NO162349B - Kastesting-symaskin. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår forbedringer i en kastesting-symaskin og især en kastesting-symaskin som kan lage kjedesting.

I de senere år har det vært populært med kastesting ved sying av klær hjemme, eller ved såkalt hjemmesying,

for å vise originalitet eller for forbedring av arbeidene. Føl-gende type av kastesting-symaskiner er ofte brukt til kastesting-søm. 1) Den såkalte tretråds kastesting-symaskin kan kombinere søm og overkanting i en funksjon idet den samtidig fører sammen og gjør ferdig kantene fra to stykker stoff (USA federal standard 751a sting-typer 504 og 505); og 2) en totråds kastesting-symaskin som bare har kastestingfunksjonen men som ikke har søm (USA federal standard 751a sting-typer 502 og 503).

Imidlertid kan slike kastesting-symaskiner som lager kastesting, ikke bare brukes til søm eller sammenføyning.

I slike tilfelle er det nødvendig i syoperasjonen å bruke f.eks. en maskin som syr rette sting eller en dobbelttråds-kjedesting-maskin. Dvs. at det er nødvendig å bruke minst to symaskiner for sying som omfatter kastesting.

Ikke mange hjemmesyere har råd til å eie to slike symaskiner med tanke på at kastesting ikke er så vanlig ved hjemmesying.

Man har foreslått et arrangement som i Japanese Utility Model Publication nr. 33983/1983 og 36397/1983 en

annen type kastesting-symaskin som lager "virkelig sikre sting"

(fire tråder) med to separate sømmer - en vanlig totråds kaste-stingsøm og en dobbelttråds kjedesøm (USA federal standard 751a sting-type 515), idet en dobbelt-kjedestingmekanisme kan vendes til kastestingmekanisme og således gjøre det mulig for en enkelt symaskin å lage både kastesting som gjør ferdig kantene og de doble kjedesting for søm av to materialstykker.

Selv om søm av to materialstykker har vært mulig ved hjelp av dobbeltråds kjedesting er det imidlertid tre-

tråds kastesting snarere enn kastesting fra den nevnte totråds kastesting-symaskinen og firetråds kastesting-symaskinen, som er brukt for å sy sammen ærmer og sider på klær som skjørt, bluser etc.

Videre har tretråds kastesting sammenlignet med totråds- eller firetråds kastesting, funksjonsmessig mange anvendelser, slik som smale/rullede kanter som er ideelle for bruk med tynne materialer slik som Crepe de Chine, silke etc., skjulte kanter på bukser eller skjørt, og smale folder for pynt, og utvendig er det pent siden stingene er dannet av tre tråder. Derfor har tretråds kastesing bare blitt brukt ved hjemmesøm.

Imidlertid finnes det ingen tretråds kastesting-symaskin tilgjengelig som er istand til å sy sammen to stykker stoff uten kastesting.

US-PS 1 548 909 angår en kastestingsymaskin som utfører tre trådkastesting ved samvirke mellom en nål 17 og øvre ognedre løkkegripere 18 og 19. Denne symaskin har imidlertid ingen funksjon for å forme kjedesting uten kastesting.

US-PS 2 636 463 angår en symaskin som utfører doble kjedesting ved samvirke mellom en nål (nålstang 27) og en kjedeløkkegriper 30. Symaskinen kan imidlertid ikke forme kastesting.

US-PS 3 460 497 angår også en symaskin som ut-fører doble kjedesting ved samvirke mellom en nål 15 og en kjedesting-løkkegriper 14. Dette patent viser en mekanisme for kortvarig avbrytelse av en søm uten stopp av maskinen ved å gjøre stingdannelsen uvirksom ved å påvirke løkkegriperen til å veksle fra sin normale elliptiske operasjonsbane som om-slutter nålen til en lineær oscillerende bane foran nålen, sett i stoffmateretningen. En slik veksling i bevegelsesmåten for løkkegriperen er imidlertid ikke for å la symaskinen kunne selektivt utføre mer enn en type sting. Videre viser dette patent ikke en øvre løkkegriper for å utføre tre trådkastesting .

US-PS 4 327 804 angår en kastestingsymaskin som utfører tre trådkastesting ved samvirke mellom en nål, en øvre løkkegriper 1 og en nedre løkkegriper. Symaskinen kan også utføre to trådkastesting ved innkobling av en kloformet løkkegriperarm 3 med den øvre løkkegriper 1. Løkkegriperarmen 3 er svingbart montert på en monteringspost 4 som den øvre løkkegriper er festet til. Når den øvre løkkegriper 1 er innkoblet med løkkegriperarmen 3, utfører symaskinen to trådkastesting. Når løkkegriperarmen 3 løses fra den øvre løkke-griper 1 i en frakoblet stilling, utfører maskinen sine opp-rinnelige tre trådkastesting. Symaskinen ifølge dette patent kan valgfritt utføre to typer sting, men begge de to typer sting hører til gruppen av kastesting. Symaskinen ifølge dette patent kan m.a.o. ikke utføre det doble kjedesting.

