NO161981B - Partikkelformig, syntetisk, organisk vaskemiddelblanding med smussfrigjoerende egenskaper. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår vaskemidler som er nyttige for

vasking av syntetiske, organiske, polymere fiberholdige materialer, som polyestere, og som gjør at et slikt vasket materiale får smussfrigjørende egenskaper. Oppfinnelsen angår nærmere bestemt slike vaskemidler i partikkelform som inneholder som det smussfrigjørende middel en kopolymer av polyethylenterefthalat og polyoxyethylenterefthalat, et ikke-ionisk tensid, en alkalisk bygger som kan redusere det smuss-frigjørende materiales smussfrigjørende virkning når den befinner seg i kontakt med et slikt materiale under lagring,

og en stabiliserende andel av polyvinylpyrrolidon (PVP) for å hjelpe til med å opprettholde den smussfrigjørende polymers smussfrigjørende egenskaper til tross for nærværet av den alkaliske bygger.

I US patentsøknader 396637 og 396761 er byggede, ikke-ioniske, syntetiske, organiske vaskemidler beskrevet som inneholder en foretrukken type av smussfrigjørende kopolymer av polyethylenterefthalat og polyoxyethylenterefthalat. Når polyestervevnader eller vevnader av en blanding av polyester og bomull og gjenstander laget fra slike vevnader er blitt vasket i de beskrevne produkter, vil disse vevnader få smuss-frigjørende egenskaper, slik at når de senere tilsmusses med et lipofilt materiale, som brukt motorolje, vil en slik olje lettere kunne fjernes under vasking av tekstilvaren uavhengig av om denne vasking foretas med det opfundne vaskemiddel eller med et vanlig klesvaskemiddelprodukt. I US patent-søknad 396762 er det angitt at den nevnte type av smussfri-gjørende polymer av polyethylenterefthalat og polyoxyethylenterefthalat kan oppløses i smeltet, ikke-ionisk tensid og at oppløsningen derefter kan sprøytes på absorberende sprøyte-tørkede perler av byggermateriale. De beskrevne blandinger og fremgangsmåten ved fremstilling av disse er anvendbare, men i enkelte tilfeller, som når byggeren er alkalisk, kan nærværet av denne uheldig påvirke den smussfrigjørende polymers smussfrigjørende evne i de nevnte vaskemidler efter lagring ved værelsetemperatur, og spesielt efter lagring ved for-

høyet temperatur. Dette synes å skyldes den smussfrigjørende polymers ømfintlighet overfor hydrolyse. Det har nu vist seg at

dersom PVP av en viss type (molekylvektområde)

er tilstede i vaskemidlet i intim kontakt med den smussfri-gjørende polymer, og av og til kan beiegge denne, blir den smussfrigjørende evne tii vaskemidlet som inneholder en slik polymer, betydelig forbedret efter lagring sammenlignet med et lignende produkt hvori intet PVP er tilstede.

Oppfinnelsen angår således en partikkelformig, bygget, ikke-ionisk, syntetisk, organisk vaskemiddelblanding for vasking av syntetiske, organiske, polymere, fiberholdige materialer og for å bidra til at disse får smussfrigjørende egenskaper, inneholdende 15-22 vekt% av et ikke-ionisk, syntetisk, organisk tensid, 30-80 vekt% av en vannoppløselig, alkalisk bygger og 2-5 vekt% av en smussfrigjørende polymer av polyethylenterefthalat og polyoxyethylenterefthalat, hvilken vaskemiddelblanding er særpreget ved at den inneholder 0,3-2 vekt% polyvinylpyrrolidon (PVP) med molekylvekt 10000-50000 for å stabilisere den smussfrigjørende polymer i nærvær av den alkaliske bygger.

Det vannoppløselige, alkaliske byggersalt er fortrinnsvis natriumtripolyfosfat (normalt pentanatriumtripolyfosfat) som kan være ledsaget av natriumsilikat, en viss polymertype av polyethylenterefthalat og polyoxyethylenterefthalat vil anvendes, det ikke-ioniske tensid vil være et kondensasjonsprodukt av høyere fettalkohol og ethylenoxyd, og det anvendte PVP vil være vannoppløselig og har en molekylvekt innen det angitte område. Begrensede mengder fuktighet og hjelpetilsetningsmidler kan også være tilstede i de foreliggende vaskemidler.

Selv om forskjellige ikke-ioniske tensider med tilfredsstillende fysikalske egenskaper kan anvendes, innbefattende kondensasjonsprodukter av ethylenoxyd og propylenoxyd med hverandre og med hydroxylholdige baser, som nonylfenol eller alkoholer av oxotypen, er det sterkt foretrukket for oppnåelse av de beste resultater at det ikke-ioniske tensid ut-gjøres av et kondensas jonsprodukt av ethylenoxyd og høyere fettalkohol. I slike produkter har den høyere fettalkohol 10-20, fortrinnsvis 12-15, carbonatomer, og det ikke-ioniske tensid inneholder 3-20 eller 30, fortrinnsvis 6-11, ethylenoxydgrupper pr. mol. Det ikke-ioniske tensid er mest foretrukket et tensid hvori den høyere fettalkohol har 12-15 carbonatomer og som inneholder

6-11 mol ethylenoxyd. Blant slike tensider

kan nevnes Alfonic® 1214-60C og "Neodol" 23-6,5 og 25-7.

Blant deres spesielt tiltalende egenskaper, foruten god vaskekraft hva gjelder oljeaktige og fettaktige smussav-setninger på varer som skal vaskes, og en utmerket for-likelighet med de foreliggende polymere frigjøringsmidler,

er et forholdsvis lavt smeltepunkt som fremdeles er vesentlig høyere enn væreIsetemperatur, slik at de kan sprøytes på grunnperler i form av en væske som hurtig størkner efter at den har trengt inn i perlene (smeltepunktet ligger som regel innen området 40-55°C).

Forskjellige byggere og kombinasjoner av disse som effektivt kompletterer vaskevirkningen av det ikke-ioniske, syntetiske, organiske tensid eller tensider og forbedrer denne virkning, innbefatter vannoppløselige

byggere. Blant de vannoppløselige byggere som fortrinnsvis anvendes i de foreliggende vaskemidler, og fortrinnsvis i blanding med hverandre, kan såvel uorganiske som organiske byggere anvendes. Blant de foretrukne uorganiske, vannoppløselige byggere innbefatter de beste: forskjellige fosfater, fortrinnsvis polyfosfater, som tripolyfosfåtene eller pyrofosfåtene, nærmere bestemt natriumtripolyfosfåtene eller natriumpyrofosfåtene, f.eks. pentanatriumtripolyfosfat, tetra-natriumpyrofosfat, natriumcarbonat, fortrinnsvis i form av krystallsoda, natriumsilikat eller blandinger derav. Natrium-silikatet har normalt et forhold Na20:Si02 innen området 1:1,6-1:3, fortrinnsvis 1:2-1:2,8, f.eks. 1:2,4.

