NO180486B

NO180486B - Nye indolforbindelser og anvendelse av disse i farmasöytiske preparater

Info

Publication number: NO180486B
Application number: NO921505A
Authority: NO
Inventors: Richard Charles Effland; Joseph Thomas Klein; Lawrence Leo Martin
Original assignee: Hoechst Marion Roussel Inc; Hoechst Roussel Pharma
Priority date: 1991-04-17
Filing date: 1992-04-15
Publication date: 1997-01-20
Also published as: TW200477B; NO921505D0; IL101599A0; KR100254027B1; NZ242359A; ES2111580T3; DE69223837D1; IL101599A; ATE161840T1; AU655253B2; US5177088A; RU2060254C1; HUT62572A; CS117192A3; GR3026317T3; DE69223837T2; JPH05117266A; HU215113B; FI921693A; PL168905B1

Description

Foreliggende oppfinnelse angår nye forbindelser med formel:

der

Ri er hydrogen eller laverealkyl;

W er hydrogen eller halogen;

Z er hydrogen eller halogen, eller farmasøytisk aksepterbare syreaddisjonssalter av disse.

Oppfinnelsen angår også anvendelse av de nye forbindelsene for fremstilling av et medikament som har virkning mot hukommelsesdysfunksjon, angst, psykose, emesi eller tvangs-for est i 11 inger .

Dersom annet ikke er angitt, skal følgende definisjoner anvendes i beskrivelse og de etterfølgende krav.

Begrepet laverealkyl menes en rett eller forgrenet alkyl-gruppe som har fra 1 til 6 karbonatomer. Eksempler på nevnte laverealkyl innbefatter metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, isobutyl, sek-butyl, t-butyl og rett- og forgrenet-kjedet pentyl og heksyl.

Begrepet halogen skal bety fluor, klor, brom eller jod.

I beskrivelsén og de etterfølgende kravene skal en gitt kjemisk formel eller navn omfatte alle stereo, optiske og tautomeriske isomerer der slike isomerer eksisterer.

Forbindelsene i oppfinnelsen blir fremstilt på i og for seg kjent måte ved å utnytte en eller flere av de syntetiske trinnene som er beskrevet under.

Gjennom beskrivelsen av de syntetiske trinnene skal notasjon-ene Ri, W og Z ha de respektive betydningene som er gitt over dersom annet ikke er angitt og andre notasjoner skal ha deres respektive betydninger som definert ved første forekomst.

Utgangs-3-aminoindolene med formel II kan bli fremstilt ved fremgangsmåter som er kjent innenfor fagområdet, f.eks. ved å utnytte reduksjon av 3-nitrosoindoler med ^^ 2^ 2^^- Se f.eks. "Indoles", del II, utgitt av W.J. Houlihan, Wiley-Inter-science, New York, 1972, og europeisk patentsøknad 0.224.830 (1987).

Trinn A:

Forbindelse II får anledning til å reagere med et klorpyri-dinhydroklorid med formel V for å gi en forbindelse med formel VI.

Nevnte reaksjon blir typisk gjennomført i et eterisk oppløsningsmiddel slik som bis(2-metoksyetyl)eter, dietyl-eter, dimetoksyetan, dioksan eller tetrahydrofuran eller et polart aprotisk oppløsningsmiddel slik som dimetylformamid, dimetylacetamid, N-metyl-2-pyrrolidon, heksametylfosforamid eller dlmetylsulfoksid eller protisk oppløsningsmiddel slik som etanol eller isopropanol ved en temperatur mellom ca. 20° C og 150°C.

Forbindelsene med formel I i foreliggende oppfinnelse er nyttige for behandling av forskjellige hukommelsesdys-funksjoner slik som Alzheimers syksom, som modulatorer av neurotransmitter-funksjon slik som serotonerge- og adrenerge midler, og slike som er nyttige som anti-depressive midler, angstdempende midler, atypiske antipsykotisk midler og for behandling av personlighetsforstyrrelser som tvangsforestillinger.

f3El- 8- hydroksy- 2-( di- n- propylamino) tetralin([ 3H] DPAT) Binding til serotonin ( 5HT]_a)- reseptorer Formål:

Formålet med denne analysen er å bestemme affiniteten av testforbindelsen for 5HT^^-reseptoren i hjernen. Den er antatt å være nyttig for å forutsi forbindelser med serotonerge egenskaper med potensiell utnyttelse som anxiolytika, atypiske antipsykotika eller nyttige for behandling av personlighetsforstyrrelser slik som plagende kompulsive forstyrrelser.

