NO169125B

NO169125B - Analogifremgangsmaate ved fremstilling av terapeutisk aktive 10-substituerte 9-fluor-7-okso-2,3-dihydro-7h-pyrido(3.2.1-ij)-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyrederivater

Info

Publication number: NO169125B
Application number: NO873816A
Authority: NO
Inventors: Masahiro Aoki; Miyako Kamata; Tatsuo Ohtsuka; Nobuo Shimma; Kazuteru Yokose
Original assignee: Hoffmann La Roche
Priority date: 1986-09-12
Filing date: 1987-09-11
Publication date: 1992-02-03
Also published as: NO873816D0; NO169125C; FI86428C; FI86428B; AU602534B2; FI873940A; HU199481B; HUT47294A; AT389119B; PT85686A; FI873940A0; JPH07138256A; JPS63132891A; ZA876636B; PT85686B; IE61624B1; IE872444L; CZ281195B6; KR880003954A; JPH0819120B2

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører analogifremgangsmåte ved fremstilling av terapeutisk aktive 10-substituerte 9-fluor-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido-[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyrederivater med den generelle formel

hvor R<1> er et hydrogenatom eller et karboksy-beskyttende radikal valgt fra lavere alkyl, benzyl og lavere alkanoylok-syalkyl; R<2> er et lavere alkyl-radikal som kan være substituert med et fluoratom; R<3> er et hydrogenatom eller et lavere alkyl-radikal som kan være substituert med et hydroksy-radikal eller med et dilavere alkylamino-radikal; R<5> er et lavere alkylradikal, og R<6> er et di-lavere alkyl-aminolavere alkylradikal, eller R<5> og R<6> tatt sammen med det hosliggende nitrogenatom kan danne - en piperazinring som kan være substituert i 3-stilling med metyl eller fenyl og/eller N-substituert med lavere metyl, etyl, acetyl aminobenzyl; - en morfolinring; - en 1,1-dioksydtiomorfolinring; - en pyrrolidinring som er substituert i 3-stilling med amino, metylamino, etylamino, aminometyl, metylaminometyl, etylaminometyl, metoksy eller klor eller i 4-stilling med metyl eller metoksy; - en imidazolring som kan være substituert med metyl i 4-stilling; eller - en piperidinring som kan være substituert med aminometyl, hydroksy, amino, metylamino eller metoksy;

så vel som farmasøytisk akseptable salter derav og hydrater eller solvater av forbindelsene med formel I eller deres salter, som er anvendelige som effektive bestanddeler i antibakterielle midler.

De respektive radikaler i formel I som er definert ovenfor blir forklart i større detalj som følger: Referanse til uttrykket "lavere" har til hensikt å bety en karbonkjede, fortrinnsvis inneholdende opptil 7 karbonatomer med mindre noe annet er angitt.

Forklaring til R<1>:

R<1> er et hydrogenatom eller et karboksy-beskyttende radikal.

I det ovenforstående betyr karboksy-beskyttende radikal

lavere alkyl, såsom metyl, etyl, n-propyl, t-butyl; laverealkanoyl-oksy-alkyl, (f.eks. acetoksymetyl, pivaloyloksymetyl, 1-acetoksy-etyl og 1-pivaloyloksyetyl);benzyl kan også brukes.

Forklaring for R<2>:

R<2> er et lavere alkyl-radikal som kan være substituert med et fluoratom.

I det ovenfornevnte inneholder lavere alkyl-radikal fortrinnsvis 1 til 4 karbonatomer, spesielt metyl, etyl, n-propyl, iso-propyl, n-butyl og lignende.

Forklaring for R<3>:

R<3> et hydrogenatom eller et lavere alkyl-radikal som kan være substituert med et hydroksyradikal eller et dilavere alkylamino-radikal.

De ovenfor nevnte lavere alkyl-radikaler inneholder fortrinnsvis 1 til 4 karbonatomer, spesielt metyl, etyl, n-

propyl, iso-propyl, n-butyl . Den di-lavere alkylaminoradikal kan være dimetylamino eller dietylamino og lignende.

Forklaring for R<5> og R6:

R<5> er et lavere alkyl-radikal, og R<6> er et dilavere alkyl-aminolavere alkylradikal; eller R<5> og R<6> tatt sammen med det

hosliggende nitrogenatom kan danne

- en piperazinring som kan være substituert i 3-stilling med metyl eller fenyl og/eller N-substituert med metyl, etyl, acetyl aminobenzyl; - en morfolinring; - en 1,1-dioksydtiomorfolinring; - en pyrrolidinring som er substituert i 3-stilling med amino, metylamino, etylamino, aminometyl, metylaminometyl, etylaminometyl, metoksy eller klor eller i 4-stilling med metyl eller metoksy; - en imidazolring som kan være substituert med metyl i 4-stilling; eller - en piperidinring som kan være substituert med aminometyl, hydroksy, amino, metylamino eller metoksy;

Spesielt foretrukkede radikaler representert av R<5>R<6>N- i formel I er 1-piperazinyl, 4-metyl-l-piperazinyl, 3-metyl-l-piperazinyl, 3-fenyl-l-piperazinyl, 4-etyl-l-pipefarzinyl, 4-(4-aminobenzyl)-1-piperazinyl, 4-acetyl-l-piperazinyl, morfolin, 1,l-dioksid-4-tiomorfolinyl, 4-(aminometyl)-1-piperidyl, 4-hydroksy-l-piperidyl, 4-amino-l-piperidyl, 4-(metylamino)-1-piperidyl, 3-amino-l-pyrrolidinyl, 3-(metylamino) -1-pyrrolidinyl , 3-(etylamino)-1-pyrrolidinyl, 3-(aminometyl)-l-pyrrolidinyl, 3-[(metylamino)metyl]-l-pyrrolidinyl, 3-[(etylamino)metyl]-1-pyrrolidinyl, 3-metoksy-1-pyrrolidinyl, 3-klor-l-pyrrolidinyl, 1-imidazolyl eller 4-metyl-l-imidazolyl og lignende.

De nye 10-substituerte 9-fluor-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido-[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyrederivater med formel I og deres farmasøytiske akseptable salter og hydrater eller solvater derav og av disse salter fremstilles i henhold til foreliggende oppfinnelse ved en fremgangsmåte som omfatter

(a) å omsette en forbindelse representert av den generelle formel

hvor R<1>, R<2> og R<3> er som definert ovenfor, og X<1> er et halogenatom; og amino-, hydroksy- og/eller karboksygrupper som er tilstede, kan være beskyttet,

med et amin representert av den generelle formel

hvor R<5> og R<6> er som definert ovenfor, etterfulgt av, om nødvendig, fjerning av et beskyttende radikal, eller (b) å omsette en forbindelse representert av den generelle

hvor R<1>, R<2>, R<5> og R<5> er som definert ovenfor, og amino, hydroksy og/eller karboksygrupper som er tilstede kan være beskyttet,

med et aldehyd representert av den generelle formel

hvor R<3> er som definert ovenfor, eller dets polymer, acetal eller enol-eter, etterfulgt om nødvendig av fjerning av et beskyttelsesradikal, eller (c) for fremstilling av en forbindelse med formel I hvor R<5>R<6>N- er en N-substituert piperazinring som definert ovenfor, å omsette en forbindelse med formel I hvor R<5>R<6>n-er N-usubstituert piperazinyl, med er et middel som gir en slik N-substituent; eller (d) for fremstilling av en forbindelse med formel I hvor R<5>R<6>N- er 1,1-dioksyd-tiomorfolino ved å la en tilsvarende forbindelse hvor R<5>R<6>N- er tiomorfolino, undergå oksydasjon; eller (e) for fremstilling av en forbindelse av formel I hvor R<5>R<6>N- er en pyrrolidinring substituert med amino eller en piperidinring substituert med amino eller hydroksy, å avspalte den beskyttende gruppe fra en tilsvarende forbindelse som har en tilsvarende bestyttet amino- eller hydroksygruppe; eller (f) for fremstilling av en forbindelse med formel I hvor R<5>R<6>N- er en klorpyrrolidinring, å klorere en tilsvarende hydroksypyrrolidinforbindelse med formel I hvor R<1> er et hydroksybeskyttende radikal som definert ovenfor og hvis ønsket å avspalte nevnte beskyttende radikal R<1>; eller (g) for fremstilling av en forbindelse med formel I hvor R<5>R<6>N- er en aminobenzyl-piperazinring, å redusere nitro-gruppen i en tilsvarende nitrobenzyl-piperazinforbindelse med formel I, eller (h) for fremstilling av en forbindelse med formel I hvor R<1 >er et karboksy-beskyttende radikal som definert ovenfor, å underkaste en karboksylsyre av formel I en tilsvarende esterifisering, og hvis ønsket (i) for fremstilling av farmasøytisk akseptable salter, hydrater eller solvater av en forbindelse av formel I eller hydrater eller solvater av nevnte salter, å omdanne en forbindelse av formel I til et salt, hydrat eller solvat eller til et hydrat eller solvat av nevnte salt.

Fremgangsmåte A:

Som angitt ovenfor kan de ønskede forbindelser erholdes ved å omsette en forbindelse representert av den generelle formel hvor R<1>, R<2> og R<3> er som definert ovenfor, og X' er et halogenatom, og amino-, hydroksy- og/eller karboksygrupper som er tilstede kan være beskyttet, med et amin representert av den generelle formel

hvor R<5> og R<6> er som definert ovenfor fulgt om nødvendig av fj erning av et beskyttende radikal.

I fremgangsmåte A er forbindelsen representert av formel III som blir brukt som en utgangsforbindelse en ny forbindelse, og denne kan fremstilles f.eks. i henhold til følgende reaksjonsskjema a) eller b). hvor R<2>, R<3> og X' er som tidligere definert ovenfor; R<1> er et beskyttende radikal såsom benzyl, metoksybenzyl, metoksy-metyl, metoksyetoksymetyl, tetrahydropyranyl, allyl, t-butyl, t-butyldimetylsilyl, acetyl, benzoyl og ligende; R<1>' er et beskyttende radikal såsom formamyl, acetyl, trifluoracetyl, benzoyl, etoksykarbonyl, 2,2,2-trikloretoksykarbonyl, fenoksykarbonyl, benzyloksykarbonyl, t-butoksykarbonyl og R'<11> er et hydrogenatom eller et etyl-radikal.

Dersom forbindelsene med formel IV inneholder en amino eller monoalkylamino substituent kan nevnte substituent om ønsket være beskyttet av et aminobeskyttende radikal såsom formyl, acetyl, trifluoracetyl, benzoyl, etoksykarbonyl, 2,2,2-trikloretoksykarbonyl, fenoksykarbonyl, benzyloksykabonyl, t-butoksykarbonyl .

Reaksjonen mellom forbindelsen av formel III og aminet av formel IV eller det passende beskyttede amin kan om nødvendig utføres med eller uten et oppløsningsmiddel fortrinnsvis ved øket temperatur i en tilstrekkelig tid slik at reaksjonen i hovedsak kan føres til avslutning. Den passende reaksjonstem-peratur er i området ca. 30°C til ca. 200°C, fortrinnsvis fra 80<6>C til 150°C for å erholde en tilstrekkelig rask reaksjons-hastighet.

