NO167241B

NO167241B - Flytende krystallviser.

Info

Publication number: NO167241B
Application number: NO842799A
Authority: NO
Inventors: Hermann Amstutz; Meinolph Kaufmann; Dieter Heimgartner; Terry J Scheffer
Original assignee: Bbc Brown Boveri & Cie
Priority date: 1983-07-12
Filing date: 1984-07-09
Publication date: 1991-07-08
Also published as: US4697884B1; KR900008064B1; EP0131216A2; IN161652B; GB2143336B; FR2549268A1; DE3423993A1; DD222433A5; GB8417776D0; CA1242784A; EP0131216B1; GB2143336A; NL8402189A; EP0131216A3; FR2549268B1; US4697884A; US4634229A; PH24617A; DE3423993C2; DE3467044D1

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en flytende krystallviser ifølge krav l's ingress. En slik viser er f.eks. kjent fra J. Appl. Phys., årgang 53, bind 12 (desember 1982), side 8599 til 8606.

Den der beskrevne flytende krystallviser funksjonerer ifølge bistabilitetseffekten og består av en celle med to planparallelle glassplater som holdes på avstand fra hver-andre ved hjelp av avstandsholder i cellens kantområde og bare er klebet på to sider. Avstanden mellom glassplatene er ca. 15 ) im. Det nevnes uttrykkelig at støvpartikler i cellen og forstyrrelser på overflaten av glassplatene er uheldige for en slik viser. Disse fenomener påskynder at det fremviste forsvinner, hvilket er uungåelig ved de angitte styringsmetoder. Derfor må viseren stadig fornyes. Visercellen befinner seg mellom to kryssede polarisatorer. På innsiden av glassplatene er det anordnet elektrodesjikt og over disse orienteringssjikt. De sistnevnte er fremstilt ved skrå pådampning av SiO under en vinkel på 5° med plateplanet. Derved innrettes nabostående flytende krystallmolekyler med en høy skråvinkel på 55° med platenormalen. Orienteringsretningene til orienteringssjiktene som ligger i plateplanet står enten parallelt til eller loddrett på polarisatorenes svingretning. Som flytende krystall er det fylt inn cyano-bifenylblanding E7 med den kirale tilsetning kolesteryl nonanoat i cellen. Den interne skrudreining av flytende krystaller er 360°, og forholdet mellom sjikttykkelse og ganghøyde 0,983. For. disse forhold ansees et område på 0,95 til 1,10 som hen-siktsmessig. Under 0,95 er koblingstidene meget lange, slik at dette området er utelukket for en slik viser. Dertil tilstrebes uttrykkelig et fullkomment bistabilt forhold hos viseren, for hvilket sjikttykkelse og ganghøyde bør være omtrent like. Viseren drives enten ifølge 3:1 - styringsskjerna eller 2:1 - styringsskjerna, med hvilket det skrives linjevis. Da viseren stadig må fornyes, kan bare få linjer skrives. Det betyr at multipleksgraden er

lav, og en stor punktmatrisseskriver ikke er oppnåelig ifølge ovennevnte artikkel.

Oppfinnelsen, slik den er karakterisert i patentkrav l ,

løser den oppgave å tilveiebringe en flytende krystallviser ifølge bistabilitetseffekten som muliggjør en konstant visning uten fornyelse, ifølge hvilken vanlig multi-pleksmetode kan styres med en høy multipleksgrad og har et stort synsvinkelområde med høy kontrast.

Oppfinnelsen bygger på den erkjennelse at ved en viser ifølge bistabilitetseffekten innsnevres ved en nedsettelse av hele fordrillingen inne i visercellen og samtidig en nedsettelse av forholdet mellom sjikttykkelse og ganghøyde av flytende krystaller det spenningsområdet, i hvilket viserens bistabile opptreden forekommer, slik at en høy multipleksgrad oppnås med styringsspenninger ifølge den vanlige multipleksmetoden utenfor dette området. Derunder bør hele fordrillingen av de flytende krystaller inne i visercellen ligge mellom verdiene 180° og 360°. Videre bør avstanden til bæreplatene være mindre enn 10 pm, hvor-ved spesielt koblingstidene kan forkortes betydelig.