Introduksjon:

Eksistensen av to populasjoner 5HT-reseptorer i rottehjerne ble vist ved forskjellig sensitivitet til spiroperidol (1). De spiroperidol-sensitive reseptorene ble betegnet som 5HT^^ subtype og de intensive reseptorene ble referert til som 5HT1B subtype (2). Andre 5HT-bindingsseter (5HT1C, 5HT1C, 5ET1D og 5HT3) har deretter blitt identifisert i forskjellige arter, basert på forskjellig sensitivitet til 5HT-antagonister (3). Et betydelig fremsteg i klassifikasjon av 5HT-reseptorer kom med identifikasjon av en selektiv ligand for 5HTj[A-reseptoren, [<3>H]DPAT (4). Forfatterne rapporterte at [<3>H]DPAT merket en autoreseptor. Lesjonsstudier antydet at [<3>H]DPAT merkede reseptorer ikke er terminale autoreseptorer, men kan være somatodendritiske autoreseptorer (5). Selv om DPAT senker tenningshastigheten i Raphe-kjerner og hemmer 5HT-frigjøring, er den virkelige lokalisering og funksjon noe kontroversiell (6). Disse studiene og sensitiviteten til [<3>H]DPAT-binding til guaninnukleotider og effekter på adenylatcyklase antyder at DPAT virker som en agonist ved 5HT^j^-reseptoren (7).

Prosedyre I:

A. Reagenser -

1. Trisbuffer, pH 7,7

(a) 57,2 g tris HC116,2 g tris baseBringe volumet til 1 liter med destillert vann(0,5 M trisbuffer, pH 7,7, buffer la). (b) Lage en 1:10 fortynning av deionisert EtøO (0,05 M trisbuffer, pH 7,7, buffer lb). (c) 0,05 M trisbuffer, pH 7,7 som inneholder 10 >jM pargylin,4mM CaCl2 og 0,1$ ascorbinsyre (buffer lc).0,49 mg pargylin*HCl111 mg CaCl2 250 mg ascorbinsyreBringe til 250 ml med 0,05 M trisbuffer, pH 7,7 (reagens lb).

2. 8-hydroksy[<3>H]-DPAT(2-(N,N-Di[2,3(n)-<3>E]propylamino)-8-hydroksy-1,2,3,4-tetrahydronaftalen)(160-206 Ci/mmol) ble oppnådd fra Amersham.

Til IC50 bestemmelser: en 10nM forrådsoppløsning blir laget og 50 pl tilsatt til hvert rør (endelig konsentrasjon =0,5 nM).

3. Serotonin kreatininsulfat.

0,5 mM forrådsoppløsning blir laget i 0,01 N HC1 og 20 pl tilsatt til 3 rør for bestemmelse av ikke-spesifikk binding (endelig konsentrasjon = 10 pM).

4. Testforbindelse.

For de fleste analyser ble en 1 mM forrådsoppløsning laget i et velegnet oppløsningsmiddel og seriefortynnet, slik at den endelige konsentrasjonen i analysen er i området fra 2 x 10~<5> til 2 x 10-<8> M. Syv konsentrasjoner ble anvendt for hver prøve. Høyere og lavere konsentrasjoner kan bli anvendt basert på potentheten til medikamentet.

B. Vevspreparering

Hannlige Wistar-rotter blir tatt livet av ved hodeavkutting. Hippocampi blir fjernet oppveid og homogenisert i 20 volumer av 0,05 M trisbuffer, pH 7,7. Homogenatet blir sentrifugert ved 48.000 i 10 minutter og supernatanten helt vekk. Pelleten blir suspendert på nytt i et likt volum med 0,05 M tris-. buffer, inkubert ved 37°C i 10 minutter og sentrifugert på nytt ved 48.000 g i 10 minutter. Den endelige membranpelleten blir suspendert på nytt i 0,05 M trisbuffer som inneholder 4 mM CaCl2, 0, 1% ascorbinsyre og 10 pM pargylin.

