NO156026B - Fremgangsmaate og anordning til aa konstatere forstyrrelser i anlegg til melding av fare, saerlig brannfare. - Google Patents

Abstract

I et anlegg til å melde fare, særlig brannfare blir måleverdier (MW) fra meldere (M) som er tilkoblet en sentral (Z) , tolket i denne. Ut fra måleverdiene fra melderne i hviletilstand blir endringene (A) i melder-måleverdi bestemt individuelt for hver melder (M). Ut fra resultatet blir der for hver melder dannet (SW) en individuell variasjonsstørrelse (SW-B) som i fastlagte tidsavstander (T; ZG) blir sammenlignet (VGSW) med en grenseverdi (GRSW). Er den mindre (SW < GZSW), blir en forstyrrelse indikert (ANZ).

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til å fastslå forstyrrelser i anlegg til melding av fare, særlig brannmeldeanlegg samt en anordning til gjennomførelse av fremgangsmåten, som angitt i den innledende del av patentkravene, hhv. 1 og 4. Det har hittil ikke vært kjent å overvåke melderne på reaksjon på

de normalt herskende miljøinnflytelser. Således vil meldere som av en eller annen grunn er tildekket, f.eks. med en plast-hylse, sannsynligvis først bli oppdaget ved en periodisk revi-sjon eller ved et rent tilfelle.

Anlegg til å melde fare må ha en høy grad av sikkerhet, og det er derfor nødvendig at meldere som ikke er funksjonsdyktige, blir konstatert og indikert. Dette gjelder særlig for automatiske meldeanlegg som dem som er vanlige i brannmeldingsteknik-ken. Foruten forstyrrelser som forespeiler en alarm og derfor blir oppdaget uansett, er ytterligere former for feil av betyd-ning. For eksempel kan en melder være korrekt tilkoblet en meldelinje og i hviletilstand avgi et korrekt signal, hvilesignal. Men dens tolkekobling kan allikevel ha en feil så det hvilesignal den avgir, i tilfellet av alarm ikke blir endret til et alarmsignal og dermed ikke kan føre til noen alarmindikasjon. En melder som på regelrett måte er tilkoblet en meldelinje, kan imidlertid også ha en forstyrrelse selv om tolkekoblingen ar-beider upåklagelig, idet den er avstengt mot det omgivende miljø. Dette kan inntre ved sterk tilsmussing eller ved uaktsom ombyg-ning. Således kan man for eksempel ved malerarbeider ha lagt et plastmateriale over melderen og oversett å ta det av igjen. Slike meldere som er avstengt fra miljøet, kan i tilfellet av alarm ikke avgi noe alarmsignal.

Det er kjent å forsyne melderne i konvensjonelle meldingsanlegg med en spesiell overvåkningskobling som kontrollerer en-kelte komponenter av melderen og i tilfellet av en feil sender et signal om forstyrrelse til sentralen. Imidlertid er en full-stendig overvåkning på de forskjelligste muligheter for feil i alminnelighet ikke mulig, da den vil være forbundet med en an-selig påkostning. En overvåkning av melder-tolkekoblingen på forstyrrelser eller utfall ville kreve et anseelig utstyr av elektroniske komponenter. I den grad kompliserte kontroll-

muligheter finnes i alminnelighet ikke i melderne.

I DE-OS 2 341 087 er der beskrevet et automatisk brannmeldingsanlegg hvor et stort antall automatiske meldere er tilknyttet en sentral. Fra sentralen blir melderne avspurt syklus med hensyn til sine respektive melder-måleverdier. I sentralen blir det ut fra de innhentede melder-måleverdier, som kan lagres, avledet differensierte meldekriterier på grunnlag av kronologiske endringer, sammenligninger og logiske sammenknytninger. I den forbindelse kan der for hver melder ut fra de respektive måleverdier bestemmes en tilsvarende endring i melder-måleverdi.

