NO155638B - Patronert ammunisjon med en i det minste delvis forbrennbar drivladningshylse. - Google Patents

Abstract

Ammunisjon i form av en patron med en i det minste delvis forbrennbar drivladningshylse (60) og et prosjektil med stabiliseringshaleparti. I tillegg til en forbindelse mellom prosjektil og hylse ved hylsemunningen er det et støtte-element (40) som strekker seg mellom den bakre del (10) av prosjektilet og et sentralt område (24) av hylsebunnen (22), hvilket støtte-element gir en formsluttende forbindelse mellom prosjektil og hylse som ved trykkstigningen etter avfyringen sikrer en på forhånd bestemt minste aksiale trekkraft.

Description

Bor for sponfraskillende bearbeidning av metall, med tilførsel av spylemedium.

Foreliggende oppfinnelse angår et bor

som har midler for tilførsel av et spylemedium til borets forreste ende. Formålet med et slikt spylemedium er å avkjøle og smøre boret og dessuten fjerne sponene. Oppfinnelsen har vist seg særlig anvende-lig for metallbor med en rørformet bor-tang, idet de spon som dannes under boringen, fjernes langs innsiden av tangen.

Ved allerede kjente bor har spylemediet vært tilført gjennom munnstykker eller lignende i borets fremadgående retning. Dette medium er blitt sendt tilbake ved anslag mot hullets bunn, idet den eneste kraft som bringer mediet bakover, er reaksjonskraften fra hullets bunn når den fremadrettede strøm når bunnen. Dette bevirker et trykk ved bunnen av hullet og en tendens til lekkasje av spylemedium mellom boret og veggen i borehullet. En annen ulempe er at den bakover rettede strøm ofte er for svak til å sikre den ønske-lige effektivitet ved fjernelse av spon eller annet boravfall.

Et formål ved foreliggende oppfinnelse er å skaffe en adskilt bakover rettet virkning ved spylemediets returstrømning, hvorved trykket av dette medium ved borets forreste ende skal svekkes og likeledes tendensen til lekkasje skal svekkes. På denne måte blir det unødvendig å anvende spesi-elle pakninger for å hindre lekkasje. Den nevnte adskilte bakover rettede virkning forbedrer også fjernelsen av sponene.

Den adskilte bakover rettede virkning

ifølge oppfinnelsen oppnåes ved at en del av spylemediets strøm ledes bort før denne når borets forreste ende og denne avledede del føres bakover ved hjelp av munnstykker eller lignende, hvorved der oppnåes en bakover rettet ejektorvirkning. Resten av strømmen som fortsetter frem til skjærekantene, blir ved sin tilbakegående beveg-else blandet med den nevnte avledede del og bringes sammen med denne bakover, idet den avledede strøms moment tilføres resten av strømmen, slik at hele strømmen får en homogen bakover rettet drivkraft. Når den for oppnåelse av det bakover rettede moment nødvendige kraft på denne måte frembringes ved hjelp av adskilte midler, er det klart at spylemediets trykk ved borets forreste ende vil bli mindre og derved minske tendensen til lekkasje. Styr-ken av mediets avledede strøm kan økes uten å øke nevnte trykk ved den forreste ende og derved få den ønskede bakover rettede kraft i strømmen for oppnåelse av tilstrekkelig fjernelse av spon.

I foreliggende beskrivelse angir uttrykket «fremoverrettet» borets aksiale inn-trengningsretning og uttrykket «bakoverrettet» angir den motsatte retning.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av forskjellige konstruksjons-detaljer og formålet ved oppfinnelsen vil tydelig fremgå av følgende beskrivelse under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 er et delvis lengdesnitt og delvis oppriss av et rørformet bor med dobbelt vegg ifølge oppfinnelsen, fig. 2 er en annen utførelses- t; form av den på fig. 1 innsirklede del, fig. 3 3' er en tredje utførelsesform av den på fig. 1 f< innsirklede del av boret, fig. 4 er et snitt 2 etter linjen 4-4 på fig. 1, fig. 5 er en annen fi utførelsesform av boret på fig. 1, fig. 6 er s' et delvis lengdesnitt av en annen utførel- a sesform av boret, fig. 7 er et tverrsnitt etter o linjen 7-7 på fig. 6, fig. 8 er et lengdesnitt S' av en modifisert detalj av boret på fig. 1 og fi fig. 9 er et delvis lengdesnitt av en annen k modifisert utførelse av samme detalj som n på fig. 8. f;

