NO170800B

NO170800B - Analogifremgangsmaate ved fremstilling av terapeutisk aktive, fluorerte arachidonsyrederivater

Info

Publication number: NO170800B
Application number: NO884905A
Authority: NO
Inventors: Jean Bernard Ducep; Jean-Francoise Nave
Original assignee: Merrell Dow Pharma
Priority date: 1987-11-04
Filing date: 1988-11-03
Publication date: 1992-08-31
Also published as: DK614688D0; NO884905L; FI885053A7; HU199412B; DE3853126D1; KR0126134B1; CN1032935A; AU2463688A; ZA888155B; PT88933A; EP0315166B1; EP0315166A3; KR890008073A; FI885053A0; DK614688A; ES2070842T3; NO170800C; DE3853126T2; JP2799865B2; NZ226815A

Description

Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling av visse fluorerte arachidonsyrederivater.

Lipoxygenaser som finnes i forskjellig pattedyrvev innbefattende lunge, mastceller, blodplater og hvite blodcel-ler, er enzymer som oxyderer arachidonsyre til hydroperoxy-eicosatetraensyrer (HPETEs) som i sin tur reduseres til de tilsvarende hydroxyeicosatetraensyrer (HETEs). Lipoxygenasene er klassifisert i henhold til stillingen i arachidonsyren som oxygeneres. Blodplater metaboliserer arachidonsyre til 12-HETE via et 12-lipoxygenase, mens polymorfonukleære leukocytter inneholder 5- og 15-lipoxygenaser som oxyderer arachidonsyre til henholdsvis 5-HPETE og 15-HPETE.

5-HPETE er forløperen for leukotrien A4, en ustabil forløper for to distinkte grupper av leukotriener. Den første av disse er peptido-lipidleukotrienene LTC^ og LTD^ dannet i rekkefølge ved omsetning av LTA^ med glutathion, etterfulgt av omsetning med Y-glutamyl-transpeptidase under dannelse av cysteinyl-glycinadduktet. Disse forbindelser svarer for det biologisk aktive materiale kjent som den langsomt reagerende substans av anafylakse (SRS-A).

Disse leukotriener er kraftige glattmuskeisammen-trekkende midler, og er særlig effektive på glattmuskler men også på annet vev. De aktiverer også slimproduksjon, module-rer vaskulære permeabilitetsforandringer og er kraftige inflammatoriske midler i human hud. Leukotrienene er kraftige spas-mogener av human trachea, bronchus og lunge parenchymale remser. Administrert som en aerosol til normale personer er leukotriener blitt funnet å være ca. 3800 ganger mer kraftig enn histamin i seg selv. In vitro studier har vist at antigen-utfordring av humane lunge- eller humane mastceller resulterer i produksjon og frigivelse av signifikante mengder av leukotriener. Av disse grunner er leukotriener antatt å være hoved-bidragsyterne til symptomer på astma og anafylakse. Den mest viktige forbindelse av den andre gruppe av leukotriener er leukotrien B^, en dihydroxyfettsyre. Denne forbindelse er et kraftig kjemotaktisk middel for neutrofiler, og kan i tillegg modifisere et utall av andre funksjoner av disse celler. Den påvirker også andre celletyper slik som lymfocytter, og er eksempelvis antatt å inhibere fytohemagglutinin-fremkalt utforming av leukocyttinhiberende faktor i T-lymfocytter. Leukotrien er også et kraftig hyperalgesisk middel in vivo, og kan modulere vaskulære permeabilitetsforandringer via en neutrofil-avhengig mekanisme.

Psoriasis er en human hudsykdom som angriper fra 2 til 6 prosent av befolkningen, men fullt ut tilfredsstillende behandling er fremdeles ikke tilgjengelig. Én av de tidlig-ste hendelser i utviklingen av psoriatiske lesjoner er tilgang av leukocytter til hudstedet. I human psoriatisk hud finnes unormalt høye nivåer av fri arachidonsyre og lipoxygenasepro-dukter. Blant disse er leukotrien B^ blitt idenfisert i blod-væske fra human psoriatisk hud, og når leukotrien B^ injiserer i human hud fremkaller det en uttalt akkumulering av neutrofiler ved injeksjonsstedet. I mennesker med stabil psoriasis fremkaller ennvidere intralesjonal injeksjon av 15-(5)-HETE, en inhibitor av 5- og 12-lipoxygenaser, betydelig forbedring av psoriatiske plater.

Leukotrienene er viktige formidlere av inflammatoriske sykdommer via deres evne til å modulere leukocytt- og lymfocyttfunksjoner. Nærvær av leukotrienene er antatt å være ansvarlig for mange av de symptomer som observeres i allergiske og reumatoid arthritis pasienter.

Det er nå funnet en ny klasse av fluorerte arachidonsyrederivater som er kraftige inhibitorer av 5-lipoxygenase, enzymet som er ansvarlig for omdannelsen av arachidonsyre til leukotrienene. Disse nye forbindelser er anvendbare som antiallergiske og anti-inflammatoriske midler ved behandling av astma, anafylaksis, allergi, reumatoid arthritis og psoriasis.

Oppfinnelsen angår således en analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive fluorerte arachidonsyrederivater av formelen

hvori

er en fluorgruppe og R2 er hydrogen, eller hvor Rx er hydrogen og

R2 er en fluorgruppe;

X er en C(0)0R'-gruppe hvori R' er hydrogen, og R er en gruppe av strukturformel

hvori R3 er hydrogen eller en rettkjedet (C^-Q,)alkyl.

Dobbeltbindingen av R-gruppene ifølge oppfinnelsen må være av Z- eller ciskonfigurasjon.

Analogifremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjenne-tegnet ved at en alkohol av formelen

hvori R, R: og R2 er som ovenfor definert, oxyderes under dannelse av en forbindelse hvori X er COOH, og at carboxylsyren isoleres. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved kondensasjon av ylidet av trifenylfosfoniumbromid, 2, hvori og R2 er som ovenfor definert i formel 1, med et aldehyd av formelen RCHO hvori R også er som ovenfor definert. Ylidet dannes fra det tilsvarende fosfoniumsalt på vanlig måte ved behandling av fosfoniumsaltet med ca. én molar ekvivalent av en sterk, organisk base, fortrinnsvis lithiumdiisopropyl-amid (LDA) dannet in situ ved omsetning av n-butyllithium og diisopropylamin, ved lav temperatur, typisk fra ca. 7 8° C til ca. 25° C, i et egnet løsningsmiddel, fortrinnsvis et løsnings-middel eller løsningsmiddelkombinasjon kjent for å aktivere Wittig-reaksjonen slik som tetrahydrofuran (THF).

Hexamethylfosfonsyretriamid (HMPA), som er kjent for å aktivere Wittig-reaksjonen ved dannelse av et chelat med lithium-motionet, kan med fordel tilsettes. Løsningen av ylidet opp-varmes deretter langsomt fra -30° C til 0° C, og det egnede aldehyd tilsettes, fortrinnsvis dråpevis, og tillates å reagere inntil dannelsen av det ønskede kondensasjonsprodukt av struktur 3 er dannet. Produktet kan isoleres ved tilsetning til reaksjonsblandingen av en mettet, vandig løsning av ammoniumklorid, og etterfølgende fjerning av det organiske løsningsmiddel ved fordampning med en rotasjonsfordamper.

Blandingen ekstraheres deretter med diethylether under dannelse av det isolerte produkt etter fordampning av etherløsnings-midlet. Det urene produkt kan renses ved for eksempel flash-kromatografi på silicagel og eluering med en blanding av hexan og benzen (9:1).

Silyletherne av strukturen 3 omdannes deretter til

det ønskede fluorerte arachidonsyrederivat av struktur 1 hvori X er CC^H (dvs. carboxylsyren) via egnet oxydasjon av den tilsvarende alkohol av struktur 4 dannet ved behandling av silyletheren av struktur 3 med fluorion.

En løsning av silylether av struktur 3 i THF ved romtemperatur tillates å reagere med et overskudd (1,5 ganger) av tetra(n-butyl)ammoniumfluorid i 1 til 5 timer, og den resulterende alkohol isoleres ved fordampning av løsningsmidlet. Overskudd av Jones-reagens tilsettes deretter til en avkjølt (0 C) acetonløsning av alkoholen, og reaksjonsblandingen tillates å reagere i fra 10 til 30 minutter. Isopropanol tilsettes deretter for å forbruke overskudd av Jones-reagens, og acetonløs-ningsmidlet fjernet ved ,fordampning på rotasjonsfordamperen. Residuet blandes deretter med vann og vannblandingen ekstraheres med ethylacetat. Etter konsentrerihg av ethylacetat-ekstraktene vil flashkromatografi på silicagel og eluering med en blanding av ethylacetat og benzen (15:85) resultere i isolering av den ønskede carboxylsyre.