Ved det kjente brannmeldingsanlegg blir melder-måleverdiene alltid tatt til hjelp for dannelse av alarmkriterier, mens forstyrrelser som ledningsbrudd eller ledningskortslutning blir konstatert ved at melder-måleverdiene uteblir. Med det kjente brannmeldingsanlegg er det imidlertid ikke mulig å fastslå at en avstengt automatisk brannmelder, som i og for seg er funksjonsdyktig, er forstyrret, dersom den er skilt fra miljøet. Heller ikke er det mulig også å konstatere et alarmkriterium dersom brannmelderen pga. elde av komponenter eller pga. til-smussinger i tidens løp forandrer sin hvileverdi i den grad at de overførte melder-måleverdier som er endret som følge av en alarmbetingelse, ikke lenger når, resp. overskrider terskelen for en alarmbetingelse, siden melderens måleverdi har endret seg i motsatt retning av alarmterskelen.

Oppfinnelsens oppgave er derfor å utvikle det kjente brannmeldingsanlegg videre på en slik måte at de ovennevnte ulemper kan unngås, og gi anvisning på en fremgangsmåte og en anordning til å fastslå forstyrrelser ved automatiske brann-meldere som i og for seg er fullt funksjonsdyktige, men er avstengt fra sitt omgivende miljø.

Ifølge oppfinnelsen blir denne oppgave ved et faremel-dingsanlegg av den innledningsvis angitte art for fremgangs-måtens vedkommende løst med de trekk som er angitt som karakteristiske i patentkrav 1, og for anordningens vedkommende med de trekk som er angitt som karakteristiske i patentkrav 4.

Ved normal innflytelse fra miljøet og funksjonsdyktig tolkekobling oppviser meldernes måleverdier statistiske variasjoner. Hvis disse variasjoner ligger under en karakteristisk terskel eller helt mangler, kan man på det grunnlag slutte seg til til en forstyrrelse av melderen. Meldere som befinner seg i ro, overfører ved den sykliske testing til stadighet sine måleverdier til sentralen, hvor de så blir tolket, for eksempel som analoge verdier. Fra disse måleverdier er det mulig å bestemme endringene i måleverdi og ut fra dem å avlede de respektive variasjonsstørrelser. Disse miljøbetingede variasjonsstørrelser er i" hvert fall større enn variasjonsstørrelsene hos en melder som er avstengt mot utsiden og bare har minimal variasjon omkring en teoretisk hvileverdi. Denne fortløpende bestemte va-rias jonsverdi blir i på forhånd bestemte tidsavstander, for eksempel ved bestyring fra et tidsledd, sammenlignet med en på forhånd bestemt grenseverdi for en minimal variasjonsstørrelse. Hvis variasjonsstørrelsen for en melder ligger under den fastlagte grenseverdi, blir det i en dertil bestemt forstyrrelses-indikator indikert som forstyrrelse.

Hensiktsmessig kan man danne endringen i måleverdi ut fra den aktuelle måleverdi, som kan innskrives i et måleverdilager, og en melder-måleverdi som fremkom ved den foregående teste-syklus, og som utkalles fra lageret idet man danner det absolutte differansebeløp med en substraktssjonsinnretning og behandler det videre som aktuell variasjonsstørrelse. Denne aktuelle va-rias jonsstørrelse blir sammenlignet med en lagret maksimal va-rias jonsstørrelse, og maksimum av de to verdier blir igjen inn-ført i lageret for maksimale variasjonsstørrelser. I visse tidsavstander blir den maksimale variasjonsstørrelse under styring fra tidsleddet hentet fra lageret og sammenlignet med den fastlagte grenseverdi for variasjonsstørrelsene. Hvis vari-as jonsstørrelsen faller under en viss verdi eller helt uteblir, blir der indikert en forstyrrelse. I den forbindelse er det særlig gunstig at det stadig aktive hvilesignal fra melderens omgivelse på denne måte må bli ført over alle melderens komponenter, gjennom alle overføringsinnretninger inn i sentralen og der gjennom alle komponenter av mottagnings- og behandlings-innretningene og at en uteblivelse av disse signaler signali-serer i tilfelle av en forstyrrelse.

Til å bestemme endringene i måleverdi og til å danne maksimal variasjonsverdi kan der fordelaktig anordnes to lagre i sentralen. I det ene lager lagres den maksimale og i det annet den minimale variasjonsstørrelse. Ved hver teste syklus blir den aktuelle måleverdi sammenlignet med verdien i lageret for maksimale variasjonsstørrlser. Er den mindre, blir den sammenlignet med måleverdien for minimale variasjonsstørrelser fra det tilsvarende lager. Til enhver tid blir den aktuelle verdi inn-ført for lagring i det tilsvarende lager, så der i det ene lager vil være lagret aktuell maksimal variasjonsstørrelse og i det annet lager aktuell minimal variasjonsstørrelse. I på forhånd bestemte tidsavstander, for eksempel på noen sekunder, er det mulig ved differanse dannelse å danne den aktuelle variasjons-størrelse, som så blir sammenlignet med den fastlagte grenseverdi .

