NO176933B - Vindu eller dör med ei vippbar og svingbar vindusramme eller dörblad - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder et vindu eller dør med ei vindusramme henholdsvis et dørblad som er lagret til en karm på eller i nærheten av en vertikal begrensningskant ved hjelp av leddbeslag.

Slike vindu og dører er kjent og blir forsynt enten med en dreibar eller en drei- og vippbar del, dvs. vindusramme eller dørblad.

De leddbeslagene som forbinder ramma eller dørbladet med karmen kan ved slike vindu henholdsvis dører være anordnet forsenket henholdsvis synlig fra karmens endeflate på åpningssida.

Det er imidlertid også mulig å utnytte leddbeslag, som får en fullstendig innebygd stilling i et kammer mellom falsene til ramma henholdsvis dørbladet og karmen.

I alle tilfeller blir ved disse kjente vinduer eller dører de påkjenninger som resulterer av vekt henholdsvis last for den bevegelige delen i fullt omfang ført over på karmen over de mellomkoblete leddbeslagene.

Fordi moderne vindusrammer henholdsvis dørblad kan ha en forholdsvis høy vekt, f.eks.opptil 130 kg, bli de leddbeslagene som skal forbinde dem til karmen utsatt for tilsvarende høye påkjenninger. Disse fører da hovedsakelig til betydelige slitasjeeffekter på glidelagerflate som er rette normalt på leddenes akseretning og som ligger an mot hverandre - altså i form av et trykklager, dersom det ikke stadig blir sørget for tilfredsstillende smøring. I tillegg kan det oppstå varige deformasjoner på leddbeslagene selv og/eller i forbindelsesområdet mellom disse og ramme/dørblad og karm, hvilke deformasjoner kan forårsake en varig forringelse av den normale vindus- eller dørfunksjon.

Ved leddbeslag som er utformet som såkalte bladhengsler, er de anleggsflater som opptar henholdsvis overfører de aksielle lagerkreftene, f. eks. i samsvar med tysk bruksmønster 1.913.993, fransk patentskrift 1.117.003 og sveitsisk patentskrift 218.319, allerede slik utformet, at deres funksjonsplan er usynlig utenifra og/eller en langvarig tilførsel av smøremidler sikret. Også ved kjente bladhengsler av dette slaget forblir den ulempe, at høye vekter kan føre til varige deformasjoner av hengseldelene og/eller av forbindelsespunktene med karmen og ramma/dør-bladet.

Oppfinnelsens hovedoppgave er å angi hvordan en ved vindu og dører av det beskrevne slaget - eventuelt etter bygging - med enkle midler kan oppnå en vidtgående avlasting av leddbeslagene som forbinder ramma henholdsvis dørbladet med karmen for vekten som virker i deres akseretning, uten at det på denne måten skjer en innskrenkning i den systembetingete, forutgitte virkemåten til de leddbeslagene som virker i hvert enkelt tilfelle.

Dette kan oppnås ved hjelp av de trekkene som er angitt i patentkrav 1.

Ved vindu og dører som kan dreies og vippes, som altså er opplagret i snittpunktet mellom sin sidestilte, vertikale leddakse og sin nedre, horisontale leddakse ved hjelp av et såkalt hjørneledd på karmen, vil dette på en enkel måte sikre, at leddbeslagene som danner det nedre hjørneleddet blir avlastet i stor utstrekning fra ramma/dørbladets vektkraft ikke bare i lukket stilling og ved utsvinget stilling, men også i utvippet stilling.

I det enkleste og samtidig også det mest hensiktsmessige tilfelle, kan oppfinnelsen være utformet som angitt i patentkrav 2.

Dersom trekkorganet i dette tilfelle blir utformet som angitt i patentkrav 3, kan vertikalkomponenten av vektkrafta henholdsvis ramma/dørbladets last føres direkte over på karmen, slik at leddbeslagene i praksis bare må oppta påkjenninger som resulterer av horisontalkomponentene av vekta henholdsvis lasta på ramma/dørbladet og som er rettet hovedsakelig vinkelrett på leddaksene.

I samsvar med oppfinnelsen er det også tenkelig, å la ei motkraft, f.eks. i form av ei motvekt som utbalanserer ramme/dørbladvekta eller også i form av ei tilsvarende forspent fjør, innvirke på strekkorganet i forhold til dets festepunkt på karmen. For å plassere slike tilleggselement, må det da finnes et tilsvarende innbyggingsrom, hvilket imidlertid ikke uten videre foreligger ved vanlige vindus - og dørkonstruksjoner.

Et ytterligere trekk ved oppfinnelsen er angitt i patentkrav 4.

Et trekkorgan som beskrevet der trenger ikke bare liten innbyggingsplass, men kan også tilpasse seg problemløst ved åpningen og lukkingen av vinduet eller døra, dvs. ved de relativ bevegelser som skjer i forhold til karmen.

Ytterligere fordelaktige trekk er angitt i patentkrav 5 og 6.

I patentkrav 7 er det angitt en alternativ til utformingen i samsvar med patentkrav 4.

Ytterligere fordelaktige trekk er angitt i patentkrav 8, 9, og 10.

Ved vinduer eller dører med dreieåpning er det allerede foreslått, å bygge inn trekkorganet i området ved leddbeslagene i vilkårlig høyde mellom ramma/dørbladet og karmen. Ved vindu eller dører som kan åpnes ved dreiing eller vipping er det imidlertid - som allerede nevnt - av vesentlig betydning, at trekkorganet angriper i det minste i nærheten av det nedre hjømeleddet.