Reaksjonen utføres fortrinnsvis i nærvær av en syre-akseptor såsom trietylamin, pyridin, picolin, N,N-dimetylanilin, 1,8-diazabicyklo[5,4,0]undec-7-ene, 1, 4-diazabicyklo[2,2,2]-octan, alkali-metall, hydroksider, alkali-metallkarbonater . Alternativt kan et overskudd av aminene av formel (IV) anvendes som syre-akseptor.

De passende oppløsningsmidler for denne reaksjon er ikke-reaktive oppløsningsmidler såsom acetonitril, alkoholer, dimetylsulfoksyd, dimetylformamid, dimetylacetamid, pyridin, picolin, lutidin, N, N'-dimetylpropylurea . Blandinger av to eller flere oppløsningsmidler kan også benyttes.

Det beskyttende radikalet kan, om ønsket, fjernes etter reaksjonen ved fremgangsmåter kjent for fagmannen. For eksempel kan formyl-radikal fjernes ved sur eller basiskt hydrolyse fortrinnsvis basiskt hydrolyse og benzyloksykarbonyl-radikalet kan fjernes ved hydrogenolyse.

Utgangsmaterialene representert av formel (III) kan eksempl-ifiseres som følger: 9,10-Difluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3,2,1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre, etyl-9,10-difluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido-[3,2,1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylat, benzyl-9,10-difluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido-[3,2,1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylat,

9,10-difluor-3-(2-fluoretyl)-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido-[3,2,1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre,

9,10-difluor-2,3-dimetyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido-[3,2,1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre,

9,10-difluor-2-(hydroksymetyl)-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3,2-1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre,

9,10-difluor-2-[(dimetylamino)metyl]-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3,2-1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre.

Aminet av formel (IV) brukt i ovenfor angitte reaksjon er f.eks. piperazin, 4-metylpiperazin, 3-metylpiperazin, 3-fenylpiperazin, morfolin, tiomorfolin, 4-(aminometyl)-piperidin, 4-aminopiperidin, 4-(metylamino)piperidin, 4-(benzyloksykarbonylamino)piperidin, 4-(benzyloksykar-bonylmetylamino)piperidin, 4-hydroksy-piperidin, 4-met-oksypiperidin, 3-[(metylamino)metyl]pyrrolidin, 3-[(etylamino) -metyl ]pyrrolidin, 3-metoksypyrrolidin, 3-aminopyrroli-din, 3-(benzyloksykarbonylamino)pyrrolidin, 3-(metylamino)-pyrrolidin, 3-(benzyloksykarbonylmetylamino)pyrrolidin, 3-(benzyloksykarbonyletylamino)pyrrolidin.

Fremgangsmåte B:

Den ønskede forbindelse kan erholdes ved å omsette en forbindelse representert av formel hvor R<1>, R<2>, R<5> og R<6> er som definert ovenfor og amino, hydroksy og/eller karboksygrupper som er tilstede kan være beskyttet med et aldehyd representert med den generelle formel

hvor R<3> er som definert ovenfor, og aminogrupper som er tilstede kan være beskyttet,

eller dets polymer, acetal, ketal eller enol-eter fulgt, om nødvendig, av fjerning av et beskyttende radikal.

I fremgangsmåte B er forbindelsen representert av formel V som utgangsforbindelse en ny forbindelse og denne forbindelse kan dannes i henhold til ovenfor nevnte reaksjons-skjema a) eller b) eller ved å omsette en forbindelse (H) eller (Va) med et amin av formel (IV).

Reaksjonen kan, om ønsket, utføres i et oppløsningsmiddel såsom dioksan, tetrahydrofuran, acetonitril, kloroform, dimetylformamid, dimetylsulfoksid, N,N'-dimetylpropylurea, eddiksyre eller lignende. Blandinger av to eller flere oppløsningsmidler kan også bli brukt.

Reaksjonen kan, om nødvendig, utføres i nærvær av en syre-katalysator, såsom eddiksyre, saltsyre, svovelsyre, metansu-lfonsyre, p-toluensulfonsyre, pyridin p-toluensulfonat, jernklorid, sink-klorid, klorotrimetylsilan, Nafion-H (perfluorinert harpiks-sulfonsyre; Aldrich Chemical Co., Inc.), Amberlyst-15 (sterkt surt, makroretikulært resin; Aldrich Chemical Co., Inc.), .

Reaksjonstemperaturen kan varieres innenfor et relativt bredt område. Generelt utføres reaksjonen ved en temperatur mellom 20°C og 150°C.

I en foretrukket utførelsesform av fremgangsmåten fremskaffet i henhold til foreliggende oppfinnelse anvendes ca. 1 mol eller overskytende mol av karbonylforbindelsen av formel (VI) eller dets polymer, acetal eller enol-eter pr. mol av forbindelsen med formel (V).

Utgangsmaterialene representert av formel (Va) kan eksempli-fiseres som følger: 6,7-Difluor-8-hydroksy-l-(metylamino)-4-okso-l,4-dihydro-3-kinolinkarboksylsyre, etyl-6,7-difluor-8-hydroksy-l-(metylamino)-4-okso-l,4-dihydro-3-kinolinkarboksylat. benzyl-6,7-difluor-8-hydroksy-l-(metylamino)-4-okso-l,4-dihydro-3-kinolinkarboksylat,

6,7-difluor-1-[(2-fluoretyl)amino]-8-hydroksy-4-okso-l,4-dihydro-3-kinolinkarboksylsyre,

Utgangsmaterialene representert ved formel (V) kan eksem-plifiseres som følger: 6-Fluor-8-hydroksy-7-(1-imidazoyl)-l-(metylamino)-4-okso-1,4-dihydro-3-kinolinkarboksylsyre, etyl-6-fluor-8-hydroksy-7-(1-imidazoyl)-1-(metylamino)-4-okso-1,4-dihydro-3-kinolinkarboksy1at, benzyl-6-fluor-8-hydroksy-7-(l-imidazoyl)-1-(metylamino)-4— okso-1,4-diydro-3-kinolinkarboksylat,

6-fluor-1-[(2-fluoretyl)amino]-8-hydroksy-7-(1-imidazoyl)--4-okso-l,4-dihydro-3-kinolinkarboksylsyre,

6- fluor-8-hydroksy-l-(metylamino)-7-(4-metyl-l-piperazinyl)--4-okso-l,4-dihydro-3-kinolinkarboksylsyre,

7- (3,4-dimetyl-l-piperazinyl)-6-fluor-8-hydroksy-l-(metylamino) -4-okso-l,4-dihydro-3-kinolinkarboksylsyre,

7-[3-(benzyloksykarbonyletylamino)metyl]-1-pyrrolidiny1]-6— fluor-8-hydroksy-l-(metylamino)-4-okso-l,4-dihydro-3-kinolin-karboksylsyre,

7-[3-(benzyloksykarbonylamino)-1-pyrrolidinyl]-6-fluor-8— hydroksy-1-(metylamino)-4-okso-l,4-dihydro-3-kinolinkarbok-sy lsyre.

Eksempler på forbindelser som kan omsettes med en forbindelse med formel (V) er aldehyder med formel (VI), såsom formaldehyd, acetaldehyd ; deres polymere såsom paraformaldehyd, paracetal-dehyd, trioxan ; deres acetaler såsom dimetoksy-metan, 1,1-dimetoksyetan, 1,3-dioksolan, glykolaldehyd dimetylacetal, dimetylaminoacetaldehyd, dimetylacetal ; og deres enol-eter såsom 2-metoksypropen, 2-trimetyl-silyl-oksypropen.

Fremgangsmåte C:

Når det er ønsket å fremstille en forbindelse av formel I hvor radikalet R<5>R<6>N- er en piperazinring N-substituert som definert ovenfor, kan den ønskede forbindelse fremstilles ved å omsette en forbindelse med formel I hvor R<5>R<6>N- er N-substituert piperazinyl, med et middel som gir en slik N-substituent. Denne reaksjon, en N-alkylering eller en N-acylering, kan utføres f.eks. som følger:

En forbindelse av den generelle formel

hvor R<1>, R<2> og R<3> er som definert tidligere, og piperazinyl-radikalet kan være substituert i 3-stilling med metyl eller fenyl, kan omsettes (i) med en forbindelse representert av den generelle formel

hvor Y er en avspaltbar-gruppe, og R<70> er metyl, etyl, acetyl eller nitrobenzyl, eller

for å erholde forbindelser hvor R<5>R<6>N- er 4-metylpiperazinyl (ii) med formaldehyd og maursyre.

Således kan den ønskede forbindelse fremstilles ved å omsette en forbindelse representert av formel (IX) med en forbindelse representert av formel (X). Som avspaltbar gruppe Y kan det nevnes f.eks. halogenatomer såsom klor, brom, jod, acyloksy-radikaletr såsom acyloksy, lavere alkan-sulfonyl-oksy-radikaletr, såsom metansulfonyloksy, arylsulfonyloksy-radikaletr såsom p-toluensulfonyloksy; valgfritt nitrerte fenoksy-radikaletr såsom fenoksy, 4-nitrofenoksy eller succinimidoksy eller phthalimidooksy.

Dersom forbindelsene med formel (X) inneholder en aminosub-stituent kan nevnte substituent om ønsket beskyttes av et radikal såsom beskrevet ovenfor under R'• i formelene (G) og

(H) .

Reaksjonen kan om nødvendig utføres i et oppløsningsmiddel

såsom dimetylformamid, dimetylacetamid, dimetylsulfoksyd, N,N'-dimetyl-propylenurea, dioxan, tetrahydrofuran, pyridin . Blandinger av 2 eller flere oppløsningsmidler kan også bli brukt.

Reaksjonen utføres fortrinnsvis i nærvær av en syre-akseptor såsom trietylamin, pyridin, N,N-dimetylanilin, 1,4-diazabi-cyklo[2,2,2]octan, 1,8-diazabicyklo[5,4,0]undec-7-en,

natriumhydrid, alkalimetall oksider, alkalimetall karbonater.

Reaksjonstemperaturen kan varieres innenfor et relativ bredt område. Generelt utføres reaksjonen ved en temperatur mellom ca. 0°C og 180°C, fortrinnsvis mellom 0°C og 110°C. Ved å utføre fremgangsmåten fremskaffet i henhold til foreliggende oppfinnelse anvendes 1 til 4 mol, fortrinnsvis 1 til 2 mol av forbindelsen av formel (X) basert på 1 mol av forbindelsen av formel (IX).

Forbindelsen av formel (X) brukt i foreliggende oppfinnelse kan være iodometan, iodoetan, brometan, maursyreanhydrid, eddiksyreanhydrid, acetylklorid, 4-nitrobenzyl-bromid.

Reaksjonen av forbindelsene (IX) med formaldehyd og maursyre (hvorved forbindelsene med formel I hvor R<5>R<6>N- er 4-metylpiperazinyl erholdes), utføres normalt ved noe øket temperatur, f.eks. ca. +50°C til +100°C.

Fremgangsmåte D:

Når det er ønsket å fremstille en forbindelse av formel I hvor R<5>R<6>N- er 1,1-dioksyd-tiomorfolin, kan disse forbindelser fremstilles ved å underkaste en tilsvarende forbindelse hvor R<5>R<6>N- er tiomorfolin, oksydering.