US-PS 4 463 696 angår en symaskin som utfører kjedesting av en nål 24 og en kjedeløkkegriper 26. Patentet viser en mekanisme som er istand til selektiv bevegelse av løkkegriperen 26, men en slik mekanisme er bare for betjening.

Oppfinnelsens formål er således å tilveiebringe

en symaskin som både kan utføre de fordelaktige kastesting og dobbeltråds kjedesting for sammensying av to stoffstykker.

For å oppnå dette formål tilveiebringer oppfinnelsen en kastestingsymaskin som angitt i innledningen i krav 1, og med de karakteristiske trekk som angitt i den kjennetegnende del av krav 1.

Forskjellige utførelsesformer er angitt i under-kravene. j

Ifølge den konstruerte kastestingsymaskin med tråder som er ført gjennom nålen og de øvre og nedre løkkegripere, er disse løkkegripere operativt koplet til hovedakselen og beveget i retninger som krysser stoffets materetning hvorved konvensjonell tretråds kastestingsøm blir utført (USA federal standard 751a sting-typer 504 og 505).

Hvis tråder føres gjennom nålen og den nedre løkke-griper og forbindelsen mellom den øvre løkkegriper og hovedakselen oppheves og videre at en nedre løkkegriper fås til å ut-føre den kombinerte bevegelse i stoffets materetning og tverr-retning, vil de dobbelte kjedesting bli utført (USA federal standard 751a sting type 401).

Hvis trådene føres igjennom nålen og de øvre og nedre bøyler og hvis den øvre løkkegriper er operativt koplet til hovedakselen og den nedre løkkegriper fås til å utføre den kombinerte bevegelse i stoffets materetning og tverretning, vil konvensjonelle sting bli utført, stingtype 601 klassifi-sert i USA federal standard 751a.

Dessuten kan trådstrammingen passende justeres i hver av de tre driftsstillinger.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene hvor

fig. 1 er et skjematisk frontriss av den innvendige mekanisme til en kastesting-symaskin ifølge en utførelse av oppfinnelsen, fig. 2 er et perspektivriss av hoveddelen av den innvendige mekanisme av symaskinen vist på fig. 1, fig. 3 er et perspektivriss av en del tatt fra fig..1,

fig. 4 er et bunnriss av delen vist på fig. 2, fig. 5 er et riss som viser et togrenet element og andre deler trukket ut fra den venstre side av fig. 2, fig. 6 er et riss lik' fig. 5 men viser delene i en annen bruksstilling, fig. 7 er et utspilt perspektivriss av delene som utgjør delen vist på fig. 5, fig. 8A er et riss for å forklare funksjonen som utføres i stillingen vist på fig. 5, fig. 8B er et riss for å forklare funksjonen som utføres i stillingen som vist på fig. 6, fig. 9A og 9B viser to eksempler på tretråds

kastesting (hhv. stingtyper 504 og 505), fig. 10A - 10L viser de etterfølgende trinn for å lage dobbelte kjedesting (stingtype 401), fig. 11 viser dobbelte kjedesting som vist på fig. 10A - 10L, fig 12 viser tretråds dobbelte kjede-kastesting (stingtype 601), fig. 13 er et riss lik

fig. 4 men viser hoveddelen av en annen utførelse av oppfinnelsen, fig. 14 er et riss lik fig. 5 eller 6 men viser utførelsen vist på fig. 13, fig. 15 er et riss lik fig. 5 eller 6 men viser en annen utførelse av oppfinnelsen,

fig. 16 er et utspilt perspektivriss av delene som utgjør delen vist på fig. 15, og fig. 17 og 18 er riss for å forklare funksjonen av mekanismen vist på fig. 15 i forskjellige bruksstillinger.

En kastesting-symaskin vist på fig.l slik! som en konvensjonell tretråds kastesting-symaskin for USA federal standard 751a stingtyper 501 og 505 og som vist i US-PS

2 218 796, er arrangert slik at en langsgående hovedaksel 2

er drevet av en motor 1, og dreiningen av hovedakselen 2

er overført gjennom en kamskive 3 og en overføringsstang 4

til en nålholder 5 slik at en nål 6 kan beveges vertikalt i samsvar med innstillingen.