Blant de vannoppløselige, uorganiske byggersalter vil fosfatene som regel anvendes i en større andel sammen med en mindre andel av natriumsilikat. Carbonatet kan anvendes sammen med bi-carbonat og ofte med en mindre andel av natriumsilikat, og silikatet vil sjeldent bli anvendt alene. Istedenfor anvendelse av separate polyfosfater vil det av og til være foretrukket å anvende blandinger av natriumpyrofosfat og natriumtripolyfosfat i forholdet innen området 1:10-10:1, fortrinnsvis 1:5-5:1. Det erkjennes selvfølgelig at forandringer i fosfatets kjemiske struktur kan forekomme under elting og sprøytetørking slik at sluttproduktet kan være noe for-skjellig fra de komponenter som innføres i elteapparatet.

Det vil fremgå at de nevnte vannoppløselige byggere

er alkaliske materialer, og som regel vil den erholdte alkalinitet være slik at en 1%-ig vandig oppløsning av vaskemidlet vil ha en pH innen området 8,5-12, f.eks. 10. Denne .alkalinitet bidrar til at vaskemidlet vil være istand til å fjerne forskjellige smusstyper fra tøy og holde disse suspendert, men den har også en negativ virkning da den er tilbøyelig til å bevirke nedbrytning av den anvendte smuss-frigjørende polymer og således uheldig påvirke en slik polymers evne til å gi de vaskede materialer smussfrigjørende egenskaper.

Fordi polyestere anvendt alene eller i blandinger med bomull er lipofile, er de tilbøyelige til å tiltrekke og holde på lipofilt smuss som derfor fremdeles kan være tilstede på tøyet efter vasking, skylling og tørking. Spesielt hva gjelder polyesterfibre er det derfor av viktighet at fibrene i de materialer som vaskes, får smussfrigjørende egenskaper slik at vaskingen av disse vil bli effektiv. Spesielt fordi en rekke tøyvarer og andre vaskbare husholdningsvarer i de senere år er blitt laget fra polyestere eller polyesterblandinger, er det derfor av viktighet at maksimale smussfrigjørende egenskaper overføres til et slikt materiale. Enhver tilbøyelighet til at den anvendte smussfrigjørende polymer vil bli brutt ned, bør derfor motvirkes. Erkjennelsen av at et visst materiale (PVP) stabiliserer den i vaskemidlene ifølge oppfinnelsen anvendte smussfrigjørende polymer er således en viktig erkjennelse.

Polymeren som befordrer smussfrigjøring og som utgjør en vesentlig bestanddel i vaskemidlene ifølge oppfinnelsen,

er en polymer av polyethylenterefthalat og polyoxyethylenterefthalat som er dispergerbar i vann og som fra vaskevann som inneholder ikke-ionisk tensid og en bygger for det ikke-

ioniske tensid, lar seg avsette på syntetiske, organiske, polymere, fiberholdige materialer, spesielt polyestere eller polyesterblandinger, slik at disse får smussfrigjør-ende egenskaper, samtidig som de vil holde seg komfortable for en person som har klær laget fra slike materialer uten å hindre eller i vesentlig grad å hemme gjennomtrengning av damp gjennom slike klær. Slike polyestere har også vist seg å ha antigjenavsetningsegenskaper og hjelper ofte til med å fjerne flekker fra substratet. De er tilbøyelige til å holde smuss, spesielt oljeaktig eller fettaktig smuss, dispergert i vaskevannet under vasking og skylling, slik at smussen ikke blir gjenavsatt på tøyet. Slike anvendbare produkter er kopolymerer av ethylenglycol eller et annet egnet utgangsmateriale for ethylenoxydgruppen, polyoxyethylenglycol og terefthalsyre eller et egnet utgangsmateriale for terefthalgruppen. Kopolymerene kan også anses å være kondensas j onsprodukter av polyethylenterefthalat, som av og til kan betegnes som en ethylenterefthalatpolymer, og poly-oxyethylenteref thalat . Selv om terefthalgruppen er foretrukken som den eneste dibasiske syregruppe i polymeren,

tas det ifølge oppfinnelsen også sikte på å anvende forholdsvis små andeler av isofthalsyre og/eller orthofthalsyre

(og av og til også andre dibasiske syrer) for å modifisere polymerens egenskaper. Andelene av slike syrer eller ut-gangsmaterialer for slike supplerende grupper tilført til reaksjonsblandingen, og de tilsvarende andeler i slutt-polymeren vil imidlertid normalt være mindre enn 10% av hver beregnet på de samlede tilstedeværende fthalgrupper,

og de vil fortrinnsvis være mindre enn 5% av disse.

Polymerens molekylvekt vil ligge innen området 15000-50000, fortrinnsvis 19000-25000, f.eks. ca. 22000. Slike molekylvekter er vektgjennomsnittmolekylvekter i motsetning til tallgjennomsnittmolekylvekter som for de her anvendte polymerer ofte er lavere. I de anvendte polymerer vil polyoxyethylenet ha en molekylvekt av 1000-10000, fortrinnsvis 3000-4000, f.eks. ca. 3400. I slike polymerer vil det molare forhold mellom polyethylenterefthalat- og polyoxyethylen-teref thalatenheter (idet

betraktes som slike, enheter) ligge innex? området 2:1-6:1, fortrinnsvis innen området 3:1.-4 vi, f. eks. ca, 3:1. Forholdet mellom ethylenoxyd og ffchaldel i polymeren

vil være minst 10:1, fortrinnsvis innen om tråket 20:1-30:1, og mer foretrukket ca. 22:1. Det fremgår således at polymeren kan anses i det vesentlige å utgjøres av en modifisert ethylenoxydpolymer hvori den fthaliske gruppe bare utgjør en mindre komponent, uaktet om beregningen foretas på molbasis eller vektbasis. Det betraktes som overraskende at med en slik liten andel av ethylenterefthalat eller polyethylenterefthalat i polymeren er polymeren tilstrekkelig lik polyesterfibersubstratets polymer (eller andre polymerer til hvilke den hefter, som polyamider) til at den holdes fast på dette under vaskingen, skyllingen og tørkingen. Det fremgår imidlertid av sammenligningsforsøk og av forskjellige vaskeforsøk hvori smussfrigjøringen måles, at den beskrevne polymer i de foreliggende vaskemidler effektivt vil avsettes på vaskede, syntetiske varer, spesielt polyestere, slik at disse bedre blir istand til å kunne vaskes frie for oljeaktig smuss med et bygget, ikke-ionisk vaskemiddel eller et annet vaskemiddelprodukt. Det antas at polymerens økede hydrofilitet som kan tilskrives den store andel av hydrofile ethylenoxydgrupper i denne, kan være ansvarlig for de utmerkede smussf rig jørende egenskaper som polymeren bevirker at. det materiale vil få på hvilket polymeren avsettes, og dette kan også hjelpe denne med å samarbeide med det byggede, ikke-ioniske tensid.

