NO179069B - Fartöy, særlig en ferje, med baugport - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse gjelder et fartøy, særlig en ferje eller generelt et transportskip og som har en baugport som er dannet ved at en oppsvingbar del av skipsskroget i baugområdet kan svinges opp om en horisontal akse. Baugporten tjener til å åpne skipet i forstavnen for å tillate såkalt ro-ro-drift slik at kjøretøyer kan trille inn i skipets akterende og ut igjen i baugen uten å behøve å endre kjøreretning. Innkjørings- og utkjøringsretningen kan naturligvis byttes om.

Det er kjent å anordne baugporten på oversiden av skipets vannlinje og over hele dets baug. Den baugdel som således skilles fra skipsskroget via et mer eller mindre vertikalt snitt gjennom dette kan svinges opp om en akse som går parallelt med den gjennomgående skillefuge som går fra den ene side av skipet til den andre, idet oppsvingningen skjer forover/oppover. Gjennom en slik baugåpning som dannes etter oppsvingningen kan f.eks. en rampe for anlegg mot en kaimur e.l. svinges ut.

Det er åpenbart at man for å svinge opp hele den del av baugen som ligger på oversiden av vannlinjen medfører bevegelse av betydelige masser når det gjelder større fartøyer. Den for dette nødvendige kraftige og således kostbare bevegelsesmekanisme og styreelementer til denne kommer i tillegg til at det opp-svingte baugavsnitt tar bort sikten for betjeningsmannskapet ved anlegg mot en kai, dvs. ved anløpet til et inn- eller utlast-ingssted, og siktreduksjonen gjelder hele skipets bredde. På den annen side er det ikke minst nødvendig å svinge opp baugporten relativt tidlig fordi den svinger fremover før den føres opp.

Det er også konstruert baugåpninger som består av to dørfløyer som i lukket stilling og langs sin felles kant danner baugens stavn på oversiden av vannlinjen og på undersiden av forstavndekket, idet utsvingningen av fløyene også kan bringe dem noe ut i forhold til skipssidene. Oppdelingen av baugåpningen i to uavhengige dørfløyer som altså hhv. kan svinges til styrbord og babord har ulempen med dårligere stabilitet enn den ovenfor omtalte baugportløsning, og denne dårligere stabilitet frem-tvinger spesielle løsninger for låsing i lukket stilling og med hensyn til åpningsmekanikken. Til fordelene hører imidlertid at man ved åpningen av baugfløyene bare behøver bevege mindre masser i forhold til/utgjørende en del av skipsskroget.

Denne oppfinnelse søker å komme frem til en kombinasjon av fordelene fra disse to prinsipper, samtidig med at ulempene søkes unngått. Løsningen av denne oppgave finnes ved at baugporten består av to utskårede deler av skipsskrogets sidevegger og i tillegg et dekkavsnitt av forstavndekket på oversiden av disse deler, idet baugporten videre er forbundet med disse og dekkavsnittet slik at det dannes en integrert skroginnsats som kan svinge fra en lukket stilling gjennom et utsnitt av dekkavsnittet og til en åpen stillling hovedsakelig over forstavndekket. For å åpne oppfinnelsens baugport trengs altså, for å danne den ønskede baugåpning, bare to sideveggavsnitt (på samme måte som ved utsvingbare dørfløyer) såvel som et forstavn-dekkavsnitt som gir et tilstrekkelig stort utsnitt for å danne åpningen. Disse tre elementer som ligger i forskjellig plan blir stivt forbundet med hverandre i den lukkede stilling og gir således god stabilitet. Siden man samtidig på baugsiden kan forbinde det lukket omløpende forstavndekksnitt med sideveggavsnittene på oversiden av de elementer som trengs for bevegelsen, får disse elementer betydelig stivhet siden de som ytre rammeverk får skipsskrogets sidevegger og forstavndekk. Dette har betydning både i den åpne og den lukkede stilling.

