NO160322B - Fremgangsmaate for fjerning av skall fra skalldyr. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører fjerning av skall fra skalldyr, så som reker og også såkalt krill, dvs. små skalldyr som danner en meget stor proteinkilde, særlig i antarktiske havområder. Nærmere be-stemt vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte hvorved skalldyrene utsettes for oppvarming med etterfølgende trykkforskjellsbehandling for løsning av skallet fra kjøttkroppsdelene av skalldyrene, og for en mekanisk behandling med effektiv separering av løsnede skalldeler fra kroppsdelene til skalldyrene.

Vanligvis er skalldyr blitt pillet eller renset for skall ved hjelp av mekaniske trykkvalser som tjener til å knuse skallene, men som kjent er denne type pilling meget ineffektiv og krever en mengde manuell etterpilling.

Det er kjent flere forslag for forbedrede pillemetoder og systemer, men uten at dette har gitt seg utslag i praktiske resultater. Det er således i US patentene nr. 2798334 og 3812271 blitt foreslått å fjerne skall fra krabber ved å

fryse krabbene og deretter enten a) utsette dem for et trykkfall ved et meget høyt vakuum, b) lagre dem ved et høyt trykk for oppbygging av et høyt trykk inne i krabbene, hvoretter trykket plutselig avlastes for å bringe skallet til å eksplo-dere, eller c) lagre dem i en eksplosiv gassblanding under trykk, som diffunderer inn i krabbedelene på innsiden av skallet, hvoretter gassen antennes etter at trykket er av-lastet, hvorved skallene er forsøkt å bli fjernet ved en for-brenningseksplosjon. Disse metoder er problematiske, blant annet allerede fordi nevnte frysing og likeledes den mekaniske valsemetode har den ulempe at en betydelig og uunngåelig an-

del av det behandlede produkt, nemlig alle de skalldyr hvor skallet bare er delvis fjernet må bli manuelt etterpillet på grunn av at en gjentatt behandling av skalldyr med delvis fjernet skall praktisk talt vil være nytteløs.

Et annet forslag er beskrevet i US patent nr. 4251902 og DE-OS 3000072. Her blir skalldyrene utsatt for en stråle av ar-beidsvæske som injiseres i en beveget strøm av skalldyr,

hvorved den høye hastighet for væskestrålen langs skalldyre-

ne, før disse er fullt akselerert, skal bidra til dannelsen av et undertrykk umiddelbart rundt skalldyrene og derved bi-

dra med en skalløsgjøringsvirkning. De akselererte skall-

dyr bringes til å passere gjennom en rørdel med en korrugert

vegg, som kan samvirke med skalldyrene friksjonsmessig og som således gir en viss pillevirkning på de allerede løs-

gjorte skalldeler. Dette vil imidlertid bare påvirke de ytterste skalldyr i strømmen, og metodens effektivitet må

anses som lav. Igjen vil en manuell etterpilling være nød-vendig, fordi en gjentatt behandling av bare delvis pillede skalldyr sannsynligvis vil være enda mindre effektiv, og de kjente forslag i seg selv tier i dette henseende.

Fra US patent 3471894 er det kjent en fremgangsmåte for fjerning av skall fra skalldyr hvor disse utsettes for et første trykk i en fluidatmosfære som etterfølges av en hurtig senkning i trykket for å tilveiebringe en trykkbølge av omtrentlig lydens hastighet i fluidet hvorved skallene løsgjøres fra kjøttet.

Det er en hensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en forbedret fremgangsmåte for fjerning av skall fra skalldyr med en generelt høy effektivitet og på enkel måte, basert på en trykkforskjellsbehandling og en etterfølgende mekanisk behandling for separering av de løsgjorte skallde-