C. Analyse

800 pl vev 130 pl 0,05 M Tris + CaCl2 + pargylin + ascorbinsyre 20 pl bærer/5HT/medikament 50 pl [3H]DPAT

Rørene blir inkubert i 15 minutter ved 25°C. Prøven blir stoppet ved vakuumfiltrering gjennom Whatman GF/B filter som deretter blir vasket to ganger med 5 ml av iskald 0,05 M trisbuffer. Filtrene blir deretter plassert i scintillasjonsglass med 10 ml Liquiscint-scintillasjonscocktail og talt.

Beregning

Spesifikk binding blir definert som forskjell mellom totalbinding og binding i nærvær av 10 jjM 5HT. IC50 verdier blir beregnet fra prosent spesifikk binding av hver medikamentkonsentrasjon.

Prosedyre II:

A. Reagenser -

1. Trisbuffer, pH 7,7

(a) 57,2 g tris HC116,2 g tris baseBringes til 1 liter med destillert vann(0,5 M trisbuffer, pH 7,7, buffer la). (b) Lage en 1:10 fortynning av destillert EgO (0,05 M trisbuffer, pH 7,7 ved 25°C, buffer lb). (c) 0,05 M trisbuffer, pH 7,7 som inneholder 10 jjM pargylin, 4 mM CaCl2 og 0, 1% ascorbinsyre (buffer lc).0,49 mg pargylin*HCl110,99 mg CaCl2 250 mg ascorbinsyreBringe til 250 ml med 0,05 M trisbuffer, pE 7,7 (buffer lb).

Til IC50 bestemmelser: <3>H-DPAT blir laget opp til en konsentrasjon på 3,3 nM i trisbuffer (lc) slik at når 150 pl blir tilsatt til hvert rør, blir det oppnådd en endelig konsentrasjon på 0,5 nM i 1 ml prøven. 3. Serotonin kreatininsulfat ble innkjøpt fra Sigma Chemical Company.

Serotonin creatinin blir laget opp til en konsentrasjon på 100 pM i trisbuffer (lc). Ett hundre pl blir tilsatt til hvert av 3 rør for bestemmelse av ikke-spesifikk binding (dette gir en endelig konsentrasjon på 10 pM i 1 ml prøven).

4. Testforbindelser.

Til de fleste analyser blir en 100 pM forrådsoppløsning laget opp i et velegnet oppløsningsmiddel og seriefortynnet med trisbuffer (lc), slik at når 100 pl av medikamentet blir kombinert med totalt 1 ml prøve, blir det oppnådd en endelig konsentrasjon i området fra IO-<5> til 10-<8> M. Karakteristisk blir syv konsentrasjoner studert for hver prøve: høyere og lavere konsentrasjoner kan imidlertid bli anvendt, avhengig av potentheten til medikamentet.

B. Vevspreparering

Hannlige Wistar-rotter blir tatt livet av, hippocampi blir fjernet og homogenisert i 20 volumer med iskald 0,05 M trisbuffer, pH 7,7. Homogenatet blir sentrifugert ved 48.000 i 10 minutter ved 4°C. Den resulterende pelleten blir homogenisert på nytt i frisk trisbuffer (lb), inkubert ved 37°C i 10 minutter og sentrifugert på nytt ved 48.000 g i 10 minutter. Den endelige membranpelleten blir suspendert på nytt i 0,05 M trisbuffer (lc) som inneholder 4 mM CaCl2, 0, 1% ascorbinsyre og 10 pM pargylin. Spesifikk binding er tilnærmet 90% av totalt bundet ligand.

C. Analyse

750 pl vev 150 pl [3H]DPAT 100 pl bærer (for totalbinding) eller 100 pM serotonin creatininsulfat (til ikke-spesifikk binding) eller passende medikamentkonsentrasjon.

Rørene blir inkubert i 15 minutter ved 25'C. Prøven blir stoppet ved vakuumfiltrering gjennom Whatman GF/B filter som deretter blir vasket to ganger med 5 ml iskald 0,05 M trisbuffer (lb). Filtrene blir deretter plassert 1 scintillasjonsglass med 10 ml Liquiscint-scintillasjonscocktail og talt. Spesifikk binding er definert som forskjell mellom totalbinding i fravær eller nærvær av 10 pM serotonin creatinsulfat. IC50 verdier blir beregnet fra prosentspesi-fikk binding ved hver medikamentkonsentrasjon.

