NO20161835A1 - Laminert gulvflissammenstilling og fremgangsmåte for fremstilling av en laminert gulvflissammenstilling - Google Patents

Description

OPPFINNELSESOMRÅDET

Denne oppfinnelse vedrører generelt fliser for bruk ved arkitektoniske anvendelser, inklusive anvendelser som gulvbelegg eller veggbekledning. Mer spesielt vedrører oppfinnelsen en laminert flissammenstilling med et slitelag med hard overflate hvor en steinflis eller keramikkflis er forbundet til et underliggende substrat. I et aspekt vedrører oppfinnelsen en forhåndsdimensjonert flissammenstilling omfattende et hardt overflatelag av keramikk, porselen, marmor, granitt eller stein.

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

Laminerte konstruksjoner for konstruksjons- og dekorativ anvendelse innenfor byggebransjen og hjemominnredningsbransjen er nå alminnelig godtatt i hele industrien for et bredt område av anvendelser. Spesielt erstatter nå laminert tre-parkett konvensjonelt, naturlig tregulv på grunn av forbedret ensartethet, bestandighet og utseende mens installasjon og vedlikehold lettes. Slikt gulvbelegg består typisk av et substrat/kjerne (basis) hvorpå et dekorativt/trevirke øvre lag er laminert. Desto mer konstruksjonene og design forbedres for slikt laminert gulvbelegg, noe som kan tilskrives utviklingen av forbedrede kjerne/basisstrukturer og trevirke-eller mønstrede finerte overflater, desto mer utbredt er disse gulvbeleggkonstruksjoner blitt. Slike laminerte trestrukturer fremviser imidlertid begrensninger i bruk, noe som spesielt begrenser bruken til innvendige anvendelser i tørre arealer av hjemmet. Sagt med andre ord kan fuktighet i et baderom eller kjøkken bevirke skade på slikt gulvbelegg ved for eksempel å indusere separasjon av det laminerte øvre lag fra dets underliggende kjerne.

Selv de hardeste hardtre/trelaminat gulvbelegningsprodukter med de mest bestandige overflatebehandlinger (høyest på den såkalte Jankaskala) nærmer seg ikke på noen måte styrken og egenskapene av keramikk, glass, eller naturlig stein som for eksempel marmor og granitt. Videre, til forskjell fra fliser eller polert stein må hardtre periodevis forsegles for å tilveiebringe en overflatefinish som beskytter mot penetrasjon av fuktighet i den ellers naturlig absorberende treoverflate. Selv typisk mer bestandige trelaminat gulvbeleggkonstruksjoner utsettes for vann/fuk-tighetsskade på grunn av at det ikke er påført noe lim elle annet fuktighetsresistent fyllstoff mellom hver plate, planke eller parkettdel. Fuktighet kan således penetrere inn i og absorberes av skjøtarealet og undergulvet.

Fuktighetseparasjon av vanlige laminater fremvises for eksempel av «Formica®» benkeplater hvor oppvarmings- og fuktighetssykluser induserer separasjon av plastlaget fra den underliggende bærende basis. Videre, til tross for de beste anstrengelser av designere og kunstnere på å imitere bestemte harde materialer, for eksempel marmor, granitt, keramikk, vil den simulerte keramikk, marmor, granitt og/eller stein ikke virkelig etterligne utseendet og følelse eller bestandighet av det autentiske produkt. Følgelig er slike laminater ikke bare utsatt for skade og slitasje som nødvendiggjør fornyet overflatebehandling og/eller erstatning innenfor mye kortere livssykluser enn andre bygningsmaterialprodukter som murstein, keramikk eller naturlig stein, men de er enkelt sagt tydelig kunstige.

Keramikk, marmor, granitt og stein foretrekkes for bestandighet og utseende. Keramiske fliser og naturlig stein tilveiebringer bestandige overflater innenfor et bredt område av størrelser fra små mosaikkfliser (for eksempel 1 cm x 1 cm) til meter x meter heller. De naturlige farger, enestående teksturer i området fra jevn høyglans til ru ikke-gli finish av skifertypen, gir designeren (arkitekten ende-løse utseendemuligheter. Det er også klart erkjent at natursteinfliser og keramiske fliser også er ekstremt resistente overfor miljøendringer som for eksempel klima-tiske endringer og fuktighet. De kan motstå variasjoner i temperatur fra godt under frysepunktet til ekstremt høye omgivende temperaturer som for eksempel dem som forekommer ved varme kilder. Tilsvarende er slike materialer generelt ugjen-nomtrengelige for fuktighetsendringer og overlever greit i de fleste tørre omgivelser til de mest fuktige omgivelser, og mer signifikant endringer i vanlig omgivende fuktighet, for eksempel fra 20% til 100%.

En velkjent og kostbar ulempe ved å anvende keramiske og natursteinfliser er graden av kompleksitet i installasjon, med installasjonsekspertise, installasjons-tilbehørmaterialer og overflatepreparering nødvendig for med hell å fullføre installasjonsprosessen. I tilfellet av moderne husbygging og ominnredning blir gulvbelegg typisk installert over undergulv av trevirke. Slike undergulv krever regelmessig forsterkning for å begrense den mengde nedbøyning eller bevegelse som basisgulvet vil tillate. Ytterligere lag av forsterkende kryssfinér eller sementholdige plater må først limes og festes. Uten ytterligere bjelkelag og/eller bjelkeforsterknin-ger for fast å understøtte det nye gulvbelegg vil defleksjonsgraden av undergulvet sette integriteten av det overliggende gulvbelegg i fare.

Konvensjonell installasjon av fliser medomfatter individuell dimensjonering, komplisert sliping/kutting og en omhyggelig situasjonsplan over det forberedte gulv. Den tidsbesparende metode for å oppnå riktig installasjon er å skape et synlig referansemønster og følge mønsterlinjene under hele installasjonsprosessen for å bibeholde flisenes innretting på linje. Det neste trinn krever blanding av store mengder sementmateriale, for eksempel omtrent 5-20 kg/m<2>flis som skal installeres, etterfulgt av spreding av dette sementmateriale, typisk for hånden, for å oppnå en ønsket tykkelse/sementandel på oversiden av undergulvet. Hver flis blir så manuelt posisjonert og innrettet på linje ifølge referansemønsteret. Som sådan er installasjonsprosessen både arbeids- og tidkrevende og kostbar. Ved moderne utøvelse vil installasjon av en erfaren fagkyndig ta opptil omtrent 0,5-1 m<2>/t.

Dimensjonering av spesifikke fliser for å tilfredsstille installasjonskravene oppnås ved bruk av en våtsag som krever vann for bladavkjøling og rensing under kutteprosessen, hvorfor eksempel en flis må formes eller reduseres i størrelse for å gi plass for en hindring (rør) eller stasjonær armatur. Brukere av våtsager vet at de ikke tilveiebringer den fleksibilitet som finnes i mindre håndverktøysager mer tradisjonelt anvendt innenfor bygningsmaterialindustrien. Når flisene først er blitt festet på sementen må de etterlates uforstyrret for å herde/tørke i 12 til 24 timer hvorunder temperaturene må forbli over omtrent 11°C. Etter at flisene har festet seg i en passende tidsperiode fjernes overskudd av sement og avstandsbehold-ere/avstandskryss fjernes og avfall renses bort. Hvis de er riktig lagt ut vil av-standen mellom tilstøtende fliser ha en grad av ensartethet som fylles ved påføring av en mørtel med en foretrukket farge, typisk en farget sementholdig blanding, i rommene mellom flisene. Etter at mørtelen er tørket renses alle rester fra flisover-flatene. Typisk gis mørtelen minst en full dag for størkning/tørking (uten trafikk). Konvensjonell sementholdig mørtel er kjent som den svakeste og minst bestandige del av et flisgulv etter som det er utsatt for feil som for eksempel sprekking fra bevegelse eller setninger i underkonstruksjonen og/eller flisene så vel som farging og misfarging fra normal bruk og trafikk. Likeledes er konvensjonell mørtel notorisk vanskelig og vedlikeholde og rense på grunn av dens porøsitet og grove tekstur. De foregående problemer og spørsmål viser klart at konvensjonelt flis/naturlig steingulvbelegg er utsatt for både struktursvikt og/eller installasjonsvanskeligheter som kan resultere i sprukne eller løse fliser og/eller mørtel. Videre krever installasjon betraktelig tid og fagkunnskap.

