NO155006B - Fremgangsmaate for fremstilling av estere av alkansyrer via omleiring av alfa-halogenketaler. - Google Patents

Description

Anordning for avlevering av gjenstander fra enden av en stabel av slike gjenstander.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en anordning for avlevering

av.gjenstander fra en stabel av slike gjenstander.

Den bkende sentralisering av mange pakkeoperasjoner har resul-tert i store og dyre automatiske pakkelinjer hvor store kvanta pak- . ninger fylles med forskjellige produkter for distribueringen. Slike pakninger som f.eks. gronnsak- og bærkurver og lignende fremstilles gjerne av materialer såsom fibermasse, fordi fibermasse har den bnskede elastisitet-og den nodvendige styrke, så vel som andre fordeler såsom billig fremstilling og lett mulighet for kasting etter bruk. Frem-, stilleren av disse gjenstander sender dem.hensiktsmessigtstabler, med gjenstandene stablet i hverandre., til det sentrale produktpakkeanlegg»

En hurtig adskilling av store kvanta i hverandre stablede gjenstander individuelt fra stabler for fremforing til en automatisk pakkelinje byr på problemer, og disse problemer bkes yt' rligere ved at gjenstander fremstilt av slike materialer, som f.eks. fibermasse,

har en ru overflate. Slike overflater er bnskelige og fordelaktige ved pakking av skjore gjenstander, fordi de byr på en viss dempeeffekt. Den iboende friksjonsmotstand mellom de ru sider til gjenstander fremstilt av fibermasse medfbrer imidlertid at gjenstandene "kleber" seg til hverandre, og det må derfor ytes en viss skillekraft for å få gjenstandene fra hverandre.

De tidligere forsbk på å adskille slike fibermassegjenstander enkeltvis fra en stabel har ikke vist seg tilfredsstillende i praksis. Det har vært foreslått mekanismer som foretar en avtaging eller skilling av gjenstandene fra stabelen, men mekanismene har ikke behersket det problem som foreligger ved at slike formede fibermassegjenstander ofte slår eller vrir seg. Det kan f.eks. forekomme at tallerkenformede gjenstander kan være stablet pent i hverandre, men slike gjenstander har en flensdel som danner gjenstandenes ytterkant, og denne flensdel slår eller vrir seg ofte, slik at flensene ikke har konstant innbyrdes avstand fra hverandre, selv om gjenstandene forovrig er stablet jevnt og riktig i hverandre. Tidligere avtageranordninger har derfor ikke kunnet garantere en riktig avtaging av gjenstandene som skal avleveres. Enten bommer avtagermekanismen helt på flensen til gjenstanden som skal avleveres, eller avtagermekanismen får inngrep med de vridde kantene til flere gjenstander enn det antall som skal avleveres. En slik feilorierttering av avtagermekanismen i forhold til gjenstandenes flenskanter medfbrer ikke bare funksjonsfeil og klemming i avleveringsan-ordnihgen, men resulterer også i betydelig spill på grunn av at gjenstanden vris istykker eller bdelegges på annen måte.

På den annen side er skålformede artikler som ikke har utover-stikkende flenser i kantene av og til stablet uensartet, hvilket også resulterer i at kantdelene er stort sett rette, men ikke nødvendigvis er plasert med ens mellomrom i lengderetningen.

Flere av de tidligere kjente avlevsringsanordninger drives av kontinuerlig arbeidende, roterende kraftkilder t såsom elektriske motorer som driver roterende kamaksler. Ved slike arrangementer ér det vanskelig å stoppe maskinen rioyaktig ved slutten av en avleverings-syklus for å' fjerne fast sit tende gjenstander, hvis ikke kostbare og delikate ensykluskoplinger eller en annen slik stoppemekanisme, som

ofte krever et noyaktig bremseapparat, er skaffet' tilveie.

De kjente utførelser har for det meste slike dimensjoner at det nye maskineri ikke er lett å tilpasse til en eksisterende produk-sjonslinjes plassforhold, og kostbare modifikasjoner er nodvendige.

Ifolge oppfinnelsen er det tilveiebrakt en avleveringsanordning med en ny type drivinnretning. Det, er tatt sikte på å tilveiebringe en avleveringsanordning som tar liten plass, og som kan drives fra en motor som gir en frem- og tilbakegående bevegelse.

Oppfinnelsen er definert nærmere i patentkravene.

Fig. 1 er et grunnriss av en avleveringsanordning ifolge oppfinnelsen,

Fig. la er et sideriss av maskinen i fig. 1,

Fig. 2 er et forstbrret sideriss av drivmekanismen for ut-førelsen i fig. 1, Fig. 3 er et sideriss tilsvarende fig. 2, og viser de enkelte elementer halvveis i en operasjonssyklus, Fig. 4 er et riss i snitt etter linjen 4-4 i fig. 2, med deler skåret bort for å gjore figuren tydeligere, og figuren viser de enkelte

o

elementer ved begynnelsen av en operasjonssyklus, °a

Fig. 5 er et riss som i fig. 4 og viser elementene i et mellomstadium i operasjonssyklusen, Fig. 6 er et riss som i fig. 4 og viser elementene i et annet mellomstadium i operasjonssyklussen, Fig. 7 er et riss som i fig. 4 og viser elementene i et tredje mellomstadium i operasjonssyklussen, Fig. 8 er et riss som i fig. 4 °S viser elementene halvveis i operasjonssyklussen,

Fig. 9 er et snitt etter linjen 9-9 i fig. 4,

Fig. 10 er et snitt etter linjen 10-10 i fig. 5,

Fig. 11 er et snitt etter'linjen 11-11 i fig. 7,

Fig. 12 er et grunnriss av en annen utfbrelse av oppfinnelsen,

Fig. 13 er et sideriss av utfbrelsen i fig. 12,

Fig. 14 er et delriss av den modifiserte anordning etter linjen 14-14 i fig. 12,

Fig. 15 er et snitt etter linjen 15-15 i fig. 14 og viser

et fbrste trinn i operasjonssyklusen,

Fig. 16 er et snitt som i fig. 15 og viser et annet trinn i operasjonssyklusen, Fig. 17 er et snitt som i fig. 15 og viser et tredje trinn i

operasjonssyklusen,

Fig. 18 er et delriss som viser detaljer ved i .erfinger-tilbakeforingskammen, Fig. 19 er et snitt som i fig. 15 og viser et trinn i opera-sjons syklus en, Fig. 20 er et snitt som i fig. 15 og viser nok et trinn i operasjonssyklusen, Fig. 21 ér et delsnitt i lengderetningen, og viser holdefinger-bærearmen,