I praksis er det herunder ikke bare nødvendig å holde og føre ramma/dørbladet varig funksjonssikkert ved hjelp av leddbeslag i forhold til karmen. Dessuten har det vist seg viktig, å anordne trekkorganet slik mellom karmen og ramma/dørbladet, at denne ved lukkingen kan bringes i enkel og funksjonssikkert inngrep, likeens som det ved åpningen lett kan løsnes.

Det går altså om, at i det minste forbindelsesområdet mellom trekkorganet og den ramme/dørblad som i sin funksjons-

stilling blir holdt av dette mot sin vektkraft, med konstruktivt enkle midler blir utformet slik at det er sikret en lettvint og manuelt enkel kobling og løsning av forbindelseselementene.

Dette kan oppnås ved hjelp av det trekket som er angitt i patentkrav 11.

Den særlige fordelen ved dette løsningspirnsippet ligger i, at de samvirkende koblingselementene kan utformes forholdsvis store og kraftige, og dermed kan det oppnås en enkel håndtering ved lukking og åpning. Det har vist seg særlig fordelaktig, dersom den blokkformete fortykkelsen består av et sylinder - eller kulelegeme, hvori trekkorganet er fast eller løsbart forankret. Den løsbare forankringen kan f.eks. oppnås ved hjelp av en klemskrue, som oppviser en slik stilling henholdsvis anordning i den blokkformete fortykkningen, at den ikke er tilgjengelig på ledd-delen mot ramma/dørbladet i trekkorganets lukkete tilstand.

Det har også vist seg fordelaktig, dersom ledd-delen på ramma/dørbladet er et vinkelstykke som kan plasseres i hjørneområdet med sine to vinkelben i et trinnformet profilert spor i falsflata.

Det har vist seg, at det er særlig hensiktsmessig, når trekkorganet ved lukkingen av ramma/dørbladet først blir koblet sammen med dette og at ramma/dørbladet først deretter blir lukket. Trekkorganet kan da nemlig føre ramme/dørbladets vekt over på karmen, mens forbindelsen mellom ramme/dørbladet blir opprettet med leddbeslagene.

Ved bruk av et tau eller en kabel som trekkorgan er det riktignok mulig, å forsyne den enden som er tilordnet ramma/dørbladet med ei løkke, som kan hektes fast i en bæretapp som finnes på ledd-delen på ramma/dørbladet og som er forsynt med en utvidet hodedel eller et omkretsspor. Da løkka trekkes sammen under innvirkningen av ramme/dørblad-vekta, kan det imidlertid skape problemer, når trekkorganet ved en nødvendig åpning av ramma/dørbladet må frigjøres fra denne henholdsvis fra dette.

Et ytterligere fordelaktig trekk ved oppfinnelsen er angitt i patentkrav 12.

Oppfinnelsen vil nedenfor bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningene, hvor: fig. 1 viser et vindu eller ei dør hvor ramme henholdsvis dørbladet er festet til en karm dreibart om en vertikal akse og hvor leddbeslagene er montert anliggende henholdsvis synlig fra den side av karmen som vender mot rommet,

fig. 2 viser en tilsvarende skjematisk gjengivelse som fig. 1 av et vindu eller ei dør, hvor ramma henholdsvis dørbladet er opplagret til karmen slik at den kan dreies eller vippes og hvor leddbeslagene er skjult mellom falsene til ramme/dørblad og karm,

fig. 3 viser i større målestokk et delsnitt gjennom ramma/dørbladet og karmen til et vindu eller ei dør, i et snitt som løper parallelt med figurplanet i fig. 2,

fig. 4 viser en skjematisk og forenklet gjengivelse av et riss i pilretning IV til vinduet heholdsvis døra i fig. 3, ved ramme/dørblad som er svinget opp i forhold til karmen,

fig. 5 viser igjen i skjematisk forenklet gjengivelse ett riss av vinduet henholdsvis døra i pilretning V i fig. 4,

fig. 6 viser et liknende skjematisk forenklet riss som fig. 5 av vinduet henholdsvis døra, hvor ramma/dørbladet imidlertid er i åpen vippestilling i forhold til karmen, mens

fig. 7 viser et vindu eller ei dør, hvor ramma/dørbladet er festet til karmen slik at den er dreibar og vippbar, og hvor leddbeslagene er plassert skjult mellom falsene, til vinduet 21.

I fig. 1 er det vist et vindu henholdsvis ei dør 1 som på vanlig måte består av en karm 2 og ei vindusramme med glass eller et dørblad 3, nedenfor kalt "ramme". Ramma 3 er festet bevegelig om en vertikal akse 4-4 i karmen 2 og danner dermed ei dreieramme. For lagring av ramma 3 til karmen 2 finnes det minst et øvre hengsel 5 og et nedre hengsel 6, idet de to hengslene er montert sideveis for et vertikalt rammestykke, f.eks. det høyre rammestykket, med nedsenket henholdsvis synlig plassering foran den romvendte delen av karmen 2.

