NO168100B

NO168100B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av et terapeutisk aktivt fenolderivat

Info

Publication number: NO168100B
Application number: NO882462A
Authority: NO
Inventors: Mitsuru Shiraishi; Kohei Nishikawa
Original assignee: Takeda Chemical Industries Ltd
Priority date: 1987-06-09
Filing date: 1988-06-03
Publication date: 1991-10-07
Also published as: CN1024659C; PT87674B; EP0295037B1; NO882462L; NO168100C; NO882462D0; EP0295037A3; HUT47233A; AU618737B2; FI882715A; AU1740488A; EP0295037A2; ES2058282T3; DK293888A; FI882715A0; US5162571A; HU201509B; CN1032001A; PT87674A; DE3883297D1

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive fenolderivater. De nye fenolderivatene fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse har terapeutiske og profylaktiske aktiviteter mot hjerne, hjerte, nyre og lungesirkulatoriske systemsykdommer, åndedrettssyk-dommer, allergi, anafylaktisk sjokk, endotoksinsjokk, betennelse og lignende og likeledes inhibiterende aktiviteter mot vaskularisering ved onkocytter.

Det er blitt vist at tromboksan A2, leukotriener og aktivt oksygen er for en stor del ansvarlig for å gjøre en basal skade verre og en hvilken som helst produksjon av dette i overskudd kan bli en svekkelsesfaktor for kroppen. Tromboksan k- 2 blir for eksempel hovedsakelig syntetisert fra arakidonsyre i blodplatene og hvite blodlegemer og det er kjent at den har en sterk blodplate aggregerende aktivitet og for-snevringsaktivitet mot et blodkar og den glatte muskulaturen til bronkiene. Det er antatt at produksjon av tromboksan Å£ i overskudd og ubalanse i produksjon av tromboksan A 2 og prostacyklin forårsaker trombose, hjerteinfarkt, slag, mavesår, astma, hjerneødem, åreforkalkning, leversykdommer, nyresykdommer og lignende. Det er videre antatt at leuko-triner er sterke kjemiske mediatorer for allergiske eller betennelses-responser og dermed forårsaker sammensnøring av perifere lungeluftveier og medfører besværet åndedrett med bronkie-astma. Leukotrienene har stenisk kapillær permeabili-tet og sterke leukocytt (hvite blodlegemer) migrerende evner og de medfører dermed sterkt til ødemer eller cellefuktighet som er en av hovedsymptomene ved betennelse. Sterke sam-mensnøringsaktiviteter mot et blodkar og hjertemuskel som leukotrien C4 påfører, er antatt å være ansvarlig for kransarterie insuffislens og angina pectoris.

Blant prostanoidene er prostaglandin H2, prostaglandin D2, prostaglandin F 2o eller 11-epi-prostaglandin F 2a som påfører sammensnøringsaktiviteter på blodkar og bronkial glatt muskel blitt merket med hensyn på klargjøring av dets deltaging i sykdommene nevnt ovenfor.

Det er nylig blitt oppdaget at en type aktivt oksygen spiller en viktig rolle som en svekkende faktor ved forløpet av en skade i et ischemisk vev [I. Fridovich, Annual. Review of Pharmacology and Toxicology, 23, 239 (1983); J.M. McCord og G. Ghai, American Journal of Physiology, 246, H776 (1984)]. Det er antatt at superoksyd, hydroksylrest, singletoksygen, peroksydrest og lignende er innbefattet i denne aktive oksygentypen i kroppen. Det er spesielt antatt at ved dannelsen av superoksyd i kroppen og påfølgende svekkelse av cellene eller et vev ved det aktive oksygen, har produksjon av superoksyd i overskudd en viktig betydning som en substan-siell faktor.

Det er dermed blitt utført avanserte syntetiske studier av stoffer for antagonisering av reseptoren for eikosanoider såsom tromboksan A£, prostaglandin H2, prostaglandin D2 og lignende som er innbefattet i arakidonsyrekaskaden; stoffer for inhibering av 5-lipoksygenase som er et begynnende enzym for biosyntesen av leukotrlenene; stoffer for eliminering av aktivt oksygen eller inhibering av dannelsen av aktivt oksygen; og lignende. Det er for eksempel i japansk patent publikasjon nr. 61-148144, 61-148174 og 61-183264, beskrevet visse benzenderivater med anti-peroksyderte fettaktiviteter.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en anologifremgangsmåte for fremstilling av nye fenolderivater som har aktive oksygeneliminerende aktivitet sammen med antagonistisk aktivitet for reseptoren til eikosanoider såsom tromboksan A2, prostaglandin H2, prostaglandin D2 og ligende eller 5-lipoksygenase inhiberende aktivitet og har dermed terapeutiske og profylaktiske aktiviteter mot hjerne-, hjerte-, nyre- og sirkulære lungesystemsykdommer, åndedretts-sykdommer, allergi, anafylaktisk sjokk, endotoksinsjokk, betennelse og lignende og likeledes inhiberende aktiviteter mot vaskularisering ved onkocytter.

Disse hensiktene og likeledes andre hensikter og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil komme klart frem for fagmannen fra følgende beskrivelse.

Foreliggende oppfinnelse vedrører følgelig analogfremgangs-måte for fremstilling av et terapeutisk aktivt fenolderivat med formelen I:

hvori

R<*> er en hydroksygruppe, en laverealkoksygruppe eller en

benzyloksygruppe;

R<2> er et hydrogenatom, en hydroksygruppe eller en lavereal-kylgruppe;

R<3> er et hydrogenatom, en alkylgruppe med 1 til 8 karbonatomer, et halogenatom eller en formylgruppe;

R<*> er en eventuelt med hydroksy, lavere alkoksy eller karboksy substituert alkyl med 1 til 8 karbonatomer, en eventuelt med halogen substituert fenylalkylgruppe, et halogenatom, en formylgruppe, en alkanoylgruppe med 2 til 7 karbonatomer eller karboksylgruppe, -CH-CHR<6> (hvori R<6>

er en lavere alkyl- eller lavere alkanoylgruppe), eller CH-NR<7> (hvori R<7> er hydroksy, laverealkoksy, laverealken-yloksy eller benzhydryloksygruppe);

R^ er et hydrogenatom eller en lavere alkylgruppe; eller ved siden av kan to av R<2>, R<3>, R<4> og R5 bli bundet til hverandre for å danne -(CH2)a-gruppe (hvori a er 3 eller 4), -CH-CH-CH«=CH-gruppe, -(CH2 )fo-CO-gruppe (hvori b er 2 eller 3) eller -(CH2)^-CO-0-gruppe (Æ er 1 eller 2);

X er en fenylgruppe som eventuelt er substituert med et halogenatom eller en lavere alkylgruppe 1 para-posisjonen;

Y er en metylgruppe, en hydroksymetylgruppe, karboksyl,

laverealkyloksykarbonyl, benzyloksykarbonyl eller

aminokarbonyl eventuelt substituert med lavere alkyl; og

n er et helt tall på 3 til 10.

Eksempler på en lavere alkoksygruppe i R<*> er med 1 til 4 karbonatomer (f.eks. metoksy, etoksy, propoksy), metoksymety-loksy, benzyloksy.

Eksempler på lavere alkylgruppe representert ved R<2> innbefatter alkyler med 1 til 4 karbonatomer såsom metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, isobutyl, t-butyl og lignende.

Eksempel på eventuelt substituert alkylgruppe med 1 til 8 karbonatomer representert ved R<4> innbefatter usubstituert alkylgrupper såsom metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, isobutyl, t-butyl, pentyl, heksyl, heptyl, oktyl og lignende. Eksempler på halogenatom representert ved R<3> og R<4> innbefatter fluor, klor, brom og lignende.

Eksempler på lavere alkylgrupper representert ved R<*> >innbefatter de som er definert med hensyn på R<2> ovenfor.

Eksempler på halogenatomer som substituenter av fenyl representert ved X innbefatter de som er definert med hensyn på R<3> ovenfor. Eksempler på lavere alkylgrupper som substituenter til fenyl representert ved X innbefatter de som er definert med hensyn på R<2> ovenfor.

