NO161521B

NO161521B - Skjoet mellom isolerte roerledninger samt fremgangsmaate og monteringssett for dannelse av skjoeten.

Info

Publication number: NO161521B
Application number: NO823563A
Authority: NO
Inventors: Roger Desiderius Adrien Linden; Lucien Guillaume Meeus
Original assignee: Raychem Sa Nv
Priority date: 1981-10-27
Filing date: 1982-10-26
Publication date: 1989-05-16
Also published as: JPH0571380B2; FI76633B; DE3271189D1; FI823649L; JPS58101013A; NO161521C; FI76633C; GB2108625A; FI823649A0; GB2108625B; EP0079702A1; CA1218005A; EP0079702B1; ATE19821T1; US4732412A; NO823563L; DK474682A

Description

Denne oppfinnelse angår en skjøt mellom isolerte rør-ledninger samt fremgangsmåte og monteringssett for dannelse av skjøten. Oppfinnelsen er spesielt anvendelig i forbindelse med fjernvarmerørledninger.

Omleggingshylser eller rørhylser kan anvendes for å beskytte sveisede rørskjøter eller selve rørledningene, ved at de tjener som en barriere mot inntrengning av fuktighet eller oppløsningsmiddel eller som beskyttelse mot mekanisk beskadigelse. Slike hylser kan omfatte et tverrbundet polyole-finmateriale som er belagt med en mastiks eller et annet tetningsmateriale. Hylsene er fortrinnsvis varmrestituerbare, eller varmgjenvinnbare, hvilket betyr at deres dimensjonale struktur kan bringes til å endre seg vesentlig når hylsene underkastes oppvarmning. De vil ved opvarmning vanligvis restitueres henimot en opprinnelig form, fra hvilken de på forhånd er blittdeformert, men uttrykket "varmrestituerbar" som her anvendes, er ment å skulle gjelde også for en artikkel som ved oppvarmning antar en ny konfigurasjon, selv om den ikke på forhånd er blitt deformert.

Vanligvis vil slike artikler restitueres ved krympning (ennskjønt innvendig rørbeskyttelse krever utvidelse), og de vil vanligvis være fremstilt av et polymermateriale som oppviser den egenskap at det har elastisk eller plastisk hu-kommelse, som definert f.eks. i US patentskrifter nr. 2 027 962, 3 086 242 og 3 597 372. Som angitt i f.eks. US patentskrift nr. 2 027 962 kan den opprinnelige dimensjonelt varmestabile form være en overgangsform i en kontinuerlig prosess i hvilken f.eks. en ekstrudert plate utvides i varm tilstand til en dimensjonelt varmeustabil form, men for andre applikasjoner blir en på forhånd formet varmestabil artikkel deformert til en dimensjonelt varmeustabil form i et separat trinn.

Ved fremstillingen av varmrestituerbare artikler kan polymermaterialet tverrbindes på et hvilket som helst trinn av fremgangsmåten for fremstilling av artikkelen som vil for-bedre den ønskede dimensjonelle restituerbarhet. En metode for fremstilling av en varmrestituerbar artikkel omfatter forming av polymermateriaiet tii den ønskede varmestabile form, påfølgende tverrbinding av polymermateriaiet, oppvarming av artikkelen til en temperatur over polymerens krystallinske smeltepunkt (eller over mykningspunktet hva amorfe materialer angår), deformering av artikkelen og avkjøling av artikkelen mens den befinner seg i den deformerte tilstand, slik at artikkelens deformerte tilstand opprettholdes. Fordi artikkelen i den deformerte tilstand er varmeustabil, vil anvendelse av varme, når artikkelen skal anvendes, få artikkelen til på

ny å anta sin opprinnelige varmestabile form.

I andre artikler, som er beskrevet f.eks. i britisk patentskrift nr. 1 440 525, blir et elastomert element, såsom et ytre rørelement, holdt i en strukket tilstand ved hjelp av et andre element, såsom et indre rørelement, som ved oppvarmning svekkes og tillater det elastomere element å til-bakevinne sin opprinnelige form. Svekkingen av det indre element kan alternativt oppnåes ved kontakt med et oppløsnings-middel.

Som tettende belegg på hylser for rørbeskyttelse kan det benyttes et hvilket som helst materiale (her betegnet som tetningsmateriale eller forseglingsmateriale) som har en kohesiv styrke av samme størrelsesorden som dets klebestyrke, og som benyttes for å fylle tomrom og mellomrom, slik at det oppnåes tetning mot fuktighet, støv, oppløsningsmidler og andre fluider. Tetningsmaterialene er tyktflytende, vann-faste, makromolekylære materialer som ligner ikke-newtonske væsker ved at de oppviser både viskøs og elastisk respons når de utsettes for belastninger. De oppviser, i den mening som er relevant i forbindelse med ASTM 1146, en minst annen ordens kohesiv sammenblokking (og fortrinnsvis en annen ordens adhesiv blokking også til metaller) ved en temperatur mellom romtemperaturen og materialets krystallinske smelte-temperatur eller glassomvandlingstemperatur eller område av krystallinske smeltetemperaturer eller glassomvandlingstem-peraturer. Kjente tetningsmaterialer omfatter vanligvis blandinger av elastomerer eller blandinger av termoplastiske polymerer. For ytterligere opplysninger om varmsmeltetetnings-materialer henvises det til Bullman, Adhesives Age, November 1976, sider 25 - 28.

Tetningsbelegget er fortrinnsvis en mastiks, dvs. et hvilket som helst egnet, vedheftende, kohesivt tetningsmateriale som kan fylle en spalte mellom to artikler, og som har evne til å deformeres eller å gi etter plastisk ved å undergå viskøs strømning under påføringen og under senere bruk ved omgivelsenes temperatur. Mastikser kan bestå av blandinger av hovedsakelig ikke-krystallinske materialer, såsom f.eks. bituminøse materialer, elastomerer eller termoplastiske polymerer, og de kan inneholde inerte eller pulverformige fyllstoffer.

