NO166369B - Fremgangsmaate for fremstilling av mucopolysakkarider med hoey antitrombotisk aktivitet. - Google Patents

Description

Kabel, fortrinnsvis for overføring av tele-kommunikasjonssignaler, og fremgangsmåte

for fremstilling av denne.

Foreliggende oppfinnelse angår en kabel av den type som fortrinnsvis anvendes for overføring av telekommunkasjonssignaler , og som omfatter et flertall fra hverandre isolerte ledere anordnet i en eller flere grupper. Uttrykket "kabel" anvendes her i sin vi-deste betydning. Således omfattes f.eks. ledninger, kordeller til-hørende slike, luftledninger etc. Oppfinnelsen omfatter dessuten en fremgangsmåte for fremstilling av en slik kabel.

For overføring av telesignaler over kabel anvendes hoved-sakelig symmetrisk oppbygde kretser. Ved den enkleste utførelse av en slik kabel inneholder hver gruppe ledere bare to ledere, dvs.-et par. De to ledere i paret er herunder anordnet slik at de,har identisk like egenskaper i forhold til omgivelsene, f.eks. jord, kabelmantel eller et tilgrensende par i kabelen. For oppnåelse av dette er begge ledere ikke bare fremstilt med en og samme le-derdiameter, men har også geometrisk og elektrisk like isolasjons-lag. Videre er lederne i en slik kabel tvunnet i hvert par , delvis for å oppnå en enhet som holdes sammen, delvis for å tilsikre at de spenninger, henholdsvis strømmer, som induseres i de to ledere av fremmede elektriske og magnetiske felter, skal bli i hovedsaken like store og rettet likt i de to ledere, slik at det ikke oppstår noen resulterende forstyrrelsesstrøm eller -spenning i paret. For at forstyrrelse, såkalt overhøring, ikke skal opptre mellom forskjellige par i en og samme kabel, kreves det at tvinningsstigningen er forskjellig i det minste for tilgrensende par.

Et signal som overføres på et lederpar svekkes eller dempes langs lengden av kabelen. Størrelsen av dempningen avhenger i første rekke av ledernes motstand, men også av kapasiteten mellom lederne, hvis størrelse er en funksjon av avstanden mellom disse. Tett sammenlagte ledere får således høyere dempning enn slike som har stort mellomrom til disposisjon. Det har vist seg at man ved et gitt kabeltverrsnitt kan oppnå lavere dempning for hvert lederpar ved å kombinere lederne til grupper på spesiell måte. Isteden-for å anordne lederne i grupper på to ledere har man derfor foreslått å sammenføre disse til grupper av fire ledere.

Den enkleste utførelse av en slik gruppe bestående av fire ledere, er en såkalt stjernefirer. Frihet for forstyrrelser mellom, de to lederpar i en firer blir herved oppnådd ved at hvert par dannes av ledere som er beliggende diagonalt rett overfor hverandre i fireren. En undersøkelse av de elektriske og magnetiske felter

som frembringes av strømmer som flyter gjennom det ene par, viser at disse felter ikke kan avstedkomme noen resulterende, indusert forstyrrelse i det annet par.

Foruten at man ved gitt dimensjonering av kabelen oppnår lavere dempning når kabelen består av et antall såkalte stjerne-firere, enn når den består av et antall ledere tvunnet i par, kan man ved en kabel som består av firere også oppnå en enda bedre ut-nyttelse av såvel plass som av det totale antall ledere. Man kan nemlig i en slik firerkabel innføre en tredje krets, en såkalt fan-tomkrets, hvis ene lederdel dannes av de to ledere i det ene par og hvis annen lederdel dannes av de to ledere i det annet par. Noen nærmere beskrivelse av fantomkretsens innkobling og anvendelse synes ikke å være nødvendig i denne sammenheng.

