NO162637B - Innretning og fremgangsmaate for haandtering av vaeskeproever. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en innretning og en fremgangsmåte for håndtering av væskeprøver, som angitt i innledningen til hhv. det selvstendige krav 1 og det selvstendige krav 4. Mer sær-skilt vedrører oppfinnelsen et system for fylling, eller over-føring av væskeprøver mellom flere adskilte væskebeholdere, eksempelvis slik det er påkrevet ved begynnende fylling og serieuttynning av væskeprøver i mikrotiter-beholdere, hvor hver beholder bare inneholder fra ca. 1/10 - 10 ml væske.

Slik seriefortynning innbefatter i utgangspunktet en blanding av prøven med suksessivt økende mengder av et fortynningsmiddel i separate beholdere for derved å få frem en serie av suksessivt avtagende prøvekonsentrasjoner. De ulike prøve-konsentrasjoner kan så testes for bestemmelse av en spesiell egenskap. Prøven kan eksempelvis være et serum, og det kan foretas en test for bestemmelse av den serumkonsentrasjon som gir optimalt resultat i reaksjon med en bestemt substans.

Tidligere har seriefortynning av prøver vært utført manuelt, idet ulike mengder av prøven har vært blandet med fortynningsmiddel i respektive prøverør, eksempelvis ved hjelp av en sprøyte eller en pipette. En slik prosedyre er tidkrevende når det er nødvendig med et større antall ulike konsentrasjoner. Som følge herav har det vært utviklet maskiner for automatisk eller halvautomatisk utførelse av seriefortynninger. Et eksempel på en slik maskin er vist i US-PS 3188181. Den der viste seriefortynnings-maskin innbefatter en horisontalt bevegbar bærer som opptar et prøverørstativ. En vertikalt bevegbar sprøyte-holder, som opptar flere vanlige sprøyter som er tilknyttet til respektive pipetter, kan heves og senkes ved hjelp av en kam, slik at pipettene bringes ned i væskevolumene i en rad av prøverør i stativet. Et kamstyrt pumpehode oscillerer sprøytene for å blande fluidet i pipettene med fluidet i prøverørene. Etter blandingen trekkes fluidum ut av prøverør-ene, sprøyteholderen løftes, og bæreren bæres et trinn videre slik at en annen prøverørsrad bringes frem. Når seriefortynnings-operasjonen er ferdig kan en første rad av prøverør i stativet inneholde ufortynnede prøvekonsentrasjoner, den andre raden av prøverør kan inneholde en 50/50 prøvekonsentrasjon, den tredje raden kan inneholde en 25/75 konsentrasjon, osv., avhengig av den væskemengde som overføres med pipettene.

Det er en hensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et nytt system for automatisk overføring av væske mellom beholdere uten tverrforurensning eller feil med hensyn til væske-kvantum som overføres, hvilket system særlig godt egner seg ved utførelse av seriefor tynninger av små væskeprøver på en i vesentlig grad forbedret måte sammenlignet med den som er mulig med den ovenfor beskrevne, kjente maskin. Særlig vil det ved håndtering av visse oppløsningstyper være ønskelig å hindre tverrforurensninger mellom ulike konsentrasjoner.

Ved den manuelle metode skjer dette vanligvis ved at det benyttes engangsspisser på pipettene hvormed væske trekkes fra én beholder og blandes med fortynningsmiddel i en annen.

Etter hver blandeoperasjon tas spissen av pipetten og byttes

ut med en ren spiss. Ved hittil kjente seriefortynningsmaskiner har det ikke vært mulig å bytte spisser mellom hver syklus i seriefortynningsprosessen. Som følge herav må maskinen kunne foreta en flertrinnsvasking av pipettene når man ønsker å hindre tverrforurensninger, eller det må innlegges en spyling mellom hver syklus i prosessen. Vaskeprosessen betyr en vesentlig øking av den tid som går med for en seriefortynning, fordi hver prosess-syklus tilføres et visst ekstra antall arbeids-trinn. Spylingen medfører et betydelig væsketap.

