NO310186B1

NO310186B1 - Naftyl og dihydronaftyl mellomprodukter, forbindelser, sammensetninger og anvendelse av forbindelsene

Info

Publication number: NO310186B1
Application number: NO19980395A
Authority: NO
Inventors: Jeffrey Alan Dodge; Kennan Joseph Fahey; Charles David Jones; Charles Willis Lugar
Original assignee: Lilly Co Eli
Priority date: 1995-07-31
Filing date: 1998-01-29
Publication date: 2001-06-05
Also published as: KR19990036006A; BR9609844A; CA2228178A1; PL324816A1; NO980395L; TR199800132T1; CZ27698A3; JPH11510798A; CZ289605B6; MX9800800A; RU2167158C2; NZ315174A; HUP9802408A3; DE69628246T2; CN1198668A; ATE240948T1; DE69628246D1; EP0761659B1; IL122748A0; AU703317B2

Description

Oppfinnelsen angår fagfeltet farmasøytisk og organisk kjemi og skaffer tilveie nye naftyl og dihydronaftylforbindelser som er nyttige for behandling av forskjellige medisinske indikasjoner forbundet med post-menopausalsyndrom, og livmorfibroidsykdom, endometriose, og aortal glattmuskelcelleproliferasjon, og farmasøytiske sammensetninger av disse, samt anvendelse av forbindelsene til fremstilling av et medikament for å lindre eller hemme de nevnte medisinske indikasjonene. Foreliggende oppfinnelse angår videre mellomprodukter som er nyttig for fremstilling av farmasøytisk aktive forbindelser i foreliggende oppfinnelse.

"Post-menopausalsyndrom" er et begrep som ble anvendt for å beskrive forskjellige patologiske tilstander som ofte påvirker kvinner som har kommet inn i eller fullført den fysiologiske metamorfosen som er kjent som menopause. Selv om tallrike patologier er vurdert ved anvendelse av dette begrep, er tre hovedeffekter av post-menopausalsyndrom kilden for størst langtidsmedisinsk bekymring: osteoporose, kardiovaskulære effekter slik som hyperlipidemi, og østrogenavhengig cancer, særlig bryst og livmorcancer.

Osteoporese beskriver en gruppe av sykdommer som har opphav i forskjellige etiologier, men som er kjennetegnet ved nettotap av benmasse pr enhetsvolum. Konsekvensene av dette tap av benmasse og resulterende benbrudd er svikt i skjelett som skaffer tilveie tilstrekkelig strukturell støtte for kroppen. En av de mest vanlige typene osteoporose er den som er forbundet med menopause. De fleste kvinner taper fra ca 20% til ca 60% av benmassen i trabekulærkammeret av benet iløpet av 3 til 6 år etter opphør av menstruasjon. Dette raske tapet er generelt forbundet med en økning i benresorpsjon og dannelse. Den resorptive syklus er imidlertid mer dominant og resultatet er et nettotap av benmasse.

Det er estimert at 25 mill kvinner bare i USA er påvirket av denne sykdom. Resultatene av osteoporose er både på det personlige plan og det utgjør også et stort økonomisk tap på grunn av den kroniske tilstand og behov for omfattende og langtidsstøtte (sykehus-behandling og pleie i hjemmet) fra sykdommer som følger. Dette er særlig faktum hos eldre pasienter. Selv om osteoporose generelt ikke betraktes som en livstruende tilstand, er en 20% til 30% dødelighet relatert til hoftebrudd hos eldre kvinner. En stor prosentdel av denne dødeligheten kan forbindes direkte med post-menopausal osteoporose.

Det mest sårbare vevet i ben for effekten av post-meonpausal osteoporose er trabeklerbenet. Dette vevet blir ofte referert til som svampaktig eller kanselløst ben og er særlig konsentrert nær enden av benet (nær skjøten) og i hvirvlene i ryggsøylen. Trabeklervevet er kjennetegnet ved små osteoide strukturer som er knyttet sammen med hverandre, såvel som de mer faste og tette kortikale vevene som utgjør øvre overflate og sentralsjakten i benet. Dette sammenknytter nettverket av trabekler, gir lateral støtte til ytre kortikalstruktur og er kritisk til biomekanisk styrke av den samlede struktur. I post-menopausal osteoporose er det primært netto resorpsjon og tap av trabekler som fører til svikt og brudd av ben. I lys av tapet av trabeklene i post-menopausale kvinner, er det ikke overraskende at de mest vanlige bruddene er de som er forbundet med ben som er meget avhengig av trabeklerstøtte, dvs ryggsøylen, nakke og vektbærende ben slik som femur og forarm. Hoftebrudd, kolliebrudd og ryggradsbrudd er kjennemerker på post-menopausal osteoporose.

Samtidig er den eneste generelt aksepterte metoden for behandling av post-menopausal osteoporose østrogenerstatningsterapi. Selv om denne terapi generelt er vellykket, er pasientgodtagbarheten med terapien lav, primært fordi østrogenbehandling ofte gir uønskede sideeffekter.

I løpet av den premenopausale tiden, har de fleste kvinner mindre forekomst av kardiovaskulær sykdom enn menn i tilsvarende alder. Etter menopausal øker imidlertid forekomst av kardiovaskulær sykdom hos kvinner langsomt og nærmer seg den forekomsten som sees hos menn. Dette tap av beskyttelse har vært knyttet til tap av østrogen, og særlig tap av østrogenets evne til å regulere nivåer av serumlipidet. Egenskapene til østrogenets evne til å regulere serumlipider er ikke godt forstått, men evidens indikerer at østrogen kan oppregulere lavtetthetslipid (LDL) reseptorer i lever for å fjerne overskuddkolesterol. Østrogen synes i tillegg å ha noe effekt på biosyntese av kolesterol, og andre fordelaktige effekter og kardiovaskulær helse.

Det har blitt i litteraturen rapportert at post-menopausale kvinner som har østrogenerstatningsterapi har en tilbakevending av serumlipidnivåer til konsentrasjoner til de hos pre-menopausal tilstand. Østrogen synes å være en rimelig behandling for denne tilstand. Sideeffektene ved østrogenerstatningsterapi er ikke akseptabel for mange kvinner, og begrenser således anvendelse av denne terapi. En ideell terapi for denne tilstand vil være et middel som vil regulere serumlipidnivået som østrogen, men som vil mangle sideeffektene og risikoen som er forbundet med østrogenterapi.

Den tredje hovedpatologien som er forbundet med post-menopausalt syndrom er østrogenavhengig brystcancer, og i mindre grad, østrogenavhengig cancer hos andre organer, særlig livmor. Selv om slike neoplasmer ikke ene og alene er begrenset til en post-menopausal kvinne, er de mer utbredt i den eldre, post-menopausale populasjon. Nåværende kjemoterapi av disse cancere har i stor grad vært basert på anvendelse av anti-østrogenforbindelser slik som f. eks. tamoksifen. Selv om slike blandede agonist-antagonister har fordelaktige effekter i behandling av disse cancere, og de østrogene sideeffektene er tolererbare i akutt livstruende situasjoner er de ikke ideelle. Disse midlene har f.eks. stimulatoriske effekter på visse cancercellepopulasjoner i livmor p.g.a. deres østrogene (agonist) egenskaper og kan derfor være kontraproduktive i noen tilfelle. En bedre terapi for behandling av disse cancere vil være et middel som er en anti-østrogenforbindelse som har neglisjerbar eller ingen østrogenagonistegenskaper på reproduktivt vev.

Som respons på det klare behov for nye farmasøytiske midler som har evnen til å lindre symptomene ved bl. a. post-menopausalt syndrom, skaffer foreliggende oppfinnelse tilveie nye naftalen og dihydronaftylenforbindelser, farmasøytiske sammensetninger av disse, og anvendelse av slike forbindelser til fremstilling av medikamenter for behandling av post-menopausalt syndrom og andre østrogenbeslektede patologiske tilstander slik som de som er nevnt under.

Livmorfibrose (livmorfibroid sykdom) er et gammel og fremdeles tilstedeværende klinisk problem som foreligger under en lang rekke navn, inkludert livmorfibroidsykdom, livmorhypertrofi, livmorlieomyomata, myomateriell hypertrofi, fibroseuteri og fibrotisk metritt. Livmorfibrose er hovedsakelig en tilstand der det er en ikke-passende avsetning av fibriod vev i veggen av livmor.

Denne tilstand er en årsak til dysmenoré og infertilitet hos kvinner. Nøyaktig årsak til denne tilstand er dårlig forstått men evidens tyder på at det er en ikke-passende respons av fibriod vev til østrogen. En slik tilstand har blitt produsert i kaniner ved daglig administrering av østrogen i tre måneder. Hos marsvin har tilstanden blitt frembragt ved daglig administrering av østrogen i fire måneder, videre forårsaker østrogen i rotter tilsvarende hypertrofi.

Den mest vanlige behandlingen av livmorfibrose involverer kirurgiske prosedyrer som både er kostbare og er ofte en kilde til komplikasjoner slik som dannelse av abdominelle adhesjoner og infeksjoner. Hos noen pasienter er kirurgi eneste temporære behandling av den fibroide gjenveksten. I de tilfeller blir en hysterektomi gjennomført som effektivt avslutter fibroidene men også det reproduktive livet til pasienten. Gonadotropin frigjørende hormonantagonister kan også bli administrert, men fremdeles er deres bruk beheftet med det faktum at de kan føre til osteoporose. Det eksisterer således et behov for nye metoder for å behandle livmorfibrose, og forbindelsene, anvendelsen av disse og de farmasøytiske sammensetningene i foreliggende oppfinnelse tilfredsstiller dette behov.

Endeometriose er en tilstand av alvorlig dysmenoré, som er ledsaget av alvorlig smerte, blødning i endometriale masser eller peritonealhulrommet og fører ofte til infertilitet. Årsak til symptomene av denne tilstand synes å være ektopisk endometrial vekst som responderer ikke-passende til normal hormonell kontroll og er lokalisert i ikke-passende vev. P.g.a. de ikke passende lokaliseringene for endometrial vekst, synes vevet å starte lokale betennelseslignende responser som sørger for makrofaginifltrering og en kaskade av hendelser som fører til initiering av den smertefulle responsen. Den nøyaktige etiologi for denne sykdom er ikke godt forstått og dens behandling ved hormonell terapi er variabel, dårlig definert og vedheftet tallrike uønskede og kanskje farlige sideeffekter.

En av behandlingene av denne sykdom er anvendelse av lavdoseøstrogen som undertrykker endometriell vekst gjennom en negativ feedback-effekt på sentral gonadotropin frigjøring og etterfølgende ovariproduksjon av østrogen; det er imidlertid ofte nødvendig å anvende kontinuerlig østrogen for å kontrollere symptomene. Denne anvendelse av østrogen kan ofte føre til uønskede sideeffekter og til og med risiko for endometriell cancer.

Annen behandling består av kontinuerlig administrering av progestiner som induserer amenoré, og ved å undertrykke ovari østrogenproduksjon, kan sørge for regresjon av endometriell vekst. Anvendelse av kronisk progestinterapi er ofte redsaget av ubehagelige CNS sideeffekter av progestinene og fører ofte til infertilitet p.g.a. undertrykking av ovarifunksjon.

En tredje behandling består av administrering av svake androgener, som er effektive i å kontrollere endometriose; de kan imidlertid indusere alvorlige maskuliniseirngseffekter. Flere av disse behandlingene for endometriose har også blitt implisert ved å sørge for en mild grad av bentap med fortsatt terapi. Nye metoder for å behandle endometriose er derfor ønskelig.

Glatt aortamuskelcelleproliferasjon spiller en viktig rolle i sykdommer som aterosklerose og restenose. Vaskulær restenose etter perkutan transluminell koronar angioplasti (PTCA) har blitt vist å være en vevsrespons kjennetegnet ved en tidlig og sen fase. Den tidlige fasen som forekommer timer til dager etter PTCA skyldes trombose, med noe vasospasmer, mens sen fase synes å være dominert av omfattende proliferasjon og migrering av aortaglattmuskelcelle. I denne sykdom vil øket cellemotilitet og kolonisering ved slike muskelceller og makrofager bidra signifikant til patogenese av sykdommen. Omfattende proliferasjon og migrering av vaskulær aortaglattmuskelceller kan være den primære mekanismen til reoklusjon av koronare arterier etter PTCA, aterektomi, laser angioplasti og arteriell bypass transplantatkirurgi. Se "Intimal Proliferation of Smooth Muscle Cells as an Explanation for Recurrent Coronary Artery Stenosis after Percutaneious Transluminal Coronary Angioplasty," Austin et al., Journal of the American College of Cardioloev. 8: 369-375 (Aug. 1985).

Vaskulær restenose forblir en viktig langtidskomplikasjon etter kirurgisk intervensjon av blokkerte arterier ved perkutan transluminell koronar angioplasti (PTCA), ateroektomi, laser angioplasti og arteriell bypass transplantatkirurgi. Hos ca 35% av pasientene som gjennomgår PTCA, foregår reoklusjon iløpet av tre til seks måneder etter prosedyren. Nåværende strategi for å behandle vaskulær restenose innbefatter mekanisk intervensjon ved innretninger slik som stenter eller farmakoligiske terapier inkludert heparin, lavmolekylvektsheparin, coumarin, aspirin, fiskeolje, kalsiumantagonist, steroider og prostacyklin. Disse strategiene har mislykkes i å dempe reoklusjonsgraden og har vært ineffektive for behandling og forhindring av vaskulær restenose. Se^ "Prevention of Resteonisis after Percutaneous Transluminal Coronary Angioplasty; The Search for a "MagicBullet',"

Hermans et al., American Heart Journal. 122: 171-187 (July 1991).