Fremstillingen av fosfoniumbromider, 2, fra dithio-laner 7 er illustrert i Reaksjonsskjerna A. Hovedsakelig fremstilles fosfoniumbromid 2 på vanlig måte fra det tilsvarende bromid, 5, ved behandling med trifenylfosfin i tilbakeløps-kokende acetonitril. Bromidene 5, kan fremstilles fra de tilsvarende alkoholderivater 6, på en hvilken som helst egnet kjent måte. Man har fremstilt bromderivatene 5 hvori R^ er en fluorgruppe ved behandling av alkoholen med en ekvivalent l-brom-N,N-2-trimethylpropenylamin i avkjølt (0° C) methylen-kloridløsning. Bromderivatene 5 hvori R^ er hydrogen er blitt fremstilt ved trinnvis omdannelse av alkoholen 6 til dets mesylatderivat ved behandling med methansulfonsyreklorid i nærvær av en protonakseptor slik som pyridin eller triethylamin. Etterfølgende behandling av mesylderivatet med en kilde for bromidion slik som en bromert ionebytterharpiks, f.eks. "Amberlyst A2 61', Br -form, resulterer i det ønskede bromid 5. Bromeringsreaks jonen under anvendelse av "Amberlyst A26<1->harpiks vil ta fra 8 til 24 timer når den utføres i tilbake-løpskokende benzen. Alkoholene 6 fremstilles ved tilsetning av 1,3-dithialanderivatet 7 til en suspensjon av én ekvivalent trimethyloxoniumtetrafluorborat i methylenklorid. Etter omsetning i ca. 1 time ved romtemperatur tilsettes to ekvivalen-ter calsiumcarbonat i vandig acetonsuspensjon, og tillates å reagere over natten. Aldehyd-mellomproduktet isoleres og reduseres med for eksempel natriumborhydrid på vanlig måte.

De silylerte dithialaner 7 hvori R2 er en fluorgruppe fremstilles fra 3-fluor-(E)-1-(1,3-dithia-2-cyklohexyl)-4-hydroxy-2-buten, 11, som vist i reaksjonsskjema B. Hydroxygruppen av butenet 11, omdannes til en klorgruppe ved omsetning med for eksempel l-klor-N,N,2-trimethylpropen. Den klorerte forbindelse 10, omdannes til aldehydet 9 ved omsetning med N-allyl-N,N<1>,N"-pentamethylfosforamid i tetrahydrofuran. Reduksjon på vanlig måte med natriumborhydrid fører til dannelse av alkoholen 8. Behandling av alkoholen med t-butyl-difenylsilylklorid i nærvær av en protonakseptor gir den ønskede forbindelse 7.

Det silylerte dithialan 7, hvori R^ er en fluorgruppe og R2 er hydrogen, fremstilles fra (E) l-klor-3-fluor-4-(2-tetrahydropyranyloxy)-2-buten, 17, som vist i reaksjonsskjema C. Klorderivatet 17, omsettes først med N-allyl-N,N',N"-pentamethylfosforamid i tetrahydrofuran. Mellomproduktet isoleres og behandles deretter med konsentrert saltsyre. Sluttelig gjendannes THP (tetrahydropyranyloxy)-gruppen ved omsetning av produktet med dihydropyran (DHP) og katalyttisk pyridiumparatoluensulfonat (PPTS) under dannelse av aldehyd 16. Reduksjon på vanlig måte med natriumborhydrid resulterer i alkoholen 15. Behandling av alkoholen med t-butyldifenylsilyl-klorid i nærvær av en protonakseptor gir den ønskede forbindelse 14. THP beskyttelsesgruppen fjernes deretter ved behandling med methanol og tetrabutyl-1,3-diisothiocyanoto-distannoxan-katalysator under dannelse av alkoholen 13. Alkoholen omdannes til det tilsvarende bromid 12, ved omsetning med l-brom-N,N',2-trimethylpropenylamin i methylenklorid-løsning. Den silylerte dithialan 7, fremstilles deretter ved omsetning av bromidet 12, med anionet av 1,3-dithian dannes ved omsetning med n-butyllithium i avkjølt (dvs. -30° C) tetrahydrofuran.

Hydroxy, dithialanet 11, hvori er hydrogen og R2 er en fluorgruppe, fremstilles fra (E) l-klor-3-fluor-4-(2-tetrahydropyranyloxy)-2-buten, 17, som vist i reaksjonsskjema D. Dithalanderivatet, 18, fremstilles først ved omsetning av klorderivatet 17, med anionet av 1,3-dithian dannet ved omsetning med n-butyllithium i avkjølt (dvs. -30° C) tetrahydrofuran. Etterfølgende fjerning av THP beskyttelsesgruppen ved behandling med methanol og pyridinium-paratoluensulfonat-(PPTS) katalysator resulterer i den ønskede alkohol 11.

Hydroxyforbindelsen, dithialan 11, hvori R, og R2 hver er en fluorgruppe fremstilles fra ethyl-4-brom-2,3-difluor-2-butenoat, 19, ved omsetning av anionet av 1,3-dithian dannet ved omsetning av n-butyllithium i avkjølt (dvs. -40° C) tetrahydrofuran, under dannelse av mellomproduktet 4-(l,3-dithia-2-cyklohexyl)-2,3-difluor-2-butenoat, 20. Etterfølgende estergruppereduksjon med overskudd av diisobutyl-aluminiuirthydrid (DIBAL) i THF ved ca. 0° C gir den ønskede alkohol 11.

(E) l-klor-3-fluor-4-(2-tetrahydropyranyloxy)-2-buten, 17, fremstilles lett fra fluormaleinsyre, 21, som vist

i reaksjonsskjema E. Fluormaleinsyre, 21, omdannes til den tilsvarende dimethylester 22, ved omsetning med diazomethan. Etterfølgende estergruppereduksjon med overskudd av diiso-butylaluminiumhydrid (DIBAL) i THF ved ca. 0° C resulterer i dannelse av di-alkoholderivatet 23.

Selektiv omdannelse av hydroxygruppen lengst bort fra fluor-gruppen til en klorgruppe kan utføres under anvendelse av et svakt (10 %) molart overskudd av N-klorsuccinimid (NCS) og dimethylsulfid. Beskyttelse av den andre hydroxygruppe som som THP-derivatet kan utføres på vanlig måte ved omsetning med dihydropyran (DHP), og katalyttisk pyridiniumparatoluensul-fonat (PPTS) resulterer i dannelse av den ønskede forbindelse 17.

Aldehydene av formel RCHO anvendt for å fremstille forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan lett fremstilles fra lett tilgjengelige materialer, eksempelvis fra de tilsvarende alkoholer ved enkel oxydasjon under anvendelse av pyridinium-klorchromat eller Collin's reagens i methylenklorid. Mange av alkoholene og aldehydene er kjente. 6-dodecyn-l-ol er kjent fra J. Chem. Soc., 4363 (1963); (Z)-6-dodecenal er kjent fra US patentskrift 4 239 756; (Z,Z)-3,6-dodecedienal er kjent fra Agric. Biol. Chem., 41, 1481 (1977); og l-hydroxy-3,6,9-dodecatriyn og (Z,Z,Z)-l-hydroxy-3,6,9-dodecatrien er kjent fra Tetrahedron Letters, 22, 4729 (1981). Olefiniske alkoholer med (Z)-konfigurasjonen kan eksempelvis fremstilles med nikkel-bor,id med ethylendiamin i methanol, eller ethanolhydrogenering av de tilsvarende acetyleniske alkoholer ved prosedyren ifølge CA. Brown and V.K. Ahuja, Chemical Comm. 553 (1973).

Isolering og rensing av forbindelsene og mellompro-duktene beskrevet her kan utføres om ønsket ved en hvilken som helst egnet separerings- eller renseprosedyre slik som for eksempel filtrering, ekstraksjon, krystallisering, kolonne-kromatografi, tynnsjiktskromatografi eller tykksjiktskromato-grafi, eller en kombinasjon av disse prosedyrer. Spesifikke eksempler på egnede separerings- og isoleringsprosedyrer finnes i de etterfølgende eksempler. Imidlertid kan selvsagt andre ekvivalente separerings- eller isoleringsprosedyrer også anvendes.

Forsøksrapport

A: Inhibering av 5- lipoxvgenase fra RBL- l- celler

Forbindelsene ble testet som inhibitorer av 5-lipoxygenase tilstedeværende i "high speed" supernatant erholdt fra rottebasofile leukemi(RBL-1)-celler. Generelle metoder for fremstilling av enzymekstraktet og betingelser for bestemmelsen av 5-lipoxygenaseaktivitet var som beskrevet i Prosta-glandins (1988), 36, 385-398, under anvendelse av 5(Z),8(Z)-eicosadiensyre som substrat i stedet for den vanlige arachidonsyre. 5,8-eicosadiensyre er et godt substrat for 5-lipoxygenase, som.angitt i den ovenfor angitte publikasjon. Denne metode muliggjør en direkte sammenligning av den inhiberende styrke av de fluorerte polyumettede syrer med deres moder-ikke-fluorerte analoger.

