NO301788B1 - Pressforbindelsesanordning - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en pressforbindelsesanordning med minst en tilslutningsstuss på en først armatur eller første fitting som opptar påpressbart en rørformet tilslutningsdel av en andre armatur, eller andre fitting.

Rørtilslutningsstussen, hhv. -stussene, på armaturer og fittinger av støpt metall ble tidligere for forbindelse med et rør utstyrt med en indre eller en ytre gjenge eller en indre eller ytre loddeende. Ved installasjon, for eks. for bruksvann i bolighus, ble rørene og armaturene skrudd sammen med hverandre ved hjelp av fittinger, idet gjengene måtte tettes med hamp og fett eller de måtte loddes. For dette var det nødvendig med en fagmessig rengjøring og oppvarming av de deler som skulle forbindes. Montasjen var tidkrevende og kunne føre til utettheter dersom den ikke var fagmessig utført.

For forbindelse av tynnveggede stålrør har man allerede anvendt såkalte pressf ittinger av høylegert, korrosjonsbestandig, rustfritt stål (DE 1 187 870), hvor det for katodisk korrosjons-beskyttelse i tillegg i rørforbindelsen ble tilordnet en kobberring som står i elektrisk ledende kontakt med rørendene og med fittingen (EP-B 0 198 789 - firmaskrift Mannesmann Edel-stahlrohr, "Mannesmann-Pressfitting-System aus nichtrostenden Ståhlen", utgitt mars 1985). Disse pressf ittinger fremstilles ved plastisk tilforming og har rilleformede ender som hver tar opp en tetningsring. Endene på de stålrør som skal forbindes skyves inn i pressfittingen og presses sammen med en fittingdel som ligger umiddelbart foran rillen på fittingenden ved hjelp av et spesielt elektromekanisk presseverktøy med en presskraft på 100 kN, hvorved det i presseverktøyets sylinder stikkes en presse-kjeve som er tilpasset diameteren, idet fitting og rør i dette området blir tilnærmet tilformet som en sekskant.

De kjente pressfittinger kan i sanitær-installa-sjonsteknikken bare anvendes for å forbinde rørledninger. For forbindelsen av rørene med armaturene er de kjente pressf ittinger ikke anvendbare. Slike forbindelser skjer fremdeles på den måte som beskrevet innledningsvis. Sanitær-installatøren må derfor ha med seg det nødvendige materiale og passende verktøy såvel for forbindelse på vanlig måte av rørene med armaturene som også for forbindelse av rørene ved hjelp av pressfittinger. De forskjellige forbindelsessteknikker kompliserer i tillegg installasjons-arbeidet og de innledningsvis nevnte problemer består fortsatt.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en pålitelig tett og mekanisk fast forbindelse av den innledningsvis nevnte type som er enkel og rask å fremstille, og hvor det kan anvendes armaturer og fittinger av støpt metall, samt plastrør.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette formål ved hjelp av de karakteristiske trekk angitt i den kjennetegnende del av krav 1. Fordelaktige utførelsesformer er angitt i de uselvstendige krav.

I det følgende skal utførelseseksempler av oppfinnelsen forklares nærmere på grunnlag av tegningene, der fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom et utsnitt av en armatur med tilslutningsstuss hvori det stikker et rør, i ikke presset tilstand; fig. 2 viser et forstørret utsnitt av tilslutningsstussen med rør og et utsnitt av tilpressingskjeven på en tang, i presset tilstand; fig. 3 viser et forstørret utsnitt av et snitt gjennom tilslutningsstussen langs linjen III - III på fig. 2, i presset tilstand; fig. 4 viser et lengdesnitt gjennom en forbindelse med støttehylse, og fig. 5 viser et lengdesnitt gjennom en variant av forbindelsen ifølge fig. 4.

I den på fig. 1 fremstilte (enda ikke tilpressede) forbindelse i en armatur 1 (ventil som skrues nedover) befinner det seg i armaturens tilslutningsstuss 2 et rør 5. Røret 5 og tilslutningsstussen 2 sammenpresses ved hjelp av en fremgangsmåte som er beskrevet nedenfor på tett og mekanisk fast måte.