I patogenese av restenose, forekommer omfattende celleproliferasjon og migrering som et resultat av vekstfaktorer produsert av ceullulære bestanddeler i blod og skadet arteriell karvegg som formidler proliferasjon av glatte muskelceller i vaskulær restenose.

Midler som hemmer proliferasjon og/eller migrering av glatte aortamuskelceller er nyttig i behandling og forhindring av restenose. Foreliggende oppfinnelse skaffer tilveie anvendelse av forbindelser til fremstilling av glatte aortamuskelcelleproliferasjons-hemmere, og således nemmere av restenose.

Foreliggende oppfinnelse angår forbindelser med formel I

der

R<1> er -OH eller -0(CrC4 alkyl);

R<2> er C1-C6 alkyl eller C5-C7 cykloalkyl som eventuelt er substituert med C1-C4 alkoksy eller hydroksy;

X er -CH(OH) - eller -CH2-;

M er -CH2CH2- eller -CH=CH-;

n er 2 eller 3; og

R<3> er 1-piperidinyl eller 1-pyrrolidinyl;

eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller solvat derav.

Det ble også i foreliggende oppfinnelse beskrevet mellomprodukter med formel Ulf

Der

Ru er -OH, eller -0(Ci-C4 alkyl);

R<2> er Ci-C6 alkyl eller C5-C7 cykloalkyl som eventuelt er substituert med C1-C4 alkoksy eller hydroksy;

M er -CH2CH2- eller -CH=CH-; og

Y<1> er -OH, -OCH3, eller -0(CH2)n-Z hvori n er 2 eller 3 og Z er en sulfonat- eller halogen-utgående gruppe;

eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller solvat derav.

Foreliggende oppfinnelse angår videre farmasøytiske sammensetninger som inneholder en forbindelse med formel I, og eventuelt en effektiv mengde av østrogen eller progestin, i kombinasjon med en farmasøytisk akseptabel bærer, fortynningsmiddel eller eksipient. Oppfinnelsen angir også anvendelse av forbindelsene med formel I til fremstilling av et medikament for å Undre symptomer ved post-menopausalsyndrom, særlig osteoporose, kardiovaskulær beslektede patologiske tilstander og østrogenavhengig cancer, for å hemme endometriose, aortaglatt muskelcelleproliferasjon eller restenose. Slik det blir brukt her innbefatter begrepet "østrogen" steroide forbindelser som har østrogenaktivitet slik som for eksempel 17P-østradiol, østron, konjugerte østrogen (Premarin®), ekvinøstrogen, 173-etynyløstradiol, og lignende. Slik det ble brukt her innbefatter begrepet "progestin" forbindelser som har progestasjonell aktivitet som f.eks. progesteron, noretylnodrel, nongestrel, megestrol, acetat, noretindron, og lignende.

Generelle begreper som blir anvendt i beskrivelsen av forbindelsene som er beskrevet bærer vanlig betydning. For eksempel refererer "C1-C6 alkyl" til rette eller forgrenede alifatiske kjeder med 1 til 6 karbonatomer inkludert metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, n-butyl, pentyl, isopentyl, heksyl, isoheksyl, og lignende. Tilsvarende representerer begrepet "C1-C4 alkoksy" en C1-C4 alkylgruppe rettet gjennom et oksygen slik som f.eks. metoksy, etoksy, n-propoksy, isopropoksy, og lignende. Av disse C1-C4 alkoksy-gruppene er metoksy den mest foretrakkede.

Utgangsmaterialet for en vei å fremstille forbindelsen i foreliggende oppfinnelse, forbindelsen med formel II under, blir hovedsakelig gjort som beskrevet i US patent nr. 4.230.862, inngitt 28. Oktober 1980, som her innbefattes med referanse.

der

R<lb> er -H eller -0(CrC4 alkyl); og

Y er metoksy eller R<3->(CH2)n-0-, hvori R<3> og n er som definert over. Rlb er fortrinnsvis metoksy, Y er R<3->(CH2)n-0-, R<3> er 1-piperidinyl, og n er 2.

Generelt blir et tetralon som er raskt tilgjengelig eller blir fremstilt via kjente prosedyrer, eller et salt derav med formel

der R<lb> er som definert over, reagert med et acyleringsmiddel slik som et fenylbenzoat med formel der Y er som definert over. Reaksjonen generelt gjennomført i nærvær av en moderat sterk base slik som natriumamid og blir kjørt ved omgivelsestemperatur eller under. I det neste trinn tillater en mulighet for den valgte formel II-forbindelse som ble reagert, etter omdanning til et enolfosfatderivat, ofte generet in situ under Grignard-reaksjonsbetingelse, med et Grignard-reagens med formel der R<2> er C1-C6 alkyl eller cykloalkyl, som eventuelt er substituert med 1 til 3 substituenter valgt fra gruppen bestående av C1-C4 alkoksy og hydroksy for å skaffe tilveie forbindelser med formel Illa, under som også er kjent innenfor fagområdet (se f.eks. US patent nr. 4.230.862 over). Fremstilling av forbindelsene i foreliggende oppfinnelse, er konfigurasjonen av R<2->substituenten trans når R<2> er hydroksycykloheksyl, særlig 4-hydroksycykloheksyl. Stereokonifgurasjonen vil ikke her bli referert til i foreliggende beskrivelse. hvori R<lb>, R<2> og Y er som definert over, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav. Kobberformidlet kjemi kan bli benyttet alternativt for å fremstille forbindelsen i formel Illa ved å benytte et kobberreagens med følgende formel:

Slike reagenser er kjent innenfor fagområdet og kan bli fremstilt ved å reagere tilsvarende Grignard-reagens med passende kobberforbindelser (slik som CuBr-dimetylsulifdkompleks).

Forbindelsen i formel I hvori M er -CH=CH- blir fremstilt via prosesser som er beskrevet under. Når de foretrukne forbindelser i formel I er ønskelig, hvori M -CH2CH2- vil

imidlertid en person med kunnskap innenfor fagområdet erkjenne at aromatisering kan bli fullført i virkeligheten med hvilket som helst trinn av prosessen som her er beskrevet. En forbindelse med formel Illa vil typisk bli aromatisert ved å anvende standard prosedyrer. Det ønskede dihydronaftylsubstratet blir reagert generelt med 2 ekvivalenter 2,3-diklor-5,6-dicyano-l,4-benzoquinon (DDQ) i nærvær av et inert oppløsningsmiddel til blanding av oppløsningsmiddel slik som f.eks. dioksan, diklormetan, toluen, dikloretan eller benzen. Reaksjonsblandingen blir generelt oppvarmet til tilbakestrømming i ca 1 til 2 timer, og får deretter anledning til å omrøres ved omgivelsestemperatur i en periode fra ca 36 til ca 72 timer.

Når Y med formel Illa-forbindelsen av R<3->(CH2)„-0-, kan slike forbindelser bli redusert eller avbeskyttet som beskrevet nedenfor. Når Y i formel III-forbindelser er metoksy (forbindelser med formel Illb), blir en av de syntetiske veiene som vist i skjema I under først utnyttet. I skjema I er R<lb>, R<2>, R<3>, M og n som definert over.

hvert trinn i disse syntetiske veiene A og B i skjema I ble gjennomført via prosedyrer som er velkjent innenfor fagområdet.

En forbindelse med formel JJIc blir f.eks. fremstilt ved å behandle formel Illb forbindelse med pyridinhydroklorid ved tilbakestrøm. Under disse betingelser bør R<lb> være alkoksy, denne gruppen vil bli dealkylert til enhydroksygruppe. Anvendelse av denne prosedyren vil eliminere avbeskyttelsestrinnet av en slik alkoksygruppe ved et senere trinn om ønskelig.

Y metoksygruppen i formel IJIb kan alterntivt selektivt bli demetylert ved å behandle forbindelsen med en ekvivalent av natrium tioetoksid i et inert oppløsningsmiddel slik som N,N-dimetylformamid (DMF) ved moderat forhøyet temperatur på ca 80°C til 100°C. Utviklingen av dette trinnet kan bli overvåket via standardkromatografiske teknikker slik som tynnsjiktkromatografi (TLC).

Med en gang formel Ille forbindelsen er fremstilt kan bli reagert med en forbindelse med formel

der R<3> er som definert over og Q er brom, eller fortrinnsvis en klordel for å skaffe tilveie forbindelse med formel Uld. Denne reaksjon er vist som siste trinn i vei A i skjema I.

Under normale alkyleringsbetingelser vil denne reaksjon bli gjennomført på hver av hydroksygruppene som kan være tilstede i et formel IUc-molekyl. Selektiv alkylering av 4-hydroksybenzoylgruppen kan bli oppnådd ved å gjennomføre reaksjon i nærvær av et overskudd finpulverformig kaliumkarbonat og ved å anvende et ekvivalent svakt overskudd av R<3->(CH2)n-Q reaktant.

For å fremstille forbindelser med formel Ille, som vist i syntesevei B av skjema I, blir en formel IJJc-forbindelse reagert med et overskudd av et alkyleringsmiddel med formel

der Z og Z' hver er samme eller forskjellig avspaltbar gruppe, i en alkalisk oppløsning.

Passende avspaltbar gruppe innbefatter f.eks. sulfonatene slik som metansulfonat, 4-bromsulfonat, toluensulfonat, etansulfonat, isopropansulfonat, 4-metoksybenzensulfonat, 4-nitrobenzensulfonat, 2-klorbenzensulfonat, og lignende, halogener som brom, klor, jod og lignende og andre beslektede grupper. Et foretrukket alkyleringsmiddel er 1,2-dibrometan, og ved minst 2 ekvivalenter, fortrinnsvis mer enn 2 ekvivalenter av 1,2-dibrometan ble anvendt pr ekvivalentsubstrat.

En foretrukket alkalioppløsning for denne alkyleringsreaksjon inneholder kaliumkarbonat i et inert oppløsningsmiddel slik som f.eks. metylenetylketon (MEK) eller N,N-dimetylfomamid. I denne oppløsing blir 4-hydroksygruppen av benzouldelen med formel Illc-forbindelsen omdannet til et fenoksidion som fortrenger en av de avspaltbare gruppene i alkyleringsmiddelet.

Denne reaksjon blir best kjørt når alkalioppløsningen som inneholder reaktanter og reagenser bli oppvarmet og får anledning til å kjøre til fullføring. Når det anvendes MEK som det foretrukkede oppløsningsmiddelet, benyttes reaksjonstider fra ca 6 timer til ca 20 timer. •

Reaksjonsproduktet i dette trinnet, en forbindelse med formel Ille, blir deretter reagert med 1-piperidin eller 1-pyrrolidin via standardteknikker for å danne forbindelse med formel Uld. Hydrokloridsaltet av piperidin blir fortrinnsvis reagert med formel Ille-forbindelsen i et inert oppløsningsmiddel, slik som vannfri N,N-dimetyl-formamid, oppvarmet til en temperatur i et område fra ca 60°c til ca 110°C. Når blandingen blir oppvarmet til en foretrukket temperatur på ca 90°C, tar reaksjonen bare ca 30 minutter til ca 1 time. Endringer i reaksjonsbetingelser vil imidlertid påvirke tidsmengden denne reaksjonen trenger å kjøres før fullføring. Utvikling av dette reaksjonstrinnet kan bli overvåket via standardkromatografiske teknikker.

Forbindelser med formlene Ille, Ille, Ille hvori 4-hydroksygruppen av benzoyldelen er avbeskyttet blir heretter kollektivt vist som forbindelse med formel Ulf, som vist under.

der

R<la> er -OH, eller -0(C,-C4 alkyl);

R2 er C1-C6 alkyl eller C5-C7 cykloalkyl som eventuelt er substituert med C1-C4 alkoksy eller hydroksy;

M er -CH2CH2- eller -CH=CH-; og

eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller solvat derav.

Slike formel Illf-forbindelser er nye og er nyttige som mellomprodukter for fremstilling av farmasøytisk aktiv forbindelse med formel I i foreliggende oppfinnelse.

Forbindelsene med formel IJJd representerer utgangsmaterialet for en prosess for fremstilling av farmasøytisk aktiv forbindelse med formel Ia og Ib som vist i skjema II under.

der Rla Rlb, R2, R3, M og n er som definert over.

I skjema II blir en formel Illd-forbindelse eller et salt derav, tilsatt et passende oppløsingsmiddel og reagert med et redusksjonsmiddel slik som f.eks. litiumaluminiumhydrid (LAH). Selv om den frie basen av en formel Illd-forbindelse kan bli anvendt i denne reaksjon, er et syreaddisjonssalt, fortrinnsvis hydrokloridsaltet, ofte mer hensiktsmessig.

Mengden av reduksjonsforbindelsen anvendt i denne reaksjon er tilstrekkelig til å redusere karbonylgruppen av formel Illd-forbindelsen for å danne karbinolforbindelsene med formel Ia, og omdanne et salt med formel Illd-forbindelsen til en fri base dersom en fri base ikke blir benyttet. Et liberalt overskudd av reduksjonsmiddel pr ekvivalent av substrat blir generelt anvendt.