De hengseldelene 5a og 6a som er festet til karmen 2 er eksempelvis utformet som tappdeler, mens hengseldelene 5b og 6b på ramma 3 danner hylsedeler. Hylsedelene 5b og 6b blir ført ovenfra nedover tappdelene 5a og 6a og danner dermed hengslene 5 og 6 med fluktende loddrett akse 4-4, slik at ramma 3 kan svinges fra sin lukkestilling til en åpen stilling og omvendt i forhold til karmen 2.

Et såkalt drivstangbeslag 8, som kan manøvreres med et håndtak 7, er festet til ramma 3 og muliggjør delvis sperring og delvis åpning av ramma 3 i forhold til karmen 2 ved hjelp av en låseknast 9 og et tilsvarende låsemotstykke 10.

I området til leddbeslagene som dannes av hengslene 5 og 6 er det festet et trekkorgan 11 som ved en ende er festet til ramma 3 og med sin andre er festet mot vektkrafta henholdsvis lastretninga for ramma 3, til karmen 2, slik at det blir stående tilnærmet parallelt med den loddrette aksen 4-4. Dette trekkorganet 11 kan herunder være et stavformet trekkanker. Men det dannes fortrinnsvis av en vaier eller ei line e.l.

I samsvar med fig. 1 er trekkorganet 11 eksempelvis over sin øvre ende opphengt på et permanent festepunkt 12 på karmen 2, mens dets nedre ende er forbundet med ramma 3, idet det f.eks. er forbundet med den øvre enden av hylsedelen 6b til det nedre hengslet 6.

Den virksomme lengden av trekkorganet 11 mellom festepunktet 12 og hylsedelen 6b er slik dimensjonert henholdsvis innstilt, at det kan oppta fullstendig den vertikale lastkomponenten i området for aksen 4-4 som resulterer av vekta av ramma 3, uten at de anleggsflatene for hengseldelene 5b og 6b, som står vinkelrett på aksen 4-4, må samvirke med de motstående delene 5a og 6a og opptar aksialkrefter som trykklager. Dermed kan hengslene 5 og 6 operere avlastet for aksialkrefter som rene dreielager, slik at de bare må oppta de kraftvirkninger som resulterer av horisontalkomponentene av vekten henholdsvis lasten fra ramma 3 - hovedsakelig på tvers av aksen 4-4.

Det er fordelaktig, dersom den aktive lengden på trekkorganet 11 mellom festepunktet 12 på karmen 2 og festepunktet på ramma 3 kan varieres trinnløst innenfor visse grenser, eksempelvis ved hjelp av et skrueorgan eller en eksentermekanisme. Dermed kan det under innvirkning av vekten av ramma 3 i akseretningen 4-4 alltid settes under stram strekkspenning og anleggsflatene mellom de samvirkende hengseldelene 5a, 5b og 6a, 6b kan avlastes for vektskreftene fra ramma 3.

Det er også tenkelig at trekkorganet 11 blir festet til festepunktet 12 ved mellomkobling av et fjørelement 13 og herunder innstiller forspenningskrafta for dette fjørelementet 13 slik etter vekten på ramma 3, at dens vertikale lastkomponent ikke må opptas av hengseldelene 5a og 6a på karmen, men kan føres direkte over fra trekkorganet 11 til karmen 2.

Det er også mulig å oppnå en ekvivalent avlastningsvirkning for hengslene 5 og 6, ved at trekkorganet 11 på karmen 2 ved festepunktet 12 blir ført over f.eks. en rulle og satt under spenning av en motvekt. Denne motvekten kan herunder f.eks. opptas av hulrom eller kammer som er utformet i den vertikale karmdelen.

I fig. 2 er det vist et vindu henholdsvis ei dør 21, som omfatter en karm 22 og ei vindusramme henholdsvis et dørblad 23, nedenfor kalt ramme. Ramma 23 er herunder svingbar valgvis i karmen 22 om en loddrett akse 24-24 på ei side og en nedre horisontal akse 25-25. Ramma 23 er for dette formålet forbundet med karmen 22 i skjæringspunktet mellom de to svingeaksene 24-24 og 25-25 ved hjelp av et hjørneledd henholdsvis et kombinert dreie/vippelager 26. I tillegg til dette befinner det seg øverst mellom ramma 23 og karmen 22 et dreieledd 27 for en åpnemekanisme 28, mens det mellom det nedre hjørne av ramma 23 og karmen 22 ved den fri kanten er anordnet en vippesperre 29.

Et såkalt drivstangbeslag 31, som kan manøvreres med et håndtak 30, er slik plassert i ramma 23, at det for det første kan bevirke en sperring og åpning av ramma 23 i lukkestilling i forhold til karmen 22 ved hjelp av låseknaster 32 og tilhørende låsemotstykker 33. Dessuten er drivstangbeslaget 31 også slik utformet, at det kan brukes for å betjene ei kobling 34, 35 mellom ramma 23 og åpnemekanismen 28, såvel som vippesperren 29. Både i lukket stilling og i oppsvingt stilling for drivstangbeslaget 31 befinner koblinga 34, 35 mellom ramma 23 og åpnemekanismen 23 seg i sin gripestilling. I drivstangbeslagets 31 stilling for vippeåpning er derimot koblinga 34, 35 frigjort. Vippesperren 29 befinner seg i fristilling når drivstangbeslaget 31 er i sin sperrestilling og i sin stilling for svingeåpning, mens det i stillingen for vippeåpning er aktivert.

