse ble fremstilt på en måte som tilsvarer den for 1,2,3,4-tetrahydro-2,2,4,10-tetrametyl-6-trifluorometyl-8-pyridono[5,6-<g>]kinolin (EKSEMPEL 15) fra Forbindelse 114 (84 mg, 0.25 mmol), for å gi Forbindelse 115 (57 mg, 68%) som et gult faststoff. Data for Forbindelse 115: NMR (400 MHz, CDCI3) 10.21 (br s, 1H, CON//), 7.52 (s, 1H, 5-H), 4.06 [br s, 1H, (CH3)2CN//J, 3.00 (ddq, 1H, J= 12.9,12.4, 6.3 Hz, 4-H), 2.19 (s, 3H, IO-C//3), 1.83 og 1.46 [dd av ABq, 2H, JAB= 13.0 Hz, JA = 5.3,1.6 Hz (3-Heq), JB= 12.9,0 Hz (3-H^)], 1.39 (d, 3H, J= 6.6 Hz, 4-C//3), 1.36 og 1.24 [2s,2x3H, 2-(CZ73)2].

EKSEMPEL 18

7- Fluoro- 1. 2. 3. 4- tetrahvdro- 2. 2. 4. 9. 10- pentametvl- 6- trifluorometvl- 8- pvirdono[ 5. 6-g] kinolin ( Forbindelse 116.struktur 32 i skiema VII, hvor R<1>= Me. R<3>trifluorometvl. R<4>= FY

Denne forbindelsen ble fremstilt fra 7-fluoro-1,2,3,4-tetrahydro-2,2,4,10-tetrametyl-6-trifluorometyl-8-pyirdono[5,6-g]kinolin som tidligere beskrevet for metylering av amidnitrogen (EKSEMPEL 3) fra Forbindelse 115 (21 mg, 0.06 mmol), for å gi Forbindelse 116(18 mg, 85%) som et gult faststoff. Data for Forbindelse 116:<*>H NMR (400 MHz, CDC13) 7.67 (s, 1H, 5-H), 4.13 (s, 3H, 9- CH3), 3.98 [br s, 1H, (CH3)2CN//], 3.00 (ddq, 1H, J= 12.9,12.4, 6.3 Hz, 4-H), 2.41 (s, 3H, 10-Gtf3), 1.83 og 1.54 [dd av ABq, 2H, JAB= 13.0 Hz, JA = 5.3,1.6 Hz (3-Heq), JB=12.9, 0 Hz (3-Hax)], 1.45 (d, 3H, /= 6.6 Hz, 4-C/f3), 1.36 og 1.25 [2s, 2 x 3H, 2-(C#3)2].

EKSEMPEL 19

7- Fluoro- 1. 2. 3, 4- tetrahvdro- 1. 2. 2. 4. 10- pentametvl- 6- trifluorometvl- 8- pvirdono[ 5. 6-<g>lkinolin ( Forbindelse 117. struktur 33 i skjema VII, hvor R<1>= Me. R<3>= trifluorometvl. R<4>= FV

Denne forbindelsen ble fremstilt fra 7-fluoro-l,2,3,4-tetrahydro-2,2,4,10-tetrametyl-6-trifluorometyl-8-pyirdono[5,6-<g>]kinolin (18 mg, 0.05 mmol) som tidligere beskrevet for metylering av kinolinnitrogen (EKSEMPEL 11), for å gi Forbindelse 117 (17 mg, 91 %) som et gult faststoff. Data for Forbindelse 117:<*>H NMR (400 MHz, CDC13) 10.34 (br s, 1H, CONH), 7.53 (s, 1H, 5-H), 3.62 (s, 3H, I-CH3), 3.00 (ddq, 1H, J= 12.9,12.4, 6.3 Hz, 4-H), 2.21 (s, 3H, 10-C#3), 1.82 og 1.42 [dd av ABq, 2H, Jab = 13.0 Hz, JA = 5.3, 1.6 Hz (3-Heq), JB= 12.9, 0 Hz (3-Ha*)], 1.45 (d, 3H, J= 6.6 Hz, 4-C#3), 1.33 og 1.25 [2s,2x3H, 2-(Ctf3)2].

EKSEMPEL 20 1. 2. 3. 4- Tetrahvdro- l- hvdroxv- 2. 2- dimetvl- 6- trifluorometvl- 8- pvridono[ 5. 6- glkinolin ( Forbindelse 118. struktur 35 i skiema VIII, hvor R<3>= triflurometvl. F4 = HV 1. 2. 3. 4- Tefrahvdro- 2. 2- dimetvl- 6- trilfuorometvl- 8- pvridono[ 5. 6- glkinolin ( struktur 20 i skiema III, hvor R<3>= triflurometvl. F4 = HV

I en 50-mL rundbundet flaske, ble en oppløsning av 7-amino-1,2,3,4-tetrahydro-2,2-dimetylkinolin (EKSEMPEL 7) (0.85 g) i EtOH (10 mL) behandlet med etyl 4,4,4-trifluoroacetoacetate (0.70 mL, 4.8 mmol) og ZnCh (0.96 g, 7.0 mmol, 1.5 ekvivalent) og oppvarmet med tilbakeløpskjøling i 181. To hovedprodukter ble observert ved TLC (30:1 CH2Cl2:MeOH, Rf 0.85 og Rf 0.35). Reaksjonsblandingen ble avkjølt til rt og det meste av oppløsningsmiddelet ble fjernet under vakuum. Resten ble oppløst i EtOAc (100 mL) og vasket med H20 (3 x 80 mL) og saltvann (1 x 100 mL). Det vandige laget ble ekstrahert med EtOAc (2 x 100 mL). De sammenslåtte organiske lagene ble tørket (MgS04), filtrert gjennom en pute Celite, og puten ble renset med EtOAc (200 mL). Filtratet ble konsentrert og renset ved silicagelkromotografi (CH2Cl2:MeOH, 60:1 til 15:1 gradient). Nedre hovedbånd ga 0.74 g (52%) av l,2,3,4-tetrahydro-2,2-dimetyl-6-trifluorometyl-8-pyirdono[5,6-e]kinolin som et gult pulver. Data for 1,2,3,4-tetrahydro-2,2-(umetyl-6-trifluorometyl-8-pyridono[5,6-g]kinolin:<!>h NMR (400 MHz, DMSO d6) 11.70 (s, 1H), 7.18 (s, 1H), 6.85 (s, 1H), 6.35 (s, 1H), 2.65 (t, J= 6.6, 2H), 1.61 (t, J = 6.6,2H), 1.17 (s,6H).

1. 23. 4- Tetrahvdro- l- hvdroxv- 2. 2- dimetvl- 6- trifluorometvl- 8- pvridono[ 5. 6- glkinolin ( Forbindelse 118. struktur 35 i skiema VIII, hvor R<1>= R<2>= Me. R<3>= triflurometvl. F<4>= Hl

Til en 10-mL rundbundet flaske inneholdende l,2,3,4-tetrahydro-2,2-dimetyl-6-trifluorometyl-8-pyridono[5,6-<g>]kinolin (40 mg, 0.13 mmol) i 1.0 mL CH3CN ble det ved rt tilsatt 0.5 mL 30% vandig H2O2og 0.3 mL pereddiksyre. Blandingen ble omrørt ved rt 24 h, og ble så overført til en skilletrakt inneholdende 30 mL CH2C12,15 mL 10% vandig Na2S203og 15 mL mettet vandig NaHCOs). Lagene ble separated, den organiske oppløsningen ble vasket med 15 mL saltvann og tørket over Na2S04. Oppløsningsmiddelet ble fjernet under redusert trykk, og resten ble renset ved preparativ TLC (silicagel, 500 mm, hexan/EtOAc, 1:1) for å gi 27 mg (65%) av N-hydroxy-derivat som et klart purpur faststoff. Data for forbindelse 118:<*>H NMR (400 MHz, CDCI3) 9.88 (br s, 1H, CONH), 7.26 (s, 1H, 5-H), 7.14 (s, 1H, 7-H), 6.50 (s, 1H, 10-H) 2.96 (dd, 2H, J= 7.0, 6.1, 4-H), 2.23 (dd, 2H, J= 6.8, 6.8, 3-H), 1.32 [s, 6H, 2-( CH3) 2].

EKSEMPEL 21

1. 2. 3. 4- Tetrahydro- 1 - hvdroxv- 2. 2. 9- trimetvl- 6- trifluorometvl- 8- pvridono[ 5. 6- g~| kinolin ( Forbindelse 119. struktur 36 i skiema VIII, hvor R<1>= R<2>= Me. R<3>= triflurometvl. F<4>=

HY_

Denne forbindelsen ble fremstilt ved metylering av l,2,3,4-tetrahydro-l-hydroxy-2,2-dimetyl-6-tirfluorometyl-8-pyridono[5,6-^]kinolin (16 mg, 0.05 mmol) som tidligere beskrevet (EKSEMPEL 2), for å gi 12 mg (73%) metylert derivat som et klart purpur faststoff. Data for Forbindelse 119:<*>H NMR (400 MHz, CDC13) 7.26 (s, 1H, 5-H), 7.18 (s, 1H, 7-H), 6.44 (s, 1H, 10-H) 3.97 (s, 3H, 9-CH3), 2.90 (dd, 2H, J= 7.0, 6.1,4-H), 2.21 (dd, 2H, J= 6.8,6.8, 3-H), 1.58 [s, 6H, 2-(C#3)2].