En drivmekanisme 7, f.eks. et spiralhjul på hovedakselen 2 griper inn i et spiralhjul 9 på en vannrett aksel 8 båret av et symaskinlegeme A som vist på fig. 2 idet nevnte aksel også bærer en øvre bøyleformet drivstang 11 gjennom en kamskive 10, slik at kamskiven 10 ved dreining av hovedakselen 2 blir dreiet via tannhjulene 7 og 9 og akselen 8, og den øvre bøyleformede drivstang som er løst festet på kamskiven 10 blir svingt som vist ved pilene 101. En hori-sontal aksel 13 er operativt koplet til drivstangen 11 via en annen 12 og båret av legemet A, slik at når drivstangen 11 svinges, blir akselen 13 gjentatte ganger dreiet i en bestemt vinkel av armen 12. Dette arrangement som beskrevet er den kjente mekanisme.

Den tidligere nevnte aksel 13 som vist på fig. 2

og 4, har et svingelement 14 dreibart montert på denne for dreining rundt akselen 13 i dens akseretning, idet nevnte svingelement er koplet på venstre side til en løftestang 16 med en øvre løkkegriper 15. Den høyre siden av legemet A som bærer akselen 13 gjennom et lager 13a er påmontert en plate 18 gjennom en tapp 19 slik at den kan beveges i tverretningen, dvs. i pilenes retning 102, idet nevnte plate 18 har en forgrenet del 18a som er koplet til den aktive ende av en L-formet betjeningsarm 20 gjennom en tapp 20a, slik at bevegelse av betjeningsarmen 20 som vist ved pilen 103 på

fig. 4, vil få tappen 20a og den forgrenete del 18a til å bevege platen 18 i tverretningen. Den bakre ende av platen 18 er koplet via en tapp 22b til en annen 22 på eni langsgående betjeningsaksel 21 anordnet ved bakkanten av rammen 17 slik at den tverrgående bevegelse av platen 18 vil få betjeningsakselen 21 til å dreie seg gjentatte ganger i en bestemt vinkel.

Den fremre del av platen 18 er bøyd til venstre

mot en låsetapp 22a innsatt i nevnte svingelement 14. Som vist på fig. 4 har den bakre ende av låsetappen 22a av-standsstoppringer 23a og 23b, med den bøyde del 24 på nevnte plate 18 anordnet mellom nevnte ringer 23a og 23b, slik at når platen 18 beveger seg på tvers, blir låsetapp 22a be-

veget på tvers inn, eller ut av et hull 25a i et koplings-element 25 festet til nevnte aksel 13 ved hjelp av en skrue 25b, idet festet av nevnte tapp 22 i hullet 25 forener de to elementer 25 og 14, hvilket vil sette igang den øvre løkke-griper 15. På fig. 1 samsvarer stillingene til den øvre løkke-griper 15 vist med heltrukne og stiplede linjer, til ytterenden av bevegelsesområdet for den øvre løkkegriper 15.

For å hindre at det låste forhold mellom tapp 22

og den bøyde del 24 oppheves selv når elementene 25 og 24 svinges, er bredden (eller den vertikale dimensjon som vist på fig. 2) for den bøyde del 24 bestemt tilsvarende. Videre er det festet en feilhindrende plate 26 på den høyre side-

flate på platen 18, som virker slik, som vist på fig. 2,

at den fremmadgående bevegelse av platen 18 bare er mulig når et hakk 27a i den fremre bøyede del 27 på platen 26 står overfor et fremspring 28 på svingelementet 14. Som vist på

fig. 2 er dette bare mulig når den øvre løkkegriper 15 er i sin nederste stilling når låsetappen 22a trenger inn i hullet 25a, således når en øvre løkkegriper 15 er i en hvilken som helst annen stilling, blir bevegelsen av denne på grunn av skjødes-løs betjening av betjeningsarmen 20, hindret. Når den øvre løkke-griper 15 dessuten er i sin nedre stilling, inntar den stillingen som vist ved den heltrukne linje vist på fig. 1, og stikker ikke frem over symaskinens vanger.

Løftestangen 16 for den øvre løkkegriper 15 strekker seg igjennom et lager 29 som er dreibart båret av legemet A slik at når svingelementet 14 svinges rundt akselens 13

akse, blir løftestangen 16 beveget vertikalt mens den dreies rundt lagerets 29 akse, og derved tilføre den nødvendige

tidsbevegelse til den øvre løkkegriper 15. En tråd B (f.eks. fig. 9a) blir ført fra en trådfører 30 på koplingsejLementet 25 til den øvre løkkegriper 15.