Inhiberingsstudier ble utført som følger: enzymprepa-ratet (~1,2 mg protein-ml"<1>; ekvivalent med en cellekonsentra-sjon på 10 x 10<6> celler" ml*1) i prøveblandingen ble preinkubert i 1 minutt ved 25 °C. Enzymreaksjonen ble startet ved tilsetning av substrat (-10 uM), med eller uten den forbindelse som skulle testes, og ble utført i 9 minutter. Produktene av omdannelsen av 5,8-eicosadiensyre av 5-lipoxygenase, nemlig 5-hydroperoxy- og 5-hydroxy-6,8-eicosadiensyre, ble ekstrahert og analysert ved HPLC.

Resultatene av den foregående studie er vist i tabell I.

For forsøk nr. 1, 2, 3 var substratkonsentrasjonen 11, 10, 10 uM, og mengdene av dannet produkt i kontrollene uten inhibitor var 1000, 630, 1120 pm-9 min"<1> pr. bestemmelse. Forsøk 2 (tabell I) viser at 5-fluor- og 6-fluor-arachidonsyrer er like kraftige og gode inhibitorer av 5-lipoxygenase, da de fremkaller mer enn 50 % inhibering ved en konsentrasjon på 5 uM hvor arachidonsyre har liten inhiberende effekt.

B: Effekter av fluorerte analoger av arachidonsyre på

den zymosanfremkalte frigivelse av leukotrien C4 fra museperitoneale makrofager

Den underliggende basis for denne test er at 5-fluor-og 6-fluor-arachidonsyrer vil inkorporere in vivo inn i de samme lipidansamlinger som arachidonsyre, konkurrere med denne ved ytterligere metabolisme og sluttelig inhibere leukotrien-syntesen. Primærkulturer av stedsegne peritoneale musemakro-fager inkorporerer signifikante mengder av polyumettede fettsyrer (Biochim. Biophys. Acta (1988), 958, 99-107), og frigir leukotrien C4 (LTC4) når de behandles med zymosan (J. Exp. Med.

(1980), 152, 1236-1247). Disse celler er derfor anvendbare for å studere effekten av inkorporering av arachidonsyre eller av fluorerte analoger på den zymosanfremkalte frigivelse av LTC4.

Cellekultur, inkorporering av fettsyrer og oppmåling av LTC4 ble utført som følger: Stedsegne peritoneale musemakro-fager ble oppsamlet ved konvensjonelle metoder. 5 x 10<6> makrofager ble anbrakt pr. petriskål med 35 mm, ble dyrket (37 °C, 5 % C02, H20 mettet) i 2 timer i Dulbeccos modifiserte Eagles medium inneholdende 10 % kalvefosterserum for å muliggjøre adherens av makrofager til petriskålene. Etter vasking ble cellene dyrket i medium inneholdende en bestemt konsentrasjon av kvegserumalbumin (BSA), med eller uten den fettsyre som skulle testes. For å sikre effektiv inkorporering av fettsyrer i cellelipider ble disse kompleksdannet til BSA før tilsetning til kulturmediet, som beskrevet i Biochim. Biophys. Acta

(1984), 792, 141-148. Etter vasking og tilsetning av friskt medium ble cellene utfordret med 150 ug zymosan (fremstilt som beskrevet i Biochem. J. (1978), 176, 433-442) i 80 minutter, og supernatantene ble oppsamlet for LTC4-ekstraksjon (C18 Sep Pak patron; -91 % gjenvinning). LTC4 ble titrert med Dupont-NEN-RIA-sett.

En studie av frigivelse av LTC4 mot arachidonsyre-konsentrasjonen i kulturmediet gav følgende resultater: for 0, 2,5, 5, 10, 20 og 30 uM arachidonsyre var frigivelsen 122 ± 2, 111 ± 3, 156 ± 12, 290 ± 6, 400 ± 20, 456 ± 16 ng LTC4 pr. skål (middelverdi av to verdier ± standardavvik). Ved 20 uM arachidonsyre hvor LTC4-frigivelsen er optimal, ble det under anvendelse av [<14>C]-arachidonsyre funnet at makrofager inkorporerte

42 til 53 % av denne (to forsøk), og 89-91 % av inkorporert arachidonsyre var assosiert med fosfolipider. Effektene av de fluorerte analoger tilsatt til kulturmediet på zymosanfremkalt LTC4-frigivelse ble derfor studert ved en konsentrasjon på 20 uM. Som vist i tabell II frigjorde celler dyrket med BSA alene (kontroller) ca. 140 ng LTC4 pr. skål. Celler dyrket med 20 uM arachidonsyre frigav ca. 3-4 ganger mengden av LTC4 som ble frigitt av kontrollen. I dette tilfelle stammer LTC4 sann-synligvis både fra endogen og eksogen (inkorporert) arachidonsyre. Celler dyrket med 20 uM 5-fluor-arachidonsyre produserte 1,5 til 1,8 ganger mer LTC4 enn de av kontrollen. På den annen side produserte celler dyrket med 20 uM 6-fluor-arachidonsyre 30 til 35 % mindre LTC4 enn de av kontrollen. Ved måling av laktatdehydrogenasefrigivelse fra celler ble det funnet at 6-fluor-arachidonsyre ikke har noen signifikant toksisk effekt i området av de her anvendte konsentrasjoner, enten under kultur eller under utfordring av cellene med zymosan. Resultatene av den foregående studie er vist i tabell II.

Når bestemmelsen var blitt utført in duplo, er resultatene angitt som middelverdi ± standardavvik.

Uansett dyrkningsbetingelsene frigav celler inkubert uten zymosan ikke LTC4 i påvisbare mengder.

De ovenfor angitte studier med direkte interaksjon av 5-fluor- og 6-fluor-arachidonsyre med 5-lipoxygenase har vist at begge forbindelser er gode og like kraftige inhibitorer av dette enzym. I en modell av celler i kultur, som er mer rele-vant med en in vivo-situasjon, viste 6-fluor-arachidonsyre seg å være en god inhibitor av leukotrien C4-dannelse og var over-legen i forhold til 5-fluor-arachidonsyre.

På basis av de foregående studier kan det konkluderes med at 6-fluor-arachidonsyre vil være av verdi ved profylakse og behandling av sykdommer, slik som astma, anafylakse, allergi, reumatoid artritt og psoriasis hvis symptomer reguleres av leukotriener.

De farmasøytisk akseptable salter av forbindelsene fremstilles ved behandling av carboxylsyren av formel 1 med minst én molar ekvivalent av en farmasøytisk akseptabel base. Repre-sentative farmasøytisk akseptable baser er natriumhydroxyd, kaliumhydroxyd, ammoniumhydroxyd, calsiumhydroxyd, metall-alkoxyder, for eksempel natriummethoxyd, trimethylamin, lysin, caffein og lignende. Reaksjonen utføres i vann, alene eller i kombinasjon med et inert, vannblandbart organisk løsningsmid-del, eller i et egnet organisk løsningsmiddel slik som methanol, ethanol og lignende, ved en temperatur på fra ca. 0° C

til 100° C, fortrinnsvis ved romtemperatur. Typisk innbefatter inerte, vann-blandbare organiske løsningsmidler methanol, ethanol eller dioxan. Molarforholdet mellom forbindelsene av formel 1 og den anvendte base velges slik at det tilveiebrin-ges det ønskede forhold for et hvilket som helst spesielt salt.

Salter avledet fra uorganiske baser innbefatter natrium, kalium, lithium, ammonium, calsium, magnesium, jern-(II), sink, kobber, mangan, aluminium, jern(III), mangan-salter og lignende. Særlig foretrukne er ammonium, kalium, natrium, calsium og magnesiumsalter. Salter avledet fra farmasøytisk akseptable organiske ikke-toksiske baser innbefatter salter av primære, sekundære og tertiære aminer, substituerte aminer innbefattende naturlig forekommende substituerte aminer, cyk-liske aminer og basiske ionebytterharpikser slik som isopropylamin, trimethylamin, diethylamin, triethylamin, tri-propylamin, ethanolamin, 2-dimethylaminoethanol, 2-diethyl-aminoethanol, tromethamin, dicyklohexylamin, lysin, arginin, histidin, caffein, procain, hydrabamin, cholin, betain, ethylendiamin, glucosamin, methylglucamin, theobromin, puriner, piperazin, piperidin, N-ethylpiperidin, polyaminharpikser og lignende. Særlig foretrukne organiske ikke-toksiske baser er isopropylamin, diethylamin, ethanolamin, tromethamin, dicyklo-

hexylamin, cholin og caffein.

Saltproduktene isoleres også ved hjelp av konvensjonelle måter. Eksempelvis kan reaksjonsblandingene fordampes til tørrhet, og saltene kan ytterligere renses ved konvensjonelle metoder. Salter av forbindelsene av formel 1 kan innbyr-des ombyttes ved å dra fordel av forskjellige løseligheter av saltene, eller ved behandling med hensiktsmessig ladede ionebytterharpikser.