Ved oppfinnelsen muliggjøres nå en flytende krystallviser ifølge bistabilitetseffekten som er spesielt egnet for store punktmatrissevisere, har hurtige koblingstider og har et meget stort synsvinkelområde ved høy kontrast. Ytterligere fordeler ved oppfinnelsen fremgår av det etterfølgende utførelseseksempel som skal forklares nærmere gjennom tegningene. Her viser: Fig. 1 et tverrsnitt av en flytende krystallviser ifølge

oppfinnelsen,

Fig. la et utsnitt av en flytende krystallviser med intern

reflektor ifølge oppfinnelsen,

Fig. 2 kurver med den totale fordrilling ^av flytende krystaller som parameter, i et diagram med driftsspenning U og kantvinkelen Q midt i visercellen som variable, Fig. 3 kontrastkurver for en refleksiv visercelle med to

polarisatorer,

Fig. 4 den skjematiske anordning av polarisatorer i en flytende krystallcelle ifølge fig. 1 for en første driftsmetode (gul modulus), Fig. 5 en anordning tilsvarende figur 4 for en andre

driftsmetode (blå modulus),

Fig. 6 kontrastforholdene CR som er målt i anordningen

ifølge fig. 4 avhengig av polarisatorstillingen,

Fig. 7 resultatene tilsvarende fig. 6 for en anordning

ifølge fig. 5,

Fig. 8 de beregnede linjer av konstante kontrastforhold avhengig av polarisatorinnstillingen og produktet^, n x d for en anordning med en polarisator og en reflektor, Fig. 9 linjene som tilsvarer fig. 8 for en anordning

ifølge fig. 5, og

Fig. 10 de linjer som tilsvarer fig. 8 for en anordning

ifølge fig. 4.

Den flytende krystallviser som er vist i fig. 1 består av to baererplater 1 og 2 av glass, som danner en celle sammen med en kant 3. Denne kant 3 består som normalt av et epok-sylim som inneholder avstandsholdere 4 av glassfibre. Ytterligere avstandsholdere 4 er statistisk fordelt mellom bærerplatene 1 og 2 over hele viserens synlige flate. I cellen er det fylt inn en nematisk flytende krystall 5 med positiv dielektrisk anisotropi, som inneholder en kiral tilsetning. Innersiden av hver baererplate 1 og 2 har parallelle, stripeformede elektrodesjikt,6 og 7 av Ir^-0^, hvorunder retningen av strimlene forløper på en baererplate 1 loddrett på retningen til stripene på den andre baererplate 2. På denne måten dannes en viser av mat-rissepunkter. Imidlertid er også andre elektrodeformer mulig, såsom f.eks. den kjente syvsegmentanordning. Over elektrodesjiktene 6 og 7 og i mellomrommene mellom disse elektrodesjiktene er det påført orienteringssjikt 8 og 9. På utsiden av den fremre baereplate 1 er det pålimt en lineær polarisator 10 bestående av en folie. På utsiden av den bakre baereplate 2 er det ved transmisjonsområdet likeledes pålimt en lineær polarisator 11. For refleksjonsdrift er det bak denne polarisator 11 anordnet en diffust spredende, metallisk utvendig reflektor 12 (antydet med brutte streker i fig. 1). En sådann er f.eks. kjent fra CH-B-618018. Polarisatoren 11 kan imidlertid også ute-lates. Derved forbedres riktignok lysheten, men kontrasten blir mindre.

I figur la er det tilfellet vist når man i stedet for en utvendig reflektor 12 anvender en innvendig reflektor 13, såsom f.eks. kjent fra Ep-B-060380. Som utsnittet viser,er denne reflektor anordnet mellom elektrodesjiktet 7 og orienteringssjiktet 9. Forøvrig er foruten polarisatoren II de samme elementer som i figur 1 tilstede.