Videre vedrører signifikante spørsmål assosiert med naturstein- og keramiske produkter, transport, lagring og håndtering. I alle tilfeller er konvensjonell flis/gulvbeleggingsstein, for eksempel marmor eller granitt, notorisk dyr å forsende og lagre på grunn av deres naturlige vekt og emballasjekravene. Håndtering av slike materialer er også dyr på grunn av vekten og skjørheten av større fliser. Et ytterligere signifikant problem assosiert med forsendelse av for eksempel for-håndsdimensjonerte marmorfliser er omkostningene for emballasje og beskyttelse av innholdet mot avskalling og brekkasje. Hvor slike flisprodukter kuttes/bearbei-des/produseres, for eksempel i Italia, må flisene omhyggelig sikres i emballasje konstruert for forsendelse med både landkjøretøy og containere.

Det foreligger således et behov for en modulær flissammenstilling med en keramisk eller steinflis som er like lett å anvende og installere som en laminert plate, og for en slik flissammenstilling som kan anvendes ved både gulvbelegg- og veggbelegningsanvendelser.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en modulær flissammenstilling som overvinner noen av manglene ved de kjente typer av treflnert parkett eller laminerte plater henholdsvis av kjente keramiske fliser. Dette oppnås ved å tilveiebringe en modulær flissammenstilling, med en keramisk flis eller steinflis, henholdsvis en sammenstilling med overflate av en keramikk- eller steinflis.

I et aspekt består den modulære flissammenstilling ifølge oppfinnelsen av en flis med overflate av keramikk eller stein, et tetningslag, og et substratlag. I et eksempel kan substratlaget ha en fjær eller en komplementær not definert i minst én, et flertall, eller i alle substratets respektive perifere sidekanter. Tetningslaget er montert på en overside av substratet. Dette kan oppnås ved hjelp av hvilke som helst kjente midler for å forene en tettende film til substratet og kan for eksempel inkludere anvendelse av et klebestoff for å binde tetningslaget, i form av en konvensjonell film, til oversiden av substratet, eller å spraye eller binde et konvensjonelt størknende materiale på den øvre overflate av substratet for å danne tettende lag. Flisen med overflaten av keramikk eller stein monteres på en toppoverflate av tetningslaget ved hjelp av hvilke som helst kjente midler for å binde et stein- eller keramikkmateriale til et ytterligere materiale, som foreksempel konvensjonelle klebestoffer.

Som eksemplifisert omfatter i et ytterligere aspekt de laminerte slitelagfliser ifølge den foreliggende oppfinnelse en generelt plan basis av valgte dimensjoner og konfigurasjon. Basislaget har en øvre overflate, en nedre overflate, en første kant som kan innlemme et første samvirkende element av et forriglingselement, og en andre kant som kan innlemme et andre samvirkende element av det nevnte forriglingselement. Flisen kan også inkludere et slitelag med en Mohs hardhet på mer enn 4 og en tykkelse på mellom 2 og 8 mm festet til den øvre overflate av det nevnte basislag og som er dimensjonert slik at det ikke overdekker det nevnte første samvirkende element.

I enda et ytterligere aspekt er de sammenpassbare laminerte fliser anordnet hvor hver flis omfatter en forholdsvis stiv og generelt plan kjerne med en tykkelse på mellom 4 og 12 mm, minst et tetningslag, og et overflateslitelag. Kjernen har øvre og nedre overflater og minst en første og en andre kant, idet den første kant innlemmer et første samvirkende element av et forriglingselement, og den andre kant innlemmer et andre samvirkende element av det nevnte forriglingselement. I bruk skaper inngrep mellom første og andre samvirkende elementer forriglingsele-mentet. Det øvre overflateslitelag har en generell plan konfigurasjon og består av materiale med en Mohs hardhet på mer enn 3 og en tykkelse på mellom 2 og 10 mm.

I et ytterligere aspekt tilveiebringes laminerte fliser som inkluderer en stabil, hovedsakelig stiv, generelt plan understrukturplate med en tykkelse på mellom 4 og 10 mm og som definerer en øvre og nedre overflate av en valgt geometrisk konfigurasjon. Platen har minst én første kant og en andre kant hvor den første kant omfatter en fjærstruktur som står ut derfra i et plan hovedsakelig parallelt til den øvre kjerneoverflate og den andre kant inkluderer en notutsparing som i form og dimensjon tilsvarer den fjærlignende struktur som står ut fra den første kant. I bruk innføres fjærstrukturen på den første kant inn i notstrukturen i den andre kant av en tilstøtende flis for å forrigle laminerte fliser som butter mot hverandre. Et slitelag er forbundet til den øvre overflate av platen og er sammensatt av et materiale valgt fra gruppen bestående av kuttbar naturstein, marmor, granitt, skifer og keramikk, hvori slitelaget har en tykkelse på 3-10 mm og har en Mohs hardhet på minst 3.

Flisoverflaten av keramikk eller stein omfatter et kjent keramisk eller porselensmateriale eller et naturlig eller kunstig steinmateriale, for eksempel en naturlig marmor, skifter eller granitt. Flisen har en lengde- og breddedimensjon som kan være komplementær til tilsvarende av det underliggende substrat eller kan ha en lengde- og breddedimensjon som er bare litt mindre enn det underliggende substrat. Flissammenstillingene kan være tildannet separat, eller i en alternativ konstruksjon kan et antall av flisene være montert til et felles substrat. I dette eksempel kan substratet på nytt ha en fjærstruktur eller en notstruktur etter ønske, definert i minst én av de respektive perifere sidekanter av substratet. Hvis de tildannes separat er flissammenstillingene forent til hverandre langs deres kanter på en konvensjonell måte, som det for eksempel ville bli gjort for laminert tregulvbelegg. Når de først er forent til hverandre kan en skjøtelinje, et gap eller en søm være tilstede i en eller annen form mellom tilstøtende flissammenstillinger og kan mørtles eller tettes med for eksempel en konvensjonell mørtel eller tetningsmasse for å kom-plettere tetningen av den dannede overflate av flisgulvet.

De individuelle flissammenstillinger kan ha en hvilken som helst størrelse (lengde og bredde) og kan være en enkel flissammenstilling, eller kan omfatte en serie av fliser bundet til en felles bærer eller substrat, som beskrevet i det foregående. Foretrukket tilveiebringer oppfinnelsen videre en flisstruktur som lett dimen-sjoneres ved bruk av standard kuttesager for å tilfredsstille installasjonskravene.