Mengden av et fluorert arachidonsyrederivat som

er nødvendig for å regulere biosyntesen av leukotriener profylaktisk, eller for å behandle eksisterende allergiske eller inflammatoriske tilstander, kan variere vidt i hen-

hold til den bestemte doseringsenhet som anvendes, behandlingsperioden, alder og kjønn av den pasient som behand-

les, og arten og graden av den sykdom som behandles. Den totale mengde aktiv bestanddel som skal administreres vil generelt være fra 1 mg/kg til 150 mg/kg, og fortrinnsvis fra 3 mg/kg til 25 mg/kg. Eksempelvis vil en gjennomsnittlig 70 kg's human pasient kreve fra 7 0 mg til 10 g aktiv forbindelse pr. dag. En enhetsdose kan inneholde fra 25 til 500 mg aktiv bestanddel, og kan tas én eller flere ganger pr. dag. Den aktive forbindelse av formel 1 kan administreres med en far-masøytisk bærer under anvendelse av konvensjonelle doserings-enhetsformer, enten oralt, parenteralt eller topisk.

En foretrukken administreringsmåte er oral administrering. For oral administrering kan forbindelsene formuleres i faste eller væskeformige preparater slik som kapsler, piller, tabletter, pastiller, smelter, pulvere, løsninger, suspensjo-ner eller emulsjoner. De faste enhetsdoseringsformer kan være en kapsel som kan være av vanlig hard- eller myk-skallet gelatintype inneholdende for eksempel overflateaktive midler, smøremidler og inerte fyllstoffer slik som lactose, sucrose, calsiumfosfat og maisstivelse. I en annen utførelsesform kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen tabletteres med konvensjonelle tablettbaser slik som lactose, sucrose og maisstivelse i kombinasjon med bindemidler slik som acacia, maisstivelse eller gelatin, oppbrytende midler beregnet på å medhjelpe til oppbrytning og oppløsning av tabletten etter administrering, slik som potetstivelse, alginsyre, maisstivelse, guargummi, smøremidler beregnet på å forbedre strømningen av tablett-granuleringer og for å forhindre adhesjonen av tablettmateria-le til overflaten av tablettdyser og stempler, for eksempel talkum, stearinsyre eller magnesium, calsium eller sinkstearat, farvestoffer og smaksgivende midler beregnet på å forbedre de estetiske kvaliteter av tablettene og gjøre dem mer akseptable for pasienten. Egnede excipienter for anvendelse i orale væskedoseringsformer innbefatter fortynningsmidler slik som vann og alkoholer, for eksempel ethanol, benzylalkohol og polyethylenglycoler, enten med eller uten tilsetning av et farmasøytisk akseptabelt overflateaktivt middel, suspenderingsmiddel eller emulgeringsmiddel.

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen kan også administreres parenteralt, dvs. subcutant, intravenøst, intramusku-lært eller intraperitonealt, som injiserbare doser av forbindelsen i et fysiologisk akseptabelt fortynningsmiddel med en farmasøytisk bærer som kan være en steril væske eller blanding av væsker slik som vann, saltvann, vandig dextrose og beslek-tede sukkerløsninger, en alkohol slik som ethanol, isopropanol eller hexadecylalkohol, glycoler slik som propylenglycol eller polyethylenglycol, glycerolketaler slik som 2,2-dimethyl-l,3-dioxolan-4-methanol, ethere slik som poly(ethylenglycol) 400, en olje, en fettsyre, en fettsyreester eller glycerid, eller et acetylert fettsyreglycerid, med eller uten tilsetning av et farmasøytisk akseptabelt overflateaktivt middel slik som en såpe eller en detergent, suspenderingsmiddel slik som peptin, carbomerer, methylcellulose, hydroxypropylmethylcellulose, eller carboxymethylcellulose, eller emulgeringsmiddel og andre farmasøytiske adjuvanser. Eksempler på oljer som kan anvendes i parenterale formuleringer ifølge oppfinnelsen er petroleum-oljer, og de av animalsk, vegetabilsk eller syntetisk opprin-nelse, for eksempel peanøttolje, soyabønneolje, sesamolje, bomullsfrøolje, maisolje, olivenolje, petrolatum og mineral-olje. Egnede fettsyrer innbefatter oljesyre, stearinsyre og isostearinsyre. Egnede fettsyreestere er for eksempel ethyl-oleat og isopropylmyristat. Egnede såper innbefatter fett-alkalimetall-, ammonium- og triethanolaminsalter, og egnede detergenter innbefatter kationiske detergenter, for eksempel dimethyldialkylammoniumhalogenider, alkylpyridiniumhalogenider, og alkylaminacetater; anioniske detergenter, for eksempel alkyl, aryl og olefinsulfonater, alkyl, olefin, ether og monoglycerid-sulfater, og sulfosuccinater; ikke-ioniske detergenter, for eksempel fettaminoxyder, fettsyrealkanolamider, og polyoxy-ethylenpolypropylencopolymerer; og amfotere detergenter, for eksempel alkyl-beta-aminopropionater og 2-alkylimidazolkvar-tære ammoniumsalter, såvel som blandinger derav, parenterale preparater ifølge oppfinnelsen vil typisk inneholde fra 0,5

til 25 vekt% av den aktive bestanddel i løsning. Konserve-ringsmidler og buffere kan også med fordel anvendes. For å minimere eller eliminere irritasjon ved injeksjonsstedet kan slike preparater inneholde et ikke-ionisk overflateaktivt middel som har en hydrofil-lipofil balanse (HLB) på fra 12 til 17. Mengden av overflateaktivt middel i slike formuleringer varie-rer fra 5 til 15 vekt%. Det overflateaktive middel kan være en enkel komponent med den ovenfor angitte HLB, eller kan være en blanding av to eller flere komponenter med den ønskede HLB. Eksempler på overflateaktive midler anvendt i parenterale formuleringer er klassen av polyethylensorbitanfettsyreestere, for eksempel sorbitanmonooleat, og høymolekylære addukter av ethylenoxyd med en hydrofob base, dannet ved kondensasjon av propylenoxyd med propylenglycol.

Aerosol eller spraypreparater inneholdende forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan påføres huden eller slimhinner. Slike preparater kan inneholde et forstøvet fast materiale eller en løsning av en forbindelse av formel 1, og kan også inneholde løsningsmidler, buffere, overflateaktive midler, parfymer, antimikrobielle midler, antioxydanter og drivmidler. Slike preparater kan påføres ved hjelp av et drivmiddel under trykk, eller kan påføres ved hjelp av en sammenpressbar plast-sprayflaske, en forstøver, eller en forstøver uten anvendelse av gassformig drivmiddel. En foretrukket aerosol eller spray-preparat er en nasalspray.

Den aktive forbindelse kan også administreres ved hjelp av et system med forlenget frigivelse, hvorved forbindelsen av formel 1 gradvis frigis ved en regulert, jevn hastighet fra en inert eller bionedbrytbar bærer ved hjelp av diffusjon, osmose eller oppbrytning av bæreren i behandlingsperioden. Utleveringssystemer med regulert frigivelse av legemiddel kan være i form av et plaster eller bandasje påført huden eller de buccale, sublinguale eller intranasale slimhinner, en ocular innsetning anbragt i cul de sac i øyet, eller en gradvis eroderende tablett eller kapsel eller et gastrointestinalt reservoar administrert oralt. Administrering ved hjelp av slike utleveringssystemer med forlenget frigivelse muliggjør at kroppsvevet blir konstant utsatt i et forlenget tidsrom for en terapeutisk eller profylaktisk effektiv dose av en forbindelse av formel 1. Enhetsdosen av forbindelsen administrert ved hjelp av et system med forlenget frigivelse vil være mengden av en effektiv daglig dose multiplisert med maksimalt antall dager under hvilke bærereren skal forbli på eller i kroppen av verten. Bæreren med forlenget frigivelse kan være i form av en fast eller porøs matriks eller reservoar, og kan være dannet fra én eller flere naturlige eller syntetiske polymerer, innbefattende modifisert eller umodifisert cellu-lose, stivelse, gelatin, collagen, gummi, polyolefiner, poly-amider, polyakrylater, po.lyalkoholer, polyethere, polyestere, polyurethaner, polysulfoner, polysiloxaner og polyimider såvel som blandinger og copolymerer av disse polymerer. Forbindelsene av formel 1 kan inkorporeres i en bærer med forlenget frigivelse i ren form, eller kan oppløses i en hvilken som helst egnet væske eller fast bærer, innbefattende polymeren av hvilken bæreren med forlenget frigivelse er dannet.

Eksempel 1

Fremstilling av :5- fluor- 5, 8, 14- eicosatriensyre

Tittelforbindelsen ble fremstilt fra fluormaleinsyre som følger.

