NO178397B - Substituerte 1,2,3,4-tetrahydrocyklopent[bÅindoler, 1,2,3,3a,4,8a-heksahydrocyklopent[bÅindoler og beslektede forbindelser, mellomprodukter og deres bruk som medikamenter - Google Patents

Substituerte 1,2,3,4-tetrahydrocyklopent[bÅindoler, 1,2,3,3a,4,8a-heksahydrocyklopent[bÅindoler og beslektede forbindelser, mellomprodukter og deres bruk som medikamenter Download PDF

Info

Publication number
NO178397B
NO178397B NO920235A NO920235A NO178397B NO 178397 B NO178397 B NO 178397B NO 920235 A NO920235 A NO 920235A NO 920235 A NO920235 A NO 920235A NO 178397 B NO178397 B NO 178397B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
lower alkyl
methyl
hydrogen
compound
indol
Prior art date
Application number
NO920235A
Other languages
English (en)
Other versions
NO920235L (no
NO178397C (no
NO920235D0 (no
Inventor
Helen Hu Ong
Gerard Joseph O'malley
Michael Clayton Merriman
Mark Gabriel Palermo
Original Assignee
Hoechst Roussel Pharma
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Hoechst Roussel Pharma filed Critical Hoechst Roussel Pharma
Publication of NO920235D0 publication Critical patent/NO920235D0/no
Publication of NO920235L publication Critical patent/NO920235L/no
Publication of NO178397B publication Critical patent/NO178397B/no
Publication of NO178397C publication Critical patent/NO178397C/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07DHETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D209/00Heterocyclic compounds containing five-membered rings, condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom
    • C07D209/56Ring systems containing three or more rings
    • C07D209/80[b, c]- or [b, d]-condensed
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K31/00Medicinal preparations containing organic active ingredients
    • A61K31/33Heterocyclic compounds
    • A61K31/395Heterocyclic compounds having nitrogen as a ring hetero atom, e.g. guanethidine or rifamycins
    • A61K31/40Heterocyclic compounds having nitrogen as a ring hetero atom, e.g. guanethidine or rifamycins having five-membered rings with one nitrogen as the only ring hetero atom, e.g. sulpiride, succinimide, tolmetin, buflomedil
    • A61K31/403Heterocyclic compounds having nitrogen as a ring hetero atom, e.g. guanethidine or rifamycins having five-membered rings with one nitrogen as the only ring hetero atom, e.g. sulpiride, succinimide, tolmetin, buflomedil condensed with carbocyclic rings, e.g. carbazole
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P25/00Drugs for disorders of the nervous system
    • A61P25/24Antidepressants
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P25/00Drugs for disorders of the nervous system
    • A61P25/26Psychostimulants, e.g. nicotine, cocaine
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P25/00Drugs for disorders of the nervous system
    • A61P25/28Drugs for disorders of the nervous system for treating neurodegenerative disorders of the central nervous system, e.g. nootropic agents, cognition enhancers, drugs for treating Alzheimer's disease or other forms of dementia

