NO156381B - Byggeelement av takshingeltypen. - Google Patents

Description

Byggelement av takshingeltypen, omfattende en hovedsakelig rektangulær, av skumplast bestående avlang eller langstrakt stumpkileformet underdel med etter legging oppover avtagende tykkelse og en plateformet rektangulær overdel av værbestandig materiale med en bredde som er over dobbelt så stor som underdelens øvre lengdekant. Slike elementer kan brukes både til tekking av tak og vegger.

Shingelelementer er tidligere kjent i forskjellige utferelser og det kan f.eks. nevnes DE OS 19 54 817, og US patenter 2 175 226 og 2 228 362, videre SE utlegningsskrift 416 070 og også tysk patent 110 137.

Både. shingel og 'de shingelligends flateelementer spikres på" en på forhånd lagt underkledning. Derved tilveiebringes en anordning shingelelementer hhv. shingellignende flateelementer som vist på fig. 11. Ved denne vanlige legging ligger shinglwne hhv. plateelementene med sin flate på de undre shingler og ved

den øvre ende er anlegget bare linjeformet, slik at det dannes kileformede rom under shingelelementene. Disse kileformede rom har vist seg av forskjellige grunner overordentlig ufordelaktige. Fuktig luft, som trenger inn i disse kileformede hulrom, kan f.eks. ved avkjøling til duggpunktet, bevirke kondens i hulrommene,

slik at shingelmaterialet blir fuktig, og slik at, særlig under perioder med frost og opptining, det oppstår skader i shingelmaterialet. Er shingelelementene eller shingelplatene fremstilt på bitumenbasis, kan de kileformede hulrom forårsake at man tråkker gjennom elementene når de legges og videre kan disse deformeres som følge av høye temperaturer når solen skinner, slik at taktekkingen blir mindre funksjonsdyktig, men også takets utseende kan bli påvirket.

En annen ulempe som for tiden er særlig viktig på grunn av energisparing, er at man av tekniske grunner ikke kan legge tykkere isoleringssjikt av skumplast mellom undertaket og shingelplatene, slik at en isolering bare kan legges under undertaket mellom taksperrene. Bortsett fra at man på denne måte oppnår en anderledes varmeisolering, er det nødvendig at isolasjonen holdes i avstand fra undertakkledningen for oppnåelse av god utluftning, slik at fuktighet i og mellom kledningen og isoleringen unngås.

Hensikten med oppfinnelsen er derfor å forbedre det innled-ningsvis omtalte takshingellignende byggeelement. Dette er oppnådd ved at overdelen består av en i og for seg kjent shingelplate, fortrinnsvis bitumenshingelplate, hvor det for oppnåelse av takshingellignende effekt er anordnet innskjæringer i det område av overdelen som rager ut fritt utenfor underdelen,

og at underdelens skumplast er utstyrt med en armering som forløper parallelt med byggeelementets lengdekanter og fortrinnsvis har form av eventuelt med hull forsynte U-profilskinner.

For ytterligere fastgjøring av overdelen i den fortrinnsvis

av polyuretanhardskum bestående underdel er det på overdelens øvre side festet en flatt forløpende materialstrimmel og på overdelens underside en vridd materialstrimmel som med hefteklammere er festet til overdelen, hvor hefteklammerne samtidig griper om den øvre og nedre strimmel og hvor den vridde materialstrimmel er innskummet i underdelen.

Underdelen kan fordelaktig på begge langsidene være utformet med trinnformede falser eller med not-og-fjær. Shingelelementets ene ende kan være forsynt med et kiléformet fremspring, og elementets motsatte endekant med en tilsvarende uttagning. Underdelens underside er fortrinnsvis belagt med aluminiumfolie.

En av fordelene ved byggeelementet ifølge oppfinnelsen er at slike byggeelementer om ønskelig kan legges direkte på sperrer eller lektere, slik at den vanlige underkledning kan ses bort fra og likeledes isolering.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av eksempler

og under henvisning til tegningene, hvor:

fig. 1 viser et tverrsnitt gjennom en del av en shingeltaktekking fremstilt ved hjelp av elementer ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser i større målestokk et tverrsnitt av et på fig.

1 vist takshingelelement,

fig. 3 er et perspektivriss av et takshingelelement,

fig. 4 viser et snitt langs linjen IV-IV på fig. 3,

fig. 5 viser et snitt langs linjen V-V på fig. 3, og

fig. 6 viser et snitt gjennom et parti mellom to ved siden

av hverandre anordede shingelelementer.