ler fra legemsdelene til skalldyrene, alt på en slik måte at hele prosessen er effektiv ikke bare for hele skalldyr, men også for skalldyr med delvis fjernet skall, dvs. slik at det virkelig kan være mulig å ytterligere behandle skalldyr med delvis fjernede skall enkelt med en gjentatt behandling.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art som kjennetegnes ved at skalldyrene utsettes for en så kortvarig oppvarming, fortrinnsvis 5-15 sek., at området like under skallene antar en temperatur som er høyere en dyrekroppenes indre temperatur, og at dyrene straks deretter utsettes for et trykkfall fra et trykknivå ved hvilket kroppsvæsken nær overflaten av kroppdelene og like innenfor skallene foreligger i væskefase ved nevnte høye temperatur, til et lavere trykknivå som er tilstrekkelig lavt til å bevirke en oppkoking av nevnte kroppsvæske like innenfor skallet, men ikke en oppkoking av kroppsvæsken forøvrig, hvoretter skalldyrene for nevnte mekaniske behandling bringes til å bevege seg hurtig mot og inn i en bremsevæske som tjener til friksjonssamvirke med utsiden av de bevegede skalldyr og således å pille eller trekke av de allerede løsnede skalldeler derfra.

Nevnte trykkfallskoking av væske like innenfor skallene er en meget enkel måte å løsgjøre skallene på på en rimelig effektiv måte, og den hurtige bevegelse av skalldyrene inn i bremsevæsken er ikke bare et enkelt trekk, men en måte å sikre seg på at alle skalldyr blir utsatt for en temmelig effektiv, men likevel skånsom flatefriksjon som resulterer i en pillevirkning. De to trekk sammen vil imidlertid gi en meget viktig mulighet for gjentatt behandling av skalldyr som er bare blitt delvis pillet eller hvor skallet bare delvis er fjernet i første omgang. Således vil nevnte trykkfallkoking være effektiv for løsning av skall, selv hvis en hoveddel av skallet allerede er fjernet, og når det gjenblivende skall således er blitt løsnet gjentatte ganger, kan det nesten ikke unngå

å komme i friksjonskontakt med bremsevæsken, hvorved i den andre behandling det blir fjernet med en meget høy grad av sannsynlighet. Da således begge fremgangsmåtetrinn er veleg-net for fornyet behandling av skalldyr med delvis fjernede skall, behøver ingen av dem vise noen ekstrem effektivitet, og de kan således være tilsvarende enkle.

Eksperimenter har vist at allerede etter en enkelt behandling oppnås et betydelig utbytte av totalt pillede skalldyr og at ved bare én gjentatt behandling av skalldyrene med delvis fjernede skall, vil det totale utbytte være så nær 100 % at en videre gjentatt behandling neppe vil være lønnsom.

I de to fremgangsmåtetrinn blir, som nevnt, skalldyrene hånd-tert på en skånsom måte, og det er blitt iakttatt som en overraskende virkning at kroppsdelene til de allerede behandlede skalldyr kan være intakte i en slik grad at for-skjellig fine detaljer som ellers unngåelig fjernes fra kroppsdelene i forbindelse med vanlig mekanisk pilling forblir på dyrene.

Særlig for å muliggjøre den gjentatte behandling av skalldyrene med bare delvis fjernede skall, vil det være viktig i praksis at disse skalldyr skilles fra de fullstendig pillede skalldyr og fra de løse skall som allerde er pillet av. Det er blitt funnet at en effektiv separering er oppnåelig allerede i bremsevæsken når denne står under undertrykk, men selv en ekstern separering kan benyttes, som kjent i og for seg. Det er dog et spesielt trekk ved oppfinnelsen at den relevante separering kan gjennomføres på en meget enkel måte i en væske under undertrykk.

I det følgende beskrives oppfinnelsen mer detaljert under hen-visning til tegningene, hvor: fig. 1 er et skjematisk riss av et system til utførelse av frem-gangsmåten ifølge oppfinnelsen.

fig. 2 er et perspektivriss av et modifisert, foretrukket system,

fig. 3 er et skjematisk sideriss av dette system,

fig. 4 er et perspektivriss av en ytre separator som hører til systemet, vist på fig. 2 og 3,

fig. 5 er et skjematisk sideriss av denne separator, og fig. 6 er et skjematisk sideriss av et ytterligere modifisert system*

På fig. 1 er det vist et vannfylt halvsylindrisk kar 2, i hvilket en rotorsylinder 4 med utragende skovler 6 roterer for å la skovlene skrape langs karbunnen fra venstre mot høyre side av dette. Forkokte skalldyr tilføres til karet fra venstre side av dette, som vist med en pil a, og virkningen av skovlene 6 beveger skalldyrene gjennom karet 2 og løftes ut av karet på høyre side, og dette for videreføring til en nedoverrettet kanal 8, i hvilken det er montert en sperreven-til 10 som betjenes av en hydraulisk eller pneumatisk sylinder 12.

