NO306042B1 - Apparat for fjerning av hode og rensing av reker - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår generelt foredlingsutstyr for sjømat, innbefattende hodefjerningsapparat for reker, og mer spesielt, et transportsystem for kontinuerlig strøm av reker som er i stand til å fraskille hodene fra råe reker og rense de hode-løse bakpartiene ved hjelp av hydrodynamiske krefter forårsaket ved å hurtig akselerere hastigheten til den reke-mettede væsken i et parti av transportsystemet.

Det er vanlig i rekeforedlingsanlegg å transportere råe reker fra lastehavnen til skrellemaskiner, i det minste deler av veien, ved hjelp av et transportsystem omfattende rør som fører en væske som transporterer rekene. Rekene føres typisk gjennom rørene før de til slutt føres til skrellerne, generelt inntakte, dvs. med hodene fremdeles på. Konvensjonelle skrellere, slik som de som har mot-roterende ruller eksemplifisert ved Laitram-modell A-skreller, fremstilt av innehaveren av denne oppfinnelse, fjerner hodet, skall og vedheng fra reke-kjøttet, som så adskilles fra avfallet og pakkes for salg. Når slike skrellere vedlikeholdes og renses skikkelig, er de effektive for skrelling av reker. Hvis ikke de blir rengjort skikkelig, belegger imidlertid egg fra buken, innvollsstoff, og væsker som hovedsakelig er tilstede i hoderegionen til reken, rulleseksjonene til skrelleren, og hemmer det positive inngrepet til skrellerens ruller og grepet til skrellerullene på rekene og derved reduserer skrelleeffektiviteten. En måte å forhindre problemet i den tidligere kjente teknikk på, er gjennom bruken av riflede skrelleinnsatser og hurtigere rullerotasjon for å bevirke en mer aggressiv skrellevirkning, men med et medfølgende tap i utbytte og kvalitet av det skrellede hale-(bakende-)kjøttet. En annen måte å unngå dette problemet på, er å sakne fremføringen av rekene langs skrellekanalen, som reduserer produksjonskapasiteten og utbyttet. Et annet problem med skrellemaskineriet, er at grus og sand som er fanget i hodehulrommet, benene og svømmeføttene til rekene, sliter ned overflatene til skrellerullene, og derved reduseres deres levetid. Dessuten ødelegger de pigglignende tornene som stikker frem fra rekehodene, overflatene av rullene ettersom rekene faller ned i kanalene for skrelling.

Ved noen skrelleanvendelser, spesielt ved skrelling av kaldtvannsreker, kokes rekeproduktet før skrelling. En av vanskelighetene som man støter på ved forhåndskoking av reker, er å oppnå jevnt kokte reker med de tidligere kjente koke-fremgangsmåter. På grunn av at den tykkeste delen av bakende-kjøttet er nærmest det kroppsvæsketunge hodet, som virker som en termisk isolator, er kokingen ujevn. Dessuten brukes koke-energi opp ved å koke hodene, som i alle tilfeller kastes til slutt.

I mange rekeskrellings-operasjoner, spesielt hvor vannforbruket er begrenset, er resirkulasjon av vannet som benyttes for å drive rekene langs skrelleren og andre foredlingsmaskiner, kritisk. Egg og innvollsmateriale fra hodet føres typisk i det resirkulerte vannet. Dette avfallsmaterialet fremmer akkumuleringen av bakterier og begrenser vannklarheten (sikten). Slikt skittent vann har en tendens til å tilgrise vannsirkulasjonssystemet og krever hyppigere vedlikehold.

Til havs er det ikke uvanlig for rekefiskere å utsortere reker fra en blandet fangst og kaste de små overbord, på grunn av at kostnaden for å lagre dem ombord er større enn deres markedsverdi. Dessuten kan flere reker lagres, og med mindre sjanse for materiell forurensning, hvis hodene er fjernet før lagring.