Det er således en mer spesiell hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe et nytt automatisk seriefortynningsarrangement som muliggjør en automatisk bytting av engangsspisser på pipettene på en rask og effektiv måte i en hvilken som helst ønsket syklus i seriefortynningsprosessen, ifra den begynnende fylling av væskebeholderne og opp igjennom de innlagte addi-sjons- eller substraksjonstrinn med overføring av væske mellom beholderne.

Disse hensikter oppnås ifølge oppfinnelsen ved en innretning som nevnt i krav l's innledning, med de kjennetegn som fremgår av karakteristikken i krav 1. Ytterligere trekk ved den nye innretning fremgår av kravene 2 og 3.

Den nye fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen, som angitt i krav 4's innledning, utmerker seg ved de spesifikke trekk som er angitt i karakteristikken i krav 4. Ytterligere trekk ved fremgangsmåten går frem av fremgangsmåtekravene 5-10.

Oppfinnelsen og særlig fordelene ved den, vil bli belyst nær-mere i forbindelse med den etterfølgende beskrivelse av et utførelseseksempel av oppfinnelsens gjenstand, med særlig henvisning til tegningene, hvor: fig. 1 viser et perspektivriss av en seriefortynningsmaskin ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser et snitt etter snittlinjen 2-2 i fig. 1,

fig. 3 viser et forstørret snitt gjennon stempel- og pipette-anordningen,

fig. 4 viser et forstørret sideriss av en foretrukken utfør-elsesform av en pipettespiss i en beholder i et brett,

fig. 5 viser nok en foretrukken utførelse av en pipettespiss i en beholder i et brett,

fig. 6 viser et grunnriss av bordet med derpå anordnede brett for et 12 x 7 fortynningsmønster,

fig. 7 viser et grunnriss av bordet med brett anordnet for et 8 x 11 fortynningsmønster,

fig. 8 viser et frontriss av den automatiske seriefortynningsmaskin, etter linjen 8-8 i fig. 1,

fig. 9 viser et grunnrissutsnitt av maskinen,

fig. 10 viser et riss etter linjen 10-10 i fig. 8,

fig. 11 viser et riss etter linjen 11-11 i fig. 8,

fig. 12 viser et perspektivriss av en alternativ utførel-sesform av en seriefortynningsmaskin med et fluidumover-førings- eller forrådsbrett mellom spissforrådsbrettet og mikrotiterbrettet,

fig. 13 viser et grunnriss av bordutførelsen i fig. 12,

og

fig. 14 viser et snitt etter linjen 14-14 i fig. 13.

Den i figurene 1 og 2 viste automatiske seriefortynnings-maskin for utøvelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen innbefatter to bevegelige hoveddeler, nemlig et horisontalt bevegbart bord 10 og et vertikalt bevegbart hode 12. Som best vist i figur 2 er bordet 10 montert for horisontal translasjonsbevegelse på herdede føringsstenger 14 ved hjelp av glidelageret 16. Bordets translasjonsbevegelse tilveiebringes av en trinnmotor 18 via en pinjong 20 som er tilknyttet motoren, og en tannstang 22 som er montert på undersiden av bordet. Hodet 12 er montert for vertikal translasjonsbevegelse på styrestenger 24 ved hjelp av glidelagre 26. Translasjonsbevegelsen til hodet tilveiebringes av en trinnmotor 28 via en pinjong 30 og en tannstang 32.

Hodet 12 bærer en pipette- og stempelanordning 34. Denne anordning innbefatter flere pipetter 36 som er anordnet i en rekke på tvers av bordets 10 translasjonsbevegelsesakse. Pipettene er løsbart montert i hodet ved hjelp av en monter-ingsblokk 37 og koblingstapper 33 og beveger seg sammen med hodene. En stempelmekanisme 38 er montert på hodet for vertikal bevegelse i forhold til pipettene. Stempelmekanismen innbefatter en rekke stempelstenger 40. Hver slik stempelstang er anordnet slik at den går inn i en respektiv pipette 36. Samtlige stempelstenger er montert på en felles aktiver-ingsbjelke 42, slik at de kan bevege seg vertikalt samtidig. Bjelken 42 forskyves langs føringsstenger 44 ved hjelp av en trinnmotor 4 6 og en kuleskrue-drivmekanisme 48. Som best vist i figur 3 vil en bevegelse av stempelstengene 40 i forhold til pipettene 36 endre pipettevolumene, hvorved fluidum suges inn eller støtes ut. Mellom hver stempelstang og toppen av tilhørende pipette er det sørget for lufttett av-tetting ved hjelp av en O-ring 49 som holdes på plass av en skive 47 som påvirkes av en fjær 45. Hver pipette 36 har et stempelavsnitt 39 som er slik montert i en sylinder 35 i monteringsblokken 37 at det kan bevege seg frem og tilbake. Pipetten 36 holdes av fjæren 45, slik at under spiss-påset-tingstrinnet kan pipetten 36 gli vertikalt i blokken 37 mot virkningen til fjæren 45. På denne måten kan samtlige pipetter plukke opp en spiss innenfor et visst dimensjonsområde, samtidig som man er sikret at spissenes 62 åpne ender befinner seg i samme høyde over bordet 10 og titerbrettet 54.