Kanalen 8 munner i en vertikal sylinder 14, hvis toppende er lukket av en ventil 16 og hvis bunn er lukket av en ventil 18, mens bunndelen av sylinderen 14 ellers er forbundet til en tank 20 som holder et vannbad 22 delvis avgrenset av en lav overstrømningsendevegg 24. Ved veggen 24 er det anordnet et nedløp 26 fra bunnen av badet 22, hvilket nedløp fortsetter i et slusesystem 28 med tilhørende sluseventiler og med et utløp 30 like over en skråstilt siktrenne 32. Ved den andre side av veggen 24 er det anordnet et nedløp 34 som er åpent oppover mot den lukkede tank 20 og fortsetter nedover gjennom et slusesystem 36 til et utløp 38 like over en annen siktrenne 40.

Tanken 20 har en vanninnløpsventil 42 og et rør 44 forbundet til en vakuumkilde (ikke vist). I vannbadet er det anordnet en resiproserende skrapertransportør 46, som føres frem og tilbake ved hjelp av en arbeidssylinder 48 "og har en øvre del 50 plassert for å kunne drives til å bevege gods som flyter på badflaten mot venstre over toppkanten til veggen 24 ved hjelp av ensidig svingbare lameller 52 og en på bunnen anordnet transportørdel 54 som tilsvarende kan drives for å bevege bunnavsatt gods mot venstre og inn i nedløpet 26.

Ved drift, f. eks. ved pilling av reker, blir rekene tilført til karet 2 langs innløpspilen a og beveges gjennom karet ved rotasjon av sylinderen 4. Karet er oppvarmet, enten for koking av rekene eller fortrinnsvis for gjentatt oppvarming av forkokte reker over en slik kort tid at de blir oppvarmet bare på overflaten. Rekene som således er oppvarmet blir ført til kanalen 8, og en forutbestemt mengde av reker fylles inn i sylinderen 14 gjennom den åpne ventil 10, som så blir lukket, topp- og bunnventilene 16 og 18 forblir herved lukket. Toppventilen 16 er anordnet mellom sylinderen 14 og atmosfæren eller en kilde av trykkluft (ikke vist).

Deretter åpnes ventilene 16 og 18, og med et vakuum foreliggende i tanken 20 vil mengden av reker herved bli "skutt" nedover inn i dette vakuum og blir hurtig akselerert mot vannbadet under sylinderen 14. Temperatur- og trykkbetingel-sene innstilles slik at et første resultat av at de oppvarmede, reker blir utsatt for lavt trykk i tanken 20 er at en kraftig koking av rekekroppsvæsken direkte på innsiden av rekeskalle-ne vil opptre, hvorved skallene effektivt løsnes fra kroppsdelene. Et videre resultat er at rekene når de transporteres av en kraftfull luftstrøm ovenfra vil bli kastet inn i vannbadet 22, og vannet vil derved virke som en bremsevæske som friksjonsmessig oppbremser rekene og således piller av de tidligere løsnede skalldeler på grunn av tregheten for de bevegede reker.

Med denne behandling kan mange av rekene bli fullstendig pillet, mens de gjenblivende reker bare vil være delvis pillet.

I vannbadet 22 vil det derfor bli samlet totalt pillede reker, dekvis pillede reker og løse skalldeler, og det er selvfølge-lig nødvendig deretter å gjennomføre en viss relevant separering av disse produkter, først av alt med henblikk på utskill-else av de totalt pillede reker.

Man har konstatert som et overraskende faktum at det i badet 22 når det er under undertrykk, vil rekeproduktene separeres naturlig, da de totalt pillede reker synker til bunnen av badet, mens såvel løse skalldeler som delvis pillede reker samles i overflateområdet av badet. Således vil når tran-sportøren 46 er i drift, den lavere transportørdel 54 bevege de totalt pillede reker inn i nedløpet 26, mens den øvre transportørdel 50 vil bevege såvel de frie skalldeler som de delvis pillede reker over veggen 24 og derved inn i nedløpet 34.

Således vil gjennom slusesystemet 28 de totalt pillede reker bli avlevert til siktrennen 32 og det tilhørende vann bli drenert bort gjennom sikten, slik at de ferdig pillede reker vil bli levert fra rennen 32, som vist med en utløpspil A.