EKSEMPEL 22

2. 2- Dietvl- 7- fluoro- 1. 2. 3. 4- tetrahvdro- 6- trifluorometvl- 8- pvirdono[ 5. 6- g] kinolin ( Forbindelse 120. Struktur 20 i skiema III, hvor R<1>= R<2>= Et. R<3>= trifluorometvl. R<4>= Ei-

3- Etvlpent- l- vn- 3- vl- acetat ( struktur 14 i skjema III, hvor R<1>= R<2>= Et).

I en 250-mL rundbundet flaske, ble en oppløsning av 3-etyl-l-pentyn-3-ol (11.5 g, 102 mmol) i pyridin(10.2 mL) behandlet sekvensielt med Et3N (15.0 mL, 0.107 mol, 1.4 ekvivalent), eddiksyreanhydrid (13.5 mL, 143 mmol, 1.4 ekvivalent), og DMAP (1.25 g, 10.2 mmol, 10.0 mol%). reaksjonsblandingen ble omrørt ved rt i 5 d, så behandlet med MeOH (5 mL) og omrørt i 11. Blandingen ble skilt mellom eter (100 mL) og vann (100 mL), og det vandige laget ble ekstrahert med eter (100 mL). Det organiske laget ble vasket sekvensielt med 2 N NaHSCuog saltvann (50 mL), tørket (MgS04), filtrert, og konsentrert. Destillasjon under redusert trykk ga 11.8 g (58.8%) 3-etylpent-l-yn-3-yl-acetat, en fargeløs olje, kp. 38-39°C @ 15 mm Hg. Data for 3-etylpent-l-yn-3-yl acetat:<*>H NMR (400 MHz, CDC13) 2.54 (s, 1 H), 2.03 (s, 3 H), 1.96-2.08 (m, 2 H), 1.84-1.95 (m, 2 H), 0.97 (t, J= IA, 6 H).

2- Etvl- l- pentvn- 3- vl( fenvi) amin ( struktur 16 i skiema III, hvor R 1 = R 0 = Et).

Denne forbindelsen ble fremstilt på en måte tilsvarende den for Forbindelse 4 (Eksempel 1) fra anilin (4.10 g, 44.0 mmol, 1.1 ekvivalent), CuCl (0.396 g, 4.00 mmol, 10 mol%), 3-etylpent-l-yn-3-yl-acetat (6.17 g, 40 mmol) og Et3N (4.45 g, 44.0 mmol, 1.1 ekvivalent) i THF (100 mL) for å gi 5.11 g (68.2%) av 2-etyl-l-pentyn-3-yl(fenyl)amin etter flashkromotografi (hexan:EtOAc, 16:1). Data for 2-etyl-l-pentyn-3-yl(fenyl)amin: Rf 0.28 (16:1 hexans:EtOAc);<*>H NMR (400 MHz, CDC13) 7.15-7.22 (m, 2 H), 6.96 (dd, J= 8.5, 1.0, 2 H), 6.78 (t, J= 7.4,1 H), 3.58 (broad s, 1 H), 2.44 (s, 1 H), 1.75-1.94 (m, 4 H), 1.02 (t, J= 7.5, 6 H).

2. 2- Dietvl- 1. 2- dihvdrokinolin ( struktur 17 i skiema III, hvor R<1>= R<2>= Ef).

Denne forbindelsen ble fremstilt på en måte tilsvarende den for l,2-Dihydro-2,2-dimetylkinolin (struktur 17 i skjema III, hvor R<1>= R<2>= Me) fra 2-etyl-l-pentyn-3-yl(fenyl)amin (3.00 g, 16.0 mmol) og CuCl (0.190 g, 1.92 mmol) i THF for å gi 1.51 g (50%) av 2,2-dietyl-l,2-dihydrokinolin etter flashkromotografi (hexan:EtOAc, 16:1). Data for 2,2-dietyl-l,2-dihydrokinolin: Rf 0.44 (16:1 hexan:EtOAc;<*>H NMR (400 MHz, CDC13) 6.85-6.95 (m, 1 H), 6.81 (d, J= 7.3, 1 H), 6.48 (t, J= 7.3,1 H), 6.36 (d, J = 9.9, 1 H), 5.21 (d, J= 9.9,1 H), 3.39 (broad s, 1 H), 1.35-1.55 (m, 4 H), 0.93 (t, J= 7.5, 6 H). 2. 2- Dietvl- 1. 2. 3. 4- tetrahvdrokinolin ( struktur 18 i skiema III, hvor R1 = R2 = Ef). Denne forbindelsen ble fremstilt på en måte tilsvarende den for l,2,3,4-tetrahydro-2,2-dimetylkinolin (struktur 18 i skjema III, hvor R<1>= R<2>= Me) fra 2,2-dietyl-l,2-dihydrokinolin (1.46 g, 7.80 mmol) og 10% Pd/C (146 mg, 10vekt%) i EtOAc (18.7 mL) for å gi 1.04 g (70%») 2,2-dietyl-l,2,3,4-tetrahydrokinolinetter flashkromotografi (hexan:EtOAc, 97:3). Data for 2,2-dietyl-l,2,3,4-tetrahydrokinolin: Rf 0.43 (24:1 hexan:etylacetat);<*>H NMR (400 MHz, CDC13) 6.90-7.00 (m, 2 H), 6.57 (td, J= 7.3, 1.0,1 H), 6.46 (dd, J= 8.4, 1.0,1 H), 3.63 (broad s, 1 H), 2.72 (t, J= 6.7, 2 H), 1.69 (t, J= 6.7, 2 H), 1.38-1.53 (m, 4 H), 0.86 (t, J= 7.4, 6 H).

2. 2- Dietvl- 1. 2. 3. 4- tetrahvdro- 7- nitrokinolin.

Denne forbindelsen ble fremstilt på en måte tilsvarende den for l,2,3,4-tetrahydro-2,2-dimetyl-7-nitrokinolin (skjema III) fra 2,2-dietyl-l,2,3,4-tetrahydrokinolin (0.955 g, 5.04 mmol) og rykende HNO3(0.32 g, 5.0 mmol) i konsentrert svovelsyre (10 mL) for å gi 0.811 g (69%) av 2,2-dietyl-l,2,3,4-tetrahydro-7-nitrokinolin etter kromotografi (hexan:EtOAc, 24:1). Data for 2,2-dietyl-l,2,3,4-tetrahydro-7-nitrokinolin: Rf 0.43 (24:1 hexan:etylacetat);<*>H NMR (400 MHz, CDC13) 7.38 (dd, J= 8.3,2.3,1 H), 7.29 (d, J= 2.3,1 H), 7.04 (d, J = 8.3,1 H), 4.00 (broad s, 1 H), 2.78 (t, 7= 6.7, 2 H), 1.71 (t, J= 6.7,2 H), 1.38-1.58 (m, 4 H), 0.88 (t, J= 7.4, 6 H).

7- Amino- 2. 2- dietvl- 1. 2. 3. 4- tetrahvdrokinolin ( struktur 19 i skiema III, hvor R<1>= R<2>= Etl

Denne forbindelsen ble fremstilt på en måte tilsvarende den for 7-amino-l,2,3,4-tetrahydro-2,2-dimetylkinolin (struktur 19 i skjema III, hvor R<1>= R<2>= Me) fra for 2,2-dietyl-l,2,3,4-tetrahydro-7-nitrokinolin (0.311 g, 1.33 mmol) og 10% Pd/C (31 mg, 10 vekt%) i EtOAc (4.0 mL) og EtOH (4.0 mL) for å gi 255 mg (94%) av 7-amino-2,2-dietyl-1,2,3,4-tetrahydrokinolin. Data for 7-amino-2,2-dietyl-1,2,3,4-tetrahydrokinolin: Rf 0.26 (4:1 hexametylacetat);<*>H NMR (400 MHz, CDC13) 6.77 (d, J= 7.9 H, 1 H), 6.12 (dd, J= 7.9, 1.9, 1 H), 6.05 (d, J= 2.0,1 H), 4.68 (broad s, 3 H), 2.62 (t, J= 6.7, 2 H), 1.67 (t, J= 6.7, 2 H), 1.38-1.55 (m, 4 H), 0.85 (t, J= IA, 6 H).

2. 2- Dietyl- 7- fluoro- 1. 2. 3. 4- tetrahvdro- 6- tri^

( Forbindelse 120. Struktur 20 i skiema III, hvor R<1>. R<2>= Et. R<3>= trifluorometvl. R<4>= a

Denne forbindelsen ble fremstilt på en måte tilsvarende den for Forbindelse 102 (EKSEMPEL 2) fra 7-amino-2,2-dietyl-l,2,3,4-tetrahydrokinolin (0.100 g, 0.489 mmol), etyl-2,4,4,4-tetrafluoro-3,3-dihydroxybutanoat (109 mg, 0.538 mmol, 1.1 ekvivalent) og, ZnCl2(100 mg, 0.734 mmol, 1.5 ekvivalent) i benzen (4.9 mL) fulgt av p- TsOK (23.2 mg, 0.122 mmol, 0.25 ekvivalent) for å gi 98 mg (58%) av Forbindelse 120 etter flashkromotografi (CH2Cl2:EtOAc, 5:2). Data for Forbindelse 120: Rf 0.47 (5:2 CH2Cl2:EtOAc;<*>H NMR (400 MHz, CDC13) 12.03 (broad s, 1 H), 7.40 (s, 1 H), 6.42 (s, 1 H), 4.40 (s, 1 H), 2.82 (t, J= 6.6, 2 H), 1.74 (t, J= 6.6, 2 H), 1.40-1.60 (m, 4 H), 0.93 (t, .7=7.4, 6 H).