Utover dette blir den massedel som må settes i bevegelse betydelig mindre enn i tilfellet med den innledningsvis omtalte baugport, idet stivheten av de to løsninger kan sammen-liknes direkte. Ved den reduserte masse reduseres også angreps-flatene for sjøens påvirkninger slik at de krefter som virker mot baugporten kommer til å bli mindre. De krefter som imidlrtid virker vil forøvrig få en gunstig overføringsmåte ved den allsidige "innbinding" av de elementer som hører til bevegelses-mekanismen.

For skipsdriften er det videre av betydning at man i sammenlikning med de kjente baugporter tar i bruk en mindre del av forstavndekket under åpningen av baugporten, hvorved man gjenstår med større dekkflate helt frem til forstavnen, dette er viktig med tanke på inntrekkingsmaskineri o.1.

Fortrinnsvis er aktiveringsmekanismen i lukkestillingen av baugporten tettet i forhold til den øvrige del skipsskroget. Derved er det på grunn av de aktuelle (om enn ikke strengt nødvendige i alle tilfeller) svingeelementer nødvendig å avsette omkring halve høyden av de mer eller mindre forstavnparallelle sideveggfuger til ikke å ha tetning, nemlig der hvor fugenes avstand til aktiveringsmekanismens svingeakse er minst. De trekk som vedrører dette er allerede kjente og volder ingen særlige vanskeligheter. Derved spiller det en viss rolle at skipssidene i baugområdet strekker seg betydelig utover, og dette gjelder også oppfinnelsens fartøy og baugport.

Det er en fordel dersom aktiveringsmekanismen i området ved sidekantene av forstavndekkavsnittet, hvilke sidekanter går parallelt med skipets lengdeakse, er festet til armer som likeledes strekker seg i samme retning. Armene er opplagret på stendere og kan svinges i forhold til forstavndekket. På grunn av at det bakerste punkt på aktiveringsmekanismen (i skipssidene) fortrinnsvis ligger på undersiden av mekanismens dreieakse behøver forstavndekkavsnittet bare strekke seg bakover så langt at det omtrent tilsvarer oversiden av skillepunktet for tetningen, slik at aktiveringsmekanismen på denne måte kommer til å være festet til relativt lange armer hvis svingeakse i forhold til dette bare behøver ligge like over forstavndekket, av den grunn at aktiveringsmekanismen bare utfører en fallende bevegelse under oppsvingningen, i sitt nederste område.

Fremforalt er det den vesentlig mindre bredde og høyde av aktiveringsmekanismen som gir fordeler i forhold til den innlningsvis omtalte baugport (som svinger opp over hele skipets bredde og dessuten krever langt større høyde), som bedrer sikten fra broen ved anløpet til et lastested så som en kai, når baugporten er i åpen stilling.

Ytterligere enkelheter og fordeler med den nye baugport vil fremgå av den nå følgende beskrivelse av et utførelses-eksempel som støtter seg til de tilhørende tegninger, idet disse skjematisk med: fig. 1 viser baugen av et skip med oppfinnelsens baugport i lengdesnitt, fig. 2 viser et oppriss av hovedsakelig det baugområde som er vist på fig. 1, nå imidlertid bare inn til den langsgående midtlinje, fig. 3 viser skjematisk skipet forfra ved åpnet baugport, fig. 4 viser et snitt gjennom baugporttet-ningen i hht. snittplanet A-A på fig. 1, fig. 5 viser et tilsvarende snitt B-B på fig. 1, og fig. 6 viser et tilsvarende snitt C-C på fig. 1.

Utsnittet av en skipsbaug på fig. 1 viser særlig den indre babords side. På oversiden av en bulb 1 strekker seg i eksempelet en rett forstavn 2 oppover, forbi forstavndekket 4 og videre opp til området ved skipets skansekledning 3. Fra forstavnen 2 strekker skipssidene eller sideveggene 5 seg akterover langs skroget 6. Fra baugen og akterover utvides skipets bredde, og fasongen er dessuten slik at sideveggene 5 krager utover.