Forskjellige artikler i litteraturen, lærebøker og patentskrifter beskriver fremstillingsmetoder for de i de foreliggende vaskemidler anvendte polymerer, og blant disse kan nevnes Journal of Polymer Science, Vol. 3 s, 609-6 30,

(1948), Journal of Polymer Science, Vol. 8, s. 1-22 (1951), Fibers From Synthetic Polymers, av Hill, publisert av

Elsevier Publishing Company, New York, New York (1953) ,

s. 320-322, britisk patenter 1.088.984 og 1.119.367 og US patenter 3.557.039, 3.893.929 og 3.959.230. Selv om

egnede metoder for fremstilling av de her anvendte polymerer er beskrevet i disse publikasjoner, anses det at ingen av disse beskriver de spesielle polymerer som anvendes i vaskemidlene ifølge oppfinnelsen (men slike er beskrevet i de tidligere nevnte tre patentsøknader, og enkelte er tilgjengelige i handelen), og i ingen av disse publikasjoner er de foreliggende vaskemidler beskrevet. Slike polymerer kan anses å være vilkårlig bygget opp av polyethylenterefthalat-

og polyoxyethylenterefthalatgrupper, som de som kan fås ved å reagere polyethylenterefthalat (f.eks. spinnekvalitet)

og polyoxyethylenterefthalat eller ved å reagere ethylenglycol, polyoxyethylenglycol og syreutgangsmaterialer (eller methylester) for disse. Det kan imidlertid i de foreligg-

ende vaskemidler også anvendes mer ordnede kopolymerer, som f.eks. slike som fremstilles ved å reagere komponenter med på forhånd bestemte eller kjente kjedelengder eller molekylvekter, for å fremstille hva som kan betegnes som blokk-kopolymerer eller ikke-vilkårlige kopolymerer. Podnings-polymerer kan også anvendes.

De beskrevne materialer er tilgjengelige fra forskjellige leverandører, og produktene til en av disse vil her bli mer detaljert beskrevet. Anvendbare kopolymerer for fremstilling av vaskemidlene ifølge oppfinnelsen selges av Alkaril Chemicals, Inc., og markedsførte produkter fra dette selskap som med

godt resultat er blitt anvendt for å fremstille tilfredsstillende smussfrigjøringsbefordrende vaskemidler, er slike som selges under varemerkene "Alkaril QCJ" og "Alkaril QCF", tidligere "Quaker QCJ" og "Quaker QCF". Produkter som selges av denne leverandør i begrensede mengder og med kvalitetsbe-tegnelsene 2056-34B og 2056-41, har også vist seg aksepterbare. QCJ-produktet som normalt leveres i form av en vandig dispersjon, kan også fås i form av et i det vesentlige tørt fast

materiale (QCF). Når det er vannfritt eller har ec lavt fuktighetsinnhold (fortrinnsvis under 2% fuktighet), ser det ut som en lysebrun voks, og det molare forhold mellom ethylenoxyd og fthalgrupper i denne er ca. 22:1, Viskositeten for en 16%-ig dispersjon i vann ved 100°C er ca. 96 cSt. /.05b-4i-poly,fneren er iik en hård. lysebrun voks, og i danne er hydrof il :hydtofobforhoiuit 15:1,. og vi^kosita cen er ca. 265 cSt. 2056-34B poly>Kiren har ut.S'.j«tidetav en hård, brun voks sted t-t hydrof i 1- hydrofobfoxhold ^a. 10 ,3 : l ,■

og dens viskositet «3 r under de -navnme be tin gel i er >om nevnt ovenfor, ca. 255 cSt. Jo høyere polymerens moiekyI ■.-.'•kl er, desto lavere kan dens hydrofil:hydrofobmolforhold være under fortsatt oppnåelse av en tilfredsstillende smussfri-gjørende påvirkning fra de foreliggende vaskemidler. QCJ-

og QCF-polymerene har smeltepunkter (fastslått ved hjelp av termisk differensialanalyse) av 50-60°C, men mindre andeler av slike produkter vil holde seg faste ved temperaturer opp til 100°C), en carboxylanalyse av 5-30 ekvivalenter/10^ gram og en pH av 6-8 i destillert vann ved en konsentrasjon av 5%. Molekylvektene (vektgjennomsnittet) ligger innen området 20000-25000, og det molare forhold mellom ethylenterefthalat:poly-oxyethylenteref thalatenhetene er ca. 74:26. Alle de tre nevnte markedsførte produkter er vannoppløselige eller i det vesentlige vannoppløselige i lunkent eller varmt vann (ved 40-70°C) eller de er i det minste lett dispergerbare og kan karakteriseres ved at de har høy molekylvekt over 15000, i alminnelighet innen området 19000-43000, og ofte fortrinnsvis 19000-25000, f.eks. ca. 22000. I de foreliggende vaskemidler vil eventuelle angitte mengder av den smussfrigjørende polymer være på basis av polymeren, innbefattende eventuelle uoppløselige materialer i denne (som kan være mindre aktive som smussfrigjøringaaidler). Ideelt sett vil den anvendte frigjøringspolymer være 100% vannoppløselig.

For "oppløsnings"-tilførsel til materialer eller for oppløsningstilsetning til et vaskemiddel i vaskevann kan kopciyinersne i henhold til oppfinnelsen normalt anvendeb i form av en vandig dispersjon. I slike dispersjoner kan et overflateaktivt middel være tilstede for å lette opprett-holdelsen av en jevn dispersjon. Bare små mengder av et slikt eventuelt anvendt overflateaktivt middel vil være tilstede. Konsentrasjonen av polymeren i det vandige medium vil normalt være 5-25, fortrinnsvis 10-20, f.eks. 16,% på basis av vaskemidlet, og dette er en konsentrasjon ved hvilken de nevnte markedsførte produkter normalt leveres når en flytende form er ønsket. Når polymeren innarbeides i et partikkelformig vaskemiddel, er det å foretrekke at den foreligger i fast tilstand, fortrinnsvis i form av et vannfritt, partikkelformig, fast materiale med en partikkel-størrelse som er lik partikkelstørrelsen for de øvrige vaske-middelkomponenter. Den kan alternativt være findelt og i form av et pulver bli påført på sprøytetørkede perler av de andre komponenter. Ifølge mer foretrukne metoder for å innarbeide polymeren i et vaskemiddel kan polymeren oppløses i et ikke-ionisk tensid og sprøytes på grunnperler eller den kan pelletiseres med bærere og blandes med grunnperlene. Det har vist seg at polymeren ikke bør tilsettes til en vandig eltet oppslemning som inneholder anionaktivt tensid og/eller et byggersalt, og den bør ikke bringes i kontakt med et vannoppløselig byggersalt i nærvær av fuktighet, spesielt ved forhøyet temperatur. For å fremstille et frittflytende, partikkelformig produkt vil polymeren derfor normalt være i det vesentlige tørr eller ha et meget lavt fuktighetsinnhold. Anvendelsen av et slikt produkt gjør det også mulig å fremstille grunnperler med normalt fuktighetsinnhold uten at fuktighetsinnholdet økes uheldig ved efterpåsprøyting av en vandig dispersjon av polymeren på perlene.

Det anvendte PVP har vist seg effektivt hva gjelder

å stabilisere de beskrevne smussfrigjørende polymerer i nærvær av alkalisk bygger, og det er spesielt effektivt i nærvær av natriumtripolyfosfat som kan være ledsaget av

natriumsilikat. Et slikt PVP har en molekylvekt innen området 10000-50000. Et foretrukket PVP selges under be-tegnelsene K-15 (molekylvekt = 10000) og K-30 (molekyl-

vekt = 40000). De beskrevne produkter er vannoppløselige og er dessuten oppløselige i smeltet, ikke-ionisk tensid av den type som fortrinnsvis anvendes i vaskemidlene ifølge oppfinnelsen (et kondensasjonsprodukt av en høyere fettalkohol med ethylenoxyd).

