NO168999B - Lysanlegg for kjoeretoey, saerlig for sykkel - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et lysanlegg for kjøretøyer, særlig sykler, av den type som fremgår av innledningen til det etterfølgende patentkrav 1.

Mange forslag til forskjellige lysinnretninger for sykler er kjent. Det har nemlig lenge vært innsett at vanlige dynamolykter til sykler er mangelfulle, blant annet fordi slike dynamolykter ikke gir noe lys når sykkelen står stille for eksempel ved trafikklys. Derfor arbeider en stor del av de foreslåtte lysanlegg for sykler med en kombinasjon av hjul-eller navdrevet dynamo og oppladbare batterier. Disse anleggene virker i teorien utmerket, men i praksis har de vist seg mindre gode, hvilket særlig kan tilskrives uhensiktsmessige og dyre konstruksjoner, som dessuten ofte er ustabile i drift. Videre har en slik kombinasjonsløsning også samme hoved-ulempe som den alminnelige dynamolykten, nemlig at den påvirker syklistens kjøreglede ved å bevirke en seig og vedvarende bremse-effekt, særlig hvis dynamoen ikke er vedlikeholdt tilfredsstillende.

Fra beskrivelsen til GB 1,529,523 er kjent et automatisk lysanlegg til motordrevne kjøretøyer, spesielt biler. Dette lysanlegget, som strømforsynes via bilens tenningsnøkkel, dvs.

at det aktiveres sammen med bilens tenningssystem, omfatter en lysføler som registrerer de omgivende lysforhold, og som automatisk sørger for å tenne bilens lykter dersom de omgivende lysforhold gjør dette påkrevet - og det uansett om bilen er i bevegelse eller ikke. Dette kjente lysanlegget er aldeles uegnet til bruk på en sykkel.

Fra beskrivelsen til US 4,117,457 er kjent et kombinert lys-detekteringssystem og signalsystem for sykler eller motor-sykler, hvorved en lysføler er innrettet til å detektere lys fra en bil som nærmer seg fra en vilkårlig retning. Systemet omfatter dessuten en lyssignal-giver som er beregnet til å

gjøre syklisten oppmerksom på at bilen nærmer seg, og denne lyssignal-giveren kan også samtidig fange bilførerens oppmerksom-het. Det er imidlertid her tale om et ekstraordinært sikkerhets-system som arbeider ved hjelp av utenfra kommende lys, og som ikke på noen måte kan erstatte sykkelens vanlige lysanlegg.

Fra beskrivelsen til US 4,176,390 er kjent en nokså spesiell sykkellykt, som er innrettet til å monteres radialt på et sykkelhjul, og lykten tennes automatisk når sykkelen benyttes og hjulet roterer. Under påvirkning av sentrifugal-kraften presses nemlig lyktens batteri mot lyspærens bunnkontakt. Denne spesial-sykkellykt gir imidlertid ikke, som påkrevet, forover- og bakoverrettet lys, og tjener derfor et formål som heller tilsvarer hjulmonterte refleksbrikker. Det er med andre ord heller ikke her tale om et egentlig lysanlegg for sykler.

Fra US 4,019,171 er kjent et spesielt sykkel-blinklys-arrangement som fungerer ved samspill med en stasjonær kontakt og kontaktdeler som er montert på sykkelhjulets eiker. Det er i dette tilfelle ikke snakk om noen egentlig styrefunksjon vedrørende sykkelens hovedlys, som muliggjør belysning også ved stillstand av sykkelen.

Tysk patentskrift DE 3,440,304 omtaler en ekstra lykt til avgivelse av bakoverrettet, forsterket lys, avhengig av at en likeledes bakoverrettet lysføler registrerer en lyskilde som nærmer seg bakfra. Dette angår således et spesielt sikkerhets-arrangement , som idémessig dreier seg om noe annet enn å tenne lys når det er mørkt og sykkelen tas i bruk.

US patent 4,290,047 omtaler et system av tilsvarende type som det som vises i US 4,117,457 ovenfor, dvs. et system for deteksjon og fremvisning av hastigheten av en lyskilde som beveger seg et stykke unna, dvs. i praksis en bil som nærmer seg en sykkel. Det er med andre ord slik i dette tilfelle, at en sterk og bevegelig lyskilde vil påvirke sykkelens system, slik at sykkelens lys tennes og eventuelt blinker. Det er således her ikke det svake omgivende lys som er et kriterium for tenning av sykkelens lysgivere. Heller ikke detekteres at sykkelen faktisk er i bruk, og disse to kriterier er i foreliggende oppfinnelses sammenheng sentrale.