Når den restituerbare hylse er av omléggingstypen

vil det vanligvis være nødveadig å benytte e'n eller annen innretning for å holde denne i den viklede tilstand. En måte å gjøre dette på er å benytte utragende skinner langs hylsens langsgående kanter og å holde disse sammen ved hjelp av en kanal, som beskrevet i britisk patentskrift nr. 1 155 470.

En alternativ metode er å overlappe omleggingshylsen og å anbringe en plastringslapp over overlappingen. Plastrings-lappen er vanligvis en folie på polyolefinbasis som er belagt med et varmsmelteklebemiddel med store skjærkrefter, og aen kan også være forsynt med et kontaktlim for å holde lappen på plass under monteringen. Egnede plastringslapper er beskrevet i US patentskrifter nr. 3 770 556 og 4 200 676 og i britisk patentskrift nr. 2 056 192.

Nu da strukturen av denne type rørbeskyttelseshylse

er beskrevet, skal dens montering og funksjon kort omtales som en innføring til et problem som man kan støte på under særlig ugunstige omstendigheter. Når fjernvarmerørledninger, som i typiske tilfeller består av en rørledning av stål som er isolert med et skummateriale og en utvendig polyethylenmantel, skal skjøtes, blir det først fjernet et stykke av isolasjonen for at man bekvemt skal kunne foreta sammen-skjøtingen. Skjøtene dannes vanligvis ved sveising, og varmen som det er nødvendig å tilføre, ville skade isolasjonen som måtte befinne seg nær sveisesømmen. Etter at rørledningene er blitt sveiset sammen, må isolasjonen gjenopprettes over sveisestedet, og da mange typer av isolasjon og rørledninger tar skade ved nærvær av vann, er det ønskelig å oppnå en

vannfast forsegling når isolasjonen repareres. En måte å gjøre dette på er å innkapsle de avdekkede partier av rør-ledningen ved anvendelse av halve hylser av isolasjon eller halve hylser av platemateriale som så fylles med et isolasjonsmateriale. En tetning tilveiebringes så over hele skjøten eller mellom hver ende av paret av halvhylser og den tilstøtende rørisolasjon. Denne tetning kan tilveiebringes ved hjelp av en mastiksbelagt restituerbar hylse.

Også skjøter på enkle mantlede rørledninger kan beskyttes ved hjelp av mastiksbelagte hylser.

Slike hylser kan monteres på den følgende måte. Først blir det sveisede parti eller annet parti som skal beskyttes, forsiktig forhåndsoppvarmet, og den rekonstituerbare hylse anbringes på plass. Denne forhåndsoppvarmning reduserer monteringstiden og forbedrer sammenbindingen. Dersom hylsen er en omleggingshylse, festes den i den monterte tilstand med en plastringslapp eller med en kanal som ovenfor nevnt. Hylsen kan så oppvarmes, hvilket bringer den til å krympe

mot rørledningen eller isolasjonen og bringer mastiksen til å flyte som følge av hylsens trykkrefter,hvorved eventuelle hulrom som måtte finnes mellom ujevnheter i overflaten av rørledningen eller isolasjonen og den rekonstituerbare hylse, gjenfylles.

Når hylsen er montert og rørledningen er blitt avkjølt, vil en viss restspenning gjøre seg gjeldende i hylsen, dersom riktig hylsestørrelse er blitt valgt. Dette er et nyttig trekk, fordi eventuelle hulrom som måtte dannes ved senere utvidelse og sammentrekning eller bøying av røret, automatisk vil fylles. Også eventuelle gjennomskjærende skader på hylsen vil bli reparert og tettet automatisk ved hjelp av mastiks som tvinges inn i hullet som følge av denne restspenning som virker på mastiksen.

Disse fordeler med å anvende et tetningsmateriale som kan undergå viskøs flyting, og som ikke vil sprekke, gjør dette system for rørbeskyttelse meget fordelaktig. Imidlertid kan det for visse applikasjoner oppstå ulemper ved at det skjer en langsom kryping av hylsen langs rørledningen. En rør-ledning og dens overtrekk utsettes for meget store krefter som følge av bevegelser av jordsmonnet og som følge av utvidelse eller sammentrekning av rørledningen, hvilket kan forårsake glidning av hylsen i forhold til rørledningen.

Små bevegelser vil ikke spille noen rolle, spesielt dersom hylsen beskytter en sveiseskjøt, fordi lengden av hylsen er større enn det parti av rørledningen som trenger beskyttelse, men etterhvert som tiden går vil det trenges en viss repara-sjon eller fornyet overtrekking.

Det er nu funnet frem til en modifisert rørbeskyttelses-hylse, som er spesielt anvendelig for å tilveiebringe et vannresistent sperrelag ved skjøting av f.eks. fjernvarmerør-ledninger, og som er tjenlig til å overvinne ovennevnte problem. Det fåes derved et dobbelt tetningssystem, ved at det benyttes et varmsmelteklebemiddel for å binde hylsen til rør-ledningen. Denne doble forsegling kan oppnåes samtidig som fordelene med en fleksibel forsegling oppnåes.