Fig. 22 er et delsnitt etter linjen 22-22 i fig. 21,

Fig. 23 er et snitt sett nedenfra av stabel-holdefinger-bærebraketten, Fig. 24 er"-et delsnitt i..lengderetningen, og viser avtagerfinger-bærearmen, Fig. 25 er et riss nedenfra av avtagerfingeren og dens til-hørende hus, Fig. 26 er et delsnitt i lengderetningen, og viser fbler finger-bæreren og dens ettergivende drivanordning,

o

oFig. 27 er et perspektivriss med delene spredt ut, og viser

et alternativt svingbart fingerarrangement,

Fig. 28 er et skjematisk delriss av en annen form for finger, Fig. 29 er et skjematisk delriss av en tredje form for finger, Fig. 30 er et skjematisk delriss av en fjerde form for finger, Fig. 31 er et halvveis skjematisk riss av en gjenstandsstabel hvorfra gjenstander kan avleveres med anordningen ifolge oppfinnelsen, og Fig. 32 er et halvskjematisk riss som viser en gjenstands stabel hvorfra gjenstander kan avleveres med anordningen ifolge oppfinnelsen.

Avleveringsanordingen omfatter et hus som inneholder en vertikal stabel av gjenstander. En slik stabel kan omfatte flere i hverandre plaserte, formstbpte fibermassegjenstander, som har sentrale skålformedé partier og ofte har utoverbrettedé kantdeler, Kantdelene er ofte vridd eller forskjbvet, og den vertikale avstand mellom bunnen på det skålformedé parti og den ytterste kant er uregelmessig og ikke konstant fra gjenstand til gjenstand. Kantene kan således være stort sett rette, men vil ikke nødvendigvis ha jevne mellomrom i en stabeis lengderetning.

Det henvises nå spesielt til tegningene, hvor den fbrste ut-fbreise av anordningen ifolge oppfinnelsen er vist i fig. 1-11. Anordningen 10 omfatter et hovedrammeverk 12, som har fire stort sett vertikale•sider 14, 16, 18 og 20, som er sammenfoyet i de vertikale kanter,' slik at de danner et stort sett rektangulært hus 22 som har åpne ovre og nedre ender. Det rektangulære hus 22 danner en vertikal bane for lagring av gjenstander som er anordnet i en stabel med en stort sett vertikal akse.,, . Hvis onsket- kan ovre forlengelser stå i forbindelse med hver side av' rammeverket 12, slik som platemetallvegg-delene 24, 26, 28 og 30, som er festet til den ovre. del av henholdsvis sidene 14, 16, 18 og 20. Disse ovre veggforlengelser danner en forlengelse av huset 22 for stbtte av en hoy vertikal stabel.

Et primær-drivarrangement 32 for drift av anordningen omfatter en.frem- og tilbåkegående motor såsom et.polynoid 34 som har en ytre og en indre teleskopisk anordnet del 36 henholdsvis 38. • Delens 36

ytre ende er svingbart opplagret ved 40 i en holder 42 som ved 44 er festet til rammeverket 14. Delens 38 ytre ende ved 46 er festet til en "U-"formet ramme 48, De frie ender på armene 50 og 52 i rammen 48

er svingbart opplagret i 54 henholdsvis 56 i den ovre del av rammeverket 12. Forbindelsesleddene 58 og 60 er svingbart opplagret ved 62 og 64 midt på armene 50 og 52. Den teleskopiske forlengelse og tilbaketrekning av motoren 34 under påvirkning av en egnet kraftkilde (ikke vist) frembringer en oppover og nedoverrettet bevegelse av forbindelsesleddene 58 og 60. Ved å regulere kraftkilden kan hastigheten styres slik at anordningen arbeider med den bnskede syklus astighet. Anordningens forskjellige arbeidsmekanismer som er beskrevet i detalj nedenfor drives gjennom gjentatte sykler med koordinert bevegelse ved hjelp av den felles drivanordning 32.

Den egentlige avleveringsmekanisme kan passende omfatte fire like enheter, to som befinner seg på den ene side 14 av anordningen og to andre som befinner seg på den motsatte side 18. Da alle fire er like og folger identiske operasjonsmonstere, gjelder den folgende de-taljerte beskrivelse av den ene enhet 66 også for de andre, og hele anordningens operasjon vil fremgå av beskrivelsen av enhetens 66 arbeidssekvens.

Arbeidsmekanismen 66 omfatter en fast ovre del 68 og en fast nedre del 70, mellom hvilke den arbeidende mekanisme er anbragt. En horisontal stang 72 er anbragt nær den ovre del 68 for styrt vertikal bevegelse opp og ned under denne. Stangen 72 er forspent i retning oppover mot den ovre del 68 ved hjelp av en passende fjærbelastning som antydet ved 74, og er kraftdrevet nedover som antydet ved 76.

Avleveringsmekanismen omfatter en forste eller hovedstotte-anordning 78 som omfatter en holdeansats 80 beregnet for understbttelse av bunnene 82 til de skålformedé gjenstander 84 som er stablet i hverandre. Gjenstandene 84 har utoverrettede flenskanter 86 som er anordnet stort sett i flukt med hverandre, men ikke nødvendigvis med jevne mellomrom i stabelens lengderetning. Hovedstbtten 78 er festet til en vertikal aksel 88 som er anordnet for begrenset dreie- og aksial-bevegelse mellom delene 70 og 72. Akselen 88 omfatter en radialt utragende fblgetapp 90 som rir på oversiden av en fast sirkulær kant 92 for å gi ansatsen 80 en begrenset aksial bevegelse når akselen 88 dreies. En andre radielt utragende fblgetapp 94 er anordnet slik at den rir i en skrueformet sliss 96 i en hylse 98 (fjernet for over-siktens skyld i fig. 4-8), hvilken hylse i sin ovre ende ved 100 er festet til den bevegelige del 72 og opptar den ovre ende av akselen 88

i form av en teleskopfbring, slik at delens 72 og hylsens 98 opp- og nedadgående bevegelse gir akselen 88 en oscillerende bevegelse.

