NO300713B1

NO300713B1 - Fremgangsmåte for fremstilling av et næringsmiddel samt konsentrert sötningsblanding til bruk ved fremgangsmåten

Info

Publication number: NO300713B1
Application number: NO904929A
Authority: NO
Inventors: Leon Mentink; Michel Serpelloni
Original assignee: Roquette Freres
Priority date: 1989-11-13
Filing date: 1990-11-13
Publication date: 1997-07-14
Also published as: FI102584B; JP3121610B2; ES2062459T3; FI905617A0; FR2654308A1; CA2029739A1; DE69007038D1; AU642177B2; FR2654308B1; AU6657990A; EP0431995A1; FI102584B1; EP0431995B1; DE69007038T2; JPH03206864A; DK0431995T3; ATE101975T1; NO904929D0; NO904929L

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av et næringsmiddel med tilstrekkelig lagringsstabilitet, spesielt med henblikk på opptak av vann som fører til nedbrytning av kvaliteten av produktet, og med henblikk på krystalliseringsfenomenet.

Oppfinnelsen angår også en konsentrert søtningsblanding til bruk ved denne fremgangsmåte.

Det er allerede kjent at tradisjonelle tyggegummier som består av sukrose og glukosesirup såvel som "sukkerfrie" tyggegummier, som er basert på polyoler, i det vesentlige består av: fra 2-30 % gummibase (elastomerer av polyisoprentypen); fra 4-70 % karbohydrater i pulverform; fra 0-25 i siruper av karbohydrater som består av den flytende fraksjon av tyggegummien; 1 % aroma;

fra 0-5 ia andre komponenter valgt blant antioksydanter,

farvestoffer, intense søtnere, fyllstoffer og emul-geringer,

idet uttrykket "karbohydrat" angir

på den ene side karbohydrater som mono-, di-, oligo- og polysakkararider og deres blandinger som stiveleseshydro-lysater, og

på den annen side polyoler eller sukkeralkoholer som hydrogenerte mono-, di-, oligo- og polygosakkarider og deres blandinger, blant hvilke spesielt hydrogenerte stivelseshydrolysater eller HSH.

Det er kjent å oppnå stivelseshydrolysater ved enzymatisk og/eller sur hydrolyse av stivelsesmelk. Behandlingen av stivelseshydrolysatene ved katalytisk hydrogenering under høyt trykk og temperatur ved bruk av Raney-nikkel gir de tilsvarende hydrogenerte produkter.

I en tradisjonell tyggegummi består karbohydratet i pulverform og karbohydratsirupen generelt av sukrose henholdsvis av en sirup, nemlig såkalt "glukosesirup" eller av stivelseshydrolysat, mens i en "sukkerfri" tyggegummi basert på polyoler, består karbohydratene i pulverform og sirupene av karbohydratene generelt henholdsvis av maltitol, xylitol, mannitol eller pulversorbitol hva den første angår og av en sirup av polyoler hva den andre angår.

I denne forbindelse er "sukkerfrie" tyggegummier som som flytende fase inneholder vandige oppløsninger av sorbitol, kjente. Disse typer tyggegummier har en spesiell tendens til å miste vann og å tørke. De blir derved hårde, sprø og granulære og er således praktisk talt uegnet for anvendelse. Dette vanntapfenomen kan forklares ved krystalliseringen av sorbitol som til å begynne med er tilstede i form av oppløsning og som i sin tur har som konsekvens en økning fritt vann, med andre ord likevekts relativ fuktighet (ERH)-verdien for tyggegummien.

Det har derfor vært foreslått (se spesielt EP-søknad 0 082 670 og 0 325 090) å benytte glyserol som mykner og som bindemiddel i "sukkerfrie" tyggegummier".

De således oppnådde siruper er velkjente for å være spesielt hygroskopiske og de oppviser en tendens til å absorbere vann som er tilstede i atmosfæren i hvilken de lagres. Som en konsekvens blir de efter en viss tid klebrige og mister sine struktur- og teksturkarakteristika på basis av hvilke de var attraktive for forbrukeren. Dette fenomen kan spesielt undertrykkes ved å kondisjonere tyggegummiene i vanntette men kostbare innpakninger. Tendensen til å ta opp vann som disse "sukkerfrie" tyggegummier viser skyldes en relativt lav ERH-verdi.

For å overvinne manglene ved de "sukkerfrie" tyggegummier er sorbitol- og glyserolsiruper progressivt erstattet av siruper av hydrogenerte stivelseshydrolysater; dette skyldes av HSH har hedre mykning-, binde- og antikrystalliseringsegenskaper. En annen av deres fordeler er at de i sterk grad begrenser variasjonene av ERH i tyggegummiene.