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Neurology (AREA)
  • Neurosurgery (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Psychiatry (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Epidemiology (AREA)
  • Hospice & Palliative Care (AREA)
  • Pain & Pain Management (AREA)
  • Indole Compounds (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)
  • Nitrogen Condensed Heterocyclic Rings (AREA)
  • Acyclic And Carbocyclic Compounds In Medicinal Compositions (AREA)
  • Organic Low-Molecular-Weight Compounds And Preparation Thereof (AREA)
  • Nitrogen And Oxygen Or Sulfur-Condensed Heterocyclic Ring Systems (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse angår forbindelser med formelen
hvor
n er 2,
Ri er laverealkyl, laverealkynyl, aminolaverealkyl, cykloalkyl, fenyl, fenyllaverealkyl, fenylcykloalkyl,
-Alk-N 0, hvor gruppen "Alk" angir en divalent laverealkylgruppe; ]?2 er hydrogen, laverealkyl, f ormyl, laverealkylkarbonyloksy, benzyloksykarbonyl eller laverealkylaminokarbonyl; R3 er hydrogen eller laverealkyl; R4 er hydrogen, -0H, eller
hvori
R5 er laverealkyl, fenyllaverealkyl, fenylcykloalkyl; og
Rfc er hydrogen, laverealkyl eller fenyllaverealkyl; og
R7 er laverealkyl, fenyl eller fenyllaverealkyl; under den forutsetning at når R^ er hydrogen og R3 og R4 er metyl, er R2 ikke metyl; når R3 og R4 er hydrogen, er R^ og R2 sammen med nitrogenatomet til hvilket de er festet, ikke tetrahydro-karbazol; når er H, CE3 eller Cl og R4 er H eller CE3 og R3 er CH3, er R2 ikke CHO; samt terapeutisk akseptable syreaddisjonssalter av disse; hvis forbindelser er nyttige og mildner forskjellige minneforstyrrelser kjennetegnet ved et kolinergt underskudd, slik som ved Alzheimers sykdom. Forbindelsene I ifølge foreliggende oppfinnelse inhibiterer monoaminoksydase og/eller virker på sentrale 012-adrenerge reseptorer og er således nyttige som antidepressive midler.
På området til foreliggende oppfinnelse inkluderes også forbindelser med formel II, hvor R3, R4, X og n er som tidligere definert, og som er brukbare som direkte forløpere til målforbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse.
Hvis ikke annet blir angitt eller indikert, vil de følgende definisjoner bli brukt gjennom beskrivelsen og kravene.
Betegnelsen laveralkyl skal bety en rett eller grenet alkyl-gruppe som har fra 1 til 6 karbonatomer. Eksempler på nevnte laveralkyl omfatter.metyl, etyl, n-propyl, iso-propyl, n-butyl, iso-butyl, sek-butyl, t-butyl og rette og grenede kjeder av pentyl og heksyl.
Betegnelsen cykloalkyl skal bety en cykloalkylgruppe med fra 3 til 7 karbonatomer.
Gjennom beskrivelsen og kravene vil en gitt kjemisk formel eller navn omslutte alle stereo eller tautomere isomerer hvor slike isomerer eksisterer.
Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse er fremstilt ved bruk et eller flere av de syntetiserende trinn beskrevet under.
Gjennom beskrivelsen av de syntetiske trinnene vil nota-sjonene n, X, Y og til Rg ha den betydningen som er gitt over, hvis ikke annet er angitt eller indikert.
TRINN A:
En forbindelse med formel IV, hvor Rg er hydrogen eller OCE3, blir tillatt å cyklisere for å gi en forbindelse med formel V. Denne reaksjonen blir vanligvis utført i vandig svovelsyre ved en temperatur på fra 25 til 150"C.
TRINN B:
Forbindelse V bringes i reaksjon med en sulfatforbindelse med formel, (R-LøO^SOg, hvor R^q er laveralkyl eller aryllaveralkyl, på en i teknikken kjent måte, for å gi en forbindelse med formel VI. Alternativt kan forbindelse V bringes i reaksjon med en halidforbindelse med formelen Rig-Hal, hvor R^O er som definert over, på en måte som er vanlig kjent i teknikken, for å gi en forbindelse med formel VI.
TRINN C:
Forbindelse V bringes i reaksjon med et dilaveralkylpyro-karbonat med formelen, Rn-0-CO-0-CO-0-Rn, hvor R-j^ er en laveralkylgruppe, i nærvær av en passende katalysator, helst 4—dimetylaminopyridin, for å gi en forbindelse med formel
VII.
TRINN D:
Forbindelse V bringes i reaksjon med en acylklorid med formelen R-j^-CO-Cl på en i teknikken kjent måte, for å gi en forbindelse med formel VIII.
TRINN E:
En forbindelse med formel IX oppnådd i trinn B blir utsatt for en avspaltningsreaksjon for å gi en forbindelse med formel X. Normalt blir her forbindelse IX bragt i reaksjon med et kompleks av BBr3/tetrahydrofuran og det resulterende produkt blir hydrolysert på en vanlig måte som er kjent i teknikken.
TRINN F:
Som et spesielt tilfelle bringes en forbindelse med formel XI i reaksjon med kloracetylklorid i nærvær av aluminiumklorid på en vanlig kjent måte i teknikken, for å gi en forbindelse med formel XII (Friedel-Crafts-reaksjon).
TRINN G:
Forbindelse XII blir bragt i reaksjon med en persyre, helst m-klorperbenzosyre, på en vanlig måte kjent i teknikken, for å gi en forbindelse med formel XIII (Baeyer-Villiger-reaksjon).
TRINN H:
Forbindelse XIII blir hydrolysert helt i nærvær av en base som f.eks. natriumhydroksyd for å gi en forbindelse med formel XIV.
TRINN I;
En forbindelse med formel XV, hvor R^2 er hydrogen, metoksy eller hydroksy, som oppnådd i et av de foregående trinnene bringes i reaksjon med hydroksylaminhydroklorid på en vanlig måte som kjent i teknikken, for å gi en forbindelse med formel XVI. Typisk blir denne reaksjonen utført ved først å suspendere forbindelse XV i etanol og deretter tilsette en vandig oppløsning av natriumacetat og en vandig oppløsning av hydroksylaminhydroklorid til suspensjon og røre den resulterende blandingen ved en temperatur på fra 25 til 150°C.
TRINN J:'
Forbindelse XVI bringes i reaksjon med en aminolaveralkyl-bromid med formelen Br-R^-NB^, hvor -R^-NB^ er en amino-lavervalkylgruppe, på en vanlig måte som kjent i teknikken, for å gi en forbindelse med formel XVII.
TRINN K:
Forbindelse XV blir bragt i reaksjon med et primært amin med
H
\
formelen N-R14, hvor R^4 er laveralkyl, laveralkenyl, laver-
/
H
alkynyl, cykloalkyl, cykloalkenyl, aryllaveralkyl, arylcykloalkyl eller aryl, på en måte som kjent i teknikken, for å gi et imin av formel XVIII.
Det er foretrukket å utføre denne reaksjonen i nærvær av titan(IV)isopropoksyd og et passende oppløsningsmiddel slik som acetonitril. Denne reaksjonen blir typisk utført ved en temperatur på fra 0 til 80°C. Denne fremgangsmåten er mer fordelaktig enn en metode ved bruk av TiCl4 eller en metode hvor reaksjonen blir utført i et forseglet rør ved en forhøyet temperatur ved hjelp av molekylsiler for vann-fjerning.
TRINN L:
Forbindelse XVI blir redusert ved hjelp av en Raney-blanding og en løsning natriumhydroksyd på samme måte som rapportert av B. Staskun og T. van Es (J. Chem. Soc. , C., 531 (1966)) for å gi en forbindelse med formel XIX.
TRINN M:
Forbindelsen XV bringes i reaksjon medtitanisopropoksyd og et sekundært amin med formelen, H - , hvor gruppen
fulgt av reaksjon med
natriumcyanoborhydrid under betingelser tilsvarende de beskrevet av R.J. Mattson et al., J. Org. Chem., J55, 2552-4
(1990), for å gi en forbindelse med formel XX.
TRINN N;
Forbindelse XVII ble redusert med natriumborhydrid, natriumcyanoborhydrid eller kompleks av boran/tetrahydrofuran på vanlig måte som kjent i teknikken, for å gi en forbindelse med formel XXI.
TRINN 0;
Forbindelse XIX ble redusert ved hjelp av et kompleks av boran/tetrahydrofuran og trifluoreddiksyre for å gi en forbindelse med formel XXII.
TRINN P:
En forbindelse med formel XXIII som er oppnådd fra trinnene L eller 0, blir bragt i reaksjon med en halidforbindelse med formelen R-^-Hal, hvor R^5 er laveralkyl, laveralkenyl, laveralkynyl, cykloalkyllaveralkyl, aryllaveralkyl, -Alk-N -Alk-N J , -Alk-N^ 0 eller -Alk-N N-Y for å gl en forbindelse med formel XXIV.
TRINN 0;
En forbindelse med formel XXV, hvor R-^ er hydrogen, laveralkyl, laveralkenyl, laveralkynyl, cykloalkyl, cykloalkenyl, aryllaveralkyl eller arylcykloalkyl, blir bragt i reaksjon med maursyre i nærvær av l-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid og 4-dimetylaminopyridin eller det blandede anhydridet laget av maursyre og eddiksyreaiihydrid for å gi en forbindelse med formel XXVI.
TRINN R;
Forbindelse XXV blir bragt i reaksjon med en acylklorid med formelen, R17-CO-CI, hvor Rj^ er en laveralkylgruppe, på en vanlig måte som kjent i teknikken, for å gi en forbindelse med formel XXVII.
TRINN S;
En forbindelse med formel XXV, hvor R^ ikke er hydroksy, bringes i reaksjon med et benzylklorformat på en vanlig måte som kjent I teknikken, for å gi forbindelse med formel
XXVIII.
TRINN T;
En forbindelse med formel XXV, hvor R12 ikke er hydroksy, bringes i reaksjon med en isocyanat med formelen R17-N=C=0, hvor R17 er en laveralkyl, aryl eller aryllaveralkylgruppe, for å gi en forbindelse med formel XXIX. Vanligvis blir denne reaksjon utført i nærvær av en passende katalysator slik som 1,8-diazabicyklo[5.4.0]undec-7-en.
TRINN U:
En forbindelse med formel XVI, hvor Rj2 ikke er hydroksy, bringes i reaksjon med en isocyanat med formelen R^7-N=C=0 på i hovedsak samme måten som i trinn T, for å gi en forbindelse med formel XXX.
<T>Kl- Mfl v;
Forbindelse XVI bringes i reaksjon med en acylklorid med formelen R17-CO-CI eller et syreanhydrid med formelen (R^7-C0)20 på en måte som er vanlig kjent i teknikken, for å gi en forbindelse med formel XXXI.
TRINN W; En forbindelse med formel XXXII, hvor R2 ikke er laveralkyl-aminokarbonyl, som er oppnådd i et av de foregående trinnene, bringes i reaksjon med et klorformat med formelen R7-O-C-0 på vanlig måte som kjent i teknikken, for å gi en forbindelse med formel XXXIII.
TRINN X;
En forbindelse med formel XXXIIIa som er oppnådd fra trinn W, bringes i reaksjon med en isocyanat av formelen R^7-N=C=0 på hovedsakelig samme måte som i trinn T for å gi en forbindelse med formel XXXIV. Endelig utsettes forbindelse XXXIV for hydrogenolyse utført ved hjelp av en passende katalysator slik som palladium-karbon på vanlig måte som kjent i teknikken, for å gi en forbindelse med formel XXXV.
TRINN Y;
En forbindelse med formel XXXVI, som er oppnådd i et av de foregående trinnene, bringes i reaksjon med en isocyanat med formelen R^7-N=C=0 på hovedsakelig samme måte som i trinn T, for å gi en forbindelse med formel XXXVII.
Forbindelsene med formel I og formel III ifølge foreliggende oppfinnelse er nyttige for behandling av forskjellige minnefunksjonsfeil som er karakterisert ved minket kolinerg funksjon slik som ved Alzheimers sykdom. Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse inhibiterer også monoaminoksydase og/eller virker på sentrale o^-adrenerge reseptorer og er således nyttige som antidepressive midler.
Aktiviteten for å mildne slike minne-feilfunksjoner blir vist ved disse forbindelsenes evne til å inhibitere enzymet acetylkolinesterase og derved øke acetylkolinnivået i hjernen.
Test for kollnesterase- inhibitering
Kolinesteraser er funnet gjennom hele kroppen, både 1 hjernen og i serum. Kun hjernens acetylkolinesterase (AChE^for-delingen har sammenheng med sentral kolinerg stimulering. Denne samme stimuleringen er antatt å være svekket i Alzheimers pasienter. Her er in vitro-inhibiteringen av acetylkolinesterase-aktiviteten i striatum fra rotte, bestemt.
In vitro- inhibitering av acetvlkolinesterase- aktivitet i striatum fra rotte
Acetylkolinesterase (AChE), som av og til kalles sann eller spesifikk kolinesterase, blir funnet i nerveceller, skjelett-muskulatur, glattemuskler, forskjellige kjertler og røde blodlegemer. AChE kan bli skilt fra andre kolinesteraser ved substrat og inhibitorspesifisitet og regional fordeling. Dens fordeling i hjernen korrelerer grovt sett med kollargen-følsomheten og subfraksjonering viser høyest nivå i nerve-endene.
Det er vanlig akseptert at den fysiologiske rollen til AChE er rask hydrolyse og inaktivering av acetylkolin. Inhibitorer av AChE viser markerte kolinmimiske effekter i kolin-påvirkede effektororganer og har blitt brukt terapeutisk i behandling av grønn stær, myasthenia gravis og paralytisk ileus. I nylige studier har det blitt foreslått at AChE-inhibitorer også kan være fordelaktige ved behandlingen av Alzheimers sykdom.
Fremgangsmåten beskrevet under blir brukt i denne opp-finnelsen for å måle kolinesterase-aktivitet. Dette er en modifisering av fremgangsmåten fra Ellman et al., Biochem. Pharmacol., 7, 88 (1961).
Fremgangsmåte:
A. Reagenser -
1. 0.05M fosfatbuffer, pH 7,2
(a) 6,85 g NaH2P04-H20/100 ml destillert H20
(b) 13,40 g Na2HP04-7H20/100 ml destillert H20
(c) tilsett (a) til (b) til pH når 7,2
(d) fortynn 1:10
2. Substrat i buffer:
(a) 198 mg acetyltiokolinklorid (10 mM)
(b) juster til 100 ml med 0.05M fosfatbuffer, pH 7,2
(reagens 1)
3. DTNB i buffer (a) 19,8 mg 5,5-ditiobisnitrobenzosyre (DTNB) (0,5 mM)
(b) juster til 100 ml med 0.05M fosfatbuffer, pH 7,2
(reagens 1).
4. En 2mM stamoppløsning av testmedikamentet blir laget i et passende oppløsningsmiddel og justert til et volum med 0,5 mM DTNB (reagens 3). Medikamentene blir uttynnet i serie (1:10) slik at den endelige konsentrasjonen (kuvetten) er 10-<4>M og testet for aktivitet. Hvis den er aktiv, blir IC5ø-verdier bestemt av den inhibiterende aktivitet av følgende konsentrasjoner.
B. Forberedning av vev -
Wistar-hannrotter blir dekapitert, hjernene raskt tatt ut, corpora striata ble dissekert fri, veid og homogenisert i 19 volum (ca. 7 mg protein/ml) i 0.05M fosfatbuffer, pH
7,2, ved hjelp av en Potter-Elvehjem-homogenisator. 25 >j1 av homogenatet blir satt til en 1,0 ml oppløsning eller forskjellige konsentrasjoner av testmedikamentet og
preinkubert i 10 minutter ved 37°C.
C. Analyse -
Enzymaktiviteten ble målt med et Beckman DU-50 spektro-fotometer. Denne fremgangsmåten kan bli brukt for bestemmelse av IC50 og for måling av kinetiske konstanter.
Instrumentoppstilling
Kinetikk Soft-Pac Modul #598273 (10)
Program #6 Kindata:
Kilde - Vis
Bølgelengde - 412 nm
Sugerør - nei
Kyvetter - bruker en auto 6-prøvetager og 2 ml kyvetter Blindprøve - en for hver substratkonsentrasjon Tidsintervaller - 15 sekunder (15 eller 30 sekunder for kinetikk)
Total tid - 5 minutter (5 eller 10 minutter for kinetikk) Plot - ja
Spennvidde - autoskala
Stigning - økende
Resultater - ja (gir stigning)
Faktor - 1
Reagensene ble tilsatt blindprøve og prøvekyvettene som følger:
Blindprøve: 0,8 ml fosfatbuffer/DTNB
0,8 ml buffer/substrat
Kontroll: 0,8 ml fosf atbuffer/DTNB/enzym
0,8 ml fosfatbuffer/substrat
Medikament: 0,8 ml fosfatbuffer/DTNB/medikament/enzym
0,8 ml fosfatbuffer/substrat
Blindprøvene ble bestemt for hver gjennomkjøring for å kontrollere for den ikke-enzymatiske hydrolysen av substratet og disse verdiene blir automatisk trukket fra av kinetikk soft-pac-modulen i kindataprogrammet. Dette programmet regner også ut verdien for absorpsjonsforandringer for hver kyvette.