Gjennom slusesystemet 36 vil de løse skalldeler og de delvis pillede reker sammen med overskuddsvann bli tilført til siktrennen 40, og etter at vannet er drenert av det kombinerte produkt, blir det levert til en trakt 56 fra hvilken det går videre til et område som utsettes for en tversgående luft-strøm tilveiebragt av en blåseinnretning 58, hvorved løse skalldeler blåses bort gjennom et utløp B, mens de delvis pillede reker passerer tverrluftstrømmen inn i et utløp C, fra hvilket de resirkuleres til innløpssiden av karet 2 gjennom et rør 60. Dette rør kan selvfølgelig bli forbundet med egnede blåseinnretninger eller andre transportinnretninger for å muliggjøre resirkulasjonen.

Det skal forstås at etter denne resirkulasjon av de delvis pillede reker vil disse reker bli utsatt for en fornyet oppvarming i karet 2 og en fornyet trykkfallskoking av kroppsvæsken på innsiden av de gjenblivende skalldeler. En over-flatevæskekoking vil finne sted også på de deler som allerede er uten skall, men dette har ingen negativ virkning, og resultatet er en fornyet løsgjøringsvirkning av de gjenblivende skalldeler. Når deretter rekene treffer bremsevannet, vil de gjenblivende skalldeler trekkes av kroppsdelene, igjen uten noen uheldig virkning på de allerede pillede kroppsdeler. Således vil behandlingen av de resirkulerte reker være skånsom, men fremdeles effektiv, og vanligvis vil en eller to resirkuleringer være tilstrekkelig for å redusere andelen av ikke helt pillede reker til et tilnærmet uvesentlig minimum.

Nevnte resirkulasjon kan finne sted på kontinuerlig måte, dvs. samtidig med behandlingen av nye tilførte forkokte reker.

På fig. 2 og 3 er det vist en foretrukket utførelse av den del av et system i hvilken skall-

dyrene utsettes for trykkfallkoking og skallfjerning. Som på fig. 1 betegner henvisningstallet 20 en undertrykkstank, som er forbundet over et rør 44 til en undertrykkskildetank 64 som er utstyrt med en vakuumpumpe 66. Skalldyrene tilfø-res ved pilen a til et oppvarmingskar 2 og beveges gjennom karet av transportøren 4, som er hastighetsinnstillbar for å muliggjøre at forkokte og kjølte skalldyr blir oppvarmet på nytt med en slik kort varighet som er nødvendig for å øke skalltemperaturen til et ønsket nivå over temperaturen for de indre kroppsdeler. Skalldyrene som er slik oppvarmet blir matet til en trakt 68, som fører til et undertrykkskammer 7 0 gjennom en ventil 72. Kammeret 70 er plassert,over topplaten til undertrykkstanken 20 for forbindelse med denne tank gjennom en annen ventil 74. Videre kan kammeret 70 forbindes . med en separat undertrykkskilde (ikke vist) gjennom en ventil

76 og med en kilde av trykkluft gjennom en ventil 78.

Med ventilene 74, 76 og 78 lukket og ventilen 72 åpen vil et volum av f. eks.. 1 kg skalldyr bli fylt inn i kammeret 70, hvoretter ventilen 7 2 lukkes. Deretter åpnes ventilen 76 for å utsette kammeret 70 for et undertrykk, som er noe mindre enn det undertrykk som foreligger i tanken 20, men tilstrekkelig til å bevirke at den beskrevne hurtige oppkoking av oppvarmet kroppsvæske like innenfor skallene av skalldyrene finner sted. Meget kort tid deretter, f. eks. etter 10 sekunder, lukkes ventilen 76, og ventilene 74 og 78 åpnes, hvorved mengden av skalldyr blir "skutt" nedover inn i et vannbad 22, akselerert av luftstrømmen som dannes av det øke-de undertrykk i tanken 20 og tilførsel av trykkluft gjennom ventilen 78.

Under kammeret 70, i eller gjennom bunnen av tanken 20, er det anordnet en vertikal, oppover åpen sylinder 80, som er noe bredere enn kammeret 70 og på bunnsiden er utstyrt med vanntilførselsrør 82 innbefattende en ventil 84. Sylinderen blir fullstendig fylt med vann 22, mens tanken 20 ellers holdes tom, som beskrevet nedenfor. Et formål med den rela-tivt smale sylinder 80 er å sikre at skalldyrene blir "skutt" ned i en vannflate som er så rolig som mulig, da en slik rolighet synes å fremme skallfjerningsvirkningen.