I en utførelsesform består den modulære flissammenstilling ifølge oppfinnelsen av en flis med keramisk eller steinoverflate, et tettende lag, og et substrat. I et eksempel kan substratet ha en fjærstruktur eller en komplementær notstruktur definert i minst én, et flertall, eller i alle sine respektive periferi sidekanter. Tetningslaget er montert på en øvre overflate av substratet. Dette kan utføres ved hjelp av hvilke som helst kjente midler for å forene en tetningsfilm til substratet og kan for eksempel inkludere ved bruk av et klebestoff for å forene tetningslaget, i form av en konvensjonell film, til den øvre overflate av substratet, eller å spraye og binde et konvensjonelt størknende materiale på oversiden av substratet for å danne tetningslaget. Keramikk- eller steinoverflateflisen monteres på en toppoverflate av tetningslaget ved hjelp av hvilke som helst kjente midler for binding av et stein- eller keramikkmateriale til et ytterligere materiale, som for eksempel ved hjelp av konvensjonelle klebestoffer.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer strukturer og metoder for limfri overflateinstallasjon av laminerte fliser i løpet av et minimum av tid med en mini-mumomkostning hvor det ferdige overflatebelegg er både sikkert og bestandig så vel som at det tilveiebringer et profesjonelt installert utseende. Kort sagt tilveiebringer den foreliggende oppfinnelse et nytt laminert flispanelstruktur og en fremgangsmåte som erstatter konvensjonell keramisk flis/stein/marmor/skiferplatekon-struksjon. Oppfinnelsen overvinner ulempene ved de kjente systemer og strukturer og er egnet for arkitektoniske anvendelser, inklusive gulvbelegg- og/eller veggbelegningsanvendelser.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Disse og andre trekk ved utførelsesformen ifølge oppfinnelsen vil fremstå tydeligere i den følgende detaljerte beskrivelse hvori det vises til de vedføyde tegninger hvori: Fig. 1 er en tverrsnittstegning av et laminert flispanel ifølge en utførelses-form av oppfinnelsen. Fig. 1 er en tverrsnittstegning av et laminert flispanel ifølge en alternativ eksempelvis utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 3 er et planriss av en sammenstilling av åtte kvadratiske laminerte fliser i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 4 er et planriss av en sammenstilling av et panel omfattende et par kvadratiske, laminerte fliser med slitelagoverflater i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 5 er et planriss av en sammenstilling av et ytterligere panel omfattende seks laminerte slitelagfliser i samsvar med oppfinnelsen hvori slitelagflisene har forskjellige størrelser. Fig. 6 er et representativt sideriss av forrigling av to laminerte fliser ved bruk av et profilert fjærstruktur- og notstruktur-forriglingssystem. Fig. 7 er et perspektivriss av en langstrakt flis ifølge oppfinnelsen og illustrerer en ikke-forriglende kant. Fig. 8 er et forstørret riss av en fjærstruktur forriglingsprofil ifølge den utfør-elsesform av oppfinnelsen som er vist i fig. 6. Fig. 9 er et topp-sammenstillingsriss av en forskjøvet regelmessig flisgrup-pering av en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 10 er sidesnittoppriss av en utførelsesform av en modulær flissammenstilling ifølge oppfinnelsen og viser en steinoverflate- eller keramisk overflateflis bundet til et underliggende tetningslag som er bundet til et underliggende substrat.

Fig. 11 er et topplanriss av flissammenstillingen i fig. 10.

Fig. 12 er et topplanriss av seks stein- eller keramiske fliser montert på et felles substrat. Fig. 13 er et snittoppriss av en modulær flissammenstilling ifølge oppfinnelsen, og viser en steinoverflate- eller keramisk overflateflis bundet til et underliggende tetningslag som i sin tur er bundet til et underliggende substrat, og viser en «sneppert» fjærstruktur- og notstruktur sideprofil på de perifere sidekanter av substratet. Fig. 14 er et partielt snittoppriss av de forbundne første og andre modulære flissammenstillinger i fig. 13.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Den foreliggende oppfinnelse er mer detaljert beskrevet i de følgende

eksempler som bare er ment å være illustrerende etter som tallrike modifikasjoner og variasjoner deri vil være nærliggende for den fagkyndige. Utførelsesformene av denne oppfinnelse som er beskrevet og illustrert heri er således ikke ment å være utfyllende eller å begrense oppfinnelsen til den viste nøyaktige form. Utførelses-formene er valgt for å beskrive eller på beste måte å forklare oppfinnelsens prin-sipper og dens anvendelser og praktiske bruk for derved å muliggjøre andre fagkyndige til på beste måte å utnytte oppfinnelsen. Som anvendt i beskrivelsen og patentkravene kan «en», «et», «den», «de» kan bety én eller flere, avhengig av den sammenheng hvori uttrykket anvendes. Den foretrukne utførelsesform skal nå beskrives med henvisning til figurene, hvori like henvisningstall angir like deler i alle figurene.

Som anvendt heri inkluderer «forbundet» fysisk forbundet, enten direkte eller indirekte, permanent festet eller regulerbart montert. Med mindre annet er an-gitt er så «forbundet» således ment å omfatte en hvilken som helst operativ funksjonell forbindelse.

Som anvendt heri er «hovedsakelig», «generelt», og andre betegnelser for grad-utstrekning relative modifikatorer ment å angi tillatelig variasjon fra den således modifiserte karakteristikk. Den er ikke ment å være begrenset til den abso-lutte verdi eller karakteristikk som den modifiserer men den har snarere mer av den fysiske eller funksjonelle karakteristikk enn sin motsetning og nærmer seg eller approksimerer foretrukket en slik fysisk eller funksjonell karakteristikk.

Som anvendt heri betyr «stein» marmor, granitt, kalkstein, skifer eller andre kuttbare/splittbare natursteinmaterialer.

Som anvendt heri angir «keramikk» såkalt monocuttura» keramikk, porse-lenskeramikk, eller flerstøpt keramisk bearbeidet materiale. Keramikk omfatter naturlige materialer presset fra leirer og andre naturlige råmaterialer til en form og som deretter er brent i en ovn for herding. Disse materialer kan produseres ved hjelp av kjente industriprosesser som «monocuttura» (som angir enkeltbrent), «monoporosa» (enkeltbrent veggflisprosess), porselen (lavporøsitetslegeme som kan være glasert eller uglasert for å oppnå den ønskede estetiske eller struktur-effekt) eller ved hjelp av støping (multistøping og andre lignende metoder av våt-slurryplatetypeprosess). Keramiske produksjonspresseprosesser anvendes pri-mært for produksjon av «porselen» og enkeltbrente «monocuttura» (engangs-brente) gulvfliser. Disse prosesser dominerer keramisk flisproduksjon verden rundt.

Som anvendt heri angir «porselen» en kategori av keramikk som hører til den generelle klassifikasjon og gruppe av lavporøs eller ikke-porøse materialer, med eller uten glasur. Typisk rangerer porøsitet fra 3% absorpsjon i massen til nær null eller fullstendig forglasset (vannabsorpsjon < 0,1% som definerer et produkt som fluidugjennomtrengelig og frostbestandig). Overflatehardheten av porselenkeramikk overstiger typisk en gradering på 5 på Mohs mineralhardhets-skala og materialet fremviser typisk en bruddmodul på mer enn 10 N/mm<2>og foretrukket mer enn 30 N/mm2 Nåværende porselensflistypologi-kategorier inkluderer rene farger, småkornede blandinger av forskjellige farger som er sammensatt av minst to varierende korn alle med lik størrelse eller med forskjellig dia-meter. Porselenet kan innlemme utforminger med pulverpressing av blandinger av forskjellige farger og former oppnådd ved påføring under pressefasen, overflate-dekorasjoner av forskjellige farger og former oppnådd ved hjelp av salt- og/eller oksid serigrafiske påføringer.

Som anvendt heri har Mohs hardhet sin konvensjonelle betydning. Mohs skala, som numerisk identifiserer materialer ved hardhet basert på standard mine-raler, går fra 1 (mykest) til 10 (hardest) som følger: talkum, gips, clafit, fluorit, apatitt, ortoclas, kvarts, topaz, corund og diamant.

Som anvendt heri angir Janka hardhet målet på hardheten av trevirke i kg/cm<2>. Eksempler på Janka hardhet av trevirke, som har en Mohs hardhetsgrade-ring på mindre enn 1, rangerer fra den hardeste brasiliansk ibenholt (Janka hardhet 260 kg/cm<2>, gjennom eik (hviteik og rødeik) på henholdsvis 91 og 89 kg/cm<2>, til bartrevirke som for eksempel furu med en gradering på 48 kg/cm<2>.