Passende oppløsingsmiddel innbefatter et hvilket som helst oppløsingsmiddel eller blanding av oppløsningsmidler som vil bli forbli inert under reduksjonsbetingelsene. Egnede oppløsningsmidler innbefatter dietyleter, dioksan og tetrahydrofuran (THF). Den vannfrie formen av disse oppløsingsmidlene er foretrukket, og vannfri tetrahydrofuran er særlig foretrukket.

Temperaturen som benyttes i dette trinnet er den som er tilstrekkelig til å gjennomføre fullføring av reduksjonsreaksjonen. Omgivelsestemperaturer i området fra ca 17°C til ca 25°C er generelt tilstrekkelig.

Tidslengden for dette trinnet er så mye som er nødvendig for at reaksjonen foregår. Denne reaksjonen foregår typisk i ca 1 time til ca 20 timer. Optimal tid kan bli bestemt ved å overvåke utviklingen av reaksjonen via konvensjonelle kromatografiske teknikker.

Karbinolproduktene fra dette reaksjonstrinnet, eventuelt avbeskyttet som beskrevet under er nye og er nyttige for fremgangsmåten som her er beskrevet. En person med kunnskap innenfor fagområdet vil erkjenne at karbinolkarbonet er kiralt. Foreliggende oppfinnelse omfatter derfor enantiomerene av forbindelsene med formel Ia og forbindelsene med formel I hvor X er -CH(OFf).

Med en gang en karbinol fra foreliggende oppfinnelse er fremstilt, blir en slik forbindelse tilsatt et inert oppløsningsmiddel slik som f.eks. et etylacetat, etterfulgt av tilsetning av en sterkt protisk syre som saltsyre for å skaffe tilveie nye forbindelser med formel Ib. Denne reaksjon blir typisk kjørt ved omgivelsestemperatur fra ca 17°C til ca 25°C, og tar generelt bare fra ca noen få minutter til ca 1 time for fullføring. Krystallisering av sluttproduktet blir gjennomført i standardprosedyrer.

Dealkylering/avbeskyttelse av terminalt-beskyttede hydroksygrupper kan bli gjennomført forut for preparering av formel Ia-forbindelsen, forut for fremstilling av formel Ib-forbindelsene, eller etter at de beskyttede forbindelsene med formel Ib blir fremstilt via fremgangsmåter som er kjent innenfor fagområdet. Det er imidlertid foretrukket å dealkylere en beskyttet formel Ib-forbindelse etter dannelsen.

Reaksjon som vist i skjema II viser nye, farmasøytisk aktive forbindelser i formel Ia og Ib hvori R<la> er hydroksy eller C1-C4 alkoksy og R<2> er C1-C4 alkyl eller C5-C7 cykloalkyl som eventuelt er substituert med 1 til 3 substituenter valgt fra gruppen bestående av C1-C4 alkoksy og hydroksy. Foretrakkede formel Ia og Ib-forbindelser er de hvori R<1*> er metoksy eller hydroksy, R<2> er cykloheksyl eller cykloheksanol, R<3> er 1-piperidinyl, og n er 2. Av disse er en formel Ia eller Ib-forbindelse hvori R<la> er hydroksy, R<2> er cykloheksanol, R<3> er 1-piperidinyl og n er 2 særlig foretrakkede. Disse foretrakkede forbindelsene, såvel som andre formel Ia og Ib-forbindelser, kan bli anvendt som farmasøytiske midler eller kan bli ytterligere derivatisert for å skaffe tilveie andre formel I-forbindelser som også er nyttige for gjennomføring av fremgangsmåtene i foreliggende oppfinnelse.

Som et alternativ til reaksjonene som er vist i skjema II, kan en en-trinnsprosess bli anvendt for å fremstille formel Ib-forbindelsen i foreliggende oppfinnelse ved redusering av respektiv keton av formel III. Mer spesifikt når R<la> er -0(Ci-C4 alkyl), kan denne hydroksybeskyttende gruppen bli fjernet før man anvender foreliggende fremgangsmåte, eller den kan eventuelt bli fjernet in situ etter foreliggende en-trinnsreduksjonsprosess. I tillegg kan produktet fra denne fremgangsmåten eventuelt bli saltdannet via kjente prosedyrer som her er beskrevet.

I denne prosessen blir en formel V-forbindelse

der R<la>, R<2>, R<3> og n er som definert over, eller et salt derav, reagert med et reduksjonsmiddel slik litiumaluminiumhydrid eller Red-Al® [natrium bis(2-metoksy-etoksylaluminiumhydrid)] i nærvær av et oppløsingsmiddel som har et kokepunkt i området fra ca 160°C til ca 200°C. Når en forbindelse med formel Ille blir anvendt i

foreliggende fremgangsmåte, blir den ved fullføring deretter alkylert med en forbindelse med formel

der R<3> er som definert over, via ovenfor beskrevne fremgangsmåter.

For foreliggende reduksjonsreaksjon, er mengden av reduksjonsmiddel som ble anvendt i denne reaksjon en mengde som er tilstrekkelig for å redusere karbonylgruppen av en formel Ille eller Illd-forbindelse for å danne en forbindelse med formel Ib. Generelt blir et liberalt overskudd av reduksjonsmiddel pr. Ekvivalent substrat anvendt.

Oppløsningsmiddelet som ble anvendt i foreliggende fremgangsmåte er nødvendige å ha i et relativt høyt kokepunkt, i området fra ca 160°C til ca 200°C, som representert ved oppløsningsmidler slik som f.eks. n-propylbenzen, diglym (l,l'-oksybis[2-metoksyetan]), og anisol. Av disse er n-propylbenzen det foretrukkede oppløsningsmiddelet når man fremstiller forbindelser med formel Ib når R<la> er -OCH3 og -C6H4-4'-0(Ci-C4 alkyl). Red-Al, anvendt som både oppløsningsmiddel og reduksjonsmiddel, er foretrukket når R<la> er -OH.

Temperaturen som ble anvendt i denne reaksjon er den som er tilstrekkelig til å fullføre reduksjonsreaksjonen. Reaksjonsblandingen blir fortrinnsvis oppvarmet til tilbake-strømming i ca 15 minutter til ca 6 timer, får anledning til å avkjøles til omgivelsestemperatur, og opparbeidet via standardprosedyrer (se f.eks. Fieser og Fieser, Reagents for Organic Synthesis. Vol. 1, side 584 (1968)) og som ytterligere beskrevet i eksemplene her. Den optimale tiden for å kjøre denne reaksjon, typisk fra ca 10 minutter til ca 1 time, kan bli bestemt ved å overvåke utviklingen av reaksjonen via standardteknikker.

Formel Ib-produktene fra en-trinnsreaksjon ble ekstrahert som beskrevet her. Foretrukkede formel Ib-forbindelser fra denne reaksjon er de samme som de som er foretrukket i formel Ib-forbindelser som er beskrevet over, og kan bli anvendt som farmasøytisk aktive midler for fremgangsmåten som her er beskrevet, eller kan bli derivatisert for å skaffe tilveie andre nye forbindelser med formel I som også er nyttige for foreliggende metoder.

Når f.eks. R<la> er Ci-C4alkylhydroksybeskyttende gruppe (således ikke har blitt dealkylert som vist som mulighet i skjema I), kan slike grupper bli fjernet via standard dealkyleringsteknikker som beskrevet i eksempel 6, nedenfor for å fremstille en særlig foretrukket forbindelse med formel Ib.

Foretrukket forbindelse med formel I blir fremstilt ved å erstatte den nylig dannede R<la> i formel Ib-forbindelsen, eller en formel Ia-forbindelse som beskrevet over, med en del av formelen -0-CO-(Ci-C6 alkyl), eller -0-S02-(C4-C6 alkyl) via velkjente prosedyrer. Se f.eks. US patent nr. 4.358.593.

Når f.eks. -0-CO(CiC6 alkyl) gruppen er ønsket, blir 6-hydroksyforbindelsen med formel Ia eller Ib reagert med et middel slik som acylklorid, bromid, cyanid eller azid, eller med et passende anhydrid eller blandet anhydrid. Reaksjonene blir hensiktsmessig gjennomført i et basisk oppløsningsmiddel som pyridin, lutidin, kvinolin eller isokvinolin, eller i et tertiært aminopløsningsmiddel som trietylamin, tributylamin, metylpiperidin og lignende. Reaksjonene kan også bli gjennomført i et inert oppløsningsmiddel som etylacetat, dimetylformamid, dimetylsulfoksid, dioksan, dimetoksyetan, acetonitril, aceton, metyletylketon og lignende, til hvilken minst en ekvivalent av en syreoppfanger (untatt de som er angitt under), slik som et tertiært amin har blitt tilsatt. Om ønskelig kan acyleringskatalysatorer som 4-dimetylaminopyridin eller 4-pyrrolidinopyridin bli anvendt. Se f.eks. Haslam et al., Tetrahedron. 36:2409-2433 (1980).

Acyleringsreaksj onene som skaffer tilveie de forannevnte terminale R<1> gruppene av forbindelsene med formel I blir gjennomført ved moderat temperatur i området fra ca -25°C til ca 100°C, ofte under en inert atmosfære som nitrogengass. Omgivelsestemperatur er imidlertid vanlig tilstrekkelig for at reaksjonen skal foregå.

En slik acylering av denne hydroksygruppen kan også bli gjennomført ved syre-katalyserte reaksjoner av passende karboksylsyre i inert organisk oppløsningsmidler eller varme. Syrekatalysatorer som svovelsyre, fosforsyre, metansulfonsyre, og lignende blir anvendt.

Den forannevnte R<1> delen av formel I-forbindelsene kan også bli skaffet tilveie ved å danne en aktiv ester av passende syre, slik som esterene som ble dannet ved slike kjente reagenser som dicykloheksylkarbodiimid, acylimidazoler, nitrofenoler, pentaklorfenol, N-hydroksysuccinimid og 1-hydroksybenzotriazol. Se f.eks. Bull. Chem. Soc. Japan. 38:1979 (1965) og Chem. Ber-, 788 og 2024 (1970).

Hver av de ovenfor nevnte teknikkene som skaffer tilveie -0-CO-(Ci-C6 alkyl) ble gjennomført i oppløsningsmidler som diskutert over. De teknikkene som ikke produserer et syreprodukt iløpet av reaksjonen, skaper naturligvis ikke behov for anvendelse av en syreoppfanger i reaksjonsblandingen.

Når en formel I-forbindelse er ønskelig hvori R<1>" delen av en formel Ia eller Ib-forbindelse blir omdannet til en gruppe med formel -0-SC>2-(C4-C6 alkyl), blir en 6-hydroksyforbindelse med formel Ia eller Ib reagert med f.eks. et sulfonanhydrid eller et derivat av passende sulfonsyre slik som et sulfonylklorid, bromid eller sulfonylammoniumsalt, som beskrevet av King og Monoir, J. Am. Chem. Soc, 97:2566-2567 (1975). 6-Hydroksyforbindelsen kan også bli reagert ved en passende sulfonanhydrid eller med blandede sulfonanhydrider. Slike reaksjoner ble gjennomført under betingelser som er forklart over i diskusjonen av reaksjon med syrehalogenider og lignende.

Formel Ia og Ib-forbindelser med deres forskjellige definerte substituenter og deres derivatiserte forbindelser som beskrevet over, blir kollektivt representert som forbindelser med formel I i foreliggende oppfinnelse.

Selv om den frie basisformen av formel I-forbindelser kan bli anvendt i fremgangsmåten i foreliggende oppfinnelse, er det foretrukket å fremstille og anvende en farmasøytisk akseptabel saltforrn. Forbindelsen som ble anvendt i fremgangsmåtene i oppfinnelsen danner således primært farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter med tallrike organiske og uorganiske syrer og innbefatter fysiologisk akseptable salter som ofte blir anvendt innenfor den farmasøytiske kjemien. Slike salter er også en del av oppfinnelsen. Typiske uorganiske syrer som ble anvendt for å danne slike salter innbefatter saltsyre, bromsyre, hydrojodsyre, salpetersyre, svovelsyre, fosforsyre, hypofosforsyre og lignende. Salter avledet fra organiske syrer slik som alifatiske mono- og dikarboksylsyrer, fenylsubstituerte alkansyrer, hydroksyalkan og hydroksyalkandionsyrer, aromatiske syrer, alifatiske og aromatiske sulfonsyrer, kan også bli anvendt. Slike farmasøytisk akseptable salter innbefatter således acetat, fenylacetat, trifluoracetat, akrylat, askorbat, benzoat, klorbenzoat, dinitrobenzoat, hydroksybenzoat, metoksybenzoat, metylbenzoat, o-acetoksybenzoat, naftalen-2-benzoat, bromid, isobutyrat, fenylbutyrat, (3-hydroksybutyrat, butyn-l,4-dioat, heksyn-l,4-dioat, kaprat, kaprylat, klorid, cinnamat, citrat, format, fumarat, glykollat, heptanoat, hippurat, laktat, malat, maleat, hydroksy-maleat, malonat, mandelat, mesylat, nikotinat, isonikotinat, nitrat, oksalat, ftalat, tereftalat, fosfat, monohydrogenfosfat, dihydrogenfosfat, metafosfat, pyrofosfat, proiolat, propionat, fenylpropionat, salicylat, sebakat, succinat, suberat, sulfat, bisulfat, pyrosulfat-sulfitt, bisulfittsulfonat, benzensulfonat, p-bromfenylsulfonat, klorbenzensulfonat, ethansulfonat, 2-hydroksetansulfonat, metansulfonat, naftalen-1-sulfonat, naftalen2-sulfonat, p-toluensulfonat, xylensulfonat, tartarat, og lignende. Et foretrukket salt er hydrokloridsalt.