En fbleranordning 102 omfatter en finger eller ansats 104 som er beregnet for anlegg mot undersiden til kantdelen 86 på den nederste gjenstand i stabelen. Poleranordningen 102 er fastgjort til en vertikal aksel 105 som er montert slik at den kan utfore en begrenset aksial-og dreiebevegelse mellom delene 70 og 72. En radielt forlbpende fblgetapp 106 er anordnet slik at den rir i en skrueformet sliss 108 i hylsen 110 som er festet ved 112 til drivdelen 72, slik at hylsen står i teleskopforbindelse med den ovre del av akselen 105. En andre radielt utragende fblgetapp 114 er anordnet slik at den rir på over-delen av en sirkulær kam 116, hvilken kam er festet til den ovre flate på holdefingerblokken 118, hvilken blokk er lost lagret på akselen 105. Den oscillerende bevegelse til akselen 105 som fremkommer ved den rela-tive vertikale frem- og tilbakegående bevegelse av hylsen 110 resulterer i en begrenset vertikal frem- og tilbakegående bevegelse som skyldes at tappen 114 rir på overflaten til kammen 116. Hvis man bnsker det kan man hjelpe tyngdekraften ved å tilveiebringe en lett fjærbelastning nedover på akselen 105 for å sikre at tappen 114 ligger an mot kammen 116.

Holdefingerblokken 118 er glidbart lagret på akselen 105 og den er L-formet i planriss og er forsynt med et sideveis glideorgan 120 som omfatter en holdefinger 122 og en kamfblgerrulle 124. Glideorganet. 120 presses av en fjær 126 til sin hvilestilling, i hvilken holdefingeren 122 er trukket horisontalt eller sideveis ut av stabelområdet. Holdefingerblokken 118 er fastgjort til den nedre enden til én stoppeaksel 128. Den ovre del av stoppeakselen 128 er glidbart opptatt i boringer i delen 72 og 68 og omfatter en stoppering 130 over den faste del 68, hvilken ring begrenser holdefingerens 122 nedadgående bevegelse og begrenser også bevegelsen til fbleranordningen 102 ved hjelp av anordningen av tappen 114 og kammen 116 på toppen av holdefingerblokken.

En avtagerfingerblokk 132 som også er L-formet i planriss er forsynt med et sideveis glideorgan 134 som omfatter en avtagerfinger 136 og en kamfolgerrulle 138. Glideorganet 134 presses til en hvilestilling av en fjær 140, i hvilken hvilestilling avtagerfingeren 136 er trukket horisontalt eller sideveis utenfor stabelområdet. En styreaksel 142 er med sin ovre ende festet til bunnen av avtagerfingerblokken 132, og med sin nedre ende er den anordnet vertikalt glidbart i en boring 144 i delen 70. En annen aksel 146 som er forskjbvet i forhold til styreakselen 142 er med sin nedre ende festet til avtagerfingerblokken 132 og er anordnet for vertikal glidebevegelse gjennom en fast blokk 148. På akselen 146 er det under den faste blokken 14& anordnet en stoppering 150 som begrenser den oppadgående bevegelse til avtagerfingerblokken 132. En trykkskruefjær 152 virker mellom den faste blokk 148 og den ovre del 154 til akselen 146 og frembringer en ettergivende bevegelseskraft som presser avtagerfingerblokken 132 oppover, og. derved presser den også holdefingerblokken 118, som hviler på avtagerfingerblokken 132, og akselen 105 for avfblingsfingermeka-nismen 102 oppover.

Por bevegelse av.de sideveis glideorgan 120 og 134 på holdefingerblokken 118, respektive avtagerfingerblokken 132, horisontalt innover mot deres individuelle fjærbelastninger er det anordnet en be-tjeningskam som beveger seg vertikalt opp og ned. Et ål 156 i form av en omvendt U omfatter en skrå kamflate 158 på det ene ben og en lignende skrå, men i vertikalretningen forskutt- kamflate 160 på det andre ben. Kammen 158 er beregnet for å skyve glideorganet 134 på avtagerfingerblokken 132 forover når dén nedadrettede vertikale bevegelse til åket 156 forer til kontakt med kamfblgeren 138. Den andre kam 160 er beregnet for å bevege glideorganet 120 på holdefingerblokken 118 forover når åkets nedadrettede vertikale bevegelse frembringer kontakt med kamfblgeren 124.

Et stoppeorgan 162 som rager ned fra den horisontale del av åket 156 er beregnet for kontakt med overflaten til hodefingerblokken 118 under en forutbestemt del av arbeidssyklusen med et formål som skal beskrives nærmere nedenfor.

Åket 156 omfatter videre en oppoverragende aksel 164 som er fast festet til åket. Akselen 164 er teleskopaktig innstukket i en hylse 166 med sin ovre ende, og hylsen er ved 168 festet til delen 72. En trykkskruefjær 170 virker mellom den nedre del av den frilbpskob-lede hylse 166 og åket 156 for derved å presse akselen 164 i retning ut av hylsen 166. En tapp' 172 som går diamentralt gjennom hylsen 166 er slik anordnet at den rir i et aksialt forlbpende tverrgående spor 174 i akselen 164. Tappen 172 og sporet 174 begrenser bevegelsen til akselen 164 relativt hylsen 166 og hindrer en relativ dreiebevegelse mellom de to for derved å hindre at kamåket 156 kommer ut av riktig stilling.

Et anslag 176 som er festet til undersiden av delen 72 er anordnet for anslag mot den ovre ende 154 til akselen 146 midtveis i den nedadgående bevegelsen til delen 72..

Under drift vil hver nedad- og oppadrettet.bevegelse av delen 72 drive det ovenfor beskrevne avleveringsapparat gjennom en komplett

arbeidssyklus for avlevering av en enkel bakke.84 fra bunnen av stabelen. Ved begynnelsen av en syklus er stabelholdefingeren 122 og avtagerf ingeren 136 trukket sideveis ut av stabelområdet. Som best vist i fig. 2 og 4 er ansatsen 80 på stbtteorganet 78 svinget sideveis innover under stabelen og understbtter bunnen 82 til den nederste gjenstand 84. Ved begynnelsen av arbeids-syklusen vil altså således hele stabelens vekt hvile på ansatsen 80. Dessuten er fbleranordningen 102 ved begynnelsen av arbeidssyklusen svinget sideveis inn under stabelen slik at anslaget 104 er anordnet under flenskanten 86 til.den nederste gjenstand 84 i stabelen. Pbleranordningen 102 presses oppover til

kontakt med flensen 86 på den nederste gjenstand ved hjelp av en trykk-skruef jær 152 som virker fra den faste blokk 148 via.fblgende elementer, fjærsetet 154, akselen 146 og avtagerfingerblokken 132 som er festet til akselen, holdefingerblokken 118, kammen 116 på holdefingerblokken 118 og fblgertappen 114 og akselen 105. Derved bringes holde-fingerén 122 og avtagerfingeren 136 i riktig.stilling i forhold til kanten 86 på den nederste gjenstand 84 i stabelen. (I fig. 2 er .disse elementer vist ved den ovre grense for déres mulige, avfolingsbevegelse med stopperen 150 liggende an mot blokken 148, mens- de i;fig. 4 og 5

er vist ved den nedre begrensning av en slik mulig bevegelse med stopperen 130 liggende an mot delen 68.)