I en utførelsesform omfatter oppfinnelsen glassflis-keramisk flis/marmor/granitt/steinslitelagoverflatemateriale med redusert tykkelse, (tynnere dimensjon) enn den som konvensjonelle overflater tradisjonsmessig anvender (mellom 3 og 8 mm tykkelse) som lamineres ved hjelp av en konvensjonell klebe-stoffbindingsprosess til en kjerne understruktur eller panel. Understrukturen eller kjernen, i en kvadratisk eller rektangulær konfigurasjon, innlemmer foretrukket langs to av de motstående kanter en profilert struktur påtenkt for forrigling av de mot hverandre buttende og konfronterende fliskanter sammen hvor slitelagene er separert med et mørtelgap med definert bredde. Profileringen kan være i form av en tradisjonell fjær- eller notstruktur eller kan innlemme mer sofistikerte forriglings-profiler som for eksempel dem som er vist og beskrevet i US patenter 6.006.486 og 6.490.836 (Moriau et al/Unilin Beeher BV), som for angjeldende lærer er innlemmet heri som referanse. Foretrukket inkluderer slitelagkantene langs de ikke forriglende panelkanter et forut definert gap for å tillate fiksert dimensjonsavstand mellom panelene tilsvarende mørtelgapavstanden mellom de forriglende kanter. Som påtenkt er de ikke-forriglende kanter konformert slik at anvendelsen av lim eller klebestoff langs deres sømmer er eventuell og avhengig av omgivelsene. For eksempel kan det være ønskelig med påføring av et vannsikkert klebestoff langs sømmen i en baderomsgulvinstallasjon.

Idet det nå vises til fig. 1 og 2 illustreres der to foretrukne utførelsesformer av et laminert flissammenstilling ifølge oppfinnelsen. Den laminerte flissammenstilling 10 med hard overflate er et enhetlig, laminert plant element som ikke krever sekundært forsterkningsmaterial-understøttelse. Flissammenstillingen 10 har en fiberplate-kjerne eller basis 12 som inkluderer en generisk fjærprofil 20 som står ut midtveis mellom den øvre plane overflate 14 og den nedre plane overflate 16 av kjerneplaten langs kanten 18 av kjerneplaten 12. Fjærprofilen kan være diskonti-nuerlig, men er foretrukket sammenfallende med kanten 18. En notstruktur 22 er anbrakt langs den motsatte kant 24 og er dimensjonert til å motta og forrigles med fjærprofilen 20. Kjerneplatetykkelsen er i området fra 4 til 12 mm, slik at den laminerte panelflissammenstilling 10 konformeres i tykkelse til konvensjonell keramisk og stein-flistykkelse.

I et eksempel kan kjerneplaten 12 bestå av et bearbeidet tre- eller papirmateriale. Et foretrukket kjerneplatemateriale er 6,8 mm HDF (høydensitetfiber-plate) som fremviser passende motstand til bending eller bøyning egnet for de fleste gulvbelegganvendelser. Det innses selvfølgelig at hvis pris ikke betyr så mye, kan den laminerte hardoverflate flissammenstilling ifølge den foreliggende oppfinnelse tildannes fra materialer som har ekvivalent eller overlegen stivhet, styrke og fleksibilitetsegenskaper i forhold til HDF som for eksempel visse metall-ener syntetiske materialer som fremviser relativ dimensjonsstabil basis for de til-siktede bruksmiljøer for de installerte laminerte flissammenstillinger.

Den øvre overflate 14 av kjerneflaten 12 er påført et tynt lag av et passende konvensjonelt vannugjennomtrengelig klebestoff 26 med tykkelse typisk i området fra 0,05 til 0,75 mm men foretrukket med tykkelse omtrent 0,2 mm. Klebestofflaget 26 sikrer slitelagoverflaten 28 til den øvre kjerneplateoverflate og således til kjerneplaten 12. Klebestoffet har imidlertid foretrukket noen fleksibilitet for å redu-sere faren for tap, spesielt under transport og/eller håndteringsskade på det ferdige slitelag og/eller bindingen av det ferdige slitelag til kjernen. Å kompensere for noen bevegelse er også foretrukket for å minimere skade assosiert med naturlig bevegelse og substrukturbevegelse eller nedbøyning som følger med de fleste bygningsmaterialer og designstrukturer.

Slitelagoverflaten 28 er tildannet fra et forholdsvis tynt lag av naturstein, bearbeidet stein, keramikk, eller glass med en Mohs hardhet fra 3 til 8 og en tykkelse på fra 2 til 8 mm avhengig av det spesielle materiale som omfatter slitelaget. I fig. 1 er illustrert et slitelag med en tykkelse på 3 mm mens i fig. 2 er slitelaget 8 mm tykt. Slitelaget kan strekke seg over hele den øvre kjerneplateoverflate men er foretrukket utspart med et forut bestemt rom for å danne ca. 3,2 mm for-etablerte, ensartede foretrukket omkringliggende mørtelgap 30 mellom slitelagene 28 på tilstøtende fliser. Slitelagene kan være avskrånet, foretrukket med omtrent 1 mm, langs de øvre periferikanter for å tilveiebringe en generelt jevn, ensartet finish. Figurene 3 til 5 illustrerer toppriss av slitelagflisene og slitelagsammenstil-lingene sammensatt av to eller flere flisesammenstillinger. fig. 3 avbilder slitelag-sammenstillinger samlet i et konvensjonelt fire kvadraters arrangement ved bruk av for eksempel 15,2 cm kvadratiske fliser. Flissammenstillingene omfatter hvert de profilerte (not og fjær) trekk anbrakt langs to motsatte kanter og inkluderer to ikke-profilerte kanter 25 som ligger ende- mot-ende mot hverandre. Mørtelgap-kanten etableres av den spesifikke dimensjon og anbringelse av slitelaget 28 festet til kjerneplaten 12. I et eksempel er slitelaget 28 dimensjonert til å utspare omtrent 1,5 mm fra kanten av kjerneplaten 12 og er festet på kjerneplaten på en måte som tilveiebringer det forut bestemte mørtelgap. Som det kan iakttas fra dette arrangement innlemmer flisesammenstillingene et hovedsakelig jevnt omtrent 3 mm mørtel gaprom 30 (målestokken overdrevet i tegningen. Det innses lett at hvor en konstruksjon er ment å ha en ikke-ensartet effekt, for eksempel et rustikt/antikt utseende kan mørtelgapet 30 konstrueres til å gi et med hensikt ikke-ensartet utseende.

Maskinell bearbeiding av slitelaget må etterligne den tiltenkte konfigurasjon for flisen, slik at den eller den tiltenkte kombinasjon av flere slike flisesammenstillinger konformeres til underliggende basis 12. Det individuelle slitelag kan ha en hvilken som helst ønsket form eller størrelse. Den foretrukne polygonale form er imidlertid firkantet, enten kvadratisk eller rektangulært. Slitelaget med hard overflate som omfattes av den foreliggende oppfinnelse tillates noen variasjon, men slike variasjoner må falle innenfor et lite toleranseområde for å bibeholde det ensartede utseende av det ferdige gulv og å opprettholde strukturell integritet. Følgelig bør toleranser i lengde og bredde være mindre enn omtrent 0,5 mm. Slitelag-tykkelsesvariasjoner bør være mindre enn 2%.

Klebestofflaget, foretrukket med en vanntett sammensetning, anbringes på den øvre overflate 14 av flissammensetningen 10 ved konvensjonell avsetning av et ensartet banelag eller doktorknivstyrt lag av hurtigtørkende/aktivert klebestoff, varmt lim og lignende og mottar slitelaget 28. I et eksempel kan PUR (polyuretan-resin) anvendes som klebestoffet. I et eksempel kan klebestofflaget 26 påføres på toppen av kjerneplaten 12 ved bruk av påføringsmetodikk av forstøvningsdyse-typen med ikke mer enn 25 mm kornbaneavstand, slik at det skapes en overflate-binding med minst 60% dekning mellom kjernen 12 og slitelaget 28. I tillegg til at det har vanntetthet fremviser POR-lim eller klebestoff noen elastisitet/fleksibilitet for å tillate at substratplaten uavhengig endres i dimensjon eller snoes og/eller bøyes mer enn omtrent 6,5 mm pr lineær meter uten å skille eller bevirke svikt i bindingen mellom slitelaget og kjerneplaten.