Det synes imidlertid som om siruper basert på HSH også har mangler; spesielt er vanninnholdet ikke uvesentlig da det som oftest utgjør ca. 20 vekt-#. Som en konsekvens øker disse siruper vanninnholdet i tyggegummien i hvilken de benyttes. Det således oppnådde fuktige medium er absolutt kontraindi-kert for bruk av syntetiske intens-søtnere som aspartam som er et dipeptid bestående av en metylester av L-aspartyl-L-fenylalanin.

Således er det velkjent at stabiliteten til aspartam i næringsmidler er relatert til den mengde vann som er tilstede i mediet såvel som til ERH-verdien, til kontakt-tiden, til temperaturen og til pH-verdien. Videre er det kjent at aspartam i vandige medier med høy ERH-verdi spontant dekomponerer til diketopiperazin med et uunngåelig tap av søtningseffekt. Videre er nedbrytningsproduktet velkjent for sin ubehagelige bitre smak.

En annen konsekvens av bruken av HSH-siruper med høyt vanninnhold er oppnåelsen av en tyggegummi med en meget fleksibel og klebrig tekstur som gir opphav til problemer på fremstill ingssiden på grunn av det faktum at en slik tyggegummi ikke lett kan håndteres og bringes i form på grunn av tendensen til å klebe til fremstillingsutstyret. Videre og av samme grunn er tyggegummien ikke satt pris på av forbrukeren.

Til slutt kan vannet i overskudd i tyggegummiene fremme oppløseliggjøring av visse aromastoffer som så er meget mere følsomme overfor oksydasjon og som et resultat synker lettere i kvalitet.

For å overvinne disse mangler var det som konsekvens nødvendig å redusere vanninnholdet i de sukkerfrie tyggegummier og mere nøyaktig i den flytende myknings- og bindefraksjonen av tyggegummiene.

Nu kan sirupene av hydrogenerte stivelseshydrolysater som fortrinnsvis utgjør den flytende myknings- og bindefraksjon, ikke uten vanskeligheter konsentreres til tørrstoffinnhold på over ca. 88 %. Når man således fordamper vannet inneholdt i slike siruper blir disse ekstremt viskøse. Under disse betingelser kan de tradisjonelle fordampere ikke benyttes. Det er nødvendig å bruke sofistikert utstyr som, som en konsekvens er meget kostbart.

Selv om det skulle være mulig å nå det reduserte vanninnhold som kreves implikerer de efterfølgende høye viskositeter for disse siruper av hydrolysater at de kun kan behandles med høy temperatur. Nå kan man lett forestille seg de problemer som kan oppstå fra et industrielt synspunkt når man bearbeider en varm masse som skal innarbeides i en formulering for tyggegummi.

Videre må disse konsentrerte siruper holdes permanent over sin størkningstemperatur da de ellers ville omdannes ved vitrifisering til en hard og motstandsdyktig blokk som er vanskelig å smelte om igjen for resirkulering; for å unngå nedbrytning av varme må disse siruper som holdes flytende, ubetinget benyttes i løpet av kort tid.

Til slutt kan kontakten mellom disse siruper og varmesensi-tive produkter under fremstillingen av tyggegummien, indusere enten nedbrytning av den sistnevnte, for eksempel når det gjelder aspartam, eller forflyktigelse hva angår aromastoffer.

Åpenbart er disse ting i konflikt med de industrielle krav som økonomisk rentabilitet og kvalitet i sluttproduktet.

Som en konsekvens har det vært foreslått (se for eksempel US-patent US-A-4,671,967 samt EP-patent EP-A-0 196 640 og EP-A-0 323 442) ved fremstilling av næringsmidler som tyggegummier å benytte (se US-patent US-A-4,671,961, US-A-4,728,515 og US-A-4,753,806) forbedrede myknings- og bindepreparater basert på siruper av stivelseshydrolysater og av glyserol eller av propylenglykol.

Således reduserer glyserol og propylenglykol viskositeten i sirupene av stivelseshydrolysat og letter fordampingen av vanninnholdet i den sistnevnte, selv når konvensjonelle fordampere benyttes. Den reologiske oppførsel for disse blandinger av siruper av karbohydrater/glyserol er relativt tilfredsstillende og de konsentrerte mykningspreparater som således oppnås kan benyttes selv ved omgivelsestemperatur.

De oppviser imidlertid den mangel at de har en relativt lav ERH og favoriserer derved fenomenet med gjennopptak av vann i tyggegummien i hvilken de er innarbeidet. Den lave ERH-verdi er spesielt forbundet med vann. Glyserol, tilsatt til disse siruper, motvirker ikke bare tapet av vann men reduserer tvert imot ERH-verdien.

Videre er søtningskraften til disse preparater meget lav, en mangel som er spesielt merkbar når de benyttes i "sukkerfrie" næringsmidler og spesielt i tyggegummier. I dette tilfelle må mangelen på søtningseffekt kompenseres ved tilsetning av intens-søtningsmidler, ofte kostbare og noen ganger ustabile under lagring.