Idet drivdelen 72 begynner å senke seg, vil kammen 160 på åkét 156 forst få samvirke med kamfblgeren 124 på det sideveis glideorgan 120 på holdefingerblokken 118 og forskyver holdefingeren 122 sideveis innover mot stabelen slik at den fores inn mellom kantene til den nederste gjenstand og den nest nederste gjenstand i stabelen (fig. 5). Etter at denne bevegelse er fullfort, vil kammen 158 på åket 156 få kontakt med kamfblgeren 138 på det sideveis glideorgan 134 på avtagerfingerblokken 130 og vil forskyve avtagerfingeren 136 sideveis innover og altså inn mellom kantene i den nederste og den nest nederste gjenstand i stabelen (fig. 6).

Idet avtagerfingeren 136 forskyves sideveis innover, vil den nedadrettede bevegelse til hylsen 110 dreie akselen 105 ved hjelp av skrueformede spor 108 og tappen 106 slik at ansatsen 104-til avfblings-mekanismen 102 svinges sideveis utover og ut av stabelområdet. I tillegg glir tappen 114 på akselen 105 nedover flaten til kammen 116 slik at anslaget 104 får en begrenset nedadrettet vertikal bevegelse under utsvingningen fra området under kanten 86 til den nederste gjenstand i stabelen. For avtagerfingeren 136 har fullfort sin innoverrettede sideveis bevegelse .og etter at avfblingsfingeren 102 har begynt sin utoverrettede sideveis bevegelse, vil anslaget 80 på stbtten 78 begynne sin tilbaketrekning. Den nedadrettede bevegelse av hylsen 98 tjener til å dreie akselen 88 ved hjelp av det skrueformede kantspor 96 og fblgertappen 94 slik at anslaget 80 svinges sideveis utover og ut av stabelområdet. Fblgertappen 90 glir også ned over.flaten til den faste sirkulære kam 92 og frembringeren begrenset vertikal nedoverrettet bevegelse av anslaget 80 slik at det svinges nedover så vel som utover fra området under tallerkendelen 82 på den nederste gjenstand i stabelen...

Når denne bevegelse er fullfort, vil. hele stabelen unntatt den nederste gjenstand hvile på holdefingeren 122. Den nederste gjenstand er vanligvis friksjonsforbundet med nest nederste gjenstand slik at den ikke faller ned av seg selv. Vekten av stabelen på holdefingeren 122 medfbrer at holdefingerblokken 118 beveger seg nedover, så langt stopperingen 130 tillater, dvs. helt til stopperingen.130 får kontakt med den ovre flaten til den faste delen 68. Avtagerfingerblokken 132 folger også denne bevegelse fordi den presses oppover utelukkende av fblertrykkfjæren 152, hvilken fjær ikke har tilstrekkelig kraft til å

holde stabelens vekt. Idet holdefingerblokken 118 glir nedover vil naturligvis også den sideveis vekktrukne avfolingsfinge^ 102 bevege seg nedover på grunn av at tappen 114 hviler på den bv_ i flaten til kammen 116.

Når anslaget 80 på stbtten 78 er helt vekktrukket fra banen til gjenstanden som skal avleveres, vil anslaget 176 på undersiden av drivdelen 72 få kontakt med den ovre enden til stangen 146 som deretter drives nedover sammen med drivdelen 72, Fjæren 152 trykkes sammen ved denne bevegelse, og avtagerblokken 132 forskyves nedover vekk fra holdefingerblokken 118 (fig. 7). Det medfbrer at avtagerfingeren 136 ad-skiller den nederste gjenstand i stabelen fra resten av stabelen som hviler på holdefingeren 122. Rett etter at denne avtagerbevegelse er påbegynt vil anslagsdelen 162 på åket 156 få anslag mot den ovre flaten til holdefingerblokken 118, som, som nevnt ovenfor, holdes igjen mot videre nedadrettet bevegelse på grunn av stopperingen 130 på den ovre ende av akselen 128.

Det siste trinn i den nedadrettede bevegelsen til drivdelen 72 vil således ikke gi noen videre bevegelse til kamåket 156, og fri-lbpet sikres ved sammentrykking av fjæren 170 og forskyvning av tappen 172 til bunnen av den samvirkende sliss 174. Den siste del av den nedadrettede bevegelsen til avtagerfingerblokken 132 tjener således til å bevege kamfblgeren 138 nedover relativt til den nu, faststående kam 158 slik at fjæren 140 kan trekke avtagerfingeren sideveis ut av stabelen (fig. 8). En slik tilbaketrekning av avtagerfingeren under den siste del av den langsgående avtagerbevegelse sikrer at gjenstandene frigjbres fra fingeren dersom den eventuelt skulle være trengt inn i eller på annen måte være blitt fastgjbrt til gjenstandenes kant slik at gjenstandene blir hengende på fingeren.

Etter at drivdelen 72 har nådd sin nedre stilling (fig. 3) og begynner sin oppadgående returbevegelse, vil den foran beskrevne arbeidssekvens, reverseres og fblgende vil skje. Fjæren 152 presser avtagerfingerblokken 132 oppover ettersom anslagsdelen 176 trekker seg tilbake. Det medfbrer at kamfblgeren 138 på glideorganet 34 igjen får inngrep med skråflaten til den fremdeles stillestående, kam 158 og derved vil avtagerf ingeren 166 bevege seg sideveis innover under.sin oppadgående bevegelse. Etter at avtagerfingeren 136 er svinget innover, vil frilbpsforbind-elsen mellom tappen 172 og slissen 174 være oppbrukt, slik at fjæren 170 ikke lenger har noen virkning, og åket 156 og dets

to kammer vil deretter bevege seg oppover sammen med drivdelen 72.