Som tidligere nevnt avhenger dempningen også av kapasiteten for de respektive lederpar. Man har funnet at dét hersker en bestemt relasjon mellom parenes og fantomkretsens kapasiteter ved en firerkabel. Spesielt ved anvendelse av pupinisering får man ved overføring av samme frekvensbånd en betydelig høyere dempning i fantomkretsen enn i parkretsene. Dette er en avgjort ulempe,

idet man selvsagt som regel ønsker å oppnå en og samme dempning i alle kretser i kabelen. Det er ovenfor nevnt at man ved partvinning, fireranordning etc. kan forhindre, henholdsvis eliminere, forstyrrel-sen utenfra, henholdsvis mellom forskjellige kretser i en og samme kabel. Dette har imidlertid gyldighet bare i rent ideelle tilfeller. Således blir det i praksis, aldri oppnådd fullstendig symmetri. Spesielt vanskelig har det vist seg å være å få god forstyrrelsesfrihet mellom fantomkretsen og parkretsene i en stjernefirer. Dette , sammen med det forhold at dempningen i fantomkretsen blir for-holdsvis stor i forhold til dempningen i parkretsene, har medført at fantomkretsen i stjernefireren sjelden blir utnyttet.

Det finnes også en ytterligere velkjent type fireranordning, nemlig den såkalte Dieselhorst-Martin-firer eller DM-fireren. Denne består av to lederpar som er tvunnet hver for seg på vanlig måte, som i sin tur er sammentvunnet til en firer. Hvert par har herved en stigning som er forskjellig fra stigningene i det annet par og i fireranordningen, og som dessuten er forskjellig fra stig-ningen av i det minste de nærmest tilgrensende firere. Det har vist seg at den praktisk oppnåelige forstyrrelsesfrihet er bedre ved DM-fireren enn ved stjernefireren. Ved DM-fireren blir dessuten fantomkretsens dempning noe lavere enn parenes. Dette forhold sammen med de gunstigere overhørihgsverdier ved denne firertype har medført at DM-fireren eir den av de nevnte to firer-typer som er kommet til størst anvendelse i forbindelse, med utnyttelsen av fantomkretsen.

For å eliminere de vanskeligheter med å redusere overfø-ringen mellom forskjellige par som særskilt opptrer ved fremstilling av kabler som inneholder et antall par eller firere, henholdsvis et antall kordeller, har man foreslått at det ved tvinningen av de ledere som skal danne et par eller en firer, henholdsvis en kordell, be-virkes en vilkårlig variasjon av tvinnings- henholdsvis kablings-stigningen langs lengden av ledningen, i det minste innenfor visse grenser. F.eks. i en kordell fremstilt på denne måte, vil imidlertid par eller firere som i et visst snitt ligger inntil hverandre, også komme til å ligge inntil hverandre i annet hvert snitt langs lengden av kordéllen. Faren for overhøring mellom inntil hverandre liggende par eller firere er derfor fortsatt stor selv ved kabler utformet på denne måte.

For nedsettelse av overhøringen innenfor en ledergruppe eller mellom inntil hverandre liggende ledergrupper har man foreslått å veksle visse lederes, henholdsvis lederpars innbyrdes stilling langs en kortere strekning, som bestemmes ved måling av kabelens elektriske karakteristikker. Denne forholdsregel gjør det mulig å oppnå en reduksjon av overhøringen mellom visse lederpar. Det er imidlertid åpenbart at heller ikke denne metode fører til

en tilnærmelsesvis fullstendig eliminasjon av overhøringen innenfor en ledergruppe, henholdsvis mellom forskjellige ledergrupper. Foråt dette skal kunne oppnås kreves det at samtlige ledere innenfor en slik ledergruppe skal ha identisk like elektriske egenskaper.

Oppfinnelsen har til formål å tilveiebringe en kabel som oppfyller det nevnte krav. En kabel utført i henhold til oppfinnelsen er i første rekke karakterisert ved at de innbyrdes stillinger av lederne innenfor i det minste en gruppe som inneholder minst tre ledere, og/eller de innbyrdes stillinger av minst tre grupper innenfor kabelen, veksler på slik måte langs lengden av denne at for en gitt i forhold til avstanden mellom efter hverandre følgen-de vekslingspunkter lang. kabellengde er summen av de stykker langs hvilke to vilkårlig valgte ledere innenfor nevnte gruppe, henholdsvis to vilkårlig valgte grupper, ligger umiddelbart inntil hverandre, tilnærmet konstant og uavhengig av hvordan vedkommende ledere, henholdsvis grupper, blir utvalgt.