Eksempler på hydroksymetylgruppen representert ved Y, innbefatter metoksymetyl, acetoksymetyl, 2-tetrahydropyranyl-oksymetyl, benzyloksymetyl, nitroksy, aminokarbonyloksymetyl, substituert aminokarbonyloksymetyl (f.eks. metylaminokar-bonyloksymetyl, etylaminokarbonyloksymetyl, dimetylaminokar-bonyloksymetyl, fenylaminokarbonyloksymetyl, osv.), cyklisk aminokarbonyloksymetyl (f.eks. morfolinokarbonyloksymetyl, piperidinokarbonyloksymetyl, pyrolidinokarbonyloksymetyl, pierpazinokarbonvloksymetyl, osv.), t-butyldimetylsilyloksy-metyl og lignende.

Det nye fenolderivatet representert ved den generelle formel (I) kan ifølge foreliggende oppfinnelse bli fremstilt ved omsetting av en forbindelse med generell formel: hvori R<1>, R<2>, R<3>, R<4> og R<5> er som definert ovenfor, med en forbindelse med generell formel:

hvori X, Y og n er som definert ovenfor, og A er en hydroksygruppe, en acetoksygruppe, en lavere alkoksygruppe som den som er beskrevet ovenfor eller et halogenatom. Vanligvis kan denne reaksjonen bli utført ved kondensering av reaktantene i nærvær av en syrekatalysator. For eksempel, kan denne kondenseringsreaksjonen bli utført i et upolart oppløsnings-middel som metylenklorid, kloroform, 1,2-dikloretan, benzen, toluen, 1,1,2,2-tetrakloretan eller lignende ved en temperatur på 10 til HCC i nærvær av en syrekatalysator som bortrifluoridetyleter, aluminiumklorid, sinkklorid, p-toluensul-fonsyre, D-kamfersulfonsyre eller lignende. Denne kondensa-sjonsreaksjonen avhenger spesielt av oppløseligheten av

forbindelse (II) i oppløsningsmiddelet og reaktiviteten av syrekatalysatoren med forbindelse (III). Det er derfor foretrukket å forandre katalysatoren for reaksjonen i henhold til en bestemt kombinasjon av forbindelsene (II) og (III), og mengden syrekatalysator som skal anvendes er fortrinnsvis i området på omtrent 1/20 til 1 mol basert på forbindelse (II) som blir anvendt. Denne reaksjonen blir fortrinnsvis utført i fravær av oksygen.

Forbindelse (II) som blir anvendt som utgangsstoffet er kjent eller blir produsert ved en fremgangsmåte som beskrevet i referanseeksemplene nedenfor. Forbindelse (III) er også kjent eller blir fremstilt i henhold til en kjent fremgangsmåte.

Alternativt, kan forbindelsen med generell formel (I) hvori Y er karbamoyloksymetylgruppe, N-substituert karbamoyloksymetylgruppe, hydroksyaminokarbonylgruppe, N-substituert hydroksyaminokarbonylgruppe, hydroksymetylgruppe, karboksylgruppe, alkoksykarbonylgruppe, aminokarbonylgruppe, substituert aminokarbonylgruppe, cyanogruppe eller tetrazolylgruppe bli fremstilt fra forbindelsen hvori Y er hydroksymetylgruppe, karboksylgruppe, alkoksykarbonylgruppe eller acyl-oksymetylgruppe i henhold til reaksjonene som vist i skjema 1 som i seg selv er kjente.

I skjema 1, er Zen gruppe representert ved formelen:

hvori R<1>, R<2>, R<3>, R<4>, R<5>, X og n er som definert som ovenfor; R<8> og R^ er en alkylgruppe med 1 til 3 karbonatomer; R<10> er et hydrogenatom, en alkylgruppe med 1 til 6 karbonatomer eller en arylgruppe; og R<11> og R12 er hydrogenatom, en lavere alkylgruppe med 1 til 6 karbonatomer, hydroksygruppe, en lavere alkoksygruppe med 1 til 6 karbonatomer eller en arylgruppe forutsatt at minst en av R<11> og R<12> er en gruppe forskjellig fra hydroksygruppen eller en alkoksygruppe med 1 til 6 karbonatomer.

Blant fenolderivatene representert ved den generelle formel (I), er de hvori R<2> er hydrogenatom, en lavere alkylgruppe eller en lavere alkoksygruppe; og R<3> er hydrogenatom eller en lavere alkylgruppe kan også bli fremstilt fra de korrespon-derende forbindelsene hvori R<4> er usubstituert i henhold til reaksjonene som vist i skjema 2 som i seg selv er kjente.

I skjema 2 kan, når R<1> er en beskyttet hydroksygruppe, beskyttelsesgruppen bli fjernet ved å utsette resultanten for sur hydrolyse eller katalytisk reduksjon som i seg selv er kjent etter fullføring av reaksjonen for å tilveiebringe fenolderivatet representert ved den generelle formel (I). På den andre siden, kan som det fremgår av skjema 2, forbindelsen representert ved den generelle formel (I) hvori R<4> er usubstituert også bli tilveiebragt ved redusering av forbindelsen hvori R<4> er et halogenatom (klor eller brom). I skjema 2, er

(hvori X, Y og n er som definert ovenfor); R<*3> er et hydrogenatom, en lavere alkylgruppe med 1 til 6 karbonatomer, en arylgruppe eller en aralkylgruppe; R<*4> er en lavere alkylgruppe med 1 til 6 karbonatomer eller en arylgruppe; og R<1>^ er en lavere alkylgruppe med 1 til 6 karbonatomer, en arylgruppe eller aralkylgruppe.

Blant fenolderivatene representert ved den generelle formel (I) ifølge foreliggende oppfinnelse, utøver de hvori Y er en fri karboksylgruppe antagonistiske aktiviteter mot reseptoren til eikosanoider som tromboksan A2, prostaglandin H2, prostaglandin D2 og lignende i et in vitro eksperimentelt system. I et in vivo eksperimentelt system, selv om Y er en metylgruppe, hydroksymetylgruppe, en substituert hydroksymetylgruppe, en forestrert eller amidert karboksylgruppe eller cyanogruppe, utviser slike fenolderivater antagonistiske aktiviteter mot reseptoren til eikosanoidene som tromboksan A2, prostaglandin H2, prostaglandin D2 og lignende i de tilfeller hvor de blir omdannet til karboksylgruppe ved oksydasjon i kroppen (f.eks. u-oksydasjon, P-oksydasjon).

I kroppen blir tromboksan A2 hovedsakelig biosyntetisert fra arakidonsyre i blodplater eller leukocytter gjennom prostaglandin H2. Fysiologiske aktiviteter til tromboksan A2 og prostaglandin H2 er å utøve sterk blodplateaggregerende aktivitet og sammensnørende aktivitet mot et blodkar og bronkial glatt muskel i en veldig lav konsentrasjon. Det er for eksempel velkjent at produksjon av tromboksan A2 er generelt forøket i pasienter med trombose, hjerteinfarkt, slag, åreforkalkning, diabetisk hypertensjon, astma og lignende. Det er dermed antatt at en forbindelse med antagonistisk aktivitet mot reseptoren til tromboksan A2 eller prostaglandin H2 kan bli anvendt som et anti-trombemiddel, anti-blodkarforsnevringsmiddel og vasospasmisk middel, antihypertensivt (anti-forhøyet blodtrykk), antiastmatisk eller anti-åreforkalkningsmiddel for behandling og forhind-ring av forskjellige sykdommer manifestert ved blodkarforsnevring, vasospasmer, blodplateaggregering, tromber, luftveissammehsnøring og lignende.

Fenolderivatene med generell formel (I) fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse inhiberer blodplateaggregering forårsaket av arakidonsyre, kollagen, adenosindifosforsyre (ADP), blodplateaktiverende faktor (PAF) og inhiberer også de farmakologiske aktivitetene til U-44069 eller U-46619 som er en prostaglandin B2 analog kjent som et stoff for forårsaking av blodplateaggregering, luftveissammensnøring og blodkarforsnevring gjennom reseptoren til tromboksan A2 eller prostaglandin H2. De utøver forbedring ved manifestasjon av uregelmessig hjertevirksomhet og et infarktsted i en rotte-hjerte ischemi-refusjonsmodell og lignende. De utøver videre forbedring av den rotteischemiske nyrefunksjonen og forbedring av hjerneischemislag i spontane rotter med høyt blodtrykk.