Etter nevnte skyting aktiveres en vakuumavlastningsventil 63

i røret 44 for å ventilere tanken 20 til atmosfæretrykk gjennom en åpning 65, hvorved alle skalldyrdeler i vannet synkes ned. Umiddelbart etter skytingen åpnes imidlertid vanntil-førselsventilen 84 for å frembringe en oppoverrettet vann-strøm i sylinderen 80, hvorved alle skalldyrdeler i vannet i sylinderen såvel som selve vannet vil strømme over toppkanten til sylinderen 80 ut i den omgivende tank 22. Herved vil de forskjellige skalldyrdeler falle til bunnen av tanken 20 mens vannflaten til sylinderen 80 hurtig - i løpet av få sekunder - blir renset for slike deler og således være klar

for på nytt og rolig å motta et nytt "skudd" av skalldyr fra kammeret 70. Undertrykksavlastningensventilen 63 stilles om for oppbygging av et nytt undertrykk i tanken 20.

Bunnen av tanken 20 heller mot et utløpsslusesyétem 86, og vannet og skalldyrdelene i tanken 20 vil således på naturlig måte gå mot dette utløpsslusesystem 86, som fortsetter i et utløpsrør 88 gjennom hvilket såvel de løse skalldeler som de helt og delvis pillede skalldyr slippes ut fra apparatet.

For en egnet drift av utløpsslusen 86 er det anordnet en trykkutligningsforbindelse 90 mellom utløpsslusen og undertrykkstanken 20, hvorved slusen kan betjenes til å holde tanken 20 tom, selv om det er undertrykk i tanken.

Alle de beskrevne ventiler kan selvfølgelig bli styrt auto-matisk av en ikke vist styreenhet, og prosessen med "skyting" av en mengde av kortvarig forvarmede og trykkfallskokte skalldyr inn i bremsevannet i sylinderen 80 kan gjentas gang etter gang.

Det samlede utløpsprodukt som føres gjennom røret 88 kan bli separert i samsvar med enhver egnet teknikk, primært for å bli kvitt løse skalldeler som sorteres bort, og alle skalldyr som er helt fri for skall sorteres ut for videre håndtering og pakking og sekundært - men dog viktig - for utsortering av alle delvis pillede skalldyr for gjentatt behandling. En relevant sorteringsanordning er blitt beskrevet allerede i forbindelse med fig. 1, men i praksis er det foretrukket å benytte en separat separeringsinnretning, som vist, i eksemp-let på fig. 4 og 5. Denne innretning arbeider helt etter prinsippene som er beskrevet allerede i forbindelse med fig. 1.

Separatorinnretningen, som er vist på fig. 4 og. 5, omfatter en vertikal sylinder 100 med et sideinnløp 102 forbundet med en mottakstrakt 104 gjennom en innløpssluseanordning 106. På bunnsiden av sylinderen 100 er denne utstyrt med et utløps-slusesystem 108 og et utløp 110, og på toppsiden rager den inn i et toppkammer 112 som har en skrånende bunn 114, som står i forbindelse, med en utløpsslusenordning 116 og et til-hørende utløp 118. På toppen eller øverst er det lukkede toppkammer 112 utstyrt med et rør 120, som er forbundet med en undertrykkskilde (ikke vist).

Porduktet, slik det utleveres fra utløpet 88 i apparatet vist på fig. 2 og 3, tilføres en vanlig luftseparator (ikke vist), i hvilken de løse skalldeler separeres fra produktet, og det gjenværende produkt som består av pillede og delvis pillede skalldyr blir så matet, i en strøm av vann, til trakten 104 på separatoren i samsvar med fig. 3 og 4. Produktet blir porsjonsvis sluset inn i sylinderen 100 gjennom slusen 106.