Det ovennevnte gjelder drivmekanismen for den øvre løkke-griper 15. Drivmekanismen for den nedre løkkegriper 31 vil nå bli beskrevet. Som vist på fig. 3 dreies en kamskive 32 på akselen 8 ved hjelp av hovedakselen 2 og griper inn i en togrenet del 33a på et L-formet element 33 som er dreibart støttet av legemet A, slik at når kamskiven 32 dreies, blir elementet 33 svingt som vist ved pilene 104. En firkantet blokk 34 er dreibart montert på den venstre side av elemen-

tet 33 via en fremspringende aksel som er langsgående og bevegelig holdt i et togrenet element 36 festet på akselen 35 på den nedre løkkegriper 31,. slik at når elementet 33 svinges, blir akselen 35 gjentatte ganger dreiet i en bestemt vinkel gjennom blokken 34 og det todelte element 36. Denne gjentatte bevegelse forårsaker svingebevegelsen til en nedre løkke-griperblokk 37 festet på akselen 35, slik at den nedre løkkegriper 31 svinges synkronisert på langs. Dessuten blir ak*selen 35 beveget på tvers, som vil bli beskrevet senere, slik at breddene (eller tverrdimensjonene som vises på fig. 3) på forgreningen og den firkantede blokk 34 er bestemt slik at den firkantede blokk 34 ikke vil gå ut av forgreningen når elementet 36 beveges på tvers.

Den venstre side av hovedakselen 2, som vist på

fig. 2, 5 og 6, har en kamskive 3 8 påmontert og et togrenet element 39 er festet på nevnte kamskive 38 slik at dreinin-

gen av hovedakselen 2 vil få kamskiven 38 til å svinge et togrenet element 39 som vist ved pilene 105. Den nærmeste ende av det togrenete element 39 som også vist på fig. 7,

er dreibart støttet på en tapp 40a i et lager 40 som er svingbart montert på nevnte nedre løkkegriperaksel 35,idet aksial bevegelse av nevnte lager 40 hindres ved hjelp av utglidningshindrende elementer slik som E-ringer 41a og 4b. Dvs. at det togrenete element 39 er dreibart i forhold til akselen 35 men er ikke aksialt bevegelig i forhold til akselen 35. Tappen 40a er festet til det togrenete element 39 ved hjelp

av en skrue 4 0b.

Den nedre løkkegriperaksel 35 er dreibar oq aksialt bevegelig opphengt av rammen 13a på symaskinlegemet A, og nevnte ramme 17a er forsynt med et føringselement 42 vist på fig. 7 slik at føringselementet 42 kan dreies rundt aksen av en skrue eller tapp 42a. Den høyre sideflate på nevnte element 42 er forsynt med et spor 43 som har samme krumning som en sirkel hvis radius er lik avstanden fra sentrum av svingbevegelsen for det togrenete element 39 til tappen 42a,. En firkantet blokk 44 er festet i sporet 43 og montert på det togrenete element 39 via en tapp 114. Når sporet strekker seg langs en bue 112 som vist på fig. 8a som svarer til fig. 5, hvis sentrum er sentrum 111 for svingbevegelsen av det togrenete element 39, så vil den firkan-tete blokk 44, selv hvis det togrenete element 39 svinges, ganske enkelt gli inn i sporet 43 som strekker seg i retning av buen 112 og vil ikke frembringe noen langsgående kraft til sentrum 111 for svingbevegelsen. Når førings-elementet 42 derimot er vippet som vist på fig. 6, og sporet 43 strekker seg langs en bue 113 som vist på fig. 8b og derfor ikke strekker seg langs buen 112 hvis sentrum er nevnte sentrum 111 for svingbevegelsen, vil sentrum 111 for svingbevegelsen bevege seg over et område 111 (fig. 8B) i pilenes retning 107 (fig. 6), ettersom den firkantede blokk 44 beveger seg, hvorved den nedre løkkegriperaksel 35 beveger seq på tvers. Denne tverrgående bevegelse er synkronisert med kjedestingene som vil bli beskrevet senere.

Den nedre ende av nevnte føringselement 4 2 er dreibart koplet til den ene ende av en koplingsstang 45 via en tapp 116 ved anvendelse av et utglidningshindrende element 115, og den andre ende av koplingsstangen 45 er koplet til en stang 46 som er festet til den venstre ende av nevnte betjeningsaksel 21 ved hjelp av en skrue 46a, via en tapp 118 ved anvendelse av et utglidningshindrende element 117, slik at når betjeningsakselen 21 dreies, vendes førings-elementet 42 mellom stillingen i fig. 8A og stillingen i fig. 8B. Dvs. at koplingselementet 25 og svingelementet 14, som vist på fig. 4, blir koplet sammen ved hjelp av nevnte betjeningsarm 20 slik at når den øvre løkkegriper 15 skal beveges, blir elementet 42 ført i stillingen som vist på fig. 5 og 8A hvorved bare kraft fra det togrenete element 36 blir tilført akselen 35 og derved bare beveger den nejdre løkke-griper 31 langsetter, slik at sying kan utføres ved samvirkning mellom nålen 6 og de øvre og nedre løkkegripere 15 og 31.