Toksisiteten av derivatene fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse er lav og kan trygt bli administrert oralt eller parenteralt som de er eller som farmasøytiske komposisjoner av kjente former tilveiebragt ved å blande disse med farmasøytisk akseptable bærere, tilsetningsstoffer og lignende, for eksempel, tabletter, kapsler (innbefattende bløte kapsler og mikro-kapsler), væsker, Injeksjonsprepar-ater, stikkpiller og lignende, ifølge farmasøytisk akseptable fremgangsmåter. Doseringen blir variert i henhold til pasientene, administrasjonsmåten, betingelsene ved sykdommene som skal bli behandlet og lignende. Når det gjelder oral administrasjon til, for eksempel, en voksen pasient, er vanligvis en dose for en administrasjon omtrent 0,1 til 20 mg/kg kroppsvekt, fortrinnsvis, omtrent 0,1 til 10 mg/kg kroppsvekt, og administreringen blir utført en til to ganger daglig.

Fenolderivater representert ved den generelle formel (I) fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse har en stor gruppe på karbonatomet ved alfa (a) posisjonen av fenolsidekjeden og har et asymmetrisk senter. Vanligvis har den ene eller den andre av de optiske isomerene forårsaket av dette asymme-triske senteret spesiell sterk antagonistisk aktivitet for reseptoren til eikosanoider såsom tromboksan A2, prostaglandin H2, prostaglandin D2 og lignende. Siden den optiske isomeren som ikke viser antagonistisk aktivitet for reseptoren ikke har noen aktivitet som ligner aktiviteten til tromboksan A2, prostaglandin H2, prostaglandin D2 og lignende, har selv ikke den racemiske forbindelsen derav noen problemer når det gjelder farmakologisk aktivitet.

Siden forbindelsen fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse har en stor gruppe på karbonatomet i alfa-posisjonen av sidekjeden, blir den sannsynligvis ikke inaktivert ved metabolisme i kroppen. Den kan dermed opprettholde effektiv blodkonsentrasjon av medikamentet i lang tid og utøve fremragende farmakologisk aktivitet med en lav dosering.

Foreliggende oppfinnelse er videre illustrert i detalj ved følgende referanseeksempler for illustrering av fremstillingen av utgangsstoffene, eksempler for illustrering av fremstillingen av fenolderivatene representert ved den generelle formel (I) av foreliggende oppfinnelse, og eksperi-menter for illustrering av de farmakologiske aktivitetene til derivatene (I).

Referanseeksempel I

Fremstilling av forbindelsen A- I til A- 4

Til en oppløsning av 4-brom-2,3,5-trimetylanisol (4,0 g) i vannfri tetrahydrofuran ble 1,6 M n-butyllitium-heksanoppløs-ning (12 ml) tilsatt og deretter en oppløsning av benzaldehyd (2,04 g) i tetrahydrofuran (10 ml) ved -78*C. Temperaturen ble sakte hevet til romtemperatur. En vannholdig kalium-hydrogensulfatoppløsning ble tilsatt og blandingen ble ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble vasket med vann og mettet saltvann og tørket med vannfri magnesiumsulfat, og oppløsningsmiddelet ble destillert av under redusert trykk for tilveiebringelse av a-(4-metoksy-2,3,6-trimetyl-fenyl )benzylalkohol (4,4 g) (Forbindelse A-I). Fysiske egenskaper og NMR-spektrumdata derav er vist i tabell I.

På lignende måte ble forbindelsene A-2 til A-4 som vist i tabell 1 fremstilt.

Referanseeksempel 2

Fremstilling av forbindelsene A- 5 til A- 8

Til en oppløsning av 4,7-dimetyl-5-metoksyindan (3,5 g) i diklormetan (30 ml) ble en oppløsning av bortribromid (5,08

g) i diklormetan (2 ml) ved -78°C tilsatt. Temperaturen ble sakte hevet til romtemperatur og blandingen ble omrørt ved

samme temperatur i 1 time. Blandingen ble ekstrahert ved tilsetting av is-vann (10 ml) og etylacetat (50 ml). Det organiske laget ble vasket med vannholdig natriumbikarbonat, vann og mettet saltvann og tørket med vannfri magnesiumsulfat, og oppløsningsmiddelet ble destillert ev under redusert trykk. Resten ble omkrystallisert fra heksan for tilveiebringelse av 4,7-dimetyl-5-hydroksyindan (3,2 g) (Forbindelse A-5). De fysiske egenskapene og NMR-spektrumdata derav er vist i tabell 1.

På lignende måte ble forbindelsene A-6 til A-8 som vist i

tabellen fremstilt.

Referanseeksempel 3

Fremstilling av forbindelsene A- 9 til A- 13

Til en oppløsning av 4,7-dimetyl-6-metoksy-l-indanol (4,0 g) i eddiksyre (100 ml) ble palladium svart (600 mg) tilsatt og hydrering ble utført ved romtemperatur i 3 timer. Katalysatoren ble filtrert bort og mor-vaesken ble destillert under redusert trykk. Til resten ble etylacetat tilsatt, vasket med vann og mettet saltvann og tørket med vannfri magnesiumsulfat og oppløsningsmiddelet ble destillert bort under redusert trykk for å tilveiebringe 4,7-dimetyl-5-metoksyindan (3,5 g)

(Forbindelse A-9). De fysiske egenskapene og NMR-spektrumdata derav er vist i tabell 1.

På lignende måte ble forbindelsene A-10 til 13 som vist i tabell 1 fremstilt.

Referanseeksempel 4

Fremstilling av forbindelsene A- 14 til A- 16

Til en oppløsning av 4,7-dimetyl-6-metoksy-l-indanon (7,0 g) i et blandet oppløsningsmiddel av metanol (100 ml) og tetrahydrofuran (50 ml) ble natriumborhydrid (1,2 g) tilsatt ved 0°C og deretter ble blandingen omrørt ved romtemperatur i 1 time. Aceton (10 ml) ble tilsatt og oppløsningsmiddelet ble destillert bort under redusert trykk. Vann (50 ml) og etylacetat (50 ml) ble tilsatt og det organiske laget ble vasket med vann og mettet saltvann. Det organiske laget ble tørket med vannfri magnesiumsulfat og oppløsningsmiddelet ble fjernet under redusert trykk for å tilveiebringe 4,7-dimetyl-6-metoksy-l-indanol (7,0 g) (Forbindelse A-14). De fysiske egenskapene og NMR-spektrumdata derav er vist i tabell 1.

På lignende måte ble forbindelsene A-15 og A-16 som vist i tabell 1 fremstilt.

Referanseeksempel 5

Fremstilling av forbindelsene A- 17 til A- 20

Til 4-etyl-2,3,5-trimetylanisol (7,8 g) ble 47# vannholdig hydrogenbromidoppløsning tilsatt og blandingen ble tilbake-kjølt i 17 timer. Vann ble satt til oppløsningen og blandingen ble ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble vasket med vannholdig natriumhydrogenkarbonat, vann og mettet saltvann og tørket med vannfri magneslumsulfat. Oppløsnings-middelet ble destillert bort under redusert trykk og resten ble omkrystallisert fra heksan for å tilveiebringe 4-etyl-2,3,5-trimetylfenol (3,6 g) (Forbindelse A-17). De fysiske egenskapene og NMR-spektrumdata derav er vist i tabell 1.

På lignende måte ble forbindelsene A-18 til A-20 som vist i tabell 1 fremstilt.

Referanseeksempel 6

Fremstilling av forbindelse A- 21

Til en oppløsning av 1,4-dimetoksy-2,5-dimetyl-3-klormetyl-benzen (2,5 g) i dimetylsulfoksyd (8 ml) ble natriumcyanid (0,7 g) tilsatt og blandingen ble omrørt ved 60°C i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble helt inn i vann og ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble vasket med vann og mettet saltvann og tørket med vannfri magnesiumsulfat. Oppløsnings-middelet ble destillert bort under redusert trykk og resten ble utsatt for silisiumoksydgelkolonnekromatografi for å tilveiebringe 1,4-dimetoksy-2,5,-dimetylfenylacetonitril (1,4 g) (Forbindelse A-21). De fysiske egenskapene og NMR-spektrumdata derav er vist i tabell 1.