På undersiden av forstavndekket 4 er det en utskåret del 7 på hver side og sammenløpende langs forstavnen 2. En linje 8 danner skillet mellom delene 7 og sideveggene 5. Linjen 8 går øverst og forrest horisontalt bakover fra forstavnen og strekker seg deretter tilnærmet parallelt med denne, skrått nedover og akterover, i eksempelet i først den ene retning og så i en andre noe brattere retning, ned til et vendeområde hvor linjen svinger forover og kommer frem til den nederste del av forstavnen, like ovenfor bulben 1. De to deler 7 danner sammen, tilsvarende to sommerfuglvinger, det som her skal kalles baugport 9. Til denne hører videre et avsnitt 10 av forstavndekket 4 og dette avsnitt tillukker eller frigir på sin side et tilsvarende utsnitt 11 i dekket (fig. 2). Dekkavsnittet 10 er fast forbundet med delene 7 (blant annet ved hjelp av vertikalstag 12) og danner med disse et enhetlig innsatselement i skipsskroget. Dette innsatsstykke skal på den måte som blir beskrevet i det følgende kunne svinges ut i forhold til skroget og frigi i sin åpne stilling en baugåpning.

På fig. 1 er baugporten 9 trukket opp med hel strek i lukkestillingen innfelt i skipsskrogets kontur, og i tillegg er den vist helt oppsvingt med strekpunktert linje. For å kunne svinge porten opp er det anordnet en arm 13 på hver side på dekkavsnittet 10, og hver av armene er svingbart lagret i en stender 14 på en dreietapp 15. Hydraulikksyslinderen 16 på undersiden av stenderne 14 griper ved 17 sin respektive arm 13. Et øye 18 på hver av armene tjener til låsing av disse og dermed også baugporten 9 i sin åpningsstilling.

Den svingebevegelse som fremgår fra åpningsstillingen av porten 9 og mot dennes lukkede stilling indikerer at utsnittet 11 i forstavndekket 4 og dermed også det dekkavsnitt 10 som hører til baugporten 9 kan være kortere regnet i skipets lengderetning enn den tilsvarende lengde som delene 7 strekker seg akterover. Dette fører til en kompakt oppbygging av baugporten 9 og en ytterligere reduksjon ved åpningen og lukkingen av de masser som må settes i bevegelse.

På oversiden av de deler av linjen 8 som går parallelt med forstavndekket 4 holdes en del av avsnittet 10 uberørt av åpnings- eller lukkebevegelsene. Det samme gjelder for de sideveggavsnitt som ligger på oversiden av hver av sine respektive deler av linjen 8, slik at det dannes et skrogavsnitt 19 som er forbundet med den øvrige del av skroget 6 og som rager forbi den innsats som baugporten danner, både sideveis og fremover. Av denne grunn berøres heller ikke skansekledningen 3 av baugporten.

Hovedsakelig langs linjen 8 på hver side er det anordnet en tetning mellom delene 7 (tilhørende skipets sidevegger 5). Tetningen dannes altså mellom baugporten 9 og skipsskroget 6. Tetningsfugene og tetningene i det indre av skroget ligger hovedsakelig bak linjen 8.

Fig. 4-6 viser en mulig utførelse av tetnings-anordningen. Derved skal man legge merke til at det i det øvre område av baugporten 9 under dennes åpning skjer en inntrengning av delene 7 i skroget 6 (hvilket er mulig på grunn av de sterkt utkragede sidevegger 5), mens man i det nedre område av delene først har en utoverbevegelse - dvs. fra de tilstøtende avsnitter i sideveggene 5 - , før det skjer en innsvingning også i det øvre område av den åpning som porten danner (linjen 8) i sideveggene, såvel som gjennom utsnittet 11 i forstavndekket 4. Av denne grunn er det nødvendig å anordne et område 20 hvor det skjer en veksling i tetningsretningen, i dette området har således linjen 8 sitt minste avsnitt (avstand) fra dreietappen 15 for armene 13 og således også baugporten 9.