KD-verdien for [<3>H]DPAT binding ble funnet å være 1,3 nM ved Scatchard-analyse av et reseptormettet eksperiment. K^-verdien kan deretter bli beregnet ved Cheng-Prusoff-lig-ningen:

Referanser:

1. Pedigo, N.W., Yammamura, H.I and Nelson, D.L.: Discrimination of multiple [<3>H]5-hydroxytryptamine binding sites by the neuroleptic spiperone in rat brain. J. Neurochem. 36: 220-226 (1981).

2. Middlemiss, D.N. and Fozard J.R.: 8-Hydroxy-2-((u-n-propylammo)tetralin discriminates between subtypes of the 5HT1 recognition site. Eur. J. Pharmacol., 90: 151-152(1983).

3. Peroutka, S.J.: Phannacological differentiation and characterization of 5-HT1A, 5-HT1B and 5-HTlc binding sites in rat frontal cortex. J. Neurochem. 47: 529-540 (1986).

4. Peroutka, S.J.: 5-Hydroxytryptamine receptor subtypes: molecular, biochemical and physiological characterization TINS 11: 496-500 (1988).

5. Gozlan, H., El Mestikawy, S., Pichat, L. Glowinsky, J. and Hamon, M.: Identification of presynaptic serotonin autoreceptors using a new ligand: <3>H-DPAT. Nature 305:140-142 (1983).

6. Verge, D., Daval, G., Marcinkiewicz, M., Patey, A., El Mestikawy, H. Gozlan and Hamon, M.: Quantitative autoradiography of multiple 5-HT! receptor subtypes in the brain of control or 5,7,dihydroxytryptaniine-treated rats. J. Neurosci. 6: 3474-3482 (1986).

7. Schlegel, .R. and Peroutka, S.J.: Nucleotide interactions with 5-HT1A binding sites directly labeled by [<3>H]-8-hydroxy-2-(di-n-propylarnino)tetralin ([<3>H]-8-OH-DPAT). Biochem. Pharmacol. 35 1943-1949 (1986).

8. Dourish C.T., Hutson, P.H. and Curzon, G.: Putative anxiolytics 8-OH-DPAT, buspirone and TVX Q 7821 are agonists at 5 HT1A autoreceptors in the raphe nucleus. TTPS 7: 212-214 (1986).

9. Iversen, S.D.: 5HT and anxiety. Neuropharmacol. 23:1553-1560 (1984).

10. Traber J. and Glaser, T.: 5HT1A receptor-related anxiolytics. TIPS 8: 432-437 (1987).

11. Peroutka, S J.: Selective interaction of novel anxiolytics with 5-hydroxytryptamineLA receptors. Biol. Psycbiatry. 20_i 971-979 (1985).

3H -GR 65630 Binding til rotteentorinale korteksmembraner: 5HT3 reseptorbindingsanalyse

Formål:

Formålet med denne analysen er bestemme affiniteten til testforbindelsen for 5HT3 binding setene i hjernen. Dette er antatt å være nyttig for å forutsi potensiale til forbindelsene og utvise angstdempende eller atypisk antipsykotiske profiler.

Introduks. i on

For tiden er det generelt akseptert at det er tre forskjellige reseptorsubtyper for neurotransmitterserotonin (5HT); 5HTlf 5HT2 og 5HT3. 5ET1 og 5HT2 bindingssetene har blitt godt karakterisert og er videre oppdelt basert på data fra binding og funksjonelle aktivitetsstudier (1,2). I motsetning til dette har 5HT3 bindingssetet i det siste begynt å bli karakterisert. Det var opprinnelig antatt at 5ET3 bindingssetet bare eksisterer på periferien (3). Med den senere introduksjon av potent og selektiv 5HT3 antagonistmedikamen-ter slik som GR65630, zacoprid, ICS 205 930 og MDL 72222, indikerer data fra studiene at 5HT3 bindingssetene også er lokalisert i utvalgte områder i hjernen. De høyeste nivåene av 5HT3 bindingsseter er påvist i limbiske og dopamininne-holdende hjerneområder (entorhinal cortex, amygdala, nucleus accumbens and tuberculum olfactorium) (4). Ved siden av å inneha selektiv binding i dopaminrike områder, har 5ET3 antagonister blitt rapportert å blokkere oppførselseffekter som er forbundet med visse medikamenter hos misbrukere (nikotin og morfin) og kan være aktive i oppførselstester som forutsier angstdempende aktivitet. Basert på disse selektive regionale bindingsresultater og oppførselsstudier, har det vært diskutert om 5HT3 antagonister kan ha terapeutisk fordel i sykdommer som antas å være forbundet med omfattende dopaminergisk aktivitet, f.eks. schizofreni og medikamentmis-bruk.