Ved en kabel med ledere sammenflettet til grupper i henhold til oppfinnelsen på ovenfor angitte måte, kommer delkapasitete-ne mellom de forskjellige ledere innenfor hver gruppe til å være like, hvorved samtlige ledere innenfor gruppen blir fullstendig likeverdige. Man kan således velge ut to vilkårlige ledere innenfor en gruppe for å danne et par. Om gruppen består av fire ledere, dannes således det annet par av de to øvrige ledere. Dette fører til tre valgmuligheter når det gjelder ledernes kombinering til par. En av fordelene med en kabel oppbygget på denne måte,

ved hvilken man kan kombinere lederne til par på tre forskjellige måter, er den økede mulighet til å avstedkomme et par med lav overhøring, henholdsvis et par som passer godt for kombinering med en annen kabel for reduksjon av den totale overhøring. Ved tidligere kjente kabeltyper finnes ingen slik valgmuligheta Sann-

synligheten for at det i den annen kabel finnes en like stor over-høringsverdi, men med motsatt polaritet, er således tre ganger stør-re enn ved de kjente firertyper. Muligheten for å tilveiebringe et kabelanlegg med meget lave overhøringsverdier er derfor stor. Det skal også fremholdes.at den mest besværlige overhøring, nemlig den mellom fantom- og parkretsene, har vist seg å være lav ved en kabel utformet ifølge oppfinnelsen. Videre medfører en kabel iføl-ge oppfinnelsen også den fordel at man oppnår relativt små avvikel-ser mellom dempningsverdiene for parkretsene og fantomkretsene. I en kabel hvis ledningsknippe er oppbygget med ledergrupper hvis innbyrdes stillinger varierer på den ovenfor beskrevne måte langs lengden av kabelen, får samtlige grupper innbyrdes i det vesentlige like egenskaper, f.eks. i forhold til kabelens mantel og øvrige deler eller komponenter av kabelen. Dessuten blir det oppnådd, lave overhøringsverdier mellom gruppene, da disse ikke ligger inntil hverandre langs hele lengden av kabelen. Dette blir ikke oppnådd når gruppene på tidligere kjent måte er anordnet i konsentriske lag.

Det skal også fremholdes at oppfinnelsen tillater anvendelse av et vilkårlig h^yt antall ledere innenfor hver gruppe. I automatkoblingsteknikken ønskes det således f.eks. ofte å innføre en gruppe med en talekrets bestående av et par samt en eller flere ledere for relémanøvrering. Reléstrømmene kan herunder overføres med f.eks. jord som tilbakeleder, uten at det derfor trenger opp-stå overhøring til talekretsen. En kabel oppbygget ifølge oppfin-neisen kan eventuelt også inneholde en eller flere på annen måte oppbygde firere eller par eller en eller flere koaksialkabler,

som f.eks. kan danne en kjerne rundt hvilken et antall firere eller grupper utformet i henhold til oppfinnelsen er anordnet.

Når oppfinnelsestanken tillempes for konstruksjon av kordellkabler, kan eventuelt de forskjellige kordeller dannes en-ten av grupper eller ledere oppbygd ifølge oppfinnelsen eller av par eller firere med konvensjonell utførelse, eller også av såvel konvensjonelle ledergrupper som slike oppbygget ifølge oppfinnelsen.

Som tidligere nevnt omfatter oppfinnelsen også en fremgangsmåte for fremstilling av en kabel av ovenfor beskrevet type, ved hvilken minst tre isolerte ledere, henholdsvis grupper av slike ledere, som er anbragt på hver sin forrådsspole e„l. , blir avspolet fra forrådsspolene og ført sammen til et knippe som oppvikles på en oppsamlingstrommel. Denne fremstillingsmåte kjenne-tegnes ifølge oppfinnelsen særlig ved at i samband med sammenfø-ringen av lederne, henholdsvis gruppene, til det nevnte knippe blir den innbyrdes stilling av disse vekslet på en slik måte langs lengden av denne at for en gitt i forhold til avstanden mellom efter hverandre følgende vekslingspunkter lang kabellengde er summen av de stykker langs hvilke to vilkårlig valgte ledere innenfor nevnte gruppe, henholdsvis to vilkårlig valgte grupper, ligger umiddelbart inntil hverandre , tilnærmet konstant og uavhengig av hvordan vedkommende ledere, henholdsvis grupper, blir utvalgt.