De farmasøytisk akseptable syreaddisjonssaltene ble typisk dannet ved reaksjon av en forbindelse med formel I med en lik molar eller overskuddsmengde av syre. Reaktantene er generelt kombinert i et gjensidig oppløsningsmiddel som dietyleter eller etylacetat. Saltet utfelles normalt fra oppløsningen iløpet av en time til 10 dager og kan bli isolert ved filtrering eller oppløsningsmiddelet kan bli fjernet ved konvensjonelle måter.

De farmasøytisk akseptable saltene har generelt forbedrede oppløselighetskaraktertrekk sammenlignet med forbindelsen som blir avledet, og er således oftere egnet til formuleringer som væsker eller emulsjoner.

De følgende eksempler ble presentert for ytterligere å illustrere fremstilling av forbindelsene i foreliggende oppfinnelse. Det er ikke til hensikt at oppfinnelsen er begrenset i rekkevidde av noen av de følgende eksemplene.

NMR-data for følgende eksempler ble generert på en GE 300 MHz NMR-instrument, og vannfri d-6 DMSO ble anvendt som oppløsingsmiddel dersom annet ikke er angitt.

Fremstilling 1.

[3,4-dihydro-2-hydroksyl-6-metoksynaftalen-l-yI] [4-[2-(l-piperidinyl)etoksy]fenyI]metanon.

Til oppløsning av 6-metoksy-2-tetralon (9,12 g, 51,7 mmol) omrørt i tetrahydrofuran (100 ml) ved -78°C ble tilsatt 4-[2-(l-piperidinyl)etoksy]bensosyrehydrokloridsalt (15-7 g, 51,7 mmol). Til denne blanding ble tilsatt litiumheksametylsilazid (104 ml av en 1 M-oppløsning i tetrahydrofuran, 103,51 mmol) med en hastighet slik at man opprettholdt temperaturen under -65°C. Reaksjonen ble omrørt ved -78°C i 1 time deretter bråstanset med mettet vandig ammoniumklorid. Etter fjerning av tetrahydrofurani vakuum, ble etyleter tilsatt og resulterende blanding ble ekstrahert i rekkefølge med vandige oppløsninger av natriumhydroksid. Det vandige ble surgjort med saltsyre. Det sure ekstraktet ble basisk ved tilsetning av mettet vandig natriumbikarbonat og deretter vasket med Et20. De kombinerte organiske ekstraktene ble tørket (natriumsulfat), filtrert og konsentrert for å gi 4,0 g (19%) av det ønskede produkt som en mørk gul olje: lU NMR-(300 MHz, CDC13) 8 1,44 (m, 2H), 1,61 (m, 4H), 2,50 (m, 4H), 2,58 (t, J = 6,6, 7,1, 2H), 2,77 (t, J = 6,1, 6,0 2H), 2,92 (t, J = 7,1, 6,7, 2H), 3,76 (s, 3H), 4,12 (t, J = 6,0, 6,0, 2H), 6,44 (dd, J = 2,7, 8,6, 1H), 6,64 (d, j =8,7, 1H), 6,71 (d, J = 2,6, 1H), 6,80 (d, J = 7,1, 2H), 7,48 (d, J = 7,0, 2H), EA beregnet for C 73,68, H 7,17, N 3,44. Funnet C 73,13, H 7,22, N 3,39; MS (FD) m/e 407 (m+); IR 1605,94 cm"<1>.

Fremstilling 2.

[3,4-dihydro-2-etyl-6-metoksynaftalen-l-yl] [4-[2-(l-piperidinyl)etoksy]fenyl]metanon.

Til en suspensjon av natriumhydrid (0,60 g av en 60% olje dispersjon, 15,1 mmol) omrørt ved tetrahydrofuran (50 ml) ved 0°C ble tilsatt en blanding av difenylklorfosfat (3,30 ml, 15,1 mmol) og produktet fra fremstilling 1 (5,6 g, 13,72 mmol) i tetrahydrofuran (50 ml). Etter 2,5 timer ble den resulterende oppløsningen bråstanset med mettet vandig ammoniumklorid. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med etylacetat og ekstrahert i rekkefølge med mettede vandige oppløsninger av ammoniumklorid, natriumhydroksyd og natriumklorid. De organiske ekstraktene ble tørket (natriumsulfat) og filtrert. Konsentrasjonen ga en mørk olje som ble oppløst i tetrahydrofuran (150 ml) Denne oppløsingen ble avkjølt til -78°C og kobberbromid-dimetylsulfidkompleks (4,34 g, 21,1 mmol) ble tilsatt etterfulgt av etylmagnesiumbromid (7,0 ml av en 3,0 M oppløsning, 21,1 mmol). Ytterligere ekvivalenter av kobberbromid-dimetylsulfidkompleks og etylmagnesiumbromid ble tilsatt som nødvendig. Etter fullført opptak av enolfosfat mellomproduktet ble reaksjonen oppvarmet til -30°C og bråstanset med mettet vandig ammoniumklorid. Blandingen ble deri ekstrahert med etylacetat og de kombinerte organiske ekstraktene vasket med mettet vandig ammoniumklorid, 1 N vandig natriumhydroksyd og saltvann. Den resulterende mørke olje ble renset ved flash-kromatografi (silikagel, kloroform til 5% metanol/kloroformgradient) for å gi 3,48 g (60%) av det ønskede produkt som en mørk gul olje: 'H NMR (300 MHz, CDC13) 8 0,98 (t, J = 7,5, 7,5, 3H), 1,43-1,56, (m, 2H), 1,58-1,63 (m, 4H), 2,08 (q, J = , 2H), 2,37 (t, J = 7,6, 8,3, 2H), 2,49 (m, 4H), 2,78 (t, J = 6,0, 5,9, 2H), 2,88 (t, J = 8,2, 7,6, 2H), 3,75 (s, 3H), 4,15 (t, J = 6,0, 6,0, 2H), 6,53 (dd, J = 2,7, 8,5, 1H), 6,68 (d, J = 8,4, 1H), 6,72 (d, J = 2,4, 1H), 6,88 (d, J = 8,8, 2H), 7,93 (d, J = 8,7, 2H); EA beregnet for C 77,29, H 7,93, N 3,34, funnet C 77,15, H 8,18, N 3,32; MS (FD) m/e 419 (M+); IR (kloroform) 1653,21 cm'<1>.

Fremstilling 3.

[3,4-dihydro-2-(4-tert-butyldimetylsilyloksycykloheksyl)-6-metoksynaftalen-l-yl]

[4- [2-(l -piperidinyl)etoksy]fenyl] metanon.

Fremstilt på samme måte som produktet fra fremstilling 2 ved å anvende en forhånds-oppløsning av produktet fra fremstilling 1 (13,06 g, 20,42 mmol), kobberbromid-dimetylsulfoksidkompleks (12,59 g, 61,26 mmol), trans-4-t-butyldimetylsilyloksy-cykloheksylmagnesiumbromid (fremstilt ved tilsetning av trans-4-t-butyldimetylsiloksy-bromocykloheksan til en suspensjon av magnesiumspon (3,00 g, 123 mmol) i vannfri tetrahydrofuran (150 ml) i tetrahydrofuran (150 ml). Blandingen fikk anledning til eksoterm ved tilbakestrømming og deretter omrørt i fire timer). Dette ga 4,6 g (37%) av det ønskede produkt som en mørk gul olje. MS (FD) m/e - 603 (M+).

Fremstilling 4.

[3,4-dihydro-2-heksyl-6-metoksynaftalen-l-yl] |4-|2-(1-piperidinyl)etoksy]fenyl]metanon.

Syntetisert på samme måte som vist i fremstilling 2 ved å anvende en forhåndsoppløsning av produktet fra fremstilling 1 (13,0 g, 20,42 mmol), kobbelformid-dimetylsulfoksid-kompleks (12,59 g, 61,26 mmol), 1-heksylmagnesiumbromidoppløsning (fremstilt på samme måte som Grignar-reagenset som beskrevet i fremstilling 3 ved å anvende magnesiumspon (3,00 g, 123 mmol), 1-brom-n-heksan (8,6 ml, 61,26 mmol), og 150 ml vannfri tetrahydrofuran) for å gi 3,5 g (36%) av det ønskede produkt som en mørk gul olje. MS (FD) m/e 475 (M+).

Fremstilling 5.

[3,4-dihydro-2-etyl-6-hydroksynatfalen-l-yl] [ 4-[2-(l-piperidinyl)etoksy]fenyl]betanon.

Til oppløsning av produktet fra fremstilling 2 (3,40 g, 8,10 mmol) omrøring i metylenklorid (200 ml) ved omgivelsestemperatur ble tilsatt etanetiol (3,00 ml, 40,5 mmol) etterfulgt av aluminiumklorid (5,40 g, 40,5 mmol). Etter omrøring kraftig i 0,5 timer ble den mørkerøde oppløsningen bråstanset med metted vandig natriumbikarbonat. Den resulterende blandingen ble ekstrahert med mettet vandig natriumbikarbonat og saltvann. Det organiske ekstraktet ble tørket (natriumsulfat), filtrert og konsentrert. Den resulterene mørke oljen ble renset ved flash-kromatografi (silikagel, 2% til 5% MeOH/CHCl3 gradient) for å gi 2,00 g (60%) av det ønskede produktet som et gult skum: 'H NMR (300 MHz, CDC13) 5 .97 (t, J = 7,5, 7,4, 3H), 1,42-1,47 (m, 2H), 1,63 (m, 4H), 2,07 (q, J = , 2H), 2,35 (t, J = 8,6, 8,2, 2H), 2,54 (m, 4H), 2,80 (m, 4H), 4,12, (t, J= 5,8, 5,7, 2H), 6,42 (dd, J = 2,5, 7,3, 1H), 6,60 (m, 2H), 6,76 (d, J = 8,8, 2H), 7,87 (d, J 8,7, 2H): MS (FD) m/e 405 (M+); IR (CHCI3) 1653, 3597,70 cm"<1>.'

Fremstilling 6.

[3,4-dihydro-2-(4-trans-hydroksycykloheksyl)-6-hydroksynaftaIen-l-yl] [4-[2-(l-piperidinyl)etoksy]fenyl]betanon hydroklorid.

Fremstilt på samme måte som vist i fremstilling 5 ved å anvende produktet fra fremstilling 3 (4,5 g, 7,56 mmol), aluminiumklorid (8,6 g, 64,4 mmol) aluminiumklorid, etanetiol (3,4 ml, 46,0 mmol), i diklormetan (200 ml) for å gi 1,9 g (54%) av det ønskede produkt som et lyst gult skum.

EA beregnet C 75,76, H 7,84, N 2,94, funent C 75,51, H 7,70, N 2,97. MS (FD) m/e 475 (M+); IR - 1653,21 cm'<1>. <!>H NMR (300 MHz, CDC13) 8 1,20-1,24 (m, 2H), 1,57-1,76 (m, 8H), 2.03-2,18 (m, 2H), 2,25-2,30 (m, 1H), 2,37 (t, J = 7,5, 7,6, 2H), 2,64-2,70 (m, 2H), 2,83-2,94 (m, 5H), 3,59-3,64 (m, 2H), 4,25 (t, J = 5,6, 5,6, 2H), 6,51 (dd, J = 8,3, 2,5, 2,5, 1H), 6,67 (d, J = 8,3, 1H), 6,70 (d, J = 2,3, 1H), 6,85 (d, J = 8,8, 2H), 7,97 (d,J = 8,6, 2H).

Fremstilling 7.

[3,4-dihydro-2-heksyl-6-hydroksynaftalen-1 -yl] [4-[2-( 1 -

piperidinyl)etoksy]fenyl] matanon hydroklorid.

Fremstilt på samme måte som vist i fremstilling 1 ved å anvende produktet fra fremstilling 4 (3,4 g, 7,15 mmol), aluminiumklorid (4,8 g, 35,79 mmol), etanetiol (2,7 ml, 35,79 mmol), og diklormetan (200 ml) for å gi 0^25 g (8%) av det anskede produkt som et gult skum: 'H NMR (300 MHz, CDC13) 8 0,92 (t, J = 6,4, 6,3, 3H), 1,27-1,38 (m, 6H), 1,47-1,58 (m, 4H), 1,73-1,77 (m, 4H), 2,16 (t, J = 8,2, 7,2), 2,44 (t, J = 7,5, 8,2), 2,69-2,76 (m, 4H), 2,88-2,97 (m, 4H), 4,15 (t, J = 5,8, 5,6, 2H), 6,53 (dd, J = 8,2, 2,5, 2,4, 1H), 6,67, (d, J = 8,3, 1H), 6,73 (d, j = 2,2, 1H), 6,86 (d, J = 8,7, 2H), 7,38 (s, 1H), 7,97 (d, j = 8,6, 2H), IR (CDC13) 1600, MS (FD) m/e 461 (M+).

Eksempel 1.