Fig. 4 avbilder en rektangulær kjerneplate med (en enkel kjerneplate) hvorpå det er montert et par slitelag fliser 28. Som i dette eksempel inkluderer slitelagene et 1,5 mm perifert mørtelgaprom 30 og et integrert tildannet 3 mm mørtelgap-rom 32 som strekker seg mellom de to flisslitelag 28. Det vil lett innses at dybden av mørtelgapet tilsvarer tykkelsen av slitelaget og eventuelt bidrag fra det underliggende klebestoff 26 på kjerneplaten 12. Mørtelmaterialet anvendt i forbindelse med denne oppfinnelse er konvensjonelt og er foretrukket fleksibelt, har permanent elastisitet og er hovedsakelig vann-fluidugjennomtrengelig etter herding.

Mørtelmaterialet bør tilfredsstille eller overstige ASTM C-920, klasse 25, klasse A krav for elastomer skjøtfyllmasse. Et materiale kan således være et her-det enkomponents eller flerkomponents kuldepåført elastomert skjøttetningsmiddel som anvendes for tetting av leire- og steinbaserte produkter i bolig og kommersi-elle anvendelser. Selv om tetningsmidlet/mørtelen bør være vanntett etter herding for å tilfredsstille denne standard, kan den være et latexbasert (vannoppløselig) materiale som tilveiebringer lett strømning under påføring og som lett kan renses/oppløses med vann før herding. Foretrukket tilføres mørtelen i en tetningsmasse-tubeform for å forenkle installasjon. Videre kan den forhåndsdan-nede «plastmørtel» innlemme et område av forhåndsblandede fargestoffer for å tilveiebringe et koordinert utseende mens det fremvises permanent fleksibilitet, ikke-porøsitet, tilstrekkelig adhesjon og vær- og muggmotstand som tilveiebringer en relativt ikke-porøs overflate som letter vedlikehold. Fig. 5 viser en variasjon av en enkel, rektangulær plate 34 ifølge oppfinnelsen som har totalt seks slitelagfliser med to forskjellige størrelser, arrangert i et forhåndsbestemt mønster. Platen 34 innlemmer som i det foregående et perifert mørtelgaprom 30 så vel som «indre» 3 mm mørtelgap 32. Den rektangulære periferi av platen 34 inkluderer en fjærstruktur 20 og en notstruktur 22 (profilering) tildannet langs de motstående lange kanter derav og et par ikke-profilerte kanter 25 tilpasset for direkte buttende anlegg med kjerneplatene i tilstøtende plater. Fig. 6-8 representerer en eksemplifisert installasjon av en flissammenstilling 10 med en tilstøtende flissammenstilling 10 i samsvar med oppfinnelsen. Her tilsvarer not- og fjærprofilene dem som er vist i US patenter 6.006.486,

US 6.490.836 og spesielt drøftelsen vedrørende strukturen vist i fig. 22 av disse patenter for limfri gulvbelegginstallasjon. Profilens not og fjær er forsynt med låse-elementer som i inngrepstilstand med platene i et felles plan utøver en strekkraft på hverandre og som et resultat av denne tvinges de inngripende flissammenstillinger 10 mot hverandre med trykkvirkning. Som det vil være forstått oppnås denne opptreden ved å forsyne koplingsdelene med en elastisk ettergivende eller bøyelig del, i dette tilfelle den nedre leppe 36m av noten 22 og som i inngreps-posisjon blir i det minste delvis bøyet og som på denne måte skaper en strekkraft som resulterer i at de tilstøtende flissammenstillinger 10 presses mot hverandre. Fig. 9 viser et sammenstillingsriss av flere flisplater av den type som er vist i fig. 4 med forskjøvet orientering, for eksempel installasjon uten å skape et hjørne krys-ningspunkt med fire flisplater.

Hvor installasjon krever kutting av én eller flere av flissammenstillingene 10 vil konvensjonell måltagning og markering av den ønskede kuttestørrelse og/eller formen etterfulgt av kutting med en konvensjonell håndverktøy- eller bordsag, foretrukket utstyrt med et elektropletert diamant-tannet blad, gi det ønskede stykke kuttet i riktig størrelse som trengs for denne anvendelse. Denne prosess er mye lettere enn tradisjonell kutting av keramikk og stein som krever en stor sag av våt-typen og kutteprosess. Ikke bare er anvendelsen av dette utstyr mindre fordelaktig og dyrere, men teknisk besitter våtsager ikke det rom for bevegelse/retningsend-ringer som kan utøves med bordsag/håndverktøysager. Selve kuttingen av flisene ifølge oppfinnelsen er således betraktelig forenklet i forhold til den tradisjonelle stasjonære våtsagtypeprosess.

Produksjon av det relativt tynne slitelag 28 fra steinmaterialer, som for eksempel granitt, marmor, kalkstein, og skifter, krever typisk kutting, sliping eller oppsplitting fra blokker eller emner. For slike formål kan for eksempel steinproduk-sjonsutstyr som kan fåes fra Pedrini, en italiensk steinbearbeidings-utstyrsprodusent, tilveiebringer marmor-, granitt- og/eller steinskiver fra store blokker av naturlig stein. Granitt kan blokksages til strimler tilpasset for anvendelse ved oppfinnelsen ved bruk av et UArco di Trionfo M595 Modular Cutting Center. Hurtigsaging av marmorblokker ved bruk av GS 131, en relativt ny 4-bladers rammesag med en bladholderramme med fast høyde og en vertikal bevegelses-blokkholderplattform. GS 131 typen av anordning løfter målblokken mot blad-holderrammen, slik at det tilveiebringes høye kuttefrekvensoperasjoner (90 syklu-ser pr minutt) med meget lange kutteslag (800 mm) ved bruk av forholdsvis korte kutteblader. Det er således mulig å utføre nesten feilfri rette kutt selv når det arbeides ved høyeste matehastighet. For granittbearbeiding kan kjente slipe-maskiner og metoder effektivt anvendes for å oppnå slitelagene for anvendelse i den foreliggende oppfinnelse. Det kan også anvendes flereskivers tverrkuttema-skiner ved kontinuerlig sykluskutting av granitt (så vel som for mykere materiale).

Fra det foregående vil det lett innses at flisplatene ifølge den foreliggende oppfinnelse er mer robuste og lettere enn plater av stein eller vanlige fliser. Videre, på grunn av den totalt mer robuste karakter av de laminerte produkter minskes faren for skade. Anslag indikerer faktisk mer enn 50% (56,9%) mindre brekkasje fra transport, håndtering og lagring av flissammenstillingene ifølge oppfinnelsen sammenlignet med deres konvensjonelle motstykker. En enda mer signifikant kostnadsbesparelse tilveiebrakt ved den foreliggende oppfinnelse i forhold til konvensjonelle materialer med hard overflate (stein, glass, keramikk) er innen transport- og energiomkostninger som kreves for disse. Ved et anslag tilveiebringer oppfinnelsen en gjennomsnittlig transportomkostningsbesparelse på mer enn 40% (46%).

Idet det nå vises til fig. 10 til 14 vises der en alternativ utførelsesform av oppfinnelsen. I denne utførelsesform beståren modulær flissammenstilling 110 av et kjernesubstrat 120, minst et tetningslag, 130, og minst en keramikk- eller steinflis 140. Substratet 120 i hver flissammenstilling 110 kan også forsynes med enten en fjærstruktur 124 eller en komplementær notstruktur 126 definert om og etter ønske i én, noen eller alle de respektive periferi sidekanter 122 av kjernesubstratet.