Bordet 10 har to arbeidsstasjoner 50 og 52 for opptak av to brett. Et av brettene kan være et vanlig titerbrett 54 som innbefatter et matrisearrangement av beholdere for opptak av væskeprøver og fortynningsmiddel. Det andre brettet 56, i den bakre arbeidsstasjon 52, kan være et spiss-brett som inneholder et lignende arrangement av beholdere for opptak av engangsspisser. Et typisk titerbrett inneholder 96 beholdere anordnet i et 12 x 8 matrisemønster. Som vist i figur 6

kan brettet 54 være anordnet i den fremre arbeidsstasjon 50 med en tverrorientering for utførelse av en 12 x 7 seriefortynning, idet den første raden av beholdere er fylt med et bestemt volum av den prøve som skal fortynnes, mens de

resterende beholdere er fylt med fortynningsmiddelet. I dette tilfellet er altså spiss-brettet 56 orientert slik at det har 12 beholdere anordnet i en rekke tvers over brettet. Alternativt kan, som vist i figur 7, brettene 54 og 56 være anordnet i bordets 10 lengderetning, for utførelse av en 8 x 11 seriefortynning.

Bunnenden til hver pipette 36 er tilspisset beregnet for friksjonssamvirke med innerflaten til en engangs-pipettespiss 62. Spissen 62 kan eksempelvis være av et ikke-fuktbart polypropylenmateriale. Spissene 62 i en rad av beholdere 63 i spiss-brettet 46 føres over på og forbinder seg med de respektive pipetteender når hodet 12 senkes av trinnmotoren 28 etter at bordet 10 har bragt en rad av spisser 62 til flukt med pipettene. Som nevnt utgjør volumet i hver spiss 62 en vesentlig del av det totale volum i den sylinder som dannes av løpet i pipetten 36 og innervolumet i spissen. Som best vist i figurene 4 og 5 kan hver spiss 52 enten hvile på enden i beholderen 63 i brettet 56 (figur 4), eller på endene av ribber 6 5 som er utformet på utsiden av hver spiss. Veggene i beholderne 63 er slik plassert at de sentrerer spissen 62 slik at den er klar for stikksamvirke med pipetteenden.

Den senere fjerning av spissene 62 fra pipettene skjer ved hjelp av en spiss-ejektor. Denne spiss-ejektor innbefatter en kamlignende plate 64 som er best vist i figur 11. Platen har utsparinger for opptak av pipettene, og platens tenner omgir en vesentlig del, eksempelvis 180° av ytteromkretsen til hvert pipetteløp. Platen 64 er tilknyttet til og bæres av et par vertikalt bevegbare stenger 66 som er montert på

hodet 12. Disse stengene beveges ved hjelp av et par sole-noider 68 montert på toppen av hodet. Når solenoidene 68 deaktiveres holdes ejektorplaten i øvre stilling. En aktivering av solenoidene vil bevege platen vertikalt nedover. Derved skyves spissene 62 ned og ut av friksjonssamvirket

med pipetteendene.