Forskjellige egnede hjelpetilsetningsmidler kan være tilstede i de foreliggende vaskemidler, som f.eks. enzympulver som hjelper til med å spalte flekker og annen smuss slik at det blir lettere å fjerne disse, hvorved enzymet sam-arbeider med den smussfrigjørende polymer, parfymer, fluorescerende hvitemidler, farvemidler (farvestoffer og vanndispergerbare pigmenter, som ultramarinblått), baktericider, fungicider eller flytbarhetsbefordrende midler. Enkelte av disse materialer kan tilsettes i elteapparatet slik at de vil utgjøre en del av grunnperlene, og enkelte av disse vil bli eftertilsatt. Uorganiske fyllstoffer, som natriumsul-

fat eller natriumklorid, kan anvendes, men mengdene av disse vil fortrinnsvis være begrenset, og en grunn for dette er at det har vist seg at natriumsulfat er tilbøyelig til uheldig å reagere med de tilstedeværende polymerer. Blant enzymene kan såvel proteolytiske som amylolytiske enzymer

anvendes, som f.eks. de som selges under varemerket Alcalase^ og"Maxazyme" som begge er alkaliske proteaser (subtilisin).

I de foreliggende vaskemidler er mengden av syntetisk, organisk, ikke-ionisk tensid 15-22, f.eks. ca. 20 eller 21, %. Den samlede mengde vannoppløselig, alkalisk bygger er 30-80, fortrinnsvis 45-70, %. Når byggerne er natriumtripolyfosfat og natriumsilikat, hvilket er foretrukket,

er mengdene av disse fortrinnsvis 40-65% og 5-13%, f.eks.

54% og 10%. Mengden av polymeren som befordrer frigjøring av smuss, er 2-5, f.eks. 3, %. Produktets fuktighets-

innhold vil som regel være 1-20, fortrinnsvis 5-12, f.eks. 9, %. De enkelte hjelpetilsetningsmidler ut-gjør fortrinnsvis ikke over 10% av vaskemidlet, og de er mer foretrukket begrenset til 5% og ofte til 2 eller 3%,

idet den samlede mengde av hjelpetilsetningsmidler fortrinnsvis ikke er over 25% og fortrinnsvis er begrenset til 15%, og mer foretrukket til 5% eller 10%, av vaskemidlet. Selvfølgelig kan blandinger av de enkelte komponenter i de foreliggende vaskemidler og av hjelpetilsetningsmidler for disse ofte med fordel anvendes, og disse er ment å være innbefattet når en enkelt type komponent nevnes. Et eventuelt tilstedeværende enzympulver vil som regel foreligge i en konsentrasjon av 0,5-3, fortrinnsvis 1-2, %. Et slikt enzympulver er til-gjengelig i handelen i form av en blanding av aktivt enzym og bærermateriale, f.eks. som"Maxazyme" 37 5 .

Vaskemidlene kan uaktet om de er blitt fremstilt på forhånd og lagret før bruk eller om de er blitt fremstilt umiddelbart før bruk, anvendes i fortynnet vandig oppløsning (eller dispersjon) i vaskevann for å vaske helsyntetiske materialer, innbefattende polyestere, bomull-syntetiske fiber-blandinger, innbefattende bomull, -polyesterblandinger, nylon eller blandinger av slike materialer. Tørrvekten av de materialer som vaskes, vil normalt være 2-15 eller 20% av vekten av det vandige vaskemedium, fortrinnsvis 5-10% av dette. Vaskingen vil bli utført med agitering i en tid av fra 5 minutter til 0,5 time eller 1 time, ofte fra 10 til

20 minutter, og efter vaskingen vil materialene bli skylt,

som regel i flere skylletrinn, og tørket, f.eks. i en automatisk klestørker. Vaskevannet vil som regel ha en temperatur av 10-95, fortrinnsvis 15-60 eller 20-50, og mer foretrukket 40-50, °C, og konsentrasjonen av vaskemidlet vil være 0,05-1, fortrinnsvis 0,05-0,15, f.eks. 0,06 eller 0,13, %. Vaskemidlene har en romdensitet av 0,2 eller 0,4-0,9, fortrinnsvis 0,6-0,9, f.eks. 0,65, g/cm , og slike vaskemidler med foretrukken romdensitet blir normalt anvendt i en konsentrasjon av ca. 1/4 kopp (eller ca. 40 g) pr. vasking, idet vaskesylinderen som regel inneholder ca. 64 liter vann for toppileggingsmaskiner og 26-30 liter for frontileggingsmaskiner. Når en vaskemaskin av "europeisk" type anvendes hvori høyere konsentrasjoner av vaskemiddel benyttes sammen med mindre mengder vann og hvor maskinene som regel drives ved høyere vasketemperaturer, kan det være å foretrekke å senke vasketemperaturen for å oppnå den beste avsetning av polymeren på de vaskede materialer.

Den øvre del av det vide område for vaskemiddelkonsentra-sjoner som er gitt ovenfor, kan betraktes som egnet for europeiske vaskebetingelser, mens de tilsvarende midtre og nedre deler gjelder frontileggsmaskiner og toppileggsmaskiner og vaskebetingelser av "amerikansk" type, og konsentrasjonen for frontileggsmaskinene er ofte lavere enn konsentrasjonen for toppileggsmaskinene.

Andelene av de enkelte aktive komponenter i de foreliggende vaskemidler i vaskevannet vil normalt være 0,001-0,14% ikke-ionisk tensid, 0,006-0,40% bygger, 0,0001-0,10% smuss-frigjørende middel og 0,00002-0,50% PVP. Disse andeler vil fortrinnsvis være hhv. 0,003-0,02%, 0,02-0,05%, 0,0003-0,01% og 0,00006-0,006%. Når natriumtripolyfosfat og natriumsilikat er tilstede i vaskevannet, vil de normale prosentuelle mengder av de vesentlige komponenter i de foreliggende vaskemidler som vil være tilstede i vaskevannet være 0,0006-0,04% ikke-ionisk tensid, 0,017-0,12% natriumtripolyfosfat, 0,002-0,023% natriumsilikat, 0,0008-0,009% smussfrigjørende polymer og 0,00013-0,004% PVP, idet de mer foretrukne områder er hhv. 0,009-0,013%, 0,024-0,039%, 0,003-0,008%, 0,001-0,003%

og 0,0002-0,0012%.

Grunnperlene som kan anvendes for fremstilling av vaskemidlene ifølge oppfinnelsen, blir fortrinnsvis sprøyte-tørket fra en vandig elteapparatoppslemning som normalt vil inneholde 40-70 eller 75, fortrinnsvis 50-65, % av grunnperlene idet resten utgjøres av vann, fortrinnsvis avionisert vann som beskrevet ovenfor (men ledningsvann kan også anvendes. Elteapparatoppslemningen fremstilles fortrinnsvis ved i rekkefølge å tilsette de forskjellige komponenter på

en slik måte som vil føre til at det dannes en mest mulig bland-bar, lett pumpbar og ikke bunnavsettende oppslemning for sprøytetørking. Tilsetningsrekkefølgen for materialene kan varieres i avhengighet av omstendighetene, men det er mest ønskelig når "avsettbare" elteapparatblandinger anvendes som tilsettes en eventuell silikatoppløsning til sist, og dersom denne ikke tilsettes til sist, skal den i det minste tilsettes efter tilsetningen av en eventuell geldannelses- eller "størknings"-hindrende kombinasjon av materialer eller prosesshjelpemidler, som sitronsyre eller magnesiumsulfat.