I en foretrukket utførelsesform kan kjernesubstratet 120 tildannes fra for eksempel et hardtrevirke, et bearbeidet tre- eller et papirmateriale, som for eksempel konvensjonelt høydensitet-fiberplate, og lignende. I et eksempel, hvis kjernesubstratet 120 er tildannet fra høydensitet fiberplate kan fiberplaten ha en bearbeidet produkttykkelsessvelling på mindre enn omtrent 20% når den testes ifølge EN 13329. I et ytterligere eksempel kan høydensitet-fiberplaten ha en ferdig produkttykkelsessvelling på mindre enn omtrent 15% når den testes ifølge EN 13329. Alternativt vil man innse at kjernesubstratet 120 kan tildannes av et metallmateriale, et polymermateriale, eller et komposittmateriale, og lignende, etter ønske eller etter behov for det anvendelsesmiljø hvori de modulære flissammenstillinger vil bli installert eller anvendt.

Fjærstrukturen 124 eller notstrukturen 126 kan hvis de er anordnet definert i hvilke som helst av de respektive periferi sidekanter 122 av kjernesubstratet tildannes konvensjonelt og kan således omfatte hvilke som helst av de kjente typer av fjær- og notprofiler, uansett om disse er tildannet som en «låsende» eller en sneppert-tilpasset fjær- og notprofil, som vist i fig. 13 og 14, eller om de enkelt består av en tunge i spor glidende tilpasning eller kopling, som vist i fig. 10 og 11. US patent nr 6.006.486, som er innlemmet i sin helhet i dette dokument som referanse, beskriver et eksempel på en utførelsesform som viser en eksempelvis låsende fjær- og notprofil.

Et første tetningslag 130' av minst et tetningslag 130 er montert på en øvre overflate 121 av substratet 120 og er konstruert og arrangert for å hindre fuktighetsinntregning inn i den øvre overflate av substratet. Dette kan oppnås ved hjelp av hvilke som helst kjente midler med binding av en tetningsfilm 132 til substratlaget for å danne tetningslaget 130'. Tetningsfilmen 132 kan for eksempel inkludere en melaminarkfilm, en fenolunderlagsfilm, og lignende. I et eksempel kan et konvensjonelt klebestoff anvendes for å binde tetningsfilmen 132 til oversiden av kjernesubstratet 120. I et alternativt eksempel kan et konvensjonelt størknende materiale sprøytes og bindes på den øvre overflate 121 av substratet 120 for å danne det første tetningslag 130. I begge eksempler blir en bunnoverflate 133 av det første tetningsmiddellag bundet til den øvre overflate av kjernesubstratet.

I et alternativt eksempel kan den modulære flissammenstilling også omfatte et andre tetningslag 130". I dette eksempel er toppoverflaten 131 av det andre tetningslag bundet til den nedre overflate 123 av kjernesubstratet, slik at det andre tetningslag kommer til å ligge under kjernesubstratet. Det andre tetningslag kan bindes til substratet som skissert i det foregående. Det andre tetningslag 130" er konstruert og arrangert til å hindre fuktighetsinntregning inn i den nedre overflate av substratet og virker til å tilveiebringe en balansert fuktighetsbarriere (dvs. med det første tetningslag på oversiden av kjernesubstratet og det andre tetningslag på den nedre overflate av kjernesubstratet).

Videre, kan den modulære flissammenstilling også omfatte et kanttetningslag 136 anordnet på i det minste en del av de periferi sidekanter 122 av substratet. I et eksempel er nevnte minst én del av de periferi sidekanter belagt med en konvensjonelt tetningsmiddel som for eksempel ved hjelp av konvensjonell vakuum-belegging. I et eksempel kan det konvensjonelle tetningsmiddel være et olje-voksemateriale, et polymerbelegg, og lignende. Som en vil innse er første og andre tetningslag og kanttetningslaget hovedsakelig ugjennomtrengelig for fuktighet.

Hver keramikk- eller steinoverflateflis 140 har en toppflate 141 og en motstående bunnflate 143. Bunnflaten av nevnte minst én overflateflis 140 er bundet til toppoverflaten 31 av det første tetningslag 130' ved hjelp av hvilke som helst kjente midler for å forene et keramisk flismateriale til et ytterligere materiale, for eksempel ved hjelp av konvensjonelle klebestoffer. I et eksempel kan det anvendes et enkomponent termoherdende polyuretan klebestoffsystem, som for eksempel 3M «Jet Weld™» i et alternativt eksempel kan det anvendes et egnet enkomponent fuktighetsherdende polyuretan klebestoffsystem, som for eksempel 3M «Scothch®» Multi-Purpose Adhesive 3481. I et ytterligere eksempel kan det anvendes et egnet enkomponent syntetisk gummibasert klebesystem, som for eksempel 3M «Scoths-Grip™» Industrial Adhesive 4408 NF. Som det vil innses kan det anses andre ekvivalente eller lignende klebestoffer bedømt etter egnetheten av det konvensjonelle klebestoffsystem anvendt for den spesielle dekor, framstillingsprosess, og den endelige bruksanvendelse av det ferdige produkt. Påføringsmetoder for klebestoff er konvensjonelle og vil variere alt etter de i det foregående nevnte determinanter og kan for eksempel inkludere ekstruderte, forstøvningspåførte, skumapplikatorer, eller valsebeleggpåføringssystemer, og lignende, som anvender både varmt og kaldt påførte klebestoff-systemer.

Som en vil innse kan i et ytterligere eksempel bunnflaten 143 av flisen være bundet direkte til den øvre overflate 121 av kjernesubstratet 120.

I dette eksempel tjener klebestoffet anvendt for å binde flisen til kjernesubstratet som det første tetningslag 130'.

Hver keramiske flis eller steinflis 140 kan bestå av et hvilket som helst kjent keramisk materiale eller porselensmateriale, så vel som et hvilket som helst naturlig eller syntetisk steinmateriale, alt etter ønske. For eksempel og ikke i begrens-ende hensikt kan steinmaterialet omfatte marmor eller granitt. Som eksempel kan flisen 140 også bestå av et plastmateriale eller annet syntetisk kunstig fremstilt materiale dannet, formet, teksturert, eller farget til å se ut som et keramisk materiale eller et steinmateriale. Videre kan de perifere øvre kanter av den keramiske flis eller steinflisen 143 i flissammenstillingen formes til å ha en avskrånet eller på annen måte avrundet kant.

Den keramiske flis eller steinflisen 140 vil ha en lengdedimensjon og en breddedimensjon komplementær til tilsvarende av det underliggende kjernsubstrat 120. Det vil si at i et eksempel kan lengdedimensjonen og breddedimensjonen av flisen være slik at de laterale sidekanter 142 av flisen er hovedsakelig koplanare til sidekantene 122 av det underliggende kjernesubstrat. I et alternativt eksempel kan lengde- og breddedimensjonen av flisen være slik at de laterale sidekanter 142 av flisen er anordnet i en forut bestemt avstand fra de periferi sidekanter 122 av det underliggende kjernesubstrat. På denne måte, som vist i fig. 14, er de laterale sidekanter 142 av flisene 140 av tilstøtende modulære flissammenstillinger anordnet i en forut bestemt avstand fra hverandre, som for eksempel kan være en konvensjonell bredde for en industriell standard mørtelfuge.