Trinnmotorene 18,28 og 46 og solenoidene 68 styres ved hjelp av en egnet mikroprosessor 70. I prinsippet virker mikroprosessoren 70 som en pulsgenerator for styring av drifts-sekvensen til hvert av de nevnte elementer, det vil si at de til hverandre relaterte bevegelser av bordet 10, hodet 12, stempelanordningen 34 og spissejektorplaten 64 styres slik at det kan virkeliggjøres en seriefortynning av en prøve i brettet 54 i den fremre arbeidsstasjon 50. Trinnmotorene utfører en bestemt dreiebevegelse i samsvar med hver aktiveringspuls og en nøyaktig plassering av de bevegbare elementer kan derfor oppnås ved egnet styring av det antall aktiveringspulser som tilføres av mikroprosessoren.

I tillegg til styring av disse bevegbare elementer vil mikroprosessoren 70 også overvåke deres bevegelse. Denne overvåking skjer ved hjelp av følere som er plassert på egnede steder. Eksempelvis kan et følerarrangement for bordet 10 innbefatte et blad 72 som er festet til og strekker seg ut fra siden av bordet. En Halv-effekt-føler 74 avføler når bladet 72, og derved bordet 10 passerer et bestemt referanse-punkt under den translatoriske bevegelse. Hver gang bordet passerer dette punktet vil Halv-eff.ekt-f øleren 74 sende et signal til mikroprosessoren 70. Dette signalet gjør det mulig for mikroprosessoren å oppdatere informasjon relativt til bordets stilling. Dersom trinnmotoren 18 skulle miste en aktiveringspulv under bordets translasjonsbevegelse, eller dersom det i mikroprosessorens 70 lagrede pulstall ikke skulle stemme overens med bordets stilling, vil feilen ikke overføres til de etterfølgende operasjonssykler. I tillegg til referanseføleren 74 kan et par grensefølere 76 plasseres ved de respektive ender av bordets bevegelses-strekning. Et signal som sendes ut av disse følere vil indi-kere at bordet nærmer seg enden av sin bevegelsestrekning, og vil gi en indikasjon til mikroprosessoren 70 om å bryte strømtilførselen til trinnmotoren 18 eller utføre en annen slik korreksjon. Lignende følerarrangementer er anordnet for overvåking av bevegelsen til hodet 12 og stempelbjelken 42. Videre kan maskinen ha en føler for avføling av hvorvidt samtlige spisser i en rad i brettet 56 er plukket opp av pipettene. Som antydet i figur 8 kan denne føler innbefatte en elektrisk-optisk mekanisme med en lysemitterende diode 89 eller en lignende lysemitterende innretning på den ene siden av bordet, mens det på den andre siden av bordet forefinnes et fotoelektrisk element 90. Disse to elementer 89 og 90 er anordnet slik at de ligger på linje med raden av pipetter 36. Når én eller flere spisser 62 foreligger i raden av beholdere 63 som befinner seg i flukt med føleren, vil lysstrålen 82 fra dioden brytes og vil ikke nå frem til det fotoelektriske element 90. Er derimot samtlige spisser i en rad plukket opp av pipettene, så vil lysstrålen gå

tvers over brettet 56 og avføles av det fotoelektriske element. Ved riktig stillingsplassering av dioden 89 og det fotoelektriske element 90 kan en mulig opp-plukking av selve brettet 56, eksempelvis som følge av friksjon mellom spissene 62 og beholderne i brettet, også avføles.

Figurene 12-14 viser en alternativ utførelse av bordarrange-mentet. Ved dette utførelseseksemplet forefinnes det et mikrotiter-brett 88 mellom prøvebrettet 54 og spiss-forråds-brettet 56. Brettet 88 kan enten inneholde et væskeforråd av biologisk materiale eller en reagens for begynnende fylling av titerbrettets beholdere. Selv om det er vist med flere individuelle beholdere kan brettet 88 være utført som et felles forrådstrau. Eksempelvis kan den begynnende mengde av prøvemateriale sprøytes inn i en første rad av beholdere i brettet 54,og etter en utbytting av spissene 62 i brettet 56 kan de resterende beholdere i brettet 56 fylles med fortynningsmiddel som overføres fra en annen del av brettet 88 eller et separat væskeforråd i et annet brett.

Sorr nevnt ovenfor kan etter bruk pipettespissene støtes ut

i tomme beholdere i brettet 56. Det er imidlertid også

mulig å la en annen del av bordet 10 overta oppsamlingen av de brukte spisser. Det kan her eksempelvis dreie seg om et spor i bordet 10 (sporet er ikke vist) som muliggjør at spissene faller ned i en binge under bordet, eller en opp-samlingsbinge kan være anordnet på et annet sted på bordet.