Ifølge oppfinnelsen kan de ledere, henholdsvis grupper

av ledere som sammenføres til et knippe bibringes en vridning om knippets lengdeakse i forbindelse med deres opp^ikling på oppsamlingstrommelen.

Oppfinnelsen skal nedenfor beskrives nærmere under henvisning til tegningene, på hvilke: fig. 1 viser et perspektivriss av en anordning for fremstilling

av en kabel ifølge oppfinnelsen mens

fig. 2 og 3 viser detaljriss som anskueliggjør styringen av de holdere som bærer forrådsspolene i den nevnte anordning,

°9 fremstilt»

fig. 4 skjematisk viser en kabel/ved hjelp av anordningen på

fig. 1.

Ved den på fig. 1 viste anordning finnes det fire forrådsspoler 1 som bærer de ledere, henholdsvis ledergrupper, som er innrettet til å inngå i den ferdige kabel. Forrådsspolene 1 under-støttes av gaffellignende holdere 2 som, under henvisning til fig. 2, består av en øvre del 3 utført som en U-formet bøyle, i hvilken en forrådsspole 1 er opplagret fritt dreibar, og en nedre del 4 utformet som en sirkulær tapp, i det følgende betegnet styretapp. Spoleholderne 2 blir ved hjelp av sine vertikale styretapper 4 styrt i horisontale styrespor 5,6,7 og 8 i et stativ 10 som hviler på et horisontalt underlag 9. Dette stativ består av en horisontal plate 10a som understøttes i en viss avstand over underlaget 9 ved hjelp av vertikale ben 10b og i hvilken de nevnte styrespor 5,6,7 og 8 er utformet. Det fremgår av fig. 1 at sporene 5 og 6 er sirkulære og beliggende ved motsatte ender av platen 10a, mens sporene 7 og 8 tilsammen danner en ellipse som tangerer de førstnevnte spor. Stativplaten lOa er av styresporene 5,6,7 og 8 oppdelt i fire se-parate deler, nemlig to sylindriske plater 11 og 12, en elliptisk ringformet del 13 som danner platens 10a ytre perifere del, og en indre elliptisk plate 14 som ved hver ende er utformet med sirkulære uttagninger. De mot sporene 5,6, 7 og 8 tilgrensende par-tier av overflaten av stativplatens 10a deler 11, 12, 13 og 14 danner glideflater på hvilke holderne 2 hviler ved hjelp av ringformede flenser 15 som er fast anbragt på styretappene 4 (se fig. 2). Spoleholderne 2 forhindres i å velte i styresporene, ved hjelp av låseringer 16 som er anbragt på styretappene 4 umiddelbart under stativplaten 10a..

De sirkulære plater 11 og 12 bærer hver sin dreiearm 17 henholdsvis 18 som er opplagret sentralt på vedkommende plate og strekker seg diametralt i forhold til platen og er ved hver ende forsynt med et gripeorgan 19 innrettet til å påvirke spoleholderne 2, hvilket organ er leddforbundet med dreiearmen 17 henholdsvis 18 og ved sin frie ende oppviser en U-formet uttagning for oppta-gelse av styretappen 4 på en spoleholder 2. Hvért av gripeorganene

19 er fjærbelastet i retning mot en indre endestilling, i hvilken organets uttagning befinner seg i en avstand fra dreieaksen for dreiearmen 17, henholdsvis 18, svarende til radien av de sirkulære spor 5 og 6. Videre er hvert gripeorgan 19 på sin underside forsynt med et spor 20 som er innrettet til på nærmere angitt måte å samvirke med en stift 21 som er påvirkbar av en elektromagnet 22 innrettet til i avhengighet av tilførte styresignaler å skyte den nevnte stift oppgjennom et hull i den ytre ringformede del 13 av stativplaten 10a. En slik stift 21 for samvirke med sporet 20

i gripeorganet 19, med tilhørende elektromagnet er for det første anordnet ved overgangen mellom sporene 6 og 8, og for det annet ved overgangen mellom sporene 5 og 7.. De to stifter 21 er anordnet slik at de.i oppadført stilling ved samvirke med sporet 20 i et forbipasserende gripeorgan 19, bringer dette til å svinges radielt utad til en slik stilling at en spoleholder 2 som forskyves av gripeorganet langs det sirkulære, styrespor 5 eller 6, blir overført til styresporet 7, henholdsvis 8.