Når avtagerfingerblokken 132 har beveget seg så langt opp at den får kontakt med den nedre flaten til holderfingerblokken 118, holdes den fast i denne stilling, og anslagsdelen ;176 vil fjerne seg fra enden 154 på stangen 146. Avtagerfingerblokken 132 holdes således ved den nedre grensen til den langsgående avfblingsbevegelse på grunnav til-stedeværelsen av holdefingerblokken 118, som i sin tur understotter hele vekten til resten av stabelen.

På dette tidspunkt har hovedstbtten 78 begynt å svinge sideveis innover under stabelen på grunn av samvirke mellom det skrueformede kamspor 96 og tappen 94. Deretter vil avfblingsfingermeka-nismen 102 begynne å svinge sideveis innover under stabelen ved at tappen 106 samsvirker med den skrueformede kamsliss 108, mens den skrå kam 158 på åket 156 vil begynne å tillate en tilbaketrekning sideveis ut av stabelområdet for avtagerfingeren 136. Idet hovedstbtten 78 og avfblingsfingeren 102 er svinget helt til sin innerstilling, vil kammen 158 være kommet så hbyt at avtagerfingeren 136 er helt tilbake-trukket i sideveis retning ut av stabelområdet. Idet hovedstbtten 78 og avtagerfingeren 102 dreies innover, vil de lbftes litt av deres respektive vertikale kamanordninger 90, 92 og.114, 116. Det siste trinn av den oppadgående tilbaketrekning av drivmekanismen 72 vil trekke den skrå kammen 160 vekk fra kamfblgeren 124 slik at holdefingeren 122 kan trekkes sideveis utover.

Når holdefingeren 122 er trukket tilbake, vil hele stabelen med gjenstander 84 falle ned på grunn av sin egen tyngde helt til bunnen 82 til den nu nederste tallerkenformede gjenstand får kontakt med ansatsen 80 på stbtten 78. På dette tidspunkt vil avfblingsfingeren 102, så

vel som avtagerfingeren 136 og holdefingeren 122 som folger avfblings-fingerens bevegelse være i den nedre bevegelsesstilling, hvilken stilling bestemmes av holderingen 130 som hviler på delen 68. Dersom flenskanten 86 til den nye, nu nederste gjenstand i stabelen har slått seg litt oppover i forhold til sin normale stilling, vil avfblings-fjæren 162 tilveiebringe en oppoverrettet avfblingsbevegelse av avfblingsfingeren 102 ved hjelp av avtagerfingerblokken 132 og holdefingerblokken 118. Idet anslaget 104 og avfblingsfingeren 102 får kontakt med flenskanten på den nederste gjenstand, vil den oppadrettede bevegelse stoppes, fordi fjæren 152 har utilstrekkelig kraft til å holde hele stabelvekten. Derved plaseres holdefingeren 122 og avtager-

fingeren 136 i riktig stilling i forhold til kanten på den nederste gjenstand uavhengig av om kanten har slått eller vridd jg, fordi disse to fingrene er beveget oppover i fast relasjon til fingeren eller anslaget 104 på avfblingsanordningen 102. På dette tidspunkt vil hele arbeidssyklusen være fullfort, den nederste gjenstand i stabelen er blitt fjernet og delene har inntatt sin opprinnelige stilling nær den fleksible flenskant på den nu nederste gjenstand, og anordning er således klar for fornyet avlevering, dvs. utfbrelse av en ny arbeidssyklus som beskrevet.

Fig. 12 - 26 viser en annen utfbrelse av avleveringsanordningen. Som best vist i fig. 12 og 13 omfatter anordningen 210 et par motstående, vertikale hovedrammeplater 212 og 214. Disse plater er bund/fit sammen med horisontale f orbindelsesstenger 216, som .på passende måte er festet til platenes 212 og 214 bunnhjbrner. Et par reguler-ingsstenger 218 er festet nær platenes 212 og 214 ovre hjbrner. De ovre stenger 218 omfatter hbyre- og venstregjengede deler og er anbragt slik at de kan dreies i rammeplatene 212 og 214. Hver stang 218 har et kjedehjul 220, begge drives av et kjede 222. En av stengene 218

har dessuten en sveiv 224, hvis rotasjon gir samtidig roterende bevegelse til stengene 218. Et par regulerbare siderammeplater 226 og 228 er anbragt for samtidig sideregulering mot og fra senterlinjen til stabelen. Hver av de regulerbare rammeplater har et par vandre-muttere 230, 232 som er festet ved 234 og 236, og er skrudd på de venstre- og hbyregjengede deler av stengene 218. En roterende be-...,, vegelse som gis reguleringsstengene 218 ved hjelp av sveiven 224 forårsaker innover og utover regulerende bevegelse av rammeplatene 226

og 228. Hver av de regulerbare rammeplater 226 og ^28 kan dessuten ha vertikale foringer 238, som rager over deres ovre kant og styrer stabelen.

Hver av rammeplatene 226, 228 er beregnet til å bære minst

en avleveringsenhet 240 ved hjelp av fire lett demonterbare festean-ordninger 242, Hver avleveringsenhet 240 drives av et felles frem-

og tilbakegående drivarrangement. Dette arrangement omfatter en . fluidummotor 244 med en sylinder 246, som er forbundet med tverrstangen 216", og med et tilhbrende stempel, hvis stang 248 er svingbart forbundet med en tverrstang 250. Fluidum under trykk som slippes inn i motoren 244 gjennom én forbindelse 252, forskyver stangen 250 oppover og fluidum under trykk, som slippes inn i motoren gjennom en annen

forbindelse 254, tjener til å trekke tilbake stangen 250. Egnede ventilarrangementer som inngår i et standard hydraulisk system kan anvendes til å styre hastigheten til motorens 244 frem- og tilbakegående bevegelse.

Stangen 250 står i glideforbindelse med de ytre ender 256 på et par doble hevarmer 258, som begge er opplagret ved 260 på en av rammeplatene 226 og 228. Den andre ende på begge hevarmer 258 er svingbart forbundet ved 262 med et forbindelsesledd 264, som i sin tur er koplet til en regulerbar drivdel 266, Drivdelene 266 er anbragt for vertikal frem- og tilbakegående bevegelse på en egnet styrestang 268, hvorved utkjbring og innkjbring av motoren 244 gir vekslende opp-

og nedoverrettet bevegelse av drivdelene 266. Hver av delene 266 omfatter videre et horisontalt spor 270 som er konstruert slik at det' går i inngrep med en fblgerdel 272 på en frem- og tilbakegående del på hver avleveringsenhet 240, for drift av denne.