[2-Etyl-6-hydroksnaftalen-l-yl] [4-[2-(l-piperidinyl)etoksy]fenyl]metan hydroklorid.

Til en oppløsning av produktet fra fremstilling 5 (2,00 g, 4,93 mmol) omrøring i tetrahydrofuran (100 ml) ved 0°C ble det langsomt tilsatt litiumaluminiumhydrid (10,4 ml av en 1,0 M oppløsing i tetrahydrofuran, 10,4 mmol). Reaksjonen ble oppvarmet til omgivelsestemperatur, omrørt i 2 timer, deretter bråstanset med mettet vandig natriumkaliumtartat. Etter tilsetning av etylacetat, ble det organiske ekstraktet vasket med mettet vandig natirumkaliumtartat, vann og saltvann. Det organiske ekstraktet ble tørket (natriumsulfat), filtrert og konsentrert for å gi karbinolen som et hvitt skum som ble gjennomført uten ytterligere rensing. Skummet ble således oppløst i etylacetat og oppløsningen deretter mettet med saltsyregass. Etter 18 timer ved omgivelsestemperatur ble blandingen bråstanset med mettet vandig natriumbikarbonat. Lagene ble separert og det organiske ekstraktet tørket (natriumsulfat), filtrert og konsentrert. Det resulterende gule skum ble renset ved flash-kromatografi (silikagel, 2 til 10% MeOH(CHCl3 gradient) for å gi 0,91 g (47%) av det ønskede produktet som et gult skum: <*>H NMR (300 MHz, CDC13) 8 1,81 (t, J = 7,5, 7,5, 3H), 1,45 (m, 2H), 1,64 (m, 4H), 2,58 (m, 4H), 2,79 (m, 4H), 4,04 (t, J = 6,0, 6,0, 2H), 4,36 (s, 2H), 6,65 (d, J = 8,6,

2H), 6,88 (d, J = 8,6, 2H), 6,96 (dd, J = 2,6, 9,2, 1H), 7,07 (d, J = 2,6, 1H), 7,30 (d, J 8,5, 1H), 7,53 (d, J = 8,5, 1H), 7,73 (J = 9,1, 1H); EA beregnet for C 80,17, H 8,92, N 3,60. Funnet C 80,18, H 8,02, N 3,54; MS (FD) m/e 390 (M+); IR (CHC13) 1510, 3597 cm"1.

Eksempel 2.

[2-(4-cykloheksyl)-6-hydroksy naftalen-1 -yl] [4- [2-( 1 -

piperidinyl)etoksy]fenyl]metan hydroklorid.

Fremstilt på samme måte som vist i eksempel 1 ved å anvende produktet fra fremstilling 6(1,1 g, 2,31 mmol), litiumaluminiumhydrid (9,2 ml av en IM oppløsning i tetrahydrofuran, 9,2 mmol), og vannfri tetrahydrofuran (100 ml). Surgjøring av råreaksjonsproduktet (100 ml 1 N Hcl/100 ml tetrahydrofuran) ga 0,3 g (34%) av det ønskede produkt som et lyst brunt faststoff: MS (FD) m/e 460 (M+); IR 3163,66 cm"<1>; <*>H NMR (300 MHz, DMSO-d6) 8 1,15-1,21 (m, 2H), 1,29-1,59 (m, 10H), 1,82-1,87 (m, 2H), 2,46-2,54 (m, 4H), 2,57 (t, J = 5,8, 5,7, 2H), 2,85-2,90 (m, 1H), 3,13 (d, J = 4,8 1H), 3,93 (t, J = 5,9, 5,9, 2H), 4,31 (s, 2H), 4,52 (d, J = 4,3, 1H), 6,75 (d, J = 8,6, 2H), 6,89-7,02 (m, 4H), 7,33 (d, J = 8,7, 1H), 7,53 (d, J = 8,7, 1H), 7,77 (d, J = 9,2, 1H), 9,57 (s, 1H).

Eksempel 3.

|2,-(l-heksyI)-6-hydrokynaftalen-l-yl] [4-[2-(l-piperidinyl)etoksy]fenyl]metan hydroklorid.

Fremstilt på samme måte som vist i eksempel 1 ved å anvende produktet fra fremstilling 7 (1,1 g, "2,3 9.mmol), litiumaluminiumhydrid (7,2 ml av en 1,0 oppløstning i tetrahydrofuran, 7,2 mmol), og tetrahydrofuran (150 ml). Surgjøring av den rå reaksjonsblandingen (100 ml 1 N Hel/100 ml tetrahydrofuran) ga 0,10 g (9%) av det ønskede produkt som et lyst gul skum: 'H NMR (300 MHz, CDC13) 5 0,97 (t, J = 6,7, 6,7, 3H), 1,31-1,80 8m, 14H), 2,69-2,96 (m, 8H), 4,16 (t, J = 5,9, 5,8, 2H), 4,47 (s, 2H), 6,76 (d, J = 8,6, 2H), 7,00 (d, J = 8,5, 2H), 7,07 (dd, J = 9,0, 2,5, 2,5, 1H), 7,19 (d, J = 2,6, 1H), 7,39 (d, J = 8,7, 1H), 7,63 (d, J = 8,4, 1H), 7,95 (d,J = 9,2,lH).

Fremstilling 8.

[3,4-dihydro-2cykloheksyl-6-metoksynaftalen-l-yl] [4-[metoksyfenyI]metanon.

Til en suspensjon av natriumhydrid (1,48 g av en 60% dispersjon i mineralolje, 36,9 mmol) under omrøring i tetrahydrofuran (100 mil ved 0°C ble det langsom tilsatt en oppløsning av difenylklorfosfat (7,65 g, 36,9 mmol) og produktet fra fremstilling 1 (10,4 g, 33,5 mmol) i tetrahydrofuran (100 ml). Etter 1,5 timer ble ytterligere difenylklor-fosfat (5 ml) tilsatt og reaksjonen fikk anledning til å gå i 2,5 timer og deretter ble den bråstanset med mettet vandig ammoniumklorid. Den resulterende blandingen ble ekstrahert med etylacetat og de kombinerte organiske ekstraktene vasket med mettet vandig ammoniumklorid, deretter saltvann. Det organiske ekstraktet ble tørket (natriumsulfat) filtrert og konsentrert. Den resulterende gule oljen ble renset ved flash-kromatografi (silikagel, 20-35% etylacetat/heksangradient) for å gi 11,2 g av enolfosfatet som en gul olje som ble benyttet i etterfølgende trinn uten ytterligere rensing. Det rå enolfosfatet ble oppløst i tetrahydrofuran (150 ml) og avkjølt til -78°C. Til denne omrørte løsning ble tilsatt kobberbromid-dimetylsulfidkompleks (4,20 g, 20,46 mmol) etterfulgt av cykloheksylmagnesiumbromid (10,2 ml av en 2,0 M oppløsing i tetrahydrofuran, 5,1 mmol). Etter 2 timer ble ytterligere cykloheksylmagnesiumbromid (5 ml) tilsatt. Den resulterende løsning fikk anledning til å omrøres ved -78°C i 1 time, deretter oppvarmet til -20°C og etterfølgende bråstanset med en oppløsning av mettet vandig ammoniumklorid. Blandingen ble ekstrahert med etylacetat og det organiske ekstraktet vasket med mettet vandig ammoniumklorid og saltvann. Den organiske delen ble tørket (natriumsulfat), filtrert og konsentrert. Resulterende olje ble renset ved flash-kromatografi (silikagel, 100% heksaner til 10% etylacetat/heksangradient) for å gi en blanding av det ønskede produktet sammen med fenol. Dette materialet ble oppløst i etyleter og ekstrahert med 1 N vandig natriumhydroksid. Det organiske ekstraktet ble tørket (natriumsulfat), filtrert og konsentrert for å gi 3,25 g (26%) av det ønskede produkt som en gul olje: *H NMR (300 MHz CDC13) 8 1,08 (m, 2H), 1,32-1,37 (m, 2H), 1,51-1,64 (m, 6H), 2,20 (m, 1H), 2,33 (t, J = 8,1, 7,5, 2H), 2,83 (t, J = 8,0, 7,6, 2H), 3,75 (s, 3H), 3,85 (s, 3H), 6,53 (dd, J = 2,7, 8,5, 1H), 6,67 (d, J = 8,4, 1H), 6,72 (d, J = 2,5, 1H) 6,90 (d, J = 8,7, 2H), 7,95 (d, J = 8,8, 2H); MS ( FD) m(e 376 (M+); IR (CHC13) 1654,17 cm"<1>.

Fremstilling 9.

[3,4-dihydro-2-cykloheksyl-6-metoksynaftalen-l-yl] [4-[hydroksyfenyl]metanon.

Til en oppløsning av etanetiol (0,91 ml, 12,4 mmol) under omrøring i Et20 (30 ml) ved 0°C ble tilsatt en n-BuLi (6,70 ml av en 1,6 M i heksaner, 10,72 mmol) dråpevis. Etter 0,5 timer ble blandingen konsentrert til tørrhet. Til dette hvite faste stoffet ble tilsatt en oppløsning av produktet fra fremstilling 8 (3,10 g, 8,24 mmol) i N,N-dimetylformamid (30 ml) og resulterende blanding oppvarmet til 90°C. Etter 4 timer ble blandingen avkjølt til omgivelsestemperatur, bråstanset med mettet vandig ammoniumklorid og konsentrert. Det resulterende materialet ble oppløst i etylacetat og ekstrahert med mettet vandig ammoniumklorid. Den organiske delen ble tørket (natriumsulfat), filtrert og konsentrert. Resulterende olje ble renset ved flash-kromatografi (silikagel, 10%-30% etylacetat/heksangradient) for å gi 1,56 g (81% utbytte basert på ugjenvunnet uttaksmateriale) og den ønskede fenol som en gul olje: 'H NMR (300 MHz, CDC13) 8 1,06-1,68 (m, 10H), 2,20 (m, 1H), 2,37 (t, J = 7,3, 8,4, 2H), 2,83 (t, J = 8,0, 7,7, 2H), 3,75 (s, 3H), 6,54 (dd, J = 2,7, 1H), 2,68 (d, J = 8,5, 1H) 6,72 (d, J = 2,7, 1H), 6,82 (d, J = 8,7, 2H), 7,91 (d, J = 8,6, 2H); MS (FD) m/e 362 (M+); IR (CDC13) 1651,28 cm-<1>.

Eksempel 4.

[3,4-dihydro-2-cykloheksyl-6-metoksynaftalen-l-yl] [4-[2-(l-piperidinyI)etoksy]fenyl]metanon.

Til en oppløsning av produktet fra fremstilling 9 (1,93 g, 5,32 mmol) under omrøring i N,N-dimetylformamid (40 ml) i omgivelsestemperatur ble tilsatt N-(kloretyl)piperidin-hydroklorid (0,98 g, 5,32 mmol) fulgt av vannfri kaliumkarbonat (3,68 g, 26,60 mmol). Etter 18 timer ble etylacetat tilsatt og reaksjonen ble ekstrahert med vann, deretter saltvann. Det organiske ekstraktet ble tørket (natriumsulfat), filtrert og konsentrert. Den resulterende brune oljen ble renset ved flash-kromatografi (150 g silikagel, CHC13 til 5% MeOH/CHCl3 gradient) for å gi 2,40 g (95%) av det ønskede produkt som et orange skum: 'H-NMR (300 MHz, CDCI3) 8 1,08 (m, 2H), 1,32-1,65 (m, 14H), 2,19 (m, 1H), 2,33 (t, J = 7,5, 8,1, 2H), 2,51 (m, 4H), 2,77-2,85 (m, 4H), 3,75 (s, 3H), 4,15 (t, J = 6,0, 5,9, 2H), 6,55 (dd, J = 2,7, 8,5, 1H), 6,67 (d, J = 8,5, 1H), 6,71 (d, J = 2,5, 1H), 6,88 (d, J = 8,7, 2H), 7,93 (d, J = 8,7, 2H); MS (FD) m/e 474 (M+); IR (CDC13) 1653 cm'<1>.

Eksempel 5.

[2-cykloheksyl-6-metoksynaftalen-l-yl] [4-[2-(l-piperidinyl)etoksy]fenyl]metan.

Til en oppløsning av produktet fra eksempel 4 (2,10 g, 4,44 mmol) under røring i tetrahydrofuran (50 ml) ved 0°C ble tilsatt litiumaluminiumhydrid (8,9 ml av en 1,0 M oppløsning i tetrahydrofuran, 8,9 mmol). Etter 1,5 timer ble reaksjonene forsiktig bråstanset med mettet vandig natriumkaliumtartrat etterfulgt av tilsetning av etylacetat. Den resulterende blanding ble ekstrahert med mettet vandig natriumkaliumtartrat deretter saltvann. Det organiske ekstraktet ble tørket (natriumsulfat), filtrert og konsentrert. Den resulterende oljen ble oppløst i etylacetat (100 ml) og denne oppløsningen ble mettet med saltsyregass, deretter omrørt ved omgivelsestemperatur i 45 minutter før bråstansing med mettet vandig natriumbikarbonat. Denne oppløsing ble ekstrahert med mettet vandig natirumbikarbonat, tørket (natriumsulfat), filtrert og konsentrert. Resulterende materiale ble renset ved flash-kromatografi (200 g silikagel, 5% MeOH/CHCl3) for å gi et gult skum som ble anvendt uten ytterligere rensing. Det rå reaksjonsproduktet ble oppløst i etyleter og denne løsning mettet med saltsyregass. Etter 0,5 timer ble blandingen konsentrert og ga 1,73 g (85%) av det ønskede produkt som en tykk olje: <!>H NMR (300 MHz, CDC13) 5 1,31 - 2,76 (m, 16H), 2,74 (t, J = 6,1, 6,1, 2H), 2,93 (m, 4H), 3,90 (s, 3H), 4,04 (t, J = 6,1, 6,1, 2H), 4,42 (s, 2H), 6,76 (d, J = 8,6, 2H), 6,96 (d, J = 8,6, 2H), 7,05 (dd, J = 2,6, 9,2, 1H), 7,11 (d, J = 2,7, 1H), 7,46 (d, J = 8,6, 1H) ,66 (d, J = 8,6, 1H), 7,83 (d, J = 9,2, 1H). EA beregnet for C 75,36, H 8,16, N 2,84; funnet C 75,57 H 7,99, N 2,63; MS (FD) m/e 457 (M+ - HC1); IR (CHC13) 1628,23 cm-<1>.