EKSEMPEL 23

( jRASV4- Etvl- 1 - formyl- 1. 23. 4- tetrahvdro- 6-( trifluorometvlV8- pvridono[ 5. 6- g] kinolin ( Forbindelse 121. struktur 42 i skjema IX. hvor R = H).

1. 2. 3. 4- Tetrahvdro- 4- kinolinon.

I en 200 mL rundbundet flaske ble det innført anilin (9.78 mL, 0.107 mol acrylsyre (7.36 mL, 0.107 mol) og toluen (100 mL). Reaksjonsblanding ble omrørt og oppvarmet ved 100 °C i 161, avkjølt til rt og oppløsningsmiddelet ble fjernet under vakuum for å 10.34 g (60%) av den ønskede mellomliggende karboksylsyren som ble benyttet direkte uten rensing i neste trinn.

I en 500 mL rundbundet flaske ble syren (10.34 g, 0.064 mol) og polyfosforsyre (200 mL) tilsatt. Reaksjonsblanding ble omrørt og oppvarmet ved 100 °C i 161. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til rt, helt oppi 700 mL av en 1:1 blanding av is/vann og nøytralisert sakte med NaOH. Det vandige fasen ble ekstrahert med etylacetat (3 x 200 mL), tørket (Na2SC>4) og oppløsningsmiddelet fjernet under vakuum for å gi en faststoffrest som ble utsatt for flashkromotografi (silika gel, hexan/etylacetat, 6:1) for å gi 6.97 g (76%) l,2,3,4-tetrahydro-4-kinolinon. Data for l,2,3,4-tetrahydro-4-kinolinon:<J>H NMR (400 MHz, CDC13) 5 7.84 (dd, J= 7.9 ,1.1,1H), 7.28 (ddd, J= 7.9, 7.9,1.2,1H), 6.72 (ddd, J= 8.1, 8.1, 0.8,1H), 6.66 (d, .7=8.1,1H), 4.49 (s, 1H), 3.56 (t, J= 6.9, 2H), 2.69 (t, J= 6.8,2H).

l- fer^- Butvloxvcarbonvl- 1. 2. 3. 4- tetrahvdro- 4- kinolinon ( struktur 38 i skjema IX).

Til en omrørt oppløsning av B0C2O (10.05 g, 0.046 mol) og l,2,3,4-tetrahydro-4-kinolinon (6.16 g, 0.042 mol) i THF (100 mL) ved 0 °C ble det tilsatt sakte DMAP (5.11 g, 0.042 mol) i 100 mL THF. Reaksjonsblandingen ble omrørt over natten, så ble vann (75 mL) tilsatt og blandingen ble ekstrahert med etylacetat (2 x 200 mL). Den organiske fasen ble tørket (Na2S04) og oppløsningsmiddelet ble fjernet under vakuum for å gi en faststoffrest som ble utsatt for flashkromotografi (silicagel, hexan/etylacetat, 8:2) som ga 8.5 g (82%) l-^-butyloxycarbamoyl-l,2,3,4-tetrahydro-4-kinolinon. Data for l-fe^butyloxycarbonyl4,2,3,4-tetrahydro-4-kinolinon:<*>H NMR (400 MHz, CDCI3) 8 7.98 (dd, J= 7.9,1.7, 1H), 7.76 (d, J= 8.4,1H), 7.49 (ddd, J= 7.5,7.5,1.7, 1H), 7.15 (ddd, J= 8.0, 8.0, 0.9, 1H), 4.15 (t, J= 6.3, 2H), 2.76 (t, J = 6.6, 2H), 1.55 (s, 9H).

( RIS )- 1 - efrt- Butyloxvcarbonvl- 4- etvl- 1. 2. 3. 4- terrahvdro- 4- hvdroxvkinolin.

Til en flamme-tørket 25-mL rundbundet flaske inneholdende etylmagnesiumbromid (4.0 mL av en 3.0 M oppløsning i Et20,12.0 mmol, 3.0 ekvivalent), ved -10° C ble det tilsatt dråpevis en oppløsning av l-fe^buryloxycarbonyl-l,2,3,4-tetrahydro-4-kinolon (1.0 g, 4.0 mmol) i Et20 (4 mL). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved -10° C i 15 min, så oppvarmet til rt over 10 min. En 1.0 M oppløsning av NaHSC«4 (10 mL) ble så hurtig tilsatt. Den resulterende tofaseblandingen ble ekstrahert med EtOAc (3x10 mL), og sammenslåtte organiske ekstraktene ble tørket (Na2S04) og konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset ved flashkromotografi (silika gel, hexan/ EtOAc, 4:1), for å gi 800 mg (71%) av ønsket produkt som en klar gul olje (Ry0.14, hexan/ EtOAc,

4:1). Data for l-/e^butoxycarbonyl-4-etyl-l,2,3,4-tetrahydro-4-hydroxykinolin: ^H NMR (400 MHz, CDCI3) 8 7.68 (d, 1H, J = 8.4, 8-H), 7.47 (dd, 1H, J= 7.9, 1.7, 5-H), 7.21 (ddd, 1H, J= 7.4, 7.4,1.6, 6-H), 7.09 (ddd, 1H, J= 7.8, 7.8,1.1, 7-H), 4.03 (ddd, 1H,7= 12.9, 7.1, 4.7,2-H), 3.47 (ddd, 1H, J= 13.1, 8.6, 4.3,2-H), 2.11 (ddd, 1H, J= 13.5, 8.6, 4.8, 3-H), 1.86 (m, 3H, 3-H, C//2CH3), 1.52 [s, 9H, C(C#3)3], 0.89 (t, 3H, J = 7.5, CH3).

fi?/^- 4- Etvl- 1. 2. 3. 4- tetrahvdrokinolin ( struktur 39 i skiema IX).

Til en flammetørket 100-mL rb flaske inneholdende l-tert-butyloxycarbonyl-4-etyl-l,2,3,4-tetrahydro-4-hydroxykinolin (800 mg, 2.88 mmol) i en 1:1 oppløsning av EtOAc / EtOH (20 mL) ved rt ble det tilsatt 10% Pd/C (ca.l mol %). Etter evakuering og flushing av karet tre med nitrogen, ble en dråpe trifluoreddiksyre tilsatt, karet bel evakuert en gang til, og blandingen ble omrørt under en atmosfære av hydrogen i 16 h. Reaksjonsblandingen ble så filtrert, og konsentrert under redusert trykk. Resten ble overført til en 25-mL rb flaske med CH2CI2(3 mL) og omrørt ved rt. TF A (1.2 mL) ble tilsatt og reaksjonen ble ventilert og omrørt i 2 t ved rt. En oppløsning av mettet. NaHC03(justert til pH 9 med 3.0 M NaOH) ble tilsatt inntil den vandige fasen ble ca. pH 9. Den resulterende vandig fase ble ekstrahert med CH2CI2(3x10 mL), og slått sammen. De organiske ekstraktene ble tørket (Na2S04), og konsentrert under redusert trykk for å gi 351 mg (71%) av en fargeløs olje, som ble blå ved eksponering for luft (Ry 0.40, hexan / EtOAc, 2:1). Data for (i?/,S)-4-etyl-l,2,3,4-tetrahydrokinolin: XH NMR (400 MHz, CDCI3) 6 7.02 (d, 1H, J = 7.6, 8-H), 6.96 (ddd, 1H, J= 7.7, 7.7, 1.3, 7-H), 6.61 (ddd, 1H, J= 8.2, 8.2,1.0, 6-H), 6.47 (d, 1H, J= 7.9, 5-H), 3.83 (br s, 1H, CH2Ni/ ), 3.31 (ddd, 1H, J= 11.3,11.3, 3.6, 2-H), 3.25 (ddd, IK, J= 9.7, 9.7,4.8,2-H), 2.65 (dddd, \ H, J= 10.1, 5.1, 5.1,5.1, 4-H), 1.92 (dddd, 1H, J= 9.6,4.7,4.7,4.7, 3-H), 1.82 (m, 1H, 3-H), 1.74 (m, 1H, C//2CH3), 0.98 (t, 3H, J= IA, Ci/3).

(' i?/^- 7- Amino- 4- etyl- 1. 2. 3. 4- tetrahvdrokinolin ( struktur 40 i skiema DO.

En 25-mL rb flaske inneholdende (i?/1S)-4-etyl-l,2,3,4-tetrahydrokinolin(340 mg, 2.1 mmol) ble avkjølt til -10° C, og kons.. H2SO4(5 mL) ble tilsatt sakte. Den resulterende oppløsningen ble oppvarmet til rt for å gi en fullstendig oppløsning av kinolinet, så avkjølt igjen til -10° C og omrørt kraftig. Rykende HNO3(85 uL) ble tilsatt dråpevis, sakte, og reaksjonsblandingen ble mørkerød. Etter 10 min, ble reaksjonsblandingen helt i knust is og fortynnet med vann (5 mL). Mettet NaHC03(80 mL) ble tilsatt, og pH ble justert til pH 9 med 3.0 M NaOH. Denne vandig fasen ble ekstrahert med EtOAc (3 x 75 mL), og de sammenslåtte ekstraktene ble tørket (Na2S04),and konsentrert under redusert trykk for å gi en mørkerød olje. Dette råmaterialet ble anbrakt i en 250-mL rb flaske med 1:1 EtOAc / EtOH (40 mL) og 10% Pd på C (ca.. 1 mol %). Karet ble evakuert og flushet med nitrogen tre ganger, så omrørt under en atmosfære av hydrogen i 161, filtrert, og konsentrert under redusert trykk for å gi en gult olje, som ble renset ved flashkromotografi (silicagel, CH2CI2/ metanol, 9:1), for å gi 210 mg (57 %) av det ønskede produktet som en mørk gul olje (Ry0.50, CH2CI2/ MeOH, 9:1). Data for (i?/1S)-7-amino-4-etyl-l,2,3,4-tetrahydrokinolin:<!>h NMR (400 MHz, CDCI3) 6 6.81

(d, 1H, J= 8.1, 5-H), 6.02 (dd, 1H, J= 8.0, 2.2, 6-H), 5.84 (d, 1H, J= 2.3, 8-H), 3.48 (s, 2H, N#2), 3.27 (ddd, 1H, J= 11.1,11.1, 3.5, 2-H), 3.20 (ddd, 1H, J= 9.8, 5.3,4.5, 2-H), 2.55 (dddd, 1H, J = 10.2, 5.2, 5.2, 5.2, 4H), 1.90 (dddd, 1H, J= 9.6, 9.6, 9.6, 4.7, 3-H), 1.72 (m, 2H, 3-H, C//2CH3), 1.48 (m, 1H, C//2CH3), 0.96 (t, 3H, J= 7.4, CH3).