I tilfelle hvor forbindelsen mellom koplingselementet 25 og svingelementet 14 blir opphevet av betjeningsarmen 20, blir elementet 42 ført i stilling som vist på fig. 6 og 8B, slik at krefter fra de togrenete elementer 36 og 39 tilføres akselen 35 hvorved den nedre løkkegriper beveger seg langsgående og på tvers, slik at sying kan utføres ved hjelp av samvirkning mellom nålen 6 og den nedre løkkegriper 31.

Henvisningstall 47, 48 og 49 vist på fig. 1 viser dessuten trådspenningsregulatorer for nålens tråd a og øvre og nedre løkkegripertråder b og c, idet bare stillingene for nevnte strammingsreguleringer er vist på fig. 1. Strammings-reguleringene 47, 48 og 49 gir den nødvendige trådstramming for syoperasjonene som skal bli beskrevet senere.

Utførelsen er som tidligere beskrevet og funksjonen vil nå bli beskrevet.

Først blir trådene a, b og c ført gjennom nålen 6 og de øvre og nedre løkkegripere 15 og 31, og den øvre løkke-griper 15 er operativt koplet til hovedakselen 2 ved hjelp av betjeningsarmen 20, mens den nedre løkkegriper 31 bare er svingt (langsetter). Når sying utføres under disse forhold blir tretråds kastesting (USA federal standard 751a stingtype 504) som vist på fig. 9A, eller tretråds fald-kantesting (USA federal standard 751a stingtype 505) som vist på fig. 9B, oppnådd.

Valg av disse sytyper avhenger av justeringen for hver trådstramming .

Hvis sying utføres ved oppheving av den operative forbindelsen mellom den øvre løkkegriper 15 og hovedakselen 2 ved hjelp av betjeningsarmen 20, og videre ved å anvende tverrbevegelse for den nedre løkkegriper 31 slik at denne utfører kom-binert bevegelse med langsgående og tverrgående bevegelse, settes nålen 6, nedre løkkegriper 31 og trådene a og c i virksom-het og utfører doble kjedesting (USA federal standard 751a stingtype 401) som vist på fig. 11.

Med referanse til fig. 10A - 10L, vil rekkefølgen for laging av sting nå bli beskrevet. Disse figurer viser forholdet mellom nålen 6 og den nedre løkkegriper 31 og tvin-ningen av nålens tråd a og den nedre løkkegripertråd c. Når den nedre løkkegriper 31 utfører den tidligere nevnte kombinerte bevegelse, vil dens fremre ende dreies i pilenes retning 52 og 53 (fig. 10A) langs en oval bane 51 i sirkel rundt banen for den frem- og tilbakevirkende bevegelse av nålen 6. En slik oval bane 51 er vist i fig. 10A - 10L, og gjør det mulig å se stillingen for den nedre løkkegriper 31 hvor den fremre ende av den nedre løkkegriper 31 gjenopptar sin stilling i forhold til den ovale bane 51. På fig. 10A - 10L er dessuten stoffet utelatt fra illustrasjonen, men tykkelsen av et slikt stoff vises som mel-lomrommet 54 mellom de parallelle lineære deler av nålens tråd a og nedre løkkegripertråd c.

Når fig. 10A - 10L betraktes, vil bevegelsen av

den nedre løkkegriper 31 lett kunne forstås ved å se dens forbindelse med den ovale bane 51. Derfor vil den følgende beskrivelse nå bli rettet hovedsakelig til bevegelsen av

'nålen 6.

På fig. 10A er nålen 6 løftet som vist ved pilen

55.

På fig. 10B er nålen 6 fremdeles løftet som vist

ved pilen 55.

På fig. 10C som vist ved pil 56, har nålen 6 etter

å ha nådd toppen etter at den har vært nede som vist på

fig. 10B, begynt å senke seg nedover. Det ikke-viste stoff blir ført i pilens retning 57 vekk fra trinnet på fig. 10B

til trinnet på fig. 10C, idet føringen av stoffet avsluttes før neste trinn på fig. 10D. På fig. 10D er nålen senket som vist ved pilen 58.

På fig. 10E er nålen 6 som vist ved pil 58 senket videre ned like før den når sitt nederste punkt. PÅ fig.

10F har nålen 6 nådd sin nederste stilling.

Trinnene på fig. 10G - 10L tilsvarer trinnene vist

på fig. 10A - 10F og samsvarer med første trinn i formin-

gen av stingene.

På denne måte kan tretråds kastesting og kjedesting selektivt oppnås ved bruk av en enkelt symaskin ved å betjene betjeningsarmen 20.

I en tidligere utførelse kan sying utføres etter

at kantene har blitt lagt sammen selv om en skjæremekanisme for stoffkanten ikke er tilstede. I tilfelle hvor en slik mekanisme er montert, er det ordnet slik at skjæremekanis-men vil settes ut av funksjon under kjedesting ved hjelp av den kjente opphevelsesmekanisme som er vist i de tidligere "utility model specifications".