Oksydasjonen utføres ved behandling med et organisk eller uorganisk oksyderende middel. Forskjellige forbindelser som lett gir oksygen kan bli brukt som oksyderende middel, f.eks. organiske peroksyder såsom monosubstituerte organiske peroksyder (f.eks. C^-C^alkyl eller alkanoyl hydroperoksyder såsom t-butylhydroperoksyd) permaursyre og pered-diksyre, så vel som fenyl-substituerte derivater av disse hydroperoksyder, såsom cumenhydroperoksyd og perbenzo-syre. Fenyl-substituenten kan om ønsket ytterligere være en lavere gruppe (f.eks. en C1-C4-alkyl eller alkoksygruppe) et halogenatom eller en karboksygruppe (f.eks. 4-metylperbenzo-syre, 4-metoksyperbenzosyre, 3-klorperbenzosyre og monoper-phthalsyre). Forskjellige uorganiske oksyderende midler kan også bli brukt, som oksyderende middel, f.eks. hydrogen-peroksyd, ozon, permanganater såsom kalium- eller natrium-permanganat, hypokloritter, såsom natrium-, kalium-, ammonium hypokloritt, peroksymonosvovelsyre og peroksydisvovelsyre. Bruken av 3-klorperbenzosyre er foretrukket. Oksydasjonen utføres fortrinnsvis i et inært oppløsningsmiddel f.eks. i aprotisk inært løsningsmiddel, såsom tetrahydrofuran, dioxan, metylenklorid, kloroform eller etylacetat. Oksydasjonen utføres generelt ved romtemperatur i et område fra - 20°C til +50°C. Mengden av oksydasjonsmiddel bør være den dobbelte av den støkiometriske andel eller mer for å erholde den ønskede 1,1-dioksydtiomorfolinforbindelse.

Fremgangsmåte E;

Når det er ønsket å fremstille en forbindelse av formel I hvor R<5>R<6>N- er en pyrrolidinring substituert med amino eller en piperidinring substituert med amino eller hydroksy, kan disse forbindelser fremstilles ved å avspalte den beskyttende gruppe fra en tilsavrende forbindelse som har en beskyttet amino- eller hydroksygruppe.

Amino-beskyttende grupper er f.eks. butoksykarbonyl eller etoksykarbonyl; en substituert alkoksykarbonylgruppe, f.eks. trikloreetoksykarbonyl, fenoksykarbonyl, benzyloksykarbonyl, p-nitrobenzyloksykarbonyl; en aralkylgruppe såsomtrityl eller benzhydryl eller en halogen-alkanoylgruppe såsom trifluoracetyl.

De aminobeskyttende grupper kan spaltes av ved sur hydrolyse (f.eks. t-butoksykarbonyl eller tritylgruppen) eller vd basisk hydrolyse (f.eks. trifluoracetylgruppen). Benzyloksykarbonyl og p-nitrobenzyloksykarbonyl fjernes ved hydrogenolyse.

Aminobeskyttende grupper som er spaltbare ved sur hydrolyse fjernes fortrinnsvis ved hjelp av en lavere alkankarboksyl-syre som kan være halogenert. Spesielt anvendes maursyre eller trifluoreddiksyre. Den sure hydrolyse utføres generelt ved romtemperatur selv om den kan utføres ved en noe høyere eller lavere temperatur (f.eks. en temperatur i området fra ca. 0°C til +4 0°C). Beskyttende grupper som er spaltbare under basiske betingelser blir generelt hydrolysert med fortynnet vanndig kaustisk alkali ved 0°C til 30°C.

Karboksybeskyttende grupper er f.eks. de karboksybeskyttende radikaler behandlet under R3- ovenfor.

Fremgangsmåte F:

Når det er ønsket å fremstille en forbindelse av formel I hvor R<5>R<6>N- er kan denne forbindelse fremstilles ved å klorere en tilsvarende forbindelse R<5>R<6>N- er

Kloreringsmiddelet er fortrinnsvis tionyl-klorid eller fosfortriklorid, fosforoksyklorid eller fosforpenta-klorid.

Reaksjonstemperaturen er fortrinnsvis mellom ca. 0°C

og 80°C. Karboksygruppene som er tilstede er fortrinnsvis beskyttet f.eks. benzylert og etterfølgende om ønsket igjen satt fri, f.eks. hydrogenering (fjerning av benzyl).

Fremgangsmåte G;

Når det er ønsket å fremstille en forbindelse av formel I R<5>R<6>N- er

kan denne forbindelsen fremstilles ved å redusere nitrogrup-pene av en tilsvarende nitro-substiuert forbindelse av formel I. Reduksjonen kan utføres ved hydrogenering i nærvær av en edelmetall-katalysator såsom palladium på trekull. Reaksjonen utføres passende i vann eller en lavere alkanol såsom metanol eller etanol, om ønsket i blanding med andre oppløsningsmid-ler som er løselige deri. Reaksjonstemperaturen ligger normalt mellom ca. 10°C og ca. 40°C, fortrinnsvis ved ca. romtemperatur.

Fremgangsmåte H;

Fremstilling av estere av formel I, d.v.s. hvor R<1> er en karboksybeskyttende gruppe som definert ovenfor, kan utføres ved å omsette en karboksylsyre av formel I med tilsvarende halid, fortrinnsvis et iodid eller bromid, inneholdene den ønskede ester-gruppe. Reaksjonene kan akseleres ved hjelp av en base såsom et alkalimetall hydroksyd, et alkalimetall-karbonat eller et organisk amin såsom trietylamin. Esterifi-seringen utføres fortrinnsvis i et inært organisk løsnings-middel såsom dimetylacetamid, hexametylfosforsyre triamid, dimetyl-sulfoksyd eller spesielt dimetylformamid. Reaksjonen utføres fortrinnsvis ved en temperatur i området på ca. 0°C til 40°C.

Fremgangsmåte I:

Fremstillingen av de farmasøytiske akseptable salter av forbindelsen av formel I eller hydratene eller solvatene av nevnte salter kan utføres på i og for seg kjent måte f.eks. ved å omsette en karboksylsyre av formel I med en ekvivalent-mengde av den ønskede base eller omvendt en fri base av formel I med en organisk eller uorganisk syre. Reaksjonen utføres passende i et oppløsningsmiddel såsom vann eller et organisk oppløsningsmiddel (f.eks. etanol, metanol, aceton ). Temperaturen hvor saltdannelsen utføres er ikke kritisk. Saltdannelsen utføres generelt ved romtemperatur, men den kan utføres ved temperatur noe over eller under romtemperatur f.eks. i området fra 0°C til +50°C.

Eksempler på farmasøytisk akseptable syrer anvendelige i ovenfor nevnte fremgangsmåte er hydroklorid, hydrobromid, svovel, fosfor, nitro, maur, aceton, propion, succino, glykol, lactin, tartarin, citrin, ascorbin, malein, hydroksymalein, fenylaceton, benzo, 4-aminobenzo, arthrani-lic, 4-hydroksybenzo, salicylin, aminosalicylin, nicotin, metansulfon, etansulfon, hydroksyetansulfon, benzensulfon, p-toluensulfon, glucon, glucuron, galacturon, aspartin og glutamin syre; metionin, tryptophan, lysin, arginin .

Syreaddisjonssaltene kan omdannes til en fri form ved behandling med base, såsom med et metalhydroksyd, ammoniakk.

De basiske salter av forbindelsen av formel I kan fremstilles ved å omsette en forbindelse av formel I med en metall-base eller amin såsom et alkali eller jordalkali metall-hydroksyd eller et organisk amin. Eksempler på metaller brukt som cationer er natrium, kalium, magnesium, kalsium. Eksempler på aminer er dietanolamin, N,N<1->dibenzyletylen-

diamin, cholin, etylendiamin.

Syreaddisjonssaltene eller base-saltene av forbindelsen av formel I er forskjellige fra den tilsvarende frie form i enkelte fysiske egenskaper såsom oppløselighet i vann.

Forbindelsen av formel I og deres farmasøytiske salter kan eksistere i uoppløst så vel som oppløst form innebefattende hydrerte former. Hydreringen kan utføres automatisk i løpet av fremstillingsprosessen eller kan opptre gradvis som et resultat av hydroscopiske egenskaper av et opprinnelig vannfritt produkt. For kontrollert fremstilling av et hydrat kan et fullstendig eller delvis vannfritt produkt utsettes for en fuktig atmosfære (f.eks. ved ca. +10°C til +40°C). Solvater med farmasøytisk akseptable løsningsmidler såsom etanol kan erholdes i løpet av f.eks. krystallisering.

Enkelte forbindelser fremskaffet ved foreliggende oppfinnelse har asymmetriske sentre. Den rene D isomer, rene L isomer så vel som blandinger derav innebefattende racemiske blandinger er også innebefattet foreliggende oppfinnelse.

Forbindelsene fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse oppviser en bred antibakteriell aktivitet mot gram-positive og gram-negative organismer og Mycoplasma og kan bli brukt som midler for behandling og profylaxe av infek-sjonssykdommer. De in vitro og in vivo antibakterielle aktiviteter av forbindelsene i følge foreliggende oppfinnelse er vist som følger:

1. In vitro antibakterielle aktiviteter

De in vitro antibakterielle aktiviter av det representative pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazinderivater i følge foreliggende oppfinnelse ble undersøkt ved standard agar-fortynningsmetode [se: Chemotherapy, 22., 1126 (1974) ] . Deres minimum inhibitoriske konsentrasjoner (MIC i jig/ml) er vist i tabell 1, tabell 2 og tabell 3. Forbindelsene som ble brukt her, ble fremstilt i de respektive eksempler beskrevet nedenfor.

2. In vivo terapeutisk effektivitet

De in vivo antibakterielle aktiviteter av pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-derivatene fremstilt i følge eksempel 5, eksempel 30, eksempel 65 og eksempel 66 som nevnt nedenfor ble undersøkt mot dødelig infeksjon av Escherichia coli ML4707, Pseudomonas aeruginosa 4au542 og Streptococcus pneumoniae 6-001. ICR-mus med vekt ca. 20 g ble infisert ved intraperitoneal injeksjon av en tilsvarende bakteriell supsensjon. Forsøksforbindelsen ble tilført oralt eller sub-cutant samtidig med injeksjonen. Dødeligheten ble observert over 5 dager. Den respektive 50% effektive dose (ED50, mg/kg) som beskytter 50% av dyrene fra død forårsaket ved infeksjon er vist i tabell 4.

3. Akutt toksisitet

De respektive LD50 verdier av de forbindelsene erholdt i eksemplene 5, 6, 7, 13, 14, 23, 28 og 40 som nevnt nedenfor er mer enn 2000 mg/kg. Den akutte toksisitet av disse forbindelser ble undersøkt ved oral tilførsel i ICR-mus.

Forbindelsene fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse oppviser et bredt antimikrobielt spektrum mot gram-positive og gram-negative bakterier og Mycoplasma, spesielt mot de som er motstandsdyktige for forskjellige antibiotika, såsom penicilliner, cephalosporiner, aminoglykosider, tetra-cykliner .