Armaturen 1 og stussen 2 består av rødmessing. Sammentrykningsgrensen og elastisiteten av rødmessing er mindre enn for røret 5 som består av rustfritt stål. (Det kan også anvendes et stussmateriale hvor sammentrykningsgrensen er den samme som for røret 5.) Ved sammentrykningsgrensen forstår man den flyte-grense for en prøve av materialet som slås fast i et trykkforsøk. Flytegrensen er definert ved kvotienten av en trykkraft FF hvor økningen av en kraft-lengde-endringskurve viser en første ustabilitet ved at det opptrer av en tydelig varig stuking, og prøvens utgangstverssnitt A0. (Dersom ustadigheten ikke opptrer eller ikke lar seg bestemme, opptrer i dens sted kvotienten av en kraft F0,2, som gir en varig stuking på 0,2 %, og utgangstverrsnittet A0på prøven.) Elastisiteten er et legemes, i dette tilfelle stussens 2, evne til tilbakegang til sin tidligere form i forhold til en varig plastisk deformasjon etter den form- og/eller volumendring som er forårsaket av en presskraft som følge av den nedenfor beskrevne presseprosess.

Rødmessinglegeringen er en rødmessing 2 ifølge DIN 1705 med 2 % Sn, 8 % Zn og 5 % Pb som er tilsatt nikkel, slik at nik-kelinnholdet er 2,2 - 3,0 %; resten av legeringen er kobber. Nikkeltilsetningen forhøyer bruddstrekkfastheten og garanterer den plastiske deformasjon uten sprekkdannelse ved den nedenfor beskrevne tilpressing. Et nikkelinnhold på over 3 % gir et for sprøtt materiale. På grunn av det høye blyinnhold muliggjøres en god spongivende bearbeiding.

For å oppnå høy plastisitet og bruddstrekkfasthet glødes armaturen 1 etter støpningen ved en temperatur fra 200 til 500° C i én time.

Veggtykkelsen i stussen 2 er dimensjonert på en slik måte, fortrinnsvis mellom 1 og 2 mm, at stussen 2 kan ved hjelp av en tang presses tett på røret 5 som er tilpasset stussens indre diameter og som på grunn av sin elastisitet holder stand mot å bli tilbakeført til sin opprinnelige tilstand etter at den beskrevne presseprosess ved hjelp av tangen opphører. Rørets elastisitet fører til at røret etter opphør av pressingen trykker mot stussen på tettende, samt på dreie-, trekk- og trykkfast måte.

For at innersiden 6 av stussen 2 skal ligge fast mot den ytre overflate av røret 5 i tilpresset tilstand, er den dreiet på glatt måte. Dreierillene er såvidt gjenkjennbare med det blotte øye. Ved den nedenfor beskrevne presseprosess flates dreierillene ut og bidrar på denne måte til tettingen.

På yttersiden har stussen 2 en ringvulst 7 og på innersiden 6 et tilsvarende ringformet spor 9 som strekker seg inn i ringvulsten. Det ringformede spor 9 er likeledes dreiet ut. Også i området for vulsten 7 og det ringformede spor 9 er veggtykkelsen utformet tilnærmet lik veggtykkelsen i resten av stussen 2. I det ringformede spor 9 er det lagt inn enn tetningsring 8. Diameteren på tetningsringen 8 er tilmålt slik at den i innlagt tilstand ikke står ut over eller bare i liten grad står ut over innersiden 6, slik at røret 5 lar seg føre inn i stussen 2 uten å skade tetningsringen 8. Før innføringen fjernes ujevnheter og skarpe kanter fra røret 5.

Ringvulsten 7 har en avstand fra den frie ende . på stussen 2. Denne avstand er tilmålt slik at den endedel 12 på stussen som rager ut over ringvulsten 7 har minst bredden på tangens kjeve 15, hhv. 16, som skal beskrives nedenfor og slik at endedelen ved hjelp av denne tang kan presses på røret 5.