( RASV4- Etyl- 1. 2. 3. 4- tetrahvdro- 6- rtirfluorometyD- 8- pyirdono[ 5. 6- g] kinolin ( struktur 41 i skiema IX).

Til en flammetørket 100-mL rb flaske inneholdende 7-amino-4-etyl-1,2,3,4-tetrahydrokinolin (210 mg, 1.19 mmol), i etanol (20 mL), ved rt, ble det tilsatt etyl-4,4,4-trifluoroacetoacetat (190 uL, 1.31 mmol, 1.1 ekvivalent) fulgt avZnCl2(244 mg, 1.79 mmol, 1.5 ekvivalent). Reaksjonsblandingen ble oppvarmet med tilbakeløpskjøling i 61 ved hvilken tid alt startmaterialet var oppbrukt (ifølge TLC analyse). Reaksjonsblandingen ble avkjølt til rt, og oppløsningsmiddelet fjernet under redusert trykk. Diklorometan (20 mL) ble tilsatt og den organiske fasen ble vasket med mettet NaHC03(2x10 mL) og saltvann (1x10 mL), så tørket (Na2SC»4), og konsentrert under redusert trykk. Dette råproduktet ble renset ved flashkromotografi (silicagel, CH2CI2/ MeOH, 15:1), for å gi 24.4 mg (7%) av det ønskede produktet som et gult faststoff. Data for (/?/5)-4-etyl-l,2,3,4-tetrahydro-6-(trifluorometyl)-8-pyridono[5,6-g]kinolin: R/0.37, (CH2CI2/ MeOH, 9:1); *!! NMR (400 MHz, CD3OD) 5 7.31 (s, 1H, 5-H), 6.47 (s, 1H, 7-H), 6.37 (s, 1H, 10-H), 3.34 (m, 2H, 2-H), 2.70 (m, 1H, 4-H), 1.88 (m, 2H, 3-H), 1.62 (m, 2H, C//2CH3), 1.00 (t, 3H, J= 7.5, CH3).

( R / S )- 4 - Etvl - 1 - formyl- 1. 2. 3. 4- tetrahvdro- 6-(' trifluorometvlV8- pvridono[ 5. 6- g] kinolin ( Forbindelse 121. struktur 42. skjema IX. hvor R = H).

I en 5 mL rundbundet flaske, ble en blanding av (i?/iS)-4-etyl-1,2,3,4-tetrahydro-6-(trifluorometyl)-8-pyridono[5,6-g]kinolin (27 mg, 0.091 mmol) i maursyre (0.14 mL, 3.6 mmol, 40 ekvivalent) behandlet med eddiksyreanhydrid (30 uL, 0.32 mmol, 3.5 ekvivalent), og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur over natten. Blandingen ble bråkjølt med mettet vandig NaHC03(25 mL). Det vandige laget ble ekstrahert med EtOAc (3 x 25 mL), og slått sammen. Det organiske laget ble tørket

(Na2S04), filtrert, og konsentrert til 21 mg (70%) av Forbindelse 121, et hvitt faststoff. Data for Forbindelse 121: Rf 0.51 (11.5:1 CH2CL2: MeOH);<J>H NMR (400 MHz, CDC13) 5 12.40 (s, 1 H, C(O)NH), 8.98 (s, 1 H, C(O)H), 7.63 (s, 1 H, 5-H), 7.21 (s, 1 H, 10-H), 7.01 (s, 1 H, 7-H), 3.85-3.95 (m, 1 H, 2-H), 3.75-3.85 (m, 1 H, 2-H), 2.75-2.85 (m, 1 H, 4-H), 1.90-2.05 (m, 2 H, 2 x 3-H), 1.70-1.80 (m, 1 H, C#CH3), 1.55-1.65 (m, 1 H, CHCHi), 1.02 (t, J= 7.4 Hz, 3 H, CH3).

EKSEMPEL 24

f. RASV4- Etvl- 1. 2. 3. 4- tetrahvdro- 1 - ftrifluoroacetvlV6-(" trifluorometvlV8- pviidono[ 5. 6-g"| kinolin ( Forbindelse 122.struktur 42.skjema IX. hvor R = CFO.

I en 5.0 mL rundbundet flaske, ble en blanding av (i?/5)-4-etyl-1,2,3,4-tetrahydro-6-(trifluorometyl)-8-pyridono[5,6-g]kinolin (11.3 mg, 0.038 mmol), trietylamin (6.4 uL, 0.046 mmol), og CH2C12(2.0 mL) behandlet med trifluoroeddiksyreanhydrid (6.5 uL, 0.046 mmol) og omrørt i 241 ved rt. Blandingen ble så skilt med H20 (10 mL) og CH2C12(10 mL). Det vandige laget ble ekstrahert med CH2C12(2x15 mL), og de sammenslåtte organiske lagene ble vasket med saltvann, tørket (Na2S04) filtrert, og konsentrert til et gult faststoff. Rensing ved flashkromotografi (2 x 15 cm kolonne, hexan:EtOAc, 1:1) ga 7.6 mg (50%) av Forbindelse 122, en lyst gult faststoff. Data for forbindelse 122: Rf 0.48 (11.5:1 CH2C12: MeOH); 'H NMR (400 MHz, CDC13) 8 11.72 (broad s, 1 H, C(O)NH), 7.77 (broad s, 1 H, 10-H), 7.67 (s, 1 H, 5-H), 7.08 (s, 1 H, 7-H), 4.00-4.10 (m, 1 H, 2-H), 3.72-3.82 (m, 1 H, 2-H), 2.83-2.93 (m, 1 H, 4-H), 2.19-2.29 (m, 1 H, 3-H), 1.75-1.94 (m, 2 H, 3-H, Ci/CH3), 1.58-1.67 (m, 1 H, Ci/CH3), 1.00 (t, 7=7.4 Hz,3H, CH3).

EKSEMPEL 25

(/ ?/^- l- AceM- 4- etvl- 1. 2. 3. 4- tettahvdro- 6-( trilfuorometvlV8- pvridonof5. 6- g1

kinolin fForbindelse 123. struktur 42. skjema IX. hvor R = Me V

I en 25 mL rundbundet flaske, ble en blanding av (Æ/iS)-4-etyl-l,2,3,4-tetrahydro-6-(trifluorometyl)-8-pyridono[5,6-<g>]kinolin (116 mg, 0.39 mmol, 1.0 ekvivalent) og trietylamin (0.218 mL, 1.56 mmol, 4.0 ekvivalent) i dikloroetan (3.0 mL) behandlet med acetylklorid (0.111 mL, 1.56 mmol, 4.0 ekvivalent) dråpevis, og omrørt i 71. Blandingen ble skilt med H20 (25 mL) og CH2C12(25 mL). Det vandige laget ble ekstrahert med CH2C12(2 x 25 mL), og de sammenslåtte ekstraktene ble vasket med saltvann, tørket (Na2S04), filtrert og konsentrert til et gult faststoff.<*>H NMR spekter avslørte at startmateriale var igjen. Råmaterialet ble behandlet med trietylamin (0.22 mL, 1.6 mmol, 4.0 ekvivalent) og acetylklorid (42 uL, 0.58 mmol, 1.5 ekvivalent) i dikloroetan (7.0 mL). Etter 81, ble blandingen skilt med H20 (25 mL) og CH2C12(25 mL). Det vandige laget ble ekstrahert med CH2C12(2 x 25 mL), og de sammenslåtte ekstraktene ble vasket med saltvann, tørket (Na2S04), filtrert og konsentrert til et gult faststoff. Råmaterialet (17.0 mg) ble behandlet med K2C03(6.9 mg, 0.050 mmol, 1.0 ekvivalent) i MeOH i 15 minutter. Reaksjonsblanding ble skilt med CH2C12(10 mL) og pH 7 fosfatbuffer (10 mL), tørket (Na2S04), filtrert, og konsentrert til et gult faststoff. Rensing ved semi-preparativ HPLC (ODS reversfasekolonne, 3:1 MeOH:vann) ga 2.4 mg (14%) av Forbindelse 123, en hvitt faststoff. Data for forbindelse 123: Rf 0.23 (1:1 hexamEtOAc); 'H NMR (400 MHz, CDC13) 8 11.25 (broad s, 1 H, C(O)NH), 7.60 (broad s, 1 H, 10-H), 7.58 (s, 1 H, 5-H), 6.99 (s, 1 H, 7-H), 3.88-3.98 (m, 1 H, 2-H), 3.70-3.80 (m, 1 H, 2-H), 2.70-2.80 (m, 1 H, 4-H), 2.36 (s, 3 H, C(0)CH3), 2.05-2.12 (m, 1 H, 3-H), 1.80-1.90 (m, 1 H), 1.70-1.80 (m, 1 H), 1.60-1.66 (m, 1 H), 1.01 ( t, J= 7.4 Hz, 3 H, CH3).