Ved bruk av maskinene virker den automatiske seriefortynnings-maskin slik at en rad av spisser i brettet 56 plukkes opp, hvoretter de settes ned i en rad av beholdere i titerbrettet 54. Noe av væskeprøven trekkes opp fra disse beholderne, og deretter føres spissene ned i fortynningsmiddel i den neste rad av beholdere. Stemplene beveges for å blande væsken, spissene plasseres slik at all væske kan støtes ut og deretter går spissene til brettet 56. Denne driftssyklus er beskrevet mere detaljert i det etterfølgende eksempel på et program som kan benyttes av mikroprosessoren for virkeliggjøring av en seriefortynningsprosess.

Denne syklus gjentas et antall ganger som er likt antall fortynninger som skal utføres. Iløpet av en hvilken som helst syklus kan trinnene 001-004 og 18-22 utelates dersom det ikke er nødvendig å bytte ut spissene.

Før en seriefortynning starter kan mikroprosessoren 70 pro-grammeres med det væskevolum som skal overføres under hver syklus i prosessen. Denne mengde bestemmer i hvor stor grad stempelstengene 40 må løftes under programmets trinn 007. Denne handling vil i sin tur bestemme konsentrasjonen av prøven i suksessive beholdere i brettet 54. For eksempelvis å oppnå et fortynningspektrum hvor konsentrasjonen i en rad er halvparten av konsentrasjonen i den foregående rad, kan den første rad av beholdere fylles med 100) 1 av prøven, og de andre åpningene fylles med 50) 1 fortynningsmiddel. Mikroprosessoren innstilles slik at den medfører at 50)1 overføres fra en beholder til neste beholder iløpet av hver syklus.

Under trinnet 001 kan stempelstengene 40 oscilleres opp og ned ca. fem ganger for å gi skikkelig blanding.

Ved begynnelsen av hver syklus i seriefortynningsprosessen befinner stempelstengene 40 seg på et bestemt kalibrerings-punkt i pipettene. En halv-effekt-føler av den type som er beskrevet foran i forbindelse med bordet 10 kan benyttes for overvåking og styring av stempelstangstillingene. I programmets trinn nr.014, etter at prøven og fortynningsmidlet er blandet i trinnet 011, løftes spissene slik at de befinner seg like over væskenivået i beholderne i trinn 012, og stemplene returneres til kalibreringspunktet for utstøting av væske fra pipettene i trinn 013. Spissene løftes til et punkt like over væskemenisken i beholderne. Når nå stempelstengene føres nedover og forbi kalibreringspunktet vil all væske støtes ut fra pipettene. På denne måten tilveiebringes det en utblåsing av væske fra pipettene fordi luft som er innfanget i pipettene også støtes ut. Væskerester i spissene og mellom spissen og beholderen trekkes ut av spissen som følge av kapillærkraftvirkningen som overflatespenningen utøver på væsken. Dette trinnet er særlig virkningsfullt når spissen er fremstilt av et ikke-fuktbart plastmateriale som ovenfor er fremhevet som et foretrukket materiale.

Selv om visse trinn er vist i form av diskrete trinn, kan de utøves samtidig. Eksempelvis kan trinnene 016 og 017 skje samtidig.

Foran er eksempelvis trinnmotor anvendt i forbindelse med de drivanordninger som benyttes for bordet, hodet og stempelmekanismen, men naturligvis kan man også benytte andre nøyaktige midler, eksempelvis likestrøm-servomotorer.