Den ovennevnte utførelse er slik arrangert at den første stilling hvor den øvre løkkegriper svinges, vil tverrgående bevegelse ikke anvendes på den nedre løkkegriper 31,

og den andre stilling hvor svingebevegelsen av den øvre løkke-griper 15 er stoppet, blir tverrgående bevegelse anvendt på den nedre løkkegriper 31 og kan velges ved hjelp av den felles betjeningsarm 20. I stedet for et slikt arrangement er det mulig separat å tilveiebringe betjeningsanordning for star-ting og stopping av svingebevegelsen for den øvrige løkke-griper 15 og anordning for å tilføre eller ikke tilføre kom-binert bevegelse til den nedre løkkegriper 31. I dette tilfelle kan tretråds dobbeltkjede-kastesting (USA federal standard 751a stingtype 601) som vist på fig. 12, oppnås ved å til-føre tverrgående bevegelse til svingebevegelsen for den nedre løkkegriper samtidig som den øvre løkkegriper 15 operativt blir koplet til hovedakselen 12 for å svinge denne.

Et konkret eksempel for arrangementet for separat utvelging av operasjonsstillinger for den øvre og nedre løkkegriper beskrevet ovenfor vil nå bli beskrevet med henvisning til fig. 13 og 14. Fig. 13 er et riss som tilsvarer fig. 4, og fig. 14 er et riss som tilsvarer fig. 5 eller 6. Dessuten er delene som samsvarer med dem som er vist på

fig. 4 - 6 på fig. 13 og 14, vist ved samme henvisningstall og den samme beskrivelse vil derfor ikke bli gjentatt.

På fig. 13 er arrangementet vist på den høyre,

del vesentlig det samme som vist på fig. 4. På fig. 13 strekker betjeningsakselen 21 seg ikke forbi akselen 35. Derfor har betjeningsarmen 20 bare innvirkning på leddmekanismen i forbindelse med den øvre løkkegriper 15 og påvirker ikke leddmekanismen i forbindelse med den nedre løkkegriper 31. Driftsanordningen for utvelgelse av driftsstillinger for den

nedre løkkegriper 31 er utført ved hjelp av en betjeningsstang 59 som er forskjellig fra betjeningsarmen 20.

Betjeningsstangen 59 vises best på fig. 14 og har

et føringselement 42 koplet til den ene ende gjennom en tapp 60. Ved å skyve og trekke i betjeningsstangen 59 som vist ved pilene 106, kan således hellingsvinkelen for førings-elementet 42 bli forandret. På fig. 14 er stillingen av føringselementet 42 vist ved heltrukne linjer samsvarer med stillingen vist på fig. 5 og 8A, mens den stilling som er vist ved stiplede linjer vil samsvare med stillingen som vist på fig. 6 og 8B. En sidekant på betjeningsstangen 59

er forsynt med to hakk 61 og 62 mens rammen 17a er forsynt med en platefjær 63 som elastisk passer inn i hver av de nevnte hakk 61 og 62. Således kan betjeningsarmen 59 bli holdt stabil i to stillinger, en skyvestilling og en trekk-stilling og følgelig kan føringselementet 42 bli holdt stabilt i to stillinger hvor hellingsvinkelen har blitt forandret. Dessuten er betjeningsarmen 59 holdt i en stilling som den som er vist ved de stiplede linjer på fig. 1 i forhold til symaskinlegemet A.

I hver utførelse som er beskrevet ovenfor vil skrå-ningen av føringselementet 42 bli justert i to trinn hvor enten den tverrgående bevegelse blir anvendt på den nedre løkke-griper 31, eller ikke. Imidlertid kan arrangementet være slik at justering av føringselementet kan utføres i flere trinn. I det tilfellet kan størrelsen av den tverrgående bevegelse for den nedre løkkegriper i forhold"til nålen bli justert.

Mekanismen for å anvende eller ikke anvende tverrgående bevegelse til den nedre løkkegriper 31 har blitt beskrevet som omfattende føringselementer 42 og blokken 44 i hver av utførelsene som beskrevet ovenfor, men et slikt arrangement kan erstattes av det følgende. Fig. 15-18 viser et annet eksempel på en mekanisme for selektiv anvendelse av tverrbevegelse for den nedre løkkegriper 31. På fig. 15 er det vist deler som omfatter en nedre løkkegriper 31, nedre løkkegriperblokk 37, aksel 35 og lager 40, men de er vesentlig de samme som dem som er vist i de tidligere utførelser og vist ved samme

henvisningstall som før.