IC^ p- bestemmeIser
Substratkonsentrasjonen på 10 mM ble fortynnet 1:2 i prøven for å gi en endelig konsentrasjon på 5 mM. DTNB-konsentrasjonen er 0,5 mM som gir en endelig konsentrasjon på 0,25 mM.
_ .., . rf stigning kontrollprøve - stigning med medikament „„„ Inhibiterings-% = 2 ——~ — x 100
stigning kontrollprøve IC5Q-verdiene er utregnet fra log-probit-analyser.
Resultatet av denne testen fra noen av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse og fysostigmin (referanseforbin-delse) er fremstilt i tabell 1.
Denne nytten ble videre vist ved disse forbindelsenes evne til å gjenopprette kolinergisk mangelfullt minne i mørke unngåelsesprøven beskrevet herunder.
Mørke- unngåelsesprøven
I denne prøven blir mus testet for deres evne til å huske et ubehagelig stimulus i en periode på 24 timer. En mus ble plassert i et kammer som inneholder et mørkt rom; et sterkt glødelampelys driver den mot det mørke rommet, hvor et elektrisk sjokk blir gitt gjennom metallplater i gulvet. Dyret ble fjernet fra testapparaturen og testet igjen 24 timer senere for deres evne til å huske det elektriske sjokket.
Hvis skopolamin, et antikolinerg stoff som er kjent å forårsake hukommelsessvekkelse, blir gitt dyret før det initielt settes i testkammeret, vil dyret igjen gå inn i det mørke rommet kort etter at det blir plassert i testkammeret 24 timer senere. Denne effekten av skopolamin blir blokkert av en aktiv testforbindelse, og resulterer i et lengre tidsintervall før den igjen går inn i det mørke rommet.
Resultatet for en aktiv forbindelse blir uttrykt som prosenten av en gruppe dyr hvor effekten av skopolamin blir blokkert, noe som viser seg ved øket intervall fra dyret blir plassert i testkammeret til det igjen går inn i det mørke rommet.
Resultatet av denne prøven for noen av forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse og for takrin og pilokarpin (referanseforbindelser), er vist i tabell 2.
Evnen ble videre demonstrert ved disse forbindelsenes evne til å hemme enzymet monoaminoksydase, øke nivået i hjernen av biogent amin, og virke som antidepressivt middel.
Hemming av type A- og type B-monoaminoksydase-aktivitet i synaptosomer fra rottehjerne.
Formålet er å avgjøre den selektive hemmingen av de to formene av monoaminoksydaase (MAO).
Den metabolske deamineringen av aminer har vært kjent for to beskrevne former for monoaminoksydase, som er kalt "type A" og "type B". Eksistensen av de to formene er basert på forskjellig substrat og inhibitorspesifisitet. Serotonin (5HT) og noradrenalin (NE) er substrater for type A MAO, P-fenetylamin (PEA) og benzylamin er substrater for type B MAO, mens dopamin (DA) og tyramin er substrater for begge typer. Klorgylin er en selektiv hemmer for type A-enzym, deprenyl og pargylin er selektive inhibitorer for type B-enzym og tranylcypromin og iproniazid er ikke-selektive inhibitorer (2). Det er anerkjent at MAO-inhibitorer har antidepressive egenskaper.
Selv om forskjellige metoder for måling av MAO-aktivitet er tilgjengelige, inngår i den beskrevne metoden ekstraksjonen av radioaktivt merkede deaminerte metabolitter av [<3>H]-5HT eller [<14>C]-p-fenetylamin. Denne fremgangsmåten tillater MAO-A- og MAO-B-aktivitetene å bli målt enten samtidig eller hver for seg (3).
Fremgangsmåte
A. Reagenser
1. Fosfatbuffer (0.5M), pH 7,4:
134,4 g NaH2P04-7H20 justert til 1 1 i destillert H20
(A)
17,3 g Na2HP04 justert til 250 ml i destillert H20 (B)
Juster pH i A til 7,4 ved sakte å tilsette B (volum som nødvendig)
Fortynn 1:10 i destillert H20 (0.05M P04-buffer, pH 7,4)
2. 0.25M sukrose (P04-bufret):
21,4 g sukrose, justert til 250 ml med 0,05M P04-buffer
3. Substrat for MAO-A:
a. Serotoninkreatin S04 (5HT) er anskaffet fra Sigma Chemical Company. En 5 mM stamoppløsning lages i 0.01N HC1. Denne ble brukt for å fortynne den spesifikke aktiviteten av [<3>H]-5HT.
b. [<3>H]-5-hydroksytryptaminbInoksalat (20-30 Ci/mmol)
er anskaffet fra New England Nuclear.
c. Tilsett 12 pl av [<3>H]-5HT til 2 ml av 5 mM 5HT-oppløsningen. (Endelig aminkonsentrasjon i prøven er 200 pM, se under. )
4. Substrat for MAO-B
a. p-fenetylamin (PEA) er anskaffet fra Sigma Chemical Company. En 5 mM stamoppløsning ble laget opp i 0.01N HC1. Denne ble brukt for å fortynne den spesifikke aktiviteten av [<14>C]-PEA.
b. p-[etyl-l-<14>C]-fenetylaminhydroklorid (40-50
mCi/mmol) er anskaffet fra Nev England Nuclear.
c. Tilsett 12 pl [<14>C]-PEA til 2 ml av 5 mM PEA-oppløsningen. (Endelig aminkonsentrasjon i prøven er 200 pM, se under.)
5. Like mengder MAO-A (5HT)- og MAO-B (PEA)-substrater blir blandet for samtidig å teste for begge MAO-typene, dvs. blandet stamoppløsning av 2,5 mM 5HT og 2,5 mM PEA, 40 pl av denne blandede oppløsningen gir en endelig konsentrasjon på 200 pM for hvert av aminene i prøven. Når det testet kun for en MAO-type, må den ene 5 mM stamoppløsningen bli fortynnet 1:1 med destillert
vann før tilsetningen av 40 pl av inkubasjons-blandingen; dvs. den samme 200 pM endelig aminkonsen-trasjonen.
B. Preparering av vev
Wistar-hannrotter som veier fra 15 til 250 g ble drept og hjernene raskt fjernet. Hele hjernen unntatt cerebellum ble homogenisert i 30 volumer iskald, fosfatbufret 0.25M sukrose, ved hjelp av en Potter-Elvehjem-homogenisator. Homogenatet ble sentrifugert ved 1000 g i 10 minutter og supernatanten ((S^) ble dekantert og igjen sentrifugert ved 18 000 g i 20 minutter. Den resulterende pellet (P2) ble igjen suspendert i frisk 0.25M sukrose og tjente som vevskilde for mitokondrielt MAO.
C. Prøve
10 pl 0.5M P04-buffer, pH 7,4
50 pl H20 eller riktig medikamentkonsentrasjon
400 pl suspensjon fra vev
Rørene ble forhåndsinkubert i 15 minutter ved 37°C og prøven ble startet ved tilsetning av 40 pl kombinert substrat ([<3>H]-5HT og [14C]-PEA) ved intervaller på 15 sekunder. Rørene ble inkubert ved 30 minutter ved 37"C og reaksjonen stoppet ved tilsetning av 0,3 ml 2N HC1. Vevsblindprøveverdier ble bestemt ved tilsetning av syre før det radioaktive substratet. Oksydasjonsproduktene fra reaksjonen blir ekstrahert med etylacetat/toluen (1:1). 5 ml av denne blandingen ble satt til rørene, den resulterende blandingen blir virvlet i 15 sekunder for å ekstrahere de deaminerte metabolittene inn I den organiske fasen og disse blir skilt fra den vandige fasen. Rørene blir plassert i et aceton/tørrisbad for å fryse det vandige laget. Når dette laget er frosset, blir det øvre organiske laget helt i en scintillasjonsflaske. 10 ml liquiscint blir tilsatt og prøvene ble talt med vindusinn-stillinger for <14>C i den ene kanal og <3>H i den andre kanalen. ICsQ-verdiene ble bestemt ved log-probit-analyse.
Referanser
1. Johnston, J.P.: Some observations upon a new inhibitor for monoamine oxidase in brain tissue. Biochem. Pharmacol. 17: 1285-1297 (1968). 2. Fowler, C.J. og Ross, S.B.: Selective inhibitors of monoamine oxidase A and B: biochemical, pharmacological and clinical properties. Med. Res. Rev. 4: 323-328 (1984). 3. Kindt. M.V. , Youngster, S.K., Sonsalla, P.K., Duvoisin, R.C. og Heikkila R.E.; Role of monoamine oxidase-A (MAO-A) in the bioactivation and nigrostriatal dopaminergic neurotoxicity of the MPTP analog, 2'Me-MPTP. Eur. J. Pharmacol 16: 313-318 (1988).
Resultatet av monoaminoksydase-hemmingsprøven for representative forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse er vist i tabell 3.
Det er også*blitt utført klonidin-bindingsprøver som beskrevet under, for å fastslå interaksjonen av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse med o^-reseptorer.
<3>H-klonidin-binding: a2-reseptorer
En del antidepressive midler har vist seg å øke neuronenes frigivning av norepinefrin ved en antatt presynaptisk a2-reseptorblokkering og denne egenskapen kan være av signifi-kans med hensyn til virkningsmekanismen for disse forbindelsene. Se referansene 1, 2 og 3 som angitt under. Interaksjonen til en forbindelse med sentrale a2-reseptorer ble vurdert i -klonidin-bindingsprøven.
F r emgangsmå t e
A. Reagenser
1. a. 57,2 g Tris HC1
16,2 g Tris base - fortynnet til 1 1 (0,5M Tris-buffer, pH 7,7)
b. Lag en 1:10-oppløsning i destillert (0.05M
Tris-buffer, pH 7,7)
2. Tris-buffer inneholdende fysiologiske ioner
a. Stam-buffer
NaCl 7,014 g
KC1 0,372 g
CaCl2 0,222 g - justeres til 100 ml i 0,5M Tris-buffer
MgCl2 0,204 g
b. Fortynn 1:10 i destillert H20. Dette gir 0.05M Tris HC1, pH 7,7; inneholdende NaCl (120 mM), KC1 (5 mM), CaCl2 (2 mM) og MgCl2 (1 mM).
3. [4-<3>E]klonidinhydroklorid (20-30 Ci/mmol) ble anskaffet fra New England Nuclear. For ICsQ-bestemmelse ble "3E-klonidin laget opp til en konsentrasjon fra 120 nM og 50 pl tilsatt hvert rør (dette gir en endelig konsentrasjon på 3 nM i prøven på 2 ml). 4. Klonidin-ECl ble anskaffet fra Boehringer Ingelheim. En stamoppløsning på 0,1 mM klonidin ble laget for å bestemme den ikke-spesifikke bindingen. Dette ga en endelig konsentrasjon på 1 pM i prøven (20 pl i 2 ml). 5. Testforbindelser. For de fleste prøvene ble en 1 mM stamoppløsning laget opp i et passende oppløsnings-middel og fortynnet i serie, slik at den endelige konsentrasjonen i prøven var i området fra 10_<&> i 10" ^M. Syv konsentrasjoner ble brukt for hver prøve og høyere og laverere konsentrasjoner kan bli brukt avhengig av medikamentets styrke.
B. Preparering av vev
Wistar-hannrotter ble avlivet ved dekapitering og det kortikale vevet ble raskt dissektert. Vevet ble homogenisert i 50 volumer 0.05M Tris-buffer, pH 7,7 (buffer lb) med Brinkman Polytron, så sentrifugert ved 40 000 g i 15 minutter. Supernatanten ble kastet og pelleten rehomogenisert til det opprinnelige volum med 0.05M Tris-buffer, pH 7,7 og igjen sentrifugert som over. Supernatanten ble kastet og den endelige pelleten ble rehomogenisert i 50 volum av buffer 2b. Denne vevssuspensjonen blir så lagret på is. Den endelige vevskonsentrasjonen var 10 mg/ml. Spesifikke bindinger var 1% av totalt tilsatt ligand og 80 av totalt bundet ligand.
C. Prøve 100 pl 0,5M Tris-fysiologiske salter, pH 7,7 (buffer 2a) 830 pl H20 20 pl bærer (for totalbinding) eller 0,1 mM klonidin (for ikke-spesifikk binding) eller riktig medika-mentkonsentrasj on
50 pl <3>H-klonidin-stamoppløsning
1000 pl vevssuspensjon
Vevshomogenatet ble inkubert i 20 minutter ved 25'C med 3 nM <3>H-klonidin og varierende medikamentkonsentrasjoner, for deretter øyeblikkelig å bli filtrert under redusert trykk på Whatman GF/B-filtere. Filterne ble vasket tre ganger med 5 ml iskald 0.05M Tris-buffer, pH 7,7, og deretter overført til scintillasjonsflasker. 10 ml Liquiscint-tellevæske ble tilsatt hver prøve som så ble talt ved væskescintillasjons-spektroskopi. Spesifikk klonidinbinding er definert som forskjellen mellom totalbinding og det ble vist ved hjelp av log-probit-analyse. Den prosentvise hemmingen for hver medikamentkonsentrasjon er gjennomsnittet av tre prøver.
Referanser
1. P.F. VonVoigtlander, "Antidepressant and Antipsychotic Agents", in "Anmial Reports in Medicinal Chemistry", F.H. Clarke, utg., kapitel 1, Academic Press, New York, N.Y.
(1976); 2. S. Clements - Jewery, Neuropharmacol., 12, 779 (1978); 3. C.B. Smith og P.J. Hollingsworth, "Adrenergic Receptors and the Mechanism of Action of Antidepressant Treatments" in "Biochemical and Pharmacological Aspects of Depression", K.F. Tipton and M.B.H. Youdim, utg., Taylor and Francis, New York, N.Y., kapitel 4 (1989).
Resultatene fra <3>H-klonidin-bindingsprøven for representative forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse er vist i tabell 4.
Effektive mengder av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan bli gitt til en pasient på en av mange måter, f.eks. oralt i kapsler eller tabletter, direkte i form av' sterile oppløsninger eller suspensjoner og i noen tilfeller intravenøst i form av sterile oppløsninger. De frie basiske sluttproduktene som i seg selv er effektive, kan bli formulert og gitt i form av sine farmasøytisk akseptable syretilsetningssalter av hensyn til stabilitet, krystallisering, øket oppløselighet, osv.
Syrer som er brukbare for tillaging av de farmasøytisk akseptable syreaddisjonssaltene ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter uorganiske syrer slik som saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre, salpetersyre, fosforsyre og perklorsyre, så vel som organiske syrer slik som vinsyre, sitronsyre, eddiksyre, ravsyre, maleinsyre, fumar-2-naftalensulfonsyre og oksalsyre.
De aktive forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan bli gitt oralt, f.eks. sammen med et inert oppløsningsmiddel, med en fordøyelig bærer, de kan være innelukket i gelatin-kapsler, eller de kan være presset til tabletter. For formål som oral terapeutisk foreskrivning, kan de aktive forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse bli inkorporert med eksipienter og brukt i form av tabletter, pastiller, kapsler, eliksirer, suspensjoner, siruper, kjeks, tyggegummi, osv. Disse preparatene skal inneholde minst 0,5# aktive forbindelser, men kan bli variert avhengig av den spesielle formen og kan typisk være mellom 4% og ca. 70% av enhetens vekt. Mengden av aktiv forbindelse i en slik blanding skal være slik at en passende dosering kan bli oppnådd. Foretrukne sammensetninger og tilberedelser ifølge foreliggende oppfinnelse er laget slik at en oral doseenhet inneholder mellom 1,0 og 300 mg aktiv forbindelse.
Tablettene, pillene, kapslene, pastillene og lignende kan også inneholde følgende ingredienser: et bindestoff slik som mikrokrystallinsk cellulose, tragantgummi eller gelatin; en eksipiens slik som stivelse eller melkesukker, et oppløsende stoff slik som alginsyre, Primogel, maisstivelse, osv., et smøremiddel slik som magnesiumstearat eller Sterotex; et glidemiddel slik som kolloidal silisiumdioksyd; og et søtningsmiddel slik som sukrose eller sakkarin, kan bli tilsatt eller et smaksstoff slik som peppermynte, metyl-salicylat eller appelsinsmak. Når doseenheten er en kapsel, kan den inneholde i tillegg til materialet av type som over, en flytende bærer slik som en fettolje. Andre former for doseenheter kan inneholde forskjellige materialer for å modifisere den fysiske formen til doseenheten, f.eks. som trekki Tabletter og piller kan således bli dekket med sukker, skjellakk, eller andre enteriske overtrekksstoffer. En sirup kan i tillegg til de aktive forbindelsene inneholde sukrose som søtningsmiddel og visse konserveringsmidler, farge-stoffer, farging og smaker. Materialene som blir brukt ved fremstilling av disse forskjellige blandingene må være farmasøytisk rene og ugiftige i de mengdene som brukes.