Det foretrekkes normalt at hele eller nesten hele mengden

av vannet først tilsettes til elteapparatet, fortrinnsvis tilnærmet ved prosesstemperaturen, hvorefter prosesshjelpe-midlene dersom slike er tilstede, og andre stabile komponenter i mengder , innbefattende eventuelt pigment eller fluorescerende hvitemiddel, tilsettes, efterfulgt av meste-parten av byggeren eller byggerne, innbefattende fosfat-

bygger og silikatbygger. Som regel vil hver komponent ved slike tilsetninger bli omhyggelig innblandet før den neste komponent tilsettes, men tilsetningsmetodene kan varieres i avhengighet av omstendighetene slik at samtidige tilsetninger kan foretas dersom dette er praktisk. Enkelte ganger kan komponenttilsetningene foretas i to eller flere porsjoner,

og av og til kan forskjellige komponenter bli forblandet før tilsetningen for å påskynde blandeprosessen. Normalt vil blandehastigheten og -effekten økes efterhvert som materialene tilsettes.

Det vandige mediums temperatur i elteapparatet vil

som regel være tilnærmet værelsetemperatur eller forhøyet temperatur, og temperaturen vil normalt ligge innen området 20-80, fortrinnsvis 30-75 eller 80, og mer foretrukket 40-70 eller 80, °C. Dersom mediumet i elteapparatet oppvarmes, kan dette befordre oppløsningen av de vannoppløselige sal-

ter i blandingen og derved øke blandbarheten, men opp-

varming dersom den utføres i elteapparatet, kan redusere produksjonskapasiteten. Høyere temperatur enn 80°C, og av og til temperaturer over 70°C, vil ofte unngås på grunn av muligheten for spaltning av én eller flere mulige komponenter i elteapparatblandingen, f.eks. natriumbicarbonat. Dersom temperaturene i elteapparatet er lavere, vil disse dessuten i enkelte tilfeller øke de øvre grenser for faststoffinn-holdet i elteapparatblandingen, antagelig på grunn av at normaltgeldannende eller bunnavsettende komponenter blir gjort uoppløselige. Slike problemer oppstår vanligvis ikke dersom den tilstedeværende hovedbygger er et polyfosfat.

Blandetidene i elteapparatet for å oppnå gode oppslemninger kan variere sterkt fra en så kort tid som 5 minutter for små elteapparater og for oppslemninger med høyere fuktighetsinnhold til en så lang tid som 4 timer. De nødvendige blandetider for å bringe samtlige komponenter i elteapparatblandingen sammen på en i det vesentlige homogen måte i et medium kan være så korte som 10 minutter, men i enkelte tilfeller kan dette ta opp til 1 time selv om 30 minutter er en foretrukken øvre grense. Medberegnet slike eventuelle opprinnelige blandetider vil blandeperiodene i elteapparatet normalt være fra 15 minutter til 2 timer, f.eks. fra 20 minutter til 1 time, men blandingen i elteapparatet bør være slik at den holder seg mobil og ikke blir utsatt for geldannelse eller størkning i minst 1 time, fortrinnsvis 2 timer, og mer foretrukket 4 timer eller i lengre tid, efter at fremstillingen av blandingen er blitt avsluttet. De foreliggende blandinger er stabile i minst 4 timer. De størkner ikke i løpet av denne tid når polyfosfat er hovedbyggeren, og når carbonat-silikatblandinger anvendes, vil et antistørknings-middel, som sitronsyre pluss magnesiumsulfat, være tilstede

for å forsinke størkningen.

Den eltede oppslemning blir sammen med byggersaltet eller byggersaltene og andre komponenter oppløst i oppslemningen eller i partikkelform og jevnt fordelt i oppslemningen overført på vanlig måte til et sprøytetørketårn som normalt er plassert nær elteapparatet. Oppslemningen slippes ned fra elteapparatets bunn til en positiv fortrengningspumpe som tvinger oppslemningen ved høyt trykk gjennom sprøytemunn-stykker ved toppen av et vanlig sprøytetårn (motstrøms eller medstrøms), hvori de små oppslemningsdråper faller gjennom en varm tørkegass som vanligvis utgjøres av forbrennings-produktene av brenselolje eller en naturgass, hvori de små dråper blir tørket til den ønskede perleform. Under tørk-ingen fås absorberende perler som er spesielt gunstige for å absorbere et oppvarmet ikke-ionisk tensid i flytende form som kan efterpåsprøytes på perlene.

Efter tørking blir produktet siktet til den ønskede størrelse, f.eks. svarende til 2-0,25 eller 0,15 mm,

og produktet er da klart for påføring av en dusj av ikke-ionisk tensid på produktet.

Selv om den ovenstående beskrivelse gjelder fremstilling av sprøytetørkede grunnperler av uorganisk byggersalt og disse foretrekkes av de forskjellige grunner som er nevnt ovenfor, som ønsket romdensitet, jevnhet, flytbarhet, styrke og adsorpsjonsegenskaper, tas det ifølge oppfinnelsen sikte på å anvende andre ekvivalente eller tilnærmet ekvivalente grunnperler, som slike som utgjøres av agglomerater, blandinger, granulater, malte produkter, priller eller oppkuttede filamenter. Det ikke-ioniske tensid vil som regel ha for-høyet temperatur, som 40-90, fortrinnsvis 50-80, f.eks. 55-°C, for å sikre at dette vil være flytende. Ved avkjøling til værelsetemperatur vil det imidlertid på ønsket måte bli fast og ofte ligne på et vokslignende fast materiale. Selv om det ikke-ioniske tensid er litt klebrig ved værelsetemperatur, vil denne egenskap ikke nødvendigvis gjøre at sluttproduktet får dårlig flytbarhet fordi tensidet vil trenge inn under perlenes overflate (til inn i perlene). Imidlertid foretrekkes vokslignende tensider. Det ikke-ioniske tensid blir påført på grunnperlene som holdes i bevegelse eller omtumles på kjent måte, i form av en dusj eller i form av små dråper. Enzympreparatet (her betegnet som enzym selv om det erkjennes at det også innbefatter et bærermateriale), den smussfrigjørende polymer, PVP og eventuelle andre pulver-formige hjelpetilsetningsmidler kan støves på eller blandes med byggergrunnpartiklene, og parfyme og eventuelle andre væsker som skal eftertilsettes, kan sprøytes på partiklene på et egnet tidspunkt før eller efter tilsetningen eller til-setningene av pulveret eller pulverne.