Videre har glyserol en astringent og ubehagelig smak som, når andelen er høyere enn 1 vekt-#, er avgjørende for de organoleptiske kvaliteter i det ferdige produkt. Ved forbruk gir den også opphav til en utvikling av varme som i praksis angis ved uttrykket "varmevirkning", noe som absolutt er ubehagelig for forbrukeren.

Gjenstand for foreliggende oppfinnelse er å overvinne manglene ved den kjente teknikk og å tilveiebringe en konsentrert søtningsblanding som bedre tilsvarer de som foreligger i den kjente teknikk med henblikk på de for-skjellige praktiske krav, det vil si de som: har myknings- og bindeegenskaper;

er brukbare i næringsmidler, spesielt i tyggegummier og

spesielt i "sukkerfrie" tyggegummier;

bidrar med kun en mindre mengde vann til næringsmidlene

hvortil de er tilsiktet tilsatt;

oppviser reologiske egenskaper slik at de er lette å

benytte selv ved omgivelsestemperatur;

lett kan fremstilles;

er stabile i seg selv og tilpasset til å gi næringsmidlene hvori de skal innarbeides, en tilstrekkelig stabilitet under lagring, spesielt med henblikk på vanngjenopptak som fører til en nedbrytning av kvaliteten av produktene og spesielt av sukkerfrie tyggegummier, og med henblikk på fenomenet krystallisering som fører til en økning av hardheten i produktene såvel som opptreden av krystaller som manifisterer seg selv ved en ubehagelig raspevirkning

mot tungen; og

oppviser en vesentlig søtningsevne i stand til å redusere

mengden intens syntetisk søtner.

Efter intens forskning har man nå funnet at disse mål kan nås når man i det konsentrerte søtningspreparat innarbeider en sirup av hydrogenert stivelseshydrolysat og minst et "itol" på C4 eller C5.

I henhold til dette angår foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at den omfatter å tilsette en konsentrert søtningsblanding omfattende en sirup av hydrogenert stivelseshydrolysat og fra 1 til 50 vekt-#, fortrinnsvis fra 5 til 45 vekt-# og aller helst 10 til 40 vekt-#, beregnet på det totale tørrstoffinnhold, av minst en C4- eller C5 itol og homogent å blande denne tilsatte blanding med de andre bestanddeler.

Oppfinnelsen angår som nevnt også en konsentrert søtnings-blanding som anvendes ved denne fremgangsmåte og blandingen karakteriseres ved at den omfatter: en syrup av hydrogenert stivelseshydrolysat inneholdende mer enn 30 vekt-#, fortrinnsvis mer enn 50 vekt-# og helst mer enn 70 vekt-$, beregnet på det tørre hydrolysat, av

molekyler med en polymeriseringsgrad lik 2;

fra 1 til 50 vekt-#, fortrinnsvis fra 5 til 45 vekt-# og aller helst 10 til 40 vekt-#, beregnet på blandingens tørrstoff-innhold, av minst en C4- eller Cs-itol idet

itolen fortrinnsvis er xylitol, og

vann i en mengde av 6 til 11 vekt-# av blandingen.

Blandingene ifølge oppfinnelsen kan benyttes i "munngodt" produkter som, med henblikk på tørrstoffet, omfatter fra 5 til 25 vekt-# av den konsentrerte søtningsblanding ifølge oppfinnelsen.

Blant disse næringsmidler finnes ikke bare tyggegummier men også fyllmasser, fett- eller ikke-fett fyllstoffer, gel-dannede artikler, krystaliserte frukter, beleggsoppløsninger også videre.

De konsentrerte søtningsblandinger ifølge oppfinnelsen er spesielt stabile når de lagres og de oppviser interessante antikrystalliseringsegenskaper med henblikk på karbohydratene som benyttes som søtnere og/eller fyllstoffer i nærings-middelpreparater.

Disse egenskaper muliggjør stabilisering av hårdheten av næringsmidlene hvori blandingene benyttes, noe som er spesielt fordelaktig når næringsmidlet er tyggegummi.

I forbindelse med sin bruk i tyggegummier og på tross av den reduserte vannkonsentrasjon, er myknings- og bindeegenskapene for blandingene ifølge oppfinnelsen interessante på grunn av det faktum at tallrike komponenter må blandes homogent når tyggegummiene fremstilles.

Videre muliggjør blandingene erstatning av en del av de kostbare produkter i pulveret som benyttes som fyllstoffer mens man reduserer mengden av vann hvis transport er kostbar.

I ethvert tilfelle erstatter blandingen fortrinnsvis den kjente teknikks blandinger basert på siruper av karbohydrater og glyserol.

I denne forbindelse er det verd å merke seg stabiliserings-og antikrystalliseringsvirkningene som gir tyggegummiene konstant kvalitet ved aldring selv under vanskelige lagrings-betingelser, spesielt sett fra et fuktighets-synspunkt.