Fig. 7 viser et skjematisk snitt gjennom en del av en tekking, fig. 8 viser et tilsvarende snitt gjennom en annen taktekking,

fig. 9 viser et byggelement benyttet i taktekkingen ifølge fig. 7, og

fig. 10 viser et byggeelement benyttet til taktekkingen ifølge fig. 8.

Fig. 11 viser et tverrsnitt gjennom en del av en tidligere kjent taktekking.

Tegningene viser et shingelaktig byggeelement i form av en flat gjenstand som imiterer flere ved siden av hverandre anordede shingelflater eller et eneste shingelelement. Byggeelementet består av en plateformet overdel 1 med rektangulært tverrsnitt med bredde b og høyde h og en kileformet underdel 2,.hvis kilekant 3, hhv. butte langside 4, slutter tett med den langsgående øvre kant av overdelen 1. Ifølge fig. 9 danner den kileformede underdel 2 i tverrsnitt en trekant ABC, hvis side AC er lik høyden h av overdelen 1 og hvis. side BC er mindre enn halvparten av bredden b. Ifølge fig. 10 er tverrsnittet sammensatt av trekanten ABC og en under denne anordnet mangekant ABDE, som etter legging av byggeelementene utgjør et grunnlegeme med rektangulært tverrsnitt. Overdelens område som rager utenfor underdelen 2 er forsynt med innsnitt 5 for oppnåelse av den shingelaktige virkning. Derfor er også underdelens 2 side BC omtrent 1 til 5 cm kortere enn halvparten av bredden b.

Overdelen består fortrinnsvis av shingelelementer eller shingelplater på bitumenbasis. Underdelen har fortrinnsvis trapesformet tverrsnitt og består av skumplast, fortrinnsvis hardt polyuretanskum.

Byggeelementet som er belagt på undersiden med en aluminiumfolie utgjør i praksis et laminat. Med laminatkonstruksjoner menes profiler, plater eller legemer av faste, fortrinnsvis tynne eller meget tynne dekksjikt som er fast forbundet med en kjerne av lett materiale og som over en stor flate støttes av denne. Lettmaterialkjernens bæreevne er avhengig av romvekt og forbindelse med dekksjiktene. Som kjerne tjener fortrinnsvis slike isolerende skumstoffer som kan fremstilles med forskjellig romvekt, særlig hardt polyuretanskum. Polyuretanmaterialet med stor hardhet, særlig slike på polyisocyanuratbasis (PIR-skum), foretrekkes. Disse skumstoffer er fortrinnsvis forsynt med tilsetninger som virker flammehemmende eller det er benyttet utgangsmaterialer som har flammehindrende eller flammehemmende virkning. Dessuten kan slike skumstoffer inneholde betydelig mengde fyllstoff som kan være av mineralsk type eller i form av tremel. Fyllstoffet kan øke materialets trykkfasthet. Det er også mulig å benytte slike systemer at forskjellige reaksjoner samtidig med polymerisering, f.eks. polyuretandannelse og polyesterdannelse under samtidig binding av de to systemer ved de ved begge reaksjoner deltagende umettede polyestere som har endeplasserte OH-grupper. Fremgangs-måten til fremstilling av slike produkter, særlig polyuretanhardskum, er tidligere kjent. Det kan f.eks. henvises til "Kunststoffhandbuch, Band VII, Polyurethane von Vieweg/Hochtlen (Karl Hanser-Verlag, Munchen 1966)".

En laminatkonstruksjon kan naturligvis også oppnås ved at man istedenfor aluminiumfolie, som forøvrig samtidig tjener som dampsperre og varmereflekterende sjikt, benytter andre dekksjikt av ønskede materialer som i samsvar med funksjonen hhv. ønsket, kan ha hensiktsmessig profilering eller være uten profilering. Selvfølgelig kan disse sjikt også være utført på andre måter, f.eks. kan de se ut som tre.

Laminatkonstruksjoner kan fremstilles diskontinuerlig eller kontinuerlig, da det kan benyttes som en klebing eller sammenskumming. Sammenskumming er i dette tilfelle å foretrekke, fordi den resulterer i en hensiktsmessig fremstilt skumstoffkjerne.

Særlig foretrekkes slike shingellignende elementer som har underdel av hardt polyuretanskum og som på undersiden har et belegg, såsom aluminiumfolie som er belagt med papir.