Anordninger til gjennomførelse av fremgangsmåten vil i det følgende bli belyst i detalj ved to koblingseksempler som er anskueliggjort på tegningen. Fig. 1 viser en prinsippkobling for et radisjonelt brannmeldingsanlegg.

Fig. 2 er et diagram over melder-måleverdier.

Fig. 3 er et blokkskjerna for anordningen ifølge oppfinnelsen . Fig. 4 viser et første koblingseksempel på forstyrrelses-indikatoren ifølge oppfinnelsen, og

fig. 5 viser et annet koblingseksempel på denne.

På fig. 1 sees en melder M som normalt er åpen mot sitt omgivende miljø UWE. Melderens sensor S kan reagere på miljø-innflytelsene. Dette blir konstatert av en melde-tolkekobling AWS og ved hjelp av en overføringsinnretning UB overført til sentralen Z over melderledningen L. Til å motta melder-måleverdiene MW har sentralen Z vanligvis en linjetilkobling LA og en signaltilpasningskobling SA. I en behandlingsinnretning VE etterkoblet denne mottagningsinnretning blir melder-måleverdiene behandlet ogtolket og resultatet tilført en indikator ANZ.

Diagrammet på fig. 2 anskueliggjør de melder-måleverdier som melderen avgir i hviletilstand. Ved en rett linje er det antydet at melderen når den er i ro, teoretisk ville oppvise et rettlinjet forløp av måleverdiene. I virkeligheten har melderen imidlertid en hvileverdi med mer eller mindre store variasjoner omkring denne teoretiske måleverdi MWR. Betrakter man melderen som totalt avstengt mot omgivelsene, så finnes der også her stadig små variasjoner MWG i måleverdiene, da melderens bygg-elementer i det minste på grunn av termisk støy forårsaker små variasjoner. En melder som er åpen mot miljøet, oppviser bety-delig større variasjoner MWO sammenholdt med variasjonene MWG. En funksjonsdyktig melder er alltid utsatt for temperatursving-ninger, svake luftstrømninger, normale røkvariasjoner osv. som fremkaller de nevnte variasjoner av måleverdien om tenkt hvileverdi. Synker disse statistiske variasjonsstørrelser under en bestemt, for eksempel empirisk fastslått verdi, kan man gå ut fra at melderen ikke lenger har noen forbindelse til sine om-givelser skjønt den ble funnet intakt ved overvåkningen med hvilestrøm. Dette forhold blir ifølge oppfinnelsen tolket.

Blokkskjemaet på fig. 3 anskueliggjør anordningen ifølge oppfinnelsen ved et eksempel for en melder. Melderen M er via meldeledningen L forbundet med sentralen Z. Ut fra måleverdiene MW fra melderen blir endringen MWAE i måleverdi detektert med

en innretning MWAE-E til bestemmelse av måleverdi-endringer. Denne verdi blir for dannelse av variasjonsstørrelsen tilført en innretning SW-B som bestemmer variasjonsstørrelsen SW og styrt av et tidsledd ZG, leverer den til en etterfølgende sammenligningsinnretning VGSW. Denne sammenligningsinnretning VGSW er pådratt med en grenseverdi som utgjøres av en på forhånd gitt variasjonsstørrelse GRSW. Er den fundne variasjonsstørrelse SW mindre enn den fastlagte terskel for variasjonsstørrelsen GRSW, blir den etterkoblede indikator ANZ påstyrt for å bevirke indi-kasjon av en forstyrrelse.