På grunn av undertrykket i sylinderen 100 vil den samme type separering som i vannbadet 22 på fig. 1 nå finne sted, dvs. skalldyrene med skall vil synke til bunnen, og skalldyrene som delvis har skallet fjernet vil stige til toppenden av sylinderen 100. Ved tilføring av ytterligere vann gjennom trakten 104, vil det dannes en overstrøm fra sylindertoppen, hvorved skalldyrene med delvis fjernet skall vil gå inn i toppkammeret 112 og bli sluset ut gjennom 116 til utløpet 118. På sin side er dette utløp 118 forbundet med innløps-karet 2 på fig. 2 og 3 for den allerede omtalte resirkulasjon av skalldyr med delvis fjernet skall.

De ferdig pillede skalldyr blir sluset ut gjennom 108 til bunnutløpet 110 av sylinderen 100. Også denne utgang kan bli resirkulert hvis det skulle oppstå behov for det.

Det skal sterkt fremheves at forskjellige typer skalldyr kan utsepareres omvendt i sylinderen, dvs. for noen typer vil de fullstendig pillede skalldeler stige til toppen, mens de delvis pillede kroppsdeler synker til bunnen. For en perfekt separering er det videre nødvendig å innstille undertrykket

i samsvar med produktets karakter.

Fortrinnsvis bør vannet i sylinderen 100 holde en temperatur som er like under koketemperaturen for vannet ved det spesi-elle undertrykk. Derved vil en viss bobleproduksjon finne sted i vannet, og de stigende bobler fremmer en effektiv sepa-rasjon.

Det skal forstås at separatoren, som vist på fig. 2 og 3, er fordelaktig anvendbar uavhengig av hvordan skalldyrene er be-handlet forøvrig for pillingen.

På fig. 6 er det vist en annen modifikasjon av skallfjernings-systemet. Det omfatter en trykksylinder

130 med en innløpsventil 132 for skalldyr og en bunnutløpsven-til 134 plassert f. eks. ca. 50 cm over flaten til et åpent vannbad 136 i et kar 138. Sylinderen 130 har videre en topp-ventil 140 for forbindelse av sylindertoppen med et trykkluft-kammer 142. Videre har sylinderen 30 en nedre dampinnløpsven-til 144 og en øvre utluftningsventil 146. I karet 138 er det anordnet en bunntransportør 148, som tjener til å transportere bunnfelt gods til en mottager, såsom en sorteringstransportør 150.

Når en mengde skalldyr er blitt fylt inn i sylinderen 130, lukkes innløpsventilen 132, og dampventilen 144 og utluftningsventilen 146 åpnes. Utluftningsventilen 146 lukkes når damp fyller sylinderen 130, og deretter bygges det opp et trykk på ca. 2-4 atmosfærer hurtig deri, f. eks. med damp ved ca. 120°C. Kort tid deretter, f. eks. etter ca. 10 sekunder, lukkes dampventilen 144, og trykkluftventilen 140 åpnes, hvorved trykket i sylinderen 130 kan øke ytterligere. Kort deretter eller umiddelbart deretter, åpnes bunnutløps-ventilen 134, hvorved mengden av skalldyr vil bli "skutt" ned i vannbadet 13 6. Som på fig. 1 vil skalldyrene bli utsatt for et plutselig trykkfall, her ned til omgivelsestrykk og her i en foroppvarmet tilstand, slik at nevnte voldsomme koking like innenfor skallene vil finne sted, og hurtig deretter vil de treffe vannbadet 136 og skallet fjernes derved. Da vannbadet her er ved omgivelsestemperatur, vil det vanligvis ikke ha noen separasjonsvirkning på grunn av flottasjon, og alle deler av produktet synker til bunnen, hvor de blir transportert av transportøren 148 og bringes til sorterings-transportøren 150.

Det skal i det følgende bli fremstilt noen eksempler:

Eksempel 1

Skallfjerning fra friskfangede Nordsjø- reker

Rekene kokes i vann ved 100°C i 2 minutter og blir så kjølt

i rennende koldt vann for fullstendig kjøling. Umiddelbart før skallfjerningsprosessen bringes de til å passere gjennom karet 2 i det på fig. 3 viste apparat med en passeringstid på ca. 5 sekunder gjennom vann på 100°C, og en mengde på ca. 1 kg slippes inn i kammeret 70, hvis volum er ca. 4-5 liter. Deretter blir trykket i kammeret senket til et undertrykk på ca. 500 mm Hg, og umiddelbart deretter blir mengden "skutt" inn i tanken 20 som har et enda lavere trykk, f. eks. et undertrykk på ca. 700 mm Hg. Produktet i badet 22 sluses ut for ekstern separering og for resirkulasjon av reker med delvis fjernet skall. Alternativt kan separasjonen bli gjennom-ført i bremsevannet under undertrykk (fig. 1).