Hver av de demonterbare enheter 240 omfatter en selvstendig avleveringsenhet som forst og fremst består av et par siderammeplater 274 og 276 som er forbund* med hverandre ved hjelp av en bakre rammeplate 278. Den bakre rammeplate 278 har en åpning.280 med et formål som skal beskrives nedenfor, og hvis indre flate tjener som en stbtte for et par kamstenger, som nærmere forklart nedenfor. Den nedre del av siderammeplaten 276 bærer en regulerbar avtagerfinger-utlbserdel 282 på en "L"-holder 284. Den nedre del av siderammeplaten 274 bærer en kamblokk 286 hvis nedre flate 288 har en slik form at den beveger fblerfingeren til den nederste begrensning av dens bevegelse i lengderetningen, på en måte som er beskrevet nedenfor. Et par aksler 290

og 292 er anbragt mellom siderammeplatene 274 og 276, for anbringelse av oscillerende bæredeler. En fjærstbtte 294 er festet på den byre del av siderammen 276 og en fjærstbtte 296 er festet til den bakre rammeplate 278. En stoppestang 298 er anbragt mellom siderammedelenes 274 og 276 forreste deler. Et par regulerbare stoppedeler som er skrudd horisontalt gjennom stoppestangen 298, tjener til å bestemme den innerste sidestilling for armstbttedelene som er beskrevet nedenfor.

Grunrirammen for hver avleveringsenhet som er beskrevet ovenfor, har videre en serie skiftearmer som styrer side- og lengdebevegelsen for flere fingerorgan som tjener til å avlevere gjenstandene én etter én fra enden av en stabel av disse. En fbrste arm 300 er svingbart anbragt i sin ovre ende på akselen 290, og har et feste 302. for den ene ende av en strekkfjær 304, som i sin andre ende er festet til fjær-holderen 294, for derved å presse armen med urviseren om akselen 290, som det går frem av fig. 21. En kamfolger 306 er ved 308 skrudd inn i armen 300 for å styre armens svingning mot urviseren om akselen 290, som svar på den frem- og tilbakegående bevegelse av en kambetjeningsdel, som er beskrevet nedenfor. Armen 300 har dessuten et par boringer 310

i innbyrdes avstand og konsentrisk om en felles vertikal senterlinje.

Armen 300 har videre en bærestang 312 som er glidbart anbragt

i boringene 310, og bærer en holdefingerbrakett 314. Stangens 312 oppoverglidning i armen 300 er begrenset av braketten 314, og nedover-bevegelse av armen er begrenset av en stoppring 316, som er festet på akselen 312. En dreiebevegelse av akselen 312 i boringene 310 for-hindres av en åkkrage 318 som har et par ben 320 som ligger an mot den glatte, indre flate på armen 300.

Holdefingerbraketten 314 omfatter en innoverragende del 322

og en fremspringende forskutt del 324 som er formet slik at den plaserer en holdefinger 326 i det riktige stillingsforhold til en stabel gjenstander. Det vil således være klart at holdefingeren 326 er anbragt for sideveis bevegelse mot og fra stabelen ved hjelp av svingebevegelse av armen 300 om den faste aksel 290, og holdefingeren 326 er også anbrag for begrenset fri bevegelse opp og ned langs stabelen ved hjelp av en glidebevegelse av akselen 312 i boringene 310.

En annen arm 328 er anbragt for begrenset oscillerende bevegelse på akselen 290.. Armen 328 er stort sett lik armen 300, og har således en regulerbar kamfblgerdel 330 såvel som er par boringer 332 (fig. 24). En tapp 334 står i forbindelse med den ene ende av en strekkfjær 336, som i sin andre ende er festet til fjærfestet 296 på den bakre rammeplate 278. Bevegelsen med urviseren, som armen 328 således tvinges inn i av fjæren 336, er begrenset av kamfblgeren 330 som går i inngrep med en kam, som er beskrevet nedenfor, som i sin tur styrer armens svingebevegelse mot urviseren, hvilken er begrenset ved at armens nedre ende stbter an mot tverrstangstopperen 298.

En glidestang 338 har et avtagerfingerhus 340 i1 sin nedre ende. Glidestangen 338 er bverst omgitt av en avstandshylse 342, som i sin tur er glidende opptatt i den bverste av boringene 332. Hylsen 342 er fast i lengderetningen i forhold til glidestangen 338 ved hjelp av en stoppemutter 344, og en åkkrage 346 som også hindrer roterende bevegelse av avtagerfingerhuset 340 om stangen 338. En annen hylse 348,

som sitter glidbart på den nedre del av stangen 338, er anbragt for

glidende bevegelse i lengderetningen i den nederste av boringene 332.

En utoverflenset skulder 350 i den ovre ende av hylsen 348 forhindrer

at hylsen beveger seg forbi et på forhånd bestemt punkt i armen 328.

En trykkfjær 352, som virker mellom åkkragen 346 og flensen 350 på den<A >nedre glidende hylse, sikrer at avtagerfingerhuset 340, som er festet på den nedre ende av akselen 348, normalt pesses oppover til kontakt med den nedre ende av hylsen 348. I denne stilling kan hele mekanismen som tilhbrer akselen 338 og dets tilhbrende avtagerfingerhus 340 utfore en begrenset fri bevegelse i lengderetningen gjennom boringene 332 i armen 328, i forhold til stabelen. Under denne bevegelse går den ovre hylse 342 og den nedre hylse 348 med akselen 338 som en enhet, idet trykkfjæren 352 er innesperret og satt ut av funksjon,

Nedoverrettede krefter som virker på den ovre ende 354 av akselen 338 vil forårsake at hele mekanismen beveger seg nedover inntil flensen 350 på den nedre hylse 348 går i "inngrep med den nedre del på armen 328,, og deretter fortsetter akselen 338 og dens tilhbrende hylse 342 å gå nedover i forhold til den nå stoppede hylse 348", og forårsaker sammenpresning av fjæren 352, Dette forskyver avtagerfingerhuset 340 nedover, vekk fra armen 328. Det vil således være klart at avtagerfingerhuset 340 er istand til en sideveis rettet frem- og tilbakegående bevegelse i forhold til stabelen ved hjelp av en svingning av armen 328 om akselen 290. Huset 340 kan også utfore en begrenset fri bevegelse i lengderetningen ved forskyvning av hylsene 342 og 348, og samtidig i forhold til armen 328. I tillegg kan avtagerfingerhuset 340 forskyves uavhengig av armen. 328 i lengderetningen, ved hjelp av krefter som virker på den ovre ende 354 på akselen 348, med en resulterende sammenpresning av fjæren 352.