Figur 2 viser den teoretiske sammenheng for en typisk flytende krystall mellom skråvinkelen 0 til den lokale optiske akse (dvs. direktoren) til den flytende krystallen i midten av cellen og den pålagte driftsspenning U. Vinkelen måles i forhold til bærerplaten. Skråvinkelen til den flytende krystallen på bærerplaten (stillingsvinkel) er i begge tilfeller 28°. Parameteren, den totale fordrilling ^av den flytende krystallen inne i visercellen gjennomlø-per derunder verdiene 210° (Kurve I), 240° (Kurve II),

270° (Kurve III), 300° (Kurve IV), 330° (Kurve V) og 360° (Kurve VI). Ved en bestemt sjikttykkelse d av den flytende krystallen er ganghøyden p således valgt at forholdet d/p beskrives av den følgende formel:

Dette sørger for at fordrillingstilstanden til flytende krystallsjiktet er stabilt og ikke dreiet med ytterligere +/- 180°, og at det ikke opptrer noen optiske forstyrrelser i viseren. Verdiene 210,240,270,300,330° og 360° tilsvarer derfor et forhold d/p på 0,58, 0,67, 0,75, 0,91 og 1,0. Ganghøyden p er derunder definert ifølge den vanlige språkbruk som den karakteristiske størrelse for fordrillingen, som oppnås i den nematiske flytende krystall ved tilsetning av den kirale tilsats i uforstyrret tilstand, og telles positiv i retning mot høyre og negativ i retning mot venstre.

Vesentlig for oppfinnelsen er at forholdet sjikttykkelse d til ganghøyde p av flytende krystallen ligger i området fra 0,50 til 0,95, fortrinnsvis 0,65 og 0,85. Ganghøyden p innstilles ved at den nematiske flytende krystall tilblan-des en bestemt vektdel av en kiral tilsats. Denne andel er avhengig av flytende krystallens art og den kirale tilsats, og av sjikttykkelsen d. Videre er det viktig at minst en av orienteringssjiktene 8 <p>g 9 har en større skråvinkel enn 5° til de tilstøtende flytende krystallmolekyler, fortrinnsvis ca. 10 til 40°. Derunder er det viktig med retningen at orienteringssjiktene 8 og 9 stem-mer overens med den naturlige beregning av flytende krystallen 5 tilført den kirale tilsats. Videre bør sjikttykkelsen d være mindre enn 10 ^jm og hele f ordrillingen inne i visercellen ligge mellom 180 og 360°, fortrinnsvis mellom 240° og 300°. Derved sikres at viserens kjennelinje, dvs. transmisjonskurven med pålagt vektspenning, er tilstrekkelig bratt og området av bistabil opptreden er slik innsnevret at det kan styres med driftsspenninger utenfor dette området ifølge den vanlige multipleksmetoden (sammenlign f.eks. IEEE Trans. El. Dev., Vol. ED-21, Nr. 2, Febr. 1974, sidene 146-155). Det er nå funnet at innen-for dette området er koblingstidene minst 100 ganger stør-re enn utenfor. Viserens kjennelinje har et lignende for-løp som kurvene i fig. 2, bortsett fra at den negative

stigning av kuren (kurvene III til VI) skal erstattes med

..et bistabilt område ( Hysteressløyf e) .

Et annet viktig punkt er at produktet av dobbeltbrytningen A n og sjikttykkelsen d til den flytende krystallen ligger i området fra 0,6 um til 1,4 pm, fortrinnsvis mellom 0,8 pm og 1,2 pm.

Funksjonsmåten av flytende krystallen ifølge oppfinnelsen i transmisjon lar seg forklare på følgende måte: Lyset som er lineærpolariserf- av lineærpolarisatoren 10 går gjennom bæreplaten 1 og treffer med en vinkel på flytende krystall som er rettet mot orienteringssjiktet 8. P.g.a. den totale fordrilling og dobbeltbrytingsegenskapene til den flytende krystall blir det opprinnelige lineærpolariserte lys elliptisk polarisert avhengig av den pålagte driftsspenning. Orienteringsretningen til orienteringssjiktet 9 og svingningsretningen til den bakre lineære polarisator 11 danner likeledes en. bestemt vinkel. Med orienteringsretningen forstås herunder reaksjonen av den lokale optiske akse til den flytende krystallen i umiddelbar nærhet av orienteringssjiktet på orienteringssjiktets plan. Svingningsretningen er dén retning i hvilken den elektriske feltvektor svinger. Det elliptisk plariserte lys som kom-mer ut av flytende krystallcellen absorberes enten nesten fullstendig eller nesten ikke i den bakre polarisator 11, avhengig av om hovedaksen til det elliptisk polariserte lys står loddrett eller parallelt på polarisatorens 11 svingningsretning.. Ved egnet valg av den ovenfor nevnte vinkel mellom orien±eringssjiktene 8 og 9 og polarisatoren 10 og 11 oppnås en optimal kontrast. Denne vinkelen har en størrelse mellom 20° og 70°, fortrinnsvis mellom 30 og 60°, hvorunder dreieretningen både kan falle sammen med urviserens retning og den motsatte retning. Derunder er urviserens retning bestemt i forhold til lysets irinfalls-retning og vinkelen i forhold til orienteringsretningen.