Det forventes at de respektive modulære flissammenstillinger 110 kan festes til hverandre langs deres respektive fjær- og notsidekanter på konvensjonell måte, i likhet med foreksempel laminatgulvplanker. Hvis de ikke er forsynt med fjær- og notsidekanter kan de modulære flissammenstillinger anordnes buttende med hverandre på konvensjonell måte, for eksempel som det foretas for nåværende kjente typer av keramiske og steinflisen

Det er tatt i betraktning at de fullførte individuelle modulære flissammenstillinger 110 kan ha en hvilken som helst ønsket størrelse (lengde og bredde) og kan således uten at dette skal representere en begrensning ha størrelse omtrent 20 x 122 cm, som vist i fig, 3, eller ha størrelse 30 x 61 cm, alt etter ønske. Den modulære flissammenstilling eller de modulære flissammenstillinger kan således tildannes som en enkelt flis montert på kjernesubstratet, eller kan omfatte et flertall av fliser 140 forbundet til hverandre på et felles kjernesubstrat 120, som vist i fig. 12, med den ønskede mørtel eller tetningsmasse 150 anbrakt i skjøtlinjene tildannet mellom tilstøtende fliser 140 som bæres på det felles kjernesubstrat. Som vist i fig. 12 kan kjernesubstratet 120 være forsynt med én eller flere fjærstrukturer, så vel som med én eller flere notstrukturer (ikke illustrert), alt som beskrevet for utførelsesformen ifølge oppfinnelsen med den enkle modulære flissammenstilling ovenfor, etter ønske i en hvilken som helst, noen eller alle de periferi sidekanter 122 av kjernesubstratet 120.

I den typiske installasjon blir de modulære flissammenstillinger 110 fremstilt ved en lokalitet i avstand fra installasjons-setet og tilført til installasjonssetet. Ved installasjonssetet anbringes flissammenstillingene 110 på installasjonsoverflaten (som for eksempel et gulv, en benkeplate, eller en vegg og lignende), og en ytterligere flissammenstilling 110 forbindes til den første flissammenstilling 110. Denne prosess gjentas inntil den ønskede installasjonsoverflate er dekket med gjensidig forbundne modulære flissammenstillinger 110, eller deler derav. Etter at flissammenstillingen 110 er installert anbringes mørtel eller tetningsmasse 150 mellom til-støtende modulære flissammenstillinger 110 på den normale og velkjente måte. En konvensjonell mørtel som for eksempel «Q-set™ Precolor» tetningsmasse kan anvendes.

I et eksempel, under installasjon av de modulære flissammenstillinger 110 ifølge den foreliggende oppfinnelse, anbringes de modulære flissammenstillinger på installasjonsoverflaten uten at flissammenstillingen 110 klebes til installasjonsoverflaten enten ved sement, skruing eller andre former for adhesjon. På denne måte, når installasjonsoverflaten beveger seg på grunn av at huset synker eller på annen måte, vil den dannede overflate fremstilt av de gjensidig forbundne modulære flissammenstillinger 110 motstå sprekking på grunn av større klaring til å be-vege seg uavhengig av den underliggende installasjonsoverflate. Alternativt kan de modulære flissammenstillinger festes til installasjonsoverflaten enten ved hjelp av sement, festeanordninger, klebestoffer, som for eksempel tyntstørknende klebestoffer, og lignende, enkeltvis eller kombinasjon.

Selv om flere utførelsesformer av oppfinnelsen er vist i den foregående beskrivelse skal det av de fagkyndige forstås at mange andre modifikasjoner og ut-førelsesformer av oppfinnelsen vil være nærliggende for personer som beskjeftiger seg med oppfinnelsen og som har fordelen med læren fremlagt i den foregående beskrivelse og de vedføyde tegninger. Det er tatt i betraktning, som en fagkyndig vil innse, at trekkene beskrevet i de eksemplifiserte utførelsesformer av oppfinnelsen kan kombineres i en hvilken som helst ønsket kombinasjon. Det er derfor forstått at oppfinnelsen ikke er begrenset til de spesifikke utførelsesformer vist heri, og at mange modifikasjoner og andre utførelsesformer av oppfinnelsen er ment å være inkludert innenfor oppfinnelsens ramme. Videre, selv om spesifikke betegnelser er anvendt heri, er de bare anvendt i en generisk og beskrivende mening og ikke i den hensikt å begrense oppfinnelsen som beskrevet.

Claims (38)

1. Sammenpassbar plate, omfattende: en relativt stiv og generelt plan kjerne med en tykkelse på mellom 4 og 12 mm, idet kjernen definerer øvre og nedre overflater og minst en første og en andre kant, idet den nevnte første kant inkluderer et første samvirkende element av et forriglende element, og den nevnte andre kant innlemmer et andre samvirkende element i det nevnte forriglingselement hvor inngrep mellom første og andre samvirkende elementer etablerer det nevnte forriglingselement; et øvre overflate-slitasjelag med en generelt plan konfigurasjon som konfor-merer til konfigurasjonen av den øvre overflate av kjernen og som består av materiale med en Mohs hardhet på mer enn 3 og en tykkelse på mellom 2 og 8 mm og som er festet til den nevnte øvre overflate av den nevnte kjerne med et klebestoff.

2. Plate ifølge krav 1, karakterisert vedat slitelaget består av et materiale valgt fra gruppen bestående av spaltbar naturstein, marmor, granitt, skifer, glass og keramikk.

3. Plate ifølge krav 2, karakterisert vedat slitelaget består av et flertall separate segmenter anordnet på kjernen, slik at det tilveiebringes jevnt fordelte adskilte gap med en dybde tilsvarende tykkelsen av slitelaget, kombinert med klebestoffet og som har en forut valgt bredde mellom tilstøtende segmenter for å motta og holde tilbake mørtel.

4. Plate ifølge krav 2, karakterisert vedat kjernen er tildannet av høydensitet-fiberplate og innlemmer en profil som tvinger forriglede mot hverandre buttende plater mot hverandre i kompresjon.

5. Gulvflis, omfattende: en stabil, hovedsakelig stiv, generelt plan substrukturplate med en tykkelse på mellom 4 og 10 mm og som definerer en øvre og en nedre overflate av en valgt geometrisk konfigurasjon, idet platen definerer minst en første og en andre kant hvor den første kant inneholder en profilert fjærstruktur som står ut fra kanten i en plan parallelt til den øvre kjerneoverflate idet den nevnte andre kant inkluderer en notutsparing tilsvarende i form og dimensjon til den profilerte fjærstruktur på den første kant, hvor innføring av den nevnte fjærstruktur på den nevnte første kant inn i notstrukturen av den nevnte andre kant forrigler buttende laminerte fliser til hverandre; et slitelag festet til den nevnte øvre overflate av den nevnte plate, hvor slitelaget består av et materiale valgt fra gruppen bestående av spaltbar naturstein, marmor, granitt, skifer, glass og keramikk, hvori slitelaget har en tykkelse på 3-10 mm og har en MOhs hardhet på minst 3.

6. Gulvflis ifølge krav 5, karakterisert vedat slitelaget er tilbaketrukket fra kantene av kjernen og omfatter et flertall separate segmenter anordnet på kjernen, slik at det tilveiebringes jevnt adskilte gap med en dybde tilsvarende tykkelsen av slitelaget kombinert med klebestoffet og som har en forut valgt bredde mellom tilstøtende segmenter for å motta og holde tilbake mørtel.

7. Gulvflis ifølge krav 5, karakterisert vedat slitelaget har en bruddmodul på mer enn 30 N/mm<2>.

8. Gulvflis ifølge krav 6, karakterisert vedat fjær- og notprofilen tvinger forriglede buttende pan-eler mot hverandre i sammentrykking for limfri installasjon.

9. Gulvflis ifølge krav 5, karakterisert vedat slitelaget består av et materiale valgt fra gruppen bestående av spaltbar naturstein, marmor, granitt, skifer, glass og keramikk.

10. Fremgangsmåte for å produsere en laminert gulvflis omfattende trinnene med: dimensjonering av et forholdsvis stivt og sterkt plant substrat; påføring av en klebemiddelblanding på det plane substrat; og et slitelagelement med hard overflate med en Mohs hardhet på mer enn 3 og en tykkelse på mellom 2 og 8 mm påføres det nevnte substrat.

11. Fremgangsmåte for fremstilling av en laminert gulvflis ifølge krav 10,karakterisert vedat substratet er høydensitetfiberplate med en tykkelse på mellom 6 og 8 mm.

12. Fremgangsmåte for å installere gulvflis ifølge krav 8,karakterisert vedat den ytterligere omfatter trinnet med forrigling av to tilstøtende fliser i kompresjonsforhold.