Den relative likevektsfuktighet for blandingen ifølge oppfinnelsen er tilstrekkelig høy til å redusere fenomenet med vanngjenopptak i næringsmidler hvortil det er ment tilsatt.

Fordelaktig oppviser blandingen et vanninnhold fra 4-16 vekt-og aller helst mellom 6 og 11 vekt-$.

I henhold til en foretrukket utførelsesform av blandingen ifølge oppfinnelsen er itolen valgt blant gruppen omfattende erytritol, treitol (C^itoler), arabitol, ribitol og xylitol (itoler med C5) idet xylitol er foretrukket.

Når det gjelder xylitol er fraværet av krystalliserings-fenomener, selv efter lang lagring, spesielt uventet da xylitol har en sterk tendens til å krystallisere og er fast ved omgivelsestemperatur i motsetning til glyserol som brukes i den kjente teknikks preparater.

Videre er xylitol som oppviser utmerkede organoleptiske egenskaper og spesielt en sterk søtningskraft, ikke bare ikke-kariogen men synes også å være aktivt ved forhindring av tannforfall eller tannråte.

Blandingen ifølge oppfinnelsen omfatter fortrinnsvis 35 vekt-sk xylitol med henblikk på det totale tørrstoff.

I henhold til en fordelaktig utførelsesform av blandingen ifølge oppfinnelsen omfatter sirupen av hydrogenert stivelseshydrolysat, med henblikk på tørrstoffinnholdet, mer enn 30, fortrinnsvis mer enn 50 og aller helst mer enn 70 vekt-# molekyler med en polymeriseringsgrad, DP lik 2.

Blandingene ifølge denne utførelsesform er ikke bare stabile men oppviser i tillegg forbedrede myknings-og teksturerings-egenskaper. Dets relative likevektsfuktighet er høyere enn de som generelt finnes i de allerede kjente konsentrerte søtningspreparater og, når blandingen ifølge oppfinnelsen benyttes i næringsmidler som tyggegummier, minimaliserer det med vanngjenopptak, noe som tillater at ERH-verdien for produktet som undersøkes ligger nær de gjennomsnittlige verdier for relativ fuktighet av lagringsomgivelsene som hyppigst foreligger. Den fordelaktige oppførsel hva angår utbyttet av fritt vann kombinert med den relativt vesentlige viskositet, gir blandingene i henhold til denne fordelaktige utførelsesform en bemerkelsesverdig antikrystalliseringevne.

Det høye innhold av molekyler med DP 2, det vil si maltitol, og nærvær av xylitol, gir blandingen en høy søtningskraft som gir det en søtningssmak nær den til sukrose.

Derav følger at den utgjør en absolutt effektivt søtnings-blanding som er tilpasset å tillate reduksjon og sågar undertrykkelse av bruken av intens-søtnere i produkter av for eksempel "sukkerfri" type.

Blant sirupene av HSH som kan benyttes ifølge denne foretrukne utførelsesform kan nevnes:

de som omfatter med henblikk på tørrstoff:

- fra 2-10 vekt-5é molekyler med DP lik 1,

- fra 70-90 vekt-# molekyler med DP lik 2,

- fra 7-24 vekt-# molekyler med DP høyere enn 2;

de som med henblikk på tørrstoff inneholder:

- fra 1-17 vekt-# molekyler med DP lik 1,

- fra 35-75 vekt-# molekyler med DP lik 2,

- fra 10-30 vekt-# molekyler med DP fra 3-6,

- fra 5-25 vekt-# molekyler med DP fra 7-20.

En slik blanding oppviser fordeler som tilsvarer de som er nevnt ovenfor i forbindelse med oppfinnelsens foretrukne utførelsesform.

Blandingen ifølge oppfinnelsen er hypokariogen. Denne egenskap gir det en viktig fordel, spesielt i forbindelse med bruken i næringsmidler av "sukkerfri" type.

I henhold til en annen foretrukket utførelsesform omfatter blandingene ifølge oppfinnelsen en substans som glyserol eller propylenglykol i en konsentrasjon under 4 vekt-# med henblikk på tørrstoffet.

Ved sin bruk ved fremstilling av tyggegummier muliggjør blandingen ifølge denne utførelsesform av oppfinnelsen en forbedring av den aromatiske persepsjon.

For å fremstille blandingene ifølge oppfinnelsen er det mulig å: blande sirupen av karbohydrater med itolen i pulverform

eller i oppløsning og eventuelt glyserolen;

derefter å fordampe vannet inneholdt i den således fremstilte blanding inn til det er oppnådd et vanninnhold mellom 4 og 16 #;

hvorved den resulterende blanding kan benyttes ved omgivelsestemperatur og oppviser en viskositet som er forenelig med bruken av konvensjonelt utstyr for enkel fordamping.

Sirupene av HSH som benyttes i forbindelse med oppfinnelsen kan fremstilles som for eksempel i FR-A-2,444,080.