Med en avstand på omtrent inntil 2/3 av rørdiameteren fra den frie ende på stussen 2, er innersiden 6 dreiet ut med omtrent tykkelsen av røret 5 og går så over et ringformet trinn 13 over i den ubearbeidede del. Trinnhøyden er tilpasset tykkelsen på rørveggen for i den grad det er mulig å forhindre virvler i den gjennomstrømmende væske. Ved utdreiningen fjernes på den ene side den ru støpehud som ville forstyrre ved den senere tiltryk-ning og på den annen side bidrar de såvidt synlige dreieriller til tetting ved den senere tilpressing. I forhold til den foran beskrevne vanlige tilslutningsstuss med gjenger er det ifølge oppfinnelsen tynnere vegger i området ved stussen. Veggtykkelsen kan ved støpning gjøres tynnere fordi gjenger ikke er nødvendige. Ved utdreiningen reduseres veggtykkelsen ytterligere, slik at stussen 2 ved den senere montasje lar seg trykke til problemfritt uten sprekker med en tang.

Tangen har en øvre kjeve 15 og en nedre 16. Begge kjever 15 og 16 har en utsparing på tiltrykningsflåtene som griper om vulsten 7. Utsparingen er utformet på en slik måte at den ved sammentrykning først trykker på vulstens overkant og deretter på vulstranden og på de sylinderoverflater på stussen 2 som har en avstand på noen millimeter fra vulsten 7. Ved tilpressing trykkes tetningsringen 8 på den måte som er vist i fig. 2 mot overflaten på røret 5 og stussens lengde øker litt. Som vist i fig. 3 danner kjevene 15 og 16 på begge sider av vulsten 7 i lukket tilstand en sekskant som vist i fig. 3. Ved tilpressing trykkes stussen 2 inn på seks steder på hver av de to sider av vulsten 7; vulsten 7 omformes i sin helhet. Ved denne inntrykking presses stussen 2 på tettende måte mot røret 5 og inntrykkingsstedene forbinder begge deler på dreie-, trykk- og trekkfast måte med hverandre. Da deformasjonen skjer på begge sider av vulsten 7, kan inntrykkingsdybden for å oppnå den nødvendige dreie-, trykk- og trekkfasthet dimensjoneres på en slik måte i området av den plastiske deformasjon av stussen 2 at det ikke oppstår sprekker i rødmessingen.

Dersom flere armaturer skal forbindes med hverandre umiddelbart stuss mot stuss, så stikker man et kort forbindelses-rørstykke fra én stuss til den annen. Begge stusser trykkes etter hverandre med tangen på tettende måte på rørstykket. Forbind-elsesrørstykket kan ikke sees utenfra.

Armaturene kan også i hvert tilfelle være utformet på en slik måte at inngangsstussen er utformet med vulst 7 og rille 9 med innlagt tetningsring 8 og utgangsstussen er utformet som rørstuss, idet den ytre diameter på utgangsstussen er tilpasset den indre diameter på inngangsstussen. Slike armaturer lar seg stikke direkte i hverandre uten mellomstykker og kan klemmes fast med tangen på tettende måte. Rør kan tilsluttes direkte til inngangsstussene, mens rør forbindes med utgangsstussene med tilpressing med en tang ved hjelp av en forbindelsesfitting som i hvert tilfelle har en vulst med tetningsring på endene. Inngangsstussene kan også være utformet som rørstusser og utgangsstussene som stusser med vulst og tetningsring som kan skyves over inngangsstussene.

Dersom flere rørstykker skal forbindes med hverandre ved hjelp av rette eller bøyde fittinger eller forgrenere (Is-stykker), kan tilslutningsstussene på fittingene utføres på samme måte som de i armaturene. Ringtrinnet 13 er ved en fitting som er utformet som muffe utført som ringtrinn i dens midte, idet utfresingen er foretatt utfra begge ender.