Med oppfinnelsen tilveiebringes det således en skjøt mellom isolerte rørledninger, omfattende (a) to rørledninger som er skjøtet sammen, (b) isolasjon på hver av rørledningene, hvilken isolasjon er avsluttet en kort avstand fra skjøten, (c) en muffe som omgir det avdekkede parti av rørledningene, og (d) en hylse som tilveiebringer en forsegling mellom en ende av muffen og den tilstøtende rørlednings isolasjon. Skjø-ten er karakteristisk ved at den er dannet ved bruk av en hylse omfattende et formrestituerbart polymermateriale som på bestemte partier er belagt med et tetningsmateriale og et varmaktiverbart klebemiddel, idet tetningsmaterlalet danner en bro over enden av muffen og rørledningsisolasjonen og danner en forsegling mellom disse som skal kunne oppta bevegelser av muffen i forhold til rørledningsisolasjonen, og klebemidlet danner hovedsakelig ringformede bindinger mellom hylsen og muffen og mellom hylsen og rørledningsisolasjonen.

Med oppfinnelsen tilveiebringes det også en fremgangsmåte for å danne en skjøt mellom to isolerte rørledninger, hvor isolasjonen på hver av rørledningene er avsluttet i kort avstand fra skjøten, ved hvilken man (a) omgir de avdekkede partier av rørledningene med en muffe og (b) forbinder en ende av muffen med den tilstøtende rørledningsisolasjon ved at der rundt enden av muffen monteres en hylse som omfatter et formrestituerbart polymermateriale. Fremgangsmåten er karakteristisk ved at hylsen belegges med et tetningsmateriale og et varmaktiverbart klebemiddel, idet tetningsmaterlalet anbringes således at det overlapper enden av muffen rundt i det vesentlige hele dens omkrets, og det varmaktiverbare klebemiddel anbringes slik at det danner hovedsakelig ringformede bindinger mellom hylsen og muffen og mellom hylsen og rørled-ningsisolas jonen , og (c) det avstedkommes formrestituering av polymermateriaiet, mykning av tetningsmaterlalet og aktivering av det varmaktiverbare klebemiddel.

Videre tilveiebringes i henhold til oppfinnelsen et monteringssett for tildekking av et uisolert parti av en isolert rørledning, omfattende (a) en muffe tilpasset for i det vesentlige å omgi det uisolerte parti av rørledningen og (b) en hylse omfattende en formrestituerbar plate av polymermateriale. Monteringssettet er karakteristisk ved at hylsen omfatter et lag av et varmaktiverbart klebemiddel ved et første parti av en hovedflate av hylsen, hvilket klebemiddellag er anordnet slik at det i bruk danner en hovedsakelig ringformet binding mellom platen av polymermateriale og rørledningens isolasjon eller muffen, hvilken binding skal kunne hindre forskyvning av platen i forhold til isolasjonen, og et lag av et tetningsmateriale ved et andre parti av nevnte hovedflate av hylsen, hvilket lag av tetningsmateriale er anordnet slik at det i bruk overlapper muffen og rørledningsisolasjo-nen, i den hensikt at det skal dannes en fleksibel forsegling mellom muffen og isolasjonen som skal kunne oppta relative bevegelser mellom muffen og isolasjonen.

Det formrestituerbare polymerplatemateriale er fortrinnsvis varmrestituerbart, slik at oppvarmning vil få hylsen til å gjenvinne sin opprinnelige form (restitueres), tetnings-materialet til å mykne og det varmaktiverbare klebemiddel til å smelte eller på annen måte å aktiveres og bindes til rør-ledningen. Størrelsen og formen av partiet av varmsmelteklebemiddel eller annet varmaktiverbart klebemiddel er ikke av avgjørende betydning, men vil vanligvis være slik at glidning av hylsen forhindres eller hylsens ender hindres i å skille lag med rørledningen. Det har vist seg at en ringformet binding vil gi de ønskede fordelaktige resultater,

men dette må ikke forståes som en begrensning til en fullstendig lukket ring eller binding rundt rørledningen. Under visse omstendigheter vil det være tilstrekkelig å påføre flekker eller punkter av varmaktiverbart klebemiddel fordelt rundt rørledningens o; '.rets, slik at rekken av slike flekker eller punkter er generelt ringformet. Skjønt det kan være tilstrekkelig med ett parti med varmaktiverbart klebemiddel, foretrekkes det å benytte to slike partier, med ett i hvert av hylsens endepartier. Hylsen vil da ha et midtparti med tetningsmateriale, som kan ligge over en rørsveis, og to endepartier med varmaktiverbart klebemiddel, som kan gi feste til rørmantelen.

Det er ofte fordelaktig at et parti med mastiks eller annet tetningsmateriale er omgitt av partier med varmaktiverbart klebemiddel, fordi de sistnevnte kan tjene som en demning for å forhindre uønsket strømning av mastiks under monte-

ring og bruk.

Den nøyaktige utformning av hylsen vil avhenge av den spesifikke anvendelse, og de variable som må tas i betraktning, innbefatter de følgende: hylsens lengde, hylsens krympnings-forhold, størrelse, form og antall partier med varmaktiverbart klebemiddel, tetningsmaterialets tykkelse og klebemidlets tykkelse, samt arten av tetningsmaterlalet og klebemidlet. Hylsen vil hensiktsmessig bli fremstilt og markeds-ført i store, oppspolede lengder, slik at en passende lengde kan kuttes av, avhengig av diameteren av rørledningen som skal beskyttes.

Det vil først bli redegjort for arten av tetningsmaterlalet og klebemidlet. Når det formrestituerbare materiale er varmrestituerbart, foretrekkes det at materialets restitu-eringstemperatur, tetningsmaterialets mykningstemperatur og klebemidlets aktiveringstemperatur er forlikelige med hverandre. Hylsen kan være belagt med et temperaturindikerende materiale som gir montøren en indikasjon når en tilstrekkelig varmemengde er blitt tilført. Eksempler på egnede materialer er beskrevet i britiske patentskrifter nr. 2 038 478 og 2 077 919. Typiske monteringstemperaturer er fra 90 til 150°C, fortrinnsvis fra 110 til 135°C, og et typisk område for sikre driftstemperaturer for den monterte hylse er fra -30° til 70°C. Hylsens klebemiddel (og klebemidlet på en lukkende plastringslapp, når en slik anvendes) er fortrinnsvis et varmsmelteklebemiddel, og mange typer kan anvendes, se f.eks.