Åpnemekanismen 28 er utformet som bærende, dvs. at den er egnet til å holde vekten av ramma 23 når drivstangbeslaget 31 er i sin stilling for lukking og for svingeåpning, og overføre den i dreieleddet 27. For dette formålet har åpnemekanismen 28 en åpningsarm 36 som er holdt svingbart på dreieleddet 27, hvis andre ende over en svingetapp 37 griper inn såvel svingbart som langsforskyvbart i en glideføring 38, som strekker seg hovedsakelig parallelt med overkanten av ramma 23. Dessuten har åpnemekanismen 28 en tilleggsarm 39, som ved en ende er påleddet bare svingbart med en leddtapp 40 på ramma 23, mens den ved den andre enden også er utelukkende svingbart påleddet armen 36 med en leddtapp 41. Åpnemekanismen 28 er herunder slik utformet, at den ved vippeåpning holder det øvre rammestykket parallelt med det motstående karmstykket i enhver vippestilling.

Til forskjell fra vinduet henholdsvis døra i fig. 1, blir ved vinduet 21 i fig. 2 ramma 23 holdt til karmen 22 ved hjelp av leddbeslag, som er plassert fullstendig skjult i hulrommet mellom falsene til ramma 23 og karmen 22. Såvel for dannelse av hjømeleddet 26 som dreieleddet 27 kan det brukes leddbeslag som baserer seg på de virkemidler som f.eks. er beskrevet i DE-PS 2.508.174 og DE-PS 3.519.988.

For å avlaste hjømeleddet 26 fra vertikalkomponenten av vektkrafta henholdsvis lasta fra ramma 23, er det også ved utførelsesformen i fig. 2 brukt et trekkorgan 42. Dette er herunder operativt i samme retning som den vertikale leddaksen 24-24 og for dette formålet er det med sin øvre ende festet til et permanent festepunkt 43 på karmen 22, mens dets nedre ende angriper et festepunkt 44 på ramma 23. I dette tilfellet er trekkorganet 42 med festepunktene 43 og 44 slik innbygget over, men likevel like opptil det nedre hjømeleddet 26, mellom ramma 23 og karmen 22, som det er vist i fig. 2.

Trekkorganet 42 i samsvar med fig. 2 kan i prinsipp ha samme utforming og funksjon som trekkorganet 11 i fig. 1. Til forskjell fra trekkorganet 11 i fig. 1 er imidlertid trekkorganet 42 i fig. 2 skjult i hulrommet mellom falsene til ramma 23 og karmen 22.

Anordningen, utformingen og virkemåten til trekkorganet 42 i fig. 2 framgår av fig. 3-6 i tegningen, hvilke viser et vindu eller ei dør 21, hvor ramma/dørbladet 23 er opphengt på karmen 22 ved hjelp av leddbeslag (hjørneledd 26 og dreieledd 27) som er fullstendig skjult mellom de horisontale falsene til ramma 23 og karmen 22. Leddbeslagene i samsvar med fig. 3-5 er utformet i prinsipp som eksempelvis beskrevet i GB- patentskrift 496.829.

I fig. 3 i tegningen er det vist et leddbeslag utformet som hjørneledd henholdsvis vippelager 26, i en utførlig snittgjengivelse på langs. Dette har en utforming, som ikke bare muliggjør en svingeåpning av ramma 23 om den vertikale aksen 24-24, men i tillegg støtter ramma 23 også ved vipp-åpning om den nedre, vannrette aksen 25-25.

Det øvre leddbeslaget som danner dreieleddet 27 er derimot en del av mekanismen 28, som holder, bærer og fører ramma 23 både i lukket stilling og ved oppsvinging og vipping.

Begge leddbeslagene, altså hjømeleddet 26 og svingeleddet 27, er utformet som leddarmbeslag, som har vesentlig lik geometri. Det går fram av fig. 4, at hvert leddarmbeslag har en bærearm 45, som over et ledd 46 - ifølge fig. 3 et kuleledd 46 - hviler med sin bakre ende på ei festeskinne 47, som ligger an mot karmens 22 falsflate og er festet til denne.

Leddarmbeslaget har dessuten en hovedarm 49 som er montert på rammas 23 falsflate, idet den eksempelvis forløper i et profilspor 48 parallelt med falsens hovedplan, hvilken arm er forbundet med bærearmen 45 over to forbindelsesledd 50 og 51. Herunder er forbindelsesarmen 50 over en leddbolt 52 festet slik til bærearmen 45 at den bare kan svinges, mens den over en leddbolt 53 er svingbart festet til hovedarmen 49.

Også forbindelsesarmen 51 er svingbart festet med en leddbolt 54 på bærearmen 45, mens den med et leddbolt 55 er svingbart festet på hovedarmen 49. Begge forbindelsesarmene 50 og 51 har overensstemmende lengde mellom sine leddbolter 52, 53 henholdsvis 54, 55 og er anordnet slik at de sammen med bærearmen 45 og hovedarmen 49 danner et parallellogram-beslag.

For tvangsmessig bevegelsesstyring av hvert leddbeslag som dannes av et slikt parallellogram-beslag (hjømeleddet 26 henholdsvis svingeleddet 27) tjener en styrearm 56, som angriper stivt mot en av de to forbindelsesarmene 50 henholdsvis 51, fortrinnsvis på forbindelsesarmen 51. Videre er den over en glidetapp 57 bevegelig i en slissføring 58, som strekker seg parallelt med karmens 22 hovedplan og som kan være anordnet i en forlengelse av plata 47.