Eksempel 6.

[2-cykloheksyl-6-hydroksynaftalen-l-yl] [4-[2-(l-piperidinyl)etoksy]fenyl]metan hydroklorid.

I en gjenforseglbar reaksjonsbeholder, ble en avkjølt (0°C) oppløsning av produktet fra eksempel 5 (0,50 g, 1,01 mmoll i dikloretan (10 ml) mettet med bortrikloridgass. Reaksjonsbeholderen ble forseglet og blandingen oppvarmet til omgivelsestemperatur. Etter 6,5 timer ble oppløsningen forsiktig bråstanset med metanol og deretter fortynnet med etylacetat. Den organiske delen ble ekstrahert med mettet vandig natriumbikarbonat, saltvann, tørket (natriumsulfat), filtrert og konsentrert. Den resulterende oljen ble renset ved flasch-kromatografi (50 g silikagel, 2% MeOH(CHCl3) og hydrokloirdsaltet ble fremstilt som eksempel 5 for å gi 0,10 (35% utbytte basert på ugjenvunnet utgangs-materiale): <*>H NMR (300 MHz, CDC13) 5 1,27 - 1,81 (m, 16H), 2,50 (m, 4H), 2,79 (t, J = 5,5, 5,7, 2H), 2,90 (m, 1H), 4,05 (t, J = 5,9, 5,8, 2H), 4,38 (s, 2H), 6,67 (d, J ) 8,5, 2H), 6,91 (d, J = 8,5, 2H), 6,96 (dd, J = 2,7, 9,2, 1H), 7,07 (d, J = 2,5, 1H), 7,41 (d, J = 8,7, 1H), 7,56 (d, J = 8,7, 1H), 7,78 (d, J = 9,06, 1H), EA beregnet for C 81,27, N 3,16; funnet C 80,57, H 8,10, N 3,47; MS (FD) m/e 444 (M+).

Fremstilling 10.

[3,4-dihydro-2-cykloheksyl-6-hydroksy-naftalen-l-yl] [4-[2-(l-piperidinyl)etoksy]fenyl]metanon.

Fremstilt på samme måte som vist i fremstilling 5 ved å anvende produktet fra eksempel 4 (7,7 g, 16,3 mmol), aluminiumklorid (10,8 g, 81,3 mmol) og etanetiol (6,0 ml, 81,3 mmol) i diklormetan (200 ml) for å gi 1,35 g av det ønskede materialet som et blekt faststoff: EA beregnet C 78,4, H 8,11, N 3,05, funnet C 78,90, H 7,38, N 2,83, MS (FD) 459 (M+); IR (kBr) 3347, 1598 cm'<1>; H NMR (CDC13) 7,99 (d, 7 = 9 Hz, ZH, 1H), 6,50 (dd, J = 9,3 Hz, 2H), 4,10 (t, J = 6,1 Hz, ZH, 2,2 - 3,0 (serier av M, 7H), 1-1,8 (serier av m 16H).

Eksempel 7.

[3,4-dihydro-2-cykloheksyl-6-hydroksy-naftalen-l-yl] [4-[2-(l-piperidinyl)etoksy]fenyl]metanoI.

Til en oppløsning av produktet fra fremstilling 10 (30 mg, 0,6 mmol) under omrøring av tetrahydrofuran (5 ml) ved 0°C ble tilsatt litiumaluminiumhydrid (0,2 ml av en 1 M oppløsning i tetrahydrofuran, 0,2 mmol) Oppløsningen ble oppvarmet til romtemperatur og bråstanset etter 4 timer med mettet vandig natriumbikarbonat. Blandingen ble ekstrahert med etylacetat og det kombinerte organiske ekstraktet vasket med saltvann, tørket (MgS04) og konsentrert. Rensing ved radial kromatografi (Si02, 5% MeOH i CH2C12) ga 22 mg (73%) av det ønskede produktet som et gult faststoff;

<!>H NMR (aceton-d6) 7,40 (d, J = 8,0 Hz, 2H), 7,31 (d, J = 7,0 Hz, 1H), 6,89 (d, J = 8,0 Hz, 2H), 6,81 (9, 1H), 6,42 (dd, J = 8,0, 2,5 Hz, 1H), 6,20 (s, 1H), 4,15 (t, J = 6,0 Hz, 3H), 2,95 (M, 1H), 2,80 (t, J = 6,0 Hz, 2H), 2,50-2,60 (m, 6H), 2,20 (m, 2H), 1,20-1,80 16H).

I eksemplene som illustrerer fremgangsmåten i foreliggende oppfinnelse ble en post-menopausal modell anvendt hvori effekten av forskjellige behandlinger ved sirkulerende lipider ble bestemt.

Syttifemdager gamle hunnlige Sprague-Dawley-rotter (vektområde fra 200 til 225g) ble oppnådd fra Charles River Laboratories (Portage, MI). Dyrene ble enten bilateralt ovarieektomisert (OVX) eller eksponert til en Sham-kirurgisk prosedyre ved Charles River Laboratories, og deretter transportert etter en uke. Ved ankomst ble de oppbevart i metallhengende bur i grupper på 3 eller 4 pr bur og hadde ad libitum-tilgang på mat (kalsiuminnhold til omtrent 0,5%) og vann i en uke. Romtemperaturen ble holdt ved 22,2°C + 1,7°C med en minimumrelativ fuktighet på 40%. Lysperioden i rommet var 12 timer lys og 12 timer mørke.

Doseringssystem for vevssamling.

Etter en uke akklimatiseringsperiode (før dette to ukers post-OVX) ble daglig dosering med testforbindelse initiert. 17a-etynyløstradiol eller testforbindelsen ble gitt oral, dersom annet ikke er angitt, som en suspensjon i 1% karboksymetylcellulose eller oppløst i 20% cyklodekstrin. Dyrene ble dosert daglig i 4 dager. Etter doseringssystemet ble dyrene veid og anestetisert med et ketamin; Xyalzin (2:1, V: V) blanding og en blodprøve ble samlet ved hjertepunktering. Dyrene ble deretter tatt livet av ved asfyksiering med CO2, og livmor ble fjernet gjennom midtUnjeinnsnitt, og våt livmorvekt ble bestemt.

Kolesterolanalyse.

Blodprøver fikk anledning til å koagullere ved romtemperatur i 2 timer, og serum ble oppnådd etter sentrifugering i 10 minutter ved 3000 rpm. Serumkolesterol ble bestemt ved å anvende et Boehringer Mannheim Diagnostics høyytelseskolesterolanalyse. I korthet ble kolesterol oksidert til kolest-4-en-3-on og hydrogenperoksid. Hydrogenperoksid ble deretter reagert med fenol og 4-amino-fenazon i nærvær av peroksidasen for å produsere en p-kvinoniminfarge, som ble avlest spektrofotometrisk ved 500 nm. Kolesterolkonsentrasjon ble deretter beregnet mot en standardkurve. Hele analysen var automatisert for å anvende biomek Automated Workstation.

Livmoreosinofilperoksidase (EPO) analyse.

Alle livmorene ble holdt ved 4°C inntil tidspunkt for enzymatisk analyse. Livmorene ble deretter homogenisert i 50 volumer av 50 mM Tris-buffer (pH - 8,0) inneholdende 0,005% Triton X-100. Ved tilsetning av 0,01% hydrogenperoksid og 10 mM O-fenylendiamin (sluttkonsentrasjon) i Tris-buffer, ble det observert en økning i absorbans i ett minutt ved 450 nm. Tilstedeværelse av eosonofiler i livmor er en indikasjon på østrogenaktivitet hos en forbindelse. Maksimal hastighet på et 15 sekunders intervall ble bestemt over den initielle, lineære delen av reaksjonskurven.

Kilde for forbindelse:

17a-etynyløstradiol ble oppnådd fra Sigma chemical co., St. Louis, MO.

Påvirkning av formel I-forbindelser på serumkolesterol og bestemmelse av agonist/ikke-agonistaktivitet.

Data presentert i tabell 1 under viser sammenlignende resultater blant ovariektomiserte rotter, rotter behandlet med 17a-etynyløstradiol (EE2; en oral tilgjengelig form av østrogen), og rotter behandlet med visse forbindelser av foreliggende oppfinnelse. Selv om EE2 sørget for en nedgang i serumkolesterol når den ble administrert oralt ved 0,1 mg/kg/dag, utøvet den også en stimulatorisk virkning på livmor slik at EE2 livmorvekten var hovedsakelig større enn livmorvekten hos ovarieektomiserte rotter. Denne livmor-respons til østrogen er velkjent innenfor fagområdet.

Ikke bare reduserte forbindelser i foreliggende oppfinnelse generelt serumkolesterol sammenlignet med ovariektomiserte kontrolldyr, men livmorvekten var bare rninimalt øket til svakt minsket med hoveddelen av formelforbindelsen ble testet. Sammenlignet med østrogenforbindelser som er kjent innenfor fagområdet, er fordelen ved serumkolesterolreduksjon uten negativt å påvirke livmorvekten relativt sjelden og ønskelig. Slik det blir uttrykt i dataen under, ble østrogenesiteten også vurdert ved evaluering av negativ respons av eosinofilinfiltrering i livmor. Forbindelsen i foreliggende oppfinnelse forsårsaket ingen økning i antall eosinofiler observert i stromallaget av ovariektomiserte rotter, mens østradiol forårsaket en vesentlig, forventet økning i eosinofilinifltrering.

Data presentert i tabell 1 under reflekterer respons av 5 til 6 rotter pr behandling.

I tillegg til de demonstrerte fordelene ved forbindelsene i foreliggende oppfinnelse, særlig når de sammenlignes med østradiol, viser data over klart at forbindelser med formel I ikke er østrogenetterlignere. Ingen alvorlige toksikologiske effekter (overlevelse) ble observert ved noen behandling.

Osteoporose testprosedyre.

Etter den generelle fremstillingsprosedyre, nedenfor ble rotter daglig behandlet i 35 dager (6 rotter pr behandlingsgruppe) og tatt livet av ved karbondioksid asfyksiering på den 36 dag. 35 dagers tidsperioden var tilstrekkelig til å sørge for maksimal reduksjon i bentetthet, målt som beskrevet her. Ved tidspunktet da de ble tatt livet av, ble livmor fjernet, disikert fri for eksternt vev og fluidinnhold ble tatt bort før bestemmelse av våtvekt for å bekrefte østrogensvikt forbundet med komplett ovariektomi. Livmorvekten ble rutinemessig redusert ca 75% som respons på ovariektomi. Livmor ble deretter plassert i 10% nøytralbuffret formalin for å tillate etterfølgende histologisk analyse.

Høyre femurer ble snittet ut og digitalisert røntgengenerert og analysert ved et billedanalyseprogram (NTH avbildning) ved distal metafyse. Det proksimale aspektet av tibia fra disse dyrene ble også scannet ved kvantitativ computer-tomografi.

I overensstemmelse med prosedyren over, ble forbindelsene i foreliggende oppfinnelse og etynyløstradiol (EE2) i 20% hydroksypropyl P-cyklodekstrin oralt administrert til testdyr. Proksimal tibiametafysisk data presentert i tabell 2 er resultater av formel I-forbindelses-behandlinger sammenlignet med intakte og ovariektomiserte testdyr. Resultatene er rapportert som prosentbeskyttelse mot gentap som ble beregnet for individuelle dyr ved følgende ligning: % beskyttelse = [ (BMDtestBMDovx/ (BMD8ham-BMD0vx x 100.

Som en oppsummering forårsaket ovariektomi av testdyrene en signifikant reduksjon i tibiatetthet sammenlignet med intakte, bærerbehandlede kontroller. Oralt administrert etynyløstradiol (EE2) forhindret etter tap, men risiko for livmorstimulering ved denne behandling er alltid tilstede.

Forbindelsene i foreliggende oppfinnelse forhindret også bentap på en generell, dose-avhengig måte. Forbindelsene i foreliggende oppfinnelse er således nyttig for behandling av post-menopausalt syndrom, særlig osteoporose.

MCF-7 Proliferasjonsanalyse.