IA. Fremstilling av fluormaleinsyre- dimethylester

37,14 g (0,277 mol) fluormaleinsyre ble forestret i ether ved 0° C av et overskudd av 0,5M etherisk løsning av diazomethan inntil gulfargen var stabil. Fordampning av løs-ningsmidlet ga ren diester som en olje (44,71 g, 99,5 %).

NMR (H<1>, CDC13, 60 MHz): 3,78 (s, 3), 3,86 (s, 3), 6,06

(d, JRF = 15,5 Hz, 1).

IB. Fremstilling av ( E) 1, 4- dihydroxy- 2- fluor- 2- buten

Til en løsning av 20 g (0,123 mol) diesteren fremstilt i IA i 250 ml tørr tetrahydrofuran avkjølt til -10° C ble dråpevis tilsatt under argon 1,2M diisobutylaluminium-hydrid (DIBAL) i hexan (568 ml) mens temperaturen på reaksjonsblandingen ble opprettholdt ved 0° C. Blandingen ble omrørt ved 0° C i 1 time, og i 1 time ved romtemperatur. Blandingen ble igjen avkjølt til 0° C og 25 ml methanol ble dråpevis tilsatt for å ødelegge overskudd av DIBAL. Aluminiumsaltene ble deretter utfelt med en vandig mettet løsning av ammoniumklorid tilsatt inntil et filtrerbart produkt ble erholdt. Det hvit-grå faste materiale ble filtrert og filterkaken ble vasket med ethyleacetat inneholdende 10 % methanol. Løsningsmidlene ble fordampet under redusert trykk. Den resulterende olje ble kro-matografert på silicagel under anvendelse av ren ethylacetat som elueringsmiddel. Diolen ble erholdt som en olje (5,4 g,

41 %). NMR (H1, CD,OD, 360 MHz): 4,13 (dd, J„„ = 8 Hz, -j rin JHF = 1,5 Hz, 2), 4,23 (d, JHF = 21 Hz, 2), 5,43 (dt, = 20 Hz, JHH = 8 Hz, 1).

IC. Fremstilling av ( E)- l- klor- 3- fluor- 4-( 2- tetrahydro-pyranyloxy)- 2- buten

Til en løsning av 2,76 g (18 mmol) N-klorsuccinimid

i 80 ml methylenklorid ble tilsatt ved 0° C, 1,32 ml (18 mmol) dimethylsulfid, og blandingen ble omrørt i 15 minutter ved 0° C. Etter avkjøling til -25° C ble 1,74 g (16,4 mmol) av

diolen fra IB i 40 ml methylenklorid dråpevis tilsatt. Blandingen ble omrørt suksessivt i 30 minutter ved -25° C, i 3 timer ved 0° C og sluttelig i 30 minutter ved romtemperatur. 3 ml (32,8 mmol) dihydropyran og 430 mg (1,6 mmol) pyridinium-para-toluensulfonat ble tilsatt. Blandingen ble omrørt over natten ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble vasket med vann og mettet saltvann. Den organiske base ble tørket over natriumsulfat. Filtrering og flashkromatografi på silicagel og eluering med en 9:1 blanding av hexan og ethylacetat ga tittelkloridet som en olje (2,69 g, 79 %). NMR (H<1>, CDC13,

60 MHz): karakteristiske topper 4,15 (dd, Jun = 8 Hz, J„_ =

rin rir

1 Hz, 2), 4,23 (d, JRF = 20 Hz, 2), 4,68 (bred s, 1), 5,55

(dt, JHH = 8 Hz, JHF = 20 Hz, 1).

ID. Fremstilling av ( E)- 1-( 1, 3- dithia- 2- cyklohexyl)- 3- fluor-4-( 2- tetrahydropyranyloxy)- 2- buten

Til en løsning av 1,55 g (12,9 mmol) 1,3-dithian i

60 ml tetrahydrofuran avkjølt til -30° C ble dråpevis tilsatt 9,77 ml (12,9 mmol) av en 1,32M løsning av n-butyllithium i hexan, blandingen ble omrørt ved -30° C i 30 minutter. Blandingen ble deretter avkjølt til -40° C, og 2,69 g (2,9 mmol)

av kloridet fremstilt i 1C i 10 ml tetrahydrofuran ble dråpevis tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 30 minutter ved

-40° C og i 2 timer ved 0° C. Reaksjonen ble stanset med mettet vandig ammoniumklorid, og tetrahydrofuranet ble fordampet under redusert trykk. Residuet ble fortynnet med ether og vasket med vann. Det organiske lag ble tørket over natrium-sulf at, ble filtrert og konsentrert under redusert trykk. Flashkromatografi på silicagel og eluering med en 8:2 blanding av hexan og ethylacetat ga tittel-dithialanet som en olje

(3,34 g, 90 %). NMR (H<1>, CDC13, 60 MHz), karakteristiske topper: 4,00 (t, JRH = 7 Hz, 1), 4,21 (d, JRF = 20 Hz, 2),

4,7 (bred topp, 1), 5,40 (dt, J„„ = 20 Hz, J„„ = 8 Hz, 1).

rir ri ri

IE. Fremstilling av ( E) 1-( 1, 3- dithia- 2- cyklohexyll)- 3-fluor- 4- ol- 2- buten

Tetrahydropyranylderivatet fremstilt i ID ble opp-løst i methanol. 0,3 g (1,2 mmol) pyridinium-para-toluen-sulfonat ble tilsatt, og blandingen ble kokt under tilbakeløps-kjøling i 2,5 timer. Methanol ble fordampet under redusert trykk. Residuet ble oppløst i ether og vasket med vann. Det organiske lag ble tørket over natriumsulfat, ble filtrert og konsentrert under redusert trykk. Flashkromatografi på silicagel og eluering med en 1:1 blanding av hexan og ethylacetat ga tittelalkoholen som hvite krystaller (2,11 g, 91 %). Omkry-stallisering i en blanding av hexan og ether ga analyttisk rene prøver, sm.p. = 33,5 - 34,5° C. NMR (H1, CDC13, 60 MHz) karakteristiske topper: 4,0 (t, JRR = 7 Hz, 1), 4,18 (d, JHF=

20 Hz, 2), 5,25 (dt, J„_ = 20 Hz, j_.„ = 8 Hz, 1). Analyse:

rir riri

IF. Fremstilling av ( E)- 4- klor- l-( 1, 3- dithia- 2- cyklohexyl)-3- fluor- 2- buten lf9 g (9,13 mmol) av alkoholen fremstilt i 1E ble oppløst i 70 ml tørr methylenklorid. Blandingen ble avkjølt til 0° C og 1,23 g (9,2 mmol) l-klor-N,N',2-trimethylpropenyl-amin ble tilsatt. Blandingen ble omrørt under argon i 15 minutter. Methylenklorid ble fordampet under redusert trykk. Flashkromatografi på silicagel og eluering med en 9:1 blanding av hexan og ethylacetat ga det forventede klorid som en olje (1,98 g, 96 %). NMR (H<1>, CDC13, 60 MHz) karaktistiske topper 4,05 (t, JHH = 7 Hz, 1), 4,13 (d, JRF = 21 Hz, 2), 5,36 (dt, JRF = 18 Hz, JHH = 8 Hz, 1). IG. Fremstilling av ( E) 7-( 1, 3- dithia- 2- cyklohexyl)- 5- fluor-5- heptenal Til en løsning av 1,5 g (7,32 mmol) N-allyl-N,N',N'<!->pentamethylfosforamid i 21 ml tetrahydrofuran, avkjølt til -78° C, ble tilsatt dråpevis 5,55 ml (7,32 mmol) 1,32M n-butyllithium i hexan. Blandingen ble omrørt under argon ved -78° C i 1 time. Til den resulterende rød-oransje løsning ble kloridet fremstilt i 1F i tetrahydforuan (10 ml) dråpevis tilsatt ved -7 8° C. Blandingen ble omrørt i 1 time ved -7 8° C, ble deretter oppvarmet til 0° C i løpet av 2 timer, og ble omrørt i 30 minutter ved 0° C. Reaksjonen ble stanset med mettet vandig ammoniumklorid, og tetrahydrofuran ble fordampet under redusert trykk. Den resulterende olje ble fortynnet med methylenklorid og ble vasket med vann. Det organiske lag ble tørket over magnesiumsulfat. Filtrering og konsentrering under redusert trykk ga en olje. Denne olje ble oppløst i 36,5 ml ether, og ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer med 36,5 ml 2N vandig løsning av saltsyre. Det organiske lag ble vasket to ganger med vann, ble tørket over magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert under redusert trykk under dannelse av I, 45 g av en olje. Flashkromatografi på silicagel og eluering med en 25:75 blanding av ethylacetat og hexan ga det ønskede aldehyd (1,014 g, 56 %) som en olje. NMR (H<1>, CDClg, 60 MHz) karakteristiske topper: 4,01 (t, J„„ = 7 Hz, 1), 5,13 (dt, J^- riri rir = 21 Hz, JRH = 7 Hz, 1), 9,4 (t, JHR = 1 Hz, 1).