På undersiden av tetningsvendeområdet er det på fig. 1 angitt snitt A-A og B-B med tilhørende snittbilder på fig. 4 og 5, og det vises her et gjennomgående tetningsprof il 22 av elastisk materiale, festet til et konsoll 23. Konsollet er sveist fast på innerflatene av delene 7 og nærmest den skillefuge 8a som dannes i hht. linjen 8. I den viste lukkede tilstand er profilet 22 presset mot et anlegg 24 som forløper parallelt med konsollets hovedretning og på innersiden av den omsluttende sidevegg 5 i skroget. Anlegget 24 er også sveiset til sideveggen.

På oversiden av området 20 er det anordnet en dobbel tetning vist med snittet C-C og illustrert nærmere på fig. 6. På den ene side har man her et veggstykke 12a som tilsvarer et vertikalstag 12, og dette veggstykke danner baugportinnsatsen. På tilsvarende måte er det festet et tetningsprofil 22 til et konsoll 23, for å presses mot et anlegg 24. På den annen side er det på undersiden av dekkavsnittet 10 som hører til baugporten 9 og som danner en form for lukedeksel på oversiden av det øvrige forstavndekk 4 og er forskjøvet litt oppover i forhold til dette, anordnet en elastisk tetningslist 25 som holdes fast eller presses i den lukkede tilstand av baugporten 9 mot en lukekarm-liknende veggdel 26 som er sveiset fast vertikalt til de skrå sidevegger 5 og rager ut over det omsluttende dekk 4.

For fullstendighetens skyld skal det videre vises til at det kan være anordnet en utsving- og oppslagbar rampe 30 på baksiden av baugporten 9. Denne rampe 30 som altså kan slås frem i skipets lengderetning og er indikert på fig. 2 og 3, har skrå sidevegger 31 som i inntrukket tilstand danner et kollisjons-skott, men som ved åpen baugport kan tjene som en praktisk overgang for å danne en bro over bulben 1 og frem til en kaimur e. 1.

Claims (5)

1. Fartøy, særlig en ferje, med en baugport (9) som består av en del som kan innlemmes i fartøyets skrog (6) i dets baugområde og i et avsnitt av dets forstavn (2) og kan svinges opp om en horisontal akse (15), og videre av to utskårede deler (7), en på hver side av forstavnen (2) og under forstavndekket (4), av skipsskrogets (6) sidevegger, KARAKTERISERT VED at baugporten (9) i tillegg har et dekkavsnitt (10) av forstavndekket (4) på oversiden av disse deler ( 7), og at baugporten ( 9) er forbundet med disse og dekkavsnittet (10) slik at det dannes en integrert skroginnsats som kan svinges fra en lukket stilling gjennom et utsnitt (10) av dekkavsnittet (10) og til en åpen stilling hovedsakelig over forstavndekket (4).

2. Fartøy ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at et baugsidig og i forhold til forstavndekkavsnittet (10) lukket omløpende avsnitt av dekket (4) er forbundet med sideveggavsnittene på oversiden av baugporten (9) som på sin side danner en innsats, slik at det derved fremkommer et skrogavsnitt (19) som strekker seg ut over innsatsen.

3. Skip ifølge krav 1 eller 2, KARAKTERISERT VED at innsatsen i form av baugporten (9) i sin lukkede stilling er tettet mot den øvrige del av skipsskroget (6).

4. Skip ifølge ett av kravene 1-3, KARAKTERISERT VED at innsatsen i form av baugporten (9) i området ved de sidekanter av avsnittet (10) som forløper parallelt med skipets lengdeakse er festet til armer (13) hvis lengdeutstrekning også forløper parallelt med avsnittene, og at armene (13) er svingbart lagret på forstavndekket (4).

5. Skip ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED hydraulikk-sylindre (16) på undersiden av stenderne (14), for å styre armene.