MCF-7 brystadenokarsionomceller (ATCC HTB 22) ble opprettholdt i MEM (minimal essensielt medium, fenolrødfri, Sigma, St. Louis, MO) supplert med 10% fetalt bovint serum (FBS) ( V/ V), L-glutamin (2 mM), natriumpyruvat (lmM), HEPES { (N-[2-hydroksyetyl]piperazin-N'-[2-etansulfonsyre]10 mM}, ikke-essensielle aminosyrer og bovint insulin (1 ug/ml) (opprettholdelsesmedium). Ti dager før analysen ble MCF-7 celler endret til vedlikeholdende medium supplert med 10% dekstranbelagt trekull fjernet fetalt bovint serum (DCC-FBS) analysemedium) i steden for 10% FBS for å tømme ut indre lagre av steroider. MCF-7 celler ble fjernet fra vedlikeholdsflaskene ved å anvende celledisosiasjonsmedium (Ca++/Mg-H- fri HBSS (fenol-rød-fri) supplert med 10 mM HEPES og 2 mM EDTA). Cellene ble vasket to ganger analysemedium og justert til 80.000 celler/ml. Tilnærmet 100 ul (8.000 celler) ble tilsatt flatbunnede mikro-dyrkingsbrønner (costar 3596) og inkubert ved 37°C i en 5% C02-fuktet inkubator i 48 timer for å tillate cellefesting og likevekt etter overføring. Seriefortynninger av medikamenter eller DMSO som en fortynningskontroll ble fremstilt i analysmedium og 50 ul overført til tredoble mikrokulturer etterfulgt av 50 ul analysemedium i et sluttvolum på 200 ul. Etter ytterligere 48 timer ved 37°C i en 5% C02-fuktet inkubator, ble mikrokulterer pulsert med tritiert thymidin (1 uCi/brønn) i 4 timer. Kulturene ble avsluttet ved frysing ved -70°C i 24 timer etterfulgt av tining og høsting av mikro-kulturen ved å anvende en Skatron semiautomatisk cellehøster. Prøver ble talt ved væskescintillasjon ved å anvende en Wallac BetaPlace P-teller. Resultatene i tabell 4 under viser IC50 for visse forbindelser av foreliggende oppfinnelse.

DMBA-indusert pattetumorhemming.

Østrogenavhengig pattedyrtumorer ble produsert i hunnlige Sprague-Dawley-rotter som er innkjøpt fra Harlan Industries, Indianapolis, Indian. Ved ca 55 dagers alder mottok rottene en enkel oral foring av 20 mg 7,12-dimetylbenz[a]antracen (DMBA). Ca 6 uker etter DMBA-administrering, blir pattedyrkjertlene paipert ved ukentlige intervaller for tilsynekomst av tumorer. Når en eller flere tumorer fremkommer, blir lengste og korteste diametere av hver tumor målt med en målepinsett, målingen blir registrert, og dyret blir valgt for eksperimentering. Et forsøk blir gjort på jevnt å fordele de forskjellige størrelsene av tumorer i de behandlede og kontrollgruppene slik at gjennomsnittstørrelse-tumorer blir jevnt fordelt mellom testgruppene. Kontrollgrupper og testgrupper for hvert eksperiment inneholder 5 til 9 dyr.

Forbindelser med formel I ble administrert enten gjennom intraperitonale injeksjoner i

2% acacia, eller oralt. Oralt administrerte forbindelser ble enten oppløst eller suspendert i 0,2 ml maisolje. Hver behandling som inkluderer acacia og maisoljekontrollbehandlinger, ble administrert en gang daglig til hvert testdyr. Etter initiell tumormåling og seleksjon av testdyr, blir tumorer målt hver uke i ovenfor nevnte metode. Behandling og behandlinger av dyrene fortsetter i 3 til 5 uker og på et tidspunkt blir de endelige arealene av tumorene bestemt. For hver forbindelse og kontrollbehandling, blir endring i gjennomsnittlig

tumorareal bestemt.

Livmorfibrose testprosedyrer.

Test 1.

Mellom 3 og 20 kvinner som har livmorfibrose ble administrert en forbindelse fra foreliggende oppfinnelse. Mengden av forbindelsen administrert er fra 0,1 til 1.000 mg/dag, og administreringsperioden er 3 måneder.

Kvinnen ble observert under administreringsperioden, og opptil 3 måneder etter avslutning av administrering, for effekter på livmorfibrose.

Test 2.

Samme prosedyre ble anvendt som i test 1, med unntakelse for at administreringsperioden er 6 måneder.

Test 3.

Samme prosedyre ble anvendt som i test 1, med unntakelse for at administreringsperioden er 1 år.

Test 4.

A. Induksjon av fibroide tumorer hos marsvin.

Forlenget østrogenstimulering ble anvendt for å indusere leiomyomataen i kjønnsmodne hunnlige marsvin. Dyrene ble dosert med østradiol 3-5 ganger pr uke ved injeksjon i 2-4 måneder eller inntil tumorer fremkom. Behandlingen besto av en forbindelse fra oppfinnelsen eller bærer ble administrert daglig i 3-16 uker og dyrene ble deretter tatt livet av og livmor høstet og analysert for tumorregresjon.

B. Implantasjon av human livmorfibriodvev i nakne mus.

Vev fra humane leiomyomer ble implantert i peritonealhulrommet og/eller livmormyometrium hos kjønnsmodne, kastrerte hunnlige, nakne mus. Eksogent østrogen blir tilført for å indusere vekst av eksplantert vev. I noen tilfeller blir de høstede tumorcellene dyrket in vitro for implantering. Behandlingen består av en forbindelse av foreliggende oppfinnelse eller bærer og blir levert ved gastrisk levering i daglig basis i 3-16 uker og implantene blir fjernet og målt for vekst eller regresjon. Ved avlivingstidspunktet ble livmor høstet og bestemt status for organet.

Test 5.

A. Vev fra human livmorfibriode tumorer blir høstet og opprettholdt in vitro som primære ikke-transformerte kulturer. Kirurgiske prøver blir presset gjennom et sterilt nett eller sikt, eller alternativt fjernet det omgivende vev for å produsere en enkelt cellesuspensjon. Celler blir opprettholdt i medier inneholdende 10% serum og antiobiotika. Hastigheten på vekst i nærvær og fravær av østrogen ble bestemt. Celler ble analysert for deres evne til å produsere komplementkomponent C3 og deres respons til vekstfaktorer og veksthormon. In vitro-kulturer ble bestemt når det gjelder deres proliferative respons etter behandling med progestiner, GnRH, en forbindelse fra foreliggende oppfinnelse og bærer. Nivåer av steroidhormonreseptorer ble bestemt ukentlig for å bestemme om viktige cellekaraktertrekk blir

opprettholdt in vitro. Vev fra 5-25 pasienter ble utnyttet.

Aktivitet hos minst en av de ovenfor nevnte testene indikerer at forbindelsene fra foreliggende oppfinnelse har potensiale ved behandling av Uvmorfibrose.

Endometriose testprosedyre.

I testene 1 og 2 kan effektene ved 14-dagers og 21-dagers adminstrering av forbindelsene i oppfinnelsen på vekst av eksplantert endometrielt vev bli undersøkt.

Test 1.

Tolv til tretti voksne CD-stamme hunnlige rotter ble anvendt som testdyr. De ble delt i tre grupper med likt antall. Østrussyklus for alle dyrene blir overvåket. Dagen for proøstrus, blir kirurgi gjennomført på hver hunn. Hunnene i hver gruppe har venstre livmorhorn fjernet, snittet i små kvadrater og kvadratene blir løst suturbehandlet ved forskjellige steder tilgrensende til den mesenteriske blodstrømmen. I tillegg har hunnene i gruppe 2 ovariet fjernet.

Dagen etter kirurgi, mottar dyrene i gruppe 1 og 2 intraperitonale injeksjoner av vann i 14 dager mens dyrene i gruppe 3 mottar intraperitonale injeksjoner av 1,0 mg av en forbindelse ved foreliggende oppfinnelse pr kilogram kroppsvekt i samme varighet. Etter 14 dagers behandling, blir hver hunn tatt livet av og endometriell eksplantater, adrenaler, gjenværende livmor og ovarier der de kan anvendes blir fjernet og preparert for histologisk undersøkelse. Ovariene og adrenalene blir oppveid.

Test 2.

Tolv til tredve voksne CD-stamme hunnlige rotter blir anvendt som testdyr. De blir delt i to like grupper. Østrussyklus hos hvert dyr blir overvåket. På dagen for pro-østrus blir kirurgi gjennomført på hver hunn. Hunnene i hver gruppe har venstre livmorhorn fjernet, snittet i små kvadrater og kvadratene blir løst suturbehandlet ved forskjellige steder tilgrensende til den mesenteriske blodstrømmen.

Tilnærmet 50 dager etter kirurgi mottat dyrene som var tilegnet gruppe 1 intraperitonale injeksjoner av vann i 21 dager mens dyrene i gruppe 2 mottar intraperitonale injeksjoner av 1,0 mg av en forbindelse fra følgende oppfinnelse pr kilogram kroppsvekt for samme varighet. Etter 21 dagers behandling blir hver hunn tatt livet av og endometrielle eksplantater og adrenaler blir fjernet og oppveid. Eksplantatene blir målt som indikasjon på vekst. Østrussykluser blir overvåket.

Test 3.

A. Kirurgisk induksjon av endometriose.

Autografer av endometrielt vev ble anvendt til å indusere endometriose i rotter og/eller kaniner. Hunnlige dyr ved reproduktiv modenhet gjennomgår bilateral ooforektomi, og østrogen blir tilført eksogent og således skaffer tilveie et spesifikt og konstant nivå av hormon. Autologt endometrielt vev ble implantert i peritonium av 5-150 dyr og østrogen tilført for å indusere vekst av eksplantert vev. Behandlingen som består av en forbindelse fra foreliggende oppfinnelse blir tilført ved gastrisk levering på daglig basis i 3-16 uker, og implantatet blir fjernet og målt for vekst eller regresjon. Ved tidspunktet der de blir tatt livet av, blir intakt horn av livmor høstet og bestemt status for endometrium.

B. Implantering av human endometrielt vev hos nakne mus.

Vev fra humane endometrielle lesjoner ble implantert i peritoneum av kjønnsmodne, kastrerte, hunnlige nakne mus. Eksogenøstrogen ble tilført for å indusere vekst av det eksplanterte vevet. I noen tilfeller blir høstede endometrielle celler dyrket in vitro forut for implantering. Behandlingen består av en forbindelse fra foreliggende oppfinnelse tilført ved gastrisk levering på en daglig basis i 3-16 uker, og implantatene ble fjernet og målt for vekst eller regresjon. Ved tidspunktet for avliving, blir livmor høstet og bestemt status hos intakt endometrium.

Test 4.

A. Vev fra humane endometrielle lesjoner ble høstet og opprettholdt in vitro som primære ikke transformerte kulturer. Kirurgiske prøver blir ført gjennom et sterilt nett eller sikt, eller alternativt fjernet fra omgivende vev for å produsere en enkel cellesuspensjon. Celler blir opprettholdt i medie inneholdende 10% serum og antibiotika. Veksthastigheter i nærvær og fravær av østrogen blir bestemt. Celler blir analysert for deres evne til å produsere komplementkomponent C3 og deres respons til vekstfaktorer og veksthormon. In vitro-kulturer blir bestemt for deres proliferative repsons etter behandling med progestiner, GnRH, en forbindelse av forbindelsen og bærer. Nivåer av steroidhormonreseptorer blir fastslått ukentlig for å bestemme om viktig cellekaraktertrekk ble opprettholdt in vitro. Vev fra 5-25 pasienter ble utnyttet.

Aktivitet i hvilken som helst av de ovenfor nevnte analysene indikerer at forbindelsene i foreliggende oppfinnelse er nyttig i behandling av endometriose.

Hemming av aorta glattcelleproliferasjon/restenose testprosedyre.

Forbindelsene fra foreliggende oppfinnelse har kapasitet til å fremme aorta glattcelle-proliferasjon. Dette kan bli demonstrert ved å anvende dyrkede glatte celler avledet fra kaninaorta, proliferasjon blir bestemt ved måling av DNA-syntese. Celler blir oppnådd ved eksplantatmetoden som beskrevet i Ross, J. of Cell Bio. 50: 172 (1971). Celler blir pletert i 96 brønners mikrotiterplater i fem dager. Kulturene blir sammenflytende og veksten stoppes. Cellene blir deretter overført til Dulbecco's modifisert Eagle's medium (DMEM) inneholdende 0,5 - 2% dårlig blodplateplasma, 2 mM L-glutamin, 100 U/ml penicillin, 100 mg/ml streptomysin, 1 mC/ml 3H-tymidin, 20 ng/ml plate-avledet vekstfaktor og varierende konsentrasjoner av foreliggende forbindelse. Foranstående oppløsning av forbindelsen ble fremstilt i dimetylsulfoksid og deretter fortynnet til passende konsentrasjon (0,01 - 30 mM) i ovenfor nevnte analysemedium. Celler ble deretter inkubert ved 37°C i 24 timer under 5% C02/95% luft. På slutten av de 24 timene blir cellene fiksert i metanol. <3>H tymidin inkorporering i DNA ble deretter bestemt ved scintillasjonstelling som beskrevet i Bonin, et al., Ecp. Cell Rest. 181: 475-482 (1989).