For parenteral terapeutisk administrasjon, kan de aktive forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse bli innarbeidet i oppløsning eller suspensjon. Disse preparatene skal inneholde minst 0, 1% av aktiv forbindelse, men det kan varieres mellom 0,5 og ca. 30% av preparatets vekt. Mengden av aktiv forbindelse i slike blandinger er slik at en passende dosering kan bli oppnådd. Foretrukne sammensetninger og preparater ifølge foreliggende oppfinnelse er utarbeidet slik at en parenteral doseenhet inneholder mellom 0,5 og 100 mg av aktiv forbindelse.
Oppløsningene eller suspensjonene kan også inneholde følgende komponenter: et sterilt fortynningsmiddel slik som vann for injeksjon, saltoppløsning, fikserte oljer, polyetylen-glykoler, glycerin, propylenglykol eller andre syntetiske oppløsningsmidler; antibakterielle reagenser slik som benzylalkohol eller metylparabener; antioksydanter slik som askorbinsyre eller natriumbisulfitt; chelaterende reagenser slik som etylendiamintetraeddiksyre; buffere slik som acetater, citrater eller fosfater og reagenser for justering av tonisitet slik som natriumklorid eller dekstrose. Det parenterale preparatet kan være innelukket i en engangs injeksjonssprøyte eller fleredoseflasker laget av glass eller plast.
EKSEMPEL 1
3- hvdroksvimino- 7- metoksv- l. 2 . 3. 4- tetrahydrocyklopentfblindol En omrørt oppløsning av 1,2-cyklopentadion-mono-4-metoksyfe-nylhydrazon (6,0 g) i 100 ml vandig 10$ H2SO4 ble varmet i et dampbad i 4 timer og deretter avkjølt til romtemperatur og filtrert for å gi 1,4-dihydro-7-metoksy-cyklopent[b]indol-3(2H)-on som et faststoff. Til indolet (2,6 g) i 25 ml 95* EtOH ble det tilsatt hydroksylaminhydroklorid (1,7 g) i 15 ml vann fulgt av natriumacetat (2,1 g) i 15 ml vann. Blandingen ble varmet med tilbakeløpskjøling i 2VS time og tillatt å stå over natten. Etanolen ble fjernet i vakuum og det faste materialet som var dannet ble samlet og renset ved flashkromatografi for å gi 0,8 g av en blanding av oksimisomerer.
Analyse:
TTfSEMPEL 2
3- hydroksyimino- l. 2. 3. 4- tetrahydrocvklopent fblindol Til en omrørt oppløsning av 1,4-dihydrocyklopent[b]indol-3(2H)-on<1> (10 g) i 100 ml 95* etanol ble det tilsatt hydroksylaminhydroklorid (8,3 g) i 20 ml vann fulgt av natriumacetat (9,7 g) i 20 ml vann. Blandingen ble varmet med tilbakeløpskjøling i 2 timer og deretter tillatt å stå ved romtemperatur over natten. Etanolen ble fjernet under vakuum og det dannede faststoffet ble samlet og rekrystallisert fra 9556 etanol for å gi 4,5 g av hovedsakelig en oksimisomer i den første fraksjonen og 3,0 g av en blanding av oksimisomerer i den andre fraksjonen. En prøve på 1,5 g av den ene 1 Eiks et al., J. Chem. Soc., 624 (1944).
isomeren ble rekrystallisert for å gi 0,9 g analytisk rent materiale.
Analyse:
KKKTCMPEL 3
3- hydroksylmino- 4- metyl- l. 2. 3. 4- tetrahydrocyklopentfblindol Til en omrørt oppløsning av 1,4-dihydro-4-metylcyklopent[b]-indol-3(2H)-on (3,0 g) i 30 ml 95% etanol ble det tilsatt hydroksylaminhydroklorid (2,25 g) i 9 ml vann, fulgt av natriumacetat (4,4 g) i 9 ml vann. Blandingen ble varmet med tilbakeløpskjøling i 4 timer og deretter ble ytterligere 1,1 g hydroksylaminhydroklorid i 5 ml vann og 2,2 g natriumacetat i 5 ml vann tilsatt. Etter ytterligere 2 timer med til-bakeløpskjøling, ble blandingen hensatt ved romtemperatur over natten. Det presipiterte materialet ble samlet og rekrystallisert fra 95% etanol for å gi 1,9 g analytisk rent materiale.
1 Eiks et al., J. Chem. Soc, 624 (1944 ).
Analyse:
EKSEMPEL 4
3-( 2- aminoetyl) oksimino- 4- metvl- l. 2. 3, 4- tetrahydrocyklopent fblindol
Til en omrørt suspensjon av 3-hydroksyimino-4-metyl-l,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol (5,0 g) i metylenklorid (50 ml) ble det tilsatt 50% NaOH (50 ml) fulgt av tetrabutylammonium-bromid (800 mg) og brometylaminhydrobromid (7,6 g). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur over natten. Lagene ble separert og det vandige laget ble ekstrahert med metylenklorid (50 ml). Det organiske laget ble forenet, tørket (Na2SC"4) og konsentrert. Produktet ble renset ved flashkromatografi på sllikagel og eluert med 10% metanol/- metylenklorid for å gl 1,1 g rent materiale.
EKSEMPEL 5
1. 2 . 3. 4- tetrahydroc. vklopentrb1indol- 3- amin
Til en omrørt oppløsning av 3-hydroksyimino-l,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol (6 g) i 150 ml 95% etanol ved 0°C ble det tilsatt en nikkellegering (Harshaw, Ni-1000P, 10 g) fulgt av 12,9 g natriumhydroksyd i 150 ml vann. Isbadet ble fjernet etter en Vi time og blandingen ble omrørt i ytterligere en time og filtrert. Etanolen ble fjernet under vakuum og produktet ble krystallisert for å gi 5,0 g faststoff. En prøve ble rekrystallisert fra toluen for å gi analytisk rent materiale.
Analyse:
EKSEMPEL 6
4- metyl- 1. 2. 3 14- tetrahydrocyklopent|" b] indol- 3- amin-hydroklorid
Til en omrørt oppløsning av 3-hydroksyimino-4-metyl-l,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol (5 g) i 200 ml 95% etanol ved 0°C ble det tilsatt en nikkellegering (9 g) fulgt av 11 g natriumhydroksyd i 200 ml vann. Isbadet ble fjernet etter 0,25 timer og blandingen ble omrørt ytterligere i en time. Ytterligere nikkellegering (2 x 1 g) ble det tilsatt blandingen og den ble omrørt i 2 timer. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering, etanolen ble fjernet i vakuum og produktet ekstrahert med CH2CI2 (2 x 100 ml). CH2C12-ekstraktet ble tørket (Na2S04) og konsentrert for å gi en olje (4,5 g). Oljen (2,0 g) ble oppløst i dietyleter (100 ml) og eter oppløst HC1 ble det tilsatt inntil oppløsningen ble svakt sur. Det dannede faststoffet ble filtrert og tørket over natten for å gi 1,6 g 4-metyl-l ,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol-3-aminhydroklorid.
Analyse:
EKSEMPEL 7
4- t- butyloksykarbonyl- l. 4- dlhvdroksycyklopent fbl indol- 3( 2H)-on
Til en omrørt oppløsning av 1,4-dihydrocyklopent[b]indol-3-(2H)-on (10,0 g) i acetonitril (100 ml) ble det tilsatt di-t-butylpyrokarbonat (15 g), fulgt av 4-dimetylaminopyridin (700 mg). Blandingen ble omrørt over natten ved romtemperatur under nitrogen. Oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk og restene ble renset ved flashkolonnekromatografi for å gi 4-t-butyloksykarbonyl-l ,4-dihydrocyklopent[b] indol-3(2H)
(4,5 g) som et faststoff.
Analyse:
EKSEMPEL 8
1. 2. 3. 4- tetrahydrocvklopent|" b] indol- 3- cyklopropylamin-hydroklorid
1,4-dihydrocyklopent[b]indol-3(2H)-on (5,0 g) ble delt i to deler og plassert i forseglede rør som begge inneholdt toluen (20 ml), cyklopropylamin (2,0 ml) og 3 Å molekylsiler (1 g). Blandingene ble plassert i et oljebad under til-bakeløpskjøling i 7 timer. Hvert rør ble avkjølt til omgivelsestemperatur, molekylsilene filtrert fra og filtratet ble konsentrert for å gi et brunt faststoff som ble identifi-sert som iminet via NMR/MS. Det blandede iminproduktet ble oppløst i isopropanol (125 ml) og metanol (25 ml) og deretter ble natriumborhydrid (2,66 g) tilsatt og blandingen ble omrørt under nitrogen ved omgivelsestemperatur over natten.
Blandingen ble avkjølt til CC, vann ble sakte tilsatt og blandingen ble omrørt i en Vz time. Blandingen ble ekstrahert med EtOAc (2 x 200 ml), EtOAc-laget ble ekstrahert med 10% HC1 (2 x 200 ml) og det sure ekstraktet ble nøytralisert (10% NaOH) og ekstrahert med EtOAc (3 x 200 ml). EtOAc-ekstraktene ble tørket (Na2SC<4) og konsentrert under vakuum for å gi 3,5 g produkt. 1,5 g av produktet ble oppløst i Et20 (100 ml) og eter oppløst HC1 tilsatt, presipitatet ble samlet og tørket for å gi 1,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol-3-cyklopropyl-aminhydroklorid.
Analyse:
EKSEMPEL 9
4- metyl- l. 2. 3. 4- tetrahydrocyklopentfblindol- 3- cyklopropylamin- 2- naftalensulfonat
1,4-dihydro-4-metyl-cyklopent[b]Indol-3(2H)-on (2,0 g) og cyklopropylamin (3,0 g) ble oppløst i 30 ml toluen og avkjølt til -10°C. Titantetraklorid (0,70 ml) ble oppløst i 10 ml toluen og tilsatt den første oppløsningen. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til romtemperatur og omrørt over natten. Iminet ble isolert ved filtrering av blandingen gjennom en pute si lika og fjerning av oppløsningsmidlet under vakuum. Iminet (2,4 g) ble oppløst i 100 ml av 5:1 iPrOH/MeOH og deretter ble natriumborhydrat (1,2 g) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt over natten. Oppløsningsmidlet ble fjernet og produktet ble renset ved kromatografi som isolerte produktet som en gul olje (1,6 g).
0,75 g av cyklopropylaminoindolforbindelsen ble oppløst i 75 ml Et20 og omrørt mens en oppløsning av 0,69 g av 2-naftalensulfonsyre i 50 ml Et20 sakte ble tilsatt. Et hvitt presipitat ble dannet og ble filtrert under N2, vasket med 2 x 50 ml Et20 og tørket for å gi 1,04 g 4-metyl-l,2,3,4-
tetrahydrocyklopent[b]indol-3-cyklopropylamin-2-naftalen-sulfonat.
Analyse:
EKSEMPEL 10 1. 2 , 3. 4- tetrahydrocyklopentfbl indol- 3-( 2- propynyl ) amin Til en omrørt oppløsning av 1,2 ,3,4-tetrahydrocyklopent[b]-indol-3-amin (5,0 g) i tetrahydrofuran (10 ml) under nitrogen ble satt trietylamin (2,9 g) fulgt av dråpevis tilsetning av propargylbromid (4,45 g, 80% oppløsning i toluen) oppløst i tetrahydrofuran (20 ml). Blandingen ble omrørt over natten. Ytterligere propargylbromid (0,01 mol) oppløst i tetrahydrofuran (10 ml) ble tilsatt og blandingen ble omrørt i 3 timer. Blandingen ble konsentrert under vakuum, CH2CI2 (150 ml) ble tilsatt og blandingen ble ekstrahert med 10% BX1 (2 x 50 ml). Den organiske fasen ble tørket (Na2S04) og konsentrert for å gi 0,85 g produkt. Reaksjonen ble gjentatt i samme skala under samme betingelser. Produktene ble satt sammen og kromatografert på en silikagel og eluert med 5% MeOH/CH2Cl2 for å gi 1,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol-3-(2-propynyl)-amin (1,6 g).
Analyse:
EKSEMPEL 11 1. 2. 3, 4- tetrahydrocyklopentrblindol- 3-( N- formyl) amin Til en omrørt oppløsning av 1,2 ,3,4-tetrahydrocyklopent[b]-indol-3-amin (2,0 g) i 25 ml metylenklorid ved romtemperatur ble det tilsatt 4-dimetylaminopyridin (1,4 g) fulgt av 0,46 ml maursyre. l-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimidhydro-klorid (2,24 g) ble det tilsatt og blandingen ble omrørt over natten under en nitrogenatmosfære. Reaksjonsblandingen ble uttynnet med CH2CI2 (100 ml), ekstrahert med vann (3 x 50 m), tørket (Na2S04) og konsentrert under vakuum for å gi et faststoff som ble krystallisert fra EtOE og rekrystallisert fra toluen for å gi 1,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol-3-(N-formyl)amin (1,1 g).
Analyse:
EKSEMPEL 12
1. 2. 3. 4- tetrahydrocyklopentfblindol- 3-( N- fenylmetyloksy-karbonyl) amin
Til en omrørt oppløsning av 1,2,3,4-tetrahydrocyklopent-[b]indol-3-amin (5 g) i 50 ml CH2C12 ved romtemperatur ble det tilsatt trietylamin (3,2 g), fulgt av 5,4 g benzylklorformat i 25 ml CH2CI2. Blandingen ble omrørt i 2 timer og deretter vasket I rekkefølge med vann (50 ml), 10% HC1 (50 ml) og vann (50 ml). CB^C^-oppløsningen ble tørket (Na2S04), konsentrert under vakuum og renset ved flashkromatografi eluert med 2:1 heksan/aceton for å gi 2,0 g 1,2,3,4-tetrahydrocyklopent [b] lndol-3-(N-fenylmetyloksykarbonyl)amin.
Analyse:
EKSEMPEL 13
1. 2 . 3, 3a. 4, 8b- heksahydrocyklopentfblindol- 3- amin- 2- naftalen-sulfonathemih<y>drat
1,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol-3-amin (2,0 g) ble plassert i tre-halset flaske under nitrogen og 34 ml av et 1,0M boran-tetrahydrofurankompleks i tetrahydrofuran ble det tilsatt dråpevis via en injeksjonssprøyte. Blandingen ble omrørt ved 0°C i en Vj time og deretter ble trifluoreddiksyre (34 ml) tilsatt dråpevis. Etter omrøring i 2 timer, ble tetrahydrofuranen fjernet under vakuum, og restene ble gjort
basiske med 10% NaOH, ekstrahert med CE2C12 (2 x 75 ml) og konsentrert til en olje (2 g). 1,0 g av oljen ble oppløst i eter (200 ml) og en oppløsning av 1,3 g 2-naftalensulfonsyre i eter ble det tilsatt dråpevis -under røring. Det dannede presipitatet ble samlet ved filtrering under nitrogen.
Analyse:
EKSEMPEL 14
1. 2, 3, 3a. 4. 8b- heksahvdro- 4- metylcvklopentfb] indol- 3- amin- 2-naf talensulfonat
4-metyl-l,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol-3-amin (10,2 g) ble plassert i en tre-halset flaske under nitrogen og 17 ml av et 1.0M boran-tetrahydrofurankompleks i tetrahydrofuran ble det tilsatt dråpevis via en injeksjonssprøyte. Blandingen ble omrørt ved 0°C i en Vi time og deretter ble trifluoreddiksyre (185 ml) tilsatt via en trykk-tilsetningstrakt. Etter omrøring i en time ble tetrahydrofuranen fjernet under vakuum og resten ble gjort basisk med 10% NaOH (pH=8), ekstrahert med CH2CI2 (2 x 500 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert til en olje (10,3 g). Råmaterialet ble renset ved kolonnekro-matografi.
1,7 g av 1,2,3,3a,4,8b-heksahydro-4-metylcyklopent[b]indol-2-amin ble oppløst i 150 ml Et20 og en oppløsning av 1,9 g 2-naftalensulfonsyre i eter ble det tilsatt dråpevis under omrøring. Et faststoff ble samlet ved filtrering under N2.
Analyse:
EKSEMPEL 15
1. 2 . 3 , 3a. 4. 8b- heksahydro- 4- metylcyklopentfblindol- 3-( 3-propvnyl ) aminh. ydroklorld
1,2 ,3 ,3a,4,8b-heksahydro-4-metylcyklopent[b]indol-3-amin (5,0
g) ble oppløst i 50 ml tetrahydrofuran sammen med trietylamin (2,7 g). Oppløsningen ble avkjølt til 0°C og propargylbromid
(3,2 g) i 20 ml tetrahydrofuran ble sakte tilsatt. Etter tilsetningen ble blandingen oppvarmet til romtemperatur og omrørt over natten. Tetrahydrofuranen ble tatt av og resten ble tatt opp i 200 ml CHgC^. Det organiske laget ble ekstrahert med 10% HC1 (2 x 70 ml). De vandige fraksjonene ble blandet og gjort basiske med 10% NaOH. Det vandige laget ble ekstrahert med 2 x 200 ml CH2CI2 og de organiske lagene ble slått sammen og tørket over natriumsulfat. Oppløsnings-midlet ble fjernet under vakuum. Flashkromatografi på silikagel ga 1,2,3,3a,4,8b-heksahydro-4-metylcyklopent[b]-indol-3-(2-propynyl)amin (2,0 g) som en rødbrun olje.
1,46 g av indolinet ble oppløst i eter og omrørt kraftig. En oppløsning av HC1 i eter ble det tilsatt denne oppløsning til pH var nøytral (pB>6). Faststoffet ble så filtrert fra og tørket under N2 for å gi 1,2 ,3,3a,4,8b-heksahydro-4-metylcyklopent[b] indol-3-(2-propynyl )aminhydroklorid som et fint hvitt pulver (1,46 g).
Analyse:
EKSEMPEL 16
7- kloracetyl- l. 4- dihydro- 4- metylcyklopentrb1indol- 3( 2H )- on Aluminiumklorid (8,5 g) ble suspendert i CE2C12 (20 ml) ved 0°C, kloracetylklorid (7,2 g) ble sakte tilsatt og blandingen ble omrørt i 5 minutter. Denne blandingen ble dråpevis tilsatt en omrørt oppløsning av 1,4-dihydro-4-metyl-cyklo-pent[b]indol-3(2H)-on (6,0 g) i 100 ml CH2C12 ved CC. Blandingen ble omrørt ved 0°C i 45 minutter og deretter ble