Fjerningen av hoder fra reker ved hjelp av hydrodynamiske krefter er vist i US-patent nr. 3 309 732, utstedt 21. mars 1967, og US-patent nr. 3.408.686, utstedt 5. november 1968 til Fred W. Stephenson. Alle Stephensons patenter omhandler hode-fjerning av reker ved å innføre rekene i en høyhastighetsstrøm fra utsiden av strømmen og benytte stasjonær konstruksjon i nærheten av injeksjonspunktet for å fungere som en hodefjerningskant, således krever Stephenson-oppfinnelsene en kant, som stikker frem i strømmen, med høy hastighet. Dessuten, i Stephensons apparat transporteres ikke rekene i strømmen oppstrøms av hodeavkappingskanten. Et senere Stephenson-patent, utstedt 15. september 1987, som US-patent nr. 4 692 965, representerer en forbedring av hans tidligere oppfinnelser, som kapper av hodene ved å frembringe rekene enkeltvis og orientert med bakparten først til en høyhastighetsstrøm. Ved siden av å ha de samme egenskapene som hodefjerneren vist i de tidligere patenter, er den forbedrede hodefjerneren konstruert for fjerning av hodet til én reke om gangen. Stephensons forbedrede hodefjerner benyttes typisk fpr å produsere hodefjernede, uskrellede reker. Som en konsekvens, er 100% hodefjerning hans mål. I kommersielle utførelsen av den forbedrede Stephenson-hodefjerner, oppnås målet ved å ofre noe kjøtt revet fra halspartiet til rekene. I andre anvendelser hvori skrellede, istedenfor uskrellede reker er sluttproduktet, er et slikt tap av kjøtt uønsket. Følgelig oppnås ikke noen av de målene i den fremlagte oppfinnelse ved den tidligere kjente teknikk som inkluderer: a) økning av kapasiteten av skrellemaskiner uten å ofre produktutbytte eller kvalitet; b) økning av levetiden til skrelleruller; c) forbedring av renheten til det resirkulerte skrellevannet; d) forbedring av lagringskapasiteten og kvaliteten for rombe-grensede anvendelser; og e) muliggjøre at reker kokes enhetlig og energieffektivt før skrelling.

Disse og andre mål oppnås ifølge foreliggende oppfinnelse ved et apparat ifølge krav 1. Apparatet fjerner svakt festede vedheng fra matprodukter, slik som hoder fra reker, kreps, og lignende skalldyr, i et produkttransportsystem som benytter et væsketransporterende medium. En væskelast med f.eks. råe reker pumpes gjennom transportsystemet ved en forhåndsvalgt volumetrisk strømningsmengde. Oppstrøms- og nedstrøms-ledninger settes i kommunikasjon med ledningsforbindende konstruksjon. Oppstrømsledningen har et effektivt tverrsnittsareal større enn nedstrømsledningen. For en konstant volumetrisk strømningsmengde, er hastigheten til det reke-belastede fluid tilsvarende større i den smalere nedstrøms-ledningen. Økningen i hastighet fra oppstrømsledningen til nedstrømsledningen oppstår i nærheten av forbindelseskonstruksjonen, som definerer kjennetegnene til akselerasjonen. I en utførelse bevirker forbindelseskonstruksjonen som definerer et lite mellomrom mellom oppstrøms-og nedstrømsledningene, en brå hastighetsøkning i dens nærhet. I en annen utførelse gir en konet forbindelseskonstruksjon en mer gradvis akselerasjon.

Akselerasjonen er således bestemt av både hastighetsøkningen og den lineære avstanden langs strømmen over der hvor hastighetsøkningen oppstår. Jo større hastighetsøkningen er og jo mindre avstanden er over der hvor den oppstår, desto større er de hydrostatiske krefter som bevirker frigjøring av de lett festede rekehoder. De relative tverrsnittene til oppstrøms- og nedstrøms-ledningene, den volumetriske strømningsmengde, og forbindelseskonstruksjonen, er parametere som kan justeres for de ønskede hodefjerningskjennetegn, dvs. vurdering av et tap av kjøtt i forhold til en større prosent av hodefjernede reker. Når brukt i forbindelse med en rekeskrellingsanordning av den mot-roterende rulletype, i hvilken ikke helt frigjorte hoder likevel fjernes i skrelleren, minimaliseres tapet av kjøtt. Etter at hodene er fjernet, renses rekene grundig for innvollsstoffer, så vel som sand og skitt, ettersom de transporteres langs nedstrømsledningen, derved minskes de tidligere kjente problemer med bakterievekst og rulleslitasje. I et slikt system oppnås de beste resultater ved å adskille frigjorte hoder fra rensede reker før skrelling. Kommersielt tilgjengelige separatorer, slik som luft-separatorer, rulleseparatorer, eller vannflotasjonsseparatorer, benyttes for dette formål. Skrelleeffektivitet, produktkapasitet, produktutbytte, produktkvalitet, og levetid for ruller, vil alle forbedres i forhold til tidligere kjent teknikk, på grunn av hodefjerneren ifølge oppfinnelsen, som tilveiebringer en plassbesparende innretning for å kappe hodet av reker i løs vekt innen en transportstrømningsbane.