Videre har forbindelsene fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse lav toksisitet og en kraftig og bred antimikrobiell effektivitet. De beskyttende effekter av forbindelsene i følge foreliggende oppfinnelse på systemiske bakterielle infeksjoner i mus, er større enn de til synte-tiske antibakterielle midler som er tilgjengelige konver-sjonelt. Derfor kan forbindelsene i følge foreliggende oppfinnelse effektivt anvendes for forhindring eller behandling av sykdommer forårsaket av gram-positive og gram-negative bakterier og bakterioide mikroorganismer i mennesker eller dyr.

For eksempel kan sykdommer forårsaket av de følgende mikroorganismer eller av blandinger av de følgende mikroorganismer bli behandlet og/eller forhindret: Staphylococcus, Streptococcus, Aerococcus, Enterococcus, Micrococcus, Laktobasillus, Bifidobacterium, Clostridium, Eubakterium, Peptococcus, Peptostreptococcus, Propionbacte-rium, Escherichia, Citrobacter, Campylbacter, Enterbacter, Klebsiella, Proteus, Pseudomonas, Serratia, Salmonella, Shigella, Vibrio, Aeromonas, Haemophilus, Neisseria, Acinetobacter, Alcaligenes, Bordetella, Bcteroider, Fuso-bacterium, Mycoplasma og andre mikroorganismer.

Foreliggende oppfinnelse omhandler videre farmasøytiske blandinger inneholdene en eller flere forbindelser i følge foreliggende oppfinnelse. Forbindelsene i følge foreliggende oppfinnelse kan tilføres oralt eller ikke-oralt til mennesker eller dyr ved forskjellige vanlige tilføringsmetoder.

Videre blir forbindelsene i henhold til foreliggende oppfinnelse brukt enkeltvis eller sammen med hjelpestoff, flytende fortynningsmidler, bindemidler, smøremidler, fuktningsmidler osv. f.eks i form av generelle medisinske blandinger såsom tabletter, granuler, sukkerbelagte tabletter, pulver-kapsler, geler, tørre siruper, sirup-ampuller, suspensjoner, væsker, emulsjoner, salver, pasta, kremer,

suppositorer og lignende.

Videre kan oppløsningsforsinkende midler, absorpsjons akselerende midler, overflate-aktive midler bli brukt som andre tilsetningsstoffer for sammensetningen d.v.s. en hver form som er farmasøytisk akseptable kn bli brukt.

Forbindelsene i henhold til foreliggende oppfinnelse kan bli brukt alene eller som blandinger av to eller flere forskjellige typer av forbindelser og mengden av forbindelsene er ca. 0,1 til 99,5%, fortrinnsvis 0,5 til 95% basert på vekten av den totale medisinelle blanding.

Den medisinelle blanding i henhold til foreliggende oppfinnelse kan fremstilles i en kombinasjon av forbindelsene i følge foreliggende oppfinnelse eller blandingen derav med andre vanlige forbindelser som er farmasøytisk aktive.

En dose pr. dag til en pasient av den nye forbindelse i henhold til foreliggende oppfinnelse kan varieres avhengig . av individet, dyretypen, vekten og tilstanden som skal avhjelpes, men ligger generelt i området 0,5 til 500 mg pr. kg kroppsvekt, fortrinnsvis ca. 1 til 300 mg pr. kg kroppsvekt.

De følgende eksempler illustrerer de foretrukne metoder for fremstilling av forbindelsen i følge foreliggende oppfinnelse.

Fremstilling av utgangsmaterialer

Referanse eksempel

Fremstillin<g> av dietyl N- ( 3 , 4- difluor- 2- hydroksyfenyl)-aminometylenmalonat. (a) En oppløsning av 2,3-difluor-6-nitrofenol (500 mg) i metanol (7 ml) ble hydrogenert over 5% Pd/C (60 mg) i 6 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert under nitrogen-strøm og filtratet ble inndampet under redusert trykk for å gi 414 mg av rå 2-amino-5,6-difluorfenol. (b) En blanding av ovenfor nevnte amin (414 mg) og dietyl-etoksymetylenmalonat (618 mg) ble oppvarmet ved 130°C under nitrogen-atmosfære i 5 minutter. Det resulterende krystallinske residium ble triturert med etanol og filtrert for å gi 590 mg av dietyl N-(3,4-difluor-2-hydroksyfenyl)-amino-metylenmalonat , smeltepunkt 178-180°C, MS m/z 315 (M<+>). Ytterligere 59 mg av krystallene ble erholdt etter silica-gel kolonne-kromatografi av moderluten ved å bruke CHC13/-aceton (20:1) som eluent.

Fremstillin<g> av etyl- 8- benzvloksy- 6, 7- difluor- 4- hydroksy- 3-kinolinkarboksylat (Rute 1). (c) Til en blanding av dietyl N-(3,4-difluor-2-hydroksy-fenyl)aminometylenmalonat (80 mg) og vannfritt kaliumkarbonat (70 mg) i tørr dimetylformamid (1,5 ml) ble det tilsatt benzylbromid (3 0 pl). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Etter fjerning av oppløsningsmid-delet under redusert trykk ble residiet igjen oppløst i diklormetan og utfellingen ble filtrert av. Filtratet ble vasket med vann, tørket over vannfri natriumsulfat og inndampet. Det krystallinske residium ble vasket med n-hexan og rekrystallisert fra metanol for å di dietyl N-(2-benzyl-oksy-3,4-difluorfenyl)aminometylenmalonat (90 mg), smeltepunkt 87°C, MS m/z 405 (M<+>). (d) En oppløsning av det ovenfor nevnte malonat (280 mg) i difenyleter (2,8 ml) ble oppvarmet til 250°C i 30 minutter under nitrogen-atmosfære. Reaksjonsblandingen ble avkjølt,

og etanolen generert i reaksjonsmediet ble fjernet under redusert trykk. Den mørkebrune oppløsning ble anvendt på en kolonne silica-gel (10 g) fulgt av suksessiv eluering med benzen, diklormetan og diklormetan/-aceton (30:1). De råe fraksjonene ble kombinert og oppløsningsmiddelet ble fjernet under redusert trykk for å gi et krystallinsk residum. Residiet ble vasket med med en blanding av n-hexan og etylacetat for å gi 90 mg av etyl 8-benzyloksy-6,7-difluor-4-hydroksy-3-kinolinkarboksylat. En analystisk prøve, smeltepunkt 220-201'C; MS m/z 359 (M<+>), ble fremstilt ved omkrystallisering fra metanol.

Fremstilling av et<y>l 8- benzvloksv- 6, 7- difluor- 4- hvdroksy- 3-kinolinkarboksylat (Rute 2)

Til en omrørt oppløsning av etyl 6,7-difluor-4,8-dihydroksy-3-kinolinkarboksylat (3 00 mg) i tørr dimetylformamid (6 ml) ble det tilsatt vannfri kaliumkarbonat (308 mg) og så benzylklorid (145 jjI) . Blandingen ble omrørt ved 55-65°C i 11 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med vann (30 ml) og ekstrahert med kloroform. Ekstrakten ble tørket over vannfri natriumsulfat og konsentrert under redusert gtrykk. Residiet ble kromatografert på silica-gel (7 g) ved å bruke aceton/kloroform (1:20) som en eluent for å gi 113 g etyl-8-benzyloksy-6,7-difluor-4-hydroksy-3-kinolinkarboksylat, smeltepunkt 200-201°C; MS m/z 359 (M<+>) etter omkrystallisering fra metanol.

Fremstillin<g> av etyl- benzvloksy- 6, 7- difluor- 1- fformyl-metvlamino)- 4- okso- l, 4- dihvdro- 3- kinolinkarboksvlat

(e) etter at en blanding av etyl 8-benzyloksy-6,7-difluor-4--hydroksy-3-kinolinkarboksylat (410 mg) og vannfritt kaliumkarbonat (315 mg) i tørr dimetylformamid (10 ml) ble omrørt i 3 timer ble det tilsatt 0-(2,4-dinitrofenyl)hydroksylamin (2 60 mg). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i ytterli-

gere 6,5 timr. Etter fjerning av oppløsningsmiddelet under rdusert trykk ble det tilsatt vann (12 ml) og blandingen ble omrørt vd romtemperatur i 3 timer. Utfellingen ble samlet opp ved filtrering og vasket med kaldt vann og så med eter for å gi 405 mg etyl l-amino-8-benzyloksy-6,7-difluor-4--okso-1,4-dihydro-3-kinolinkarboksylat. En analytisk prøve, smeltepunkt 143-144°C; MS m/z 374 (M<+>), ble fremstilt ved omkrystallisering fra metanol. (f) 98% maursyre (0,60 ml) til tilsatt eddikanhyrid (1,51 ml) ved 0°C. Blandingen ble omrørt ved 0°C i 15 minutter, ved 50°C i 15 minutter og så avkjølt til 0'C. Til denne oppløsning ble det tilsatt dråpevis den ovenfor nevnte amin (400 mg) i 98% maursyre (2,1 ml). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 dager. Reaksjonsblandingen ble inndampet under redusert trykk for å gi den krystalliniske residium, som ble rekrystallisert fra etanol for å gi 410 mg etyl 8-benzyloksy-6,7-difluor-1-(formylamino)-4-okso-l,4— dihydro-3-kinolinkarboksylat, smeltepunkt 188-190°C;

MS m/z 402 (M<+>)

(g) En blanding av det ovenfor nevnte formamid (400 mg), vannfritt kaliumkarbonat (275 mg) og vannfritt dimetylformamid (17 ml) ble omrørt i romtemperatur i 1,5 timer. Metyl-jod (0,19 ml) ble tilsatt blandingen og omrøringen fortsatte i 2,5 timer. Oppløsningsmiddelet ble fjernet under redusert trykk og residiet ble adskilt mellom kloroform og vann. Det organiske lag ble tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert til tørrhet under redusert trykk. Residiet ble rekrystallisert fra etanol for å gi 335 g etyl 8-benzyloksy-6,7-difluor-1-(formylmetylamino)-4-okso-l,4-dihydro-3-kinolinkarboksylat, smeltepunkt 180-181°C;

MS m/z 416 (M<+>)

Fremstilling av 6, 7- difluor- 8- hydroksy- l-( metylamino)- 4-- okso- l, 4- dihydro- 3- kinolinkarboksvlatsvre

(h) Etyl 8-benzyloksy-6,7-difluor-1-(formylmetylamino)-4-

-okso-1,4-dihydro-3-kinolinkarboksylat (330 mg) ble hydrogenert over 5% Pd/C (50 mg) i kloroform (14 ml) i 4 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med metanol (14 ml) og filtrert. Den filtrerte kake ble vasket med kloroform/- metanol (1:1). De kombinerte filtrater ble inndampet og residiet ble rekrystallisert fra etanol for å i 239 m etyl 6,7-difluor-1-(formylmetylamino)-8-hydroksy-4-okso-l,4— dihydro-3-kinolinkarboksylat, smeltepunkt 221-225°C (dec); MS m/z 326 (M<+>). (i) Blandingen nevnt ovenfor med ester (210 mg) og 0,5N natriumhydroksyd (5,2 ml) ble oppvarmet til 100°C i 2 timer under nitrogen-atmosfære. Reaksjonsblandinen ble gjort sur med eddiksyre (0,16 ml). Utfellingen som ble separert fra ble filtrert, vasket med vann og tørket under redusert trykk for å gi 168 mg 6,7-difluor-8-hydroksy-l-(metylamino)-4— okso-1,4-dihydro-3-kinolinkarboksysyre. En analytisk prøve, smeltepunkt 248-250°C (dec); MS m/z 270 (M<+>), ble fremstilt ved omkrystallisering fra etanol.