Som i de tidligere utførelser er det bare nødven-

dig å anvende tverrgående bevegelse for den nedre løkkegriper 31, for å bevege akselen 35 frem og tilbake i dens akseretning.

Med referanse hovedsakelig til fig. 15 og 16, er en kam-

skive 64 festet på hovedakselen 2 hvor det er festet en drivstang 65 i den ene ende. Den andre ende av drivstangen 65 er koplet til den ene ende av armen 67 via en tapp 66

slik at de kan dreies i forhold til hverandre. Tappen 68

er festet til lageret 40 ved hjelp av en skrue 69.

Tappen 66 er også festet i den ene ende av en forbindelsesstang 70 og festet til denne ved hjelp av en skrue 71. Den andre ende av forbindelsesstangen 70 er dreibart koplet til den ene ende av en betjeningsarm 73 ved hjelp av en nagle 72. Naglen 72 er hindret fra å gli ut ved hjelp av et utglidningshindrende element 74. Mellomdelen av betjeningsarmen 73 er dreibart koplet til rammen 17b på symaskinlegemet ved hjelp av en tapp 73. En fjærskive .76 er anordnet mellom hodet på naglen 75 og betjeningsarmen 73,

og naglen 75 er festet til rammen 17b ved hjelp av en skrue 77. Fremside av betjeningsarmen 73 er anordnet på utsiden av symaskinlegemet for tilgjengelighets skyld.

Med henvisning til fig. 1 er betjeningsarmen 73 dreibar i stillingene mellom den heltrukne og stiplede linje. Som reaksjon på en slik dreiende bevegelse vil stillingen, for naglen 72 i forhold til armen 67 bli forandret.

Stillingen vist på fig. 17 samsvarer med det tidspunkt når betjeningsarmen 73 er i stillingen som vist ved de heltrukne linjer på fig. 15. I denne stilling vil forbindelsesstangen 70 også svinge rundt aksen til naglen 72

når armen 67 er svingt rundt aksen for naglen 68 via kamskiven 64 og drivstangen 65 ved dreining av hovedakselen 2. På dette tidspunkt virker nagle 72 som et fast punkt. Siden en bue hvis sentrum er ved nagle 72 og hvis radius

er lik avstanden fra nagle 72 til nagle 66 er omtrent en lik bue hvis senter er ved nagle 68 og hvis radius er lik avstanden fra nagle 68 til nagle 66, vil stillingén for nagle 68 forbli vesentlig iforandret slik at akselen 35

ikke beveger seg særlig aksialt. Som resultat blir ingen tverrgående bevegelse anvendt på den nedre løkkegriper 31.

På den annen side samsvarer stillingen vist på

fig. 18 til tidspunktet når betjeningsarmen 73 på fig. 15

har en stilling som vist ved stiplede linjer. I denne stilling vil nagle 72 ha flyttet seg et stykke vekk fra armen 67. Når drivstangen 65 i denne stilling beveger seg frem og tilbake via kamskiven 64 ved dreining av hovedakselen 2, vil denne bueformede bevegelsesbane fer nagle 67 anordnet ved enden av forbindelsesstangen 70, som dreier rundt naglen 72 som tjener som et fast punkt, ikke sam-

svare med dreiebevegelsen for armen 67 rundt naglen 68, og derved frembringe et avvik 78. Dette avvik 78 er opptatt ved forflytning 79 av naglen 68 slik at akselen 35 beveger seg aksialt frem og tilbake, med den følge at tverrgående bevegelse anvendes på den nedre løkkegriper 31. I utførelsen vist på fig. 15 - 18, kan den tverrgående bevegelses stør-relse for den nedre løkkegriper 31 i forhold til nålen også bli finere justert ved mer nøyaktig forandring av dreinings-vinkelen for betjeningsarmen.

Claims (11)

1. Kastesting-symaskin hvor bevegelser gitt [fra en hovedaksel (2) som drives i rotasjon beveger en nål (6) vertikalt og en øvre løkkegriper (15) beveges i det vesentlige vertikalt i retningen som krysser stoffmateretningen og en nedre løkkegriper (31) er svingt i retningen som krysser stoffmateretningen, idet samvirkningen mellom nålen (6) og den øvre og nedre løkkegriper (15, 31) utfører tre trådkastesting, KARAKTERISERT VED at den omfatter: - en første del (25) som drives av hovedakselen (2) for å svinge, - en andre del (14) innrettet til å drive den øvre løkkegriper (15) , - leddinnretning (22a) for å tilføre selektivt bevegelsen av den første del (25) til den andre del (14), - en aksel (35) som har den nedre løkkegriper (31) festet der-til og som drives av hovedakselen (2) for å bli dreid resiproserende rundt dens akse, og akselen (35) er innrettet til å resiprosere aksialt med denne, idet den nedre løkkegriper (31) får svingebevegelse i retningen som krysser stoffmateretningen av den resiproserende dreiningen av akselen (35) om sin akse, og får resiproserende bevegelse i stoffmateretningen av den resiproserende bevegelse av akselen (35) i dens aksielle retning, - arminnretninger (39, 67) dreibart forbundet med akselen (35), - kaminnretninger (38, 64) for å tilføre dreiningen av hovedakselen (2) til arminnretningene (39, 67) for å svinge, - innretninger (42, 44; 70) for selektiv forandring av svingningen av arminnretningene (39/ 67) til den resiproserende bevegelse av akselen (35) i dens aksielle retning.