Referanseeksempel 7

Fremstilling av forbindelse A- 22

En blanding av 2,5-dimet.oksy-3,6-dimetylbenzaldehyd (5,0 g), malonsyre (3,8 g), pyridin (6 ml) og piperldin (0,3 ml) ble kokt under tilbakekjøling i 25 timer. Reaksjonsblandingen ble helt inn i vann og ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble vasket med IN saltsyre, vann og mettet saltvann og tørket med vannfri magnesiumsulfat. Oppløsningsmiddelet ble destillert bort under redusert trykk og omkrystallisert fra etanol for å tilveiebringe 2,5-dimetoksy-3,6-dimetylkanelsyre (4,1 g) (Forbindelse A-22). De fysiske egenskapene og NMR-spektrumdata derav er vist i tabell 1.

Referanseeksempel 8

Fremstilling av forbindelse A- 23

Til en oppløsning av 2,5-dimetoksy-3,6-dimetylcinnamicsyre (2,0 g) i etanol (30 ml) ble 5# palladiumkarbon (0,2 g) tilsatt og hydrering ble utført ved romtemperatur. Katalysatoren ble filtrert bort og vasket med etanol. Vaskevannet ble slått sammen med filtratet og blandingen ble konsentrert for å oppnå nesten ren 2,5-dimetoksy-3,6-dimetylpropionsyre (2,0 g) (Forbindelse A-23). De fysiske egenskapene og NMR-spektrumdata derav er vist i tabell 1.

Referanseeksempel 9

Fremstilling av forbindelse A- 24

Til en oppløsning av 4-hydroksy-2,3,6-trimetylfenyleddiksyre (2,5 g) i vannfri tetrahydrofuran (20 ml) ble litiumalu-miniumhydrid (0,5 g) tilsatt ved 0°C og blandingen ble oppvarmet ved 40'C i 3 timer. Blandingen ble avkjølt til 0"C. Fortynnet svovelsyre ble tilsatt og blandingen ble ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble vasket med vann og mettet saltvann og tørket med vannfri magnesiumsulfat og oppløsningsmiddelet ble destillert bort under redusert trykk for å tilveiebringe 2-(4-hydroksy-2,3,6-trimetylfenyl)etanol (2,3 g) (Forbindelse A-24). De fysiske egenskapene og NMR-spektrumdata derav er vist i tabell 1.

Referanseeksempel 10

Fremstilling av forbindelsene B- l og B- 2

I henhold til den samme måten som beskrevet i eksempel 1 nedenfor, ble 7-(4-fluorfenyl)-7-(2-hydroksy-3,4,6-trimetyl-fenyl)heptansyre (1,2 g) (Forbindelse B-l) fremstilt fra 2,3,5-trimetylfenol (0,7 g) og 7-(4-fluorfenyl)-7-hydroksy-heptansyre (1,3 g). De fysiske egenskapene og NMR-spektrumdata derav er vist i tabell 2.

På samme måte ble forbindelsen B-2 fremstilt.

Referanseeksempel 11

Fremstilling av forbindelse B- 3

Til en oppløsning av 7-(4-brom-l-hydroksy-2-naftyl)-7-(4-fluorfenyl)heptansyre (1,70 g) i metanol (10 ml) ble 5# palladium-karbon (200 mg) og trietylamin (0,53 ml) tilsatt og hydreringen ble utført ved romtemperatur i 1,5 timer. Katalysatoren ble filtrert bort og filtratet ble destillert bort ved redusert trykk. Resten ble ekstrahert ved tilsetting av etylacetat og vann. Etylacetatlaget ble vasket med mettet saltvann og tørket med vannfri magnesiumsulfat, og oppløs-ningsmiddelet ble destillert bort under redusert trykk. Resten ble renset ved å utsette det for silisiumoksydgel-kromatografi og eluering med etyleacetat/heksan (1 : 2) for å tilveiebringe 7-(4-fluorfenyl)-7-(l-hydroksy-2-naftyl)heptansyre (930 mg) (Forbindelse B-3). De fysiske egenskapene og NMR-spektrumdata derav er vist i tabell 2.

Referanseeksempel 12

Fremstilling av forbindelse B- 4

En oppløsning av 7-(4-fluorfenyl)-7-(2-hydroksy-3,4,6-trimetylfenyl)heptansyre (500 mg) i dimetylformamid (1 ml) ble satt til en blanding av natriumhydrid (67 mg) i dimetylformamid (4 ml) ved 0°C. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 30 minutter og metyljodid (430 mg) ble dråpevls tilsatt. Blandingen ble omrørt ved samme temperatur i 1 time. Vann (20 ml) ble tilsatt og blandingen ble ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble vasket med vann og mettet saltvann og tørket med vannfri magnesiumsulfat. Oppløsnings-middelet ble destillert bort under redusert trykk for å tilveiebringe metyl 7-(4-fluorfenyl)-7-(2-metoksy-3,4,6-trimetylfenyl)heptanoat (530 mg) (Forbindelse B-4). De

Eksempel 1

Fremstilling av forbindelse 1

Til en oppløsning av 2,4,5-trimetylfenol (2,0 mg) og 7-(4-fluorfenyl)-7-hydroksyheptansyre (3,5 g) i toluen (60 ml) ble bortrifluoridetyleter (0,56 ml) tilsatt ved 70<*>C og reaksjonen ble utført ved samme temperatur i 6 timer. Etter avkjøling i luft, ble reaksjonsblandingen ekstrahert ved tilsetting av vann og etylacetat. Det organiske laget ble vasket med vann og mettet saltvann og tørket med vannfri magnesiumsulfat, og oppløsningsmiddelet ble destillert bort under redusert trykk. Resten ble utsatt for silisiumoksydgelkolonnekromatografi og eluert med etylacetat/heksan (1 : 5) og målforbindelsen ble omkrystallisert fra etylacetat/heksan for å tilveiebringe 7-(4-fluorfenyl)-7-(2-hydroksy-3,5,6-trimetylfenyl)heptansyre (4,5 g) (Forbindelse 1). De fysiske egenskapene og spektrumdata derav er vist i tabellene 3 og 4.

På lignende måte ble forbindelsene 2 til 4, 6, 8 til 11, 14 til 16, 19 til 26 og 44 til 46 fremstilt.

Eksempel 2

Fremstilling av forbindelse 57

Til en oppløsning av 4,5-dimetylkatekol (663 mg) og 7-(4-fluorfenyl)-7-hydroksyheptansyre (1,15 g) i toluen (18 ml) ble natrium p-toluensulfonatmonohydrid (455 ml) tilsatt og reaksjonen ble utført ved 100°C i 20 timer. Etter avkjøling i luft, ble reaksjonsblandingen ekstrahert ved tilsetting av vann og etylacetat. Det organiske laget ble separert, vasket med vann og mettet saltvann og tørket med vannfri magnesiumsulfat, og oppløsningsmiddelet ble destillert bort under redusert trykk. Resten ble renset ved å utsette for silsiumoksydgelkolonnekromatografi og eluering med etylacetat/heksan (1:7) for å tilveiebringe 7-(4-fluorfenyl)-7-(2,3-dihyd-roksy-5,6-dimetylfenyl)heptansyre (530 mg) (Forbindelse 57). De fysiske egenskapene og spektrumdata derav er vist i

tabellene 3 og 4.

På lignende måte ble forbindelsene 54 til 56 fremstilt.

Eksempel 3

Fremstilling av forbindelse 5

Til en oppløsning av etyl 7-(2-hydroksy-3,5,6-trimetylfenyl)-7-fenylheptanoat (1,12 g) i tetrahydrofuran (20 ml) ble litiumalumlniumhydrid (0,17 g) tilsatt med isavkjøling og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 3 timer. Fortynnet svovelsyre ble tilsatt til reaksjonsblandingen og den ble ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble separert, og deretter vasket med vann og mettet saltvann og tørket med vannfri magnesiumsulfat, og oppløsningsmiddelet ble destillert bort under redusert trykk. Resten ble renset ved å utsette det for silsiumoksydgelkolonnekromatografi og eluering med etylacetat/heksan (1 : 4) for å tilveiebringe 7-(2-hydroksy-3,5,6-trimetylfenyl)-7-fenylheptanol (0,81 g)

(Forbindelse 5). De fysiske egenskapene og spektrumdata derav er vist i tabellene 3 og 4.