Fig. 1 viser et bor som arbeider i et

arbeidsstykke 100. Borstammen eller tan- n gen omfatter en hylse 10 og et rør 11 som fj ved sin forreste ende bærer borskjæret 12. n Den forreste ende av borskjæret har et an- 1 tall innsatte skjærestål 13. Konsentrisk s] med røret 11 foreligger et indre rør 14 med n tynnere vegg enn det ytre rør og der er et

ringformet rom 15 mellom rørene. Den li bakre ende av det innerste rør 14 ligger tett a an mot hylsen 10. En ringformet ytre hylse ti 16 som omgir hylsen 10, har en boring 17 b for tilførsel av spylemedium til boret. Den s; ytterste hylse 16 har på sin innerside en s; ringformet fordypning 18 som på begge si- n der er omgitt av pakninger 19 og 20. Hylsen e 10 har en åpning 21 som forbinder fordyp- E ningen 18 med den bakerste del av rommet ti

15. Den beskrevne innretning tillater rota- n sjon av boret inne i hylsen 16 samtidig som n et spylemedium kontinuerlig tilføres gjen- si nom boringen 17 til rommet 15 som antydet s med pilen 28. ii

Den forreste del av det innerste rør 14

ligger an mot den plane del av en ring 22 f) av forholdsvis tynt platemateriale, hvilken e ring har en bakover skrånende flens på i< innsiden av røret 14. Den forreste del av fi rørets 14 vegg har åpninger 23 adskilt ved s fremspringende partier 24 av veggen. Par- 2 tiene 24 ligger an mot ringen 22, idet åp- p ningene 23 danner slisser langs ringen. I t det ytterste rør 11 er der boringer 26 i bor- o skjærets vegg. Disse boringer er omgitt av

en flens 27 som stikker frem fra det yt- f terste rør 11 koaksialt med borets akse 25. k

Spylemediet tilføres ved den bakre en- d de av rommet 15 som vist med pilen 28. Når d mediumsstrømmen når den forreste ende 1 av rommet 15, deles den opp i to grenstrøm- f mer som antydet med pilen 29 som har gre- y nene 29a og 29b. En del av strømmen av- v ledes og føres gjennom åpningene 23 og k avbøyes bakover ved hjelp av flensen på 1 ringen 22. Resten av strømmen fortsetter p frem til skjærekantene langs pilen 29b og v ledes ved hjelp av flensen 27 fremover til t de innfelte skjær og skjærekanter som an-ydet med pilene 30. Strømmen etter pilene 0 vender bakover igjen inne i boret og Drener seg med den strøm som ved ringen 2 er rettet bakover igjen. På denne måte arbedres den samlede bakoverrettede trøm ved hjelp av ejektorvirkning fra den vledede strøm etter pilen 29a. Den bak-verrettede virkning av den avledede strøm vekker trykket av spylemedium ved borets Drreste ende og følgelig tendensen til lek-asje mellom boret og boringens vegg. Den evnte bakoverrettede virkning forbedrer jernelsen av spon innvendig i boret.

Spylemediet strømmer langs borets inside til en bakre del av boret, hvor det zires ut, f. eks. gjennom en hylseinnret-ing (ikke vist) i likhet med innretningen 6—20. Etter separering av sponene fra pylemediet, kan mediet resirkuleres gjen-om boret.