Det har vist seg ved fremstilling av shingellignende byggeslementer i form av laminater at hefting mellom skummet og overdelen som er av asfaltbitumen er ganske god, men at en ytterligere fastgjøring av overdelen i skummaterialet er gunstig. Da asfaltshingel har lett for å brekke, er det nødvendig at belastning skjer på stor flate, f.eks. ved at det benyttes stift med meget bredt hode som slås gjennom overdelen og at skummet fremstilles først deretter. Som særlig fordelaktig har dog vist seg forankringen av overdelen med den fortrinnsvis av hardt polyuretanskum bestående underdel ved hjelp av en vridd materialstrimmel som er festet til overdelen med hefteklammere som griper både om øvre og nedre strimmel og hvor den vridde materialstrimmel innskummes i underdelen.

Oppfinnelsen skal forklares ytterligere nedenfor.

Fig. 1 viser i tverrsnitt en del av en shingeltaktekking fremstilt ved hjelp av flere ved siden av hverandre i rekker lagte byggeelementer ifølge oppfinnelsen. Disse byggeelementer har en underdel 2 som på begge langsider har en trinnfals slik at et grunnlegeme med rektangulært tverrsnitt dannes etter leggingen, på hvilket legeme det finnes en kile med trekantet tverrsnitt som ligger på overdelen 1, som er forbundet med underdelen 2 ved hjelp av den på overdelen 1 jevnt forløpende materialstrimmel 6 og den i underdelen innskummede, vridde materialstrimmel 7. I underdelén 2 finnes dessuten en U-skinne som armering 9 som består av en tilsvarende tilbøyd blikkstrimmel som kan spikres gjennom slik at fastgjøring av byggeelementene ifølge oppfinnelsen kan skje direkte på sperrene eller på veggene ved hjelp av spikerstifter 16. Fig. 2 viser i større målestokk tverrsnitt av et på fig. 1 vist shingelaktig byggeelement, hvor overdelen 1 ikke er vist i hele sin bredde. Det fremgår av figuren at totaltykkelsen di omfatter tykkelsen av overdelen 1 og tykkelsen av underdelen 2 like meget som tykkelsen d2 av underdelen 2 på den venstre side. Derav fremgår at underdelen 2 i prinsipp danner en butt kile, hvis butte side er betegnet med 4. Ytterligere har denne underdel 2 på begge langsider en trinnfals som er utformet slik at tykkelsen d'i er lik tykkelsen d'* . Etter leggingen av disse byggeelementer fås et grunnlegeme med rektangulært tverrsnitt med en på legemet beliggende flat kile som har et tverrsnitt som trekanten ABC. Fig. 3 viser i perspektiv begynnelsen av et fortrinnsvis 4 m langt shingelbyggeelement med en overdel 1 hvis nedre langsgående parti er forsynt med i avstand fra hverandre forløpende innskjæringer 5. Underdelen 2 er utformet som vist på fig. 1 og 2. På overdelen 1 er anordnet flatt forløpende materialstrimler 6. På denne figur er overdelens bredde betegnet med b. Fig. 4 viser det på fig. 3 angitte snitt IV-IV. Av snittet fremgår på hvilken måte den flate materialstrimmel 6 på overdelen 1 holdes sammen med den vridde materialstrimmel 7 ved hjelp av hefteklammere 8.

Fig. 5 viser det på fig. 3 angitte snitt V-V. På overdelen

1 forløper oventil den flate materialstrimmel 6. Under overdelen

1 kan den vridde materialstrimmel 7 sees, som er skummet inn i plastskummet og som etter vridning er, sammen med den øvre materialstrimmel 6 ved hjelp av hefteklammere 8, festet til overdelen 1. Fig. 6 viser i tverrsnitt den ifølge oppfinnelsen foretrukne kileformede forbindelse mellom to shingellignende byggeelementers endekanter 12. Som følge av denne kileformede forbindelse kan de f.eks. 4 m lange byggeelementer også støte inntil hverandre mellom taksperrene i lengderetningen uten at bæreevnen når det gjelder gangtrafikk, går tapt. Hvis man f.eks. trår på den høyre side av det venstre element, så vil trykket overføres av den kileformede uttagnings 14 øvre del til den øvre del av det kileformede fremspring 13. Hvis man trår på den venstre side av det høyre byggeelement, overføres trykket av den nedre del av det kileformede fremspring 13 til den nedre del av den kileformede uttagning 14. Fig. 7 viser i tverrsnitt en del av en taktekking som fås etter legging av de på fig. 9 viste shingellignende byggeelementer ifølge oppfinnelsen. Fig. 8 viser i tverrsnitt en del av en taktekking som fås etter legging av de på fig. 10 viste shingellignende byggeelementer ifølge oppfinnelsen.