Prosedyre:

A. Reagenser -

1. 0,05 M Krebs-Hepes buffer, pH 7,411,92 Hepes10,52 g NaCl0,373 g KC10,277 g CaCl2 0,244 g MgCl2'6H20Bringes til 1 liter med destillert E20Bringe pE opptil 7,4 (ved 4°C) med 5N NaOE. 2. [3E]-GR65630 (87,0 Ci/mmol) blir oppnådd fra New England Neclear. Til IC5q bestemmelser: [3H]-GR65630 blir laget opptil en konsentrasjon på 1,0 nM i Krebs-Hepes buffer slik at når 100 pl blir tilsatt hvert rør blir det oppnådd en endelig konsentrasjon på 0,4 nM i 250 pl analysen. 3. Zacopridmaleat blir oppnådd fra Research Biochemicals Inc. Zacopridmaleat blir laget opp til en konsentrasjon på 500 pM i Krebs-Hepes buffer. 50 pl blir tilsatt hver av de 3 rørene for bestemmelse av ikke-spesifikk binding (utbytter ved endelig konsentrasjon på 100 pM i 250 pl analysen). 4. Testforbindelser:Til de fleste analyser blir en 50 pM forrådsoppløsning laget opp i et velegnet oppløsningsmiddel og seriefortynnet med Krebs-Eepses buffer, slik at når 50 pl av medikamentet blir kombinert med totalt 250 ml prøve, blir det oppnådd en endelig konsentrasjon i området fra 10~5 til 10-8. Karakteristisk blir syv konsentrasjoner studert for for hver prøve; høyere og lavere konsentrasjoner kan imidlertid "bli anvendt, avhengig av potentheten til medikamentet.

B. Vevspreparering

Hannlige Wistar-rotter (150-200 g) blir tatt livet av, entorhinalkorteks fjernet, oppveid og homogenisert i 10 volumer med iskald 0,05 M Krebs-Hepes buffer, pH 7,4. Homogenatet blir sentrifugert ved 48.000 i 15 minutter ved 4°C. Den resulterende pelleten blir homogenisert på nytt i frisk Krebs-Hepes buffer og sentrifugert på nytt ved 48.000 i 15 minutter ved 4°C. Den endelige pelleten blir suspendert på nytt i det opprinngelige volum av iskald Krebs-Hepes buffer. Dette gir en endelig vevskonsentrasjon på 1,2-1,6 mg/ml med tilsetning av 100 pl til prøven. Spesifikk binding er tilnærmet 55-65$ av totalt bundet ligand.

C. Analyse

100 pl vevssuspensjon 100 pl [3H]-GR65630 50 pl bærer (for totalbinding) eller 500 pM zacopridmaleat (til ikke-spesifikk binding) eller passende medikamentkonsentrasj on.

Prøverørene blir holdt på is ved tilsetninger, deretter risteblandet og inkubert med kontinuerlig risting i 30 minutter ved 37°C. På slutten av inkuberingsperioden blir inkubatet fortynnet med 5 ml iskald Krebs-Hepes buffer og umiddelbart vakuumfiltrert gjennom Whatman GF/B filter, etterfulgt av vasking to ganger med 5 ml av iskald Krebs-Hepses buffer. Filtrene blir tørket og talt i 10 ml væske-scintillasjoncoctail. Spesifikk GR65630 binding er definert som forskjell mellom totalbinding og det som er bundet i nærvær av 100 pM zacoprid. IC50 beregninger blir gjennomført ved å anvende computer-avledet logg-probitt analyse.