Fordampingstrinnet kan gjennomføres ved bruk av konvensjonelle installasjoner blant hvilke det er mulig å nevnte de av den typen som kommersielt er tilgjengelige under varemerket PARAVAP® fra Company APV Equipment Incorporated, Tonowanda New York.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til de ledsagende eksempler som beskriver fordelaktige utførelses-former av blandingene såvel som bruk av blandingene som flytende komponent i tyggegummier og andre næringsmidler.

Sirupene som benyttes i eksemplene er identifisert nedenfor: a) En sirup A av hydrogenert glukose, kommersielt tilgjengelig under varemerket LYCASIN® 80/55 fra Roquette Freres, hvilken sirup er klar, transparent, luktfri, har en søt smak og er ikke-kariogen: hvorved tørrstoffinnholdet i sirupen er 75 vekt-5é 1 vekt-# og der det glucidiske spektrum er som følger: - D-sorbitol 7,7 % hydrogenert disakkarider 53,0 % hydrogenert tri- til heksasakkarider 24,9 % hydrogenerte sakkarider med DP 7 til DP 20 13,5 % hydrogenerte sakkarider med DP > 20 3 % maksimum

b) En sirup B av hydrogenert glukose, kommersielt tilgjengelig under varemerket MALTISORB® 75/75 fra Roquette

Freres, hvilken sirup er klar, transparent, farveløs, har en søt smak nær den til sukrose og er ikke-kariogen, hvis tørr-stoffinnhold er 75,7 vekt-# ± 1 vekt-# og hvis glucidiske spektrum, uttrykt i prosent på tørrbasis, er:

- D-sorbitol ..................................... 3,1 %

- hydrogenerte disakkarider (maltitol) 77,4 lo hydrogenerte sakkarider med DP > 2 18,5 % c) En sirup C av hydrogenert glukose, kommersielt tilgjengelig under varemerket MALTISORB® 70/86 fra Roquette

Freres, hvilken sirup er transpararent, klar, farveløs og har en søt smak nær den til sukrose og er ikke-kariogen, hvis tørrstof f innhold er ca 70 vekt-# ± 1 vekt-# og hvis glucidiske spektrum i prosent med henblikk på tørrstoff er: - D-sorbitol 2,8 % hydrogenerte disakkarider (maltitol) 86,1 % hydrogenerte sakkarider med DP > 2 11,1 %

Glyserolen som benyttes i eksemplene og hvis renhet er 98 %, er av typen glyserol som kommersialiseres av det spanske firmaet MONPLET E ESTEBAN SA i Madrid.

Itolen som benyttes i eksemplene består av krystallisert xylitol i pulverform med et restvanninnhold under 1 %.

For å fremstille blandingene ifølge oppfinnelsen som benyttes i eksemplene ble xylitol i pulverform blandet direkte inn i sirupen og blandingen blandet i et tidsrom tilstrekkelig til å gi oppløsning av krystallene i sirupen, eventuelt under tilsetning av vann for fortynning; blandingen ble derefter konsentrert ved fordamping av vannet inntil man hadde oppnådd en prosentandel tørrstoff innen 89 til 94 vekt-#.

SAMMENLIGNINGSEKSEMPEL 1

Måling av ERH-verdien og av viskositeten i blandingene basert på sirup A og på xylitol ifølge oppfinnelsen og av en blanding basert på sirup A og på glyserol ifølge kjent teknikk.

I tabell I antydes arten av komponentene av syv blandinger (blandingene 1 til 7), idet andelene er i vekt-# på tørr-stoffbasis av de angjeldene komponent såvel som tørrstoffinn-holdet i blandingene, deres ERH-verdi og deres Brookfield-viskositet i cP.

Fra tabell 1 ser man at blandingene 1 til 4 ifølge oppfinnelsen er mere viskøse ved en gitt temperatur og ved det samme tørrstoffinnhold enn blandingene 5 til 7 ifølge den kjente teknikk. Myknings- og bindeegenskapene for blandingene ifølge oppfinnelsen er som et resultat forbedret og for-bedringen oppnås uten noen spesielle problemer ved bruk av blandingene.

Hva angår ERH-verdiene fremgår det av tabell 1 at de til blandingene 1 til 4 er høyere enn de til blandingene 6 og 7 for samme tørrstoffinnhold.

Av dette følger at blandingene ifølge oppfinnelsen er mindre hygroskopiske enn de ifølge den kjente teknikk, noe som er av absolutt fordel i forbindelse med anvendelse i tyggegummier og spesielt i belagte tyggegummier. Således tillater bruken av komponenter som kun er lite hygroskopiske en begrensning av vanngjennopptak under lagring. Tyggegummiene beholder således sin opprinnelige hardhet og sprøhet hva angår belagte produkter.