ytterligere en lik del av den tidligere dannede oppløsningen av aluminiumklorid og kloracetylklorid i metylenklorid tilsatt dråpevis. Etter 30 minutter ble reaksjonsblandingen sakte helt inn i en omrørt is/vannblanding. Lagene ble separert og CH2Cl2-laget ble vasket med NaHCC^, tørket (Na2S04) og konsentrert til en olje. Rensing ved flashkromatografi på silikagel eluert med heksan/aceton ga 7-kloracetyl-1,4-dihydro-4-metyl-cyklopent[b]indol-3(2H)-on (4,5 g).
Analyse:
EKSEMPEL 17
7- kloracetyloksy- l. 4- dihydro- 4- metylcyklopent fblindol- 3( 2E)-on
Til en omrørt oppløsning av 7-kloracetyl-l,4-dihydro-4-metylcyklopent[b]indol-3(2H)-on (2,0 g) i kloroform (100 ml) ble det tilsatt natriumfosfat (1,02 g), fulgt av m-klorperbenzosyre (2,5 g, 50-60% renhet). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur under nitrogenatmosfære i 14 timer. Mettet vandig oppløsning av NaHCC^ (50 ml) ble det tilsatt, lagene separert og den organiske fasen vasket med vann (2 x 50 ml). Oppløsningen ble tørket (Na2S04), filtrert og konsentrert for å gi en gul olje som krystalliserte seg ved henstand. Rekrystallisering fra EtOH ga 7-kloracetyloksy-l,4-dihydro-4-metylcyklopent[b]indol-3(2H)-on (1,1 g).
Analyse:
EKSEMPEL 18
1. 4- dihydro- 7- metylaminokarbonyloksy- 4- metylcyklopent fbl - indol- 3( 2B)- on
7-kloracetyloksy-l ,4-dihydro-4-metylcyklopent[b]indol-3(2H)-on (5,0 g) ble suspendert i EtOH (100 ml) og deretter ble en 10% NaOE-oppløsning (50 ml) tilsatt og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 3 timer. Blandingen ble konsentrert under vakuum, CH2C12 (100 ml) ble det tilsatt, fulgt av 10% HC1 inntil det vandige laget var nøytralisert. Lagene ble separert og den vandige fasen ekstrahert med CH2C12 (2 x - 100 ml). Den organiske delen ble tørket (Na2S04) og konsentrert og resten ble rekrystallisert fra 95% EtOH for å gi 1,4-dihydro-7-hydroksy-4-metylcyklopent[b]indol-3(2H)-on som et hvitt faststoff. Fenolen ble oppløst i CE2C12 (100 ml) og deretter ble en 1,8-diazabicyklo[5.4.0]undec-7-en (0,4 g) tilsatt fulgt av metylisocyanat (1,4 g) og oppløsningen ble omrørt over natten. Blandingen ble konsentrert under vakuum for et gi et oljeaktig faststoff som ble krystallisert fra EtOE for å gi 1,4-dihydro-7-metylaminokarbonyloksy-4-metylcyklopent[b]indol-3(2E)-on (1,1 g).
Analyse:
EKSEMPEL 19
2- acetvloksyimino- 4- metyl- l. 2 . 3. 4- tetrahydrocyklopentl" b]-indol- 7- yl- acetat
7-kloracetyloksy-l,4-dihydro-4-metylcyklopent[b]indol-3(2E)-on (8,0 g) ble suspendert i EtOE (200 ml) og en oppløsning av NaOAc (15,6 g) i vann (25 ml) og en oppløsning av hydroksylaminhydroklorid (8,0 g) i vann (25 ml) ble tilsatt og blandingen ble kokt med tilbakeløpskjøling i 3 timer. Blandingen ble konsentrert under vakuum og resten ble rekrystallisert fra 95% EtOH for å gi 3-hydroksyimino-4-metyl-1,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol-7-ol som et hvitt faststoff. Oksimet ble oppløst i tetrahydrofuran (100 ml) og
deretter ble eddiksyreanhydrld (8,1 g) og 4-dimetylaminopyri-dln (400 mg) tilsatt og blandingen ble omrørt under nitrogen ved omgivelsestemperatur over natten. Blandingen ble konsentrert under vakuum, CH2CI2 (100 ml) ble tilsatt og oppløsningen ble vasket henholdsvis med vann (50 ml), 5% NaHC03 (50 ml) og vann (50 ml). Etter tørking (Na2S04) ble oppløsningsmidlet fjernet under vakuum og produktet ble rekrystallisert fra EtOH for å gi 3-acetyloksimino-4-metyl-1,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol-7-acetat (1,7 g).
Analyse:
EKSEMPEL 20
4- metyl- 3- f enylmetyllmino- 1. 2. 3. 4- tetrahydrocyklopent f" bl-indol- 7- ol
Til en omrørt suspensjon av 7-kloracetyloksy-l,4-dihydro-4-metylcyklopent[b]indol-3(2H)-on (6,0 g) i toluen (50 ml) ble det tilsatt benzylamin (9,2 g) og blandingen ble varmet ved tilbakeløpskjølingstemperatur med azeotropisk fjerning av vann ved hjelp av en Dean Stark-felle. Etter 4 timer indikerte TLC-analyser at omdannelse til produkt var ferdig. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur og filtrert og det faste materialet ble vasket med acetonitril. Filtratet og vaskevaesken ble slått sammen, konsentrert og renset ved flashkromatografi på silikagel (2:1 heksan/aceton som elueringsmiddel). Krystallene som ble dannet i den produkt-inneholdende delen ble samlet ved filtrering for å gi 4-metyl-3-fenylmetylimino-1,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol-7-ol (1,1 g) og filtratet ble konsentrert for å gi en olje (3,0 g) som krystalliserte seg ved henstand.
Analyse:
EKSEMPEL 21
4- metyl- 3- fenylmetylamino- l. 2 . 3 . 4- tetrahydrocyklopent fbl - indol- 7- ol
Til en omrørt oppløsning laget av 4-metyl-3-fenylmetylimino-1,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol-7-ol (16,0 g), isopropanol (200 ml) og metanol (50 ml) ble det tilsatt natriumborhydrid (4,8 g) og blandingen ble omrørt vinder nitrogen ved omgivelsestemperatur i 3 timer. Blandingen ble avkjølt til 0<C>C, vann ble sakte tilsatt og blandingen ble omrørt i en % time. Blandingen ble ekstrahert med CH2CI2
(2 x 200 ml) og CH2Cl2-ekstraktet ble tørket (Na2S04), konsentrert og kromatografert på en silikagel eluert med 2:1 heksan/aceton. De produkt-inneholdende fraksjonene ble slått sammen for å gi 4,25 g av 4-metyl-3-(fenylmetylamino)-1,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol-7-ol.
Analyse:
TgKSTg MPEL 22
4- metyl- 3- fenylmetylimino- 1. 2. 3. 4- tetrahydrocyklopentfblindol- 7- yl- metylkarbamat
Til en omrørt oppløsning av 4-metyl-3-fenylmetylimino-l,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol-7-ol (2,0 g i CH2CI2 (40 ml) ble det tilsatt 1,8-diazabicyklo[5.4.0]undec-7-en (0,16
g) fulgt av dråpevis tilsetning av metylisocyanat (0,39 g) i CH2C12 (10 ml). Reaksjonen ble overvåket via TLC og etter 3
timer ble oppløsningen konsentrert og presipitatet ble samlet og rekrystallisert fra acetonitril for å gi 4-metyl-3-fenylmetylimino-1,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol-7-yl-metylkarbamat (1,85 g).
Analyse:
EKSEMPEL 23
4- metyl- 3- fenylmetylamlno- l. 2. 3. 4- tetrahydrocyklopentfblindol- 7- yl- met<y>lkarbamatmaleat
Til en omrørt oppløsning av 4-metyl-3-fenylmetylimino-1,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol-7-yl-metylkarbamat (1,8
g) i eddiksyre (25 ml) ble det tilsatt natriumcyanoborhydrid (0,8 g). Reaksjonen ble overvåket via TLC og etter 2 timer
ble CH2CI2 (50 ml) tilsatt og oppløsningen ble vasket med mettet NaHC03 inntil den var nøytral. CB^C^-laget ble tørket (Na2S04), filtrert og konsentrert for å gi en olje som ble renset via flashkromatografi, eluert med 2:1 heksan/aceton. De produkt-inneholdende fraksjonene ble samlet og konsentrert til en olje som ble oppløst i eter og deretter ble maursyre oppløst i eter tilsatt inntil blandingen ble sur. Maursyre-saltet av 4-metyl-3-fenylmetylamino-1,2,3,4-tetrahydrocyklopent [b] indol-7-yl-metylkarbamat (0,8 g) som ble utfelt som et fargeløst faststoff, ble samlet.
Analyse:
EKSEMPEL 24
4- metyl- 3- f ( 2- fenvlcyklopropvl Hminol - 1. 2. 3 . 4- tetrahydrocyklopent fblindol- 7- yl- metylkarbamat
Til en omrørt suspensjon av 1,4-dihydro-7-hydroksy-4-metylcyklopent[b]indol-3(2H)-on (5,0 g) i acetonitril (100 ml) ble det tilsatt fenylcyklopropylaminhydroklorid (4,2 g) fulgt av trietylamin (2,5 g). Oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur under nitrogenatmosfære mens det ble tilsatt titan(IV)-isopropoksyd dråpevis. Blandingen ble omrørt i 3 timer og deretter avkjølt med is/vann. Blandingen ble filtrert, faststoffet ble vasket med CH2CI2. lagene ble separert og den organiske delen ble tørket (Na2S04). Etter konsentrasjon ble råproduktet renset ved flashkromatografi eluert med heksan/- aceton (2:1) for å gi 4-metyl-3-[(2-fenylcyklopropyl)imino]-1,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol-7-ol.
Til en omrørt oppløsning av dette produktet (1,0 g) i CE2CI2 (9,0 ml) ble det tilsatt 1,8-diazabicyklo[5.4.0]undec-7-en (68 mg) fulgt av dråpevis tilsetning av metylisocyanat (0,18 g) i CH2C12 (1,0 ml). Reaksjonen ble overvåket via TLC og etter en V4 time ble oppløsningen konsentrert og presipitatet ble samlet og rekrystallisert to ganger fra acetonitril for å gi 4-metyl-3-[(2-fenylcyklopropyl)imino]-1,2,3,4-tetrahydrocyklopent [b] indol -7-yl -me tylkarbamat (0,55 g).
Analyse:
EKSEMPEL 25
3- cyklopropylimino- 4- metyl- l . 2 . 3. 4- tetrahydrocyklopentfb" l-indol- 7- ol
7-kloracetyloksy-l,4-dihydro-4-metylcyklopent [b] indol-3(2H)-on (15,0 g) og cyklopropylamin (9,6 g) ble oppløst i 300 ml toluen og avkjølt til -10'C. Titantetraklorid (6,3 g) oppløst i 50 ml toluen ble sakte tilsatt den første oppløsningen. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til romtemperatur og omrørt over natten. Neste dag ble ytterligere 1,5 ekvivalenter av aminet (4,6 g) tilsatt reaksjonsblandingen og blandingen ble omrørt i en time. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en pute silikagel, eluert med 3:1 heksan/etylacetat og ga en gul olje etter fjerning av oppløsningsmidlene. 3-cyklopropylimino-4-metyl-l,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol-7-ol ble isolert som et lyst gult faststoff (3,3 g) etter flashkromatografi og rekrystallisering fra etylacetat.
Analyse:
EKSEMPEL 26 3-( N- cyklopropyl) amlno- 4- metyl- l. 2, 3, 4- tetrahydrocyklopentfblindol- 7- ol- maleat 3-cyklopropylimino-4-metyl-l ,2 ,3,4-tetrahydrocyklopent[b]-indol-7-ol (17,3 g) ble oppløst i 5:1 isopropanol/metanol (250 ml) under N2 og omrørt ved romtemperatur. Natriumborhydrid (8,2 g) ble tilsatt og reaksjonsblandingen ble omrørt over natten. TynnsjIktsanalyse indikerte en komplett reaksjon. Oppløsningen ble avkjølt til 0°C og vann (100 ml) ble sakte tilsatt. Etylacetat (250 ml) ble tilsatt og etter separering av lagene, ble den organiske delen vasket henholdsvis med saltoppløsning (2 x 100 ml) og vann (2 x - 100 ml) og tørket over Na2S04 og deretter ble oppløsningsmid-let fjernet under vakuum. Råmaterialet ble renset ved preparativ HPLC ved hjelp av et 2:1 heksan/etylacetat-oppløsningsmiddelsystem. Den frie basen ble isolert som en lysbrun/gul olje (7,8 g). En omrørt oppløsning av den frie basen (0,6 g) i eter (200 ml) ble behandlet sakte med en oppløsning laget av 0,3 g maleinsyre, 50 ml Et20 og 5 ml EtOH. 3-(N-cyklopropyl)amino-4-metyl-l,2,3,4-tetrahydrocyklopent [b] indol-7-ol-maleat ble isolert som et lyst gult faststoff (0,8 g) etter filtrering og tørking under N2-Analyse:
EKSEMPEL 27
3-( N- cyklopropyl) amino- 4- metyl- l. 2. 3. 4- tetrahvdrocyklopent-l" b] indol- 7- yl- fenylmetylkarbonat 3-cyklopropylamino-4-metyl-1,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b] - indol-7-ol (5,5 g) ble oppløst i 250 ml CH2C12 sammen med trietylamin (2,8 g) og avkjølt til 0°C under omrøring. Benzylklorformat (3,9 g) oppløst i 50 ml CH2C12 ble sakte tilsatt den første oppløsningen. Etter at alt var tilsatt, ble reaksjonsblandingen tillatt å stige til romtemperatur, vasket med H20 (2 x 150 ml) og tørket over Na2S04 og
oppløsningsmidlet Die ijernet under vakuum. Kamatenaiet ole renset ved flashkolonnekromatografering med EtOAc som oppløsningsmiddel. 3-(N-cyklopropyl)amino-4-metyl-l,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol-7-yl-fenylmetylkarbonat ble isolert som et gulbrunt skum (4,1 g).
Analyse:
TTCSEMPEL 28
3-( N- cyklopropyl) amlno- l. 2. 3. 3a. 4. 8b- heksahvdro- 4- metvl-cyklopentfblindol- 7- ol
3-cyklopropylimino-4-metyl-1,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b] - indol-7-ol (8,7 g) ble plassert i en tre-halset flaske og avkjølt til 0°C i et is/vann-bad. En IM oppløsning av boran i THF (540 ml) ble tilsatt dråpevis. Blandingen ble omrørt i en time mens den sakte ble varmet til romtemperatur. Blandingen ble igjen avkjølt til 0°C og trifluoreddiksyre (119 ml) ble tilsatt dråpevis. Blandingen ble nøytralisert med 10% NaOH-oppløsning, ekstrahert med metylenklorid (4 x 500 ml), tørket (Na2S04) og konsentrert for å gi 3-(N-cyklopropyl)amino-1,2,3,3a,4,8b-heksahydro-4-metylcyklopent[b]indol-7-ol (8,8
g)<.>
TT<g>SEMPEL 29
3-( N- cyklopropyl- N- metylamlnokarbonyl) amino- l, 2. 3. 3a. 4. 8b-heksahydro- 4- metylcyklopent fblindol- 7- ol- hydroklorid 3-(N-cyklopropyl)amino-l,2,3,3a,4,8b-heksahydro-4-metylcyklopent[b]indol-7-ol (8,8 g) ble oppløst i CH2C12 (400 ml) sammen med trietylamin (4,4 g). Oppløsningen ble avkjølt til 0°C og omrørt under N2. Benzylklorformat (6,1 g) oppløst i CH2C12 (50 ml) ble sakte tilsatt den første oppløsningen. Reaksjonen ble overvåket ved tynnsjiktskromatografi samtidig som det ble tilsatt ytterligere ekvivalenter (6,1 g) av klorformatet inntil reaksjonen var komplett. Oppløsningen ble varmet til romtemperatur før vasking med vann (2 x 100 ml),
tørket over Na2S04 og konsentrert til en olje som ble renset ved preparativ HPLC ved bruk av 3:1 heksan/aceton som oppløs-ningsmiddelsystem. 3-(N-cyklopropyl)amino-l,2,3,3a,4,8b-heksahydro-4-metylcyklopent[b]indol-7-yl-fenylmetylkarbonat ble isolert (7,0 g), hvilken ble karakterisert ved hjelp av NMR, MS og IR. Dette materialet ble oppløst i CH2CI2 (250 ml) og oppløsningen behandlet med 1,8-diazabicyklo[5.4.0]undec-7-en (DBU; 0,4 g). Blandingen ble avkjølt til CC og omrørt mens en oppløsning av metylisocyanat (1,1 g) i 50 ml CH2CI2 ble tilsatt sakte. Reaksjonen ble overvåket ved TLC (1:1 heksan/aceton) mens ytterligere 2,5 ekvivalenter (2,7 g) metylisocyanat ble tilsatt inntil reaksjonen var komplett. Oppløsningen ble varmet ved romtemperatur, vasket henholdsvis med saltvannsoppløsning (2 x 100 ml) og vann (lx 100 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert. Oljen ble renset ved flashkolonnekromatografi med etylacetat som oppløsnings-middelsystem. 3-(N-cyklopropyl-N-metylaminokarbonyl)amino-1,2,3,3a,4,8b-heksahydro-4-metylcyklopent[b]indol-7-yl-fenylmetylkarbonat ble isolert (4,5 g). Materialet ble oppløst i absolutt etanol (190 ml) og 10% palladium-på-karbon (10 vekt-%; 0,4 g) ble tilsatt. Oppløsningen ble plassert i en Parr-rysteflaske, fylt med H2 (3,16 kg/cm2 ) og ristet i 2 timer. Katalysatoren ble filtrert fra og filtratet ble konsentrert. Oljen ble finfordelt med EtOAc (50 ml) og CH2CI2 (5 ml) for å gi et nesten hvitt faststoff (1,05 g). 3-(N-cyklopropyl-N-metylaminokarbonyl)amino-l,2,3,3a,4,8b-heksahydro-4-metylcyklopent[b]indol-7-ol ble karakterisert ved NMR, MS og IR. Faststoffet (0,8 g) ble oppløst i 8:1 Et20/EtOE (200 ml) og saltsyre i eteroppløsning ble sakte tilsatt inntil oppløsningen ble nøytral og så ble mer Et20 (800 ml) tilsatt. 3-(N-cyklopropyl-N-metylaminokarbonyl)amino-1,2,3,3a,4,8b-heksahydro-4-metylcyklopent[b]indol-7-ol-hydroklorid ble isolert som et nesten hvitt faststoff etter filtrering og tørking under N2 (0,65 g).
Analyse:
EKSEMPEL 30
3-( N- cyklopropyl ) amlno- 4- metyl- 1. 2. 3. 4- tetrahvdrocyklopent-fbl indol- 7- yl- metylkarbamat