Eksempel 1

Fremstillin<g> av 9, 10- difluor- 3- metvl- 7- okso- 2, 3- diydro- 7H-pyrido f 3. 2. 1- ii1- 1, 3, 4- benzoksadin- 6- karboksylsyre

En blanding av 6,7-difluor-8-hydroksy-l-(metylamino)-4-okso--1,4-dihydro-3-kinolinkarboksylsyre (105 mg) erholdt i referanse eksempel (i), paraformaldehyd (150 mg) og tørr dioxan (5 ml) ble oppvarmet til 100°C i 3 timer under nitrogen-atmosfære. Etter fjerning av oppløsningsmiddelet under redusert trykk ble dimetylformamid (20 ml) tilsatt til residiet og blandingen ble omrørt i 20 minutter og så filtrert. Den filtrerte kake ble vasket med dimetylformamid og det kombinerte filtrat ble inndampet under redusert trykk. Residiet ble triturert med vann og filtrert for å gi 97 mg av 9,10-difluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido-[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre. En analytisk prøve, smeltepunkt 290-292°C (dec); MS m/z 282 (M<+>) ble fremstilt ved omkrystallisering fra dimetylformamid.

Eksempel 2

Fremstilling av 9, 10- difluor- 2, 3- dimetyl- 7- okso- 2, 3- dihydro-- 7H- pyrido r 3. 2. 1- ii]- 1, 3. 4- benzoksadiazin- 6- karboksylsyre

En blanding av 6,7-difluor-8-hydroksy-1-(metylamino)-4-okso--1,4-dihydro-3-kinolinkarboksylsyre (50 mg) erholdt i referanse eksempel (i), 90% acetaldeyd (1 ml) og dioxan (5 ml) ble varmet til 100°C i 3 timer under nitrogen-atmosfære. Reaksjonsblandingen ble inndampet under redusert trykk for å gi 52 mg av 9,10-difluor-2,3-dimetyl-7-okso-2,3-dihydro-7H--pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre, smeltepunkt 285-289<'C; MS m/z 296 (M+) .

Eksempel 3

Fremstilling av 9. 10- difluor- 2- fhydroksvmetyl)- 3- metvl- 7-- okso- 2, 3- dihydro- 7H- pyrido f 3. 2♦ 1- ii1- 1, 3. 4- benzoksadiazin-6- karboksylsyre

En suspensjon av 6,7-difluor-8-hydroksy-l-(metylamino)-4— okso-1,4-dihydro-3-kinolinkarboksylsyre (50 mg) erholdt i referanse eksempel (i), glykolaldehyd dietylacetal (45 pl) og pyridinium p-toluensulfonat (7 mg) i tørr dioxan (2 ml) ble varmet til 110'C i 5 timer under nitrogen-atmosfære. Etter at oppløsningsmiddelet var fjernet under redusert trykk ble det krystalliniske residium vasket med vann og metanol for å gi 52 mg av 9,10-difluor-2-(hydroksymetyl)-3--metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre, smeltepunkt 254-258°C (dec); MS m/z 312 (M<+>).

Eksempel 4

Fremstillin<g> av 9, 10- difluor- 2- r( dimetylamino) metyll- 3— metvl- 7- oksc— 7H- pyrido r 3. 2. 1- ii1- 1, 3, 4- benzoksadiazin- 6-- karboksvlsyre p- toluensulfonat

En suspensjon av 6,7-difluor-8-hydroksy-l-(metylamino)-4--okso-1,4-dihydro-3-kinolinkarboksylsyre (50 mg) erholdt i referanse eksempel (i), dimetylaminoacetaldehyd dimetylacetal (37 mg) og p-toluensulfonsyre monohydrat (53 mg) i tørr dioxan (2 ml) ble varmet til 110°C i 17 timer under nitrogen-atmosfære. Etter at oppløsningsmiddelet var fjernet under redusert trykk ble residiet rekrystallisert fra metanol for å gi 61 mg av 9,10-difluor-2-[(dimetylamino)metyl]-3-metyl— 7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre p-toluensulfonat, smeltepunkt 232-236°C (dec), FAB-MS m/z 340 (M+) .

Eksempel 5

Fremstillin<g> av 9- fluor- 3- metyl- 10-( 4- metvl- l- piperazinvl)-- 7- okso- 2, 3- dihvdro- 7H- pyridor3. 2. 1- ii1- 1, 3, 4- benzoksadiazin- 6- karboksylsyre

En blanding av 9,10-difluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H--pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre (30 mg) erholdt i eksempel 1, N-metylpiperazin (47 pl) og tørr pyridin (3 ml) ble varmet til 100-110°C i 9 timer under nitrogen-atmosfære. Pyridin ble fjernet under redusert trykk og residiet ble rekrystallisert fra metanol for å gi 23 mg av 9-fluor-3-metyl-10-(4.metyl-l-piperazinyl)-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre, smeltepunkt 268-269°C (dec); MS m/z 362 (M<+>).

De følgende forbindelser ble erholdt i henhold til en tilsvarende fremgangsmåte som den i eksempel 5:

De følgende eksempler ble fremstilt fra forbindelsene beskrevet i eksempel 2, 3 og 4 tilsvarende fremgangsmåten i eksempel 5.

Eksempel 22

Fremstilling av 10- r3-( benzvloksykarbonvlamino)- 1- pyrrolidinyl 1- 9- fluor- 3- metvl- 7- okso- 2, 3- dihydro- 7H- pyrido- f3. 2.1-- ii1- 1. 3, 4- benzoksadiazin- 6- karboksylsvre

En blanding av 9,10-difluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H--pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre (28 mg) erholdt i følge eksempel 1, 3-(benzyloksykarbonylamino)--pyrrolidin (94 mg) og tørr pyridin (3 ml) ble varmet opp til 100'C i 3 timer under nitrogen-atmosfære. Pyridin ble fjernet under redusert trykk og residiet ble rekrystallisert fra metanol for å gi 3 6 mg av 10-[3-(benzyloksykarbonyl-amino) -1-pyrrolidinyl]-9-fluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro— 7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre, smeltepunkt 227-230°C; MS m/z 482 (M<+>).

Eksempel 23

Fremstillin<g> av 10-( 3- amino- l- pyrrolidinyl)- 9- fluor- 3- metyl-- 7- okso- 2, 3- dihvdro- 7H- pvrido f 3. 2. 1- ii]- 1. 3, 4- benzoksadiazin- 6- karboksylsvre

10-[3-(benzyloksykarbonylamino)-1-pyrrolidinyl]-9-fluor-3--metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzo-oksadiazin-6-karboksylsyre (30 mg) erholdt i eksempel 21 ble hydrogenert over 5% Pd/C (10 mg) i dimetylformamid (2 ml) i 4,5 timer. Etter fjerning av katalysatoren ved filtrering ble filtratet konsentrert under redusert trykk. Residiet ble rekrystallisert fra metanol for å gi 10-(3-amino-l-pyrrolidinyl) -9-f luor-3-metyl-7-okso-2 ,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre, smeltepunkt 230-234 "C (dec); MS m/z 348 (M+) .

De følgende forbindelser ble erholdt tilsvarende fremgangsmåten i følge eksemplene 22 og 23:

Eksempel 28

Fremstilling av 10-( 3, 4- dimetyl- l- piperazinyl)- 9- fluor- 3-- metyl- 7- okso- 2. 3- dihydro- 7H- pyrido r 3. 2. 1- ii1- 1, 3, 4- benzoksadiazin- 6- karboksylsvre

En blanding av 9-fluor-3-metyl-10-(3-metyl-l-piperazinyl)-7--okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre (60 mg) erholdt i eksempel 7, 98% maursyre (1 ml) og 35% formalin (1 ml) ble omrørt ved lOO-IWC. Etter oppvarming i 2 timer, ble blandingen inndampet under redusert trykk. Residiet ble oppløst i vann, nøytralisert med IN natriumhydroksyd og ekstrahert med kloroform. Ekstraktet ble vasket med vann og tørket over vannfri natriumsulfat. Etter at oppløsningsmiddelet ble fjernet under redusert trykk ble det krystallinske residium rekrystallisert fra metanol for å gi 43 mg av 10-(3,4-dimetyl-l— piperazinyl)-9-fluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido-[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre, smeltepunkt 257-259°C; FAB-MS m/z 377 (MH<+>).

Eksempel 29

Fremstilling av 9- fluor- 10-( 3- metoksy- l- pyrrolidinyl)- 3-- metyl- 7- okso- 2. 3- dihvdro- 7H- pvrido r 3. 2. 1- ii1- 1. 3. 4- benzoksadiazin- 6- karboksylsyre

Til en suspensjon av 9-fluor-10-(3-hydroksy-l-pyrrolidinyl)--3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre (100 mg) erholdt i eksempel 16, i tørr dimetylformamid (10 ml) ble det tilsatt 60% natriumhydrid i olje (30 mg) og metyl-jodid (40 pl). Etter omrøring av blandingen ved romtemperatur i 2 timer, ble det tilsatt 60% natriumhydrid (30 mg) og metyl-jodid (40 pl) og blandingen ble så omrørt ved 45 °C i 3 timer. Oppløsningsmiddelet ble så fjernet under redusert trykk. Residiet ble tilsatt kaldt vann (2 ml) og 0,5N natriumhydroksyd (2,3 ml) og den resulterende suspensjon ble varmet opp til 100°C i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble så avkjølt til romtemperatur, nøytralisert med eddiksyre og fortynnet med vann. Blandingen ble ekstrahert med kloroform og ekstraktet ble vasket med vann, tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert under redusert trykk for å gi den krystallinske residium, som ble kromatografert på silica-gel ved å bruke aceton/- kloroform (1:9) som eluent. 42 mg av 9-fluor-10-(3-metoksy--1-pyrrolidinyl)-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido-[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre, smeltepunkt 233-234<*>C; FAB-MS m/z 364 (MH<+>) ble erholdt etter omkrystallisering fra metanol.

Eksempel 30

Fremstillin<g> av 9- f luor- 10-( 4- metoksy- l- piperidyl)- 3- metyl-- 7- okso- 2, 3- dihvdro- 7H- pvrido[ 3. 2. 1- ii]- 1. 3. 4- benzoksadiazin- 6- karboksylsvre

9-Fluor-10-(4-metoksy-l-piperidyl)-3-metyl-7-okso-2,3— dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-l,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre ble fremstilt fra 9-fluor-10-(4-hydroksy-l-piperidyl)-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4--benzoksadiazin-6-karboksylsyre erholdt i eksempel 12 analogt med eksempel 29, og ble erholdt som krystaller, smeltepunkt 229-233°C (dec); MS m/z 377 (M<+>), etter omkrystallisering fra kloroform/n-hexan.