Referanser;

1. Peroutka, S J. 5-Hydroxytryptamine receptor subtypes: Molecular biochemical and physiological characterization. Tends In Neuroscience 1_1: 496-500 (1988). 2. Watling, K.J. 5HT3 receptor agonists and antagonists. Neurotransmission 3: 1-4 (1989).

3. Costell, B., Naylor, R.J. and Tyers, M.B. Recent advances in the neuropharmacology of 5HT3 agonists and antagonists. Rev. Neuroscience 2: 41-65 (1988).

4. Kilpatrick, G.J., Jones, B.P. and Tyers, M.B. Identification and distribution of 5HT3 receptors in rat brain using radioligand binding. Nature 330:746-748 (1987) .

5. Barnes, N.M., Costell, B. and Naylor, R.J. [<3>H] Zacopride: Ligand for th eidenfiflcation of 5HT3 recognition sites. J. Pharm. Pharmacol. 40: 548-551 (1988) .

6. Watling, KJ., Aspley, S., Swain, C.J. and Saunders, J. [<3>H] Quaternised ICS 205-930 labels 5HT3 receptor binding sites in rat brain. Eur. J. Pharmacol. 149: 397-398 (1888).

3H-sero toninopptak i rottehelhjernesynatosomer Formål: Denne analysen ble anvendt som en biokjemisk screening for forbindelser som blokkerer serotonin (5HT) opptak, som kan være nyttige som antidepressive midler og til behandling av personlighetsforstyrrelser slik som tvangsforestillinger.

Introduksjon:

Asberg og medarbeidere har foreslått at subjekter med serotonerhypofunksjon omfatter en biokjemisk undergruppe av depressive pasienter (1), mens andre (2) sier at endret serotonerfunksjon bestemmer humørendringer som er forbundet med følelsesmessige forstyrrelser. Selv om rollen til 5HT i etiologien av depressjon ikke er klar; er det sant at et antall antidepressive medikamenter blokkerer 5HT gjenopp-taksmekanismen. In vitro reseptorbindingsanalyser har vist at [<3>H]-imipramin merkede 5HT opptaksseter (10). Trazodon og zimelidin er klinisk effektive antidepressive midler (3) med svakt selektive effekter på 5HT opptak (4,5). I det siste har fluoxetin blitt vist å være både en selektiv og potent 5HT opptakshemmer.

[<3>H]-5HT transport har vært karakterisert i CNS vev (6,7) og funnet å være mettbar, natrium- og temperatur-avhengig, hemmet av ouabain, metabolske hemmere, tryptaminanaloger (8) og tricykliske antidepressanter (tertiære aminer >>sekundær-aminer) (9). Det sistnevnte funnet differensierer 5HT opptak fra katekolaminopptak. [<3>E]-5HT opptak kan også bli anvendt som en markør for serotonin-nerveender.

Prosedyre:

A. Dyr: Hannlige CR Wistar-rotter (100-125 g).

B. Reagenser -

1. Krebs-Eenseleit bikarbonatbuffer, pH 7,4 (KHBB): Lager en 1 liters sats, som inneholder følgende salter.

Før anvendelse tilsett:

Luftes i 60 min. med 95$ 02/5# C02, undersøk pH (7,4±0,1).

2. 0,32 M sukrose: 21,9 g sukrose, bringes til 200 ml.

3. Serotoninkreatin S04 blir oppnådd fra Sigma Chemical Co. En 0,1 mM forrådsoppløsning blir laget opp i 0,01 N HC1. Denne blir anvendt til å fortynne den spesifikke aktiviteten med radiomerket 5ET.

4. 5[1,2-<3>E(N)]-hydroksytryptaminkreatinsulfat (serotonin), spesifikk aktivitet 20-30 Ci/mmol blir oppnådd fra New England Nuclear.

Den endelige ønskede konsentrasjonen av <3>E-5ET i analysen er 50 nM. Fortynningsfaktoren er 0,8. Derfor blir KEBB laget opp til å inneholde 62,5 nM [<3>E]-5ET.

Tilsett til 100 ml av KEBB.

<*> Beregn volum tilsatt fra spesifikk aktivitet av <3>H-5HT.