I det første utførelseseksempel på forstyrrelsesdetek-teringen ifølge oppfinnelsen i henhold til fig. 4 finnes der i sentralen Z et første lager MWSP. Til dette lager MWSP kommer melder-måleverdien MW fra melderen M, som er tilkoblet sentralen Z via meldeledningen L. Denne melder-måleverdi MW blir innskrevet som aktuell melder-måleverdi MWN i lageret MWSP og samtidig levert til en aritmetisk logisk enhet ALU1. Denne logiske enhet ALU1 danner den absolutte verdi av differansen mellom siste måleverdi MWA, som hentes ut fra måleverdilageret MWSP, og den aktuelle måleverdi MWN ([MWA-MWN]). Denne utgangsverdi fra ALU1 blir tilført en første koparator KOMPI og sammenlignet med verdien fra et lager MAXSP for maksimal måleverdiendring MWMAX, etterkoblet komparatoren KOMP 1. Ved den første teste-syklus blir lageret MAXSP.for maksimale måleverdiendringer belagt med null og melder-måleverdilageret MWSP med den aktuelle måleverdi MWN. Ved hver videre syklus blir der som forklart dannet en absolutt differanseverdi ([MWA-MWN]) som sammenlignes med maksi-malverdien av måleverdiendringen MWMAKS fra MAXSP. Maksimum av de to verdier blir så til enhver tid innført i lageret MAXSP for maksimale måleverdiendringer. Denne avgjørelse blir truffet med en demultiplexer DEM1 etterkoblet komparatoren KOMP 1. Lageret MAXSP for maksimale måleverdiendringer etterfølges av en annen komparator KOMP2 og et tidsledd ZG. Tidsleddet ZG styrer komparatoren KOMP2 og setter samtidig via inngangen C lageret MAXSP tilbake i dets utgangsstilling (null). Har tidsleddet ZG etter et fastlagt tidsrom T avgitt en puls til komparatoren KOMP2

( "enable"-inngang E), sammenligner denne den maksimale variasjons-størrelse SWMAX fra lageret MAXSP med en på forhånd gitt grenseverdi GRSW for variasjonsstørrelser. Er innholdet av MAXSP mindre enn GRSW, blir der avgitt et signal til indikatoren ANZ for forstyrrelser. Melder-måleverdilageret MWSP og den aritmetiske logiske enhet ALU1 tilsvarer innretningen MWAE-E til bestemmelse av måleverdiendringen. Innretningen til å danne variasjons-størrelsen SW-B oppviser komparatoren KOMP 1 med etterkoblet demultiplexer DEM1 og lageret MAXSP for maksimal måleverdiendring. Sammenligningsinnretningen VGSW på fig. 3 svarer på fig. 4 til annen komparator KOMP2.