SAMMENLIGNINGSEKSEMPEL 2

Måling av stabiliteten under lagring for en blanding ifølge oppfinnelsen basert på sirup B og xylitol og en blanding basert på sirup B og glyserol.

Det fremstilles på samme måte som angitt ovenfor blandinger 8 og 9 hvis trekk er angitt i tabell II.

Når man observerer utviklingen av blandingene 8 og 9 under lagring ved ved 20° C i en omgivelse hvis relative fuktighet er 66 ia merker man seg at blanding 9 krystalliserser progresivt og blir opak mens blanding 8 ikke undergår noen modifikasjon hva angår struktur eller utseende.

Efter 6 måneders lagring foreligger blanding 9 helt til holdent i klumpform og utgjør en hard og kompakt krystallinsk blokk. I motsetning til dette forblir blanding 8 farveløs og mykt og viser ingen krystalliseringskimer.

I denne forbindelse er det nødvendig å påpeke den over-raskende karakter av dette resultat idet både xylitol og maltitol er kjent for sin tendens til krystallisering.

SAMMENLIGNINGSEKSEMPEL 3

Målinger av ERH verdien, av viskositeten og av søtningsevnen for blandinger basert på sirup B og C og på xylitol og for blandinger ifølge den kjente teknikk.

Fremstillingsmåten er den samme som ovenfor.

I tabell angis arten av komponentene og deres andeler i vekt-1o på tørrstoffbasis i blandingene som undersøkes (nye blandinger 10 til 14 og blandinger ifølge kjent teknikk 6 og 7) såvel som tørrstoffinnholdet av blandingene som under-søkes, deres ERH-verdi og Brookfieldviskositet uttrykt i cP. Hver av blandingene som undersøkes er stabilt i minst 6 måneder ved 20° C i en omgivelse med en relativ fuktighet på 66 SÉ.

I tillegg oppviser blandingene ERH-verdier som er meget nær hverandre for en gitt tørrstoffinnhold.

Det merkes at viskositetene for blandingene 10 til 14 er noe høyere enn de til de kjente blandinger 6 og 7 ved en gitt temperatur og med samme tørrstoffinnhold.

Av dette følger at myknings- og bindeegenskapene for blandingene ifølge oppfinnelsen forbedres idet blandingene videre er lette å anvende.

En organoleptisk prøve er også gjennomført, videre en måling av søtningskraften til blandingene 10, 12, 14 og 6.

1. Organoleptisk prøve

Blandingene 10, 12, 14 og 6 sammenlignes, med henblikk på smak, efter fortynning til et tørrstoffinnhold på 70 vekt-# av en jury eller et panel på 10 personer.

Hver av de 10 personer eller smakere prøvet de fire blandinger i en blindprøve og valgte ut det ene som var foretrukket og det andre som ble ansett som det verste under samtidig angivelse av grunnen for valget.

Resultatene er angitt i tabell IV der man med Nj angir antall ganger en gitt blanding velges som det beste og med N2 antall ganger en gitt blanding velges som det verste.

Fra tabell IV fremgår det at blanding 6 som inneholdt glyserol er det minst likte. Grunnene for dette slik den ble gitt av smakspanelet, henger sammen med den lave søthets-karakter til preparat 6, til den ubehagelige oppvarmings-effekt og tilslutt til en viss bitterhet i munnen.

Smakerne foretrakk preparat 10, 12 og fremfor alt 14 og grunnene for dette valg var friskheten og den høye søtsmak uten eftersmak.

2. Søtningskraft

Søtningskraften for blandingene som identifisert ovenfor bestemmes ved sammenligning med søtningskraften til sukrose.

I denne forbindelse ble det fremstilt en referansesirup inneholdene 10 vekt-# tørrstoff av sukrose. pE-verdien for sirupen ble justert til 5,5 ved bruk av en oppløsning av sitronsyre med et tørrstoffinnhold på 50 %.

Blandingene hvis søtningskraft skulle bestemmes og hvis pH-verdier også ble justert til 5,5, fortynnes inntil oppnåelse av en søtsmak som er ekvivalent den til sukrosesirup og som bestemmes ved organoleptisk prøving eller smaking.

Søtningskraften til sukrose anses lik 1 og forholdet mellom mengden søtningssubstans som benyttes, det vil si tørrstoff-innholdet i sukrosesirupen/tørrstoffinnholdet i de prøvede blandinger, når søtsmaken er ekvivalent den til sukrose-sirupen, bestemmer søtningskraften til den prøvede blanding.

Resultatene er oppført i tabell V

Disse resultater viser overlegenheten, fra et søtningskraft-synspunkt, av blandingene 10, 12 og 14 ifølge oppfinnelsen sammenlignet med blanding 6 ifølge den kjente teknikk.

EKSEMPEL 4

Blandinger basert på sirup C, på xylitol og på glyserol.

Man fremstiller blandinger angitt som 15 til 17 bestående av en sirup C, xylitol og glyserol i respektive andeler på 80,17 henholdvis 3 vekt-#, beregnet på tørrstoffinnholdet av blandingen.