5. Til det fleste analyser blir en 1 mM oppløsning av testforbindelsen laget opp i et velegnet oppløsnings-middel og seriefortynnet slik at den endelige konsentrasjonen i analysen er i området fra 2 x IO-<8 >til 2 x 10~^M. Syv konsentrasjoner ble anvendt for hver analyse. Høyere eller lavere konsentrasjoner kan bli anvendt avhengig av potentheten til forbindelsen.

C. Vevspreparering

Hannlige Wistar-rotter blir tatt livet av og hjernen raskt fjernet. Hel hjerne minus cerebella blir oppveid og homogenisert i 9 volumer av iskald 0,32 M sukrose ved å anvende en Potter-Elvehjem homogenisator. Homogeniseringen bør bli gjort med 4-5 opp og nedstøt med middels hastighet for å minimali-sere synaptosomlysering. Homogenatet blir sentrifugert ved 1000 g i 10 min. ved 0-4°C. Supernatanten (S^) blir dekantert og anvendt til opptakseksperimenter.

D. Analyse -

800 pl KHBB + [3H]-5HT 20 pl bærer eller velegnet medikamentkonsentrasjon 200 pl vevssuspensjon

Rør blir inkubert ved 37°C under en 95$ 02/5$ C02 atmosfære i 5 minutter. For hver analyse blir 3 rør inkubert med 20 pl bærer ved 0°C i et isbad. Etter inkubering blir alle rørene umiddelbart sentrifugert ved 4000 g i 10 minutter. Super-natantfluidet blir suget av og pelleten er oppløst ved tilsetning av 1 ml oppløseliggjører (triton X-100 + 50% EtOH, 1:4 v/v). Rørene blir kraftig blanderistet, dekantert i scintillasjonsglass, og talt i 10 ml Liquiscint scintilla-sjonstellecocktail. Aktiv opptak er fordel mellom cpm ved 37"C og 0°C. Prosenthemming ved hver medikamentkonsentrasjon er gjennomsnitt av tre bestemmelser. IC5Q verdi blir avledet fra log-probit analyse.

Referanser:

1. Asberg, M., Thoren, P., Traskman, L., Bertilsson, L., and Ringberger, V. "Serotonin depression: - A biochemical subgroup within the affective disorders, Science 191: 478-480 (1975).

2. DeMontigy, C. Enhancement of 5HT neurotransmission by antidepressant treatments. J. Physiol. (Paris) 77: 455-461 (1980).

3. Feighner, J. P. Clinical efficacy of the newer antidepressants. J. Clin. Psychopharmacol. i 235-265 (1981).

4. Ogren, S.O., Ross, S.B.„Hall, H„ Holm, A.C. and Renyi, A.L. The pharmacology of zimelidine: A 5HT selective reuptake inhibitor. Acta Psychiat Scand. 290:127-151 (1981).

5. Clements-Jewry, S., Robson, P.A. and Chidley, L.J. Biochemical investigations into the mode of action of trazodone. Neuropharmacol. 19: 1165-1173 (1980).

6. Ross, S.B. Neurona! transport of 5-hydroxytryptamine. Pharmacol. 21:123-131 (1980).

7. Shaskan, E.G. and Snyder, S.H. Kinetics of serotonin accumulation into slices from rat brain: Relationship to catecholamine uptake. J. Pharmacol. Exp. Ther. 175: 404^18 (1970).

8. Horn, S.A. Structure activity relations for the inhibition of 5HT uptake into rat hypothalamic homogenates by serotonin and tryptamine analogues. J. Neurochem. 21: 883-888 (1973).

9. Hom, A.S. and Trace, R.C.A.M. Structure-activity relations for the inhibition of 5-hya^oxytryptamine uptake by tricyclic antidepressant into synaptosomes from serotonergic neurones in rat brain homogenates. Brit J. Pharmacol. 51: 399-403 (1974).

10. Langer, S.Z., Moret, C, Raisman, R., Dubocovich, M.L. and Briley M. High affinity [<3>H]imipramine binding in rat hypothalamus: Association with uptake of serotonin but not norepinephrine. Science 210: 1133-1135 (1980). Resultatene fra de tre analysemetodene som er beskrevet over er presentert 1 tabell 1 for en representativ forbindelse i oppfinnelsen.