Avtagerfingerhuset 340 omfatter en avtagerfinger 356 som er svingbart anbragt i huset. Avtagerfingeren 356 består av en avtagbar finger som er festet ved 358 til en dreibart opplagret bærebrakett

360. En tapp 362 bærer braketten 360 slik at den kan svinge, i avtagerfingerhuset 340. En torsjonsfjær 364. står i inngrep med huset 340 i den ene ende og står i inngrep med braketten 360 i den andre ende, og presser normalt huset 340 mot urviseren inntil bærebrakettens forreste . eller indre ende går i inngrep med en nedoverrettet kantdel i huset. Den ytre eller bakre del av braketten 360 har en tapp 366 som rager

ut til siden og er konstruert for å gå i inngrep med anslagsflaten 282 som er festet på siderammeplaten 276 for å få avtagerfingerbraketten 360 og dens finger 356 til å bevege seg med urviseren om tappen 3.62

i forhold til huset 340, under nedovérbevegelse av huset 340.

Huset 340 omfatter ytterligere en tapp 368 som rager ut til siden, og som er konstruert slik at den kan gli under den innoverragende del 322 på holdefingerbraketten 314, hvorved holdefingeren 362 vil folge avtagerfingerhusets 340 begrensede frie bevegelse i lengderetningen. På den andre side av avtagerfingerhuset 340 er en langstrakt flens 370 som er beregnet til å ligge an mot en rulle som står i forbindelse med fblerfingerinnretningen, som er beskrevet nedenfor.

En tredje arm 372 omfatter et par langstrakte sidedeler 374, som er opplagret i deres ovre ender på tverrakselen 292. Sidedelene er festet til en sentral glidedel 376, som omfatter en langsgående boring 378 med avtrappede skulderutsparinger for opptak av et par hylselagre 380 i de ovre og nedre ender. En nedre anslagsbrakett 382 spenner over de nedre ender på sidedelene 374 og er festet til disse regulerbart i lengderetningen ved hjelp av slissede festeinnretninger 384. Den nedre anslagsdel omfatter en anslagsbærebrakett 386, hvortil det er regulerbart festet en innoverragende anslagsdel 388. Anslagsdelen 388 omfatter en del 392 som er beregnet til å bære de nedre flate på de skålformedé partier av endegjenstandene i en stabel.

En av sidedelene 374 omfatter en forover eller innoverragende kamfblgerbrakett 394, som går gjennom åpningen 280, og som svingbart understbtter en fblgerrulle 396 som folger et spor som forklart nærmere nedenfor. Lagerhylsene 380 bærer en styreaksel 398, slik at den har en begrenset bevegelse i lengderetningen av stabelen. Den ovre del av akselen 398 omfatter en fjærsetedel 400 og den nedre del av den omfatter en innoverragende stbtte 402. En trykkfjær 404 virker mellom den ovre flate på avstandsdelen 378 og fjærsetedelen 400 på akselen 398, slik at den presser denne oppover i forhold til bærearmen 372. En stoppetapp 406, som er konsentrisk festet til bun ndelen av akselen 398, stbter mot den overspennende knekt 382 for å begrense akselens 390 nedovérbevegelse når den presser sammen fjæren 404. En langsgående styrebrakett 408 er festet i 410 til armen 402 for å sikre at armen 402 er hindret fra å rotere om akselens 398 akse. Armen 402 omfatter ytterligere en rulle 412, som ligger an.under flensen 370 på avtagerfingerhuset 304, såvel som under den profilerte nedre flate 288 på den faste kamdel 286, for et formål som skal beskrives nedenfor.

En innoverrettet brakett 416, som regulerbart holder(ved 418) en fblerfinger 420, er ved 414 festet til, armen 402. Den regulerbare

stbtte for folerfingeren 420 kan omfatte en fingertupp-regulering 422

i lengderetningen for å sikre riktig overensstemmelse mellom foler^ fingeren 420 og endegjenstanden i en stabel i forhold til avtagerfingeren 356 og stabelholdefingeren 326.

Den ovenfor nevnte fblgerdel 272, som virker sammen med den horisontale sliss 270 i drivdelen 266, omfatter en serie kamkonturer som er anbragt for vertikal eller langsgående frem- og tilbakegående bevegelse, for å drive de ovenfor nevnte elementer i avleveringsenheten 240. En forbindelsesarm 424 strekker seg i lengderetningen slik at den ligger an mot den indre flate på den bakre rammedel 278c En fbrste kam 426 er plasert for langsgående vertikal bevegelse nær kamfblgeren 306 på den fbrste stbttearm 300. En annen kam 428 er plasert nær kamfblgeren 330 på den annen stbttearm 328. Disse to kammer har en kontur slik at de flytter armene 300 og 328 sideveis innover i en stabel i en på forhånd bestemt sekvens ved nedovérbevegelse av forbindelsesarmen .424.

Et tredje kamarrangement omfatter en slisset eller sporforsynt kam 430 som går i inngrep med fblgerrullen 396 på anslagsstbtten og fblerfingerarmen 372. Konturene på kammen 430 er slik at de svinger armen 372 sidevei ut fra en stabel når forbindelsesarmen 424 beveges nedover.

En anslagsskulder 432 er plasert slik at den stbter an mot den ovre ende 354.på akselen 338, som bærer avtagerfingerhuset 340. Dette omfatter en dbdgangsforbindelse som koples inn under operasjonssyklusen for å bevege avtagerfingerhuset 340 nedover mot virkningen til fjæren 352, slik at den driver fingervippetappen 366 til samvirke med anslagsflaten 282.