Spylemediet tjener til smøring, avkjø-ng og fjernelse av spon. Alt etter hvilket v disse formål er det overveiende og even-uelle andre faktorer som bestemmes av ar-eidsstykkets kvalitet, kan forskjellige pylemedier benyttes. Noen ganger er et pylemedium såsom olje egnet. Det er .også iulig å benytte vann som inneholder en mulsjon av et eller annet smøremiddel. Ivis der benyttes en væske, er det å fore-trekke at væsken fyller sirkulasjonssyste-iet, idet det innvendige rør derved fylles ied væske. I noen tilfeller er en gass egnet om spylemedium. Hvis det f. eks. bores i tøpejern, kan spylemediet være luft som nneholder et forstøvet smøremiddel.

Fig. 2, 3, 8 og 9 viser forskjellige ut-zirelsesformer av innretningen for oppnå-lse av den bakoverrettede ejektoreffekt, iet fig. 8 og 9 er varianter av fig. 3. På ig. 2 er en bakoverrettet flens 31 i ett tykke med borskjæret og leder strømmen 9a bakover på samme måte som ringen 22 iå fig. 1. På fig. 3 oppnåes den bakoverret-ede strøm ved hjelp av et eller flere bak-verhellende huller eller slisser 32.

Ifølge fig. 8 som er en modifikasjon av ig. 3, har det innvendige rør, som er mer-:et med 141, en adskilt forreste rørformet lei 142. De tilstøtende ender av røret 141 og elen 142 er svakt koniske langs partier 43 og 144, mellom hvilke der er en ring-ormet sliss 145. Med mellomrom er den tre koniske del 143 nærmere aksen som ist på høyre side av figuren, og danner :ontaktpunkter 146 mellom delene 141 og 42. Der må være minst tre slike kontakt-<p>unkter og delene 141 og 142 er fortrinns-is slagloddet eller sveiset sammen i kon-aktpunktene.

Fig. 9 som er en annen variasjon av fig. 3, viser den forreste ende av det innerste rør i dette tilfelle merket med 147, vist i større målestokk enn i de foregående figurer. Foran røret er der en kort rørfor-met ring 148 som har samme diameter som røret. De tilstøtende ender av røret og ringen er utsprengt og anbragt i en avstand fra hverandre for å danne en sliss 149 som heller innover og bakover. For å holde røret og ringen i den ønskede stilling, har disse en hylse 150 som omgir dem. Endekantene 151 og 152 av denne hylse er noe forsenket i grunne ringformede fordypninger rundt røret og ringen for å danne et anlegg som bestemmer avstanden mellom røret og ringen og følgelig bredden av slissen 149. I hylsen er der huller 153 for gjennomgang av spylemediet. Hylsen er fortrinnsvis slagloddet til røret og ringen.

Det er viktig at slissens sider vist på fig. 3, 8 og 9 overlapper hverandre noe i retning av slissen for oppnåelse av riktig føring av strømmen. Slissens helning i for-hold til borets akse skal fortrinnsvis være innenfor 5 til 45°. For å unngå turbulens i strømmen kan helningen fortrinnsvis være mellom 8 og 15°.

Åpningene skal være fordelt så jevnt som mulig rundt rørets omkrets for å gi en homogen og jevn strømning.

For å forbedre ejektorvirkningen, særlig i lange bor, kan der langs borets lengde være en eller flere ytterligere ejektorinn-retninger. På fig. 5 er vist hvordan røret 14 er delt opp i to deler 14a og 14b, idet de tilstøtende ender er gjort skrå og anbragt med en bakover og innover rettet sliss 33 mellom dem. Delene 14a og 14b kan for-bindes ved punktsveising eller slaglodding med jevne mellomrom rundt omkretsen, idet der er slisser mellom forbindelsespunk-tene for strømning av styremedium. Denne strøm deles inn i to deler, den ene 34a går gjennom slissen 33 bakover inn i røret, mens den annen 34b fortsetter fremover mot borets forreste ende. Innretningen på fig. 5 kan modifiseres på en måte som er vist på fig. 9.