Ved åpnings- og lukkebevegelsen av ramma 23 om den vertikale aksen 24 - 24 blir det ved hjelp av styrearmen 56 oppnådd en tvangsstyring av leddbeslagene (hjømeleddet 26 og svingeleddet 25), på den måten at over en åpningsvinkel på ramma 23 på minst 90°, kan ikke rammas ytre del 23a kollidere med karmens 22 romvendte flate 22a. Bare ved rammer 23, som i lukket stilling danner anlegg mot karmen 22, vil baksida av den ytre delen 23a av ramma gå til anlegg mot karmens 22 romvendte flate 22a.

Da det med leddbeslaget (hjømeleddet 26 og svingeleddet 25) alene ikke kan utøves noe lukking mot karmen 22, særlig i området ved den vertikale aksen 24-24, er det til disse beslagene anordnet ytterligere låsemekanismer. I området ved leddbeslaget som danner det øvre svingeleddet 27 dreier det seg om en kobling 34 og 35 som er beskrevet i forbindelse med mekanismen 28.

Sperremekanismen i området ved det nedre hjømeleddet 26 har derimot fortrinnsvis en utforming og en virkemåte som beskrevet i tysk patentsøknad P-3834388.6-25.

Denne sperremekanismen 59 består i samsvar med fig. 3 av en sperreskyver 60 som er opplagret bevegelig parallelt med planet til ramma 23, samt et sperremotstykke 61 anordnet på karmen 22.

Sperreskyveren 60 bærer herunder en forskyvningsansats 62 som i det minste tidsvis rager inn i bevegelsesbanen til en styreknast 63 som er plassert på styrearmen 56.

Ansatsen 62 på sperreskyveren 60 og styreknasten 63 på styrearmen 56 er anordnet slik i forhold til hverandre, at ved lukkebevegelsens slutt for ramma 23 mot karmen 22, trer ansatsen 62 i inngrep med styreknasten 63 før ramma 23 når sin endestilling.

Ved hjelp av en aktiveringsbane på styrknasten 66, f.eks. utformet som skråflate, blir da ved den ytterligere lukkebevegelse av ramma 23 ansatsen 66 og over denne igjen skyveren 60 forskjøvet i retning mot ansatsen 61, inntil den griper sperrende

inn bak denne.

Som antydet skjematisk i fig. 2, går det også fram av fig. 3-6, at over leddbeslaget som virker som hjørneledd henholdsvis kombinert svinge- og vippeledd 26, er det anordnet et trekkorgan 42 ved karmens 22 vertikale del 22B og ram mas 23 vertikale del 23B, på en slik måte at det hovedsakelig utøver sin virkning i retning av aksen 24-24.

Trekkorganet 42 ligger herunder i området i falsåpningen mellom karmen 22 og ramma 23, for at det ved lukket stilling på ramma 23 skal befinne seg fullstendig skjult mellom falsflatene 22c og 23c, slik det går fram av fig. 3. Trekkorganet 42 kan være dannet av en strekkstav av stivt materiale. Fortrinnsvis blir det som trekkorgan 42 imidlertid brukt et tau eller en kabel, særlig av ståltråder, eller også en vaier.

Herunder er det i alle tilfelle riktig, at den øvre enden av trekkorganet 42 er fast forankret ved falsflata 22c i karmen 22 ved hjelp av festepunktet 43, mens dens andre ende er festet på et festepunkt 44 som er tilordnet falsflata 23c til ramma 23.

Det blir foretrukket å plassere festepunktet 44 på ramma 23 med kortest mulig avstand over det nedre leddbeslaget henholdsvis hjømeleddet 24 idet trekkorganet 42 mellom de to festepunktene 43 og 44 holdes under en stram strekkspenning, slik at den kan ta opp den vertikale komponenten av vekta henholdsvis lasta av ramma 23, uten at denne kan innvirke på leddbeslaget 26 i retning av aksen 24-24.

På denne måten blir det oppnådd at leddbeslaget 26 bare må oppta krefter som resulterer av horisontalkomponentene til vekta henholdsvis lasta av ramma 23 og som er rettet normalt på aksen 24-24, som antydet med pil 63 i fig. 3-5.

I det enkelte tilfelle kan festepunktene 43 og 44 for trekkorganet 82 bestå av bolter som er forsynt med tverrboringer eller gaffelslisser som blir festet på falsflatene 22c og 23c til henholdsvis karmen 22 og ramma 23. I disse tverrboringene henholdsvis gaffelslissene blir så trekkorganet 42 ført inn, idet det er justerbart med hensyn på aktiv lengde etter avstanden mellom de to festepunktene 43 og 44. Det siste blir gjort mulig ved at trekkorganet 42 er forsynt med støtteanslag 64 og 65, av hvilke minst det ene støtteanslaget 65 har ei klemmuffe, som forskyves i trekkorganets 42 lengderetning og kan festes til denne i enhver forskyvningsstilling. I det minste et av støtteanslagene 64 og 65 på trekkorganet 42 kan imidlertid innstilles trinnløst med

hensyn til aktiv stilling, ved hjelp av en hensiktsmessig skrutrekker.