Eksempel 31

Fremstilling av 10-( 1, l- dioksid- 4- tiomorfolinyl)- 9- fluor- 3-- metvl- 7- okso- 2. 3- dihvdro- 7H- pvrido r 3. 2. 1- ii1- 1. 3. 4- benzoksadiazin- 6- karboksylsyre

Til en suspensjon av 9-fluor-3-metyl-7-okso-l0-(4-tiomorfo-linyl)-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin--6-karboksylsyre (50 mg) erholdt i eksempel 10 i diklormetan (5 ml) ble det tilsatt m-klorperbenzosyre (70% renhet, 74 mg). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 18 timer. Oppløsningsmiddelet ble så fjernet under redusert trykk. Residiet ble vasket med eter, diklormetan og en blanding av kloroform og metanol og omkrystallisert fra dimetylformamid for å gi 22 mg av 10-(l,l-dioksid-4-tiomorfolinyl)-9-fluor--3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre, smeltepunkt >300°C; MS m/z 397

(M+) .

Eksempel 3 2

Fremstilling av 9- fluor- 3- metyl- 7- okso- 10- f4-( 2- okso- n-- propyl)- 1- piperazinyl1- 2, 3- dihydro- 7H- pyridof3. 2. 1- ii1-1. 3. 4- benzoksadiazin- 6- karboksylsvre

En blanding av 9-fluor-3-metyl-7-okso-10-(1-piperazinyl)--2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6--karboksylsyre (50 mg) erholdt i eksempel 6, kloraceton (17 pl), trietylamin (40 pl) og tørr dimetylformamid (1 ml) ble oppvarmet til 80°C i 3,5 timer. De flyktige komponenter ble så fjernet under redusert trykk og residiet ble suspendert i vann. Utfellingen ble samlet opp ved filtrering og omkrystallisert fra en blanding av diklormetan og metanol for å gi 32 g 9-fluor-3-metyl-7-okso-10-[4-(2-okso-n—propyl)-l-piperazinyl]-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-l,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre, smeltepunkt 225-229°C (dec), FAB-MS m/z 405 (MH<+>).

De følgende eksempler ble erholdt i henhold til en tilsvarende fremgangsmåte som den i eksempel 32.

Eksempel 3 5

Fremstillin<g> av 10-[ 4-( 3- karboksylpropionyl)- 1- piperazinyl1-- 9- fluor- 3- metvl- 7- okso- 2, 3- dihvdro- 7H- pyrido f 3. 2. 1- ii1-- 1, 3. 4- benzoksadiazin- 6- karboksylsyre

En blanding v 9-fluor-3-metyl-7-okso-10-(1-piperazinyl)-2,3--dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre (50 mg) erholdt i eksempel 6 succinianhydrid (21,6 mg), trietylamin (40 pl) og tørr dimetylformamid (4 ml) ble varmet opp til 80°C i 2 timer. Oppløsningsmiddelet ble så fjernet under redusert trykk og residiet ble suspendert i vann. Utfellingen ble samlet opp ved filtrering og omkrystallisert fra en blanding av diklormetan og metanol for å gi 50 mg av 10-[4-(3-karboksylpropionyl)-1-piperazinyl]-9--fluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]--1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre, smeltepunkt 257-259"C (dec); FAB-MS m/z 449 (MH+) .

Eksempel 36

Fremstilling av 10-( 4- acetvl- l- piperazinvl^- 9- fluor- 3- metyl-- 7- okso- 2. 3- dihvdro- 7H- pyrido[ 3. 2. 1- ii1- 1. 3, 4- benzoksadiazin- 6- karboksylsyre 10-(4-acetyl-l-piperazinyl)-9-fluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre ble fremstil fra 9-fluor-3-metyl-7-okso-10-(1-piperazinyl)-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre erholdt i eksempel 6 og eddikanhydrid, analogt med eksempel 35, og ble erholdt som krystaller, smeltepunkt 294-296°C (dec); FAB-MS m/z 391 (MH<+>) etter omkrystallisering fra diklormetan/metanol.

Eksempel 3 7

Fremstilling av 10- r4-( 4- aminobenzvl)- 1- piperazinvl]- 9-fluor- 3- metyl- 7- okso- 2, 3- dihydro- 7H- pyrido[ 3. 2. 1- ii]- 1. 3. 4-- benzoksadiazin- 6- karboksvlsyre

9- Fluor-3-metyl-10-[4-(4-nitrobenzyl)-1-piperazinyl]-7-okso--2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6— karboksylsyre (100 m) erholdt i eksempel 34 ble hydrogenert over 5% Pd/c (10 mg) i diklormetan/metanol (1:1) i 2 timer. Etter fjerning av katalysatoren ved filtratet ble filtratet konsentrert til tørrhet under redusert trykk. Residiet ble omkrystallisert fra etanol for å gi 69 mg fremstilling av 10- [4-(4-aminobenzyl)-1-piperazinyl]-9-fluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4—benzoksadiazin-6-karboksylsyre, smeltepunkt 237-238°C (dec); FAB-MS m/z 454 (MH<+>).

Eksempel 3 8

Fremstilling av 10- f3-( aminometyl)- 1- pyrrolidinyl1- 9- fluor-- 3- metvl- 7- okso- 2. 3- dihydro- 7H- pyrido[ 3. 2. 1- ii1- 1. 3. 4— benzoksadiazin- 6- karboksvlsyre

En blanding av 10-[3-(aminometyl)-1-pyrrolidinyl]-9-fluor--3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre (40 mg) erholdt i eksempel 14a og IN natriumhydroksid (2,5 ml) ble varmet opp til 100"C i 3 timer. Etter avkjøling til romtemperatur ble reaksjonsblandingen nøytralisert med eddiksyre og utfellingen som ble separert ble oppsamlet ved filtrering og omkrystallisering fra metanol for å gi 15 mg av 10-[3-(aminometyl)-1-pyrrolidinyl ]-9-fluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre, smeltepunkt 177-180°C (dec); FAB-MS m/z 363 (MH+) .

Eksempel 3 9

Fremstillin<g> av 6- fluor- 8- hydroksy- 7-( 1- imidazoylyl)- 1--( metylamino)- 4- okso- l, 4- dihvdro- 3- kinolinkarboksylsyre

Karbonyldiimidazol (32 mg) ble tilsatt til en omrørt oppløsning av 6,7-difluor-8-hydroksy-l-(metylamino)-4-okso--l,4-dihydro-3-kinolinkarboksylsyre (50 mg) erholdt i referanse eksempel (i) i tørr dimetylformamid (2 ml). Omrøringen fortsatte ved romtemperatur i 2 timer og så ved 80°C i 5 timer. Oppløsningsmiddelet ble fjernet under redusert trykk og residiet ble suspendert i vann og pH ble justert til 5 med eddiksyre. Utfellingen som ble separert ble filtrert og vasket med metanol for å gi 35 mg 6-fluor-8-hydroksy-7-(1-imidazoylyl)-1-(metylamino)-4-okso-l,4-dihydro-3-kinolinkarboksylsyre som et blekt gul pulver. FAB-MS m/z 319 (MH<+>); ^H-NMR (d6-DMS0) S: 2,82 (3H,s), 7,10 (1H, d, J=10,7 Hz), 7,61 (1H, d), 7,75 (1H, d), 8,62 (lH,s), 8,92 (1H,S) 15,33 (1H, br.s).

Eksempel 40

Fremstilling av 9- fluor- 10-( l- imidazovl)- 3- metvl- 7- okso- 2. 3-- dihvdro- 7H- pvrido r 3. 2. 1- ii1- 1. 3. 4- benzoksadiazin- 6- karbok-svisvre

En oppløsning av 6-fluor-8-hydroksy-7-(1-imidazolyl)-1--metylamino)-4-okso-l,4-dihydro-3-kinolinkarboksylsyre (15 mg) erholdt i eksempel 39 i en blanding av 35% formalin (1 ml) og dioxan (1 ml) ble varmet opp til lOO-llCC i 1,5 timer under nitrogen-atmosfære. Oppløsningsmiddelet ble fjernet under redusert trykk og det krystallinske residiet ble vasket med metanol for å gi 9-fluor-10-(1-imidazoyl)-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre som et blekt rosa pulver. En analytisk prøve, smeltepunkt >300°C; FAB-MS m/z 331 (MH<+>) ble fremstilt ved omkrystallisering fra dimetylformamid og eter.

9-fluor-10-(1-imidazoyl)-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre ble altså fremstilt fra 9-10-difluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro--7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre og imidazol i dimetylsulfoksid analogisk til eksempel 5

Eksempel 41

Fremstilling av benzyl 9- fluor- 10- f3- hvdroksv- l- pyrroli-dinvl)- 3- metyl- 7- okso- 2, 3- dihydro- 7H- pyridof 3. 2. 1- ij1- 1, 3, 4-- benzoksadiazin- 6- karboksylat

En blanding av 9-fluor-10-(3-hydroksy-1-pyrrolidinyl)-3— metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyridin[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre (10 mg) erholdt i eksempel 16, vannfritt kaliumkarbonat (8 mg) og dimetylformamid (0,5) ble omrørt ved romtemperatur i 1,5 timer og så ble det tilsatt benzylbromid )10,8 mg). Denne blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 3 timer og inndampet under redusert trykk.

Residiet ble suspendert i vann og ekstrahert med kloroform. Ekstraktet ble konsentrert til tørrhet under redusert trykk. Residiet ble triturert med eter for å gi 11 mg benzyl 9-fluor-10-(3-hydroksy-l-pyrrolidinyl)-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4—benzoksadiazin-6-karboksylat, smeltepunkt 196-198°C (dec); FAB-MS m/z 440 (MH<+>).

Eksempel 42

Fremstilling av benzyl 10-( 3- klor- l- pvrrolidinvl)- 9- fluor- 3-- metvl- 7- okso- 2. 3- dihYdro- 7H- pyrido[ 3. 2. 1- ii1- 1, 3. 4- bensok-sadiazin- 6- karboksvlat

Benzyl 9-fluor-10-(3-hydroksy-l-pyrrolidinyl)-3-metyl-7--okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin--6-karboksylat (8 mg) erholdt i eksempel 41 ble oppløst i 0,2 ml tionylklorid og omrørt ved 60'C i 15 minutter. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med vann og ekstrahert med kloroform.

Ekstraktet ble konsentrert under redusert trykk. Residiet

ble kromatografert på silica-gel (2 g) med kloroform for å

gi 2,8 mg benzyl 10-(3-klor-l-pyrrolidinyl)-9-fluor-3--metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-bens-oksadiazin-6-karboksylat, smeltepunkt >300<0>C; FAB-MS m/z 458

(MH<+>), 460 (MH+2)<+.>

Eksempel 43

Fremstilling av 10-( 3- klor- l- pvrrolidinyl)- 9- fluor- 3- metyl-- 7- okso- 2, 3- dihvdro- 7H- pvrido[ 3. 2. 1- ii]- l, 3. 4- benzoksadiazin- 6- karboksvlsvre

Benzyl 10-(3-klor-l-pyrrolidinyl)-9-fluor-3-metyl-7-okso— 2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylat (2,5 mg) erholdt i eksempel 42 ble hydrogenert over 5% Pd/C (1 mg) i kloroform.