For overføring av spoleholderne 2 mellom de sirkulære spor 5 og 6 langs sporet 7, henholdsvis 8, er det anordnet særskilte transportorganeri på fig. 3 vises eksempelvis en utførelse av et slikt organ, bestående av en remtransportør i form av én indre rem 2 3 og en ytre rem 24, hvorav den førstnevnte ligger an mot støtteruller 25 som er jevnt fordelt.langs lengden av vedkommende spor 7, henholdsvis 8, hvilke støtteruller er roterbart lagret i kantpartiet av platen 14 som grenser til sporet, mens den annen rem 24 forløper radielt utenfor den indre. Når en spoleholder 2 med sin styretapp 4 innføres mellom de to remmer 23 og 24,oppfanges og transporteres den av disse til den bortre ende av overføringssporet 7, henholdsvis 8, hvor den deretter blir grepet av det første forbipasserende gripeorgan 19.

De på spolene 1 anbragte ledere, henholdsvis ledergrupper 26, blir avspolet eller avgitt fra disse under kabel fremstillingen,. hvorved de passerer gjennom en samlering 27 og en vendeskive 28

som begge bæres av en bom 29. For fremmatning av den kabel som er dannet av lederne 26, er det anordnet særskilte organer som består av to dobbeltsporede lineskiver 31 understøttet av en fast holder 30, fra hvilke skiver ledningen blir matet til en oppsamlingstrommel 32 som er dreibart lagret i en ramme 33 som på sin side er dreibart understøttet av to holdere 34 og 35. I den lagertapp for ram-mene 33 som hviler i holderen 34 er det utformet et sentralt hull

gjennom hvilket kabelen passerer inn til oppsamlingstrommelen 32, som av rammen 33 er dreibar i et plan som omfatter trommelens rotasjonsakse.

Virkemåten av den ovenfor beskrevne anordning skal for-klares nærmere nedenfor.

De ledere som er anbragt på spolene 1 avspoles fra disse under innvirkning av lineskivene 31 og oppsamlingstrommelen 32, hvorved de sammenføres av samleringen 27 til et lederknippe som danner den ferdige kabel. Samtidig med dette bringes de av gripeorganene 19 påvirkede spoleholdere 2 til, sammen med spolene 1 på disse å bevege seg parvis langs de sirkulære styrespor 5 og 6, hvorved den nevnte bevegelse blir tilveiebragt ved at dreiearmene 17 og 18 meddeles en roterende bevegelse av passende drivanordnin-ger som ikke er vist på tegningen. Lederne 26 vil derved bli sammentvunnet parvis til to.kabeldeler.som i sin tur tvinnes sammen som følge av at rammen 33 meddeles en rotasjonsbevegelse. De to dreiearmer 17 og 18 kan drives med forskjellig hastighet, slik at de to kabeldeler kommer til å oppvise innbyrdes forskjellig tvin-ningsstigning. Ved energisering av elektromagnetene 22 bringes stiftene 21 regelmessig til å skyte opp for å avlede en spoleholder 2 fra hvert av de sirkulære styrespor 5 og 6 til de overføringsspor

7 henholdsvis 8 som forbinder disse med hverandre, langs hvilke overfØringsspor spoleholderne 2 og forrådsspolene 1 på disse over-flyttes til det etterfølgende av de sirkulære styresporene, der de påny blir grepet av et ledig gripeorgan 19 og beveges i rotasjon langs det sistnevnte styrespor. Som følge av denne gjentatte flyt-ning av spolene 1 fra det ene sirkulære styrespor til det annet, vil begge ledere i hver kabeldel suksessivt veksle langs den ferdige kabels lengde. For å sikre at avbøyningen av spoleholdere 2 fra et sirkulært styrespor 5 henholdsvis 6 til et overføringsspor 7 henholdsvis 8, skal skje i ønsket rekkefølge må anordningen forsy-nes med organer som tillater energisering av elektromagnetene 22 bare når ønskede spoleholdere nærmer seg avbøynings- eller veks-lingsstedet mellom de nevnte spor. Disse organer kan f.eks. være innrettet til å avføle lengden av styretappene 4, slik som antydet med strekpunkterte linjer på figurene 2 og 3 der lengden kan være forskjellig for de forskjellige spoleholdere.