I praksis velger mange syklister å benytte løse batterilykter, som monteres foran og bak på syklene ved hjelp av egnede holdere. Løse batterilykter for sykkelbruk, som forøvrig er ganske dyre når de er av akseptabel kvalitet, har imidlertid en rekke åpenbare bruksmessige ulemper. Først og fremst skal man huske på å ta med seg sykkel-lyktene, som man normalt ikke kan la sitte på sykkelen av hensyn til omfattende tyverier. Løse sykkel-lykter i god kvalitet er dessverre både tunge og voluminøse, og derfor velger allikevel mange syklister å la lyktene bli sittende på sykkelen når den blir parkert på offentlige steder. Dette er naturligvis uhensiktsmessig, fordi det medfører mange tyverier av løse sykkel-lykter. Mer uheldig er imidlertid den kjensgjerning at mange syklister som har fått stjålet sykke1-lyktene, meget ofte allikevel velger å sykle uten lys i den tid hvor lyktene bør være tent, hvilket er meget uheldig sett ut fra et trafikksikkerhetsmessig perspektiv.

Oppfinnelsen har som formål å angi et lysanlegg til sykler av den innledningsvis nevnte type, og som på enkel måte kan innebære markante bruksmessige fordeler.

Lysanlegget ifølge oppfinnelsen er særmerket ved at styreorganene omfatter ytterligere følerorganer som er innbygd i sykkelens krank, og utgjøres av en magnetisk påvirkelig induksjonsføler, som er innrettet til å samvirke med en på sykkelens krankaksel anbrakt, fortrinnsvis permanent magnet, og/eller av en lydfølsom vibrasjonsføler, som er innrettet til å registrere rotasjon av sykkelens krankaksel, hvilke ytterligere følerorganer er styringsmessig forbundet med kontaktorganer som er forbundet med kontaktorganer som styres av nevnte lysføler. Derved kan på enkel måte oppnås markante bruksmessige fordeler, som spesielt.er av betydning med hensyn til nødvendig kapasitet hos det oppladbare batteriet, likesom lysanleggets automatiske funksjon får en anvendelsesmessig dimensjon ved at sykkelen faktisk må være i normal bruk for at lysanleggets lysgivere skal tennes.

De ytterligere følerorganene utgjøres som nevnt av en i sykkelens krank innbygget magnetisk aktiverbar induksjonsføler, som er innrettet til å samvirke med en på sykkelens krankaksel anbragt, fortrinnsvis permanent magnet, idet induksjonsføleren er styringsmessig forbundet med kontaktorganer som samvirker med kontaktorganer som styres av nevnte lysføler.

Alternativt kan nevnte følerorganer utgjøres av en i sykkelens krank innebygget lydfølsom vibrasjonsføler, som er innrettet til å kunne registrere rotasjon av sykkelens krankaksel, idet vibrasjonsføleren er styringsmessig forbundet med kontaktorganer som samvirker med kontaktorganer som styres av nevnte lysføler.

I de fleste tilfeller vil det være å foretrekke at den i krank-huset innebygde føler utgjøres av nevnte induksjonsføler, men i visse tilfeller, f.eks. når krankhuset består av kunst-stoff, vil det være mest hensiktsmessig å benytte nevnte vibrasjonsføler. Induksjonsføleren utmerker seg ved at den ikke kan aktiveres ved tilfeldige støt på sykkelen, dvs. at lysanlegget ikke uforvarende kan bli tent i en mørk sykkelkjeller ved tilfeldig støtpåvirkning av sykkelen.

I en spesielt fordelaktig utførelse kan det oppladbare batteriet være montert i et rørformet hylster, som er beregnet til innvendig anbringelse i en rammerørdel på sykkelen, fortrinnsvis i sykkelens sadelrør, hvilken rammerørdel er forbundet med sykkelens krankhus.