Etter fjerning av katalysatoren ved filtrering ble filtratet konsentrert til tørrhet under redusert trykk. Residiet ble omkrystallisert fra etanol for å gi 1,0 mg av 10-(3-klor-l--pyrrolidinyl)-9-fluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H— pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-3-karboksylsyre,

smeltepunkt 269-272°C (dec); FAB-MS m/z 368 (MH<+>), 370

(MH+2)<+>.

Eksempel 44

Fremstillin<g> av 9- fluor- 3- metyl- 10-( 4- metyl- l- piperazinyl) -- 7- okso- 2. 3- dihydro- 7H- pyrido f 3. 2. 1- ii1- 1, 3, 4- benzoksadiazin- 6- karboksvlsyre via fluorboran- intermediat

(a) En blanding av 9,10-difluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro--7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre (100 mg) eroldt i eksempel 1 og 60% vannfritt fluorborsyre (1 ml) ble oppvarmet til 90°C i 12 timer. Etter at reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur ble utfellingen samlet opp ved filtrering, vasket med metanol og tørket under redusert trykk for å gi 100 mg ren 9,10-difluor-6--[[(difluorboryl)oksy]karbonyl]-3-metyl-2,3-dihydro-7H--pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-7-one; FAB-MS m/z 331

(MH<+>).

(b) Til en omrørt oppløsning av det ovenfor nevnte boran-intermediat (33 mg) i dimetylsulfoksid (1 ml) ble det tilsatt N-metylpiperazin (15 pl) og trietylamin (20 pl). Etter omrøring ved romtemperatur i 3 timer ble reaksjonsblandingen lyofilisert. Residiet ble omkrystallisert fra metanol for å gi 28 mg av 6-[[(difluorboryl)oksy]karbonyl]--9-fluor-3-metyl-10-(4-metyl-l-piperazinyl)-2,3-dihydro--7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-7-one som gule krystaller, smeltepunkt 228-230°C (dec); FAB-MS m/z 411

(MH<+>).

(c) Til en oppløsning av det ovenfor nevnte boran-intermediat (5 mg) i 95% etanol (1 ml) ble det tilsatt trietylamin (3 pl). Etter oppvarming under tilbakeløp i 4 timer ble reaksjonsblandingen avkjølt til romtemperatur. Utfellingen som ble separerte ble samlet opp ved filtrering for å gi 9--fluor-3-metyl-10-(4-metyl-l-piperazinyl)-7-okso-2,3— dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre, smeltepunkt 268-269°C (dec).

Eksempel 45

Fremstilling av 9- fluor- 3- metvl- 10-( 4- metyl- l- piperazinvl)-- 7- okso- 2, 3- dihydro- 7H- pvrido[ 3. 2. 1- ii1- 1, 3, 4- benzoksadiazin- 6- karboksvlsyre via acetoksyborn- intermediat

(a) En blanding av 9,10-difluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro--7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre (100 mg) erholdt i eksempel 1, eddikanhydrid (1 ml) og triacetoksyboran (100 mg) ble oppvarmet til 140 °C i 15

minutter. Reaksjonsblandingen ble inndampet under redusert trykk. Residiet ble trituratert med aceton og filtrert for å

gi 138 mg av 6-[[(diacetoksyboryl)oksy]karbonyl]-9,10--difluor-3-metyl-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-7-one; FAB-MS m/z 411 (MH<+>).

(b) Til en blanding av det ovenfor nevnte boran-intermediat (41 mg) i dimetylsulfoksid (1 ml) ble det tilsatt N-metylpiperazin (15 pl) og trietylamin (20 pl). Etter at blandin-

gen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer, ble reaksjonsblandingen lyofilisert. Residiet ble omkrystallisert fra metanol/eter for å gi 34 mg av 6-[[(diacetoksyboryl)oksy]--karbonyl]-9-fluor-3-metyl-10-(4-metyl-l-piperazinyl)-2,3--dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-7-one som gule krystaller; smeltepunkt 156-157°C (dec); FAB-MS m/z 491 (MH<+>).

(c) Det ovenfor nevnte boran-intermediat (5 mg) ble suspen-

dert i aceton (0,1 ml) og tilsatt konsentrert HC1 (2,5 pl).

Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 30

minutter og avkjølt i isbad. Utfellingen ble separert og samlet opp ved filtrering og utfellingen ble oppløst i 95%

etanol (0,1 ml). Til oppløsningsmiddelet ble det tilsatt trietylamin (2 pl) og blandingen ble kokt under tilbakeløp i 1 time. Etter at oppløsningsmiddelet ble avkjølt til romtemperatur, utfellingen som ble separert ble samlet opp ved filtrering for å gi 9-fluor-3-metyl-10-(4-metyl-l-piperazinyl) -7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4--benzoksadiazin-6-karboksylsyre, smeltepunkt 268-269"C (dec.).

Eksempel 4 6

Fremstilling av pivalovloksymetyl 10- f3-( benzyloksykarbonyl-amino) - 1- pvrrolidinvl]- 9- fluor- 3- metyl- 7- okso- 2, 3- dihydro— 7H- pvridor3. 2. 1- ii]- 1, 3. 4- benzoksadiazin- 6- karboksylat

En blanding 10-[3-(benzyloksykarbonyl-amino)-1-pyrrolidinyl] -9-fluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro—7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylat (290 mg) erholdt i eksempel 22, pivaloyloksymetylklorid (130 pl), vannfritt kaliumkarbonat (166 mg) og tørr dimetylformamid (10 ml) ble omrørt ved 45"C i 8 timer. Oppløsningsmiddelet ble så fjernet under redusert trykk. Residiet ble oppløst i diklormetan. Diklormetan-oppløsningen ble vasket med vann og tørket over vannfritt natriumsulfat. Oppløsningsmiddelet ble fordampet av under redusert trykk og residiet ble omkrystallisert fra etylacetat for å gi 325 mg av pivaloyloksymetyl 10-[3-(benzyloksykarbonyl-amino)-1-pyrrolidinyl]-9-fluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro—7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylat, smeltepunkt 185-188°C? FAB-MS m/z 597

(MH<+>).

Eksempel 47

Fremstilling pivaloyloksymetyl 10-( 3- amino- l- pyrrolidinvl)-- 9- fluor- 3- mtyl- 7- okso- 2, 3- dihvdro- 7H- pvrido F 3. 2. 1- ii] — 1. 3. 4- benzoksadiazin- 6- karboksylat

Pivaloyloksymetyl 10-(3-amino-l-pyrrolidinyl)--9-fluor-3-mtyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]— 1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylat ble fremstilt av pivaloyloksymetyl 10-[3-(benzyloksykarbonylamino)-1-pyrrolidinyl]--9-fluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]— 1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylat (200 mg) erholdt i eksempel 46, analogt med eksempel 23, og som ble erholdt som blekt, brunt pulver etter utfelling fra en blanding av etylacetat og n-hexan; ^-H NMR (CDC13) 5: 1,22 (9H, s), 1,6-2,4 (2H, m), 2,99 (3H, s), 3,3-4,0 (5H, m), 4,98 (2H, s), 5,96 (2H, s), 7,64 (1H, d, J=14,4 Hz), 8,37 (1H, s); FAB-MS m/Z 463 (MH<+>).

Eksempel 48

Fremstillin<g> av etyl 10- f3- Cbenzyloksykarbonvlamino)- 1-- pyrrolidinyll- 9- fluor- 3- metvl- 7- okso- 2, 3- dihydro- 7H- pyrido-[ 3. 2. 1- ii1- 1, 3, 4- benzoksadiazin- 6- karboksylat En blanding 10-[3-(benzyloksykarbonylamino)-1-pyrrolidinyl]--9-fluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido-[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre (337 mg) erholdt i eksempel 22, etyljodid (84 pl), vannfritt kaliumkarbonat (193 mg) og tørr dimetylformamid (12 ml) ble omrørt ved 45°C i 6 timer. Oppløsningsmiddlet ble fjernet under redusert trykk og residit ble oppløst i diklormetan. Diklormetan-oppløsningen ble vasket med vann, tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert under redusert trykk. Residiet ble så anvendt på en silica-gel kolonne og eluert med en blanding av kloroform og aceton (20:1). De rene fraksjoner ble kombinert, konsentrert til tørrhet under redusert trykk og residiet ble omkrystallisert fra etylacetat for å gi 271 mg av etyl 10-[3-(benzyloksykarbonylamino)-1—pyrrolidinyl]-9-fluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido-[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylat, smeltepunkt 204-207"C; FAB-MS m/z 511 (MH<+>).

Eksempel 49

Fremstilling av etyl 10-( 3- amino- l- pyrrolidinvl)- 9- fluor- 3-- metyl- 7- okso- 2, 3- dihvdro- 7H- pvrido[ 3. 2. 1- ii1- 1. 3, 4- benzoksadiazin- 6- karboksvlat

Etyl 10-[3-(benzyloksykarbonylamino)-1-pyrrolidinyl]-9--fluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4--benzoksadiazin-6-karboksylat (200 mg) erholdt i eksempel 48 ble hydrogenert over 5% Pd/C (12 0 mg) i en blanding av kloroform (25 ml) og metanol (10 ml) i 23 timer. Etter fjerning av katalysatoren ved filtrering, ble filtratet konsentrert under redusert trykk. Residiet ble så anvendt på en silica-gel kolonne og eluert med en blanding av kloroform og metanol (4:1). De rene fraksjoner ble konsentrert til tørrhet under redusert trykk. Residiet ble videre renset ved preparert TLC (silica gel; CHCl3/MeOH, 3:1) og omkrystallisert fra eanol for å gi 71 mg av etyl 10-(3-amino-l-pyrrolidinyl)-9-fluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido-[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylat, smeltepunkt 187-192°C (dec); FAB-MS m/z 377 (MH+) .

Eksempel 50

Fremstilling av 10-( S- amino- l- pyrrolidinyl)- 9- fluor- 3- metyl-- 7- okso- 2, 3- dihydro- 7H- pvrido[ 3. 2. 1- ii1- 1, 3, 4- benzoksadiazin- 6- karboksylsvre hvdroklorid

pH til et oppløsningsmiddel av 10-(3-amino-l-pyrrolidinyl)-9- fluor-3-met<y>l—7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre (20 mg), erholdt i eksempel 23, i vann (1 ml) ble justert til 1,0 med 6N-NC1. Det klare oppløsningsmiddelet ble lyofilisert og residiet ble krystallisert fra vann/etanol (1:2) for å gi 19 mg av 10- (3-amino-l-pyrrolidinyl)-9-fluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre hydroklorid, smeltepunkt 226-228°C (dec).

Eksempel 51

Fremstilling av 9- fluor- 3- metyl- 10-( 4- metyl- l- piperazinvl)-- 7- okso- 2. 3- dihydro- 7H- pvridor3. 2. 1- ii]- 1. 3, 4- benzoksadizin-- 6- karboksylsvre hvdroklorid

9-fluor-3-metyl-10-(4-metyl-l-piperazinyl)-7-okso-2,3— dihydro-7H-pyrido[3.2.l-ij]-1,3,4-benzoksadizin-6-karbok-

sylsyre hydroklorid ble erholdt analogisk til eksempel 50, smeltepunkt 264-266°C (dec).