Syrer som er nyttige for fremstilling av farmasøytisk aksepterbare syreaddisjonssalter i oppfinnelsen innbefatter uorganiske syrer slik som saltsyre, bromsyre, svovelsyre, saltpetersyre, fosforsyre og perklorsyre, så vel som organiske syrer slik som vinsyre, sitronsyre, eddiksyre, ravsyre, maleinsyre, fumarsyre og oksalsyre.

De følgende eksemplene blir presentert for å illustrere foreliggende oppfinnelse.

Eksempel 1

3-( 4- pyridinylamino)- lH- indolmaleat

En oppløsning med 3-aminoindol (8 g) og 4-klorpyridin-hydroklorid (12 g) i 150 ml l-metyl-2-pyrrolidinon ble omrørt ved 70-75°C i en time, og etter dette ble ytterligere 4-klorpyridinhydroklorid (4 g) tilsett. Etter omrøring i samlet 4 timer, ble blandingen avkjølt, omrørt med vann, gjort basisk med natriumkarbonat og ekstrahert med etylacetat. Det organiske ekstraktet ble vasket etter hverandre med vann og mettet natriumkloridoppløsning og deretter tørket (vannfri magnesiumsulfat), filtrert og konsentrert til 20 g av en mørk olje. Dette ble eluert gjennom silika med 20$ metanol i diklormetan via HPLC (høyeffektvæskekromatografi) og ga 7 g av mørk olje. Denne oljen ble krystallisert fra acetonitril og ga 3 g lysebrune krystaller, smp. 192-193°C. En 2,8 g porsjon ble omdannet til maleatsaltet i 50$ metanol/eter og det ga 3,5 g av lyse, gyldne krystaller, smp. 149-151°C. Krystallisering på nytt fra 50$ metanol/eter ga 3,4 g av lyse, gyldne krystaller, smp. 149-151°C.

Analyse:

Eksempel 2

3- ( 3- fluor- 4- pyridinylamino)- lH- indolhydroklorid

En oppløsning med 3-aminoindol (7 g) og 4-klor-3-fluorpyri-dinhydroklorid (13 g) i 200 ml av l-metyl-2-pyrrolidionon ble omrørt ved 75-80°C i 2 timer, og etter dette ble ytterligere 4- klor-3-fluorpyridinhydroklorid (5 g) tilsatt. Etter omrøring totalt tre timer ble blandingen avkjølt, omrørt med vann, gjort basis med natriumkarbonat og ekstrahert med etylacetat. Det tørkede (vannfri magnesiumsulfat) organiske laget ble filtrert og konsentrert til 20 g og var en mørk olje. Eluering gjennom silikagel først med diklormetan og deretter med 50$ etylacetat i diklormetan via flammekolonne-kromatografi ga 17 g av en mørk olje. Denne oljen ble eluert gjennom silika med eter via flammekolonnekrornatografi og det ga 10,6 g av en mørk olje. Denne oljen ble eluert gjennom silika med 20$ etylacetat i diklormetan via HPLC og dette ga 8 g av en mørk olje. En seks gram porsjon ble omdannet til hydrokloridsaltet i metanol/eter som ga 3,5 g av et fast-stoff, smp. >250"C. Krystallisering på nytt fra 30$ metanol i eter ga 2,7 g krystaller, smp. 256-258°C (dek.).

Analyse:

Claims

1. Forbindelse, karakterisert ved formel: der R<L er hydrogen eller laverealkyl; W er hydrogen eller halogen; Z er hydrogen, halogen; eller et farmasøytisk aksepterbart syreaddisjonssalt derav.

2. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert ved at W er hydrogen eller fluor og Z er hydrogen eller fluor.

3. Forbindelse ifølge krav 2,karakterisert ved at den er utvalgt fra 3-(4-pyridinylamino)-lH-indol, 3-(3-fluor-4-pyridinylamlno)-lH-indol, eller et farmasøytisk aksepterbart syreaddisjonssalt derav.

4. Farmasøytisk sammensetning, karakterisert ved at den omfatter som aktiv ingrediens en forbindelse ifølge krav 1, og en velegnet bærer til dette.

5. Anvendelse av en forbindelse ifølge krav 1 for fremstilling av et medikament som har virkning mot hukommelsesdysfunksjon, depresjon, angst, psykose, emesi eller tvangsforestillinger.