EKSEMPEL 26

(■ R/^- 4- Ervl- 1. 2. 3. 4- tetrahvdro- 10- nitro- 6-( trifluorometvlV 8- pvridonor5. 6- glkinolin ( Forbindelse 124. struktur 44 i skiema X. hvor R<1>= Et. R<2>= H.

I en 15-mL rundbundet flaske, ble en blanding av (/?/1S)-4-etyl-l,2,3,4-tetrahydro-6-(trifluorometyl)-8-pyridono[5,6-g]kinolin (64.7 mg, 0.22 mmol) i H2S04(2.0 mL) avkjølt til 0 °C. Rykende HN03(20.0 |aL, 0.44 mmol, 2 ekvivalent) fortynnet i H2S04(0.4 mL) ble tilsatt over 1.2 min, og oppvarmet til rt over en periode på 10 min. Blandingen ble helt oppi en blanding av is (25 g) og K2C03(7.0 g). Det vandige laget ble ekstrahert med CH2C12(2 x 25 mL), og de sammenslåtte organiske lagene ble vasket med pH 7 fosfatbuffer, tørket (MgS04), filtrert, og konsentrert til et gult faststoff. Rensing ved flashkromotografi (2 x 15 cm kolonne, CH2C12: EtOAc, 9:1) ga 5.1 mg (6%) av Forbindelse 124, et orange faststoff. Data for Forbindelse 124: Rf 0.29 (9:1 CH2Cl2:EtOAc);<X>U NMR (400 MHz, CDC13) 8 12.38 (broad s, 1 H, C(O)NH), 9.82 (broad s, 1 H, NH), 7.48 (s, 1 H, 5-H), 6.84 (s, 1 H, 7-H), 3.62-3.70 (m, 2 H, 2 x 2-H), 2.75-2.84 (m, 1 H, 4-H), 1.92-2.02 (m, 2 H, 2 x 3-H), 1.59-1.67 (m, 2 H, Ctf2CH3), 1.01 (t, 7=7.4 Hz,3H, CH3).

EKSEMPEL 27 1. 2. 3. 4- Tetrahvdro- 2. 2- dimetvl- 10- nitro- 6-( trifluorometyl)- 8- pvridono[ 5. 6- glkinolin ( Forbindelse 125. struktur 44 i skiema X. hvor R<1>= H. R<2>= Me) og 1. 2. 3. 4- Tetrahvdro-2. 2- dimeWl- 7. 10- dinitro- 6-( Mlfuorometvl)- 8- pvridono[ 5. 6- glldnolin( Forbmdelse 126. struktur 45 i skjema X. hvor R<1>= H. R2 =Me). 1. 2. 3. 4- Tetrahvdro- 2. 2- dime1vl- 6- trifluorometvl- 8- pvridono[ 5. 6- glkinolin ( struktur 20 i skiema III, hvorR<1>.R<2>= Me. R3 = trifluorometvl. R<4>=H).

Denne forbindelsen ble fremstilt på en måte tilsvarende den for Forbindelse 102 (EKSEMPEL 2) fra 7-amino-l,2,3,4-tetrahydro-2,2-dimetylkinolin (2.35 g, 12 mmol), etyl-4,4,4-trifluoroacetoacetate (2.15 g, 13 mmol, 1.1 ekvivalent) og, ZnCl2(2.74 g, 20 mmol, 1.7 ekvivalent) for å gi 1.91 g (48%) l,2,3,4-tetrahydro-2,2-dimetyl-6-trifluorometyl-8-pyirdono[5,6-g]kinolin. Data for l,2,3,4-tetrahydro-2,2-dimetyl-6-trifluorometyl-8-pyirdono[5,6-g]kinolin:<*>H NMR (400 MHz, DMSO-d6) 8 11.70 (s, 1 H), 7.18 (s, 1 H), 6.85 (s, 1 H), 6.35 (s, 1 H), 2.65 (t, 7= 6.6 Hz, 2 H), 1.61 (t, 7= 6.6 Hz,2H), 1.17 (s, 6 H). 1. 2. 3. 4- Tetrahvdro- 2. 2- dimetyl- 10- mtro- 6-( tri ( Forbindelse 125. struktur 44 i skiema X. hvor R<1>= H. R<2>= Me) og 1. 2. 3. 4- Tetrahydro-2. 2- dimetvl- 7. 10- dinitro- 6-( trifluorometvl)- 8- pvridono[ 5. 6- g1kinolin ( Forbindelse 126. struktur 45 i skiema X. hvor R<1>= H. R<2>=Me).

Denne forbindelsen ble fremstilt på en måte tilsvarende den for Forbindelse 124 (EKSEMPEL 26) fra l,2,3,4-tetrahydro-2,2-dimetyl-6-trifluorometyl-8-pyridono[5,6-<g>]kinolin (65 mg, 0.22 mmol) og rykende HN03(26 mL, 0.66 mmol, 3.0 ekvivalent) i kons. H2S04(1.4 mL) for å gi 18 mg (24%) av Forbindelse 125, et orange faststoff, og 19 mg (22%) av Forbindelse 126, et orange faststoff. Data for Forbindelse 125: Rf 0.38

(11.5:1 CH2Cl2:MeOH);<*>H NMR (400 MHz, CDC13) 8 12.38 (broad s, 1 H, C(O)NH), 9.67 (broad s, 1 H, NH), 7.51 (s, 1 H, 5-H), 6.83 (s, 1 H, 7-H), 2.93 (t, J = 6.6 Hz, 2 H, benzyl CH2), 1.84 (t, J = 6.6 Hz, 2 H, 2 x 3-H), 1.44 (s, 6 H, 2 x (CH3)2). Data for Forbindelse 126: Rf 0.24 (2:1 hexans:EtOAc);<*>H NMR (400 MHz, CDC13) 8 12.85 (broad s, 1 H, C(O)NH), 9.83 (broad s, 1 H, NH), 7.53 (s, 1 H, 5- H), 2.96 (t, J = 6.7 Hz, 2 H, benzyl CH2), 1.88 (t, J = 6.7 Hz, 2 H, 2 x 3-H), 1.47 (s, 6 H, 2 x (CH3)2).

EKSEMPEL 28

( 7?ASV4- Etvl- 1. 2. 3. 4- tetrahvdro- 1 - nitro- 6-( trifluorometvlV8- pvirdono|" 5. 6- g] kinolin kinolin ( Forbindelse 127. struktur 46 i skjema X. hvor R<1>= Et. R<2>= H.

I en 15-mL rundbundet flaske, ble en blanding av (i?/5)-4-etyl-l,2,3,4-tetrahydro-6-(trifluorometyl)-8-pyridono[5,6-<g>]kinolin (50.0 mg, 0.17 mmol) og H2S04(2.0 mL) avkjølt til 2°C. Rykende HNO3(15.0 pL, 0.33 mmol, 2 ekvivalent) fortynnet i H2S04(0.5 mL) ble tilsatt over en periode på 2.0 min, og omrørt ved 4 °C for 45 min, så helt oppi en blanding av is (25 g) og K2CC>3 (6.0 g). Det vandige laget ble ekstrahert med CH2C12(2 x 25 mL), og de sammenslåtte organiske lagene ble vasket med pH 7 fosfatbuffer, tørket (MgS04), filtrert, og konsentrert til et gult faststoff. Rensing ved flashkromotografi (2 x 15 cm kolonne, CH2C12: EtOAc, 9:1) ga 10.2 mg (18%) av Forbindelse 127, et orange faststoff, og 8.1 mg (14%) av Forbindelse 124, et orange faststoff. Data for Forbindelse 127: Rf 0.14 (9:1 CH2Cl2:EtOAc);<!>H NMR (400 MHz, CDCI3) 8 12.32 (broad s, 1 H, C(O)NH), 8.17 (s, 1 H, 10-H), 7.66 (s, 1 H, 5-H), 7.06 (s, 1 H, 7-H), 4.09 (dt, J= 15.0,4.9 Hz, 1 H, 2-H), 3.71 (ddd, J = 15.5,10.0, 6.1 Hz, 1 H, 2-H), 2.85-2.92 (m, 1 H, 4-H), 2.00-2.10 (m, 2 H, 2 x 3-H), 1.63-1.72 (m, 1 H, C#CH3), 1.53-1.61 (m, 1 H, C#CH3), 1.02 (t, J= 7.4 Hz, 3 H).

Steroidreseptorakti vitet

Ved anvendelse av "cis-trans-" eller "co-transfection-"analysen beskrevet av Evans et al., Science. 240:889-95 (May 13,1988), hvis beskrivelse er innlemmet heri som referanse, ble forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse testet og funnet å ha sterk, spesifikk aktivitet som både agonister, partielle agonister og antagonister av AR. Denne analysen er beskrevet i ytterligere detalj i U.S. Patent nr. 4,981,784 og 5,071,773, hvis beskrivelse er innlemmet heri som referanse.