US patentskrifter nr. 4 181775 og 4 018 733, som beskriver materialer omfattende polyamider modifisert med hydrocarbonvokser og blandinger av sure ethylenpolymerer, polyamider og klebringgjørende midler. Egnede materialer er likeledes EVA-materialer (EVA = ethylen-vinylacetat-harpiks), inklusive hydrocarbonvokser og eventuelt butylgummi. Et særlig foretrukket klebemiddel, spesielt for anvendelse på ubehandlede substrater og når det kreves utmerkede lav-temperaturegenskaper, er det klebemiddel som beskrives i britisk patentskrift nr. 2 075 991. Denne publikasjon beskriver et varmsmelte-klebemiddelmateriale som omfatter et polyamid og inntil 10 vekt%, fortrinnsvis inntil 5 vekt%

og aller helst fra 0,25 til 0,75 vekt%, av en acrylgummi. Materialet innbefatter fortrinnsvis en ethylen/acryl-terpoly-mer, av hvilken den foretrukne mengde er fra 10 til 20%, beregnet på vekten av polyamidet. Terpolymeren kan omfatte f.eks. ethylen, en ethylenisk umettet mono- eller dicarboxylsyre og en vinylester av en C^-Cg rettkjedet eller forgrenet alifatisk carboxylsyre. Kombinasjonen ethylen/acrylsyre/ butylacrylat foretrekkes. I stedet for terpolymeren kan materialet innbefatte en copolymer av ethylen og en ^"^O alifatisk ester av en monoethylenisk umettet mono- eller dicarboxylsyre eller en copolymer av ethylen og vinylacetat. Acrylgummien kan tilveiebringes ved hjelp av materialer som

inneholder disse terpolymerer eller copolymerer. De foretrukne polyamider har en antallsmidlere molekylvekt på fra 2000

til 10.000, et mykningspunkt på 90 - 150°C og en aminekviva-lent på fra 70 til 400 (idet aminekvivalenten er antallet milliekvivalenter perklorsyre som kreves for å nøytralisere 1 kg av polyamidet). Polyamidene er fortrinnsvis basert på

de basiske syrer, spesielt dimere syrer, skjønt også små mengder av tribasiske eller høyere syrer, f.eks. trimer syre, kan være tilstede. Det foretrekkes at slike ikke er tilstede i en større mengde enn 10 vekt% av polyamidets syrekomponent. Typiske polyamider er kondensasjonsinterpolymerer av minst

ett diamin med én eller flere tobasiske syrer. Polyamidene har fortrinnsvis en glassomvandlingstemperatur som er lavere enn 10°C, og som aller helst er lavere enn 0°C. Et flytende polyamid kan tilsettes som en ytterligere komponent.

Også andre typer av varmsmelteklebemidler kan anvendes i tillegg til den som reversibelt lar seg mykne og herdne,

og innenfor betegnelsen "varmsmelteklebemiddel" innbefattes varmeherdende materialer som kan bringes til å mykne og som deretter herder irreversibelt. Uansett hvilken type varmaktiverbart klebemiddel som benyttes, må det tilveiebringes en binding mellom hylsen og rørledningen, og vanligvis kan det ansees å danne en andre tetning, slik at det oppnåes en ytterligere beskyttelse mot omgivelsene. Den utmerkede binding mellom hylsen og rørledningen som kan oppnåes ved anvendelse av et slikt klebemiddel i kombinasjon med mastiksen eller annet tetningsmateriale, gir tetningen en betydelig dimensjons-stabilitet. Således kan det konstrueres fleksible tetninger som kan motså betydelige trykk, og som således kan trykk-testes for å sikre at det er oppnådd tilfredsstillende tetning.

Varmsmelteklebemidlet kan farves med et pigment for

å muliggjøre en klar indikasjon når klebemidlet har smeltet i tilstrekkelig grad til at det kommer til syne ved ytterkantene av hylsen. Hylsene vil være nyttige såvel i forbindelse med forhåndsisolerte rørledninger med polyethylen-mantler som i forbindelse med rørledninger med mer lettbind-

bare overflater, såsom PVC. Polyamidet og andre materialer som er omtalt ovenfor, er egnede forbinding til polyethylen,

og en utmerket binding er mulig dersom den vanlige overflate-behandling foretas.

Tetningsmaterlalet er som ovenfor nevnt fortrinnsvis

en mastiks, såsom den beskrevet i US patentskrift nr. 3 197 819. Et foretrukket materiale er en blanding av ataktisk polypropylen og polyisobutylen, eventuelt inneholdende et klebrig-gjørende middel, men også andre produkter vil være akseptable. Da de fleste mastikser er klebrige ved romtemperatur, blir

i det minste hylsens mastiksparti dekket med et avtreknings-papir. Som følge av sin fleksibilitet gir mastiksen eller annet tetningsmateriale hylsen selvtettende og hullfyllende egenskaper og tjener som et utmerket sperrelag mot vann og andre forurensninger fra omgivelsene.

Størrelsen av hylsen vil velges slik at den passer til rørledningen eller rørsveisen som skal beskyttes. Vanligvis foretrekkes det lengden av en omviklingshylse fra 120 til 220 mm større enn rørmantelens omkrets, hva mantler av diameter 150 - 260 mm angår. Man bør holde seg til disse tall når det skal benyttes en plastringslapp for å holde hylsen i den viklede tilstand. Når lukkingen eller festingen skjer ved hjelp av skinner og en kanal, og når hylsen er rørformet,

bør hylsens omkrets bare være litt større enn rørmantelens omkrets, slik at det etter oppvarmning blir tilbake en viss uutnyttet restitueringsevne i hylsen.