Det ikke-ioniske tensid kan sprøytes på de absorberende byggergrunnperler, og den smussfrigjørende polymer og PVP

kan sammen eftertilsettes, idet den smussfrigjørende polymer er stabilisert av PVP mot nedbrytende virkning av de alkaliske byggergrunnperler. En slik stabiliserende virkning utøvet av PVP fås når den smussfrigjørende polymer og PVP befinner seg i kontakt, fortrinnsvis når kontakt mellom den smussfri-gjørende polymer og den alkaliske bygger også hindres eller reduseres. Imidlertid er to spesielle måter å innarbeide det ikke-ioniske tensid, den smussfrigjørende polymer og PVP i produktet på sterkt effektive og er foretrukne. Den mer foretrukne metode er å sprøytetørke en vandig elteapparatoppslemning av det alkaliske byggersalt for å danne tørkede, absorberende partikler, oppløse oppskriftsmengden av smussfri-gjørende polymer og PVP i ikke-ionisk tensid i flytende form og sprøyte eller på annen måte effektivt fordele den ikke-ioniske tensidoppløsning av frigjøringspolymeren og PVP på

de alkaliske byggerperlers overflater. Når en slik metode utføres, er det sterkt ønskelig at det ikke-ioniske tensid er i det vesentlige eller nærmest fullstendig vannfritt og at det normalt inneholder under 1, fortrinnsvis under 0,5 og mer foretrukket under 0,2, % fuktighet. Det foretrekkes at det ikke-ioniske tensid har en temperatur av 40-90, mer foretrukket 50-80, °C, og ved denne temperatur vil det normalt faste og vokslignende tensid være smeltet og den smussfri-gjørende polymer og PVP normalt oppløses i dette (i oppskrifts-

mengdene). Dessuten vil grunnperlene fortrinnsvis oppvarmes og holdes i bevegelse, f.eks. i et egnet blandeapparar. som en roterende lang trommel eller rør med svak helning, f.eks. 5-10° i forhold til horisontalplanet. De små sprøytede dråper vil fortrinnsvis ha en størrelse som fås ved anvendelse av en typisk sprøytepistol, og de vil som regel ha en diameter av 0,1-1 mm. Den nevnte sprøyting og blanding kan utføres i løpet av så kort tid som 1 eller ?. minutter, men normal vil 5-10 minutter være ønskelig. Det er overraskende at selv om påsprøytingen av det fiytandegjorte, ikke-ioniske tensid på grunnperlene bringer den smussfri-gjørende polymer i nær kontakt med slike perler og de alkaliske byggersalter hvorav perlene består, vil polymeren som befordrer smussfrigjøring holde seg stabil ved lagring, selv ved noe forhøyede temperaturer, hvilket tilsynelatende skyldes nærværet av PVP. Sammenligninger foretatt med andre smussfrigjørende vaskemidler med lignende oppskrifter, men uten PVP, viser at forsøksoppskriftene er sterkt over-legne hva gjelder langvarige smussfrigjøringsbefordrende egenskaper.

En annen foretrukken metode for fremstilling av et vaskemiddel ifølge oppfinnelsen innbefatter oppløsning av PVP i et flytende medium, som vann, med fordel alkohol, f.eks. methanol, eller et egnet flyktig, klorert, organisk oppløs-ningsmiddel, som methylenklorid. Ønskelige konsentrasjoner av PVP i oppløsningsmidlet vil normalt ligge innen området 5-25% idet høyere konsentrasjoner er foretrukne når fjernelse av oppløsningsmidlet representerer et problem, som når vann anvendes. Oppløsningsmiddeloppløsningen av PVP blir derefter påført på partikkelformig polymer som befordrer smussfri-gjøring, idet påføringsmengden er slik at den ønskede opp-skriftsmengde av PVP blir påført på det smussfrigjørende middel. Når det således f.eks. er ønskelig at siuttvaske-midlet skal inneholde 3% smussfrigjørende polymer og 0,5% PVP, vil tilstrekkelig med PVP-oppløsning bli sprøytet eller på annen måte bli overført på overflatene av <p>artiklene av den smussfrigjørende polymer for fremstilling av et mellom-produkt som inneholder ca. 86% smussfrigjørende polymer og ca. 14% PVP. Partikkelstørrelsene for den smussfrigjørende polymer vil fortrinnsvis ligge innen det samme område som de ønskede størrelser av de ikke-ioniske tensid-byggerpartikler i sluttvaskemidlet, men andre partikkelstørrelser kan også anvendes selv om disse ikke vil være like fordelaktige og kan føre til at partiklene skilles ut i en viss grad fra tensid-bygger<p>artiklene. Slike tensid-byggerpartikler vil bli fremstilt ved å sprøyte oppskriftsmengden av smeltet ikke-ionisk tensid på de absorberende byggersaltgrunnperler på en lignende måte som beskrevet ovenfor. Derefter blir de to partikkeltyper blandet med hverandre, og produktet er klart for bruk. Det erholdte vaskemiddel er et vaskemiddel hvori polymeren som befordrer smussfrigjøring er beskyttet av PVP mot den nedbrytende virkning av det alkaliske byggersalt. Dessuten vil nærværet av det ikke-ioniske tensid på byggersaltet være slik at tensidet dekker vesentlige deler av byggersaltets overflater og ytterligere hjelper til med å hindre skadelige påvirkninger.

Ved påføringen av PVP på grunnperlene (med ikke-ionisk tensid og smussfrigjørende polymer) og på de smussfrigjørende polymerpartikler beskytter PVP den smussfrigjørende polymer mot den alkaliske bygger og forbedrer dessuten produktet på annen måte. PVP oppviser nyttige antigjenavsetningsegenskaper og er blitt iakttatt å befordre flekkfjernelse fra tøy. I de foreliggende vaskemidler hjelper det til med å frigjøre smuss, spesielt ved værelsetemperatur eller tilnærmet ved værelsetemperatur, i en sterkere grad enn den som kan tilskrives stabiliseringen av polymeren som befordrer smussfrigjøring. Et belegg av PVP hjelper til med å beskytte vaskemidlene mot innvirkning av atmosfærisk fuktighet. Like-vel er PVP lett oppløselig i vaskevannet, hvilket fører til hurtig oppløsning og dispergering av vaskemiddelkomponentene. Selv om en rekke andre produkter er blitt undersøkt, har intet av disse vist seg å gi de sterkt ønskelige virkninger som PVP gir, selv ikke andre vannoppløselige polymere amider.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet ved hjelp av de neden-stående eksempler. Dersom intet annet er angitt, er alle deler basert på vekt og alle temperaturer angitt i °C.