I cotransfeksjonsanalysen, blir et klonet cDNA for en IR (for eksempel., human PR, AR eller GR) under kontroll av en konstitutiv promoter (for eksempel, SV 40 promoter) innført ved transfeksjon (en prosedyre for å indusere celler til å ta opp fremmede gener) i en celle bakgrunn hovedsakelig uten IR. Dette introduserte genet styrer mottakscellen til å fremstille det aktuelle IR-proteinet. Et andre gen blir også innført (cotransfektert) inn i samme mottakscelle sammen med IR-genet. Dette andre genet, omfattende cDNA for et reporterprotein, lik som fireflyluciferase (LUC), kontrollert av en passende hormoneresponsiv promoter inneholdende et hormonresponselement (HRE). Dette reporterplasmidet virker som en reporter for transkripsjons-modulerende aktivitet av mål-IT. Reporteren virker således som surrogat for produktet (mRNA, så protein) som normally uttrykkes av e gen under kontroll av målreseptoren og dets native hormon.

Cotransfeksjonsanalysen kan detektere småmolekylære agonister eller antagonister av mål-IR. Eksponering av transfekterte celler for en agonist-ligand-forbindelse øker reporteraktiviten i transfekterte celler. Denne aktiviteten kan enkelt bli målt, for eksempel ve øket luciferaseproduksjon, som reflekterer forbindelse-avhengig, IR-mediert økning i reportertranskripsjon. For å detektere antagonister, blir co-transfeksjonsanalyse utført i nærvær av en konstant konsentrasjon av et agonist til mål-IR (for eksempel progesteron for PR) som er kjent å indusere et definert reportersignal. Øking av konsentrasjonen av en antatt antagonist er derfor nyttig for å detektere både agonister og antagonister for spesifikke IR. Videre bestemmer den ikke kun om en forbindelse vekselvirker med et bestemt IR, men om denne interaksjonen etterligner (agoniserer) eller blokkerer (antagoniserer) effektene til native regulatoriske molekyler på mål-gen-ekspresjonen, så vel som spesifisiteten og styrken av denne interaksjonen.

Aktiviteten av selekterte steroidreseptorer-modulatorforbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse ble evaluert ved bruk av cotransfeksjonsanalysen og en standard IR-bindingsanalyse for å gi de følgene illustrative eksemplene.

EKSEMPEL 29

Co-transfeksjonsanalyse

CV-1 celler (Afrikansk grønnape nyrefibroblaster) ble dyrket i nærvær av Dulbecco's Modified Eagle Medium (DMEM) tilsatt med 10% trekullresin-strippet føtalt bovint serum og ble så overført til 96-brønners mikrotiterplater en dag før transfeksjonen for å bestemmer AR-agonist- og antagonistaktiviteten, av forbindelsene ifølge oppfinnelsen, ble CV-1-celler transient transfektert ved kalsiumfosfatcopresipitasjon ifølge prosedyren Berger et al, 41 J. SteroidBiochem. Mol. Biol., 733 (1992) med de følgende plasmidene: pShAR (5 ng/brønn), MTV-LUC-reporter (100 ng/brønn), pRS-6-Gal (50 ng/brønn) og flller-DNA (pGEM; 45 ng/brønn). Reseptorplasmid, pRShAR, inneholder humant AR under konstitutiv kontroll av SV-40 promoter, noe som er mer fullstendig beskrevet i J.A. Simental et al., "Transcriptional activation og nuclear targeting signals avhuman androgen receptor", 266 J. Biol. Chem., 510 (1991).

Reporterplasmidet, MTV-LUC, inneholder cDNA for ildflue luciferase (LUC) under kontroll av mus mammary tumor virus (MTV) langt terminalt repeat, en kondisjonell promoter inneholdende et androgent responselement. Se for eksempel, Berger et al. supra. I tillegg ble, pRS-6-Gal, som koder for konstitutiv ekspresjon av E. coli 6-galactosidase (6-Gal), inkludert som en intern kontroll for evaluering av transfeksjonseffektiviteten og forbindelses toxisitet.

Seks timer etter transfeksjon, ble mediet fjernet og cellene ble vasket med fosfatbufret (PBS). Media inneholdende refanseforbindelse (dvs., progesteron som en PR agonist, mifepriston ((1 lbeta,17beta)-l l-[4-(dimetylamino)fenyl]-17-hydroxy-17-(l-propynyl)estra-4,9-dien-3-on: RU486; Roussel Uclaf) som en PR-antagonist; dihydrotestosteron (DHT; Sigma Chemical) som en AR-agonist og 2-OH-flutamid (den aktive metabolitt av 2-metyl-N-[4-nitro-3-(trifluorometyl)fenyl]pronanamid; Schering-Plough), som en AR-antagonist; østradiol (Sigma) som en ER-agonist og ICI 164,384 (N-butyl-3,17-dihydroxy-N-metyl-(7-alpha, 17-beta)-estra-l ,3,5(10)-triene-7- undecanamid; ICI Americas) som en ER-antagonist; dexametason (Sigma) som en GR-agonist og RU486 som en GR-antagonist; og aldosteron (Sigma) som en MR-agonist og spironolacton ((7-alpha-[acetyltio]-17-alpha-hydroxy-3-oxopregn-4-ene-21 - karboksylsyre- gamma-lacton; Sigma) som en MR-antagonist) og/eller modulatorforbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse i konsentrasjonsområdet fra 10"<12>til 10'5 M tilsatt til cellene. Tre til fire replikater ble benyttet for hver prøve. Transfeksjoner og påfølgende prosedyrer ble utført i en Biomek 1000 automatisert laboratoriearbeidsstasjon.

Etter 40 timer, ble sellene vasket med PBS, lysert med en Triton X-100-basert buffer og analysert for LUC og 6-Gal aktiviteter ved bruk av henholdsvis et luminometer eller spektrofotometer. For hvert replikat ble normalisert respons (NR) beregnet som:

LUC respons/J3-Gal rate

hvor B-Gal rate = J3-Gal»lxlO"<5>/B-Gal inkubasjonstid.

Gjennomsnittet og standardavviket (SEM) av NR ble beregnet. Data ble plottet som respons av forbindelser sammenlignet med referanseforbindelser over området til doseresponskurven. For agonisteksprimentene ble effektive konsentrasjoner som ga 50% av maksimum respons (EC50) ble beregnet. Agonisteffektiviteten var en funksjon (%) av LUC ekspresjon i forhold til maksimum LUC produksjon av referanseagonist for PR, AR, ER, GR eller MR. Antagonistaktivitet ble bestemt ved testing av mengden LUC-ekspresjon i nærvær av en fast mengde DHT som en AR-agonist og progesteron som en PR-agonist ved EC50konsentrasjonen. Konsentrasjonen av testforbindelse som hemmet 50% av LUC-ekspersjonen indusert av referanseagonist ble kvantifisert (IC50). I tillegg ble effektiviteten av agonistene bestemt som en funksjon (%) av maksimal hemming.

IR-Bindingsanalyse

AR-Binding: For helcelle bindingsanalyse ble, COS-1 celler transfektert i 96-brønners mikrotiterplater inneholdende DMEM-10% FBS som beskrevet over med de følgende plasmid DNA: pRShAR (2 ng/brønn), pRS-B-Gal (50 ng/brønn) og pGEM (48 ng/brønn). Seks timer etter transfeksjon, ble mediet ble fjernet, cellene ble vasket med PBS og ferskt media ble tilsatt. Dagen etter, media ble byttet til DMEM-serumfritt fot å fjerne eventuell endogen ligand som kunne kompleksdanne med reseptorer i cellene. Etter 24 timer i serum-fritt medium, ble enten en metningsanalyse for å bestemme Kdfor titrert dihydrotestosteron (^H-DHT) på human-AR eller en kompetitiv bindingsanalyse for evaluering av testforbindelsenes evne til å konkurrere med ^H-DHT for AR, utført. For metningsanalysen ble media (DMEM-0.2% CA-FBS) inneholdende ^H-DHT (I konsentrasjoner i området fra 12 nM til 0.24 nM) i fravær (total binding) eller nærvær (ikke-spesifik binding) av et 100-ganger molart overskudd av umerket DHT tilsatt til cellene. For kompetitive bindingsanalyser, ble media inneholdende 1 nM ^H-DHT og test-forbindelse i konsentrasjoner i området fra 10" 10 til 10"°" M tilsatt til cellene. Tre replikater ble benyttet for hver prøve. Etter tre timer ved 37°C, ble en prøve av total binding til media ved hver konsentrasjon av ^H-DHT ble fjernet for å beregne fri ^H-DHT. Gjenværende medium ble fjernet, cellene ble vasket tre ganger med PBS for å fjerne ubundet ligand, og cellene ble ly sert med en Triton X-100-basert buffer. Lysater ble analysert for mengden bundet ^H-DHT og 6-Gal aktivitet ved bruk av henholdsvis en scintillasjonsteller eller et spektrofotometer.

For metningsanalyser ble forskjellen mellom total binding og ikke-spesifikk binding, normalisert ved B-Gal rate, definert som spesifikk binding. Spesifikk binding ble beregnet ved Scatchardanalyse for å bestemme Kdfor ^H-DHT. Se f. eks.. D. Rodbard, "Mathematics og statistics av ligand assays: en illustrated guide" I: J. Langon og JJ. Clapp, eds., Ligand Assay, Masson Publishing U.S.A., Inc., New York, pp. 45-99,

(1981), hvis beskrivelse er innlemmet heri som referanse. For kompetitive studier, ble data plottet som mengde ^H-DHT (% av kontroll i fravær av testforbindelse) som var igjen, over området for dose-responskurven for en gitt forbindelse. Konsentrasjonen av test forbindelse som hemmet 50% av mengden ^H-DHT bundet i fravær av konkurrerende ligand ble beregnet (IC50) etter log-logit transformasjon. Ki verdier ble bestemt ved anvendelse av Cheng-Prusoff ligningen for IC50verdier, hvor:

Etter korreksjon for ikkespesifikk binding, ble IC50verdier bestemt. IC50verdien er definert som den konsentrasjonen av konkurrerende ligand som er nødvendig for å redusere spesifikk binding med 50%. IC50verdiene ble bestemt grafisk fra et log-logit plott av data. Ki verdier ble bestemt ved anvendelse av Cheng-Prusoff ligningen for IC50verdier, merket ligandkonsentrasjon og Kdav merket ligand.