Eksempel 2

Skallfjerning fra frossen, opptint, ukokt krill Frosset krill i blokker blir tint i rennende vann i ca. 3 timer. Overskuddsvæske blir drenert bort, og krillen blir omhyggelig skyllet med koldt vann. Umiddelbart før den utsettes for skallfjerningsprosessen, blir krillen porsjonsvis (1 kg) oppvarmet til ca. 15 sekunder i vann med 40°C og blir så tilført til vakuumkammeret 70 (fig. 3), i hvilket det foreligger et vakuum på 350 mm Hg. Fra kammeret 70 blir krillen skutt inn i tanken 20 i hvilken undertrykket er blitt satt til 720 mm Hg. Det kombinerte produkt som det utleveres gjennom utløpet 88 blir tilført til en vanlig vannflottasjonssepara-tor som separerer løse skall fra krillen med skall fjernet og delvis fjernet, og dette gjenblivende krillprodukt mates til en vakuumseparator i henhold til fig. 5, i hvilken krillen med skallet fullstendig fjernet separeres fra krillen med skallet delvis fjernet eller uten fjernet skall ved en vann-temperatur på 20°C og et undertrykk på ca. 720 mm Hg.

Eksempel 3

Skallfjerning fra sjøkokte, frosne Grønlands- reker

De løst frossede reker blir tint i rennende vann i ca. 20 minutter og blir så tilført til en dampoppvarmingsinnretning 130, fig. 6. Her blir de oppvarmet med damp ved 3 atmosfærer (121°C) i 10 sekunder, hvoretter de skytes inn i et vannbad ved omgivelsestrykk og temperatur. Det kombinerte produkt slippes ut fra badet, og overskuddsvann dreneres bort fra produktet. De løse skall blir separert bort ved luftsepa-rering, og reker med skall fjernet og delvis skall fjernet separeres i en separator i samsvar med fig. 5, ved vanntempe-ratur på 25°C og undertrykk på 700 mm Hg. Reker med skall delvis fjernet resirkuleres til dampoppvarmingsinnretningen.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte ved fjerning av skall fra skalldyr, hvorved skalldyrene utsettes for oppvarming med etterfølgende trykkforskjellsbehandling for løsning av skallene fra kjøttkroppsdelene av skalldyrene, og for en mekanisk behandling med effektiv separering av løsnede skalldeler fra kroppsdelene til skalldyrene, karakterisert ved at skalldyrene utsettes for en så kortvarig oppvarming, fortrinnsvis 5-15 sekunder, at området like under skallene antar en temperatur som er høyere enn dyrekroppenes indre temperatur, og at dyrene straks deretter utsettes for et trykkfall fra et trykknivå ved hvilket kroppsvæsken nær overflaten av kroppdelene og like innenfor skallet foreligger i væskefase ved nevnte høye temperatur, til et lavere trykknivå som er tilstrekkelig lavt til å bevirke en oppkoking av nevnte kroppsvæske like innenfor skallet, men ikke en oppkoking av kroppsvæsken forøvrig, hvoretter skalldyrene for nevnte mekaniske behandling bringes til å bevege seg hurtig mot og inn i en bremsevæske som tjener til friksjonssamvirke med utsiden av de bevegede skalldyr og således å pille eller trekke av de allerede løsnede skalldeler derfra.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at skalldyrene utsettes for nevnte lavere trykknivå i en første beholder (70) som kan åpnes mot en andre beholder (20) som inneholder nevnte bremsevæske, og at den hurtige bevegelse av skalldyrene mot bremsevæsken tilveiebringes ved åpning av den første beholder mot et enda mindre trykknivå, som er blitt tilveiebragt i den andre beholder.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at skalldyrene, som bare delvis har fått fjernet skallene ved den mekaniske behandling, bringes til å bli separert fra skalldyrene med fullstendig fjernet skall ved flotasjon i bremsevæsken under undertrykk eller 1 en separat væske under undertrykk og at de deretter resirkuleres for fornyet trykkfallbehandling etc.