2. Kastesting-symaskin ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den første del omfatter en forbindelsesdel (25) drevet av hovedakselen (2) for å svinge, og den andre del omfatter en svingedel (14) innrettet til å drive den øvre løkkegriper (15), og leddinnretningen omfatter en låsepinne (22a) innrettet til å bli selektivt innsatt i både forbindelsesdelen (25) og svingedelen (14) for å sammenkople dem.

3. Symaskin ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at innretningene for selektiv forandring av svingningen av armen (39) til den resiproserende bevegelse av akselen (35) i dens aksielle retning omfatter en kloss (44) som er installert på armen (39), en føringsdel (42) som har et spor (43) som tilveiebringer en bueformet bane (113) forskjellig fra banen (112) av dreiebevegelse av armen (39) og innretning for å for-andre helningen av føringsdelen (42), slik at banen (112) med dreiebevegelse av svingedelen (39) i det vesentlige retter seg etter den nøyaktige bane (113) langs hvilken sporet (43) strekker seg.

4. Symaskin ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at inn-retningen for forandring av helningen av føringsdelen (42) omfatter en dreibar betjeningsarm (20), og en leddmekanisme (18, 21, 22, 45, 46) for overføring av dreiebevegelsen av betjeningsarmen (20) til føringsdelen (42).

5. Symaskin ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at inn-retningen for forandring av helningen av føringsdelen (42) omfatter en drivstang (59) bestemt for i det vesentlige lineær bevegelse, og en leddmekanisme (60) for overføring av den lineære bevegelse av drivstangen (59) til føringsdelen (42).

6. Symaskin ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at innretningene for selektiv forandring av svingningen av armen (67) til den resiproserende bevegelse av akselen (35) i dens aksielle retning omfatter en forbindelsesstang (70) dreibart forbundet med frontenden av armen (67) og med et senter (72) for dreiebevegelse forskjellig fra senteret (68) for dreiebevegelse av armen (67) og innretninger for forandring av senterets (72) stilling for dreiebevegelse av forbindelsesstangen (70).

7. Symaskin ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at inn-retningen for forandring av senterets (72) stilling for dreiebevegelse omfatter en betjeningsarm (73) for anbringelse av senteret (72) for dreiebevegelse av forbindelsesstangen (70) i én ende.

8. Symaskin ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den videre omfatter innretninger (18, 20, 21) for virksom forbindelse av leddinnretningen (22a) med innretningene (42, 44) for selektiv forandring av svingingen av armen (39) til den resiproserende bevegelse av akselen (35) i dens aksielle retning, slik at når den vertikale bevegelse av den øvre løkkegriper (15) stoppes, tilføres den resiproserende bevegelse i stoffmateretningen til den nedre løkkegriper (31) eller det dannes en omvendt tilstand.

9. Symaskin ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at leddinnretningen (22a) for selektiv stopping av den vertikale bevegelse av den øvre løkkegriper (15) og innretningene (42, 44;70) for selektiv forandring av svingingen av hjelpearminn-retningen (39, 67) til den resiproserende bevegelse av akselen i dens aksielle retning har separate drivinnretninger (20 og 59) .

10. Symaskin ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den videre omfatter bevegelige drivinnretninger (20) for selektiv stopping av den vertikale bevegelse av den øvre løkkegriper (15), og innretninger (27, 27a) for å gjøre drivinnretningen (20) bare bevegelig når den øvre løkkegriper (15) er i sin aller nederste stilling.

11. Symaskin ifølge krav 10, KARAKTERISERT VED at innretningene for å gjøre drivinnretningene (20) bare bevegelig når den øvre løkkegriper (15) er i sin aller nederste stilling omfatter et fremspring (28) virksomt forbundet med bevegelsen av den øvre løkkegriper (15), og en funksjonsfeilhindrende plate (26) innrettet til å bli drevet sammenkoplet med drivinnretningen (20) og med en innskjæring (27a) i en stilling som svarer til stillingen antatt av fremspringet (28) når den øvre løkkegriper (15) er i sin aller nederste stilling, slik at den feilfunksjonshindrende plate (26) bare virker i til-standen hvor fremspringet (28) er opptatt i innskjæringen (27a) .