Eksempel 4

Fremstilling av forbindelse 7

Til en blanding av diklormetan (10 ml) og dimetylformamid (0,43 ml) ble tionylklorid (0,24 ml) tilsatt ved -10°C og blandingen ble omrørt ved samme temperatur i 20 minutter. Til denne oppløsningen ble en oppløsning av 7-(4-fluorfenyl)-7-(2-hydroksy-3,5,6-trimetylfenyl )heptansyre (1,0 g) i diklormetan (5 ml) og blandingen ble omrørt ved samme temperatur i 1 time. Isopropylamin (0,48 ml) og trietylamin (1,1 ml) ble tilsatt og temperaturen ble sakte hevet til romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time og deretter vasket etter tur med IN saltsyre, vann, vannholdig natriumhydrogenkarbonat, vann og mettet saltvann og tørket med vannfri magnesiumsulfat og oppløsningsmiddelet ble destillert bort under redusert trykk. Resten ble utsatt for silsiumoksydgelkolonnekromatografi og de resulterende krystallene ble omkrystallisert fra isopropyleter for å tilveiebringe N-isopropyl-7-(4-fluorfenyl)-7-(2-hydroksy-3,5,6-trimetylfenyl)heptanamid (0,64 g) (Forbindelse 7). De fysiske egenskapene og spektrumdata derav er vist i tabellene 3 og 4.

Eksempel 5

Fremstilling av forbindelse 12

Til en oppløsning av 7-(4-fluorfenyl)-7-(2-hydroksy-3,4,6-trimetylfenyl )heptansyre (1,32 g) i eddiksyre (10 ml) ble en oppløsning av brom (0,19 ml) i eddiksyre (2 ml) dråpevis tilsatt med isavkjøling. Etter endt tilsetting, ble blandingen omrørt ved romtemperatur i 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble ekstrahert ved tilsetting av vann og etylacetat. Det organiske laget ble separert og vasket etter tur med vann og mettet saltvann og tørket med vannfri magnesiumsulfat og oppløsningsmiddelet ble destillert bort under redusert trykk. Resten ble omkrystallisert fra etylacetat/heksan for å tilveiebringe 7-(5-brom-2-hydroksy-3,4,6-trimetylfenyl)-7-(4-fluorfenyl)heptansyre (1,04 g) (Forbindelse 12). De fysiske egenskapene og spektrumdata derav er vist i tabellene 3 og 4.

På lignende måte ble forbindelse 13 fremstilt.

Eksempel 6

Fremstilling av forbindelse 41

Til en oppløsning av etyl 7-(4-(fluorfenyl)-7-[2-hydroksy-5-(3-oksobutenyl )-3,4,6-trimetylfenyl]heptanoat (0,95 g) i tetrahydrofuran (15 ml) ble vannholdig IN natriumhydroksyd (5 ml) tilsatt og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 15 timer. Oppløsningsmiddelet ble destillert bort under redusert trykk og resten ble surgjort ved tilsetting av IN saltsyre og ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble vasket etter tur med vann og mettet saltvann og tørket med vannfri magnesiumsulfat, og oppløsningsmiddelet ble destillert bort under redusert trykk. Resten ble omkrystallisert fra acetonitril for å tilveiebringe 7-(4-fluorfenyl)-7-[2-hydroksy-5-(3-oksobutenyl)-3,4,6-trimetylfenyl]heptansyre (0,85 g)

(Forbindelse 41). De fysiske egenskapene og spektrumdata derav er vist i tabellene 3 og 4.

På lignende måte ble forbindelsene 17, 29 og 33 fremstilt.

Eksempel 7

Fremstilling av forbindelse 35

En oppløsning av metyl 7-(3-acetyl-6-metoksy-2,4,5-trimetyl-fenyl )-7-(4-f luorfenyl )-7-hydroksyheptanoat (1,6 g) i diklormetan (15 ml) ble dråpevis tilsatt en oppløsning av bortribromid (1,4 ml) i diklormetan (15 ml) ved -78* C. Temperaturen ble sakte øket til romtemperatur og blandingen ble omrørt i 5 timer. Reaksjonsblandingen ble isavkjølt og vann ble tilsatt. Det vannholdige laget ble ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble vasket med vann og mettet saltvann og tørket med vannfri magnesiumsulfat og oppløs-ningsmiddelet ble destillert bort under redusert trykk. Resten ble omkrystallisert fra etylacetat/heksan for å tilveiebringe 7-(3-acetyl-6-hydroksy-2,4,5-trimetylfenyl)-7-(4-fluorfenyl)-heptansyre (0,87 g) (Forbindelse 35). De fysiske egenskapene og spektrumdata derav er vist i tabellene 3 og 4.

På lignende måte ble forbindelsene 40 og 43 fremstilt.

Eksempel 8

Fremstilling av forbindelse 32

Til en oppløsning av 7-(4-fluorfenyl)-7-(3-formyl-6-hydroksy-2,4,5-trimetylfenyl)heptansyre (1,8 g) i tetrahydrofuran (30 ml) ble natriumborhydrid (176 mg) tilsatt ved 0"C og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Aceton ble tilsatt og oppløsningsmiddelet ble destillert bort under redusert trykk. Vann og etylacetat ble tilsatt og det organiske laget ble separert. Det organiske laget ble vasket med vann og mettet saltvann og tørket med vannfri magnesiumsulfat. Oppløsningsmiddelet ble destillert bort under redusert trykk for å tilveiebringe krystaller. Disse ble omkrystallisert fra acetonitril for å tilveiebringe 7-(4-fluorfenyl)-7-(6-hydroksy-3-hydroksymety1-2,4 , 5-trimetyl-fenyl )heptansyre (740 mg) (Forbindelse 32). De fysiske egenskapene og spektrumdata derav er vist i tabellene 3 og 4.

Eksempel 9

Fremstilling av forbindelse 18

Til 7-(4-fluorfenyl)-7-(2-hydroksy-3,4,6-trimetylfenyl)heptanoat (1,0 g) ble sulfurylklorid (0,38 g) tilsatt ved 0°C og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Isvann ble tilsatt til reaksjonsblandingen og blandingen ble ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble vasket etter tur med vannholdig natriumhydrogenkarbonat, vann og mettet saltvann og tørket med vannfri magnesiumsulfat. Oppløsningsmiddelet ble destillert bort for å tilveiebringe etyl 7-(5-klor-2-hydroksy-3,4,6-trimetylfenyl)-7-(4-fluorfenyl)heptanoat (4,5 g) (Forbindelse 18). De fysiske egenskapene og spektrumdata derav er vist i tabellene 3 og 4.

Eksempel 10

Fremstilling av forbindelse 27

Til en oppløsning av 7-(4-fluorfenyl)-7-(2-hydroksy-3,4,6-trimetylfenyl)heptansyre (7,5 g) og diklormetylmetyleter (5,7 ml) i diklormetan (80 ml) ble en oppløsning av titantetra-klorid (6,9 ml) i diklormetan (40 ml) tilsatt i løpet av 2 timer med is-natriumkloridavkjøling. Reaksjonsblandingen ble tilsatt til is-vann og blandingen ble omrørt i 30 minutter. Blandingen ble ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble vasket med vann og mettet saltvann og tørket med vannfri magnesiumsulfat. Oppløsningsmiddelet ble destillert bort under redusert trykk og de resulterende krystallene ble omkrystallisert fra acetonitril for å tilveiebringe 7-(4-f luorfenyl )-7-( 3-f ormyl-6-hydroksy-2 ,4 ,5-trimetylf enyl )heptansyre (7,8 g) (Forbindelse 27). De fysiske egenskapene og spektrumdata derav er vist i tabellene 3 og 4.

På lignende måte ble forbindelsene 28, 30, 31 og 61 fremstilt.

Eksempel 11

Fremstilling av forbindelse 34

Til en oppløsning av 7-(4-fluorfenyl)-7-(2-hydroksy-5-hydroksymetyl-3,4,6-trimetylfenyl)heptansyre (0,67 g) i metanol (20 ml) ble konsentrert svovelsyre (0,09 ml) ved 0<*>C og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 30 minutter. Blandingen ble nøytralisert ved tilsetting av vannholdig natriumhydrogenkarbonat og konsentrert under redusert trykk. Resten ble ekstrahert med etylacetat og det organiske laget ble deretter vasket etter tur med vannholdig natriumhydrogenkarbonat, vann og mettet saltvann og tørket med vannfri magnesiumsulfat og oppløsningsmiddelet ble destillert bort under redusert trykk. Resten ble utsatt for silisiumoksydgelkolonnekromatografi for å tilveiebringe 7-(4-fluorfenyl )-7-(2-hydroksy-5-metoksymetyl-3,4,6-trimetylfenyl)heptanoat (0,5 g) (Forbindelse 34). De fysiske egenskapene og spektrumdata derav er vist i tabellene 3 og 4.