1H. Fremstilling av ( E) 7-( 1, 3- dithia- 2- cyklohexyl)- 5- fluor-5- heptenol

0,937 g (3,77 mmol) av aldehydet fremstilt i 1G ble oppløst i 20 ml methanol og avkjølt til 0° C. 0,071 g (1,87 mmol) natriumborhydrid ble tilsatt, og blandingen ble omrørt i 30 minutter. Aceton ble tilsatt for å reagere med overskudd av natriumborhydrid, og reaksjonsblandingen ble deretter surgjort med eddiksyre. Løsningsmidlene ble fordampet under redusert trykk. Residuet ble fortynnet med ether og vasket med vann. Den organiske fase ble tørket over natriumsulfat, ble filtrert og konsentrert under redusert trykk under dannelse av tittelalkoholen som en olje i et kvantitativt utbytte.

NMR (H<1>, CDC1.,, 60 MHz) karakteristiske topper 4 (t, J„„ = 7

j nri

Hz, 1), 5,1 (dt, JRF = 21 Hz, JRH = 8 Hz, 1).

II. Fremstilling av ( E) 1-( t- butyldifenylsilyloxy)-7-( 1, 3- dithia- 2- cyklohexyl)- 5- fluor- 5- hepten

Til en løsning av 2,15 g (9,26 mmol) av alkoholen fremstilt i 1H i 50 ml tørr methylenklorid ble tilsatt 2 ml (14,3 mmol) triethylamin, 2,65 ml (10,2 mmol) t-butyldifenyl-klorsilan og 45 mg dimethylaminopyridin. Blandingen ble om-rørt over natten ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble vasket én gang med vann og ble deretter tørket over natriumsulfat. Filtrering og fordampning under redusert trykk ga en olje. Flashkromatografi på silicagel og eluering med en 8:92 blanding av ethylacetat og hexan ga den ønskede silylether som en olje (4,12, 94 %). NMR (H<1>, CDC13, 60 MHz) karakteristiske topper 1,06 (s, 9), 3,96 (t, JHR = 7 Hz, 1), 5,06 (dt, JRF = 21 Hz, J„u = 8 Hz, 1), 7,23 til 7,80 (m, 10).

rin

1J. Fremstilling av ( E) 8-( t- butyldifenylsilyloxy)- 4- fluor-3- octenol

Til en suspensjon av 0,44 g (2,97 mmol) trimethyl-oxonium-tetrafluorborat i 15 ml tørr methylenklorid ble tilsatt ved romtemperatur 1,45 g (2,97 mmol) av dithialanet fremstilt i II, og blandingen ble omrørt i 1 time. 5 ml av en 9:1 blanding av aceton og vann inneholdende 0,6 g (5,94 mmol) calsiumcarbonat ble tilsatt, og blandingen ble omrørt over natten ved romtemperatur. Bunnfallet ble filtrert fra, og etter fortynning med mettet saltvann ble blandingen ekstrahert tre ganger med ether. Det organiske lag ble tørket over natriumsulfat, ble filtrert og konsentrert under redusert trykk under dannelse av en olje. Den resulterende olje ble oppløst i 10 ml ethanol, og 56 mg (1,48 mmol) natriumborhydrid ble tilsatt. Blandingen ble omrørt i 30 minutter ved 0° C. Overskudd av natriumborhydrid ble omsatt med aceton, blandingen ble surgjort med eddiksyre og konsentrert under redusert trykk. Residuet ble tatt opp med vann og ekstrahert tre ganger med ether. Det organiske lag ble tørket over natriumsulfat, ble filtrert og konsentrert under redusert trykk under dannelse av en olje. Flashkromatografi på silicagel og eluering med en 28:72 blanding av ethylacetat og hexan ga tittelalkoholen som en olje (0,813 g, 74 %). NMR (H<1>, CDC13, 60 MHz) karakteristiske topper: 1,06 (s, 9), 3,4 til 3,8 (m, 4), 5,0 (dt, JRF = 21 Hz, JRH = 8 Hz, 1), 7,2 til 7,76 (m, 10).

IK. Fremstilling av ( E) 7-( t- butyldifenylsilyloxy)- 4- fluor-l- mesyloxy- 3- octen

Til en løsning av 0,813 g (2,03 mmol) av alkoholen fremstilt i 1J i 10 ml tørr methylenklorid inneholdende 0,43 ml (3,05 mmol) triethylamin avkjølt til -10° C, ble dråpevis tilsatt 0,2 ml (2,23 mmol) mesylklorid. Blandingen ble omrørt i 15 minutter ved -10° C og ble deretter oppvarmet til romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble vasket tre ganger med vann. Det organiske lag ble tørket over natriumsulfat, ble filtrert og konsentrert under redusert trykk under dannelse av det forventede mesylat som en olje som ble anvendt uten rensing. NMR (H<1>, CDC13, 60 MHz) karakteristiske topper: 1,06 (s, 9), 2,09 (s, 3), 4,1 (t, JHK = 7, Hz, 2), 4,96 (dt,

JUT:, <=> 20 Hz, J„„ = 8 Hz, 1), 7,16 til 7,83 (m, 10).

rir rin

IL. Fremstilling av ( E) l- brom- 8-( t- butyldifenylsilyloxy)-4- fluor- 3- octen

Til en løsning av 0,985 g (2,03 mmol) av mesylatet fremstilt i IK i 50 ml benzen ble tilsatt 4,2 g tørr "Amberlyst A-26" Br-form, og blandingen ble kokt under tilbakeløpskjøling over natten under omrøring. Filtrering og fordampning under redusert trykk ga 0,86 g av en olje. Flashkromatografi på silicagel og eluering med en 98:2 blanding av hexan og ethylacetat ga tittelbromidet som en olje (0,825 g) . NMR (H~", CDC13, 60 MHz) karakteristiske topper: 1,06 (s, 9), 3,25 (t, JRH = 7 Hz, 2), 3,66 (m, 2), 5,0 (dt, JHF = 21 Hz, JRH = 8 Hz, 1), 7,2 til 7,7 (m, 10).

IM. Fremstilling av ( E) 8-( t- butyldifenylsilyloxy)- 4- fluor-fluor- 3- octenyltrifenyl- fosfoniumbromid

En blanding av 0,825 g (1,78 mmol) av bromidet fremstilt i IL og 1,61 g (2,31 mmol) trifenylfosfin i 10 ml tørr acetonitril ble kokt under tilbakeløpskjøling i 48 timer. Fordampning av løsningsmidlet under redusert trykk, flash-kromatograf i på silicagel og eluering med en 9:1 blanding av methylenklorid og methanol ga det forventede fosfoniumbromid som et skum (0,982 g, 81 %).

IN. Fremstilling av ( E) 1-( t- butyldifenylsilyloxy)- 5- fluor-5, 8, 14- eicosatrien

Til en løsning av 0,15 ml (1,08 mmol) diisopropylamin i 10 ml tetrahydrofuran avkjølt til -7 8° C ble dråpevis tilsatt 0,68 ml (1,08 mmol) 1,6M n-butyllithium i hexan. Blandingen ble oppvarmet til -10° C og ble deretter igjen avkjølt til -78° C. 0,787 g (1,08 mmol) av fosfoniumbromidet fremstilt i IM i 4 ml tetrahydrofuran ble dråpevis tilsatt, og blandingen ble omrørt i 30 minutter ved -78° C. 0,5 ml hexamethylfosfonsyretriamid ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble oppvarmet til -30° C. 0,187 g (0,97 mmol) (Z) 3-dodecenal i 2 ml tetra-hydrof uran ble dråpevis tilsatt, og blandingen ble omrørt i 2 timer ved -30° C og i 30 minutter ved 0° C. Mettet vandig løsning av ammoniumklorid ble tilsatt, og tetrahydrofuranet ble fordampet under redusert trykk. Residuet ble tatt opp i vann og ble ekstrahert tre ganger med ether. Det organiske lag ble vasket to ganger med vann og ble tørket over natriumsulfat. Filtrering og fordampning av løsningsmidlet ga en olje. Flash-kromatograf i på silicagel og eluering med en 9:1 blanding av

hexan og benzen ga det forventede trien (298 mg, 5 6 %).

NMR (H<1>, CDC13, 60 MHz) karakteristiske topper: 3,65 (m, 2), 4,66 til 5,60 (m, 5), 7,16 til 7,86 (m, 10).