Den i forhold til røret 5 mindre sammentrykningsgrense for stussen 2, samt den mindre elastisitetsmodul for stussen 2 i forhold til røret 5, lar det også uten tetningsring 8 oppstå en tett forbindelse mellom stussen 2 og røret 5 fordi stussen 2 deformeres plastisk sterkere enn røret 5. Det elastiske rør 5 trykker mot denne plastisk deformerte stuss 2. Med tetningsringen 8 lar en langtidstetningsvirkning seg sikre over mange tiår, spesielt ved høye ledningstrykk. Bevegelser og krefter som fremkommer ved dilatasjon holdes borte fra tetningsringen 8 på grunn av pressestedene på begge sider av vulsten 7 og på denne måte unngås enhver slitasjebevegelse. Tilpressingen er tett, dens langtidstetthet forhøyes ved hjelp av tetningsringen 8. Dersom det ikke stilles alt for høye krav til forbindelsens tetthet, kan det også arbeides med bare én tiltetting ved hjelp av tetningsringen 8, hvorved da tilpressingen bare må gjennomføres med en slik styrke at tetningsringen 8 i tilstrekkelig grad tilpresses og stussen 2 og rør 5 holdes på formoverensstemmende måte på begge sider av vulsten 7 for, som allerede nevnte, å holde bevegelser unna tetningsringen.

Problemer som tidligere oppstod ved anvendelse av indre og ytre gjenger, hhv. av indre og ytre loddeender og de hertil passende overgangsstykker, faller bort ved den nye utførelses-måte.

Med armaturene og fittingene av støpt metall, spesielt rødmessing, ifølge oppfinnelsen lar samtlige forbindelser mellom ledningsrørene og armaturene i en husinstallasjon seg utføre på enkel måte ved påpressing av armaturens, hhv. fittingens, rør-tilslutningsstusser på ledningsrøret 5 ved hjelp av en tang. Oppfinnelsen benytter seg derved av den overraskende erfaring at tilslutningsstussen som består av støpt metall, fortrinnsvis en glødet rødmessinglegering med et nikkelinnhold på 2,2 - 3 % lar seg deformere plastisk i en grad som er akkurat tilstrekkelig for en mekanisk sikker og væsketett forbindelse uten at det kommer til sprekkdannelse dersom man tilmåler dens veggtykkelse på passende tynn måte og skyver den på et rør 5 som er tilpasset dens indre diameter. Dette er overraskende fordi støpt metall, spesielt støpt rødmessing, er sprøtt og fagmiljøet har derfor tidligere vært av den mening at den ikke lot seg deformere, i alle fall ikke uten sprekkdannelse. Armaturen, hhv. fittingen, ifølge oppfinnelsen, lar seg fremstille ved den vanlige, enkle støpeteknikk. Den arbeidskrevende deformasjon (trykking) av de tidligere pressfittinger av høylegert stål faller bort og støpe-teknikken muliggjør fremstillingen av spesielle former som i praksis ikke lar seg fremstille ved plastisk deformasjon av stål. Oppfinnelsen gjør det videre mulig å forbinde to armaturer med hverandre, idet tilslutningsstussen på det ene armatur skyves over et i indre diameter tilpasset tilslutningsrørstykke på den annen armatur og presses sammen med dette.

Ettersom det trykkes med presseverktøyet på begge sider av vulsten 7, kan dybden på den plastiske deformasjon holdes liten, hvorved det ved pressingen kan oppnås en tett metallforbindelse, og hvor tetningsringen da bare tjener som ytterligere sikring for tettheten ved høye trykkstøt, rørtrykk og ristinger.