For en ytterligere forståelse av målene med den fremlagte oppfinnelse, vises det til den følgende, detaljerte beskrivelse, innbefattende de vedføyde tegninger, i hvilke like deler er gitt like referansenummer, og hvor: Fig. 1 er en blokkdiagram-fremstilling av et rekeforedlingssystem som anvender apparatet ifølge oppfinnelsen;

fig. 2 er et sideriss av anatomien til en reke, som klart viser hodet og de bakre deler;

fig. 3 er et delvis perspektivriss av hodefjerningsapparatet ifølge oppfinnelsen;

fig. 4 er et delvis sideriss av hodefjerningsapparatet ifølge oppfinnelsen, som billedlig illustrerer rekehode-fjerningen;

fig. 5 er et delvis sideriss av en annen utførelse av hodefjerningsapparatet ifølge oppfinnelsen, for en mer gradvis hastighetsøkning;

fig. 6 er et delvis perspektivriss av en annen utførelse av hodefjerningsapparatet ifølge oppfinnelsen, hvor nedstrøms-ledningen ikke er koaksialt med nedstrømsledningen;

fig. 7 er et delvis perspektivriss av en annen utførelse av hodefjerningsapparatet ifølge oppfinnelsen, hvori et antall nedstrømsledninger er koplet til en innløpsledning; og

fig. 8 er et delvis sideriss av en annen utførelse av hodefjerningsapparatet ifølge oppfinnelsen, hvori strømnings-akselerasjon oppnås ved en justerbar kanalinnsnevring.

Et rekeskrellesystem som inneholder hodefjerningsapparatet ifølge oppfinnelsen, er vist i fig. 1. Produktet som foredles, i dette tilfellet råe reker 16, holdes i en matetank 10 i et reservoar av fluid 14, slik som vann eller saltlake. Det rekemettede fluidet strømmer gjennom transportkanaler formet ved ledningsseksjoner 18, 26, 30 i den generelle retningen av pil 15 ved en justerbar strømningshastighet. Strømningshastigheten kan justeres ved hjelp av en pumpe 20 forbundet f.eks. i en strømningsbane mellom en første ledningsseksjon 18 og en andre ledningsseksjon 26. Pumpen er forbundet ved en inngangsforbindelse 22 til tanken 10 via ledningsseksjon 18. Utgangen 24 til pumpen 20 er forbundet til ledningsseksjon 26. Strømningshastigheten kan alternativt justeres ved passende justering av hodet 12, eller nivået, av reservoaret 14 ved hjelp av en kontrolldyse 17. I denne alternative utførelse uten en pumpe, må ledningskonstruksjonen selvsagt utformes slik at hodet 12, i forbindelse med tyngde-kraften, er tilstrekkelig til å opprettholde strømning. Fjerning av hodet på rekene foregår i nærheten av den ledningsforbindende konstruksjon 28, som setter oppstrømsledning 26 i væskekommunikasjon med nedstrømsledning 30. Detaljene i hodefjerningsmekanismen beskrives heretter. Reker som føres ut nedstrøms i ledning 30 er i høy grad frigjort for hode etter å ha nådd en separator 32, som adskiller og kaster (kasserer) hoder 36 fra halepartiene 38. Separatoren innbefatter et perforert transportbånd 33 som drives av et kjede-drev 35 rundt styreruller 31. De rensede rekehodene og haler siles fra fluidet gjennom det perforerte beltet 33 under eller før separasjon, fluidet avledes f.eks. til en drenering 34. Rekehodene og halene som transporteres inn i separatoren 32, adskilles ved hjelp av en luftseparator, slik som en Laitram-modell AS luftseparator, eller en rulleseparator, slik som en Laitram-modell S. Luftseparatoren omfatter en viftemotor 37 som blåser de lettere frigjorte hoder 36 fra de tyngre haler 38. Rekehalene føres så til en skrellemaskin 40, slik som en Laitram-modell A renser, langs en transportbane 39. Skallene til de generelt hodeløse reker skrelles så effektivt ved hjelp av skrelleren 40 av rulletypen for å gi kvalitetskjøtt 42 av hodeløse, avskallede reker.