10. Fremstilling av 5- fluor- 5, 8, 14- eicosatrienol

Til en løsning av 237 mg (0,43 mmol) av silyletheren fremstilt i IN i 5 ml tetrahydrofuran ble tilsatt 205 mg (0,65 mmol) tetra-n-butylåmmoniumfluorid-trihydrat. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Løsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk. Residuet ble oppløst i methylenklorid, ble vasket med vann og tørket over natriumsulfat. Filtrering og konsentrering under redusert trykk ga en olje. Flashkromatografi på silicagel og eluering med en 15:95 blanding av ethylacetat og benzen ga den forventede alkohol som en olje (119 mg, 88 %). NMR (H<1>, CDC13, 360 MHz) karakteristiske topper: 2,32 (dm, J„_ = 21,6 Hz, 2), 2,72 (t, J„„ = 7

rir rin

Hz, 2), 3,73 (m, 2), 5,09 (dt, JRF = 21,6 Hz, JRH = 8 Hz, 1), 5,39 (m, 4).

1P. Fremstilling av 5- fluor- 5, 8, 14- eicosatriensyre

Til en løsning av 119 mg (0,38 mmol) av alkoholen fremstilt i 10 i 3 ml aceton avkjølt til 0° C ble dråpevis tilsatt 2,67M Jones-reagens i løpet av 15 minutter inntil den oransje farge var stabil. Blandingen ble omrørt i 15 minutter ved 0° C. Overskuddet av Jones-reagens ble omsatt med isopropanol. Acetonet ble fordampet under redusert trykk uten oppvarming. Residuet ble tatt opp med vann og ble ekstrahert tre ganger med ethylacetat. Det organiske lag ble tørket over natriumsulfat, ble filtrert og konsentrert under redusert trykk under dannelse av 90 mg av en olje. Flash-kromatografi på silicagel og eluering med en 15:85 blanding av ethylacetat og benzen ga ren syre (55 mg, 45 %). NMR (H<1>, CDC13, 360 MHz): 0,87 (t, J„„ = 6,92 Hz, 3), 1,245 til 1,45 (m, 20), 1,86

rin

(kvint., JHH = 7,25 Hz, 2), 2,01 (m, 6), 2,16 (dt, JRF = 22

Hz, JRH = 7,28 Hz, 2), 2,4 (t, JRH = 7,41 Hz, 2), 2,64 (t,

JRH = 7,52 Hz, 2), 5,06 (dt, JRF = 21,5 Hz, JRR = 8 Hz, 1), 5,24 til 5,44 (m, 4).

Eksempel 2

Fremstilling av 6- fluor- 5, 8, 14- eicosatriensyre

Tittelforbindelsen ble fremstilt fra (E) l-klor-3-fluor-4-(2-tetrahydropyroxyloxy)-2-buten

2A. Fremstilling av ( E) 6- fluor- 7-( 2- tetrahydropyranyloxy)-5- heptenal

Til en løsning av 2,50 g (11,99 mmol) N-allyl-N,N',N'<1->pentamethylfosforamid i 30 ml tetrahydrofuran avkjølt til -78° C ble dråpevis tilsatt 7,74 ml (11,93 mmol) 1,55M n-butyllithium i hexan. Blandingen ble omrørt under argon ved

-78° C i 1 time. Til den resulterende rød-oransje løsning ble 15 ml av kloridet fremstilt i 1C i tetrahydrofuran dråpevis tilsatt ved-78° C. Blandingen ble omrørt i 1 time ved -78° C, ble deretter oppvarmet til 0° C i løpet av 2 timer og ble omrørt i 1 time ved 0° C. Reaksjonen ble stanset med mettet vandig ammoniumklorid, og tetrahydrofuranet ble fordampet under redusert trykk. Den resulterende olje ble fortynnet med methylenklorid og ble vasket med vann. Det. organiske lag ble tørket over magnesiumsulfat. Filtrering og konsentrert under redusert trykk ga en olje. Denne olje ble oppløst i 60 ml ether og ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer med 60 ml av en 2N vandig løsning av saltsyre. Det organiske lag ble vasket to ganger med vann, ble tørket over magnesiumsulfat, fil-

trert og konsentrert under redusert trykk under dannelse av 2,10 g av en olje. NMR av den urene blanding viste at THP i overveiende grad var blitt spaltet. Til en løsning av 100 ml av den urene olje i methylenklorid ble tilsatt 2,1 ml dihydropyran, og 0,236 g pyridiniumparatoluensulfat, og blandingen ble omrørt over natten ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble vasket med vann. Det organiske lag ble tørket over natriumsulfat. Filtrering og konsentrert under redusert trykk ga 3 g av en olje. Flashkromatografi på silicagel og eluering med en 25:75 blanding av ethylacetat og hexan ga aldehydet (1,74 g, 64 %) som en olje. NMR (H<1>, CDC13, 360 MHz) karakteristiske topper: 4,18 (AB-del av et ABX-system, <J>r^Hb = 13 Hz, JHaF = 20,5 Hz, JhbP= 24,6 Hz, 2), 4,68 (t, JRE <=> 3,4 Hz, 1), 5,25 (dt, JHH = 8,2 Hz, JRF = 20,4 Hz, 1), 9,77 (t,

JHH = 1,5 Hz, 1) .

2B. Fremstilling av ( E) 6- fluor- 7, 12- tetrahydropyranyloxy)-5- heptanol

1,34 g (7,56 mmol) av aldehydet fremstilt i 2A ble oppløst i 20 ml methanol og ble avkjølt til 0° C. 0,143 g (3,78 mmol) natriumborhydrid ble tilsatt, og blandingen ble omrørt i 30 minutter. Aceton ble tilsatt for å reagere med overskuddet av natriumborhydrid. Løsningsmidlene ble fordampet under redusert trykk. Residuet ble fortynnet med ether og vasket med vann. Den organiske ~fase ble tørket over natrium-sulf at, ble filtrert og konsentrert under redusert trykk under dannelse av ren alkohol som en olje (1,66 g), som ble anvendt i det neste trinn uten ytterligere rensing.

2C. Fremstilling av ( E) 1-( t- butyldifenylsilyloxy)- 6- fluor-7-( 2- tetrahydropyranyloxy)- 5- hepten

Til en løsning av 1,66 g (7,15 mmol) av alkoholen fremstilt i 2B i 50 ml tørr methylenklorid ble tilsatt 1,7 ml (11,34 mmol) triethylamin, 1,7 ml (8,31 mmol) t-butyldifenyl-klorsilan og 4 0 mg dimethylaminopyridin. Blandingen ble omrørt over natten ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble vasket én gang med vann og ble deretter tørket over natrium-sulf at. Filtrering og fordampning under redusert trykk ga en olje. Flashkromatografi på silicagel og eluering med en 10:90 blanding av ethylacetat og hexan ga silyletheren som en olje (2,87 g) .

2D. Fremstilling av ( E) 1-( t- butyldifenylsilyloxy)- 6- fluor-5- hepten- 7- ol

2,26 g (4,8 mmol) av tetrahydropyranylderivatet fremstilt i 2C ble oppløst i methanol. 30 mg tetrabutyl-1,3-di-isothiocyanatodistannoxan ble tilsatt og blandingen ble kokt under tilbakeløpskjøling i 24 timer. Methanolen ble fordampet under redusert trykk. Residuet ble oppløst i ether og ble vasket med vann. Det organiske lag ble tørket over natrium-sulf at, ble filtrert og konsentrert under redusert trykk. Flashkromatografi på silicagel og eluering med en 2:8 blanding av hexan og ethylacetat ga alkoholen som en olje (1,65 g, 92 %).

2E. Fremstilling av ( E) 7- brom- l-( t- butyldifenylsilyloxy)-6- fluor- 5- hepten

1,1 g (2,85 mmol) av alkoholen fremstilt i 2D ble oppløst i 20 ml tørr methylenklorid. Blandingen ble avkjølt til 0° C og 0,51 g (2,85 mmol) 1-brom-N,N<1>,2-trimethylpropenyl-amin ble tilsatt. Blandingen ble omrørt under argon i 15 minutter. Methylenklorid ble fordampet under redusert trykk. Flashkromatografi på silicagel og eluering med en 95:5 blanding av hexan og ethylacetat ga det forventede bromid som en olje (1,24 g, 98 %). NMR (H<1>, CDC13, 60 MHz) karakteristiske topper: 1,05 (s, 9), 3,65 (m, 2), 3,91 (d, JRF = 22 Hz, 2), 5,23 (dt, JHp = 19 Hz, JHH = 7,5 Hz, 1), 7,26 til 7,78 (m, 10).

2F. Fremstilling av ( E) 1-( t- butyldifenylsilyloxy)- 7-( 1, 3-dithia- 2- cyklohexyl)- 6- fluor- 5- hepten

Til en løsning av 0,365 g (3,04 mmol) dithialan i

50 ml tetrahydrofuran avkjølt til -30° C ble dråpevis tilsatt

2 ml (3 mmol) av en 1,5M løsning av n-butyllithium i hexan,

og blandingen ble omrørt ved -30° C i 30 minutter. Blandingen ble deretter avkjølt til -40° C, og 1,24 g (2,76 mmol) av bromidet fremstilt i 2E i 10 ml tetrahydrofuran ble dråpevis tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 30 minutter ved -40° C og i 2 timer ved 0° C, og ble deretter tilsatt mettet vandig ammoniumklorid, og tetrahydrofuranet ble fordampet under redusert trykk. Residuet ble fortynnet med ether og ble vasket med vann. Det organiske lag ble tørket over natrium-sulf at, ble filtrert og konsentrert under redusert trykk. Flashkromatografi på silicagel og eluering med en 95:5 blanding av hexan og ethylacetat ga det ønskede dithialan som en olje (0,524 g, 40 %), NMR (H<1>, CDC13, 60 MHz) karakteristiske topper: 1,03 (s, 9), 3,61 (m, 2), 4,23 (t, JRH = 7,5 Hz, 1), 5,3 (dt, JflF = 21 Hz, JRH = 7,5 Hz, 1), 7,16 til 7,83 (m, 10).