På samme måte som ved utførelseseksemplet i fig. 1, er det også ved fig. 2-6 mulig å koble inn fjørelement mellom et av festepunktene 43 og 44 og trekkorganet 42, hvis forspenningskraft kan forandres etter behov innenfor visse grenser, slik at den kan avpasses etter den aktuelle vekta på ramma 23.

Fig. 3-6 viser, at trekkorganet 42 ved forskjellige relativstillinger for ramma 23 i forhold til karmen 22 også når forskjellige operative stillinger, men at den etterstrevete funksjonen i alle tilfeller blir opprettholdt.

Den lengdeforandring av trekkorganet 42 mellom festepunktene 43 og 44, som resulterer av enhver bevegelse av ramma 23 i forhold til karmen 22, kan uten videre beherskes. Dersom trekkorganet 42 består av et stivt materiale, trengs det for dette formålet bare et universalledd henholdsvis en kuleforbindelse mot festepunktene 43 og 44. Er trekkorganet 42 bøyelig, f.eks. ei line, en kabel eller en vaier, kan det uten videre følge svingebevegelsene for ramma 23 i forhold til karmen 22.

Dersom trekkorganet 42 tilvirkes av stivt materiale, kan det brukes en trekkstav, hvis ender er festet til ramma 22 og karmen 23 ved hjelp av universalledd eller kuleledd, i passende utformete festepunkter 43 og 44.

Som trekkorgan 42 kan det imidlertid også brukes et dreibart båndmateriale, særlig et fjørstålbånd.

Et slikt båndmateriale har nemlig den fordel at det ved forholdsvis lav tykkelse kan oppvise en forholdsvis stor bredde, idet denne bredden i prinsipp er begrenset av falsflatene til karmen 22 og ramma 23. Det har vist seg hensiktsmessig dersom det blir brukt et slikt båndmateriale, henholdsvis en fjørstålstrimmel, med en bredde som utgjør 16-20 ganger tykkelsen.

I det siste tilfellet har det også vist seg fordelaktig, dersom båndmaterialet i trekkorganet 42 i sin lukkestilling er plassert i det minste tilnærmet parallelt med falsflata til karmen 22 over hele sin lengde, henholdsvis på tvers av hovedplanet til ramma 22 og karmen 23, slik at det i denne stillingen og ved vippeåpning av ramma 23 bare kreves liten innbyggningsplass, mens den ved oppsvinging av ramma 23 om aksen 24-24 om en vinkel på omtrent 90° blir torsjonspåkjent.

Også når trekkorganet 42 består av en stiv trekkstav eller et drivbart båndmateriale, er det mulig å utforme dets aktive lengde mellom festepunktene 43 og

44 trinnløst innstillbar, f.eks. ved hjelp av en skrumekanisme.

I fig. 7 er det vist et vindu henholdsvis ei dør 121, med en karm 122 og ei vindusramme henholdsvis et dørblad, nedenfor kalt ramme, 123.

Ramma 123 er herunder opplagret slik i karmen 122 at den valgvis kan svinges opp om en loddrett sideakse 124-124 og vippes om en nedre horisontal akse 125-125.

Ramma 123 blir for dette formålet festet til karmen 122 i snittpunktet mellom de to aksene 124-124 og 125-125 ved hjelp av et hjørnelager 126. I tillegg til dette finnes det øverst mellom ramma 123 og karmen et svingeledd 127 og en åpnemekanisme 128, mens det ved det nedre hjørne av ramma 123 og karmen 122 finnes en vippesperre 129.

Et drivstangbeslag 131, som manøvreres med et håndtak 130, er plassert slik i karmen 123, at det kan oppnås en sperring og åpning av den lukkete ramma 123 i karmen 122 ved hjelp av sperreknaster 132 og tilhørende motstykker 133. På den annen side er drivstangbeslaget 131 slik utformet, at det med dets hjelp kan oppnås såvel en kobling 134, 135 mellom ramma 123 og åpnemekanismen 128, som inn- og utkobling av vippesperren 129. Både i lukket stilling og med svingeåpnet ramme befinner koblingen 134, 135 mellom ramma 123 og åpnemekanismen 128 seg i inngrepsstilling. Ved vippeåpnet ramme er derimot koblingene 134, 135 frigjort. Vippesperren 129 er også frigjort, når drivstangbeslaget 131 er i lukket stilling og klargjort for svingeåpning, mens den er aktivert ved stillingen for vippeåpning. Åpnemekanismen 128 er bærende med såkalt ellipseføring, dvs. at den er egnet til å holde vekta av ramma 123 når drivstangbeslaget 131 er lukket og i stilling for svingeåpning, og dessuten føre vekta over på dreieleddet 127. For dette formål har åpnemekanismen 128 en åpningsarm 136 som er svingbart festet til dreieleddet 127, hvilken arm med sin andre ende over en tapp 137 griper såvel svingbart som forskyvbart inn i en glideføring 138, som strekker seg hovedsaklig parallelt med overkanten av ramma 123. Dessuten har åpnemekanismen 128 en tilleggsarm 139 som ved en ende er påleddet ramma 123 svingbar med en leddtapp 140, mens den ved den andre enden er svingbart forbundet med en leddtapp 141 på armen 136.