I noen tilfeller, slik som hvor plass er meget etterspurt, kan separasjonsprosessen elimineres. Det er også mulig å eliminere skrellingen i tilfeller hvor det ønskede sluttproduktet er uskrellet, hodeløse reker. Side-splitt-risset av en rekes anatomi vist i fig. 2, er nyttig ved forklaring av fordelene som tilbys av hodefjerningsapparatet i denne forbindelse. Reken 50 omfatter en bakende (hale) 52 og et hode 54. Bakenden 52 innbefatter alt det brukbare kjøttet innbefattende et nakkeparti 57 i den nedre fronten av bakenden 52, like nedenfor hodet 4. Hode-skallen eller ryggskjoldet 56, som innbefatter en pigget torn 55, innbefatter det meste av de innvendige organene til reken. De innvendige organene er selvsagt i stor grad bestående av væsker som gir hodet mindre tetthet enn bakenden, som for det meste er kjøtt. Tidligere kjente hodeavkappere, spesielt de som skiller ut den enkelte reke før hodefjerning og fjerning av ben og svømmeføtter, har en tendens til å rive spiselig nakkekjøtt bort fra bakenden ved fjerning av benene langs banen fra A til C. Tornen 55 er hard og kan punktere og skjære valseoverflatene ettersom rekene faller inn i skrelle-kanalene. De innvendige organer eller innvoller, hvis de ikke fjernes før skrelling, presses fra hodet av skrellevalsene, dekker dem med et slim som reduserer mellom-valsefriksjonen som er nødvendig for å skrelle rekene effektivt. Innvolls-materien råtner også hurtig og gjør det ønskelig å fjerne den fra reken så fort som praktisk mulig, før bakterieformering. Videre formørker innvollsvæskene resirkulert vann, som krever mer vedlikehold, for å holde det flytende, eller hyppigere utskifting. Som det kan sees, representerer hodet også en betydelig del av reken, og derved begrenser lagringseffektiviteten av reker med hode. Til slutt bevirker den termiske isolasjonen fremskaffet av væskene i hodet ujevn koking av det tykke nakkekjøttet i nærheten av hodet.

Fjerning av rekehoder ifølge oppfinnelsen er illustrert i fig. 3 og 4., Hele reker 80 transporteres i et fluid langs ledninger i retningen som indikeres ved strømlinjer 78. En oppstrømsledning 70, med en oppstrømsende 92 og en nedstrøms-ende 94, er forbundet til en oppstrømsende 98 til smalere nedstrømsledning 74 ved ledningsforbindelseskonstruksjon 72 med en åpning 76. For enhver gitt volumetrisk strømnings-hastighet i ledningssystemet, er hastigheten av det rekemettede fluidet i kanalen formet av oppstrømsledningen 70 lik forholdet av den volumetriske strømningshastighet til minimums-tverrsnittsarealet 108 til oppstrømskanalen. Likeledes er hastigheten i nedstrømskanalen forholdet av den volumetriske strømningshastighet til minimumstverrsnittsarealet 106 av nedstrømskanalen. Således er hastigheten i den smalere nedstrømsledningen større enn i oppstrømsledningen. I virkeligheten, for en gitt volumetrisk strømningshastighet, varierer hastigheten ved ethvert tverrsnitt langs kanalen omvendt proporsjonalt med tverrsnittsarealet til tverrsnittet av kanalen. Denne hastighetsøkning eller akselerasjon er avbildet ved strømningslinjer 78. Jo lengre de er fra hverandre, desto lavere er hastigheten. Der hvor de er vist parallelle, er hastigheten konstant. Reker 80 i oppstrømsledningen 70 føres med ved en første hastighet inntil de når nærheten av forbindelseskonstruksjonen 72, ved hvilket punkt de akseleres ettersom de går inn i den smalere nedstrømsledning 74. Akselerasjonen skaper hydrodynamiske krefter som trekker de svakt festede hodene bort fra halen 82 inntil de er løsgjort i hode- og halepartier 84, uansett plasseringen av rekene med hensyn til ledningskonstruksjonen. Løsgjøringen inntreffer generelt langs banen fra A til B, som vist i fig. 2. Ettersom halene og løsgjorte hoder fortsetter ned nedstrømsledningen 74 mot en utgangsende 100, vaskes innvollsvæsker og skitt fra hodene, benene og svømmeføttene. På grunn av at hodefjemingsprosessen er integrert i transportsystemet, tar den i virkeligheten ingen ekstra plass utover det som i alle tilfeller kreves av transportsystemet.