Når hylsen anvendes for å beskytte en sveiseskjøt på

en plastmantlet rørledning, vil den nødvendige lengde av hylsen avhenge av i hvilken utstrekning mantelen er blitt fjernet på hver side av sveisen. Det som kreves, er at hylsen overlapper et tilstrekkelig stort stykke av mantelen på hver side av sveisen. De følgende størrelser kan imidlertid ansees som illustrerende: total lengde av hylsen = 200 - 250 mm (fortrinnsvis 225 mm), lengden av det sentrale belegg av tetningsmateriale = 90 - 110 mm (fortrinnsvis 100 mm) og lengden av hvert av de to ytre klebemiddelbelegg = 50 - 70 mm (fortrinnsvis 60 mm). Hylsen kan hensiktsmessig leveres i

oppspolede lengder å ca. 30 m.

Det foretrekkes at det sentrale belegg av tetningsmateriale og de to ytre belegg av varmsmelteklebemiddel eller annet varmaktiverbart klebemiddel strekker seg kontinuerlig rundt hele hylsens omkrets. Dette er imidlertid ikke nødven-dig, og varmsmelteklebemidlet kan påføres punkt- eller flekk-vis langs hylsen. Det vil selvfølgelig vanligvis være av vesentlig betydning at belegget av tetningsmateriale er sammenhengende, slik at hele omkretsen av den rørledning som skal tildekkes, blir beskyttet. De to ytre belegg av varmsmelteklebemiddel påføres fortrinnsvis på det restituerbare underlag som slike belegg, men hele underlaget kan belegges med et lag av varmsmelteklebemiddel og et midtparti av tetningsmateriale deretter påføres over dette lag. Under visse omstendigheter kan et fullstendig underlag av varmsmelte tjene som et nyttig sperreskikt som gir hylsen et dobbelt lag tetningsmateriale.

Utstrekningen av belegget av tetningsmateriale bestemmes av utstrekningen av det parti av rørledningen som skal beskyttes, men bestemmelsen av en egnet utstrekning av varmsmelteklebemidlet er mer komplisert. For det første må

mengden av varmsmelteklebemidddel være tilstrekkelig til å overvinne de krefter som tenderer til å forskyve hylsen langs rørledningen eller som tenderer til å tvinge ytterkantene av hylsen vekk fra rørledningen, eller som tenderer til å redu-sere effektiviteten av hylsen på annen måte.

De optimale tykkelser av forseglingsmaterialet og klebemidlet skal nu omtales. Minstetykkelsen av klebemidlet vil bestemmes av den mengde som er nødvendig for å danne en god binding til rørledningen. Denne vil avhenge av størrelsen og arten av rørmantelen, mens maksimaltykkelsen vil bestemmes av omkostninger, monteringstid og ønsket om å forhindre overdreven glidning av hylsen som følge av gummibåndvirkningen. Foretrukne tykkelser er fra 0,4 til 2,0 mm, helst fra 0,5

til 0,9 mm. Tykkelsen av mastiksen må være tilstrekkelig til å sikre den ønskede tetning mot vann og fluider, og den må muliggjøre den ønskede oppfylling av hulrom, innhakk og

overlappinger langs rørledningens overflate. Tykkelsen av tetningsmaterlalet behøver ikke være konstant over hele lengden, men kan profileres, slik at den passer til den underliggende overflate. Foretrukne tykkelser er fra 0,8 til

2,0 mm, idet tykkelsene aller helst er fra 1,0 til 1,5 mm. Tykkelsen av hvert belegg må velges under hensyntagen til tykkelsen av det annet belegg, og det er viktig at tetningsmaterlalet ikke er så tykt at det har uheldig innvirkning på bindingen av klebemidlet til rørledningen.

Den nye hylse vil vanligvis fremstilles ved ekstru-dering av en flat strimmel, men rørekstrudering og kutting er en alternativ metode. Tverrbindings- og utvidelsestrinnene kan utføres som en del av den samme prosess. På tilsvarende måte kan belegningsoperasjonen inngå som en del av den samme produksjonslinje. Den spesifikke belegningsteknikk som anvendes, vil avhenge av hvorvidt varmsmelteklebemidlet er tilstede kun som ytre render (hvilket foretrekkes) eller er tilstede som et fullstendig belegg over hvilket det er på-ført et smalere lag av tetningsmateriale. De to belegg kan påføres etter hverandre eller samtidig. Sluttelig kan det påføres et avrivningspapir på belegget av tetningsmateriale,

og en temperaturindikerende maling eller trykksverte kan på-føres på en ubelagt overflate av det restituerbare materiale.

Oppfinnelsen skal nu ytterligere illustreres ved hjelp

av de vedføyede tegninger, hvor fig. 1 viser et tverrsnitt av en hylse med et belegg av tetningsmateriale og et belegg av varmsmelteklebemiddel, fig. 2 er et grunnriss av hylsen ifølge fig. 1, fig. 3 viser en hylse rundt en mantlet rør-ledning, fig. 4 viser en hylse rundt en skjøt på en isolert rørledning, fig. 5 viser en teknikk for isolering av et skjøtparti, fig. 6 viser en annen teknikk for isolering av et skjøtparti, og fig. 7 viser en fullført skjøt mellom to isolerte rørledninger.