3-(N-cyklopropyl )amino-4-metyl-l,2,3,4-tetrahydrocyklopent-[b]indol-7-ol (2,2 g) ble oppløst i CH2C12 (200 ml) med 1,8-diazablcyklo[5.4.0]undec-7-en (DBU; 0,21 g) og oppløsningen ble kjølt til 0°C. En oppløsning av metylisocyanat (0,52 g i 30 ml CH2CI2) ble sakte tilsatt den avkjølte oppløsningen og reaksjonen ble overvåket ved tynnsjiktskromatografi (silikagel, 1:1 heksan/etylacetat). Etter oppvarming til romtemperatur, ble blandingen vasket henholdsvis med vann (2 x 100 ml), saltoppløsning (lx 100 ml) og igjen med vann (1 x 100 ml). Det organiske laget ble tørket over Na2S04 og oppløsningsmid-let fjernet under vakuum. Råmaterialet ble rekrystallisert fra acetonitril. 3-(N-cyklopropyl)amino-4-metyl-l,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol-7-yl-metylkarbamat ble isolert som lys gule/hvite plater (1,0 g).
Analyse:
EKSEMPEL 31 1. 2 . 3. 3a. 4, 8b- heksahydro- 4- metvl- 3-( N- fenylmetyl- N- metvl-aminokarbonyllaminocyklopentfblindol- 7- yl- fenylmetylkarbonat Til en omrørt oppløsning av 1,2,3,3a,4,8b-heksahydro-4-metyl-3- fenylmetylaminocyklopent[b]indol-7-ol (12,0 g) i CH2C12 (125 ml) ble tilsatt trietylamin (4,08 g). Blandingen ble avkjølt til 0°C og en oppløsning av benzylklorformat (6,8 g) i CH2Cl2 (50 ml) ble sakte tilsatt dråpevis. Etter 3 timer ble reaksjonsblandingen vasket med vann (2 x 100 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert for å gi 17,0 g av en olje. Den rå 4- metyl-3-fenylmetylamino-l,2,3,3a,4,8b-heksahydrocyklo-pent[b]indol-7-yl-fenylmetylkarbonat (17,0 g) ble oppløst i CH2C12 (125 ml) og 1,8-diazabicyklo[5.4.0]undec-7-en (0,9 g) ble tilsatt fulgt av dråpevis tilsetning av en oppløsning av metylisocyanat (2,6 g) I CH2CI2 (25 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 timer og ytterligere 0,5 g metylisocyanat ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt i ytterligere 15 minutter og deretter konsentrert under vakuum for å gi en olje som ble renset ved flashkromatografi på silikagel eluert med 2:1 heksan/etylacetat. De produkt-inneholdende fraksjonene ble samlet og konsentrert for å gi en olje (5,5 g).
Analyse:
reKREMPEL 32
1. 2. 3. 3a. 4, 8b- heksahydro- 4- metyI- 3- fenylmetyloksykarbonvl-aminocvklopentfblindol- 7- ol
En oppløsning av 4-metyl-3-fenylmetylimino-1,2,3,4-tetrahydrocyklopent [b]indol-7-ol (14,0 g) ble plassert i en tre-halset flaske og avkjølt til 0°C i et isbad. En oppløsning av IM boran/THF i THF (145 ml) ble dråpevis tilsatt. Blandingen ble omrørt i en time, mens den sakte ble varmet til romtemperatur. Blandingen ble igjen avkjølt til 0°C og trifluoreddiksyre ble tilsatt dråpevis. Oppløsningen ble omrørt i 15 minutter, nøytralisert med 10% NaOH (Aq), ekstrahert med CH2CI2, tørket (Na2S04) og konsentrert for å gi 1,2,3,3a,4,-8b-heksahydro-4-metyl-3-fenylmetylaminocyklopent[b]indol-7-ol (14 g).
20% palladiumhydroksyd på karbon (1,4 g) ble tilsatt en oppløsning av 1,2,3,3a,4,8b-heksahydro-4-metyl-3-fenylmetyl-aminocyklopent[b]indol-7-ol (14 g) i etanol (100 ml) og blandingen ble hydrogenert ved et H2-trykk på 3,16 kg/cm<2> ved hjelp av et Parr-apparat ved 50"C i 5 timer. Blandingen ble filtrert og oppløsningen ble konsentrert for å gi 3-amino-
1,2,3,3a,4,8b-heksahydro-4-metylcyklopentLbJ indol-7-ol (10,7
g)<.>
Til en oppløsning av 3-amino-l,2,3,3a,4,8b-heksahydro-4-metylcyklopent[b]indol-7-ol (10,7 g) i metylenklorid (125 ml) ble det tilsatt trietylamin (5,6 g) fulgt av dråpevis tilsetning av benzylkloroformat (10,0 g) i metylenklorid (25 ml). Blandingen ble omrørt i 2 timer, ekstrahert med vann, tørket (Na2SC<4) og konsentrert. Produktet ble renset ved kromatografi på silikagel, eluert med 2:1 heksan/aceton for å gi 1,2,3,3a,4,8b-heksahydro-4-metyl-3-fenylmetyloksykarbonyl-aminocyklopent[b]indol-7-ol.
EKSEMPET. aa
1. 2. 3, 3a. 4. 8b- heksahydro- 4- metyl- 3-( N- fenylmetyloksy-karbonvl) amlnocyklopentfblindol- 7- vl- metylkarbamat Til en omrørt oppløsning av 1,2,3,3a,4,8b-heksahydro-4-metyl-3-(N-fenylmetyloksykarbonyl)aminocyklopent[b]indol-7-ol (1,8
g) i CH2C12 (75 ml) ble tilsatt 1,8-diazabicyklo[5.4.0]undec-7-en (0,12 g) fulgt av dråpevis tilsetning av en oppløsning
av metylisocyanat (0,36 g) i CH2C12 (25 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 timer og ytterligere 0,1 g metylisocyanat ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt i ytterligere 15 minutter og konsentrert under vakuum for å gi en olje som ble renset ved flashkromatografi på silikagel
eluert med 2:1 heksan/etylacetat. Produktet som krystalliserte fra de rene fraksjonene ble samlet ved filtrering for å gi 600 mg og filtratet ble konsentrert for å gi en olje (800 mg) som krystalliserte ved henstand.
Analyse:
EKSEMPEL 34
3- metvlaminokarbonyloksimino- 4- metyl- l . 2, 3. 4- tetrahydrocvklopent fbl indol- 7- yl- metylkarbamat- hemihydrat
Til en omrørt suspensjon 3-hydroksyimino-4-metyl-l,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol-7-ol (3,0 g) i CH2C12 (100 ml) ble tilsatt 1,8-diazabicyklo[5.4.0]undec-7-en (630 mg) fulgt av metylisocyanat (1,9 g) og blandingen ble omrørt over natten ved omgivelsestemperatur. Blandingen ble konsentrert under vakuum og det resulterende faststoff ble rekrystallisert fra etanol for å gi 3-metylaminokarbonyloksimino-4-metyl-1,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol-7-yl-metylkarbamat-hemihydrat (1,7 g).
Analyse:
EKSEMPEL 35 1. 2. 3, 3a. 4. 8b- heksahydro- 4- metyl- 3- metylaminokarbonylamino-cvklopentfblindol- 7- ol- hydroklorid- monohydrat En oppløsning av 1,2,3,3a,4,8b-heksahydro-4-metyl-3-(N-fenylmetyl-N-metylaminokarbonyl)aminocyklopent[b]indol-7-yl-fenylmetylkarbonat (1,7 g) i iseddik (100 ml) ble hydrogenert ved et H2-trykk på 3,16 kg/cm<2> og 5 0°C i nærvær av 20% palladiumhydroksyd på karbon ved hjelp av et Parr-apparat. Etter fire timer, indikerte TLC en komplett reaksjon med dannelse av et hovedprodukt så vel som et biprodukt. Palladiumkatalysatoren ble filtrert fra under nitrogen og filtratet konsentrert under vakuum. Materialet ble kromatografert på silikagel eluert med 10% MeOH/CH2Cl2. De produkt-inneholdende fraksjonene ble samlet og konsentrert. Den resulterende oljen ble oppløst i EtOE (25 ml) og Et20 (150 ml), oppløsningen ble filtrert og EC1 i eteroppløsning ble tilsatt filtratet inntil oppløsningen ble sur. Det fargeløse faststoffet som ble dannet, ble samlet under N2 og tørket under vakuum for å gi 1,2,3,3a,4,8b-heksahydro-4-metyl-3-metylaminokarbonylamlnocyklopent[b]indol-7-ol-hydroklorid-monohydrat (0,25 g).
Analyse:
EKSEMPEL 36
1, 2. 3, 3a. 4. 8b- heksahydro- 4- metyl- 3-( N- fenylmetyl- N- metylamlnokarbonyl ) amlnocyklopentI" b1 indol- 7- ol- hydroklorid En oppløsning av 1,2,3,3a,4,8b-heksahydro-4-metyl-3-(N-fenylmetyl-N-metylaminokarbonyl )amlnocyklopent[b]indol-7-yl-f enylmetylkarbonat (2,0 g) i absolutt etanol (100 ml) ble hydrogenert ved et H2-trykk på 3,15 kg/cm<2> i nærvær av 5% Pd/karbon ved hjelp av et Parr-apparat. Etter 2 timer indikerte TLC en komplett reaksjon med dannelse av et eneste produkt. Palladiumkatalysatoren ble filtrert bort under nitrogen og filtratet konsentrert under vakuum. Den resulterende oljen ble oppløst i EtOAc (25 ml) og Et20 (150 ml), oppløsningen ble filtrert og EC1 i eteroppløsning ble tilsatt filtratet inntil oppløsningen ble sur. Det fargeløse faststoffet som ble dannet, ble samlet under N2 og tørket over natten ved 40°C under vakuum for å gi 1,2,3,3a,4,8b-heksahydro-4-metyl-3-(N-fenylmetyl-N-metylaminokarbonyl )ami-nocyklopent[b]indol-7-ol-hydroklorid (1,4 g).
Analyse:
TTKREMPEL 37
4- metyl- 3- fenyletylimino- l. 2. 3. 4- tetrahydrocyklopentfblindol-7- ol- hemihydrat
Til en omrørt oppløsning av 7-hydroksy-4-metyl-l,4-dihydrocy-klopent[b]-3-on (5,0 g ) i acetonitril (100 ml) ble fenetylamin (6,0 g) og titanisopropoksyd (14,1 g) tilsatt og den resulterende blandingen ble omrørt under nitrogen ved omgivelsestemperatur i 3 timer. Blandingen ble helt på is/vann (200 ml) og deretter ble CH2C12 (500 ml) tilsatt. Blandingen ble filtrert og det organiske laget ble separert fra filtratet, tørket over natriumsulfat og konsentrert under vakuum. Krystallisering fra CB^C^/heksan ga 4-metyl-3-fenyletylamino-1,2,3 ,4-tetrahydrocyklopent[b]indol-7-ol-hemihydrat (3,0 g).
Analyse:
EKSEMPEL 38
4- metyl- 3- fenyletylimino- l. 2, 3. 4- tetrahydrocyklopentfblindol-7- yl- metylkarbamat
Til en omrørt oppløsning av 4-metyl-3-fenyletylimino-l,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol-7-ol-hemihydrat (1,43 g) i CH2CI2 (25 ml) ble det tilsatt 1,8-diazabicyklo[5.4.0]undec-7-en (0,11 g). Metylisocyanat (0,27 g) i CH2C12 (20 ml) ble tilsatt reaksjonsblandingen. Reaksjonen ble overvåket ved TLC og etter 3 timer ble CH2C12 dampet av. Den brune resten ble rekrystallisert fra acetonitril.
Analyse:
EKSEMPEL 39
4- metyl- 3-( 2- fenyletyl ) amino- l. 2. 3. 4- tetrahydrocyklopentfblindol- 7- yl- metylkarbamat- hydroklorid- hemihydrat Til en omrørt oppløsning av 4-metyl-3-(2-fenyletyl )imino-1,2 ,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol-7-metylkarbamat (0,80 g) i eddiksyre (8 ml), etanol (8 ml), isopropanol (8 ml) og tetrahydrofuran (8 ml) ble natriumcyanoborhydrid (0,35 g) tilsatt under nitrogen. Reaksjonen ble overvåket ved TLC og etter en time ble oppløsningen nøytralisert med mettet NaHCOQ, ekstrahert med EtOAc, tørket over Na2S04 og konsen-
trert under vakuum. Den resulterende gule oljen ble oppløst i en minimum mengde EtOAc, fortynnet med eter og deretter ble HC1 i eteroppløsning tilsatt. Det resulterende hvite faststoffet ble samlet ved filtrering. Krystallisering fra etanol ga 4-metyl-3-(2-fenyletyl)amino-l,2,3,4-tetrahydrocyklopent [b] indol-7-yl-metylkarbamat-hydroklorid-hemihydrat (0,68 g). Reaksjonen ble gjentatt og materialet slått sammen.
Analyse:
EKSEMPEL 40
4- metyl- 3-( 2- propynvlUmino- 1. 2. 3. 4- tetrahydrocyklopent fblindol- 7- yl- metylkarbamat
Til en omrørt suspensjon av 7-hydroksy-4-metyl-l,4-dihydro-cyklopent[b]indol-3(2H)-on (5,5 g) i acetonitril (100 ml) ble propargylamin (3,0 g) tilsatt, oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur under nitrogenatmosfære mens titan(IV)iso-propoksyd (15,6 g) ble tilsatt dråpevis. Blandingen ble omrørt i 16 timer og bråkjølt med isvann. Blandingen ble filtrert, faststoffet ble vasket med CH2CI2, lagene ble separert og den organiske delen ble tørket (Na2S04). Etter konsentrasjon ble råproduktet renset ved flashkromatografi eluert med heksan/aceton (2:1) for å gi 4-metyl-3-(2-propynyl)imino-1,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol-7-ol.
Til en omrørt oppløsning av 4-metyl-3-(2-propynyl)imino-1,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol-7-ol (3,4 g) i CH2C12 (15,0 ml) ble 1,8-diazabicyklo[5.4.0]undec-7-en (326 mg) tilsatt fulgt av dråpevis tilsetning av metylisocyanat (0,8
g) i CE2CI2 (5,0 ml). Reaksjonen ble overvåket ved TLC og etter en time ble oppløsningen konsentrert og råproduktet ble
renset ved flashkromatografi eluert med heksan/aceton (2:1). Produktet som presipiterte ut av den rene delen ble samlet for å gi 4-metyl-3-(2-propynyl)imino-l,2,3,4-tetrahydrocyklo-
pent[b]indol-7-yl-metylkarbamat (1,2 g) og fraksjonene ble konsentrert for å gi et tillegg på 0,9 g.
Analyse:
EKSEMPEL 41
4- me tyl - 3-( 2- propynyl ) amino- l . 2. 3. 4- tetrahydrocyklopent l" b~ l-indol- 7- yl- metylkarbamat- hydroklorld- monohydrat Til en omrørt oppløsning av 4-metyl-3-(2-propynyl)imino-1,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol-7-yl-metylkarbamat (1,1
g) i eddiksyre (10 ml) ble natriumcyanoborhydrid (0,57 g) tilsatt. Reaksjonen ble overvåket via TLC og etter 2 timer
ble metylenklorid (50 ml) tilsatt og oppløsningen ble vasket med mettet NaHCOs inntil den var nøytral. Metylenkloridlaget ble tørket (Na2S04), filtrert og konsentrert. Det resulterende materialet ble kromatografert på silikagel eluert med 2:1 heksan/aceton og den rene fraksjonen ble samlet og konsentrert. Det resulterende faststoffet ble oppløst i en minimum mengde EtOAc, fortynnet med eter og deretter ble HC1 oppløst i eter, tilsatt. Det resulterende faststoff ble samlet ved filtrering under nitrogen for å gi 4-metyl-3-(2-propynyl)-amino-1,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol-7-yl-metylkarbamat-hydroklorid-monohydrat (0,4 g). Reaksjonen ble gjentatt og produktene ble slått sammen.
Analyse:
EKSEMPEL 42
4- metyl- 3-( 2- fenyletyl ) amino- l. 2. 3. 4- tetrahydrocyklopentrblindol- 7- yl- benzylkarbamat- hydroklorid- hemihydrat Til en omrørt oppløsning av 4-metyl-3-(2-fenyletyl)imino-1,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol-7-ol (2,70 g) i CH2C12
(100 ml) ble 1,8-diazabicyklo[5.4.0]undec-7-en (0,21 g) tilsatt. Benzylisocyanat (0,83 g) ble tilsatt reaksjonsblandingen via en injeksjonssprøyte og blandingen ble omrørt under nitrogen. Ytterligere benzylisocyanat ble tilsatt etter 120 og 180 minutter i henholdsvis 1/4 og 1/2 ekvivalenter. Reaksjonen ble overvåket ved TLC og etter 185 minutter ble oppløsningen konsentrert under vakuum. Råreaksjonsresten (2,72 g) viste karbamatdannelse ifølge proton-NMR og MS. Resten ble oppløst i iseddik (75 ml) under omrøring under nitrogen. Et gult presipitat ble dannet ved tilsetning av natriumcyanoborhydrid (0,98 g) og oppløst etter 30 minutter. En ekvivalent natriumcyanoborhydrid ble tilsatt etter 3 timer. Etter 30 minutter viste TLC komplett reaksjon. Reaksjonsblandingen ble nøytralisert med mettet natriumbi-karbonatoppløsning, ekstrahert med etylacetat, tørket over Na2S04 og konsentrert under vakuum. Den frie basen ble oppløst i eter og en oppløsning av HC1 i eter ble tilsatt. Det resulterende hvite faststoffet ble samlet via filtrering.
Analyse:
Kalkulert for C28H30<N>302'HC1-%H20:
EKSEMPEL 43
4- metyl- 3- r2-( 4- morfolinyl) etyl1imino- 1. 2. 3. 4- tetrahydrocyklopent fbl indol- 7- ol
Til en omrørt oppløsning av 7-hydroksy-4-metyl-l,4-dihydrocy-klopent[b]indol-3-on (8,00 g) i acetonitril (125 ml) under nitrogen ble tilsatt 4-(2-aminoetyl)morfolin (10,35 g) og titanisopropoksyd (22,60 g). Reaksjonen ble overvåket ved TLC og etter 2 timer ble ytterligere ekvivalenter av 4-(2-aminoetyl)morfolin (5,17 g) og titanisopropoksyd (11,30 g) tilsatt. 14 timer senere ble reaksjonen avkjølt med vann (200 ml). EtOAc (200 ml) ble tilsatt og blandingen omrørt i 15 minutter og filtrert. Lagene ble separert, det vandige laget ble ekstrahert med etylacetat og de sammenslåtte organiske lagene ble tørket (NagSC^) og konsentrert under vakuum. Det resulterende gule faststoffet ble tørket og ga 6,65 g produkt. 2 g av faststoffet ble videre renset ved krystallisering fra CH2Cl2/heksan for å gi 1,2 g 4-metyl-3-(2-morfolinoetyl)imino-l,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol-7-ol.
Analyse:

Claims (13)

1. Forbindelse, karakterisert ved formelen hvor n er 2 , er laverealkyl, laverealkynyl, aminolaverealkyl, cykloalkyl, fenyl, fenyllaverealkyl, fenylcykloalkyl, -Alk-N 0, hvor gruppen "Alk" angir en divalent laverealkylgruppe; R2 er hydrogen, laverealkyl, formyl, laverealkylkarbonyloksy, benzyloksykarbonyl eller laverealkylaminokarbonyl; R3 er hydrogen eller laverealkyl; R4 er hydrogen, -0H, eller hvori R5 er laverealkyl, fenyllaverealkyl, fenylcykloalkyl; og Ré, er hydrogen, laverealkyl eller f enyllaverealkyl; og R7 er laverealkyl, fenyl eller fenyllaverealkyl; under den forutsetning at når R-], er hydrogen og R3 og R4 er metyl, er R2 ikke metyl; når R3 og R4 er hydrogen, er R^ og R2 sammen med nitrogenatomet til hvilket de er festet, ikke tetrahydro-karbazol; når R-^ er H, CH3 eller Cl og R4 er H eller CH3 og R3 er CH3, er R2 ikke CHO; samt terapeutisk akseptable syreaddisjonssalter av disse.
2. Forbindelse som definert i krav 1, karakterisert ved at Ri er laverealkynyl, cykloalkyl, fenyl eller fenyllavere alkyl, R2 er hydrogen, formyl, benzyloksykarbonyl eller laverealkyl aminokarbonyl, R3 er hydrogen eller laverealkyl, R4 er hydrogen eller en gruppe med en av disse formlene hvori R5 er laverealkyl eller fenyllaverealkyl og R^ er hydrogen og R7 er fenyllaverealkyl.
3. Forbindelse som definert i krav 2, karakterisert ved at Ri er cykloalkyl, fenyllaverealkyl, laverealkynyl eller fenylcykloalkyl, R2 er hydrogen, R4 er hydrogen eller en gruppe med formelen hvori R5 er laverealkyl og R^, er hydrogen.
4 . Forbindelse som definert i krav 1, karakterisert ved at den er 3-cyklopropylamino-4-metyl-1,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol-7-yl-metylkarbonat.
5. Forbindelse som definert i krav 1, karakterisert ved at den er 4-metyl-3-fenylmetylamino-1,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol-7-yl-metylkarbonat.
6. Forbindelse som definert i krav 1, karakterisert ved at den er 1,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]-indol-3-(2-propynyl)amin.
7 . Forbindelse, karakterisert ved formelen hvor R3, R4 og n er som definert i krav 1, og Rg er hydroksy, fenylcykloalkyl, laverealkylkarbonyloksy eller lavereal-kylaminokarbonyloksy; under den forutsetning at når R4 er hydrogen og R3 er hydrogen eller metyl, er Rg ikke OH; samt farmasøytisk akseptable addisjonssalter av disse.
8. Forbindelse som definert i krav 7, karakterisert ved at R3 er hydrogen eller laverealkyl, R4 er hydrogen eller en gruppe med en av formlene hvori R5 er laverealkyl eller f enyllaverealkyl, R^ er hydrogen og R7 er laverealkyl eller fenyllaverealkyl, Rg er hydroksy, laverealkylkarbonyloksy, laverealkylaminokar- bdnyloksy eller fenylcykloalkyl.
9. Forbindelse som definert i krav 8, karakterisert ved at den er 4-metyl-3-fenylmetylimino-1,2,3,4-tetrahydrocyklopent[b]indol-7-ol.
10. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det består av en forbindelse som definert i krav 1 eller 8 som aktiv ingrediens og en passende bærer for denne.
11. Bruk av forbindelse som definert i krav 1 for fremstilling av et medikament som har hukommelsessviktlindrende og/eller antidepressiv aktivitet.
12. Bruk av forbindelse som definert i krav 8 for fremstilling av-et medikament som har antidepressiv aktivitet.
13. Forbindelse, karakterisert ved formel (II) hvor R3 er laverealkyl.
NO920235A 1991-01-18 1992-01-17 Substituerte 1,2,3,4-tetrahydrocyklopent[bÅindoler, 1,2,3,3a,4,8a-heksahydrocyklopent[bÅindoler og beslektede forbindelser, mellomprodukter og deres bruk som medikamenter NO178397C (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US07/642,952 US5100891A (en) 1991-01-18 1991-01-18 Substituted 1,2,3,4-tetrahydrocyclopent[b]indoles, 1,2,3,3a,4,8a-hexahydrocyclopent[B]indoles and related compounds