Styrken av hodefrigjøringsprosessen bestemmes av den lineære avstanden over hvilken akselerasjonen inntreffer og av akselerasjonens størrelse, som igjen er en funksjon av den volumetriske strømningshastighet og de relative tverrsnitts-arealene til oppstrøms og nedstrømskanalene. Hvis størrelsen av forbindelseskonstruksjonen langs strømningsbanen er liten, er akselerasjonen brå og effektiv for å fjerne hoder. Tester av apparatet ifølge oppfinnelsen fører til den konklusjon at oppstrøms- til nedstrøms-tverrsnittsarealforhold, og således, nedstrøms- til oppstrøms-hastighetsforhold på mellom omkring to og seksten gir god avkutting av rekehoder, men at forhold på omkring fire, frembringer de beste resultatene. Tester har også vist at, for en sylindrisk oppstrømsledning med en innsidediameter på 10,16 cm (4"), eller et tverrsnittsareal på 81 cm<2>, er en volumetrisk strømningshastighet på mellom omkring 946,3 l/min. (250 gallon pr. min.) og 1135,5 l/min. (300 gallon pr. min.) ønskelig. Foren oppstrømsledning med 15,24 cm (6") diameter, eller et tverrsnittsareal på 182,4 cm<2>, er en volumetrisk strømningshastighet på mer enn 1135,5 l/min. foretrukket. Selvsagt er ledninger som har andre tverrsnitt enn sirkulære innen området for oppfinnelsen.

En annen utførelse, i hvilken akselerasjonen er mer gradvis, er demonstrert i fig. 5, i hvilken ledningsforbindelseskonstruksjonen 72' er konet fra oppstrømsledningen til den smalere nedstrømsledningen. Hastighetsøkningen inntreffer således over en lengre lineær distanse, som indikert ved transportstrømlinjene 78' i nærheten av forbindelseskonstruksjonen.

Selv om utførelsen i fig. 3 og 4 er den enkleste, er andre utførelser klart innen området av oppfinnelsen. I fig. 6 er oppstrømsledning med en langsgående akse 111 forbundet ved forbindelseskonstruksjonen 102' til nedstrømsledningen 96' med en forskjellig langsgående akse 110. I dette tilfellet former munnen til inngangsenden 98' av nedstrømsledningen et plan med vinkel med hensyn til tverrsnittsarealplanet. Vinkelen mellom planene er lik en vinkel 112, angitt ved å, mellom aksene 110, 111 til nedstrøms- og oppstrømsledningene 90, 96'.

Enda en annen utførelse vist i fig.-7, omfatter en enkelt oppstrømsledning 90 forbundet til et antall, i dette tilfellet tre, av nedstrømsledningen 96". Forbindelseskonstruksjonen 102" har tilsvarende tre åpninger for nedstrømsledningene. Denne utførelsen er nyttig i situasjoner hvor en produkt-matetank og en enkelt pumpe benyttes for å tilføre et antall av forskjellige foredlingsstasjoner. Så lenge som det netto tverrsnittsarealet til utgangsledningskanalene er mindre enn det til inngangskanalen, oppnås effektivt frigjøringen av hodet gjennom hydrodynamiske krefter.

En annen utførelse, hvor akselerasjonen er kontrollerbar ved hjelp av en justerbar begrensning i strømningsbanen, er vist i fig. 8. Ledningsseksjoner 120 og 121 er forbundet ved en seksjon 122 ved en justerbar begrensning, i dette tilfelle en fleksibel gummiseksjon. Et kammer 124, som omgir den fleksible seksjonen 122, kan trykkpåkjennes med luft fra en pumpe 126 gjennom et luftrør 128. Jo større trykket er, desto smalere er begrensningen (innsnevringen) som tvinger strømlinjene 130 til å konvergere ved innsnevringen, og derved indikere akselerasjon. Akselerasjonen bevirker at hoder 132 adskilles fra rekehalene 134. Selvsagt kan også andre typer av ventiler benyttes for å begrense strømningsbanen for å skape trinnet i akselerasjon som er nødvendig for å frigjøre rekehodene. En som er kjent på område vil legge merke til at, selv om oppfinnelsen er beskrevet i sammenheng med reketransport og foredlingsmaskineri, er den også anvendelig for å transportere og foredle i en kontinuerlig strømningsvæskestrøm andre produkter som har svakt forbundne uønskede vedheng. Således tilveiebringer oppfinnelsen en ny, enkel, plassbesparende innretning fortransportering, rensing og frigjøring av løst festede vedheng fra produkter før ytterligere foredling. Følgelig er disse nye trekk som definerer tanken og naturen til oppfinnelsen fremlagt med særegenhet i de følgende krav.