Figurene 1 og 2 viser en formrestituerbar plate 1 av polymermateriale (med et f ormrestitueringsforhold - se nedenfor - som fortrinnsvis er 20-30%) av tykkelse ca. 1 mm belagt med to strimler 2 av varmsmelteklebemiddel av bredde 50 - 70 mm, fortrinnsvis ca. 60 mm, og tykkelse ca. 0,7 mm, og med et midtbelegg av en mastiks av bredde ca. 100 mm og tykkelse ca. 1,4 mm. Den totale bredde (lengde) av hylsen er ca. 225 mm, og bare en del av hylsen er vist på fig. 2. Den eksponerte overflate av mastiksen 3 utgjør således det såkalte første parti, og de eksponerte overflater av klebemidlet 2 utgjør det såkalte annet parti. Om ønskes, kan klebemidlet 2 strekke seg over hele hylsens 1 lengde under mastiksen 3, i hvilket tilfelle mastiksen vil være påført over klebemidlet.

Med uttrykket "formrestitueringsforhold", uttrykt i %, skal forstås endringen i en dimensjon, uttrykt i prosent av den nye dimensjon. Forrestitueringsforholdet, uttrykt i %, er således:

Fig. 3 viser en rørledning 4 med en sveiseskjøt 6 som skal beskyttes. Da sveisen 6 ble utført, var det nødvendig å fjerne et visst stykke av mantelen 5 for å hindre at den varme som er nødvendig for å utføre sveisingen, skader mantelen. Partiet med blottlagt rørledning mellom mantlene skal beskyttes med hylsen. Hylsen er over rørledningen vist før varmrekonstitueringen, mens den under rørledningen er vist etter varmrestituering. Det vil sees at mastiksen 3 har fylt forsenkningen og eventuelle hulrom i røroverflaten. Varmsmelteklebemidlet 2 har festet seg til mantelen, og det har funnet sted en liten krympning i sideretningen.

Mastiksen 3 er selvtettende og kan således kompensere for bevegelse av rørledningen som følge av bevegelser i jordsmonnet eller termisk utvidelse og sammentrekking. Heller ikke vil skade på hylsen 1 være graverende, da eventuelle hull eller skår vil bli fylt opp av mastiksen, som er i stand til å flyte ved de fleste aktuelle temperaturer. Restspen-ningen i hylsen kan tilpasses slik at det sikres strømning av mastiksen inn i eventuelle hulrom. En god tetning mot fuktighet og mot omgivelsene oppnåes således med mastiksen. Varmsmelteklebemidlet 2 gir en andre tetning, og det fester seg til rørledningen, slik at eventuelle bevegelser over lang tid av hylsen 1 langs rørledningen forhindres. Som følge derav holdes mastiksen trygt på plass over rørledningens sveiseparti, fra hvilket mantelen er blitt fjernet.

Figurene 4-7 viser påføringen av en utførelses-form av hylsen på en skjøt på en isolert rør-

ledning. Slike rørledninger anvendes i fjernvarmesystemer,

og skjøter vil vanligvis kreve tetning mot innsig av fuktighet og mot omgivelsene og likeledes sammenhengende isolasjon. Oppfinnelsen er særlig nyttig i forbindelse med fjernvarmerørledninger som har en rørledning av stål kledd med et polyurethanskum og en polyethylenmantel. Utmerkede resultater oppnåes imidlertid også med andre rørledninger, såsom med rørledninger av kobber eller tverrbundet polyethylen, med andre isolasjonsmaterialer, såsom glassull, og med andre yttermantler, såsom mantler av PVC eller asbest-sement.

Disse figurer viser rørledning 4 som er omgitt av isolasjon, her vist som et polyurethanskum 7 og en ytter-mantel 5. På hver av figurene er to rørledninger skjøtet sammen med en sveisesøm 6, skjønt også andre skjøteteknikker ville kunne anvendes.

På fig. 4 er de avdekkede partier av rørledningen omgitt av en muffe 8. Endene av muffen 8 er skjøtet sammen med de respektive rørledningsisolasjoner 7 og 5 ved hjelp av den her beskrevne hylse. På den venstre side av fig. 4

er hylsen vist anbragt på plass rundt rørledningen, men før det er foretatt krympning og aktivering og mykning av be-leggene, og på den høyre side av figuren er det ferdige resultat vist. Som på de tidligere omtalte figurer omfatter hylsen et restituerbart polymermateriale 1 med et belegg 3 av tetningsmateriale og to belegg 2 av varmsmelteklebemiddel. I dette tilfelle strekker imidlertid belegget av varmsmelteklebemiddel seg langs hele hylsens bredde (lengde) og under forseglingsmaterialet 3.

Muffen som er vist på fig. 4, er av et platemateriale, og avgrenser således et ringformet rom rundt de sammenskjøtede rørledninger, idet endene av det ringformede rom avgrenses av rørledningenes respektive isolasjoner 7 og 5. Muffen kan være rørformet (hvilket krever tilgang til en fri ende av rørledningen for montering), eller den kan være av omlegnings-typen. Forskjellige typer av omlegningsmuffer kan være til-gjengelige, såsom separate halvmuffer, hengslede halvmuffer, plater som ganske enkelt vikles rundt skjøten og sikres f.eks. ved hjelp av et klebemiddel, en ramme pluss omviklings-bånd, og flersegmentsmuffer. Den situasjon som er illustrert på fig. 5, er noe anderledes. Her omfatter muffen to muffehalvdeler 9 av isolasjonsmateriale, som settes sammen rundt de avdekkede rørledningsender for å erstatte rørisolasjonen som måtte fjernes (eller som ble utelatt) for å kunne fore-

ta sammenskjøtingen av rørledningene. Disse muffehalvdeler kan ganske enkelt være blokker av skum eller annet isolasjonsmateriale, eller de kan omfatte mer enn én komponent, såsom et isolasjonsmateriale pluss en ytre mantel. I begge tilfeller påføres hylsen slik at det oppnåes en tetning tvers over skjø-tene mellom muffen og den eksisterende rørledningsisolasjon eller mellom rørledningsisolasjonene.