Resultatene fra analysene for agonist-, antagonist- og bindings-aktivitet av utvalgte androgene reseptormodulatorforbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse og standard referanseforbindelser på AR, så vel som kryssreaktivitet av utvalgte forbindelser på PR-, ER-, MR- og GR-reseptorene, er vist i tabellene 1-2 nedenfor. Effektiviteten er rapportert som prosent av maksimal respons observert for hver forbindelse i forhold til referanseagonist- og -antagonistforbindelsene angitt ovenfor. Tabellene 1-2 viser også for hver forbindelse dens kraft eller IC50(som er konsentrasjonen (nM), som er nødvendig for å redusere maksimal respons med 0%), dens agonistkraft eller EC50(nM).

Tabell 1: Agonist-, partiell agonist-, antagonist- og bindings-aktivitet til androgene reseptormodulatorforbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse og referanseagonistforbindelse, dihydrotestosterone (DHT), og referanseantagonist- forbindelser, 2-hydroxyflutamide (Flut) og Casodex (Cas), på AR. Som det kan sees fra tabellene er forbindelsene 109 og 112 sterkt selektive AR-antagonister, mens Forbindelsene 105,111 og 113 er blandede AR-agonister/antagonister. Det er viktig at disse AR-forbindelsene viser meget liten eller ingen kryssreaktivitet på andre steroide kjønnshormoner. I motsetning viser den kjente PR-antagonist, RU486, sterk kryssreaktivitet på både GR og AR, og viser hovedsakelig ekvivalent kraft som både en PR- og GR-antagonist, og sterk aktivitet som en AR-antagonist.

EKSEMPEL 30

Aktivitet til Renal Ornitin Dekarboxvlase ( ODQ fra mus som en i vivo analyse for bestemmelse av aktiviteten til AR- modulatorer

Ornitin Dekarboxylase (ODC) er første hastighetsbegrensende enzym for polyaminsyntese og katalyserer omdanningen av L-ornitin til putrescin, og frigir CO2. Den er et konstitutivt enzym som er til stede i alle celler og vev. ODC-konsentrasjonen er meget lav i hvilende celler, men som en del av vekstresponsen, blir den økt mange ganger i løpet av timer etter eksponering for tropisk stimuli, slik som hormoner, medikamenter og vekstfaktorer- Se G. Scalabrino, et al. "Polyamines and Mammalian Hormones", Mol. Cell. Endocrinol. 77:1-35,1991.

Dette enzymet i musenyre blir spesifikt stimulert av adrogener, men ikke av østrogen, progesteron eller glucokortikoider. Se O. A. Janne, et al. "Ornithine Decarboxylase mRNA i Mouse Kidney: A Low Abundancy Gene Product Regulated ved Androgens med Rapid Kinetics", Ann New YorkAcademy av Sciences 438:72-84, 1984 og J. F. Catterall, et al. "Regulation of Gene Expression by Androgens in Murine Kidney", Ree. Prog. Hor. Res. 42:71-109, 1986. Androgen introdusering av ODC-aktivitet og genekspresjon skjer hurtig og blir maksimalt stimulert innen 241 av en enkel dose testosteron. Den blir derfor benyttet som en akutt analyse for å bestemme androgenspesifikk respons av forbindelser, inkludert foreliggende forbindelsen, in vivo. I denne analysen ble kastrerte hankjønns ICR mus (~30 g, 5-6 uker gamle) gruppert fire og fire og behandlet i 1 eller 3 dager som følger:

1) Kontroll, bærer

2) Testosteronpropionat (TP) (0.01-1.0 mg/mus eller 0.3-30 mg/kg, s.c.)

3) TP (3 mg/kg, s.c.) pluss en referenseforbindelse eller en forbindelse ifølge oppfinnelsen (30-90 mg/kg, oralt/s.c.) for å demonstrere antagonistaktivitet, eller 4) En forbindelse ifølge oppfinnelsen alene (30-90 mg/kg, oralt/s.c.) for å demonstrerer AR-agonistaktivitet

Dyrene ble avlivet 241 eller siste dose, og nyreparet ble samlet og homogenisert. Homogenatene ble sentrifugert for å få supernatant (cytosol), som ble inkubert med [^HJornitin i 11. Aktiviteten til dette enzymet ble målt ved en titrimetrisk analyse av hastigheten for [^HJputrescinproduksjon. Resultatene ble uttrykt som femtomol av [^HJputrescin dannet per mg protein per time. R. Djurhuus "Omithine Decarboxylase (EC4.1.1.17) Assay Based UponRetention av Putrescine ved en Strong Cation-Exchange Paper", Anal. Biochem. 113:352-355,1981.

AR- agonist- modus;

Testosteronpropionat (TP) induserte ODC-aktivitet på en doseavhengig måte innen doseområdet 0.01 til 1.0 mg/mus. Selv ved den høyeste benyttede dose (1 mg/mus), var den induserte ODC aktivitet ikke mettet, noe som er en 700 ganger økning sammenlignet med kastrerte kontroller. Testosteron viste også tilsvarende stimulatorisk effekt på ODC aktiviteter med mindre kraft sammenlignet med TP (se tabell 3) Imidlertid viste ikke østradiol (0.02 mg/mus) eller progesteron (1 mg/mus) noen stimulatorisk aktivitet på dette enzymet. Økningen i ODC-aktivitet ble fulgt av parallell, men lavere endringer i vekt av seminale vesikler. For eksempel. TP (1.0 mg/mus/dag) resulterte i en 700-ganger økning i ODC aktivitet, mens økningen i vekten på seminale vesikler var 4 til 5 ganger.

AR- antagonistmodus:

Når testosteronpropionat (0.1 mg/mus) ble benyttet for å indusere enzymaktivitet, hemmet referanse-AR-antagonistene, flutamid, casodex og cyproteroneacetat, denne induksjonen. Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse viste AR-aktivitet i denne analysen som vist i tabell 4.

a: Administrasjonen av alle forbindelsene til kastrerte mus ble slått sammen med TP injeksjon (0.1

mg/mus/dag, s.c.) for testing av AR-antagonister.

b: % hemming av ODC-aktivitet indusert ved testosteronpropionat (TP). Her, er TP gruppen full induksjon og 0% hemming; mens, kastrert gruppe tjente som basislinje, som indikerer 100% hemming. Negative tall indikerer at foreliggende forbindelser ikke hadde noen AR-antagonistaktivitet, mens ODC-aktivitet var en viss prosent høyere enn TP-behandlet gruppe.

Farmakologiske og andre anvendelser

Som fagmannen vil forstå, kan androgenreseptorantagonister ifølge foreliggende

oppfinnelse lett bli benyttet i farmakologiske anvendelser hvor AR-antagonist- eller - agonist-aktivitet er ønskelig og hvor det er ønskelig å minimalisere kryssreaktiviteten med andre steroidreseptor-relaterte IR. In vivo-anvendelser omfatter administrasjon av de beskrevne forbindelsene til pattedyirndivider og spesielt mennesker.

De følgende eksemplene gir illustrative sarnmensetningsformuleringer:

EKSEMPEL 31

Harde gelatinkapsler ble fremstilt som følger ved bruk av de følgende ingrediensene:

Ingrediensene ovenfor ble blandet og fylt oppi harde gelantinkapsler i en mengde på 250 mg.

Det ble fremstilt en tablett ved anvendelse av ingrediensene nedenfor:

Komponentene ble blandet og presset til tabletter som hver veide 665 mg.

Tabletter hver inneholdende 60 mg aktiv ingrediens ble fremstilt som følger:

Den aktive ingrediensen, stivelsen og cellulosen ble ledet gjenom en nr. 45 mesh U.S. sikt og blandet grundig. Oppløsningen av PVP ble blandet med de resulterende pulverne, som så ble ledet gjennom en nr. 14 mesh U.S. sikt. De således produserte korn ble tørket ved 50° C og ledet gjennom en nr. 18 mesh U.S. sikt. SCMS, magnesiumstearat, og talk, som på forhånd var ledet gjennom en nr.. 60 mesh U.S. sikt, ble så tilsatt til kornene som etter blanding ble presset på en tabletteringsmaskin for å gi

tabletter som hver veide 150 mg.

Stikkpiller, hver inneholdende 225 mg aktiv ingrediens, kan bli fremstilt som følger:

Den aktiver ingrediensen ble ledet gjennom en nr. 60 mesh U.S. sikt og suspendert i mettede fettsyretirglycerider som på forhånd var smeltet ved bruk av minst mulig varme. Blandingen ble så helt oppi en stikkpilleform med nominell 2g kapasitet og avkjølt.

En intravenøs formulering kan bli fremstilt som følger:

Forbindelsen is oppløst i glycerol og så ble oppløsningen sakte fortynnet med isotont saltvann. Oppløsningen av ingrediensene ovenfor blir så administrert intravenøst med en hastighet på 1 ml per minutt til en pasient.