I stedet for stålrøret 5 kan det også anvendes et rør 21 av plast, kobber eller av et annet materiale hvor sammentrykningsgrensen og elastisitetsmodulen er mindre enn den for stussen 2. I dette rør 21 trykkes det inn for eks. en støttehylse 23 som vist i fig. 4 i utilpresset tilstand. Støttehylsens 23 sammentrykningsgrense og elastisitetsmodul er større enn for røret 21 og større enn for stussen 2. Materialet i støttehylsen 23 velges etter den væske som flyter gjennom røret 21 og etter fordringene når det gjelder sammentrykningsgrense, elastisitetsmodul og bearbeidingsegenskaper. Det anvendes fortrinnvis stål med eller uten overflateforedling, en bronsetype eller også forsterkede plasttyper. Støttehylsen 23 har et sylindrisk hylse-rør 25 som blir smalere mot den ene ende og har en flens 27 på den annen ende. Innsmalningen er utformet på en slik måte at støttehylsen 23 kan stikkes inn med inntil 20 % av sin lengde i røret 21, og ved forsterket trykk under utvidelse av røret 21 kan støttehylsen skyves inn i dette til flensen 27. På denne måte sitter støttehylsen fast i røret 21. Veggtykkelsen på hylserøret 25 avtar mot dets frie ende for i innebygget tilstand å gi det strømmende vann mindre motstand. For montasje stikkes røret 21 inn i stussen 2 med tetningsringen 8 innlagt i ringvulsten 7 og stussen 2 presses mot støttehylsen 23 på røret 21 med begge kjever 15 og 16 på tangen. For å oppnå formoverensstemmelse mellom rør 21 og støttehylse 23 kan den overflate på hylserøret 25 som vender mot røret 21 oppvise fordypninger. Elastisiteten i støttehylsen 23 trykker røret 21 innenfra på tettende dreie-, trekk- og trykkfast måte mot innersiden av stussen 2 etter endt tilpressing.

Av fremstillingstekniske grunner er det på stussen 2 ofte en annen ikke fremstilt vulst på den side av ringvulsten 7 som vender bort fra stussenden. Denne annen vulst kan også utformes som sekskant. Ved pressforløpet bør denne annen vulst minst ha en avstand på 2 - 3 mm fra den ytre rand på presse-kjevenes 15 og 16 pressflater som vender mot den. Ved en mindre avstand kan det under tilpressingen opptre små materialsprekker på utsiden av stussen som ser lite pene ut, men som ikke har nevneverdig innvirkning på pressforbindelsens kvalitet. For å oppnå en feilfri tilpressing bør enhver veggforsterkning i stussen først begynne etter ovennevnte avstand.

Støttehylsen 23 kan også være utformet som dobbelthylse 31 som vist i fig. 5 i utilpresset tilstand hvor en sylindrisk indre hylsedel 33 sitter innenfor en sylindrisk ytre hylsedel 35. Indre og ytre hylsedel 33 og 35 er forbundet med hverandre med et avsnitt 37. For montasje skyves dobbelthylsen 31 på røret 21 på en slik måte at en overflate 39 på den indre hylsedel 33 som vender mot den ytre hylsedel 35 med en spilltoleranse ligger mot rørets 21 innervegg, og en overflate 41 på den ytre hylsedel 35 som vender mot den indre hylsedel 33 ligger på rørets 21 rørkappe.

Veggtykkelsen på den indre hylse 33 avtar mot den ende som vender bort fra trinnet 37. Derved finner i innebygd tilstand en reduksjon av vannmotstanden sted. Dobbelthylsen 31 har fire radiale spor 43a - d som er åpne i retning av overflaten 41 og som er anordnet i tilnærmet lik avstand fra hverandre. I sporet 43b er det lagt inn en tetningsring 45. Under pressingen trykkes stussen 2 med sin tetningsring 8 mot den ytre overflate på den ytre hylsedel 35 ved hjelp av tangens kjever 15 og 16. Den ytre hylsedel 35 trykker rørets 21 innerflate inn i sporene 43a, 43c, 43d og mot tetningsringen 45. På denne måte er røret 21 forbundet på formoverensstemmende måte og ved hjelp av den sammentrykkede tetningsring 45 på tett måte med dobbelthylsen 31. Denne rørforbindelse har vist seg hensiktsmessig for rør med liten elastisitet og krypende rørmateriale.