På fig. 4 er det skjematisk fremstilt en kabel fremstilt i henhold til beskrivelsen ovenfor, hvilken kabel består av fire ledere a, b, c og d som er sammentvunnet. Som det fremgår av denne figur består kabelen av to lederpar med vekslende sammensetning langs lengden av kabelen. Kabelen oppviser således i det nedre avsnitt på fig. 4 to par dannet av lederne a og b, henholdsvis c og d, mens tilsvarende par i det mellomste kabelavsnitt består av lederne d og b henholdsvis a og c, samt i det øvre avsnitt av lederne b og c henholdsvis a og d. På fig. 4 er for tydelighets skyld de forskjellige par innenfor h<y>er gruppe ikke vist sammentvunnet med hverandre, hvilket de imidlertid i virkeligheten er.

Ifølge oppfinnelsen er de innbyrdes stillinger av lederne og/eller gruppene av ledere vekslet på slik måte langs kabelens lengde at for en gitt lengde av kabelen er summen av lengdene av de kabelstykker langs hvilke to vilkårlig valgte ledere i gruppen, henholdsvis to vilkårlig valgte grupper, ligger umiddelbart inntil hverandre, tilnærmet konstant og uavhengig av hvordan vedkommende ledere, henholdsvis grupper blir utvalgt. Dette innebærer at man kan velge ut to vilkårlige ledere og/eller grupper og måle opp de delstrekninger på en gitt kabellengde langs hvilken disse to ut-valgte ledere og/eller grupper ligger inntil hverandre, og summere disse delstrekninger og dere fter velge ut to andre vilkårlige ledere og/eller grupper og måle opp de delstrekninger på samme kabellengde langs hvilke disse ledere og/eller grupper ligger inntil hverandre og summere disse sistnevnte delstrekninger, hvorved man finner at summene i begge tilfelle ér i det vesentlige like store. Forutsetningen er at den gitte kabellengde er tilstrekkelig lang, dys. mange ganger lengere enn den normale avstand mellom umiddelbart efter hverandre følgende vekslingspunkter. Ved tilstrekkelig stor lengde får man således flere delstrekninger hvor to vilkårlig valgte ledere og/eller grupper ligger inntil hverandre. I kabelen vil således kabelelementer som kan utgjøres f.eks. av et antall en-kelttråder eller eventuelt av enkelte tråder, ligge i en vilkårlig sekvens i forhold til hverandre, hvorved kabelelementenes innbyrdes stilling i forhold til hverandre varierer langs kabelens lengde.

Den ovenfor beskrevne anordning kan eventuelt modifiseres på mange forskjellige måter av hensyn til bl.a. forskjellige ønske-mål vedrørende oppbygningen av kabelen, slik som f.eks. antall ledere i denne, hvilket kan velges vilkårlig stort.

Ved fremstilling av en kabel bestående f.eks. av fem ledere, ved hjelp av ovennevnte anordning, kan denne være utformet slik at forrådsspolene 1 og holderne 2 for disse under overføringen langs sporene 7 og 8 blir holdt i et av disse under et tvinnings-moment. Derved blir det alltid en forrådsspole som befinner seg i et overføringsspor, mens de øvrige fire forrådsspoler forskyves langs =de sirkulære spor 5 og 6.

Ved fremstilling av en kaliei ifølge oppfinnelsen kan det

i visse tilfeller være nødvendig å gripe inn i fremstillingsforløpet for etter oppmåling av overhøringen eller kapasiteten mellom forskjellige ledere, å kompensere for slike ubalanser i kabelens elektriske karakteristikker som kan forårsakes f.eks. av variasjo-ner i tykkelsen av ledernes isolasjon. Nødvendig kompensasjon kan herved tilveiebringes ved passelig endring av det program ifølge hvilket lederne blir sammenflettet eller sammentvunnet.