I refleksjonsdrift er virkningsmåten i det vesentlige det samme som ved transmisjon. Spesielt bestemmes den optimale kontrast ved bare en polarisator 10 ved egnet valg av vinkelen mellom svingningsretning av fremre lineær polarisator 10 og orienteringsretningen til det første oriente-

ringssjikt 8.

Da den nevnte vinkel mellom svingningsretningene til polarisatorene 10, 11 og orienteringsretningene til oriente-ringss jiktene 8, 9 spiller en vesentlig rolle for å oppnå

et optimalt kontrastforhold CR, anskueliggjøres denne vinkelen ved den skjematiske anordning i figurene 4 og 5 i sitt tallhenseende nok en gang nærmere.

Figurene 4 og 5 viser utvidet og perspektivistisk anordningen av polarisatorene 10 og 11, orienteringssjiktene 8 og 9 samt den flytende krystallen 5 som befinner seg mellom orienteringssjiktene, hvis fordrilling anskueliggjøres ved en kjede av skjematiske flytende krytallmolekyler i form av rettvinklede småplater. Bæreplater, kant og mulige reflektorer er utelatt av oversiktlighetsgrunner.

Cellens elementer er anordnet langs en akse av cellen, som peker i retning av det innfallende lys. Svingningsretningene til polarisatorene 10 og 11 samt orienteringsretningene til orienteringssjiktene 8 og 9 er antydet ved ut-trukne piler, som ligger loddrett på nevnte akse av cellen i de tilsvarende plan.

Ved denne rettede akse henholdsvis innfallsretningen av lyset defineres et høyrehendt system, i hvilket den fore-kommende vinkel telles positiv i urviserens retning og ellers negativ. I tilfellene på figur 4 og 5 danner derfor de som eksempel inntegnede flytende krystallmolekyler en venstregjenget skrue, som ut fra det fremre orienteringssjiktet 8 har en vridning r på -270 O.

Svingningsretningene til polarisatoren 10 og 11 er vridd

ut fra de i polarisatorene strekede inntegnede oriente-ringsretninger av orienteringssjiktene 8 og 9 med en vinkel^ henholdsvis^*". I anordningen ifølge figur 4 er vinkelen/6 og^f stadig positiv. I anordningen ifølge figur 5 er barefipositiv, men^ negativ. De etterfølgende vinkel-angivelser refererer alltid til det som er fastlagt i

figur 4 og 5.

Oppfinnelsen har gitt gode resultater ved reflektiv visercelle med en sjikttykkelse d på 7,6 pm og en totalvridning

av flytende krystallen på -270°. Forholdet d/p er her -0,75. Det første orienteringssjiktet 8 er fremstilt ved skrå pådampning med S'iO under en vinkel på 5° med plateplanet, slik åt de nabostående flytende krystallmolekyler er slik rettet at skråvinkelen mellom den lokale optiske akse av flytende krystallen på orienteringssjiktet og pro-jeksjonen av denne optiske akse på plateplanet, dvs. ori-enteringss jiktet , er 28°. Svingningsretningen av den fremre polarisator 1.0 og orienteringsretningen til ori-enteringss jiktet 8 d<;>anner en vinkel på ca. 30°. Det

andre orienteringssjiktet 9 er et drevet polymersjikt og gir en skråvinkel på 1°. Imidlertid er et lignende ori-enteringss jikt som det første likeledes mulig. Den flytende krystallen 5 betsår av den nematiske blanding ZLI-1840 fra Firma Merck, BRD, og 2,05 vektprosent av den kirale tilsetning Cholesteryl Nonanoat. Denne flytende krystall har en positiv dielektrisk anisotropi på +12,2 og en dobbelt-brytning på 0,15. Temperaturområdet strekker seg fra 258°K til 363°K, viskositeten er 1,18 . 10~<4> m<2>/s ved 273°K og 3,1 . IO<-3> m<2>/s ved 293°K.