Eksempel 12

Fremstilling av forbindelse 36

En blanding av metyl 7-(fluorfenyl)-7-(2-metoksy-3,4,6-trimetyl-5-valerylfenyl)heptanoat (0,23 g), kollidin (0,38 ml) og litiumjodid (0,2 g) ble kokt under tilbakekjøling i 18 timer. Etter avkjøling ble blandingen surgjort med tilsetting av IN saltsyre og ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble vasket etter tur med IN saltsyre, vann og mettet saltvann og tørket med vannfri magnesiumsulfat og oppløs-ningsmiddelet ble destillert bort under redusert trykk. Resten ble utsatt for sillsiumoksydgelkolonnekromatografi for å tilveiebringe 7-(fluorfenyl)-7-(2-hydroksy-3,4,6-trimetyl-5-valerylfenyl)heptansyre (0,1 g) (Forbindelse 36). De fysiske egenskapene og spektrumdata derav er vist i tabellene 3 og 4.

På lignende måte ble forbindelse 39 fremstilt.

Eksempel 13

Fremstilling av forbindelse 42

Til eddiksyre (0,14 ml) ble pyrrolidin (0,2 ml) og aceton (0,26 ml) tilsatt. Til denne oppløsningen ble etyl 7-(4-f luorfenyl )-7-( 3-f ormyl-6-hydroksy-2,4 ,5-trimetylf enyl )heptanoat (1,0 g) tilsatt og blandingen ble omrørt i 6,5 timer. Vann ble tilsatt og blandingen ble ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble vasket med vann og mettet saltvann og tørket med vannfri magnesiumsulfat. Oppløsningsmiddelet ble destillert bort under redusert trykk for å tilveiebringe etyl 7-(4-fluorfenyl ) -7 - [2-hydroksy-5- ( 3-oksobutenyl )-3,4 ,6-trimetylfenyl]heptanoat (0,95 g) (Forbindelse 42). De fysiske egenskapene og spektrumdata derav er vist i tabellene 3 og 4.

Eksempel 14

Fremstilling av forbindelsene 47 og 48

Til en oppløsning av 7-(4-fluorfenyl)-7-(3-formyl-6-hydroksy-2,4,5-trimetylfenyl)heptansyre (1,3 g) i etanol (13 ml) ble natriumacetat (1,3 g), hydroksylaminhydroklorid (0,26 g) og vann (2,6 ml) tilsatt og blandingen ble kokt under tilbake-kjøling i 4 timer. Oppløsningsmiddelet ble destillert bort under redusert trykk. Til resten ble vann og IN saltsyre tilsatt og ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble vasket med vann og mettet saltvann og tørket med vannfri magnesiumsulfat. Oppløsningsmiddelet ble destillert bort under redusert trykk og resten ble utsatt for silisiumoksydgelkolonnekromatografi for å tilveiebringe (Z )-7-(4-fluor-fenyl )-7-(2-hydroksy-5-hydroksyiminomety1-3,4 ,6-trimetyl-fenyl)heptansyre (0,55 g) og (E)-7-(4-fluorfenyl)-7-(2-hydroksy-5-hydroksyiminometyl-3,4,6-trimetylfenyl)heptansyre (0,75 g) (Forbindelsene 47 og 48). De fysiske egenskapene og spektrumdata derav er vist i tabellene 3 og 4.

På lignende måte ble forbindelsene 49 til 53 fremstilt.

Eksempel 15

Fremstilling av forbindelse 59

Til en oppløsning av metyl 7-(4-fluorfenyl)-7-(2-metoksy-3,4-dimetyl-5,6,7,8-tetrahydronaftyl)heptanoat (0,4 g) i benzen (12 ml) ble en blanding av pyridiniumklorkromat (1 g) og cerit (1,8 g) tilsatt og blandingen ble kokt under tilbake-kjøling i 5 timer. Etter avkjøling ble uoppløselige stoffer filtrert bort og filtratet ble vasket med vann og mettet saltvann og tørket med vannfri magnesiumsulfat. Oppløsnings-middelet ble destillert bort under redusert trykk og resten ble utsatt for silisiumoksydgelkolonnekromatografi for å tilveiebringe metyl 7-(4-fluorfenyl)-7-(6-metoksy-7,8-dimetyl-l-okso-1,2,3,4-tetrahydro-5-naftyl)heptanoat (0,22 g)

(Forbindelse 59). De fysiske egenskapene og spektrumdata derav er vist i tabellene 3 og 4.

Eksempel 16

Fremstilling av forbindelse 58

En oppløsning av metyl 7-(4-fluorfenyl)-7-(2-hydroksy-3,4-dimetyl-5,6,7,8-tetrahydronaftyl)heptanoat (0,5 g) i dimetylformamid (1 ml) ble satt til en blanding av 6096 natriumhydrid (51 mg) og dimetylformamid (2 ml) ved 0"C. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 30 minutter. Metyljodid (82 ml) ble dråpevis tilsatt og blandingen ble omrørt ved den samme temperaturen i 2 timer. Vann ble tilsatt og blandingen ble ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble vasket med vann og mettet saltvann og tørket med vannfri magnesiumsulfat. Oppløsningsmiddelet ble destillert bort under redusert trykk og resten ble utsatt for sllislumoksydgel-kolonnekromatografi for å tilveiebringe metyl 7-(4-fluor-fenyl )-7-(2-metoksy-3 , 4-dimetyl-5 , 6 , 7,8-tetrahydronaf tyl )-heptanoat (0,4 g) (Forbindelse 58). De fysiske egenskapene og spektrumdata derav er vist 1 tabellene 3 og 4.

På lignende måte ble forbindelse 60 fremstilt.

Eksempel 17

Fremstilling av forbindelse 62

Til en oppløsning av metyl 7-(4-fluorfenyl)-7-(3-formyl-6-metoksy-2,4,5-trimetylfenyl)heptanoat (1,0 g) i vannfri tetrahydrofuran ble en oppløsning av metylmagnesiumbromid i tetrahydrofuran dråpevis tilsatt ved -78"C helt til utgangsstoffet var borte. Vannholdig kaliumhydrogensulfat ble tilsatt og blandingen ble ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble vasket med vann og mettet saltvann og tørket med vannfri magnesiumsulfat og oppløsningsmiddelet ble destillert bort under redusert trykk. Resten ble utsatt for silisiumoksydgelkolonnekromatografi for å tilveiebringe metyl 7-( 4-f luorfenyl )-7 - [ 3-(1-hydroksyetyl )-6-metoksy-2 ,4 ,5-trimetylfenyl )heptanoat (0,73 g) (Forbindelse 62). De fysiske egenskapene og spektrumdata derav er vist i tabellene 3 og 4.

På lignende måte ble forbindelse 63 fremstilt.

Eksempel 18

Fremstilling av forbindelse 64

Til en oppløsning av metyl 7-(4-fluorfenyl)-7-[3-(1-hydroksy-etyl )-6-metoksy-2 , 4 , 5-trimetylf enyl]heptanoat (1,4 g) i benzen ble aktivert mangandioksyd (1,4 g) tilsatt og blandingen ble omrørt i 1,5 timer. Katalysatoren ble filtrert bort og vasket med etanol. Vaskevannet ble slått sammen med filtratet og blandingen ble konsentrert for å tilveiebringe metyl 7-(3-acetyl-6-metoksy-2,4,5-trimetylfenyl)-7-(fluor-fenyl )heptanoat (1,3 g) (Forbindelse 64). De fysiske egenskapene og spektrumdata derav er vist i tabellene 3 og 4.

På lignende måte ble forbindelse 66 fremstilt.