Fig. 9 viser et i forhold til fig. 7 forstørret tverrsnitt

av et shingellignende byggelement som er sammensatt av overdelen 1 og den kileformede underdel 2. Overdelen har en bredde b og en høyde h. Den kileformede underdel har et trekantformet tverrsnitt hvor trekanten ABC er rettvinklet og hvis rette vinkel ligger i punkt C. Kileeggen 3 av den kileformede underdel 2 ligger i tverrsnittet ved punkt B. Siden AC av den rettvinklede trekant ABC er lik høyden av overdelen 1. Disse shingellignende byggeelementer består fortrinnsvis, når det gjelder overdelen 1 og underdelen 2, av samme materiale, da disse byggeelementer tilsvarer mer de tidligere kjente shingelelementer hhv. shingel-

plater. Legging av disse skjer derfor på en på forhånd anordnet underkledning eller forskaling av tre.

Fig. 10 viser i tverrsnitt de.på fig. 8 viste shingellignende byggeelementer ifølge oppfinnelsen som foretrekkes like overfor de på fig. 9 viste elementer. De på denne figur viste byggeelementer representerer i grunnen den foretrukne utførelse,

nemlig fordi elementene under den kileformede underdel 2, som er særlig tydelig vist på fig. 9, dessuten under trekanten har en ansats med rektangulært tverrsnitt som sammen med den kileformede del danner en butt. kile, hvis butte side ligger ved 4. Denne grunnutførelse kan, som det allerede' fremgår av fig. 1, 2 og 3, varieres slik at tririnformede falser 10, 11 anbringes på langsidene. Selvfølgelig kan ansatsen med rettvinklet tverrsnitt også ha

annen utforming av langsidene, f.eks. med not-og-fjær. Dessuten er det mulig at den nevnte ansats danner et parallellogram hvis lengdekant er kanten AB. Trekanten ABC på fig. 10 er rettvinklet med den rette vinkel i punkt C. Da den rettvinklede ansats slutter seg til trekantsiden AB, blir underdelen til en femkant ACBDE. Selvfølgelig kan trekantens ABC rette vinkel også ligge i punkt A, nemlig når overdelen 1 på den. mot takrennen og ir. ønet vendende side er tilskåret tilsvarende vinkelen ABC. Derved fås ved forlengelse' av siden CA over A og E en rett linje, slik at underdelen 2 får tverrsnitt i form av en trapes CBDE.

Fig. 11 viser i tverrsnitt en del av en shingeitaktekking ifølge teknikkens stand. Det kileformede hulrom kan sees under shinglene hhv. shingelplatene. Shingelen er her lagt på et takpanel av tre.

Claims (5)

1. Byggeelement av takshingeltypen, omfattende en hovedsakelig rektangulær, av skumplast bestående avlang eller langstrakt stumpkileformet underdel (2) med etter legging oppover avtagende tykkelse og en plateformet rektangulær overdel (1) av værbestandig materiale med en bredde som er over dobbelt så stor som underdelens (2) og hvis øvre lengdekant slutter på linje med underdelens øvre lengdekant (4), karakterisert ved at overdelen

(1) består av en i og for seg kjent shingelplate, fortrinnsvis bitumenshingelplate, hvor det for oppnåelse av takshingellignende effekt er anordnet innskjæringer (5) i det område av overdelen

(1) som rager ut fritt utenfor underdelen (2), og at underdelens

(2) skumplast er utstyrt med en armering (9) som forløper parallelt med byggeelementets lengdekanter og fortrinnsvis har form av eventuelt med hull forsynte U-profilskinner.

2. Byggeelement ifølge krav 1, karakterisert ved at for ytterligere fastgjøring av overdelen (1) i den fortrinnsvis av polyuretanhardskum bestående underdel (2) er det på overdelens (1) øvre side festet en flatt forløpende materialstrimmel (6) og på overdelens (1) underside en vridd materialstrimmel (7) som med hefteklammere (8) er festet til overdelen (1), hvor hefteklammerne (8) samtidig griper om den øvre og nedre strimmel og hvor den vridde materialstrimmel (7) er innskummet i underdelen (2).

3. Byggeelement ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at underdelen (2) på begge langsidene (10), som etter legging forløper horisontalt, har til hverandre passende trinnformede falser (11) eller not og fjær.

4. Byggeelement ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at elementets ene endekant (12) har et kileformet fremspring (13), og elementets motstående endekant har en tilsvarende uttagning (14), hvor kilens basisbredde fortrinnsvis svarer til byggeelementets sammenlagte tykkelse.

5. Byggeelement ifølge et av kravene 1 til 4, karakterisert ved at underdelens (2) underside er belagt med aluminiumfolie.