Et partikkelformig, bygget, ikke-ionisk, syntetisk, organisk vaskemiddel i henhold til den ovenstående oppskrift som er nyttig for å vaske syntetiske, organisk;?, polymere.-fiberholdige materialer, som materialer av polyestere eller polyester-bomullsblandinger, og som gjør at dis s-.it? får smuHs-frigjørende -egenskaper, fremstilles ved hjelp av den følgende metode: Først blir grunnperler av tripolyfosfatet og silikatet fremstilt ved at tripolyfosfatet i form av et findelt pulver dispergeres i vann og det til dette tilsettes oppskriftsmengden (9,58%) av vannfritt silikat i form av en oppløsning med 47,5% faststoff, idet faststoffkonsentrasjonen i den frem-stilte elteapparatblanding er ca. 55%. Det anvendte vann er avionisert, men av og til vil ledningsvann bli anvendt forutsatt at dets hardhet er under 300 ppm, beregnet som kalsiumcarbonat. Fortrinnsvis blir også det fluorescerende hvitemiddel og eventuelle farvemidler, som de blåe farvestoffer, som er tilstrekkelig stabile i elteapparatet, til-satt til elteapparatet. Blandingen i elteapparatet holdes ved en temperatur av 60-70°C, og blandingen er kontinuerlig. Blandingen, innbefattende tilsetning og utslipning som

begge utføres mens blandingen foregår, tar normalt fra 20 minutter til 1 time, men kan foretas i lengre tid av opp til 4 timer eller lengre fordi fosfat-silikat-farvestoff-hvite-middeldispersjon-oppløsningen ikke oppviser tilbøyelighet til å størkne i elteapparatet.

Efter tilstrekkelig blanding for å oppnå en i det vesentlige jevn oppslemning hvori det fluorescerende hvitemiddel og farvestoffer som regel fortrinnsvis ville være tilstede og hvor en del fuktighet kan gå tapt ved fordampning under blandetiden og om ønsket kan erstattes, slippes blandingen ut fra elteapparatet til en pumpe som pumper blandingen ved et trykk av ca. 21 kg/cm 2 inn i toppen av et motstrømssprøytetårn hvori den opprinnelige tørketemperatur er ca. 430°C og den endelige lufttemperatur er ca. 105°C.

De erholdte grunnperler har en romdensitet av ca. 0,5 g/cm<3 >når de avkjøles efter fremstillingen, og en partikkelstørrelse innen området fra 2 til 0,15 mm. De kan siktes til et slikt område eller til et partikkelformig produkt med færre mindre partikler, f.eks. til partikler med en størrelse fra 2 til 0,25 mm. Fuktighetsinnholdet i produktet er ca. 12,1%. Grunnperlene er frittflytende (i alminnelighet med en flytbarhet på 80%), ikke klebrige, tilstrekkelig porøse, men faste på overflatene, og istand til lett å absorbere betydelige mengder av flytende, ikke-ionisk tensid (og oppløst QCF og PVP) uten at de blir uønsket klebrige.

Etter avkjøling av de sprøytetørkede grunnperler, blir disse siktet slik at i det vesentlige samtlige perler, (over 95% og ofte over 80%) har en størrelse svarende til området

fra 2 til 0,15 mm, og de besprøytes med en

oppløsning av QCF og PVP i vannfritt, ikke-ionisk tensid i oppskriftsmengdene for sluttproduktet. Således blir 0,5

del PVP og 3 deler QCF oppløst i 20,7 deler "Neodol 23-6,5" som er i det vesentlige vannfritt og har en temperatur av ca. 71°C og sprøytes på overflater av grunnbyggeperler som omtumles, fortrinnsvis mens perlene blandes i en Omtumlings-trommel som kan være en lang trommel eller et langt rør med en helning i forhold til horisontalplanet på ca. 8°. De små sprøytede dråper har hovedsakelig en partikkelstørrelse innen området fra 0,1 til 1 mm, og sprøytingen utfares slik at det fås en gjennomløpningstid i sprøyteblandeapparatet av 10-20 minutter, idet enzym og parfyme tilsettes i blandingen efter det ikke-ioniske tensid som inneholder PVP og QCF.

De erholdte vaskemiddelpartikler har efter avkjøling en romdensitet av ca. 0,65 g/cm 3. Produktet har et tiltalende og jevnt utseende og er frittflytende og støver ikke.

De ovenfor beskrevne vaskemidler er utmerkede full-vaskemidler for klær og er spesielt anvendbare for vasking av husholdningstøy i automatiske vaskemaskiner og gjør samtidig at tøyet får smussfrigjørende egenskaper. Når de anvendes ved en temperatur av 45-50°C og i en konsentrasjon av 0,05-0,15, f.eks. 0,06, % i en vaskemaskin med en kapasitet på 64 liter ved vasking av normale laster av tøy av 100% polyester og 65% polyester - 3 5% bomull i hjemmeklesvaske-maskiner eller kommersielle vaskemaskiner, uavhengig av om disse er av typen med toppilegging eller frontilegging, eller ved høyere temperaturer og konsentrasjoner i vaskemaskiner av den europeiske type, gir de foreliggende vaskemidler tilfredsstillende resultater, hvilket var å forvente ut fra et kjennskap til komponentene i disse eller vanlige vaskevirkningsegenskaper, men i tillegg bidrar de i betydelig grad til at smuss blir frigjort fra slike materialer. De foreliggende vaskemidler er også tilfredsstillende for å vaske nylon-, acetat- eller blandede fiberholdige materialer, og de befordrer også smussfrigjøring fra slike materialer om enn ikke i samme grad som tilfellet er for polyesterne. Ved prøvning av de foreliggende vaskemidlers vaske- og smussfrigjøringsvirkning anvendes en vaskemaskin med toppilegging eller en prøvevaskemaskin av typen Terg-O-Tometer, og vanntemperaturen er ca. 45°C og vannet inneholder samlet ca. 200 ppm hardhet, beregnet som CaCO^, på grunn av blandede kalsium- og magnesiumioner. Vaskeprøvningstidene er alle 10-15 minutter og vektforholdet tøy:vann ca. 1:20. Gjenstandene blir to ganger skylt automatisk og blir derefter tørket i et automatisk klestørkeapparat eller en annen egnet tørkeinnretning.

Nærværet av PVP sammen med polymeren som befordrer smuss-frigjøring, stabiliserer i betydelig grad den frigjørende polymer slik at det ved iakttagelse med det nakne øye og ved reflektometeravlesninger er tydelig at bedre smussfrigjøring ved vasking fås når et vaskemiddel som omfatter den frigjør-ende polymer og PVP lagres i 2 - 4 uker ved forhøyet temperatur og derefter anvendes for å vaske polyestere og polyester-bomullsblandinger, sammenlignet med det samme produkt, men fra hvilket PVP er blitt sløyfet (ikke innarbeidet i det ikke-ioniske tensid med QCF), men som ble lagret og anvendt på samme måte. For å oppnå bedre stabilisering av polymeren som befordrer frigjøring av smuss fra polyester-materialet, bør forholdet mellom PVP og smussfrigjørings-middel ligge innen området 1:15-1:2 eller 1:1, fortrinnsvis 1:10-1:3, f.eks. 1:5 eller 1:6. Den smussfrigjøringsbe-fordrende virkning er mer betydelig ved gjentatte vaskinger av klær, som regel opp til 5 vaskinger av materialene, ved anvendelse av de foreliggende vaskemidler (eller med tilsvarende vaskevannoppløsninger).