Åpnemekanismen 128 er dimensjonert slik, at den ved vippåpning av ramma 123 holder det øvre rammestykket parallelt med det øvre stykket av karmen 122 i enhver vippestilling. Leddbeslagene 126 og 127 er fullstendig skjult i luftrommet mellom

falsene til ramma 123 og karmen 122. Såvel for å danne hjørnelagret 126 som svingeleddet 127, kan det brukes leddbeslag som beskrevet f.eks. i US- patentskrift 1.864.164 eller US-patentskrift 3.722.142.

For å avlaste hjømeleddet henholdsvis hjørnelagret 126 med hensyn til vertikale komponenter fra tyngden av ramma 123, blir det ved vinduet henholdsvis døra 121 brukt et trekkorgan 142. Det er virksomt i samme retning som den vertikale leddaksen 124-124 og for dette formål er det med sin øvre ende festet til karmen 122 med et festepunkt 143, mens dets nedre ende er festet til et festepunkt 144 på ramma 123. Trekkorganet 142 med sine festepunkter 143 og 144 er plassert over hjørnelagret 126, men så nær ned til dette som mulig, slik det er vist i fig. 7.

Anordning, utforming og virkemåte for trekkorganet 142 i fig. 7 går fram av beskrivelsen til fig. 8-10 i tegningen, som viser et vindu eller ei dør 121, hvor ramma 123 er opphengt i karmen 122 ved hjelp av leddbeslag som er fullstendig skjult mellom de horisontale falsene, nemlig i fig. 7 hjømeleddet 126 og svingeleddet 127.

Ved tegningen i fig. 8-10 er det vist bare hjørnelagret 126, fordi det i forbindelse med trekkorganet 142 bare dreier seg om den spesielle utformingen av den rammebaserte ledd-delen 145 til hjørnelagret 126.

Det går fram av fig. 8, at den rammebaserte ledd-delen 145 har et vinkelstykke med to ben 146 og 147 som står vinkelrett på hverandre. Ledd-delen 145 med sine ben 146 og 147 blir slik plassert i et profilspor 148 på falsflata 149 til ramma 133, at den utvendig ligger plant med falsflata.

Det vertikale benet 147 til rammebeslaget 145 er forsynt med en hakeansats 150, som rager utenfor den vertikale rammedelens falsflate, med en sideveis åpen vinkelsliss 151 ved sin nedre ende. Herunder blir hakeansatsen 150 dannet av to hakedeler 150a og 150b, som er parallelle med rammeplanet og som er innbyrdes skilt av en avstandsspalte 150C, hvilket er vist i fig. 9.

Trekkorganet 142 er ved sin nedre ende forsynt med en blokkformet utvidelse 152, fortrinnsvis i form av et sylinder - eller kulelegemet. Den faste forankringen kan eksempelvis skje ved at den blokkformete fortykkelsen 152 blir støpt eller presset på trekkorganet 142. For å gi en løsbar forbindelse kan derimot trekkorganet 142 føres inn i en diametral boring i den blokkformete utvidelsen 152 og festes til denne ved

tiltrekking av en klemskrue.

Med den sideveis rettete åpningen i vinkelslissen 151 kan trekkorganet 142 med fortykkelsen 152 bringes i inngrep med hakeansatsen 150 hvori samtidig trekkorganet 142 blir ført sideveis inn i avstandsspalta 150C mellom de to hakedelene 150A og 150B (fig. 9). Da legger fortykkelsen 152 seg i det øvre endeområdet til vinkelslissen 151, mot flankene til hakedelene 150A og 150B, slik det er vist i fig. 8. Ansatsen 150 danner dermed festepunktet 144 i samsvar med fig. 7, på ramma.

For at trekkorganet 142 riktignok kan kobles lett sammen med beslagdelen 145 på ramma, men ikke frigjøres uten en hvis manipulasjon, er vinkelslissen 151 i hakeansatsen 150 i området ved sin sideveis rettete åpning henholdsvis umiddelbart over dette forsynt med et neseformet innsnevringsframspring 153. Dette innsnevringsframspringet 153 blir fortrinnsvis dannet av ei fjørtunge 154 eller et sneppertorgan på vinkelbenet 147, slik det er vist i fig. 8

og 9 i tegningen. Ved å føre den blokkformete fortykkelsen 142 inn i vinkelslissen 151 vil fjørtunga 154 henholdsvis sneppertorganet vike elastisk unna og frigir dermed det øvre endeområdet av hakeslissen 151 for innføring av fortykkelsen 152. Når hakeansatsen 150 er ført på plass vil fjørtunga 154 henholdvis sneppertorganet gå tilbake til sin låsesulling og gripe inn bak fortykkelsen 152 samtidig som tverrsnittet i vinkelslissen 151 innsnevres. Fortykkelsen 152 på trekkorganet 142 kan igjen bare frigis ved manuell tilbaketrykking av fjørtunga henholdsvis sneppertorganet, for avløfting.

Ved utførelseseksemplet i samsvar med fig. 10 befinner innsnevringsframspringet 153 seg ved en ende av en to-armet vektarm 155, som er svingbar om en aksel 156 på beslagdelens 145 vinkelben 147. Den andre fri enden av vektarmen 155 bærer en inngreps- henholdsvis anslagsknast 157 som er svinget inn i området ved den øvre enden av vinkelslissen 151 når framspringet 153 befinner seg utenfor den vinkelslissen 151. Blir nå trekkorganet 142 med sin blokkformete utvidelse 152 ført inn i vinkelslissen 151, vil den blokkformete utvidelsen 152 støte mot knasten 157 og presse denne ut av området ved vinkelslissen 151. På denne måten når framspringet 153 inn under utvidelsen 152 inn i vinkelslissen 151 og innsnevrer dens tverrsnitt, slik at utvidelsen 152 ikke lenger kan komme ut. Det skal nevnes at vektarmen 155 er montert slik på beslagdelen 145, at den kan bevege seg i området for avstandsspalta 1S0C mellom de to hakedelene 150A og 1S0B.