Som sammenfatning skal det til slutt nevnes følgende spe-sifikke fordeler ved en kabel utformet ifølge oppfinnelsen.

Ingen ledere eller grupper av ledere kommer til å ligge inntil hverandre langs noen større sammenlagt del av kabelens lengde. Derved reduseres overhøringen mellom forskjellige par, henholdsvis mellom forskjellige grupper sterkt. Passende kretser innenfor en gruppe kan utvelges på mange forskjellige måter.

Ingen ledere eller grupper av ledere blir spesielt ut-satt for mantelstrømmer, men slike forstyrrelser blir fordelt likt pp samtlige kretser og derved redusert.

Kapasitetsjevnheten ved en kabel utformet ifølge oppfinnelsen blir betydelig bedre enn ved tidligere kjente kabeltyper, idet alle ledere, henholdsvis grupper av ledere i kabelen er fullstendig likeverdige.

Ved en gruppe, henholdsvis kabel, bestående av fire ledere og oppbygget ifølge oppfinnelsen, blir det oppnådd betydelig bedre overensstemmelse mellom dempningsverdiene for par- og fan-tomkretser enn ved noen tidligere kjent kabeltype.

Overhøring innenfor grupper med et ulike antall ledere blir eliminert.

Claims (6)

1. Kabel, fortrinnsvis for overføring av telekommunikasjons-signaler , omfattende et flertall fra hverandre isolerte ledere som er anordnet i en eller flere grupper, karakterisert ved at de innbyrdes stillinger av lederne innenfor i det minste en gruppe som inneholder minst tre ledere, og/eller de innbyrdes stillinger av minst tre grupper innenfor kabelen, veksler på slik måte langs lengden av denne at for en gitt i forhold til avstanden mellom efter hverandre følgende vekslingspunkter lang kabellengde er summen av de stykker langs hvilke to vilkårlig valgte ledere innenfor nevnte gruppe, henholdsvis to vilkårlig valgte grupper, ligger umiddelbart inntil hverandre, tilnærmet konstant og uavhengig av hvordan vedkommende ledere, henholdsvis grupper, blir utvalgt.

2. Fremgangsmåte for fremstilling av en kabel ifølge krav 1, ved hvilken minst tre isolerte ledere, henholdsvis grupper av slike ledere som er anbragt på hver sin forrådsspole eller lignen-de , blir avspolet fra forrådsspolene og føres sammen til et knippe som oppvikles på en oppsamlingstrommel, karakterisert ved at i samband med sammenføringen av lederne , henholdsvis gruppene, til det nevnte knippe, blir de innbyrdes stillinger av disse vekslet på slik måte at for en gitt i forhold til avstanden mellom efter hverandre følgende vekslingspunkter lang kabellengde er summen av de stykker langs hvilke to vilkårlig valgte ledere innenfor nevnte gruppe, henholdsvis to vilkårlig valgte grupper, ligger umiddelbart inntil hverandre, tilnærmet konstant og uavhengig av hvordan vedkommende ledere, henholdsvis grupper, blir utvalgt.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at de til et knippe sammenførte ledere, henholdsvis grupper, i samband med" oppviklingen på oppsamlingstrommelen meddeles en vridning om knippets lengdeakse.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at den nevnte vridning av knippet blir tilveiebragt ved at oppsamlingstrommelen meddeles en vridningsbevegelse i et plan innehol-dende trommelens rotasjonsakse.

5. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 2 til 4, karakterisert ved at den nevnte variasjon av ledernes, henholdsvis gruppenes relative stillinger blir tilveiebragt ved at forrådsspolenes innbyrdes stillinger varieres under kabelens fremstilling.

6. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 2 til 5, karakterisert ved at lederne, henholdsvis ledergruppene, i samband med sammenføringen av disse til et knippe blir sammenflettet eller tvunnet til to eller flere mindre knipper med regelmessig varierende sammensetning under fremstillingens gang, hvorved de sistnevnte knipper tilsammen bringes til å danne det førstnevnte knippe.