Med denne visercellen styres 96 linjer med den vanlige multipleksprosessen.. Driftsspenningene er 1,90 volt for den ikke-styrte tils:tand (mørk) og 2,10 volt for den styrte tilstand (lys). Viseren er fullstendig akromatisk i lys tilstand, og i mørk tilstand mørkeblå. Når det i til-legg anvendes en optisk forsinkelsesplate, såsom f.eks. en ^/4-plate, mellom den fremre lineærpolarisator 10 og den fremre baereplate 1,. kan viserens farge forandres tilsvarende. Den har et fremragende synsvinkelområde uavhengig av belysningsretningen., Inn- og utkoblings tidene til viseren er 0,4 sekunder ved 296°K.

En annen spesielt foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen består av en reflektiv visercelle med en 0,7 mm tykk baererplate 1 og en 0,5 mm tykk baererplate 2. Sjikttykkelsen d er 6,5 pm. Ved denne visercelle er det anordnet en fremre polarisator 10, en bakre polarisator 11 og en ekstern reflektor 12. De to orienteringssjiktene 8 og 9 er fremstilt ved skrå pådampning med SiO under en vinkel på 5° med plateplanet og innretter de nabostående flytende krystallmolekyler slik at den optiske aksen til den flytende krystallen danner en skråvinkel på 28° med plateplanet. Orienteringssjiktene 8 og 9 er slik anordnet at hele vridningen $ gir en venstredreining på -250°. Som flytende krystall 5 er den nematiske blanding ZLI-1840 fylt inn i cellen med en kiral tilsetning av 2,56 vektprosent kolesteryl nonanoat. Dobbeltbrytningen A n av ZLI-1840 er 0,15, slik at produktetAn . d = 0,975. Vinkelen/?mellom svingningsretningen av den fremre lineaerpolarisator 10 og orienteringsretningen av det tilhørende orienteringssjiktet 8 og vinkelen^mellom svingningsretningen til bakre lineaerpolarisator 11 og orienteringssjiktet av. tilhørende orienteringssjikt 9 er +/- 45°. I fig. 3 er kontrastkurver angitt for det tilfellet at begge vinklene er 45° eller begge vinkelne45° (kurve A) og for det tilfellet at den ene vinkel er 45° og den andre -4°, eller omvendt (kurve B). Absissene angir derunder den pålagte spenning U i volt, ordinatene viserens lyshet i vilkårlige enheter. I første tilfelle (kurve A) får man i ikke innstilt tilstand en lysgul visning, i innstilt tilstand en svart visning. Dette tilfellet tilsvarer anordningen på fig. 4, i hvilken de to vinkler ( 5 oq^ på samme måte velges positive eller., negative (gul modulus). I det andre tilfellet (kurve B) får man en mørk-fiolett visning i ikke-innstilt tilstand, en gul visning i innstilt tilstand. Dette tilfellet tilsvarer anordningen på fig. 5, i hvilken vinkelen oc3^ f velges motsatt (blå modulus). Målingene ble utført ved loddrett innfallende lys med et fotometer fra firma Tektronix, Modell J 6523. Dette fotometer tar hensyn til det menneskelige øyets spektrale ømfintlighet. Rampen er 30 mV/sek. De målte kontrastforhold ved en multipleksgrad på 100 : 1 er som følger:

Kurve A V = 1,580 V 1

Vn3 a <=> 1,4.29 V

Kurve B V = 1.609 V )

s , Kontrastforhold = 11,8

V ns= 1,4'56 v )

Spenningene Vg og Vng er de vanlige innstilte og ikke innstilte styringsspenninger ifølge den forannevnte artikkel IEEE Trans. El. Dev. Forholdet V /V er da 1,106

s ns

ved en multipleksgrad på 100 : 1.

Ved anvendelsen av to polarisatorer med vinklene^ oqjfi. forhold til orienteringssjiktene ifølge fig. 4 og 5 fant man nå generelle betingleser som bør være- oppfylt for et optimalisert konatrastforhold CR. Disse betingelser kan beskrives som følger:

I begge tilfeller er området av vinkelstørrelsene begren-20° £:./^ / <<> 70° og 20°^ 70°

er oppfylt.