Claims (12)

1. Vindu eller dør (21) med ei vippbar og svingbar vindusramme eller dørblad (23) opplagret med leddbeslag (26,27) i en karm (22) ved en vertikal begrensningskant, karakterisert ved at et trekkorgan (42) er forankret ved den ene enden (44) i området ved leddbeslaget (26,27) på ramma hhv. dørbladet (23) og ved den andre enden (43) er forankret mot rammas hhv. dørbladets (23) vektkraft hhv. lastretning på karmen (22) som ligger opptil leddbeslagene (26,27), og at trekkorganet (42) er innebygget over, men i nærheten av det nedre leddbeslaget (26) som har form av et hjørnelager mellom ramma hhv. dørbladet (23) og karmen (22).

2. Vindu eller dør i samsvar med krav 1, karakterisert ved at trekkorganet (42) med sin andre øvre ende (43) er festet direkte til karmen (22) , mens det ved sin nedre ende (44) er festet direkte til ramma hhv. dørbladet (23).

3. Vindu eller dør i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at trekkorganet (42) står under strekkspenning.

4. Vindu eller dør i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at trekkorganet (42) består av et tau, en kabel eller en vaier.

5. Vindu eller dør i samsvar med et av kravene 1-4, karakterisert ved at trekkorganet (42) er anbragt skjult mellom falsene (23a, 22a) til ramma hhv. dørbladet (23) og karmen (22) .

6. Vindu eller dør i samsvar med et av kravene 1-5, karakterisert ved at trekkorganet (42) er innstillbart i lengderetning.

7. Vindu eller dør i samsvar med et av kravene 1 -3, samt 5 og 6 karakterisert ved at trekkorganet (42) er utformet som en trekkstav av stivt materiale, som har universal - henholdsvis kuleforbindelse med sine festepunkter (43 og 44).

8. Vindu eller dør i samsvar med et av kravene 1-7, karakterisert ved at trekkorganet (42) i forhold til den øvre enden (43) på karmen (22) blir holdt av ei motkraft, f.eks. en motvekt, som utbalanserer vekten på ramma hhv. dørbladet (23) eller ei tilsvarende forspent fjør.

9. Vindu eller dør i samsvar med et av kravene 1-5 og 8 karakterisert ved at trekkorganet (42) på karmen (22) ved festepunktet ved den øvre enden (43) er ført over en rulle eller liknende, og blir holdt under strekkspenning av motkrafta, eksempelvis motvekta.

10. Vindu eller dør i samsvar med et av kravene 1-3 og 5 og 6 karakterisert ved at trekkorganet (42) består av minst et vribart båndmateriale, hvilket fortrinnsvis har en bredde som er et multiplum, f.eks. 16-20-ganger tykkelsen, idet båndmaterialet i lukket stilling for ramma hhv. dørbladet (23) i karmen (22) fortrinnsvis ligger i det minste tilnærmet parallelt med hele sin bredside mot falsflatene henholdsvis på tvers av hovedplanet til karmen (22) og ramma/dørbladet (23).

11. Vindu eller dør i samsvar med et av kravene 1-6, samt 8 og 9, karakterisert ved at en ledd- del (145) på ramma hhv. dørbladet (123) er forsynt med en hakeansats (150) som rager utenfor begrensningsflata (149) til den vertikale rammedelen, med en vinkelsliss (151) som er åpen sideveis ved sin nedre ende, at hakeansatsen (150) er forsynt med to hakedeler (150a og 150b) som er parallelle med rammeplanet og adskilt fra hverandre av ei spalte (150c), samt at trekkorganet (142) ved sin nedre ende er forsynt med en blokkformet fortykkelse (152), hvis tverrsnittsdimensjonen er tilpasset bredden på vinkelslissen (151) mens hakeansatsen (150) danner plass for trekkorganet (142) idet den blokkformete fortykkelsen (152) fortrinnsvis består av et sylinder- eller kulelegeme, hvori trekkorganet (142) er fast eller løsbart forankret, mens ledd-delen (145) på ramma hhv. dørbladet er et vinkelstykke, som i området ved hjørnet kan settes inn i et trinnformet spor (148) på begrensningsflata (149), med sine to vinkelbein (146 og 147).

12. Vindu eller dør i samsvar med krav 11, karakterisert ved at et neseformet innsnevringsframspring (153) er tilpasset vinkelslissen (151) for hakeansatsen (150) i området ved den sideveis rettete åpningen eller umiddelbart over denne, idet innsnevringsframspringet (153) enten består av ei fjørtunge (154) eller et sneppert-organ, eller av den frie enden til en første vektarm til ei to-armet vektstang (155), som er opplagret om en akse (156) svingbart i ledd-delen (145) på ramma hhv. dørbladet (123), og at det ved den fri enden av dens andre vektarm er anordnet en knast (157) som kan svinges inn i vinkelslissen (151) vekselvis med framspringet (153).