13. Modulær flissammenstilling, omfattende: et hovedsakelig stivt substrat med en øvre overflate, en motstående nedre overflate, og et flertall periferi firkanter, idet substratet er hovedsakelig plant; minst et tetningslag med en toppoverflate og en motstående bunnoverflate, idet en bunnoverflate av et første tetningslag av nevnte minst et tetningslag er bundet til den øvre overflate av substratet; og minst én flis med en toppflate, en motstående bunnflate, og laterale kanter, idet nevnte minst én flis er bundet til i det minste en del av toppoverflaten av det første tetningslag.

14. Flissammenstilling ifølge krav 13, karakterisert vedat en del av nevnte minst én av de periferi sidekanter av substratet danner en langstrakt fjærstruktur og hvori en del av nevnte minst én perifer sidekant av substratet definerer en komplementær langstrakt notstruktur deri.

15. Flissammenstilling ifølge krav 13, karakterisert vedat nevnte minst et tetningslag inkluderer et andre tetningslag, idet toppoverflaten av det andre tetningslag er bundet til undersiden av substratet.

16. Flissammenstilling ifølge krav 15, karakterisert vedat den ytterligere omfatter et kanttetningslag bundet til i det minste en del av sidekantene av substratet.

17. Flissammenstilling ifølge krav 16, karakterisert vedat første og andre tetningslag og kanttetningslaget er hovedsakelig ikke-gjennomtrengelige for fuktighet.

18. Flissammenstilling ifølge krav 17, karakterisert vedat substratet er tildannet fra et hardtre.

19. Flissammenstilling ifølge krav 17, karakterisert vedat substratet er tildannet fra en fiberplate.

20. Flissammenstilling ifølge krav 19, karakterisert vedat fiberplaten har en ferdigfremstilt produkttykkelsessvelling på mindre omtrent 20%.

21. Flissammenstilling ifølge krav 13, karakterisert vedat flisen er bundet til det første tetningslag ved hjelp av et klebestoff.

22. Flissammenstilling ifølge krav 13, karakterisert vedat nevnte minst én flis omfatter et flertall fliser som er bundet til det første tetningslag, idet hver flis av flertallet av fliser er anordnet i en forut bestemt avstand fra en tilstøtende flis.

23. Flissammenstilling ifølge krav 13, karakterisert vedat nevnte minst et tetningslag er valgt fra gruppen bestående av melaminfilm og fenolisk underlagsfilm.

24. Flissammenstilling ifølge krav 13, karakterisert vedat nevnte minst én flis er valgt fra gruppen bestående av steinflis, skiferflis og keramikkflis.

25. Flissammenstilling ifølge krav 13, karakterisert vedat nevnte minst én flis har et flertall perifere øvre kanter, idet de øvre kanter har en avrundet tverrsnittsform.

26. Flissammenstilling ifølge krav 13, karakterisert vedat nevnte minst én flis har en lengde- og breddedimensjon som strekker seg mellom de respektive sidekanter derav, hvori substratet har en lengde- og breddedimensjon som strekker seg mellom de respektive periferi sidekanter derav, og hvori lengde- og breddedimensjonen av flisen er hovedsakelig lik lengde- og breddedimensjonen av substratet.

27. Flissammenstilling ifølge krav 13, karakterisert vedat nevnte minst én flis har en lengde- og breddedimensjon som strekker seg mellom de respektive sidekanter derav, hvori substratet har en lengde- og breddedimensjon som strekker seg mellom de respektive periferi sidekanter derav, og hvori lengde- og breddedimensjonen av flisen er mindre enn lengde- og breddedimensjonen av substratet.

28. Modulær flissammenstillings-installasjon, omfattende: a) en installasjonsoverflate; og b) et flertall modulære flissammenstillinger anbrakt på installasjonsoverflaten, omfattende: i) et hovedsakelig stivt substrat med en øvre overflate, en motstående nedre overflate, og et flertall periferi sidekanter, idet en del av nevnte minst én av de perifere sidekanter av substratet danner en langstrakt fjærstruktur og en del av nevnte minst én av de periferi sidekanter av substratet definerer en komplementær langstrakt notstruktur deri; ii) minst ett tetningslag med en toppoverflate og en motstående bunnoverflate, hvor nevnte minst et tetningslag inkluderer et første tetningslag og et andre tetningslag, hvori bunnoverflaten av et første tetningslag av nevnte minst et tetningslag er bundet til den øvre overflate av substratet og toppoverflaten av det andre tetningslag er bundet til den nedre overflate av substratet; og iii) minst én flis med en toppflate, en motstående bunnflate, og laterale kanter, idet nevnte minst én flis er bundet til i det minste en del av toppoverflaten av det første tetningslag; hvori notstrukturen av en flissammenstilling av flertallet av flissammenstillinger er konstruert og arrangert for komplementær tilpasning og forbindelse inne i notstrukturen av en tilstøtende flissammenstilling av flertallet av flissammenstillinger.

29. Flissammenstillings-installasjon ifølge krav 28, karakterisert vedat det ytterligere omfatter et kanttetningslag bundet på i det minste en del av sidekantene av substratet.

30. Flissammenstillings-installasjon ifølge krav 29, karakterisert vedat ved at første og andre tetningslag og kanttetningslaget er hovedsakelig ikke-gjennomtrengelige for fuktighet.

31. Flissammenstillings-installasjon ifølge krav 28, karakterisert vedat substratet er tildannet fra en fiberplate.

32. Flissammenstillings-installasjon ifølge krav 28, karakterisert vedat flisen er bundet til et første tetningslag ved hjelp av et klebestoff.

33. Flissammenstillings-installasjon ifølge krav 28, karakterisert vedat den ytterligere omfatter et tyntstørknende klebestoff som binder flissammenstillingen til installasjonsoverflaten.

34. Flissammenstillings-installasjon ifølge krav 28, karakterisert vedat nevnte minst én flis har en lengde- og breddedimensjon som strekker seg mellom de respektive laterale kanter derav, hvori substratet har en lengde- og breddedimensjon som strekker seg mellom de respektive periferi sidekanter derav, og hvori lengde- og breddedimensjonen av flisen er hovedsakelig lik lengde- og breddedimensjonen av substratet.

35. Flissammenstillings-installasjon ifølge krav 28, karakterisert vedat nevnte minst én flis har en lengde- og breddedimensjon som strekker seg mellom de respektive laterale kanter derav, hvori substratet har en lengde- og breddedimensjon som strekker seg mellom de respektive periferi sidekanter derav, og hvori lengde- og breddedimensjonen av flisen er mindre enn lengde- og breddedimensjonen av substratet, slik at et gap med forut bestemt bredde dannes mellom flisene i tilstøtende flissammenstillinger.

36. Flissammenstillings-installasjon ifølge krav 28, karakterisert vedat installasjonsoverflaten er en vegg.

37. Flissammenstillings-installasjon ifølge krav 28, karakterisert vedat installasjonsoverflaten er et gulv.

38. Et flertall av modulære flissammenstillinger anbrakt på en installasjonsoverflate, idet hver modulær flissammenstilling omfatter: et hovedsakelig stivt substrat med en øvre overflate, en motstående nedre overflate, og et flertall periferi sidekanter; minst et tetningslag med en toppoverflate og en motstående bunnoverflate, idet nevnte minst et tetningslag inkluderer et første tetningslag og et andre tetningslag, idet bunnoverflaten av et første tetningslag av nevnte minst et tetningslag er bundet til oversiden av substratet og toppoverflaten av det andre tetningslag er bundet til den nedre overflate av substratet; minst én flis med en toppflate, en motstående bunnflate, og laterale kanter, idet nevnte minst én flis er bundet til i det minste en del av toppoverflaten av det første tetningslag; og forbindelsesanordninger assosiert med minst én av nevnte periferi kanter på substratet for å forene en modulær flissammenstilling til en ytterligere modulær flissammenstilling.