I den følgende tabell VI angis verdiene for tørrstoff-innholdet i de tre blandinger, for deres ekvilibrium relative fuktighet og deres Brookfield-viskositet, uttrykt i cP ved tre temperaturer, nemlig 40, 50 henholdsvis 60°C. Blandingene 15 til 17 oppviser fordelen av å ha høye ERH-verdier og tilfredsstillende myknings- og bindeegenskaper; de har en søtningskraft (bestemt ved fremgangsmåten ifølge eksempel 3) på 0,86.

EKSEMPEL 5

Sukkerfri tyggegummi

430 g av en tyggegummi hvis komponenter angis nedenfor fremstilles: basisgummi 34/42 fra Company DREYFUS 180 g standard mannitol fra ROQUETTE FRERES 42 g sorbitol i pulverform fra NEOSORB® 60 W

fra ROQUETTE FRERES 113 g blanding ifølge oppfinnelsen 90 g aroma "spearmint" (peppermynte) 5 g

Fremstillingsprosessen for tyggegummien omfattet følgende trinn: mykning av gummibasen ved 80°C; innføring av gummibasen til en knamaskin med varmekappe, utstyrt med en blandearm med generell Z-form av kommer-siell type fra Company KUSTNER FRERES og hvis bruks-kapasitet var 600 g; innføring av 1/5 NEOSROB® 60 W pulver sammen med halv- parten av blandingen ifølge oppfinnelsen; blanding i 2 minutter; innføring av mannitol; blanding i 1 minutt; innføring av en 1/5 NEOSORB® 60 W pulver sammen med den andre halvpart av blandingen ifølge oppfinnelsen; blanding i 2 minutter; innføring av resten av NEOSROB® 60 W; - blanding i 2 minutter; innføring av spearmintaroma; - blanding i ytterligere 1 minutt;

forming av tyggegummien ved valsing for å oppnå plater med

tykkelse 7 mm; og

- pulverfremstilling med mannitol SF fra ROQUETTE FRERES.

Tre tyggegummier fremstilles under de ovenfor angitte betingelser ved å bruke søtningsblandingene i konsentrert form ifølge oppfinnelsen, det vil si 20, 21 og 15, hvis karakteristika eller trekk, det vil si arten av komponeneter, deres respektive andeler (på tørrstoffbasis i vekt-#), tørrstoffinnholdet i blandingen, deres ERH-verdi og deres søtningskraft i henhold til eksempel 3, er angitt i tabell

VII.

For enkelhets skyld er hver tyggegummi angitt ved nummeret på blandingen den inneholder.

I et første trinn ble bedømmelsen av hardheten i Newton N av tyggegummiene gjennomført ved bruk av en Instron 4502 apparatur.

Målingene av hardheten ble gjennomført på tyggegummiplater med en tykkelse på 7 mm, på den ene side under deres avkjøling ved fire suksesive temperaturer, nemlig 50, 40, 30 og 20" C, og, på den annen side, på tre tidspunkter under lagringen ved 20°C i en omgivelse med en relativ fuktighet på 66 %, nemlig efter 1, 8 henholdsvis 15 dagers lagring.

Resultatene er angitt i tabell VIII.

Tyggegummi 21 ifølge oppfinnelsen er mykere når den er varm enn tyggegummi 20 ifølge den kjente teknikk. På den annen side blir den hurtigere hard og stabiliserer seg så ved en verdi som ligger nær ca 50 N.

Tyggegummi 15 ifølge oppfinnelsen er i det vesentlige like hard ved høyere temperatur som tyggegummi 20. I tillegg stabiliserer den seg hurtigere enn den sistnevnte ved en hardhet på ca 5 0 N.

I et andre trinn gjennomføres det en bedømmelse av stabiliteten av tyggegummiene overfor fuktighet.

I denne forbindelse målte man det opprinnelige vanninnhold i tyggegummiene såvel som vanninnholdene for de samme tyggegummier efter lagring i 1 måned ved 20°C og ved en fuktighet på 66 %.

Resultatene er angitt i tabell IX.

Man skal merke seg at tyggegummi 15 er den mest stabile mot fuktighet. Derved har den tatt opp kun 7,6 vekt-# vann, noe som må sammenlignes med de 52,7 henholdsvis 72,4 vekt-# vann som er opptaket for tyggegummiene 21 og henholdsvis 20.

Tyggegummiene underkastes så en smaksprøve efter 1 måneds lagring ved 66 % relativ fuktighet og 20°C, gjennomført med et panel på 7 smakere.

Tyggegummi 15 er den som foretrekkes på grunn av sin søte smak og friskhet.

EKSEMPEL 6

Sukkerfri "sukkermasse" omfattende en blanding ifølge oppf innelsen.