2G. Fremstilling av ( E) 8-( t- butyldifenylsilyloxy)- 3-fluor- 3- octenol

Til en løsning av 0,424 g (0,86 mmol) av dithialanet fremstilt i 2F i 4 ml tørr methylenklorid ble tilsatt ved romtemperatur, 0,125 g (0,86 mmol) trimethyloxoniumtetrafluorborat, og blandingen ble omrørt i 1 time. 2 ml av en 9:1 blanding av aceton og vann inneholdende 0,172 g (1,72 mmol) calsiumcarbonat ble deretter tilsatt, og blandingen ble omrørt over natten ved romtemperatur. Bunnfallet ble filtrert fra og etter fortynning med mettet saltvann ble blandingen ekstrahert tre ganger med ether. Det organiske lag ble tørket over natriumsulfat, ble filtrert og konsentrert under redusert trykk under dannelse av en olje. Den resulterende olje ble oppløst i 5 ml ethanol og 19 mg (0,50 mmol) natriumborhydrid ble tilsatt. Blandingen ble omrørt i 30 minutter ved 0° C. Overskudd av natriumborhydrid ble omsatt med aceton, blandingen ble surgjort med eddiksyre og konsentrert under redusert trykk. Residuet ble tatt opp med vann og ekstrahert tre ganger med ether. Det organiske lag ble tørket over natriumsulfat, ble filtrert og konsentrert under redusert trykk under dannelse av en olje. Flashkromatografi på silicagel og eluering med en 25:75 blanding av ethylacetat og hexan ga den ønskede alkohol som en olje (0,168 g, 49 %).

2H. Fremstilling av ( E) l- brom- 8- fc- butyldifenylsilyloxy)-3- fluor- 3- octen

0,168 g (0,42 mmol) av alkoholen fremstilt i 2G ble oppløst i 5 ml tørr methylenklorid. Blandingen ble avkjølt til 0° C og 75 mg (0,42 mmol) l-brom-N,N',2-trimethylpropenyl-amin ble tilsatt. Blandingen ble omrørt under argon i 3 0 minutter. Methylenkloridet ble fordampet under redusert trykk. Flaskkromatografi på silicagel og eluering med en 95:5 blanding

av hexan og ethylacetat ga det forventede bromid som en olje (0,112 g, 57 %). NMR (H<1>, CDC13, 60 MHz) karakteristiske topper: 1,05 (s, 9), 2,66 (dt, JRF = 21 Hz, JRR = 7 Hz, 2), 3,40 (t, JHH = 7 Hz, 2), 3,61 (m, 2), 5,1 (dt, JRF = 22 Hz, Jm = 7,5 Hz, 1), 7,16 til 7,76 (m, 10).

rin

21. Fremstilling av ( E) 8-( t- butyldifenylsilyloxy)- 3- fluor-3- octenyltrifenylfosfoniumbromid

En blanding av 0,112 g (0,24 mmol) av bromidet fremstilt i 2H og 0,083 g (0,31 mmol) trifenylfosfin i 5 ml tørr

acetonitril ble kokt under tilbakeløpskjøling i 48 timer. Fordampning av løsningsmidlet under redusert trykk, flash-kromatograf i på silicagel og eluering med en 9:1 blanding av methylenklorid og methanol ga det forventede fosfoniumbromid som et skum (0,097 g, 56 %). NMR (H1 CDC13, 90 MHz) karakteristiske topper: 1,0 (s, 9), 3,6 (t, JRR = 6 Hz), 3,76 til 4,16 (m, 2), 4,96 (dt, JRF = 21"Hz, JRR = 7,5 Hz, 1), 7,23 til 8,05 (m, 25).

2J. Fremstil ling av ( E) 1-( t- butyldifenylsilyloxy)- 5- fluor-5, 8, 14- eicosatrien

Til en løsning av 0,02 ml (0,14 mmol) d.iisopropyl-amin i 2 ml tetrahydrofuran avkjølt til -78° C ble dråpevis tilsatt 0,09 ml (0,13 mmol) 1,5M h-butyllithium i hexan. Blandingen ble oppvarmet til -10° C og ble deretter igjen avkjølt til -78° C. 0,093 g (0,12 mmol) av fosfoniumbromidet fremstilt i 21 i 1 ml tetrahydrofuran ble dråpevis tilsatt, og blandingen ble omrørt i 45 minutter ved -78°i C. 0,25 ml hexamethylfosfoniumsyretriamid ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble oppvarmet til -25° C. 0,022 g (0,12 mmol)

(Z) 3-dodecenal i 1 ml tetrahydrofuran ble dråpevis tilsatt, og blandingen ble omrørt i 30 minutter ved -25° C og 1 time ved 0° C. En mettet vandig løsning av ammoniumklorid ble tilsatt, og tetrahydrofuranet ble fordampet under redusert trykk. Residuet ble tatt opp med vann og ekstrahert tre ganger med ether. Det organiske lag ble vasket to ganger med vann og ble tørket over natriumsulfat. Filtrering og fordampning av løsningsmidlet ga en olje. Flashkromatografi på silicagel og eluering med en 99:1 blanding av hexan og ethylacetat ga det forventede trien (58 mg 81 %). NMR (H<1>, CDC13, 90 MHz) karakteristiske topper: 2,95 (dd, J„_ = 22 Hz,

rir

JHH = 6 Hz, 2), 3,66 (t, JRH = 6 Hz, 2), 5 (dt, JRp = 21 Hz, J„„ = 7,5 Hz, 1), 5,23 til 5,66 (m, 4), 7,3 til 7,85 (m, 10).

ri ri

2K. Fremstilling av 6- fluor- 5, 8, 14- eicosatrienol

Til en løsning av 58 mg (0,1 mmol) av silyletheren

i 2 ml tetrahydrofuran ble tilsatt 50 mg (0,15 mmol) tetra-n-butylammoniumfluorid-trihydrat. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Løsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk. Residuet ble oppløst i methylenklorid, ble vasket med vann og tørket over natriumsulfat. Filtrering og konsentrering under redusert trykk ga en olje. Flashkromato-graf i på silicagel og eluering med en 2:8 blanding av ethylacetat og hexan ga den forventede alkohol som en olje (21 mg, 68

2L. Fremstil ling av 6- fluor- 5, 8, 14- eicosatriensyre

Til en løsning av 21 mg (0,067 mmol) av alkoholen fremstilt i 2K i 2 ml aceton avkjølt til 0° C ble dråpevis tilsatt 2,67M Jones-reagens inntil den organsje farge var stabil. Blandingen ble omrørt i 15 minutter ved 0° C. Overskudd av Jones-reagens ble omsatt med isopropanol. Acetonet ble fordampet under redusert trykk uten oppvarming. Residuet ble tatt opp i vann og ble ekstrahert tre ganger med ethylacetat. Det organiske lag ble tørket over natriumsulfat, ble filtrert og konsentrert under redusert trykk under dannelse av 20 mg av en olje. Flashkromatografi på silicagel og eluering med en 25:75 blanding av ethylacetat og hexan ga den rene tittelsyre (14 mg, 64 %) . NMR (H<1>, CDC13, 360 MHz): 0,89 (t, J„„ = ~ 7 Hz, 3), 1,21 til 1,45 (m, 10), 1,51 (kvint.,

ri ri

JRH = A,7 Hz, 2), 1,98 til 2,12 (m, 8), 2,37 (t, JHH — 7 Hz, 2), 2,96 (dd, JHp = 23 Hz, JHH = 6,8 Hz, 2), 4,98 (dt,

JHR = 21,2 Hz, JHH = 7,9 Hz, 1), 5,3 til 5,5 (m, 4).

Claims

Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive fluorerte arachidonsyrederivater av formelen

hvori Rx er en fluorgruppe og R2 er hydrogen, eller hvor Rx er hydrogen og R2 er en fluorgruppe; X er en C(O)OR'-gruppe hvori R' er hydrogen, og R er en gruppe av strukturformel hvori R3 er hydrogen eller en rettkjedet ( C1~ C4)alkyl,karakterisert ved at en alkohol av formelen hvori R, Rx og R2 er som ovenfor definert, oxyderes under dannelse av en forbindelse hvori X er COOH, og at carboxylsyren isoleres.