Foruten at brukerne av de foreliggende produkter vil merke seg at det fås en forbedret smussfrigjøring ved vasking av normale mengder av tøyholdige gjenstander som er blitt tilsmusset med olje eller konsistensfett, viser sammen-ligningsundersøkelser hvor brukt motorolje påføres på kluter av polyester og polyester-bomullsblandjngsmaterialer efter at slike kluter er blitt vasket i de foreliggende vaskemidler eller med kontrollvaskemidler (som er de samme som vaskemidlene ifølge oppfinnelsen, men uten PVP), forbedret smussfrigjøringsbefordring ved anvendelse av produktene ifølge oppfinnelsen når såvel disse som kontrollvaskemidlene er blitt lagret ved forhøyet temperatur, f.eks. i 4 uker ved 4 5°C, før de anvendes for å vaske klutene. Ved slike forsøk vil trenede iakttagere merke seg forbedringen i smussfjernelse når vasking foretas med et vaskemiddel ifølge oppfinnelsen eller med et kontrollvaskemiddel, efter først å være behandlet med disse vaskemidler for derefter å bli tilsmusset med olje, og disse konklusjoner bekreftes av reflektometerkontroll av de vaskede materialer. Lignende resultater fås når poly-esterprøvematerialene-vaskes med vaskemidlene ifølge oppfinnelsen og kontrollvaskemidler, materialene tilsmusses med brukt motorolje, og materialene derefter vaskes med et handels-tilgjengelig vaskemiddel, som et fosfatbygget, anionisk vaskemiddel av FAB-typen.

Når de ovenstående oppskrifter varieres ved at mengdene av smussfrigjørende polymer og PVP varieres med pluss eller minus 20% og pluss eller minus 50%, fås lignende resultater, men ved anvendelse av de større mengder av PVP (og frigjørings-polymer) blir den smussfrigjørende virkning bedre efter lagring på grunn av forbedret stabilitet for QCF. På lignende måte vil når slike forandringer foretas for byggerkomponenten,

det ikke-ioniske tensid (til "Neodol 25-7" og "Neodol 23-3")

og enzymkomponenten idet oppskriftene holdes innenfor de tidligere angitte områder, nyttige produkter fås med for-bedrede smussfrigjørende egenskaper til tross for lagring, forutsatt at PVP er tilstede. Når dessuten PVP forandres til "K-30", fås en utmerket stabilisering av QCF, men ved anvendelse av "K-90" (mol.vekt 360000) er stabiliteten dårligere. De beskrevne resultater kan også oppnås når andre polyethylenterefthalat-polyoxyethylenterefthalatkopolymerer anvendes, forutsatt at molekylvektene og forholdene ligger innenfor de i den foreliggende beskrivelse angitte områder.

Eksempel 2

Når vaskemidlene ifølge eksempel 1 fremstilles ved

å sprøytetørke grunnperlene, ved å la disse absorbere en dusj av oppvarmet, ikke-ionisk tensid (ved 55°C)t ved å

belegge QCF-partikler med en partikkelstørrelse innen området fra 2 til 0,15 mm med PVP ("K-15")

for fremstilling av partikler som fremdeles befinner seg innen det nevnte område, og ved å blande de to partikkel-formige mellomprodukter i de korrekte forholdsvise mengder, fås et stabilisert vaskemiddel som befordrer frigjøring av smuss. Den anvendte PVP-oppløsning har en konsentrasjon av ca. 15% i methanol, vann eller methylenklorid og påføres slik at oppskriftsmengden av PVP avsettes på det anvendte QCF. Istedenfor å anvende en skråstilt blandetrommel anvendes en hvirvelskikttørkeinnretning for belegningen av QCF-partiklene med PVP og for å fordampe oppløsningsmidlet.

Selv om den beskrevne belegningsmetode er anvendbar

og de derved erholdte produkter har en romdensitet, vaskekraft og evene til å befordre smussfrigjøring av lipofilt smuss som er sammenlignbare med de samme egenskaper for produktene ifølge eksempel 1, og dessuten har andre gode fysikalske egenskaper lignende dem som er beskrevet i eksempel 1, foretrekkes det å anvende den i eksempel 1 beskrevne absorpsjonsmetode fordi denne ikke krever noe ekstra utstyr eller ytterligere prosesstrinn bortsett fra en blande-tank for å oppløse QCF og PVP i det ikke-ioniske tensid. Dessuten er en anordning for gjenvinning av oppløsningsmidlet ikke nødvendig, og fordampning av vann behøver ikke å ut-føres .

Det er overraskende at de foreliggende vaskemidler er så effektive og har en aksepterbar og praktisk stabilitet til tross for lagring med forhøyet temperatur, fordi PVP er usedvanlig sterkt oppløselig i vann og det ikke var å forvente at det ville "isolere" det smussfrigjørende middel mot atmosfærisk fuktighet som i nærvær av vannoppløselig alkalisk salt kunne forventes å forårsake nedbrytning av frigjørings-midlet. Når dessuten et ikke-ionisk tensid som inneholder oppløst frigjøringsmiddel avsettes på grunn<p>erler av alkalisk byggersalt, var det å forvente at når det alkaliske materiale og QCF (eller QCJ) bringes i intim kontakt med hverandre, ville dette forårsake nedbrytning av f rig jøringsm tdle t eller i nærvær av PVP. Dette inntreffer imidlertid ikke- hvilket er blitt angitt ovenfor. På grunn av det ikke-ioniske tensids oppløselighet i vann og at det er hydrofilt, var det like-vel ikke. å forvente at det ville begrense kontakten mellom det alkaliske byggersalt og midlet som befordrer smussfri-gjøring. Kort sagt er den foreliggende oppfinne]se ifølge hvilken PVP stabiliserer materialer som befordrer frigjøring av smuss fra polyestere mot alkalisk hydrolyse og nedbrytning,, overraskende og representerer et viktig fremskritt innen vaskemiddelteknikken.

Claims (2)

1. Partikkelformig, bygget, ikke-ionisk, syntetisk, organisk vaskemiddelblanding for vasking av syntetiske, organiske, polymere, fiberholdige materialer og for å bibringe disse smussfrigjøringsegenskaper, inneholdende 15-22 vekt% av et ikke-ionisk, syntetisk, organisk tensid, 30-80 vekt% av en vannoppløselig, alkalisk bygger og 2-5 vekt% av en smussfrigjørende polymer av polyethylenterefthalat og polyoxyethylenterefthalat, karakterisert ved at blandingen inneholder 0,3-2 vekt% polyvinylpyrrolidon (PVP) med molekylvekt 10000-50000 for å stabilisere den smussfrigjørende polymer i nærvær av den alkaliske bygger.

2. Vaskemiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at det ikke-ioniske tensid er et kondensasjonsprodukt av en høyere fettalkohol med 12-15 carbonatomer og 6-11 mol ethylenoxyd pr. mol høyere fettalkohol, den smussfrigjørende polymer har en molekylvekt av 19000-25000, polyoxyethylenet i polyoxyethylenterefthalatet har en molekylvekt av 3000-4000, det molare forhold mellom ethy len - terefthalat- og polyoxyethylenterefthalatenheter i polymeren er 3:1-4:1, og det molare forhold mellom ethylenoxyd og fthal-del i denne er 20:1-30:1, idet natriumsilikat med et forhold Na20:Si02 av 1:2,0-1:2,8 er tilstede som bygger, og innholdet av ikke-ionisk tensid, fosfat, silikat, smuss-frigjørende polymer, PVP og fuktighet ligger innen området hhv. 15-22%, 40-65%, 5-13%, 2-5%, 0,3-2% og 5-12%.