Blanding 15 ovenfor fortynnes med vann til et tørrstoff-innhold lik 89 #. Det ristes derefter ved bruk av en Hobart ryster. Den blanke blanding blir mer og mer opak og antar til slutt en hvit farve. Efter noen minutters risting blir massen aromatisert ved hjelp av peppermyntearoma i en mengde av 0,25 vekt-# men henblikk på utgangspreparatet.

Den således oppnådde masse oppviser en utmerket stabilitet. Således observerer man ingen utvikling av krystallisering under lagring. Videre er den sterke søte smak og den behagelige forfriskende virkning en grunn til at denne masse anses å være av god kvalitet.

EKSEMPEL 7

Sukkerfri geldannet artikkel omfattende en blanding ifølge oppf innelsen.

460 g blanding 4 oppvarmes til 70°C. Derefter tilsettes 450 g av en oppløsning av gummiarabikum med et tørrstoffinnhold lik 50 % og derefter blandes produktene. Den således oppnådde sirup helles i støpestivelse efter tilsetning av aroma og syre i tilstrekkelige mengder.

Efter behandling ved 45° C i 48 timer oppnås det en gummi med et tørrstoffinnhold nær 90 %. Denne gummi anses å ha utmerket smak. Søtekraften for blandingen som benyttes er tilstrekkelig uten tilsetning av intens-søtningsmiddel.

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et næringsmiddel med tilstrekkelig lagringsstabilitet, spesielt med henblikk på opptak av vann som fører til nedbrytning av kvaliteten av produktet og med henblikk på krystalliseringsfenomenet, karakterisert ved at den omfatter å tilsette en konsentrert søtningsblanding omfattende en sirup av hydrogenert stivelseshydrolysat og fra 1 til 50 vekt-#, fortrinnsvis fra 5 til 45 vekt-# og aller helst 10 til 40 vekt-#, beregnet på det totale tørrstoffinnhold, av minst en C4- eller C5 itol og homogent å blande denne tilsatte blanding med de andre bestanddeler.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man benytter en søtningsblanding med et vanninnhold fra 4 til 16 vekt-#.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at man benytter en søtningsblanding med et vanninnhold fra 6 til 11 vekt-s6.

4 . Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den konsentrerte søtningsblanding omfatter minst 1 C4- eller C5~itol valgt blant erytritol, treitol, arabitol, ribitol og xylitol idet xylitol er foretrukket.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den konsentrerte søtningsblanding omfatter minst en C4- eller C5~itol valgt fra gruppen erytritol, treitol, arabitol, ribitol og xylitol og at den har et vanninnhold fra 4 til 16 % og fortrinnsvis 6 til 11 vekt-#.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den konsentrerte søtningsblanding omfatter fra 30 til 35 vekt-# xylitol, beregnet på det totale tørrstoffinn-hold, mens vanninnholdet er fra 4 til 16 vekt-# og fortrinnsvis 6 til 11 vekt-#.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den konsentrerte søtningsblanding omfatter en sirup av hydrogenert stivelseshydrolysat med mer enn 30 vekt-1o, fortrinnsvis mer enn 50 vekt-# og aller helst mer enn 70 vekt-# av molekylene med en polymeriseringsgrad lik 2, samt 1 til 50 vekt-#, fortrinnsvis 5 til 45 vekt-# og aller helst fra 10 til 40 vekt-#, beregnet på det totale tørrstoffinn-hold, av minst en C4- eller Cs-itol valgt blant erytritol, treitol, arabitol, ribitol og xylitol, fortrinnsvis fra 30 til 35 vekt-# xylitol beregnet på det totale tørrstoff-innhold, idet vanninnholdet er fra 4 til 16 vekt-# og fortrinnsvis 6 til 11 vekt-#.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at den konsentrerte søtningsblanding i tillegg omfatter et materiale som glycerol eller propylenglykol i en konsentrasjon under 4 vekt-#, beregnet på det totale tørrstoff-innhold.

9. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 8, karakterisert ved at den konsentrerte søtningsblanding innarbeides i et næringsmiddel valgt blant tyggegummier, fondanter, fete eller ikke-fete fyllstoffer, gelifiserte gjenstander, krystalliserte frukter og beleggs-oppløsninger.

10. Konsentrert søtningsblanding, karakterisert ved at den omfatter: en syrup av hydrogenert stivelseshydrolysat inneholdende mer enn 30 vekt-$, fortrinnsvis mer enn 50 vekt-# og helst mer enn 70 vekt-#, beregnet på det tørre hydrolysat, av molekyler med en polymeriseringsgrad lik 2; fra 1 til 50 vekt-#, fortrinnsvis fra 5 til 45 vekt-# og aller helst 10 til 40 vekt-#, beregnet på blandingens tørrstoff-innhold, av minst en C4- eller C5~itol idet itolen fortrinnsvis er xylitol, og vann i en mengde av 6 til 11 vekt-# av blandingen.