Hemming av aorta glattmuskelcelleproliferasjon ved forbindelsene i foreliggende oppfinnelse blir videre demonstrert ved å bestemme deres effekter på eksponensielt voksende celler. Glatte muskelceller fra kaninaorta blir utsådd i 12 brønns vevdyrknings-plater i DMEM inneholdende 10% fetalt bovint serum, 2mM L.glutamin, 100 U/ml penicillin og 10 mg/ml streptomysin. Etter 24 timer blir cellene festet og mediet blir erstattet med DMEM inneholdende 10% serum, 2 mM L-glutamin, 100 U/ml penicillin, 100 mg/ml streptomysin og ønskede konsentrasjoner av forbindelsene. Cellene får anledning til vokse i fire dager. Cellene blir behandlet med trypsin og antall celler i hver kultur ble bestemt ved telling ved å anvende en ZM-Coulter-teller.

Aktivitet i ovenfor nevnte tester indikerer at forbindelser i foreliggende oppfinnelse har potensiale ved behandling av restenose.

Oppfinnelsen skaffer også tilveie en fremgangsmåte for å lindre post-menopausalt syndrom hos kvinner som omfatter den forannenvte metoden ved å anvende forbindelsene med formel I og ytterligere omfatter administrering til en kvinne av en effektiv mengde østrogen eller progestin. Disse behandlinger er særlig nyttige for behandling av osteoporose og senking av serumkolesterol fordi pasienten vil oppnå fordelene av hver farmasøytiske middel, mens forbindelsene i foreliggende oppfinnelse vil hemme uønskede sideeffekter av østrogen og progestin. Aktivitet av disse kombinasjons-behandlingene i en hvilken som helst av post-menopausale tester, nedenfor viser at kombinasjonsbehandlinger er nyttig for å lindre symptomer ved post-menopausale symptomer hos kvinner.

Forskjellige former av østrogen og progestin er kommersielt tilgjengelig. Østrogen-baserte midler innbefatter f.eks. etynyløstrogen (0,01 - 0,03 mg/dag), mestranol (0,05 - 0,15 mg/dag), og konjugert østrogene hormoner slik somPremarin<®> (Wyeth-Ayerst; 0,3 - 2,5 mg/dag). Progestin-baserte midler innbefatter f.eks. medroksyrogesteron slik som Provera<®> (Upjohn; 2,5 -10 mg/dag), noretylnodrel (1,0 -10,0 mg/dag), og nonetindron (0,5 - 2,0 mg/dag). En foretrukket østrogenbasert forbindelse er Premarin, og noretylnodrel og noretindron er foretrukkede progestinbaserte midler.

Fremgangsmåte for administrering av hver østrogen- og progestinbaserte midler er i overensstemmelse med det som er kjent innenfor fagområdet. For hoveddelen av metodene i foreliggende oppfinnelse, blir forbindelsene med formel I administrert kontinuerlig fra 1 til 3 ganger daglig. Syklisk terapi kan imidlertid særlig være nyttig i behandling av endometriose eller kan bli anvendt akutt under smertefulle angrep av sykdommen. I tilfelle med restenose, kan terapi være begrenset til korte intervaller (1-6 måneder) etter medisinske prosedyrer slik som angioplasti.

Slik det blir brukt her menes begrepet "effektiv mengde" en mengde av en forbindelse fra foreliggende oppfinnelse som har evnene til å lindre symptomene ved de foreskjellige patologiske tilstander som her er beskrevet. Den spesifike dosen av en forbindelse administrert i henhold til oppfinnelsen vil naturligvis bli bestemt under de spesielle omstendighetene som omgir situasjonene, inkludert f.eks. forbindelsen som blir administrert, administreringsvei, tilstanden hos pasienten, og den patologiske tilstanden som blir behandlet. En typisk daglig dose inneholder et ikke-toksisk doseringsnivå på ca 5 mg til ca 600 mg/dag av en forbindelse fra oppfinnelsen. Foretrukkede daglige doser vil generelt være fra ca 15 mg til ca 8 mg/dag.

Forbindelsene i oppfinnelsen kan bli administrert ved tallrike veier som innbefatter oral, rektal, transderma, subkutan, intravenøs, intramuskulær og intranasal. Disse forbindelsene blir fortrinnsvis formulert forut for administrering, der valg vil bli avgjort av den behandlende lege. Et annet trekk ved oppfinnelsen er således en farmasøytisk sammensetning som omfatter en effektiv mengde av forbindelsen med formel I, eller et farmasøytisk akseptablet salt derav, eventuelt inneholdende en effektiv mengde av østrogen eller progestin, og en farmasøytisk akseptabel bærer, fortynningsmiddel eller eksipient.

De totale aktive ingrediensene i slike formuleringer omfatter fra 0,1% til 99,9 vekt% av formuleringen. Med "farmasøytisk akseptabel" menes at bæreren, fortynningsmiddelet, eksipientene og saltet må være kompatibelt med de andre ingrediensene i formuleringen, og ikke forringende på resipienten derav.

Farmasøytiske formuleringer med foreliggende oppfinnelse kan blir fremstilt ved fremgangsmåter som er kjent innenfor fagområdet ved å anvende velkjente og raskt tilgjengelige ingredienser. Forbindelsen i formel I med eller uten en østrogen eller progestinforbindelse, kan f.eks. bli formulert med vanlige eksipienter, fortynningsmidler eller bærere, og dannet til tabletter, kapsler, suspensjoner, pulvere og lignende. Eksempler på eksipienter, fortynningsmiddel og bærere som er egnet for slike formuleringer innbefatter følgende: fyllstoffer og ekstendere samt stivelse, sukkere, mannitol, kiselderivater; bindemidler som karboksymetylcellulose og andre cellulosederivatere, alginater, gelatin og polyvinylpyrrolidon; fuktningsmidler som glyserol; disintegreirngsmidler som kalsiumkarbonat og natriumbikarbonat; midler for retardering av oppløsning slik som parafin; resorpsjonsakselleratorer som kvarternære ammoniumforbindelser; overflateaktive midler som cetylalkohol, glyserolmonostearat; adsorptive bærere som kaolin og entonitt; og smøremidler som talk, kalsium og magnesiumstearat og faste polyetylglykoler.

Forbindelsene kan også bli formulert som eleksirer eller oppløsninger for hensiktsmessig oral administrering eller som oppløsninger som passer for parenteral administrering, f.eks. ved intramuskulær, subkutan eller intravenøse veier. Forbindelsene er i tillegg velegnet til formuleringer som vedvarende frigjøringsdoseringsformer og lignende. Formuleringene kan sammensettes slik at de frigjør den aktive grensen bare eller fortrinnsvis i en spesiell fysiologisk lokalisering, i løpet av en mulig tidsperiode. Beleggene, kappene og de beskyttende matriksene kan bli laget f.eks. av polymere substanser eller vokser.

Forbindelsene med formel I, alene eller i kombinasjon med et farmasøytisk middel i foreliggende oppfinnelse, vil generelt bli administrert i en hensiktsmessig formulering. Følgende formuleringseksempler er illustrative og har ikke til hensikt å begrense rekkevidden av foreliggende oppfinnelse.

Formuleringer.

I formuleringene som følger menes "aktiv ingredisens" en forbindelse med formel I eller salt derav.

Formulering 1: Gelatinkapsler.

Harde gelatinkapsler blir fremstilt ved å anvende følgende:

Formuleringene over kan bli endret i overensstemmelse med rimelige variasjoenr som tilveiebringes.

En tablettformulering blir fremstilt ved å anvende ingrediensene under:

Formulering 2: Tabletter.

Komponentene ble blandet og presset sammen for å danne tabletter.

Alternativt blir tabletter hver inneholdende 2,5 - 1000 mg aktiv ingrediens laget som følger:

Den aktive ingrediensen, stivelse og cellulose blir ført gjennom en nr. 45 mesh US sikt og blandet grundig. Oppløsning av polyvinylpyrrolidon blir blandet med de resulterende pulvrene som deretter blir ført gjennom en nr. 14 mesh US sikt. Granulene som blir fremstilt på denne måten blir tørket ved 50°-60°C og ført gjennom en nr. 18 mesh US sikt. Natriumkarboksymetylstivelse, magnesiumstearat og talk, de blir ført gjennom en nr. 60 US sikt blir deretter tilsatt granulene, som etter blanding blir presset sammen på en

tablettmaskin for å gi tabletter.

Suspensjonene, hver inneholdende 0,1 - 1000 mg av medikament pr 5 ml dose blir laget som følger:

Formulering 4: Suspensjoner.

Medikamentet blir ført gjennom en nr. 45 mesh US sikt og blandet med natriumkarbok-symetylcellulose og sirup for å danne en glatt pasta. Benzosyreoppløsning, aroma og farge blir fortynnet med noe av vannet og tilsatt under omrøring. Tilstrekkelig vann ble deretter tilsatt for å produsere det nødvendige volum.

En aerosolløsning ble fremstilt inneholdende følgende ingredienser.

Formulering 5: Aerosol.

Den aktive ingrediensen blir blandet med etanol og blandingen tilsatt en porsjon av propellant 22, avkjølt til 30°C og overført til en fylleinnretning. Den nødvendige mengde ble deretter tilført en rustfri stålbeholder og fortynnet med gjenværende drivmiddel. Ventilenheter blir deretter koblet til beholderen.

Suppositorer blir fremstilt som følger:

Formulering 6: Suppositorer.

Den aktive ingredisensen blir ført gjennom en nr. 60 mesh US sikt og suspendert i mettet fettsyreglyserider, tidligere smeltet ved å anvende minimal nødvendig varme. Blandingen ble deretter tømt i en suppositorieform av nominell 2 g kapasitet og far anledning til å avkjøles.

En intravenøs formulering blir fremstilt som følger:

Formulering 7: Intravenøs oppløsning.

Oppløsningen av ingrediensene over blir intravenøst administrert til en pasient ved en hastighet på ca 1 ml pr minutt.

Formulering 8: Kombinasjonskapsel I.

Formulering 9: Kombinasjonskapsel 11.

Formulering 10: Kombinasjonstablett.

Claims

1. Forbindelse, karakterisert ved formel I der R<1> er -OH eller -0(d-C4 alkyl); R2 er Ci-Cé alkyl eller C5-C7 cykloalkyl som eventuelt er substituert med C1-C4 alkoksy eller hydroksy; X er -CH(OH) - eller -CH2-; M er -CH2CH2- eller -CH=CH-; n er 2 eller 3; og R<3> er 1-piperidinyl eller 1-pyrrolidinyl; eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller solvat derav.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at ner 2, eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller solvat derav.

3. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R<3> er 1 - piperidinyl, eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller solvat derav.

4. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R<1> er-OH eller -OCH3, eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller solvat derav.

5. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R<2> er Ci-C6 alkyl, etyl eller heksyl eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller solvat derav.

6. Farmasøytisk sammensetning, karakterisert ved at den omfatter en forbindelse ifølge krav 1 eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller solvat derav, og eventuelt en effektiv mengde av østrogen eller progestin, i kombinasjon med en farmasøytisk akseptabel bærer, fortynningsmiddel eller ekspient.

7. Anvendelse av en forbindelse ifølge krav 1, eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller solvat derav, til fremstilling av et medikament for å lindre symptomer ved post-menopausalsyndrom.

8. Anvendelse ifølge krav 8, ved at den post-menopausale syndrompatalogiske tilstand fører til osteoporose, en kardiovaskulær sykdom eller østrogen-avhengig cancer.

9. Anvendelse ifølge krav 8, ved at den kardiovaskulære sykdommen er hyperlipidemi.

10. Anvendelse ifølge krav 9, ved at østrogen-avhengig cancer er bryst eller livmorcancer.

11. Anvendelse av en forbindelse ifølge krav 1, eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller solvat derav, til fremstilling av et medikament for hemming av livmorfibroidsykdom.

12. Anvendelse av en forbindelse ifølge krav 1, eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller solvat derav, til fremstilling av et medikament for å hemme endometriose.

13. Anvendelse av en forbindelse ifølge krav 1, eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller solvat derav, til fremstilling av et medikament for å hemme aortaglattmuskelcelle-proliferasjon.

14. Anvendelse av en forbindelse ifølge krav 1, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, til fremstilling av et medikament for å hemme restenose.

15. Anvendelse ifølge krav 7, ved at den ytterligere omfatter anvendelse av østrogen eller progestin.

16. Forbindelse, karakterisert ved formel Ulf der R<la> er -OH, eller -0(CrC4 alkyl); R<2> er Ci-Cé alkyl eller C5-C7 cykloalkyl som eventuelt er substituert med C1-C4 alkoksy eller hydroksy; M er -CH2CH2- eller -CH=CH-; og Y<1> er -OH, -OCH3, eller -0(CH2)„-Z hvori n er 2 eller 3 og Z er en sulfonat- eller halogen-utgående gruppe; eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller solvat derav.

17. Forbindelse ifølge krav 16, karakterisert ved atR<la>er -OH, -0(Ci-C4 alkyl), -OCH3, eller et farmasøytiske akseptabelt salt eller solvat derav.

18. Forbindelse ifølge krav 16, karakterisert ved at R<2> er Ci-Ce alkyl, etyl, heksy eller cykloalkyl, eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller solvat derav.

19. Forbindelse ifølge krav 16, karakterisert ved at Y1 er - OH, -OCH3, eller -0(CH2)n-Z, hvori n er 2 eller 3 og Z er en sulfonat- eller halogen-utgående gruppe, eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller solvat derav.