Selv om det ifølge patentstatuttene er blitt fremstilt beskrivelse av de foretrukne utførelsesformer og bearbeidelsesbetingelser, er rammen av oppfinnelsen ikke begrenset til dette. Forskjellige modifikasjoner og endringer av oppfinnelsen vil være opplagte for fagmannen uten å forlate ånden og rammen av foreliggende oppfinnelse.

Følgelig, for en forståelse av rammen til oppfinnelsen blir det vist til de følgende krav:

Claims

1. Forbindelse,karakterisert vedat den har formelen:

hvor: 1 20 R er hydrogen, F, Cl, Br, I eller Ci - C4 alkyl . R er hydrogen, en Ci - C6alkyl eller perfluoro- Ci-Cg-alkyl, R 22 er hydrogen eller Ci - C4alkyl; R 2 er C1-C4alkyl eller perhalo-C 1 -C6-alkyl; 3 R er hydrogen; R 4 and R 5 er hver uavhengig av hverandre hydrogen, eller Ci - C4alkyl; 6 V R og R er hydrogen; R ger hydrogen eller Ci - Cg alkyl; 9 18 R til R er hydrogen; R<19>er F eller N02; 24 R er hydrogen, Ci - C4 alkyl eller NO2; 25 R er hydrogen, eller Ci - Cg alkyl; R<26>er hydrogen, Ci - C6 alkyl, N02, OR20 eller C(0)R2°, hvor R<20>er definert som angitt ovenfor; 27 28 R and R er hver uavhengig av hverandre hydrogen eller Ci - C4 alkyl; m er 0 eller 1; n er 0 eller 1; og o er 0 eller 1; YerO; 22 22 Z er NH eller NR , hvor R har samme definisjon som angitt ovenfor.

2. Androgene reseptormodulatorer,karakterisert vedat de har formelen:

hvor: 1 20 R er hydrogen, F, Cl, Br, I eller Ci -C4alkyl ',R er hydrogen, en Ci - C$ alkyl eller perfluoro- Ci-Cg-alkyl, R 22er hydrogen eller Ci - C4 alkyl; R 2 er Ci-C4alkyl eller perhalo-Ci-C6-alkyl; 3 R er hydrogen; R 4 and R<5>er hver uavhengig av hverandre hydrogen, eller Ci - C4alkyl; 6 7 R og R er hydrogen; R ger hydrogen eller Ci-Cé alkyl; 9 18 R til R er hydrogen; R<19>er F eller N02; 24 R er hydrogen, Ci - C4 alkyl eller N02; 25 R er hydrogen, eller Ci -C$ alkyl; R<26>er hydrogen, Ci - C6alkyl, N02,OR<20>eller C(0)R<2>°, hvor R<20>er definert som angitt ovenfor; 27 28 R and R er hver uavhengig av hverandre hydrogen eller Ci - C4 alkyl; m er 0 eller 1; n er 0 eller 1; og o er 0 eller 1; YerO; 22 22 Z er NH eller NR , hvor R har samme definisjon som angitt ovenfor.

3. Androgene reseptormodulatorer ifølge krav 2,,karakterisertved at de er androgene reseptorantagonister.

4. Androgene reseptormodulatorer ifølge krav 2,karakterisertved at de er androgene reseptoragonister.

5. Androgene reseptormodulatorer ifølge krav 2,karakterisert vedforbindelsene er partielle androgene reseptoragonister.

6. Forbindelse ifølge krav 2,karakterisert vedden er valgt blant gruppen omfattende: ( R/ S)- 6, 7 , 7a, 11 -tetrahydro-7a-metyl-4-trifluorometyl-2-pyridono[5,6-g]pyrrolidino[l,2 a]kinolin;(/^S)-3-fluoro-6,7,7a, 11 -tetrahydro-7a-metyl-4-trifluorometyl-2-pyridono[5,6-g]pyrrolidino[ 1,2-a]kinolin; ( R/ S)- 6, l, la, 11 -tetrahydro-1,7a-dimetyl-4-trifluorometyl-2-pyridono[5,6-g]pyrrolidino[l,2-a]kinolin; (Æ/S)-3-fluoro-6,7,7a, 11-tetrahydro-l,7a-dimetyl-4-tirfluorom 1 l-(trifluorometyl)-9-pyridon[6,5-i]julolidine; 8-metyl-l l-(trifluorometyl)-9-pyridono[6,5-i]julolidine; 7-fluoro-1,2,3,4-tetrahydro-2,2-dimetyl-6-tirfluorometyl-8-pyridono[5,6-g]kinolin; 6-Difluorometyl-7-fluoro-1,2,3,4-tetrahydro-2,2-dimetyl-8-pyridono[5,6-g]kinolin; 7-fluoro-1,2,3,4-tetrahydro-2,2,9-trimetyl-6-trifluorometyl-8-pyridono[5,6-<g>]kinolin; 6-difluorometyl-7-fluoro-l,2,3,4-tetrahydro-2,2,9-trimetyl-8-pyridono[5,6-g]kinolin; 7-fluoro-1,2,3,4-tetrahydro-l,2,2,9-tetrametyl-6-trifluorometyl-8-pyridono[5,6-g]kinolin; 6-difluorometyl-7-fluoro-l,2,3,4-tetrahydro-1,2,2,9-tetrametyl-8-pyridono[5,6-g]kinolin; 7-fluoro-l,2-dihydro-2,2,4-trimety 1-6-trifluorometyl-8-pyridono[5,6-g]kinolin; 7-fluoro-1,2,3,4-tetrahydro-2,2,4-trimetyl-6-trifluorometyl-8-pyridono[5,6-g]kinolin; 1,10-[ 1,3-dihydro-3-oxo-(2,1 -isoxazolyl)]-l,2,3,4-tetrahydro-2,2,4,10-tetrametyl-6-trifl^^ 7-fluoro-1,2-dihydro-2,2,4,10-tetrametyl-6-trifluorometyl-8-pyirdono[5,6-g]kinolin; 7- fluoro-1,2,3,4-tetrahydro-2,2,4,10-tetrametyl-6-trifluorom 7-fluoro-1,2,3,4-terfahydro-2,2,4,9,10-pentametyl-6-trifluorometyl-8-pyridono[5,6-gjkinolin; 7-fluoro-1,2,3,4-tetrahydro-l,2,2,4,10-pentametyl-6-trifluorometyl-8-pyridono[5,6-e]kinolin; 1,2,3,4-tetrahydro-l -hydroxy-2,2-dimetyl-6-trifluorometyl-8-pyridono[5,6-<g>]kinolin; 1,2,3,4-tetrahydro-l -hydroxy-2,2,9-trimetyl-6-trifluorometyl-8-pyridono[5,6-g]kinolin; 2,2-dietyl-7-lfuoro-l,2,3,4-tetrahydro-6-tirfluorometyl-8-pyridono[5,6-g]kinolin; (ÆAS)-4-Etyl-l-formyl-1,2,3,4-tetrahydro-6-(trifluorometyl)-8-pyridono[5,6-g]kinolin; (ÆAS)-4-Et<y>l-1,2,3,4-tetrah<y>dro-1 -(trifluoroacetyl)-6-(trifluorometyl)-8-pyirdono[5,6-g]kinolin; ( R/ S)-\-Acetyl-4-etyl-l,2,3,4-tetrahydro-6-(trifluorometyl)-8-pyridono[5,6-g] kinolin; ( R/ S)- 4- Etyl-1,2,3,4-tetrahydro-l0-nitro-6-(trifluorometyl)-8-pyridono[5,6-g]kinolin; l,2,3,4-Tetrahydro-2,2-dimetyl-10-nitro-6-(trifluorometyl)-8-pyridono[5,6-g]kinolin; l,2,3,4-Tetrahydro-2,2-dimetyl-7,10-dinitro-6-(trifluorometyl)-8-pyridono[5,6-g-]kinolin; og ( R/ S)- 4- Ety\-1,2,3,4-tetrahydro-1 -nitro-6-(trifluorometyl)-8-pyridono[5,6-g]kinolin kinolin.

7. Farmasøytisk sammensetning,karakterisert vedat den omfatter en forbindelse ifølge krav 1 og en farmasøytisk akseptabel bærer.

8. Farmasøytisk formulering ifølge krav 7,karakterisert vedat sammensetningen er formulert for oral, topikal, intravenøs, suppositorisk eller parental administrasjon.

9. Farmasøytisk formulering ifølge krav 7,karakterisertv e d at forbindelsen blir administrert til en pasient som en doseringsenhet ved fra l|xg/kg kroppsvekt til omkring 500 mg/kg kroppsvekt, foretrukket fra 10 ug/kg kroppsvekt til omkring 250 mg/kg kroppsvekt og enda mer foretrukket fra 20 ug/kg kroppsvekt til omkring 100 mg/kg kroppsvekt.

10. Farmasøytisk sammensetning ifølge krav 7,karakterisertv e d at sammensetningen er effektiv for behandling av og/eller modulering av acne, mannlig skallethet, mannlig kjønnshormons erstatningsterapi, nedbrytende sykdommer, hirtsutisme, stimulering av hematopoiesis, hypogonadisme, prostatisk hyperplasia, hormon-avhengige cancere slik som prostata- og brystcancer, og som anabole midler.

11. Anvendelse av en forbindelse ifølge krav 1 for fremstilling av et medikament til bruk for behandling av og/eller modulering sykdommer som av acne, mannlig skallethet, mannlig kjønnshormons erstatningsterapi, nedbrytende sykdommer, hirtsutisme, stimulering av hematopoiesis, hypogonadisme, prostatisk hyperplasia, hormon-avhengige cancere slik som prostata- og brystcancer, og som anabole midler.