Figurene 6 og 7 viser en muffe 8 hovedsakelig av platemateriale, men med innretninger for å tilveiebringe en sammenhengende varmeisolasjon tvers over rørledningsskjøten. Når den foreliggende hylse anvendes for en fjernvarmerørled-

ning eller for annen høytemperaturrørledning, er det selv-følgelig ønskelig at varmeisolasjonen er sammenhengende. På andre rørledninger kan det være tilstrekkelig å tilveiebringe en sammenhengende tetning mot fuktighet og mot omgivelsene. Måten hvorpå denne kontinuitet av varmeisolasjonen kan tilveiebringes, er ved å ta ut et hull 10 i muffen 8. Etter at muffen 8 er blitt montert rundt de sammenskjøtede rørledninger, og fortrinnsvis etter at hylsene 1 er blitt festet på plass, innføres et isolasjonsmateriale gjennom hullet 10 for å fylle det ringformede rom rundt de sammenføyede rørledninger. Isolasjonsmaterialet er fortrinnsvis en væske som helles inn gjennom hullet 10, og som så danner et skum på stedet. Det foretrekkes å benytte polyurethanskum.

Etter at isolasjonsmaterialet er blitt innført (og

om nødvendig etter fullført oppskumning) blir hullet 10 fortrinnsvis gjentettet, slik at isolasjonsmaterialet beskyttes mot fuktighet. Dette kan oppnåes ved at det tilveiebringes én enkelt hylse 1 av tilstrekkelig lengde til at den strekker seg fra den ene rørlednings isolasjon 5 til den andre,

i stedet for de to viste, separate hylser 1. Imidlertid er det blitt oppnådd bedre resultater ved lukking av hullet 10 med en lukkeinnretning 11, som vist på fig. 7. Lukkeinnretningen 11 omfatter en underlagsplate 12 av et polymermateriale og et klebemiddelbelegg 13. Underlagsplaten 12 er fortrinnsvis av et dimensjonsstabilt, tverrbundet polyolefin,

og klebemidlet 13 er fortrinnsvis et varmsmelteklebemiddel eller et på annen måte varmaktiverbart klebemiddel. Klebe-midlene som det ovenfor er angitt kan utgjøre det annet parti av hylsen, kan også anvendes her. Når klebemidlet er varmaktiverbart, må underlagsplaten 12 på den eksponerte overflate forsynes med et temperaturindikerende materiale (såsom en maling som skifter farve) for å hjelpe montøren til å bedømme når det er tilført tilstrekkelig mye varme til å danne en tilfredsstillende binding.

Vanligvis vil lukkeinnretningen 11 være rund eller hovedsakelig kvadratisk (med avrundede hjørner) og vesentlig mindre enn lengden av muffen 8. En rund lukkeinnretning av typisk størrelse vil ha en diameter på fra 70 til 150 mm, som oftest ca. 110 mm, og hovedsakelig kvadratiske lukke-innretninger vil være av tilsvarende størrelse.

Lukkeinnretningen 11 kan anvendes sammen med en plugg av fast materiale. Pluggen kan beholdes på plass, eller den kan anvendes midlertidig inntil isolasjonsmaterialet har herdet eller oppskumningen er fullført og deretter fjernes før lukkeinnretningen 11 påføres. Det kan være å foretrekke at pluggen fjernes når den ferdige skjøt skal ha en jevn og glatt overflate og når bevegelser i jordsmonnet vil kunne skade den. Under visse omstendigheter kan imidlertid pluggen beholdes på plass og lukkeinnretningen 11 anvendes for ytterligere beskyttelse.

Claims

1. Skjøt mellom isolerte rørledninger, omfattende (a) to rørledninger (4) som er skjøtet sammen, (b) isolasjon (7) på hver av rørledningene, hvilken isolasjon er avsluttet en kort avstand fra skjøten, (c) en muffe (8) som omgir det avdekkede parti av rørledningene, og (d) en hylse som tilveiebringer en forsegling mellom en ende av muffen og den tilstøtende rør-lednings isolasjon, karakterisert ved at den er dannet ved bruk av en hylse omfattende et formrestituerbart polymermateriale (1) som på bestemte partier er belagt med et tetningsmateriale (3) og et varmaktiverbart klebemiddel (2), idet tetningsmaterlalet danner en bro over enden av muffen og rørled-ningsisolas jonen og danner en forsegling mellom disse som skal kunne oppta bevegelser av muffen i forhold til rørled-ningsisolas j onen , og klebemidlet danner hovedsakelig ringformede bindinger mellom hylsen og muffen og mellom hylsen og rørledningsisolasjonen.

2. Skjøt ifølge krav 1, karakterisert ved at den har to hylser (1,2,3), anbragt ved hver sin ende av muffen (8).

3. Skjøt ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at muffen (8) avgrenser et ringformet rom rundt de avdekkede partier av rørledningene, og at rommet er fylt med et isolasjonsmateriale.

4. Skjøt ifølge krav 3, karakterisert ved at muffen (8) er forsynt med et hull (10), og at hullet er tildekket med en lukkeinnretning (11) omfattende en underlagsplate eller -folie (12) av polymermateriale belagt med et klebemiddel (13), ved hjelp av hvilket underlagsplaten eller -folien er festet til muffen.