Eksempel 52

Fremstilling av natrium 9- fluor- 3- metyl- 10- morfolino- 7- okso-- 2. 3- dihvdro- 7H- pyrido r 3. 2. 1- ii1- 1, 3, 4- benzoksadiazin- 6-- karboksvlat

9-fluor-3-metyl-10-morfolino-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido-[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre (14 mg) erholdt i eksempel 9 ble suspendert i vann (0,4 ml) og IN natriumhydroksid (40 pl) ble tilsatt ved omrøring. Det klare oppløsningsmiddelet ble lyofilsert og residiet ble krystallisert fra vann/etanol (1:4) for å gi 12 mg av natrium 9-fluor-3-metyl-10-morfolino-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylat, smeltepunkt >300°C.

Eksempel 53

Fremstilling av 9- fluor- 3-( 2- fluoretyl)- 10-( 4- metvl- l- piper-azinvl)- 7- okso- 2, 3- dihydro- 7H- pvridor3. 2♦ 1- ii1- 1. 3. 4— benzoksadiazin- 6- karboksylsvre

9-Fluor-3-(2-fluoretyl)-10-(4-metyl-l-piperazinyl)-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4—benzoksadiazin-6-karboksylsyre ble fremstilt fra etyl 8-benzyloksy-6,7--difluor-1-(formylamino)-4-okso-l,4-dihydro-3-kinolinkarbok-sylat erholdt i referanse eksempel (f), fulgt av fremgangs-måteseriene i referanse eksempel (g, h og i) (ved å bruke 1--brom-2-fluoretan i stedet for metyl jodid), eksempel 1 og eksempel 5, og ved å erholdes som krystaller, smeltepunkt 220-224'C; MS m/z 394 (M<+>) etter omkrystallisering fra metanol.

Eksempel 54 og 55

De ble erholdt fra de følgende utgangsforbindelser

fra forbindelsen erholdt i eksempel 1 ved å bruke analog måte til de beskrevet i eksempel 5 eller eksempel 22/23.

Eksempel 56

Fremstilling av natrium 9- fluor- 3- metvl- 10- f4- metyl- l-piperazinvl)- 7- okso- 2, 3- dihvdro- 7H- pyridor3. 2. 1- ii]- 1, 3, 4-- benzoksadiazin- 6- karboksylat

9- Fluor-3-metyl-10-(4-metyl-l-piperazinyl)-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3,2,1-ij]-1.3.4-benzoksadiazin-6-karboksylat ble oppløst i 0,5N natriumydroksid (2,88 ml). Det klare oppløsningsmiddelet ble inndampet under redusert trykk for å gi 555 mg av et blekt, gult pulver som ble omkrystallisert fra etanol for å gi 475 mg natrium 9-fluor-3-metyl-10- (4-metyl-l-piperazinyl)-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido-[3.2.1-ij]-l,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylat etter tørking i våkum ved 80°C i 2 dager, smeltepunkt 252-254°C (dec), FAB-MS m/z 385.

Claims

1. Analogifremgangsmåte ved fremstilling av terapeutisk aktive 10-substituerte 9-fluor-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido-[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyrederivater med den generelle formel hvor R<1> er et hydrogenatom eller et karboksy-beskyttende radikal valgt fra laverealkyl, benzyl og lavere alkanoylok-sylalkyl; R<2> er et lavere alkyl-radikal som kan være substituert med et fluoratom; R<3> er et hydrogenatom eller et lavere alkyl-radikal som kan være substituert med et hydroksy-radikal eller med et dilavere alkylamino-radikal; R<5> er et lavere alkylradikal, og R<6> er et di-lavere alkyl-aminolavere alkylradikal, eller R<5> og R<6> tatt sammen med det hosliggende nitrogenatom kan danne - en piperazinring som kan være substituert i 3-stilling med metyl eller fenyl og/eller N-substituert med lavere metyl, etyl, acetyl aminobenzyl; - en morfolinring; - en 1,1-dioksydtiomorfolinring; - en pyrrolidinring som er substituert i 3-stilling med amino, metylamino, etylamino, aminometyl, metylaminometyl, etylaminometyl, metoksy eller klor eller i 4-stilling med metyl eller metoksy; - en imidazolring som kan være substituert med metyl i 4-stilling; eller - en piperidinring som kan være substituert med aminometyl, hydroksy, amino, metylamino eller metoksy; så vel som farmasøytisk akseptable salter derav og hydrater eller solvater av forbindelsene med formel I eller deres salter, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter: (a) å omsette en forbindelse representert av den generelle formel hvor R<1>, R<2> og R<3> er som definert ovenfor, og X<1> er et halogenatom; og amino-, hydroksy- og/eller karboksygrupper som er tilstede, kan være beskyttet, med et amin representert av den generelle formel hvor R5 og R<6> er som definert ovenfor, etterfulgt av, om nødvendig, fjerning av et beskyttende radikal, eller (b) å omsette en forbindelse representert av den generelle formel hvor R<1>, R<2>, R<5> og R<6> er som definert ovenfor, og amino, hydroksy og/eller karboksygrupper som er tilstede kan være beskyttet, med et aldehyd representert av den generelle formel hvor R<3> er som definert ovenfor, eller dets polymer, acetal eller enol-eter, etterfulgt om nødvendig av fjerning av et beskyttelsesradikal, eller (c) for fremstilling av en forbindelse med formel I hvor R<5>R<6>N- er en N-substituert piperazinring som definert ovenfor, å omsette en forbindelse med formel I hvor R<5>R<6>n-er N-usubstituert piperazinyl, med er et middel som gir en slik N-substituent; eller (d) for fremstilling av en forbindelse med formel I hvor R<5>R<6>N- er 1,1-dioksyd-tiomorfolino ved å la en tilsvarende forbindelse hvor R<5>R<6>N- er tiomorfolino, undergå oksydasjon; eller (e) for fremstilling av en forbindelse av formel I hvor R<5>R<6>N- er en pyrrolidinring substituert med amino eller en piperidinring substituert med amino eller hydroksy, å avspalte den beskyttende gruppe fra en tilsvarende forbindelse som har en beskyttet amino- eller hydroksygruppe; eller (f) for fremstilling av en forbindelse med formel I hvor R<5>R<6>N- er en klorpyrrolidinring, å klorere en tilsvarende hydroksypyrrolidinforbindelse med formel I hvor R<1> er et karboksybeskyttende radikal som definert ovenfor og hvis ønsket å avspalte nevnte beskyttende radikal R<1>; eller (g) for fremstilling av en forbindelse med formel I hvor R<5>R<6>N- er en aminobenzyl-piperazinring, å redusere nitro-gruppen i en tilsvarende nitrobenzyl-piperazinforbindelse med formel I, eller (h) for fremstilling av en forbindelse med formel I hvor R<1 >er et karboksy-beskyttende radikal som definert ovenfor, å underkaste en karboksylsyre av formel I en tilsvarende esterifisering, og hvis ønsket for fremstilling av farmasøytisk akseptable salter, hydrater eller solvater av en forbindelse av formel I eller hydrater eller solvater av nevnte salter, å omdanne en forbindelse av formel I til et salt, hydrat eller solvat eller til et hydrat eller solvat av nevnte salt.

2. Fremgangsmåte ved fremstilling av en forbindelse ifølge krav 17hvilken forbindelse er 9-fluor-3-metyl-10-(4-metyl-l- -piperazinyl)-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4- -benzoksadiazin-6-karboksylsyre eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav eller et hydrat eller et solvat av denne forbindelse eller av nevnte salt ;karakterisert ved at tilsvarende substituerte utgangsmaterialer anvendes.

3. Fremgangsmåte ved fremstilling av en forbindelse ifølge krav ljhvilken forbindelse er 9-fluor-3-metyl-7-okso-10-(1-piperazinyl)-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav eller et hydrat eller et solvat av denne forbindelse eller av nevnte salt ^karakterisert ved at tilsvarende substituerte utgangsmaterialer anvendes.

4. Fremgangsmåte ved fremstilling av en forbindelse ifølge krav 1, hvilken forbindelse er 9-fluor-3-mety1-10-(3-metyl-1-piperazinyl)-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav eller et hydrat eller et solvat av denne forbindelse eller av nevnte salt ^karakterisert ved at tilsvarende substituerte utgangsmaterialer anvendes.

5. Fremgangsmåte ved fremstilling av en forbindelse ifølge krav l, hvilken forbindelse er 9-fluor-3-metyl-7-okso-10-(3-fenyl-l-piperazinyl)-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-l,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav eller et hydrat eller et solvat av denne forbindelse eller av nevnte salt^, karakterisert ved at tilsvarende substituerte utgangsmaterialer anvendes.

6. Fremgangsmåte ved fremstilling av en forbindelse ifølge krav lj hvilken forbindelse er 9-fluor-3-metyl-10-morfolin-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido-[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav eller et hydrat eller et solvat av denne forbindelse eller av nevnte salt, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

7. Fremgangsmåte ved fremstilling av en forbindelse ifølge krav 1, hvilken forbindelse er 10-[3-[etylamino)metyl]-l-pyrrolidinyl)-9-fluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido-[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav eller et hydrat eller solvat av denne forbindelse eller av nevnte salt^ k a r a k terisert ved at tilsvarende substituerte utgangsforbindelser anvendes.

8. Fremgangsmåte ved fremstilling av en forbindelse ifølge krav 1, hvilken forbindelse er 10-(3-amino-l-pyrrolidinyl)-9-fluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav eller et hydrat eller et solvat av denne forbindelse eller av nevnte salt^ karakterisert ved at det anvendes tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

9. Fremgangsmåte ved fremstilling av en forbindelse ifølge krav 1, hvilken forbindelse er 9-fluor-3-metyl-10-[3-(metylamino)-1-pyrrolidinyl]-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido-[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav eller et hydrat eller solvat av denne forbindelse eller av nevnte salt, karakterisert ved at tilsvarende substituerte utgangsforbindelser anvendes.

10. Fremgangsmåte ved fremstilling av en forbindelse ifølge krav 1, hvilken forbindelse er 10-[4-(4-aminobenzyl)-1-piperazinyl]-9-fluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido-[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav eller et hydrat eller solvat av denne forbindelse eller av nevnte salt; karakterisert ved at tilsvarende substituerte utgangsforbindelser anvendes.

11. Fremgangsmåte ved fremstilling av en forbindelse ifølge krav 1, hvilken forbindelse er 10-(trans-3-amino-4-metyl-l-pyrrolidinyl)-9-fluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido-[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav eller et hydrat eller solvat av denne forbindelse eller av nevnte salt, karakterisert ved at tilsvarende substituerte utgangsforbindelser anvendes.

12. Fremgangsmåte ved fremstilling av en forbindelse ifølge krav 1, hvilken forbindelse er 10-(trans-3-amino-4-metoksy-1-pyrrolidinyl)-9-fluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav eller et hydrat eller solvat av denne forbindelse eller av nevnte salt^ karakterisert ved at tilsvarende substituerte utgangsforbindelser anvendes.