Er betingelsen (2)) oppf yl t ( f . eks . =^ ~ +/- 45°), får man (kurve A på fig. 3) i ikke-innstilt tilstand den lyse-gule visning (gul modulus). Er derimot betingelsen (3), får man (kurve B på fig. 3) i ikke-innstilt tilstand med den mørkfiolette visning (blå modulus).

At betingelsene ( 2.) og (3) ikke er tilstrekkelige betingelser for et optimalt kontrastforhold, fremgår av kurvene på figur 6 og 7 som viser det målte kontrastforhold CR avhengig av vinkelen^ under betingelsen (2) eller (3) for en celle med to lineærpolarisatorer i transmisjonsdrift.

Ved disse målinger ble en flytende krystallblanding av 95,6 % ZLI-2392 (Merck), 2,5% S 811 (Merck) og 1,9 % CB 15 (BDH). Vridningen var -270°C, skråvinkelen 24 , sjikttykkelsen 6,3 um og dobbeltbrytningen An var 0,15.

Resultatene som er vist i fig. 6 gjelder for den gule modulus (/ 3 + fl^+ Z- 90°), som tilsvarer den blå modulus ( fi+ f^ O0) på fig. 7. Man ser at vinkelen/5 ved gul modulus for et maksimalt kontrastforhold CR ligger på ca.

22 : 1 ved ca. 32° og derfor tydelig avviker fra 0°.

I den blå modulus (fig. 7) er det maksimale kontrastforhold CR med ca. 6,5 : 1 tydelig mindre. Også her er^& ca. 38° og ligger dermed i et ikke ventet vinkelområde.

De overraskende verdier for vinkelen^som er knyttet til et optimalt kontrastforhold CR bekreftes etterskuddsvis ved teoretiske beregninger, hvis resultater er vist i figurene 8-10 som linjer med konstant kontrastforhold avhengig av produktet av sjikttykkelse d og dobbeltbryt-ningsAn samt vinkelen^.

For beregningene forutsettes et multipleksforhold på 100 : 1, en sjikttykkelse på d = 6,2 pm, en brytningsindeks nQ for den ordentlige stråle på 1,5, elastiske flytende kry-stallkonstanter på ^33</>^22 = 2'^' k33^kll = 1>^'

et forhold for dielektriske konstanter på (€■{/ - £j = 2,5, en vridning på^"= -270°C samt et forhold av sjikttykkelse til ganghøyde på d/p = -0,75.

Fig. 8 viser tydelig at i tilfelle av en celle som arbeider med en polarisator under refleksjonsdrift, oppnås et maksimalt kontrastforhold CR på ca. 3,6 : 1 bare når vinkelen/Ser ca. 20° og An x d ca. 1,13 ynm. Det ble i dette tilfellet forøvrig antatt en skråvinkel på 28°.

..1 den blå modulus av en visercelle som arbeider med to

polarisatorer i refleksjonsdrift (fig. 9) får man tilsvarende verdier på fl ~t45° og An x d Os. 0 , 78 pm. I den til-hørende gule modulus^ (f8g. 10) får man endelige verdier på /S 32,5° og An x d<2£0,84 um. I de to sistnevnte tilfeller er det derunder antatt en skråvinkel på 20°.

De teoretisk beregnede optimale kontrastforhold på 50 og 150 liger tydelig høyere enn de målte, fordi refleksjons-drif t er antatt i regningen, hvilken p.g.a. den dobbelte utnyttelse av polarisatorer gir et bedre kontrastforhold i forhold til transmisjonsdrift.

Totalt sett muliggjør oppfinnelsen en meget multiplekserbar, kontrastrik og rask flytende krystallviser med stort synsvinkelområde, hvilken dertil kan fremstilles ved den vanlig utprøvede teknologi for TN (Twisted Nematic)-cel-ler .

