NO144022B - Fremgangsmaate for kontinuerlig fermentering av en kultur, og apparat for utfoerelse av fermenteringen - Google Patents

Description

Anordning for utjevning av strømmen i tillederne til «Knappsack»-koblede elektrodeovner.

Foreliggende oppfinnelse utgjør et til-legg til norsk patent nr. 99 861.

Hovedpatentet angår utjevningstransformatorer benyttet for ovner i «Knapp-sack»-kobling, hvor antall jernkjerner blir n-m-1, idet n er antall ledere og m antall transformaotrviklinger pr. fase.

Por større ovner er det i dag vanlig praksis å benytte grove kobberskinner fra transformatoruttakene frem til ovnens

nærhet. Dette gjøres for å oppnå meka-nisk styrke og enkel montasje. For å oppnå den fleksibilitet som elektrodebevegel-sen krever, benyttes som sammenkobling mellom skinner fra transformator og skinner eller rør på ovnen, mangetrådete kobberkabler med relativt lite tverrsnitt.

Som eksempel kan nevnes en ovn med 8 viklinger pr. transformatorfase, hvor hver viklingsende ansluttes til en kob-berskinne med tverrsnitt 300 mm x 12mm. For hver fase blir det således 16 skinner. Til hver skinne er det ved overgan-gen til ovnen ansluttet 8 kabler, hver med tverrsnittet 500 mm<2>. Det blir 1 alt 16 . 8 = 128 kabler pr. fase. Skulle man utjevne strømmen i alle disse kabler ville man behøve 128—8—1 =119 utj evningstrans-formatorkjermer pr. fase.

Dette store antall gjør anlegget meget komplisert og er vanskelig å tillempe i praksis.

Etter foreliggende oppfinnelse unngås

denne vanskelighet ved at man deler opp kablene i grupper, f. eks. en kabelgruppe for hver skinne. Strømstyrken holdes lik i alle skinner ved hjelp av utjevningstransformatorer, slik som forklart i for-bindelse med hovedpatentets fig. 2. I ovennevnte eksempel får man da 16—8— 1 = 7 utjevningstransformatorer og samme strøm i alle kabelgrupper på 8 kabler hver. Strømmen vil imidlertid fordele seg i de 8 kabler i hver gruppe etter de enkelte kablers selvinduktans og gjensidige induktanser. Det er et kjent forhold at strømmen blir størst i de mest perifere kabler.

For å få samme strøm i alle enkeltkabler innsettes ifølge foreliggende oppfinnelse i.tillegg til utjevningstransforma-torene for kabelgruppene, reaktorer i de enkeltkabler som ellers ville føre størst strøm.

På grunn av utjevningstransformato-rene blir disse reaktorer små og lette å pla-sere.

For å oppnå fullstendig strømutj evning vil det teoretisk behøves et antall reaktorer som er én mindre enn antall kabler i gruppen. I praksis viser det seg imidlertid at man med bibehold av et tilstrekke-lig godt resultat kan sløyfe reaktorene for visse ledere og dessuten benytte felles reaktor for to eller flere av de øvrige ledere.

Ifølge en utførelsesform for oppfinnelsen er det anordnet en reaktorkjerne rundt den leder i hver gruppe i den annen seksjon soin ellers ville føre sterkere strøm enn de øvrige ledere i samme gruppe.

Ifølge en foretrukken utførelsesform for oppfinnelsen er det for hver gruppe ledere i annen seksjon anordnet en reaktorkjerne omkring tie ledere som ellers ville føre en vesentlig sterkere strøm enn den gjennomsnittlige strømstyrke i lederne i vedkommende gruppe.

Reaktorene kan utføres som lamel-lerte jernkjerner med luftgap og klem-mes rundt lederne.

Figur 1 viser et arrangement hvor A6, A7 og A8 er de tre atskilte viklinger i en transformatorfase. 1—12 er lederne fra viklingenes begge ender. Disse ledere kan f. eks. utgjøres av kobberskinner. p-q-r-s-t-u-v-w er utjevningstransformatorer som gjør at strømstyrken blir den samme i lederne 1—12. Strømretningen i lederne er angitt med piler.

Til hver av disse ledere (skinner) 1— 12 er koblet 8 kabler som danner den flek-sible overgang til ovnen. I hver sådan kabelgruppe på 8 ledere må strømstyr-ken således også bli den samme.

På figur 1 er for tydelighets skyld bare inntegnet den kabelgruppe som er ansluttet til leder 5, og kablene i gruppen er betegnet mied 51-52-53-54-55-56-57-58. Kablene kan anordnes to ved siden av hverandre og fire over hverandre. Et snitt gjennom gruppen er vist på figur 2. Hvis alle kabelgrupper er anordnet ved siden av hverandre vil kablene 51-52-57-58 føre mest strøm hvis intet gjøres for å utjevne strømmen.

Ved å innføre reaktansene 61-62-63-64 (figur 1) kan imidlertid strømmen i nevnte kabler reduseres så meget at den blir lik strømmen i de øvrige kabler. På grunn av symmetrien oppnår man et til-strekkelig godt resultat omi reaktansene gjøres like, og som vist på figur 2 kan derfor reaktansen innføres ved hjelp av en felles kjerne med luftgap rundt kabel 51 og 52 resp. 57 og 58, hvilke jernkjerner er betegnet med 65 resp. 66 på figuren.

Claims (3)

1. Anordning for å oppnå jevn strøm-fordeling i parallelle ledere tilhørende en og samme fase i et én- eller flerfasesy-stem hvor lederne fører strømmen fra se - kundærsiden av en transformator til en belastning, f. eks. elektroder i en veksel-strømselektrodeovn, og hvor de enkelte se-kundære faser i transformatoren består av adskilte viklinger og lederne er oppdelt i to eller flere seksjoner, omfattende en første seksjon ledere som er slik anordnet og magnetisk sammenkoblet som angitt i norsk patent nr. 99 861 og består av f. eks. et relativt lite antall stive, elektrisk adskilte ledere samt en annen seksjon bestående av f. eks. et relativt stort antall bøyelige, elektrisk adskilte ledere oppdelt i et til antall ledere i første seksjon svarende antall grupper, idet lederne i hver gruppe er parallellkoblet med hverandre og er koblet i serie mellom en leder i første seksjon og en ytterligere tilleder-seksjon eller belastningen, f. eks. en ovns-elektrode, karakterisert ved at det er anordnet en reaktanskjerne rundt den leder i hver gruppe i annen seksjon som ellers ville føre sterkere strøm enn de øvrige ledere i samme gruppe.

2. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at det for hver gruppe ledere i annen seksjon er anordnet reaktanskjerner omkring de ledere som ellers ville føre vesentlig sterkere strøm enn den gjennomsnittlige strøm-styrke i lederne i vedkommende gruppe.

3. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at det for hver gruppe ledere i annen seksjon er anordnet felles reaktanskjerner omkring ledere som uten bruk av rektanskjerner ville føre sterkere strøm enn den gjennomsnittlige strømstyrke i lederne i vedkommende gruppe.