Claims (9)

1. Apparat for å frigjøre hoder (36) fra reker (16) transportert i en fluidstrøm (14) gjennom ledninger (18, 26, 30), karakterisert vedat det omfatter: en oppstrømsledning (26) som omslutter en første kanal med et første tverrsnittsareal, idet nevnte oppstrømsledning (26) har en første ende og en andre ende nedstrøms av den første ende; en nedstrømsledning (30) som omslutter en andre kanal med et andre tverrsnittsareal mindre enn nevnte første tverrsnittsareal, idet nevnte nedstrømsledning (30) har en inngangs- og en utgangsende; en ledningsforbindelseskonstruksjon (28) med et innsnevret område med skarpt minkende kanaltverrsnittsareal for å føre den andre enden av nevnte oppstrømsledning (26) inn i eksklusiv kommunikasjon med inngangsenden til nevnte nedstrømsledning (30) slik at fluidstrømmen (14) som går inn i inngangsenden til nevnte nedstrømsledning (30), begrenses til fluidstrømmen (14) som går ut av den andre enden av nevnte oppstrømsledning (26), idet det skarpt avtagende kanaltverrsnittsarealet til nevnte innsnevringsområde forårsaker en betydelig forandring i fluidhastighet gjennom en turbulent strømningsvei; og en strømningskontrollinnretning (17, 20) for å indusere en strømnings-mengde av rekemettet fluid (14) gjennom nevnte oppstrøms- og ned-strømsledninger (26, 30) som produserer en forandring i hastigheten av fluidet i nevnte innsnevringsområde tilstrekkelig til å frigjøre hodene (36) fra rekene (16) ved konstriksjon av turbulensen til fluidet.

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert vedat nevnte strømningskontrollinnretning omfatter en pumpe (20) forbundet til nevnte oppstrømsledning (26) for på den måten å tvinge rekemettet fluid (14) gjennom nevnte oppstrømsledning (26).

3. Apparat ifølge krav 1, karakterisert vedat nevnte oppstrøms- og nedstrømsledninger (26, 30) er formet for å omfatte nevnte respektive første og andre kanaler med tverrsnittskanalarealer som er vesentlig sirkulært formet.

4. Apparat ifølge krav 1, karakterisert vedat nevnte oppstrøms- og nedstrømsledninger (26, 30) er koaksialt innrettet på motstående sider av nevnte ledningsforbindelseskonstruksjon (28).

5. Apparat ifølge krav 1, karakterisert vedat nevnte ledningsforbindelseskonstruksjon (28, 72) omfatter en plate festet til og som dekker den andre enden av nevnte oppstrømsledning (26), idet nevnte plate har et par motstående plane sider og omskriver en åpning derigjennom, idet en av nevnte plane sider er plassert tilstøtende den andre ende av nevnte oppstrømsledning (26), og den andre av nevnte plane sider er plassert tilstøtende inngangsenden til nevnte ned-strømsledning (30), og nevnte oppstrømsledning (lé) kommuniserer med nevnte nedstrømsledning (30) gjennom nevnte åpning.

6. Apparat ifølge krav 1, karakterisert vedat nevnte ledningsforbindelseskonstruksjon (28, 72') omfatter et konet, hult rør med en bredere fundamentende (70) og en smalere utgangsende (74), idet fundamentenden (70) er festet til den andre enden av nevnte oppstrømsledning (26) og utgangsenden (74) er festet til inngangsenden av nevnte nedstrømsledning (30).

7. Apparat ifølge krav 1, karakterisert vedat inngangsenden til nevnte nedstrømsledning (96') omfatter en vesentlig plan munn, som ligger i et plan parallelt til et plan som inneholder nevnte andre tverrsnittskanalareal nær inngangsenden.

8. Apparat ifølge krav 1, karakterisert vedat nevnte oppstrømsledning (26) begrenser en enkelt fluidstrøm, og nevnte nedstrømsledning (30) begrenser en enkelt fluidstrøm.

9. Apparat ifølge krav 1, karakterisert vedat lengden av nevnte nedstrømsledning (26) er av en tilstrekkelig lengde for å fremskaffe et renseområde hvor skitt og innvollsvæsker grundig renses fra rekenes halepartier (38).