Claims

1. Multiplekserbar flytende krystallviser med - to planparallelle bærerplater (1,2) som danner en celle med en kant (3); - en i cellen innfylt nematisk flytende krystall (5) med positiv dielektrisk anisotropi og en kiral tilsetning; - elektrodesjikt (6,7) på innsiden av bærerplatene (1,2); - orienteringslag (8,9) som ligger over elektrodesjiktene (6,7), og som ensretter de tilstøtende flytende krystallmolekyler på en slik måte at den lokale optiske akse av den flytende krystall i disse orienteringssjikt har en skrå-stillingsvinkel med hensyn til de planparallelle bæreplater; - polarisatoranordninger for polarisering av lys minst to ganger mellom inngang og utgang av viseren, innbefattende minst en frontpolarisator (10), karakterisertvedat - absoluttverdien av den totale dreining!(0> av den flytende krystall (5) i cellen er større enn eller lik 180° og mindre enn 360°; absoluttverdien av forholdet mellom sjikttykkelse (d) og ganghøyde (p) til den flytende krystall (5) er større enn eller lik 0,50 og mindre enn eller lik 0,95; - sjikttykkelsen (d) av den flytende krystall mellom støtteplatene (1,2) er mindre enn 10um; - vibreringsretningen av i det minste den første polarisator (10) danner en vinkel med orienteringsretningen åv det første orienteringslag (8) slik at, grunnet den totale dreining (0) og dobbeltbrytningen (An) av den flytende krystall, det opprinnelig linearpolariserte lys, avhengig av den tilførte driftsspenning, blir elliptisk polarisert i forskjellig grad, og kontrastforholdet (CR) blir optimalt; - anordninger for multipleksing er anbragt for å skifte viseren med driftsspenninger utenfor ethvert bistabilt område av overføringskarakteristikaene; og - avstandsholdere (4) er fordelt over synsområdet av viseren.

2. Flytende krystallviser ifølge krav 1, karakterisert ved at produktet mellom dobbeltbrytningen (An) og sjikttykkelsen (d) ligger mellom 0,60 um og 1,40 um.

3. Flytende krystallviser ifølge krav 2, karakterisert ved at produktet ligger mellom 0,80 um og 1,20 um.

4. Flytende krystallviser ifølge krav 1, karakterisert ved at størrelsen av drei-ningsvinkelen av den flytende krystall (5) i cellen ligger mellom 240<*> og 300".

5. Flytende krystallviser ifølge krav 4, karakterisert ved at størrelsen av drei-ningsvinkelen er omkring 270<*>.

6. Flytende krystallviser ifølge krav 1, karakterisert ved at den dielektriske anisotropi av den flytende krystall (5) er større enn eller lik 5.

7. Flytende krystallviser ifølge krav 1, karakterisert ved at helningsvinkelen i det minste av ett orienteringslag er større enn 5<*>.

8. Flytende krystallviser ifølge ethvert av kravene 1, karakterisert ved at det er anbragt kun en frontpolarisator (10) og, ved bakre støtteplate (2), en metallisk diffust reflekterende reflektor (12,13).

9. Flytende krystallviser ifølge krav 8, karakterisert ved at vinkelen (P) mellom vibreringsretningen av frontpolarisatoren (10) og orienteringsretningen av fremste orienteringslag (8) er omkring 30°.

10. Flytende krystallviser ifølge ethvert av kravene 1 til 7, karakterisert ved at det er anbragt to polarisatorer (10,11) og at det foreligger en vinkel (hhv. P,"Y) ikke bare mellom vibreringsretningen av frontpolarisatoren (10) og orienteringsretningen av fremste orienteringslag (8), men også mellom vibreringsretningen av bakre polarisator (11) og orienteringsretningen av bakre orienteringslag (9) .

11. Flytende krystallviser ifølge krav 10, karakterisert ved at absoluttverdien av vinkelstørrelsen (P,T) mellom vibreringsretningen av polarisatoren (10,11) og orienteringsretningen av det relevante orienteringslag (8,9) er større enn 20°.

12. Flytende krystallviser ifølge krav 10, karakterisert ved at den angitte vinkelstør-relse er mellom 20<*> og 70°.

13. Flytende krystallviser ifølge krav 12, karakterisert ved at den angitte vinkelstør-relse er mellom 30<*> og 60°.

14. Flytende krystallviser ifølge krav 10, karakterisert ved at den er utstyrt med en metallisk diffust reflekterende reflektor (12) bak bakre polarisator (11).

15. Flytende krystallviser ifølge krav 10, karakterisert ved at summen av første vinkel (S) og andre vinkel (t) er enten omtrent lik ± 90° eller omtrent lik 0', hvor vinkelen blir regnet som positiv med urviseren i retningen av innfallende lys.