Eksempel 19

Fremstilling av forbindelse 65

Til en oppløsning av metyl 7-(4-fluorfenyl)-7-(3-formyl-6-metoksy-2,4,5-trimetylfenyl)heptanoat (3,7 g) i vannfri tetrahydrofuran (75 ml) ble en 1,6 M oppløsning av n-butyl litium-heksan (6<,2 ml) tilsatt ved -78°C i løpet av 25 minutter. Blandingen ble omrørt ved samme temperatur i 1 time og vannholdig kaliumhydrogensulfat ble tilsatt. Blandingen ble ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble vasket med vann og mettet saltvann og tørket med vannfri magnesiumsulfat. Oppløsningsmiddelet ble destillert bort under redusert trykk og resten ble utsatt for silisiumoksydgelkolonnekromatografi for å tilveiebringe metyl 7-(4-fluor-feny1 )-7-[3-(1-hydroksypentyl)-6-metoksy-2,4, 5-trimetyl-fenyl)heptanoat (2,8 g) (Forbindelse 65). De fysiske egenskapene og spektrumdata derav er vist 1 tabellene 3 og 4.

Eksempel 20

Fremstilling av forbindelse 67

Til en oppløsning av metyl 7-(4-fluorfenyl)-7-(3-formyl-6-metoksy-2,4,5-trimetylfenyl)heptanoat (4,0 g) og butyltri-fenylfosfoniumbromid (4,6 g) I vannfri tetrahydrofuran (40 ml) ble kalium t-butoksyd (1,3 g) tilsatt ved 0<*>C og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Vannholdig kaliumhydrogensulfat ble tilsatt og blandingen ble ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble vasket med vann og mettet saltvann og tørket med vannfri magnesiumsulfat. Oppløsningsmiddelet ble destillert bort under redusert trykk og resten ble utsatt for silisiumoksydgelkolonnekromatografi for å tilveiebringe metyl 7-(4-fluorfenyl)-7-[2-metoksy-3,4,6-trimetyl-5-(1-pentenyl)fenyl]heptanoat (2,8 g) (Forbindelse 67). De fysiske egenskapene og spektrumdata derav er vist i tabellene 3 og 4.

Eksempel 21

Fremstilling av forbindelse 37

Til en oppløsning av metyl 7-(6,7-dimetyl-5-hydroksyindan-4-yl)-7-(4-fluorfenyl)heptanoat (1,4 g) i benzen (40 ml) ble en blanding av pyridiniumklorkromat (3,8 g) og cerite (7 g) tilsatt og blandingen ble omrørt i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert og filtratet ble vasket med vann og mettet saltvann og tørket med magnesiumsulfat. Tetrahydrofuran (10 ml) og IN natriumhydroksyd (10 ml) ble tilsatt til resten og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 13 timer. Oppløs-ningsmiddelet ble destillert bort under redusert trykk og resten ble surgjort med saltsyre og ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble vasket med vann og mettet saltvann og tørket med vannfri magnesiumsulfat. Oppløsnings-middelet ble destillert bort under redusert trykk og resten med omkrystallisert fra acetonitril for å tilveiebringe 7-(6 , 7-dimetyl-5-hydroksy-l-oksoindan-4-yl )-7-(4-fluorfenyl )-heptansyre (0,4 g) (Forbindelse 37). De fysiske egenskapene og spektrumdata derav er vist i tabellene 3 og 4.

På lignende måte ble forbindelse 38 fremstilt.

Eksempel 22

Fremstilling av forbindelse 68

Til en oppløsning av benzyl 7-(2-benzyloksy-5-formyl-3,4,6-trimetylfenyl )-7-(4-fluorfenyl)heptanoat (2,3 g) i dioksan (20 ml) og vann (2 ml) ble sølvoksyd (II) (4,5 g) tilsatt og blandingen ble omrørt i 12 dager. Uoppløselige stoffer ble filtrert bort og vasket med etylacetat. Vaskevannet ble slått sammen med filtratet og blandingen ble konsentrert. Etylacetat ble tilsatt og blandingen ble vasket med vann og mettet saltvann og tørket med vannfri magnesiumsulfat. Oppløsnings-middelet ble destillert bort under redusert trykk og resten ble utsatt for silisiumoksydgelkolonnekromatografifor å tilveiebringe benzyl 7-(2-benzyloksy-5-karboksy-3,4,6-trimetylfenyl )-7-(4-f luorfenyl )heptansyre (1,5 g) (Forbindelse 68). De fysiske egenskapene og spektrumdata derav er vist i tabellene 3 og 4.

antagonisme

Inhibltorisk effekt av sammensnøring i kanin

aorta ved tromboksan Å2-etterligninger (mimics)

Fremgangsmåte: En spiralstrimmel av kaninaortaen (2-3 mm vid, omtrent 3 cm lang) ble suspendert i Krebs-Henseleit-oppløs-ning under vekten av 2 g. Krebs-Henseleit-oppløsningen ble mettet med en blandet gass bestående av 9596O2-596CO2 og oppvarmet ved 37°C. Inhibering av sammensnøring av den vaskulaere strimmelen forårsaket av en TXA2~etterlignende stoff U-44069<1>) (10-<7>M) eller U-46619<2>) (3 x 10 ~<8>M), ved forbehandling med forbindelse nr. 13 30 minutter før ble studert.

1) U-44069: (5Z, 9a, lla,13E, 15S)-15-hydroksy-9,ll-(epoksy-metano)-prosta-5,13-diensyre (fremstilt av Upjohn Company

i U.S.A.)

2) U-46619: (5Z, 9a, lla,3E, 15S )-15-hydroksy-ll,9-(epoksy-metano)-prosta-5,13-diensyre (fremstilt av Cayman Chemical Company)

Resultater: Resultatene er vist i tabell 5. I tabell 5, representerer tilsetting av U-46619.

Eksperiment 2

Inhibering av spesifikk [<3>H] U-46619-binding til marsvin blodplatemembran.

Fremgangsmåte: Blod fra normalt marsvin ble tappet i 0,315$ citrat-oppløsning inneholdende aspirin (endelig konsentrasjon 1 mM) og ble sentrifugert ved 3000 r.p.m. i 5 til 6 sek. PRP (platerikt plasma) ble sentrifugert ved 4800 rpm i 10 min. ved 4<*>C. Blodplatemembraner ble preparert i henhold til følgende prosedyre: For å fjerne gjenværende plasmaprotein, ble blodplatepelleten først vasket med 30 ml buffer inneholdende 25 mM Tris-HCl/5 mM MgCl2 (pH 7,4) og på ny sentrifugert for å pelleter blodplatene. Blodplatene ble deretter resus-pendert i 20 ml av den samme bufferen, og cellene ble ødelagt ved sonikering. Sonikering ble utført på is ved bruk av en Kontes Sonicator (Vineland, NJ). Blodplatene ble sonikert i totalt 90 sek. med en 15 sek. utbrudd etterfulgt av en 15 sek. opphold. Den sonikerte blandingen ble sentrifugert ved 100.000 x g i 1 timer og membranfraksjonen ble suspendert i den samme bufferen. Proteinkonsentrasjonen ble justert til 1 mg/ml.

Bindingsanalysen ble utført ved 25'C i 30 min. En ml av den resuspenderte membranfraksjonen ble inkubert med 4 mM [<3>H] U-46619. Inkubasjonsblandingen ble filtrert gjennom en glass-fibermembran (GF/C, whatman) for å separere membran bundet fra fritt [<3>] U-46619. Membranene ble raskt vasket to ganger med 5 ml kald buffer, blandet med 4 ml ACS scintillasjons-væske og tellet for [<3>] U-46619.

Resultater: Resultatene er vist i tabell 6.

Eksperiment 3

Inhibitorisk effekt på U-46619 (TXA2 etterlignende)-indusert bronko-sammensnøring i marsvin.

Fremgangsmåte: Åtte hankjønn Hartley marsvin ble anvendt pr. gruppe. Marsvin som ble bedøvet med uretan (1,5 g/kg, i.p.) ble festet i en ryggposisjon, utsatt for operativ åpning av luftrøret og koblet til en respirator gjennom en kanyle. En sidegren av luftrørkanylen ble koblet til en respirator (Harvard apparat rodent respirator type 680) ved en hastighet på 70 slag/min. og et konstant volum på 3 til 5 ml.

Oppblåsningstrykket ble holdt konstant ved 10 cm H20.