I stedet for radiale spor 43a - d kan det være utformet bare ett eneste spor som spor 43b for opptak av tetningsringen 45, mens den resterende overflate 39 er gjennomtrukket av flere riller på en slik måte at det oppstår trinn og fordypninger som muliggjør en formoverensstemmelse med rørinnerveggene ved tilpressing.

Da kobberrør i korrosjonsutsatte rør inntil nå bare kunne loddes av en fagmann etter arbeidskrevende og omhyggelig rensing, gir den ovenfor utførte forbindelse ved hjelp av støt-tehylsen 23 en vesentlig lettelse i arbeidet og en raskere fremstillingsmulighet for forbindelsen. Også for eks. plastrør eller andre rør med liten elastisitet kan ved hjelp av støt-tehylsen 23, hhv. 31, på enkel måte presses sammen med stusser

eller fittinger, så vel som med kobberrør.

I stedet for å trykke inn stussen 2 på seks steder på begge sider av vulsten 7 kan det også arbeides med færre eller fortrinnsvis flere enn seks trykksteder. Det riktige antall trykksteder er avhengig av de materialer som skal sammenpresses, samt veggtykkelsene av disse.

Stussene 2 kan ved de i fig. 4 og 5 viste utførel-sesformer bestå av stål eller av et annet materiale, som for eks. plast.

Claims (14)

1. Pressforbindelsesanordning med minst en tilslutningsstuss på en første armatur (1) eller første fitting som opptar påpressbart en rørformet tilslutningsdel (5, 21) av en andre armatur, eller andre fitting, KARAKTERISERT VED at i det minste den første armatur (1) eller den første fitting består av metallstøpegods, og den rørformede tilslutningsdel (5, 21) av den andre armatur eller andre fitting som i området ved pressforbin-delsen er med eller uten en støttehylse har i det vesentlige jevn veggtykkelse, hvor stussens (2) sammentrykningsgrense er høyst like stor som for den rørformede tilslutningsdel (5) hhv. støttehylsen (23, 31), og støttehylsens elastisitetsmodul er større enn for den rørformede tilslutningsdel (21) som opptar støttehylsen, slik at den rørformede tilslutningsdel (5) hhv. støttehylsen (23, 31) i sterkere grad enn stussen (2) tilstreber å gå tilbake til sin opprinnelige form etter at det presstrykk som virker ved påpressingen faller bort, for å presse den rørformede tilslutningsdel (5, 21) på den plastisk deformerte stuss (2), idet stussens (2) veggtykkelse er dimensjonert slik at den på grunn av dens hhv. deres elastisitet etter avlastning holder stand mot tilbakedannelsen av den rørformede tilslutningsdel (5) hhv. støttehylsen (23).

2. Anordning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den første armatur (1) og den første fitting overfor den andre armatur og den andre fitting hhv. overfor støttehylsen (21, 23) består av forskjellige metallmaterialer, og sammentrykningsgren sen og elastisitetsmodulen for stussen (2) av den første armatur (1) eller den første fitting er mindre enn for den rørformede tilslutningsdel (5) av den andre armatur eller andre fitting hhv. støttehylsen (23, 31).

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, KARAKTERISERT VED at det er tetningsmiddel (8) mellom stussens (2) innervegg på den første armatur eller fitting og den rørformede tilslutningsdels (5, 21) yttervegg, på den andre armatur eller andre fitting.

4. Anordning ifølge ett av kravene 1-3, KARAKTERISERT VED at støttehylsen (31) har en indre hylsedel (33) som sitter i den andre tilslutningsdel (21) på den andre armatur eller andre fitting og en ytre hylsedel (35) som ligger mot den rørformede tilslutningsdels (21) kappe og hvor begge er presset sammen med den rørformede tilslutningsdel (21) på formsluttende måte, idet den indre hylsedel (33) er forbundet med en ytre hylsedel (35) over et avsnitt (37) rundt fronten av den rørformede tilslutningsdel .