5. Fremgangsmåte for å danne en skjøt (6) mellom to isolerte rørledninger (4), hvor isolasjonen (7) på hver av rørledningene er avsluttet i kort avstand fra skjøten, ved hvilken man (a) omgir de avdekkede partier av rørledningene med en muffe (8) og (b) forbinder en ende av muffen med den tilstøtende rørledningsisolasjon ved at der rundt enden av muffen monteres en hylse som omfatter et formrestituerbart polymermateriale (1) , karakterisert ved at hylsen belegges med et tetningsmateriale (3) og et varmaktiverbart klebemiddel (2), idet tetningsmaterlalet anbringes således at det overlapper enden av muffen rundt i det vesentlige hele dens omkrets, og det varmaktiverbare klebemiddel anbringes slik at det danner hovedsakelig ringformede bindinger mellom hylsen og muffen og mellom hylsen og rørledningsisolasjonen, og (c) det avstedkommes formrestituering av polymermateriaiet, mykning av tetningsmaterlalet og aktivering av det varmaktiverbare klebemiddel.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at det monteres en muffe (8) bestående av muffehalvdeler av et isolasjonsmateriale, idet tykkelsen av isolasjonsmaterialet er i det vesentlige lik tykkelsen av rørledningsisolasjonen.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at det monteres en hul muffe (8), hvorved det avgrenses et ringformet rom rundt skjøten mellom rørledningene, idet endene av det ringformede rom avgrenses av isolasjonen på de to isolerte rørledninger.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at man etter monteringen av muffen (8) fyller det ringformede rom med et isolasjonsmateriale .

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at det som isolasjonsmateriale ifylles en væske som danner et skum i det ringformede rom.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 8 eller 9, karakterisert ved at rommet fylles ved at isolasjonsmaterialet helles inn i det ringformede rom gjennom et hull (10) i muffen (8).

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at hullet (10) etter innfø-ringen av isolasjonsmaterialet tildekkes ved hjelp av en lukkeinnretning omfattende en underlagsplate eller -folie (12) av polymermateriale belagt med et klebemiddel (2), hvorved under-lagsmaterialet festes til muffen (8).

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at det monteres en underlagsplate eller -folie (12) som er belagt med et varmaktiverbart klebemiddel (13) på den ene av hovedflåtene og med et temperaturindikerende materiale på en motstående overflate, og at lukkeinnretningen (11) monteres under oppvarmning inntil det temperaturindikerende materiale indikerer aktivering av klebemidlet .

13. Fremgangsmåte ifølge krav 5-12, karakterisert ved at det monteres en hylse som strekker seg fra den ene rørlednings isolasjon, over muffen (8) og til den andre rørlednings isolasjon, slik at det oppnås sammenskjøting mellom muffen og hver rørlednings isolasjon.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 5-12, karakterisert ved at en separat hylse anbringes rundt hver ende av muffen (8).

15. Monteringssett for tildekking av et uisolert parti av en isolert rørledning (4), omfattende (a) en muffe (8) tilpasset for i det vesentlige å omgi det uisolerte parti av rørledningen og (b) en hylse omfattende en formrestituerbar plate (1) av polymermateriale, karakterisert ved at hylsen omfatter et lag av et varmaktiverbart klebemiddel (2) ved et første parti av en hovedflate av hylsen, hvilket klebemiddellag er anordnet slik at det i bruk danner en hovedsakelig ringformet binding mellom platen (1) av polymermateriale og rørledningens isolasjon (5) eller muffen (8), hvilken binding skal kunne hindre forskyvning av platen i forhold til isolasjonen, og et lag av et tetningsmateriale (3) ved et andre parti av nevnte hovedflate av hylsen, hvilket lag av tetningsmateriale er anordnet slik at det i bruk overlapper muffen og rørledningsisolasjonen, i den hensikt at det skal dannes en fleksibel forsegling mellom muffen og isolasjonen som skal kunne oppta relative bevegelser mellom muffen og isolasjonen.

16. Monteringssett ifølge krav 15, karakterisert ved at laget av varmaktiverbart klebemiddel er anordnet slik at den ferdige, ringformede binding vil strekke seg sammenhengende rundt rørledningens omkre ts.

17. Monteringssett ifølge krav 15 eller 16, karakterisert ved at hylsen har det varmak-tiverte klebemiddel påført på to partier av nevnte hovedflate, og at tetningsmaterlalet er tilstede mellom disse.

18. Monteringssett ifølge krav 15 - 17, karakterisert ved at tetningsmaterlalet er en mastiks.

19. Monteringssett ifølge krav 18, karakterisert ved at mastiksen omfatter et ataktisk polypropylen og polyisobutylen.

20. Monteringssett ifølge krav 15 - 19, karakterisert ved at det varmaktiverbare klebemiddel er et varmsmelteklebemiddel omfattende en ethylen-vinylacetat-harpiks og en hydrocarbonvoks, eller et polyamid og en hydrocarbonvoks, eller et polyamid og inntil 10% acrylgummi, beregnet på polyamidets vekt.

21. Monteringssett ifølge krav 15 - 20, karakterisert ved at platen (1) av polymermateriale har et formrestitueringsforhold på 20-30%.

22. Monteringssett ifølge krav 15 - 21, karakterisert ved at det på en flate av platen (1) av polymermateriale som vender bort fra hovedflaten, er påført et temperaturindikerende materiale.

23. Monteringssett ifølge krav 15 - 22, karakterisert ved at muffen (8) består av muffehalvdeler av et isolasjonsmateriale.

24. Monteringssett ifølge krav 15 - 22, karakterisert ved at muffen (8) er hul, slik at det ved montering av muffen dannes et ringformet rom rundt skjøten, idet en ende av rommet avgrenses av enden av isolasjonen på den isolerte rørledning.

25. Monteringssett ifølge krav 24, karakterisert ved at det ytterligere omfatter et oppskumbart materiale.

26. Monteringssett ifølge krav 15 - 25, karakterisert ved at hylsen er en omviklingshylse.

27. Monteringssett ifølge krav 26, karakterisert ved at hylsen har form av en rull, og at nevnte første og andre parti utgjøres av strimler som løper i det vesentlige sammenhengende i rullens lengderet-ning .

28. Monteringssett ifølge krav 26 eller 27, karakterisert ved at det ytterligere omfatter en plastringslapp (11) omfattende en plate (12) av polymermateriale belagt med et varmaktiverbart klebemiddel (13).