Etter behandling med gallamintrietiodid (1 mg/kg, i.v.), ble U-46619 (10 >Jg/Kg) oppløst i en fysiologisk saltvannsoppløs-ning gitt gjennom en halspulsårekanyle og luftveimotstanden ble målt ved overløpsteknikken til Konzett-Rossler-metoden (Konzett, H. og ROssler, R., Naunyn-Schmiedegerg's Arch, Exp. Path. Pharmak., 195, 71 - 74 (1940). En testforbindelse ble suspendert i 5% gummiarabikum-oppløsning og ble administrert oralt 1 time bør behandling med U-46619.

Alternativt ble en testforbindelse løst opp i en vannholdig 50% dimetylsulfoksyd-oppløsning og administrert intravenøst i en dose på 0,1 ml/100 g kroppsvekt 9 minutter før behandling med U-46619.

Resultater: Resultatene er vist i tabell 7.

Eksperiment 4

Inhibitorisk virkning på lipid peroksydproduksjon i rotte-hj ernehomogenater.

Fremgangsmåte: Hankjønn SD rottehjerne-vev ble anvendt som et 556 homogenat i fosfat-bufret oppløsning. Etter inkubering av homogenatet i 1 time ved 37<*>C, ble mengden av produsert lipid-peroksyder bestemt ved anvendelse av tiobarbitursyre-metoden i henhold til beskrivelsen til Ohkawa et al. (Analy-tical Biochemistry, 95: 551, 1979).

Testforbindelsene ble anvendt som en dimetylsulfoksydoppløs-ning. Den inhibitoriske virkningen på lipidperoksydproduk-s jonen ble uttrykt som en St-inhibering sammenlignet med produksjonsmengden i "vehiele"-gruppen.

Resultater: Resultatene er vist i tabell 8. Tabell 8 viser at testforbindelsen inhiberte lipidperoksydasjonen betraktelig.

Eksperiment 5

5-lipoksygenase inhibitorisk aktivitet.

Fremgangsmåte: IO<7> RBL-1 celler (rotte basofile leukemi-celler) ble suspendert i 0,5 ml MCM (mastcellemedium), og testoppløsningene (laget av 0,5 ml MCM, 50 pg arakidonsyre, 10 pg A-23187 kalsiumjonofor og 1 pM, 0,01 pM og 0,001 pM som endelig konsentrasjon på fenolforbindelsen, respektivt) som tidligere er blitt preparert ble respektivt tilsatt suspen-sjonen, etterfulgt av reaksjon ved 37'C i 20 minutter. Etter endt reaksjon, ble 4 ml etanol og 1,4-dimetoksy-2-metyl-3-(3-metoksypropyl)-naftalen som det indre referansemedikament tilsatt til reaksjonsoppløsningen, og blandingen ble nøye ristet og latt stå ved romtemperatur i 10 minutter. Deretter ble den sentrifugert (2000 r.p.m.) i 10 minutter, og super-natantvæsken ble separert og konsentrert til tørrhet under redusert trykk. 0,5 ml 60$ vannholdig metanol ble satt til konsentratet, og 100 pl av den resulterende blandingen ble tatt ut og utsatt for HPLC (high-performance liquid chromato-graphy) for å bestemme mengden av 5-HETE (5-hydroksyeiko-satetraensyre). Bestemmelse av 5-HETE ble gjort ved måling av absorpsjon ved 237 nm med en TJV-absorps jonsmonitor.

Den inhibitoriske effekt (IE) på 5-HETE produksjonen ble uttrykt ved 1 - ^ x 100,

hvori a er en topphøyde eller toppområde korrigert for toppen til den indre referansen når fenolforbindelse ikke er innbefattet; b er en topphøyde eller et toppområde korrigert for toppen til den indre referansen og når fenolforbindelsen er innbefattet.

Resultater: Resultatene er vist i tabell 9.

Eksperiment 6

Angiogenesisk inhibitorisk aktivitet.

Fremgangsmåte: Skjell-løs chorioallantoinmembrananalyse.

Skjell-løs chorioallantoinmembran (CAM) analysen ble utført ifølge fremgangsmåten til Taylor og Folkman [S. Taylor and J. Folkman; Nature, 297, 307 (1982)] med en liten modifikasjon. 3-dager gamle kyllingsembryo ble fjernet fra skallene og dyrket i plastskåler på plastbelagte hengehyller. Prøvene sammen med ECGS (endoteli cellevekst supplementerende stoffer, Collaborative Research Inc.) ble plassert på plastskåler (polypropylen, 6 mm i diameter). Etter at oppløsningen var blitt tørket, ble skivene plassert på CAM av 10-dager gamle embryo. Tre dager senere, ble inhibering av neovaskulær dannelse ved fumagillin observert under et stereoskop (X 20, SMZ-10, Nikon), og sammenlignet med kontrollskålen inneholdende ECGS som et stimulerende middel av angiogenesen uten prøvene.

Resultater: Resultatene er vist i tabell 10.

Eksperiment 7

Utvidelse av blødningstiden.

Fremgangsmåte: Testforbindelsene ble administrert oralt til rottene en time før eksperimentene. Rottene ble bedøvet og halen ble kuttet av 1,5 mm fra tuppen. Rett etter dette, ble halen hengt nedover inn i fysiologisk saltvann varmet til 37°C. Tiden som var nødvendig fra begynnende blødning til slutten på blødningen (blødningstid) ble målt.

Resultater: Resultatene er vist i tabell 11.

Eksperiment 8

Inhibitorisk effekt av blodkarforsnevring ved PGD2.

Fremgangsmåte: En splralstrlmmel av kaninaorta (2 - 3 mm vid, omtrent 3 cm lang) ble suspendert i Krebs-Henseleit oppløs-ning med tilsetting av 2 g. Krebs-Henseleitoppløsningen ble mettet med en blandet gass bestående av 95$ 02 - 5$ C02 og oppvarmet ved 37°C. Inhibering av sammentrekningen av den vaskulære strimmelen forårsaket av tilsetting av PGD2 (3 x 10-<6>M) ved forbehandling med forbindelse Nr. 13 30 minutter bør ble studert.

Resultat: Resultatene er vist i tabell 12.

Claims

Analogifremgangsmåte for fremstilling av et terapeutisk

aktivt fenolderivat med formelen (I):

hvori

R<1> er en hydroksygruppe, en laverealkoksygruppe eller en

benzyloksygruppe;

R<2> er et hydrogenatom, en hydroksygruppe eller en lavereal-

kylgruppe;

R<3> er et hydrogenatom, en alkylgruppe med 1 til 8 karbonato

mer, et halogenatom eller en formylgruppe;

R<4> er en eventuelt med hydroksy, lavere alkoksy eller

karboksy substituert alkyl med 1 til 8 karbonatomer, en eventuelt med halogen substituert fenylalkylgruppe, et halogenatom, en formylgruppe, en alkanoylgruppe med 2 til 7 karbonatomer eller karboksylgruppe, -CH-CHR<6> (hvori R<6 >er en lavere alkyl- eller lavere alkanoylgruppe), eller CH-NR<7> (hvori R<7> er hydroksy, laverealkoksy, laverealken-yloksy eller benzhydryloksygruppe);

R<5> er et hydrogenatom eller en lavere alkylgruppe; eller ved

siden av kan to av R2, R<3>, R<4> og R<5> bli bundet til hverandre for å danne -(CH2)a-gruppe (hvori a er 3 eller 4), -CH-CH-CH-CH-gruppe, -(CH2)b~CO-gruppe (hvori b er 2 eller 3) eller -(CH2)£-CO-0-gruppe (£ er 1 eller 2);

X er en fenylgruppe som eventuelt er substituert med et

halogenatom eller en lavere alkylgruppe i para-posisjonen;

Y er en metylgruppe, en hydroksymetylgruppe, karboksyl,

laverealkyloksykarbonyl, benzyloksykarbonyl eller aminokarbonyl eventuelt substituert med lavere alkyl; og n er et helt tall på 3 til 10, karakterisert

ved at man omsetter en forbindelse med den generelle formel:

hvori

R*, R2, R<3>, R<*> og R** er som definert ovenfor, med en forbindelse med den generelle formel:

hvori X, Y og n er som definert ovenfor, og A er en hydroksygruppe, en acetoksygruppe, en lavere alkoksygruppe som den som er definert ovenfor eller et halogenatom.