5. Anordning ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at det er tetningsmiddel (45, 8) mellom den indre hylsedel (33) og den rørformede tilslutningsdel ( 21) og/eller mellom den ytre hylsedel (35) og stussen (2).

6. Anordning ifølge ett av kravene 1-5, KARAKTERISERT VED at veggene i stussen (2) og den rørformede tilslutningsdel (5, 21) er plastisk deformert på en slik måte at det er en formslutning mellom stussen (2) og den rørformede tilslutningsdel (5, 21) hhv. stussen (2) og den rørformede tilslutningsdel med støttehylsen (23, 31).

7. Anordning ifølge ett av kravene 1-6, KARAKTERISERT VED at stussen (2) på flere steder av omkretsen med avstand fra hverandre er presset på den rørformede tilslutningsdel (5, 21) hhv. at den rørformede tilslutningsdel (5, 21) er presset sammen med støttehylsen (23, 31).

8. Anordning ifølge ett av kravene 1-7, KARAKTERISERT VED at stussen (2) har en ringvulst (7) på yttersiden og et ringspor (9 ) på innersiden som strekker seg inn i ringvulsten og hvor det i ringsporet er satt inn en tetningsring (8) som ligger tett mot røret og at ringvulsten (7) har en avstand fra stussens (2) frie ende og at stussen (2) på begge sider av ringvulsten (7) er presset sammen med den rørformede tilslutningsdel (5) på formsluttende måte, slik at den rørformede tilslutningsdel som ligger mellom begge tilpressinger er sikret mot aksielle forskyvninger og dreining i forhold til tetningsringen (8).

9. Anordning ifølge ett av kravene 1-8, KARAKTERISERT VED at den rørformede tilslutningsdel (5) er en tilslutningsdel som er utformet i ett stykke på den andre armatur eller den andre fitting for å kunne fremstille en forbindelse med den første armatur eller den første fitting direkte.

10. Anordning ifølge ett av kravene 1-9, KARAKTERISERT VED at den første armatur hhv. den første fitting er deler av et byggesett, og innermantelflaten på stussen (2) av den første armatur (1) hhv. den første fitting og yttermantelflaten på den rørformede tilslutningsdel av den andre armatur (5, 21) hhv. den andre fitting er gjengefri og utformet for sammentrykking kun med klaring.

11. Anordning ifølge ett av kravene 1-10, KARAKTERISERT VED at i det minste den første armatur i det vesentlige består av en rørgodslegering med fortrinnsvis minst 2 % Sn, 8 % Zn, 5 % Pb, 2,2 - 3 % Ni og en rest kobber, og områdene som skal sammenpresses har en veggtykkelse mellom 1 og 2 mm.

12. Anordning ifølge krav 11, KARAKTERISERT VED at den første armatur ved dens fremstillingsprosess er glødet minst en time ved en temperatur fra 200 - 500°C.

13. Anordning ifølge ett av kravene 1-12, KARAKTERISERT VED at en endedel (12) som rager over ringvulsten (7) frem til den frie ende samt en del av en del av stussen (2) som ligger på den andre siden av vulsten (7) er dimensjonert slik at de ved hjelp av en tang er sammenpressbare med den aktuelle rørformede tilslutningsdel av den andre armatur eller andre fitting, og vulsten (7) er utformet for posisjonering av tangens tangkjever (15, 16).

14. Anordning ifølge ett av kravene 1-13, KARAKTERISERT VED at tilslutningsstussens (2) innerflate på den første armatur eller første fitting på utsiden av påpressingsområdet har et ringtrinn (13) til hvilket endesiden av den rørformede tilslutningsdel (5, 21) på den andre armatur eller andre fitting kan innskyves, og trinnhøyden tilsvarer fortrinnsvis tilnærmet rørvegg tykkelsen hhv. ytterdiameteren av en støttehylse (23, 31) som kan anbringes på rørendestykket av den rørformede tilslut-