Aller mest fordelaktig er det imidlertid at hele lysanlegget med unntak av nevnte lysgivere med tilhørende forbindelsesledninger og eventuelt nevnte magnet, er montert som en enhet i et rørformet hylster som er beregnet til innvendig anbringelse i sykkelens sadelrør, hvilket sadelrør er utformet med sideåpninger for nevnte lysføler og for en kontakt-terminal, som er beregnet til forbindelse av det oppladbare batteriet med en ekstern lade-enhet, idet det er utformet en åpning til krankhuset i bunnen av sadelrøret.

Fra sykkelens krankhus kan forbindelsesledningene til nevnte lysgivere gjerne føres innvendig i sykkelens ramme, hvorfor en forreste lysgiver fordelaktig kan være beregnet til direkte montering på sykkelens kronrør.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere i det følgende i forbindelse med tegningene, hvor: fig. 1 viser en sykkelramme fra siden, hvor en utførelsesform

av et lysanlegg ifølge oppfinnelsen er innebygd,

fig. 2 viser en annen utførelsesform av et lysanlegg ifølge

oppfinnelsen,

fig. 3 er et elektrisk styringsdiagram for det i fig. 2

viste lysanlegg ifølge oppfinnelsen, mens

fig. 4 viser et forenklet elektrisk diagram for det i fig. 1

viste lysanlegg ifølge oppfinnelsen.

Lysanlegget ifølge oppfinnelsen er som vist i fig. 1, beregnet til innbygging i en sykkelramme 2, nærmere bestemt i sykkelrammens sadelrør 4, som nederst er forbundet med et krankhus 6 med en krankaksel 8. Lysanlegget består av et sett oppladbare batterier 10, en fotocelle 12, et forsinkelsesrelé 14 samt en vibrasjonsfølsom kontakt 16, idet disse delene er forbundet slik som f.eks. vist i fig. 4. Ovenfor de oppladbare batteriene 10 er det anbragt en stikkontakt 18 for en såkalt jack-plugg 20. Slik kan lysanlegget forbindes med en ekstern ladelikeretter 22 (fig. 4), som eksempelvis kan være sammenbygd på kjent måte med en nett-plugg. Fotocellen 12 er anbragt rett mot en åpning 24 i sadelrøret 4, slik at fotocellen 12, inklusive et såkalt blåfilter, kan registrere de omgivende lysforhold, men uten å være for følsom, dvs. uten å bli påvirket av kraftige kunstige lyspåvirkninger, f.eks. fra forbikjørende biler. Fortrinnsvis påvirkes fotocellen 12 bare av ultrafiolett lys med lysstyrke på 1-2 lux. Fra sadelrøret 4 og via krankhuset 6 er sykkelens for- og baklykter forbundet med forsyningsledninger 26 og 28, som forsåvidt kan være enkelt- eller dobbeltledere avhengig av om lysanlegget arbeider med en felles rammeforbindelse.

Lysanlegget ifølge fig. 1 og 4 fungerer automatisk på følgende måte: Når sykkelen brukes, dvs. når krankakselen 8 dreier rundt, og når fotocellen 12 registrerer passende lite lys, tennes sykkelens for- og baklykter automatisk, og lyset slukkes etter en viss forsinkelsesperiode på ca. 1/2 til 1 minutt. Tilsvarende kan den vibrasjonsfølsomme kontakten 16 være innrettet til først å gi signal, når flere etterfølgende operasjoner er registrert, slik at tilfeldige støt mot sykkelen, f.eks. i en mørk sykkelkjeller, ikke setter lysanlegget i drift. Med andre ord tenner lysanlegget automatisk sykkelens tilsluttede lykter når sykkelen brukes og når det er behov for lys på sykkelen. I kortere stillstandsperioder, f.eks. ved stopp for trafikklys, forblir sykkel-lyktene tente, idet lysanlegget omfatter et forsinkelsesrelé, som først etter en passende lengre stillstandsperiode slukker sykkel-lyktene. Normalt vil en forsinkelsesperiode på 1/2 til 1 minutt være passende. Den vibrasjonsfølsomme kontakten 16 aktiveres av rulle-vibrasjoner i krankhuset 6 og dets lagre, men kontakten 16 er styringsmessig forbundet i serie med fotocellen 12 (fig. 4), dvs. både den vibrasjonsfølsomme kontakten 16 og fotocellen 12 skal være aktivert for at lyktene tennes. Derimot kan kontakten 16 og fotocellen 12 hver for seg påvirke lysanlegget til slukking av sykkellyktene, idet den vibrasjonsfølsomme kontakten 16 først etter en viss stillstandsperiode, bestemt av forsinkelsesreléet 14, som styringsmessig er forbundet parallelt med den vibrasjonsfølsomme kontakten 16, kan påvirke lysanlegget til slukking av lyktene. Hele lysanlegget er sammenbygd i en enhet, som er beregnet til anbringelse i sadelrøret 4 under en sadelpinne 30, idet ledningene 26 og 28 er ført fra sadelrøret 4 via krankhuset 6 gjennom sykkelrammens øvrige rammerør frem til henholdsvis en forlykt 32 og en baklykt 34 (fig. 4).