Claims (10)

1. Innretning for håndtering av små væskeprøver under fylling, overføring eller blanding av slike væskeprøver med gjentatt bruk av samme pipette for overføring av væsker mellom flere prøvebeholdere som inneholder ulike mengder eller typer av væske, innbefattende flere sprøyter (36), hvorav hver har en løpdel (39) og et pipettespisselement (62) som kan festes til løpdelen (39) for innføring i en prøvebeholder for derved å trekke væske fra eller sprøyte væske ned i beholderen, karakterisert ved at hvert sprøyteløp innbefatter et legeme (39) med en deri utformet sylinder og et stangstempel (40) som er plassert i og er fluidumavtettet (49) for reslproserende bevegelse i sylinderen, et avlangt pipettespisselement (62) beregnet for tildekking av den andre enden av sylinderen, hvilket spisselement (62) utgjør en vesentlig andel av fluidumvolumet I løpet og har en ende som kan bringes til friksjonssamvirke med en del av sideveggen I det nevnte legeme (39) for derved å tilveiebringe en fluidumavtetting mot sylinderen, en reslproserende anordning (64,66) innbefattende et element (64) som glidbart omgir utsiden av løpet for kontakt med spisselementet (62) for frigjøring av funksjonssamvirket mellom spisselementet (62) og den nevnte sidevegg, en anordning (56,63) for holding av flere slike pipettespisselementer (62) i en vertikal stilling for selektivt frlksjonssamvirke med sideflaten, en anordning (28,30,32) for resiprosering av hvert av løpene for friksjonssamvirke mellom spissen (62) og sideveggen, og en ' anordning for aktivering av den reslproserende anordning (64,66) for frigjøring av spisselementet (62) fra sylinderen, hvorved et annet pipettespisselement (62) selektivt og automatisk kan byttes etter enhver Innføring i fluidet i en prøvebeholder.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at hvert sprøyteløp (39) er ettergivende (45) montert for derved å gi en ettergivenhet mellom løpdelen (39) og pipettespisselementet (62) slik at det muliggjøres en opplukking av spisselementer (62) med ulike dimensjoner innenfor et begrenset område.

3. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at stangstempelets bevegelsesanordning innbefatter en trinnmotor (46) og en ledeskrue-drivmekanisme (48) mellom trinnmotoren og stangstemplene (40).

4. Fremgangsmåte for tilveiebringelse av en automatisk overfør-ing eller fortynning av væskeprøver mellom flere væskebeholdere, idet a) væskebeholderne plasseres for horisontal bevegelse på et bord, slik at hver rad av beholdere kan Indekseres under en rad med pipetter 1 en arbeidsstasjon, b) en rad pipetter plasseres på et hode over bordet, med mulighet for vertikal, reslproserende bevegelse i forhold til bordet, hvoretter c) bordet beveges for indeksering av beholdere i den nevnte arbeidsstasjon under den nevte rad av pipetter, d) pipettene innføres i væsken i de nevnte beholdere, i det minste noe av væsken trekkes ut derfra og Inn i pipettene, e) pipettene heves, f) bordet beveges for indeksering av en eller flere andre beholdere under pipettene, g) pipettene senkes og væskene utstøtes i disse andre beholderne, og h) pipettene løftes, karakterisert ved at i) det anordnes i det minste en rad av pipettespisser for horisontal bevegelse på bordet i en andre arbeidsstasjon på bordet, at j ) bordet beveges for derved å bringe den nevnte rad av pipettespisser i flukt med pipettene, og k) pipettene senkes for inngrepssamvirke med spissene I den registrerte rad og opplukking av disse spisser, idet 1) spissene etter endt bruk frigjøres fra pipettene.

5 . Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at de nevnte trinn c-k gjentas for suksessive rader av spisser og suksessive beholdere i de nevnte respektive arbeidsstasjoner, helt til et ønsket antall overføringer eller fortynninger er ferdiggjort.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at trinn g kompletteres derved at væske minst en gang trekkes i fra beholderne og Inn i pipettene og støtes ut igjen fra pipettene for derved å bevirke en blanding av Innholdet i beholderne med den tilsatte væske.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at utstøtingen av væske i pipettene i trinn g innbefatter en aktivering av en stempelstang i hver pipette mens de nevnte spisser befinner seg like over væskemenisken i beholderne, for derved å støte ut eventuell restvæske i spissene som følge av kapillærforbindelsen mellom væsken i spissene og i beholderne.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at det foretas en bestemmelse av hvorvidt samtlige spisser i en rad er plukket opp under det nevnte trinn k.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at spissene avleveres i den nevnte andre arbeidsstasjon under trinn 1.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at det foretas en bestemmelse av hvorvidt samtlige spisser er utstøtt under trinn 1.