I det annet koblingseksempel ifølge fig. 5 ble ikke det absolutte differansebeløp fra to på hinannen følgende melder-måleverdier dannet og behandlet videre som beskrevet for fig.4. Isteden finnes der i sentralen Z to lågere, det ene MAXSP for maksimal melder-måleverdi og det annet MINSP for minimal melder-måleverdi. Lageret MAXSP for maksimal melder-måleverdi blir til å begynne med satt på null og lageret MINSP på en størst mulig måleverdi. Ved hver målesyklus blir så den aktuelle måleverdi MW som kommer fra melderen M via meldeledningen L til sentralen Z, først sammenlignet med lageret MAXSP. Til formålet er der anordnet et første komparator K0MP11 ved hvis ene og annen inngang henholdsvis den aktuelle melder-måleverdi MW og den i lageret MAXSP lagrede maksimale måleverdi MWMAX opptrer. Gir sammenligningen som resultat at den nye melder-måleverdi er større enn den maksimale meldeverdi MWMAX, blir lageret MAXSP belagt med den nye måleverdi til fortrengsel for den foregående. Komparatoren K0MP11 avgir da "høyt" nivå H til "enable"-inngang E til lageret MAXSP, og den nye melder-måleverdi som opptrer på lageret MAXSP, blir innskrevet. Er melder-måleverdien mindre, blir den sammenlignet med melder-måleverdien MWMIN hos lageret for minimal melder-måleverdi MINSP. Til formålet blir der via L-utgangen fra første komparator K0MP11 et "lavt" nivå til den første inngang - "enable"-inngangen - E til annen komparator KOMPI 2. Denne sammenligner den melder-måleverdi som opptrer ved den annen inngang til komparatoren K0MP12, med den minimale måleverdi fra lageret MINSP. Er den mindre, blir den nye minimale måleverdi innført i lageret MINSP, idet komparatoren K0MP12 avgir et signal til "enable"-inngangen E til dette lager MINSP. Begge lagrene fører med sine utganger til en etterfølgende aritmetisk logisk enhet ALU2, så den maksimale melder-måleverdi MWMAX og den minimale melder-måleverdi MWMIN fra de tilsvarende lagre (MAXSP og MINSP) opptrer her. Et tidsledd ZG tilordnet den aritmetiske logiske enhet ALU2 bringer denne enhet ALU2 til å danne differansen mellom maksimal og minimal melder-måleverdi (MWMAX-MWMIN) og derpå levere resultatet SW til en tredje komparator KOMP2 som er etterkoblet enheten ALU2. Tidsleddet ZG setter dessuten begge lagrene MAXSP og MINSP tilbake på deres utgangsverdier. Av den grunn er tidsleddet ZG også forsynt med enda en "clear"-inngang C til de to lagre MAXSP og MINSP. Den tredje komparator KOMP2 sammenligner variasjonsstørrelsen SW fra ALU2 med den fastlagte grenseverdi GRSW og påstyrer en forstyr-relsesindikator ANZ såsnart variasjonsstørrelsen SW er mindre enn grenseverdien GRSW.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir funksjons-truende utfall og forstyrrende innflytelser umiddelbart etter sin opptreden i omfattende utstrekning konstatert på enkel og sikker måte. Ved anvendelse av mikrocomputere vil denne fremgangsmåte la seg realisere billig i meldingsanlegg.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte til å konstatere forstyrrelser i et fare-, særlig brannmeldingsanlgg som omfatter et stort antall automatiske meldere (M) som er tilknyttet en sentral (Z), hvorfra melderne (M) avsperres syklisk med hensyn til sine respektive melder-måleverdier (MW), og hvor der ut fra de innhentede melder-måleverdier, som kan lagres, på grunnlag av kronologiske endringer, sammenligninger og logiske sammenknytninger blir avledet differensierte meldekriterier og der for hver melder (M) ut fra de respektive måleverdier (MW) blir bestemt en respektiv melder-måleverdiendring (MWAE), karakterisert ved at der ut fra måleverdiene (MW) for hver melder (M) foretas en bestemmelse av endringene (MWAE) i melder-måleverdi og der på dette grunnlag dannes en for vedkommende melder individuell vari-as jonsstørrelse (SW), som i på forhånd bestemte tidsavstander blir sammenlignet med en på forhånd gitt grenseverdi (GRSW), og der ved underskridelse (SW < GRSW) blir påstyrt en forstyrrelses-indikator (ANZ).

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved- at der til bestemmelse av melder-måleverdiendringene (MWAE) ut fra den aktuelle måleverdi (MWN) og den forutgående lagrede måleverdi (MWA) dannes absolutt differenseverdi (MW-MWN) og denne blir lagret som aktuell variasjonsstørrelse (SW) - at variasjonsstørrelsen (SW) dannes på ny og sammenlignes med den lagrede variasjonsstørrelse (SWMAX), hvorunder der ved overskridelse (SW > SWMAX) bevirkes innskrivning av den nye variasjonsstørrelse (SWN) som maksimal variasjonsstørrelse (SWMAX) et lager for maksimale variasjonsstørrelser (MAXSP), - og at den lagrede maksimale variasjonsstørrelse (SWMAX) i på forhånd fastlagte tidsavstander sammenlignes med den for-håndsbestemte grenseverdi (GRSW).

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der for bestemmelse av endringene (MWAE) i melder-måleverdi ut fra flere suksessive måleverdier (MX) ved hjelp av sammenligningsinnretninger (KOMPI 1, K0MP12) bestemmes og lagres (MAXSP, MINSP) maksimal resp. minimal melder-måleveri (MWMAX, resp. MWMIN) og der i på forhånd bestemte tidsavstander (T; ZG) ut fra dette ved en differansedannelse (ALU2) dannes en variasjonsstørrelse (SW) som sammenlignes (KOMP2) med en på forhånd gitt grenseverdi (GRSW).

4. Anordning til gjennomførelse av en fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at, der i sentralen er anordnet en innretning (MWAE-E) til å bestemme endringer (MWAE) i måleverdier fra melderne (M) og, etterkoblet denne innretningen (MWAE-E), en innretning (SW-B) til å danne variasjonsstørrelsen (SW), at den sistnevnte innretning (SW-B) etterfølges av et tidsledd (ZG) og en sammenligningsinnretning (SW) som pådras med en på forhånd gitt grenseverdi (GRSW), og at der er etterkoblet sammenligningsinnretningen (SW) en indikasjonsinnretning (ANZ) (fig. 3).

5. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved, at den .med melder-måleverdiene (MW) pådratte innretning (MWAE-E) til å bestemme måleverdiendringene (MWAE) oppviser et melder-måleverdilager (MWSP) og en aritmetisk logisk enhet (ALU1) hvis første inngang er forbundet med melderen (M) og inngangen til måleverdilageret (MWSP), og hvis annen inngang er forbundet med måleverdilagerets (MWSP) utgang, og den absolutte verdi (| MWA-MWN|) av differansen mellom melder-måleverdiene kan dannes i de aritmetiske logiske enhet (ALUl), at innretningen (SW-B)til å danne variasjonsstørrelsen (SW) oppviser en første komparator (KOMPI) med etterkoblet demultiplexer (DEMl) og et med demultiplexeren (DEMl) forbundet variasjonsstørrelselager (MAXSP),og komparatoren (KOMPI) kan pådras med differanseverdien mellom måleverdiene (MWA-MWN) fra den aritmetiske logiske enhet (ALUl) og deres maksimale varia-sjonsstørrelse (SWMAX) fra variasjonsstørrelselageret (MAXSP), og demultiplexeren (DEMl) kan pådras med differanseverdien mellom melder-måleverdiene (MWA-MXN), med den lagrede maksimale vari-as jonsstørrelse (SWMAX) og med utgangssignalet fra komparatoren (KOMPI), at sammenligningsinnretningen (VGSW) er en annen komparator (KOMP2) som er forbundet dels med den annen utgang fra vari-as jonsstørrelseåageret (MAXSP) og dels med tidsleddet (ZG), som i sin tur er forbundet med "clear"-inngangen til variasjonsstør-relselageret (MAXSP), og at der er etterkoblet utgangen fra annen komparator (KOMP2) en indikasjonsinnretning (ANZ) (fig. 4).

6. Anordning som angitt i krav 4, eller til gjennomførelse av en fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at innretningen (MWAE) som kan pådras med melder-måleverdiene (MU) i for bestemmelse av melder-måleverdiendringene (MWAE) oppviser en første komparator (KOMPll)/en annen komparator (K0MP12) etterkoblet denne og to lågere (MAXSP og MINSP) for henholdsvis maksimal og minimal melder-måleverdi (MWMAX resp. MWMIN), at melderen (M) er forbundet med en og en inngang til de to komparatorer. (K0MP11, K0MP12) og.de to. lagre (MAXSP, MINSP), den annen inngang til første komparator (K0MP11) er forbundet med en utgang fra lageret (MAXSP) for maksimale måleverdier, "høy"-utgangen fra første komparator (K0MP11) til lagring av maksimal måleverdi (MWMAX) fører til "enable"-inngangen til lageret (MAXSP) for maksimale måleverdier, "lav"-utgangen fra første komparator (K0MP11) fører til "enable"-inngangen til annen komparator (K0MP12), hvis annen inngang for lagring av minimal måleverdi (MWMIN) fører til "enable"-inngangen til lageret (MINSP) for minimale måleverdier (MINSP), og dette i sin tur er forbundet med en annen inngang til annen komparator (K0MP12), at innretningen (SW-B) til å danne variasjonsstørrelsen (SW) oppviser en aritmetisk logisk enhet (ALU2) hvis ene inngang er forbundet med utgangen fra lageret (MAXSP) for maksimale måleverdier» og hvis annen inngang er forbundet med utgangen fra lageret (MINSP) for minimale måleverdier, at variasjonsstørrelsen (SW) kan dannes i den aritmetiske logiske enhet (ALU2) under tidsstyring fra et tidsledd (ZG) som er tilordnet den aritmetiske logiske enhet (inngang S til ALU2) og lagrene (inngang C til MAXSP og MINSP), ved substraksjon av den minimale melder-måleverdi (MWMIN) fra den maksimale melder-måleverdi (MWMAX), og at utgangen fra den aritmetiske logiske enhet (ALU2) er forbundet med en med en fastlagt grenseverdi (GRSW) pådratt ytterligere komparator (K0MP2) med etterkoblet indikasjonsinnretning (ANZ).