Boret på fig. 1 har et tykt ytre rør som er fordelaktig for oppnåelse av størst mulig treghetsmoment for boret og minst mulig påkjenning i materialet. Det kan noen ganger være fordelaktig å ha en tykk innervegg og en tynn yttervegg som vist på fig. 6. Det tynne ytre rør 40 er anbragt rundt det tykke indre rør 41 med et smalt mellomliggende rom 42 mellom rørene. Spylemedium tilføres gjennom forbindelsen 43. I dette tilfelle er forbindelsen eller kob-lingen 43 fast festet til boret, hvilket betyr at boret ikke roterer, men arbeidsstykket

101 roteres. Som et alternativ er det natur-ligvis mulig å benytte dreibare forbindelser 16—20 vist på fig. 1 på boret på fig. 6 og den stasjonære forbindelse vist på fig. 6 kan anvendes på boret vist på fig. 1.

Det ytterste rør 40 strekker seg frem til borskjæret og passerer ved sin forreste ende en ring radiale boringer 44 gjennom borskjærets vegg. Disse boringer er forbun-det med åpninger 45 gjennom den forreste ende av det innerste rør 41. Åpningene 45 er adskilt ved hjelp av knaster 46 (fig. 7) som er i ett stykke med røret. Knastene 46 ligger an mot en ringformet del 47 med en bakover bøyd innerkant. Ringen 47 hviler mot borskjæret.

Når strømmen av spylemedium som er tilført gjennom forbindelsen 43 og antydet med pilen 48, når frem til den forreste ende av rommet 42, avledes en del av strømmen etter pilen 49a, mens resten av strømmen fortsetter fremover etter pilen 49b. Den avledede del av strømmen går gjennom borin-gene 44, 45 og avbøyes bakover ved hjelp av ringen 47. Resten av strømmen går frem til bunnen av borehullet og snur, hvoretter den forener seg med den bakoverrettede strøm fra ringen 47. På denne måte oppnåes den samme ejektorvirkning som be-skrevet i det foregående i forbindelse med fig. 1.

Oppfinnelsen er vist i forbindelse med et metallbor som utgjør et viktig felt for bruk av oppfinnelsen, men den kan også benyttes i forbindelse med andre arter av bor, f. eks. rørformede fjell- og jordbor.

Claims (3)

1. Bor for sponfraskillende bearbeidning av metall, hvilket bor består av en rørformet borstang med dobbelt vegg og borskjær ved den forreste ende, idet det sentrale rom i borstangen danner avled-ningskanal for spon og det ringformede rom mellom rørveggene danner tilførsels-kanal for spylemedium til skjærene, idet nevnte ringformede rom har minst én åpning ved borets ytterside for en fremover rettet strøm av spylemedium som etter kontakt med borehullets bunn føres bakover langs borets indre, karakterisert ved at den indre rørvegg (14, 14a, 41, 141, 147) har minst én åpning (23, 32, 33, 45, 145, 149) for å slippe gjennom en del (29a, 34a, 49a) av spylemediumstrømmen (29, 48) i retning bakover i det indre rom, slik at en bakover rettet ejektorvirkning oppstår og den førstnevnte spylemedium-strøm (30, 50) ved sin strømning bakover suges med av nevnte ejektorvirkning.

2. Bor ifølge påstand 1, karakterisert ved at den bakover rettede ejek-torstrøm bevirkes av bakover rettede skråttstilte hull eller slisser (32, 33, 145, 149) i den indre borstangvegg.

3. Bor ifølge påstand 1, karakte- risert ved at den bakover rettede ejek- torstrøm bevirkes av en bakover rettet flens (22, 31, 47) beliggende inntil et eller flere hull (23, 45) i den indre borstangvegg.