Publications (4)

Publication Number Publication Date
NO920235D0 NO920235D0 (no) 1992-01-17
NO920235L NO920235L (no) 1992-07-20
NO178397B true NO178397B (no) 1995-12-11
NO178397C NO178397C (no) 1996-03-20

Family

ID=24578739

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO920235A NO178397C (no) 1991-01-18 1992-01-17 Substituerte 1,2,3,4-tetrahydrocyklopent[bÅindoler, 1,2,3,3a,4,8a-heksahydrocyklopent[bÅindoler og beslektede forbindelser, mellomprodukter og deres bruk som medikamenter

Country Status (26)

Country Link
US (1) US5100891A (no)
EP (1) EP0496314B1 (no)
JP (1) JP2665422B2 (no)
KR (1) KR100230881B1 (no)
AT (1) ATE158790T1 (no)
AU (1) AU650315B2 (no)
BR (1) BR9200171A (no)
CA (1) CA2059610C (no)
CZ (1) CZ282732B6 (no)
DE (1) DE69222444T2 (no)
DK (1) DK0496314T3 (no)
ES (1) ES2109953T3 (no)
FI (2) FI102174B (no)
GR (1) GR3025318T3 (no)
HU (1) HUT67027A (no)
IE (1) IE920149A1 (no)
IL (1) IL100693A0 (no)
MX (1) MX9200206A (no)
NO (1) NO178397C (no)
NZ (1) NZ241305A (no)
PH (1) PH31429A (no)
PL (2) PL169417B1 (no)
RO (1) RO112505B1 (no)
RU (1) RU2077530C1 (no)
TW (1) TW198024B (no)
ZA (1) ZA92341B (no)

Families Citing this family (14)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US5298626A (en) * 1991-01-18 1994-03-29 Hoechst-Roussel Pharmaceuticals Incorporated Select cyclopent[b]indoles
US5350762A (en) * 1993-03-08 1994-09-27 Hoechst-Roussel Pharmaceuticals Incorporated Tetrahydrocyclopent[B]indole methanamines and related compounds
ES2149742T1 (es) * 1997-07-03 2000-11-16 Asahi Chemical Ind Nuevos compuestos triciclicos que tienen anillos saturados y composiciones medicinales que contienen los mismos.
UA70961C2 (uk) * 1998-10-06 2004-11-15 Янссен Фармацевтика Н.В. ТРИЦИКЛІЧНІ <font face="Symbol">D</font>3-ПІПЕРИДИНИ, КОМПОЗИЦІЯ НА ЇХ ОСНОВІ ТА СПОСІБ ЇХ ОДЕРЖАННЯ (ВАРІАНТИ)
UA70334C2 (en) * 1998-10-06 2004-10-15 Janssen Pharmaceutica N V Jans BENZOTHIENO[3,2-c]PYRIDINES AS a2 ANTAGONISTS BENZOTHIENO[3,2-c]PYRIDINES AS a2 ANTAGONISTS
UA69420C2 (uk) * 1998-10-06 2004-09-15 Янссен Фармацевтика Н.В. ТРИЦИКЛІЧНІ <font face="Symbol">D3</font>-ПІПЕРИДИНИ ЯК <font face="Symbol">a<sub></font>2</sub>-АНТАГОНІСТИ
IT1317926B1 (it) * 2000-11-03 2003-07-15 Sigma Tau Ind Farmaceuti Derivati triciclici dell'indolo ad attivita' antiangiogenica.
DE602004017326D1 (de) 2003-06-10 2008-12-04 Smithkline Beecham Corp Tetrahydrocarbazolderivate und deren pharmazeutische verwendung
EP1646610B1 (en) * 2003-06-12 2009-07-22 SmithKline Beecham Corporation Tetrahydrocarbazole derivatives and their pharmaceutical use
CA2588384A1 (en) * 2004-11-23 2006-06-22 Ptc Therapeutics, Inc. Tetrahydrocarbazoles as active agents for inhibiting vegf production by translational control
GB2422828A (en) * 2005-02-03 2006-08-09 Hunter Fleming Ltd Tricyclic cytoprotective compounds comprising an indole residue
WO2013139929A1 (en) * 2012-03-22 2013-09-26 Ludwig-Maximilians-Universität München Novel means and methods for treating diseases of the central nervous system, metabolic and cardiac diseases and aging
KR20140013471A (ko) 2012-07-24 2014-02-05 주식회사 쎄코 진공증착용 발열조립체 및 이를 구비하는 진공증착장치
US10882821B1 (en) 2017-09-26 2021-01-05 The Board Of Trustees Of The Leland Stanford Junior University Enantiomeric compound for the reduction of the deleterious activity of extended nucleotide repeat containing genes

Family Cites Families (6)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US3514462A (en) * 1966-10-21 1970-05-26 Upjohn Co 1 and 2 ethoxy 3,4,5,10 - tetrahydroazepino(3,4-b) and (2,3-b)indoles and corresponding amino derivatives thereof
US3595874A (en) * 1969-02-28 1971-07-27 Upjohn Co 3,4,5,10-tetrahydroazepino(2,3-b)indol-5a (2h)-ols
BE787537A (fr) * 1971-08-16 1973-02-14 Sterling Drug Inc Tetrahydrocarbazoles
SU482086A1 (ru) * 1973-11-30 1976-03-15 Всесоюзный Научно-Исследовательски% Химико-Фармацевтический Институт Им.С.Орджоникидзе Способ получени производных 1- -амино1,2,3,4-тетрагидрокарбазола
FR2275202A1 (fr) * 1974-06-18 1976-01-16 Ayerst Mckenna & Harrison Derives tricycliques d'alcoylamines et preparation de ceux-ci
US4254134A (en) * 1978-03-17 1981-03-03 Endo Laboratories, Inc. Antidepressant 2-amino- and -2-(substituted amino)-cis-hexahydro-carbazoles

Also Published As

Publication number Publication date
CS12992A3 (en) 1992-08-12
GR3025318T3 (en) 1998-02-27
DE69222444T2 (de) 1998-06-04
PH31429A (en) 1998-11-03
DE69222444D1 (de) 1997-11-06
NO920235L (no) 1992-07-20
BR9200171A (pt) 1992-10-06
RO112505B1 (ro) 1997-10-30
MX9200206A (es) 1992-08-01
FI920192A0 (fi) 1992-01-16
EP0496314A1 (en) 1992-07-29
JPH04334367A (ja) 1992-11-20
US5100891A (en) 1992-03-31
NZ241305A (en) 1994-10-26
AU1027992A (en) 1992-07-23
CA2059610C (en) 2002-04-02
TW198024B (no) 1993-01-11
AU650315B2 (en) 1994-06-16
IE920149A1 (en) 1992-07-29
FI20001775A (fi) 2000-08-10
ZA92341B (en) 1992-09-30
ES2109953T3 (es) 1998-02-01
EP0496314B1 (en) 1997-10-01
FI107919B (fi) 2001-10-31
NO178397C (no) 1996-03-20
CA2059610A1 (en) 1992-07-19
CZ282732B6 (cs) 1997-09-17
NO920235D0 (no) 1992-01-17
KR100230881B1 (ko) 1999-11-15
JP2665422B2 (ja) 1997-10-22
FI102174B1 (fi) 1998-10-30
IL100693A0 (en) 1992-09-06
ATE158790T1 (de) 1997-10-15
PL293209A1 (en) 1993-04-05
FI102174B (fi) 1998-10-30
HUT67027A (en) 1995-01-30
PL167465B1 (pl) 1995-09-30
HU9200172D0 (en) 1992-04-28
RU2077530C1 (ru) 1997-04-20
FI920192A (fi) 1992-07-19
PL296651A1 (en) 1993-07-26
KR920014777A (ko) 1992-08-25
DK0496314T3 (da) 1998-05-18
PL169417B1 (pl) 1996-07-31

Similar Documents

Publication Publication Date Title
DK167250B1 (da) 9-amino-acridinderivater, fremgangsmaade til deres fremstilling, farmaceutiske praeparater deraf og deres anvendelse til fremstilling af laegemidler
TWI310035B (en) Muscarinic agonists
DK174161B1 (da) Anellerede indolderivater, fremgangsmåde til deres fremstilling og fremgangsmåde til fremstilling af farmaceutisk præparat indeholdende dem
NO178397B (no) Substituerte 1,2,3,4-tetrahydrocyklopent[bÅindoler, 1,2,3,3a,4,8a-heksahydrocyklopent[bÅindoler og beslektede forbindelser, mellomprodukter og deres bruk som medikamenter
FI101297B (fi) Menetelmä terapeuttisesti käyttökelpoisten £(N-bentsyylipiperidin-4-yy li)metyyli|-(tetra- tai heksahydro)asetnaftylen-1-onien tai -olien val mistamiseksi
US5866565A (en) Substituted-4-amino-3-pyridinols
RU2083575C1 (ru) Замещенные (пиридиниламино)-бензизоксазолы или их фармацевтически приемлемые аддитивные соли кислоты и способ их получения
EP0509400B1 (en) 1-(Pyrido[3,4-b]-1,4-oxazinyl-4-yl)-1H-indoles, intermediates and a process for their preparation, and their use as medicaments
AU623205B2 (en) N-pyridinyl-9h-carbazol-9-amines, a process their preparation and their use as medicaments
EP0614888B1 (en) Tetrahydrocyclopent[b]indole methanamines and related compounds, a process for their preparation and their use as medicaments
US5472975A (en) Substituted 1,2,3,4-tetrahydrocyclopent[b]indoles, 1,2,3,3a,4,8a-hexahydrocyclopent[b]indoles and related compounds
US5192789A (en) Substituted 1,2,3,4-tetrahydrocyclopent[b]indoles, 1,2,3,3a,4,8a-hexahydrocyclopent[b]indoles and related compounds
FI97470B (fi) Menetelmä valmistaa farmakologisesti käyttökelpoisia 5,11-dihydro-11-/4-//(1-oksoalkyyli)alkyyliamino/alkyyli/-1-piperidinyyli/asetyyli-6H-pyrido/2,3-b//1,4/-bentsodiatsepin-6-onia ja 5,10-dihydro-5-//(1-oksoalkyyli)alkyyliamino/alkyyli/-1-piperidinyyli/asetyyli-11H-dibentso.....
DK158311B (da) Analogifremgangsmaade til fremstilling af hexahydrobenzopyrano(3,2-c)pyridiner
FI107150B (fi) Menetelmä terapeuttisesti aktiivisten iminosubstituoitujen syklopent[b]indolijohdannaisten valmistamiseksi
US5214058A (en) 1-(pyridinylalkyl)-1H-indoles, indolines and related analogs
IE912850A1 (en) 1-(Pyridinylalkyl)-1H-indoles, indolines and related analogs