I en annen utførelsesform for lysanlegget ifølge oppfinnelsen er krankakselen 8 ifølge fig.2 og 3 forsynt med en permanentmagnet 36, som er fastlimt til krankakselen 8.

Dreining av denne registreres ved hjelp av en magnetisk pick-up 38, som slik det vises i fig. 3, inngår i lysanleggets elektro-niske styringskrets, og som rent fysisk er anbragt oventil i krankhuset 6, som til formålet har en åpning for et passende rammerør, slik som sadelrøret 4, hvor lysanlegget fortrinnsvis er innbygd som en samlet enhet (fig. 2), dvs. at lysanlegget er innkapslet i et rørformet hylster 40, som ved hjelp av et øvre bære-øye 42 kan nedsenkes i, henholdsvis løftes opp fra sadelrøret 4 ved hjelp av et passende hjelpeverktøy, idet hylsteret 40 er beregnet til å fastholdes i sadelrøret 4 ved hjelp av en pinolskrue. Hylsteret 40 omfatter en nedre del 44, som fotocelle eller fotomotstand samt øvrige elektronikk inklusive den magnetiske pick-up 38 er innebygd i, idet fotomotstanden er plassert rett mot en sideåpning 24 i sadelrøret 4, som dessuten er forsynt med en åpning for en jack-plugg 18 for forbindelse av lysanlegget med en ekstern lade-likeretter.

Når krankakselen 8 dreies rundt, vil det genereres strømimpulser som forsøker å legge en spenning over utgangen (fig. 3) for tenning av sykkelens lykter 32 og 34. En fotomotstand, som registrerer lysstyrken, motvirker imidlertid dette når lysstyrken svarer til dagslys. Ved synkende lysstyrke oppheves denne blokkeringen, og sykkelens lykter tennes. En innebygd hysterese-del i kretsen (fig. 3) forhindrer at mindre svingninger i lysstyrke påvirker styringen av lysanlegget når lyktene først er tent. Lyktene slukkes derimot automatisk dersom krankakselen 8 ikke dreies rundt i mer enn ca. 1 minutt.

Claims (2)

1. Lysanlegg for sykkel, omfattende et antall lysgivere (32, 34), et oppladbart batteri (10) samt en krets med styre- og kontaktorganer, som er innrettet til automatisk å muliggjøre tenning, henholdsvis slukking av lysgiverne (32, 34) i avhengighet av de omgivende lysforhold, idet kretsen omfatter en lysføler (12), karakterisert ved at styreorganene omfatter ytterligere følerorganer (38, 16) som er innbygd i sykkelens krank (6), og utgjøres av en magnetisk påvirkelig induksjonsføler (38), som er innrettet til å samvirke med en på sykkelens krankaksel (8) anbrakt, fortrinnsvis permanent magnet (36), og/eller av en lydfølsom vibrasjonsføler (16), som er innrettet til å registrere rotasjon av sykkelens krankaksel (8), hvilke ytterligere følerorganer (38, 16) er styringsmessig forbundet med kontaktorganer som er forbundet med kontaktorganer som styres av nevnte lysføler (12).

2. Lysanlegg ifølge krav l, karakterisert ved at lysanlegget, med unntak av nevnte lysgivere (32,' 34) med tilhørende forbindelsesledninger og eventuelt nevnte magnet (36), er montert som en enhet i et rørformet hylster, som er innrettet til anbringelse i sykkelens sadelrør (4) , hvilket sadelrør er utformet med sideåpninger (24) for nevnte lysføler (12) og for en kontakt-terminal (18) som er innrettet til forbindelse av det oppladbare batteriet (10) med en ekstern lade-enhet, idet det er utformet en åpning til krankhuset (6) i bunnen av sadelrøret (4).