Under drift går den ovenfor beskrevne mekanisme i fig. 12 - 26 gjennom en koordinert bevegelsessekvens i samsvar med motorens 244 frem- og tilbakegående bevegelse. Forst skal arbeidsmekanismens posi-sjon ved begynnelsen av en syklus beskrives. Som vist i fig. 15 svinges stabelholdefingeren 326 sideveis ut fra stabelen ved hjelp av. fjæren 304 helt til kamfblgeren 306 går i inngrep med den ytre og nedre del på den frem- og tilbakegående kam 426. Avtagerfingeren .356 forskyves også sideveis utover fra stabelen ved hjelp av fjæren 336 helt til kamfblgeren 330 på armen 338 går i inngrep med den ytre eller bunn-delen på kammen 428. Fblerfingeren 420 som er anbragt på armen 327 og anslagsstbttedelen 329 som også er anbragt på armen 327, beveges sideveis innover i forhold til stabelen ved hjelp, av fblgeren 396 som glir i den nedre del av kamsporet 430. Anslagsdelen 392 som er fast i lengderetningen i!forhold til resten av avleveringsenheten 240 under-støtter de nedre tallerkenformede partier 82 til gjenstandene 84 i stabelen. Fblerfingeren 420 er i inngrep med den nedre eller langsgående ytre flate på kantdelen 86 på endegjenstanden i stabelen. Driv- - delen 266 er i den bverste begrensning av sin frem- og tilbakegående bevegelse. Med delene i denne stilling er avleveringsenheten klar til å begynne en operasjonssyklus som har fblgende forlbp: Når drivdelen 266 driver de forskjellige kammer nedover, går kammen 426 i inngrep med fblgeren 306 og forskyver armen 300 om dens svingetapp 290 i en liten vinkelbevegelse for å gi stabelholdefingeren 360 en sideveis innoverrettet bevegelse. Som forklar mere detaljert nedenfor er stabelholdefingeren 326 blitt riktig plasert i forhold til gjenstanden som skal avleveres fra stabelen, slik at den går inn mellom de flensede kantdeler på den fbrste og den annen gjenstand i stabelen, som vist i fig. 16.

Deretter- går kammen 428 i inngrep med fblgeren 330 på armen 328, og gir denne' en liten vinkelbevegelse om tappen 290, slik at den flytter avtagerfingeren 356 sideveis innover i stabelen. Denne finger er også plasert riktig på en måte som er beskrevet nedenfor,

ved hjelp av fblerfingeren, slik at den går i inngrep mellom de flensede kanter på den fbrste og annen gjenstand i stabelen. Når avtagerfingeren 356 beveges sideveis innover, begynner kamsporet 430 å bevege fblerfingeren og anslagsbærearmen 372 utover om dreietappen 292, som vist

i fig. 17. Fortsatt nedovérbevegelse av kamdrivdelen tjener til å svinge fblerfingeren 420 bg anslagsstbtten 392 sideveis utover.fra stabelen forbi dennes kant, slik at den frigjbr banen som gjenstanden, som skal avleveres fra enden, vil folge. Svingetappen.292 for folerfingeren og anslagsbæreren! er plasert tilstrekkelig tu til siden for stabelen til å gi disse to! deler en nedover og utoverrettet bevegelse når de svinges vekk fra stabelens bunnende. Når bæredelen 402 bg fblerfingeren svinges sideveis utover, beveges rullen 412. ved hjelp av kammen ut av inngrep med den nedre flate på flensen 370 i avtagerfingerhuset 340. Kammen 286 er plasert slik at den nedre flate 28&

på denne går i inngrep med rullen 412 ved den utovergående bevegelse i sideretningen, slik at fblerfingeren 420 flyttes utover så langt den kan gå. På dette; tidspunkt bæres hele stabelen unntatt den aller nederste gjenstand av den ovre flate på stabelholdefingeren 326. Ned-

over eller lgangsgående og utoverrettet bevegelse av stabelholdefingeren 326 er begrenset av stoppringen 316 på akselen 312, slik det går frem av fig» 19.

Ytterligere nedovérbevegelse av kamarrangementet bringer dbd-gangs-anslagsskulderen 432 inn i inngrep med den ovre ende 354 som står i forbindelse med avtagerfingerhuset 340 og gir dette en nedover og utoverrettet bevegelse. Når akselen 338 drives nedover gjennom den nå stasjonære nedre hylse 348 med tilhbrende sammenpressing av fjæren 352, gir avtagerfingeren 356, som holdes tilbake mot oppoverrettet svingebevegelse om tappen 362 av skulderen 364, en langsgående bevegelse til den nederste gjenstand i stabelen, slik at den med makt fjernes fra resten av stabelen. Resten av stabelen holdes tilbake av stabelholdefingeren 326, som ikke tar del i avtagerbevegelsen, fordi stoppringen 316 på den ovre ende av akselen 312 hindrer nedover og utoverrettet bevegelse av denne. Når avtagerfingerhuset 340 beveger seg nedover, beveger holdefingerbrakettbæretappen 368 seg nedover, vekk fra holdefingerbraketten 314, og selve huset 340 beveger seg vekk fra den sperrede hylse 348. Denne avtagerbevegelse tjener til med makt å skille den nederste gjenstand fra stabelen..

I tilfelle av at avtagerfingeren 356 ved et uhell har stukket hull i den flensede kant på den nederste gjenstand, eller på annen måte er gått i inngrep med den slik at gjenstanden henger fast på fingeren, er nok en bevegelse muliggjort for å sikre tilstrekkelig ad-skillelse av de avleverte gjenstander og selve avtagerfingeren. For dette formål går sidetappen 366 i inngrep med den regulerbare anslags-skrue 282 og begynner å svinge avtagerfingeren 356 om tappen 362 gjennom en sirkelkvadrant, nedover og utover fra stabelen (fig..20). Dette gir avtagerfingeren en ytterligere utovergående sidebevegelse, slik at den svinges ut av banen for gjenstandene som skal avleveres. Når avtagerfingeren 356 har fått den nbdvendige grad svingning eller vippende bevegelse, er kamdrivmekanismen i sin nederste del av sin frem- og tilbakegående bevegelse.

Under returbevegelsen av kamdrivdelene gjentar den ovenfor beskrevne operasjonssekvens i stort sett omvendt rekkefolge. For eksempel tillater den innledende oppoverbevegelse av kamdelene tor-sjonsfjæren 364 å returnere avtagerfingeren 356 til dens horisontale stilling, hvor den går i inngrep med anslagsflaten 364 på huset 340, når huset 340 flytter dreietappen 362 oppover i forhold til den faste anslagsflate 282. Fortsatt tilbakefbring av kamelementene trekker akselen' 338 inn i den nedre hylse 34-8 helt til den ovre fiste på huset 340 stoter an mot den nedre endeflate på hylsen 348, of ioldef inger-brakettbæretappen 368 går i inngrep med den nedre flate på den innoverragende del 322 på holdefingerbraketten 314. På dette tidspunkt begynner kamsporet 430 å gi innoverrettet sidebevegelse til armen 372 som bærer fblerfingeren 420 og stabelstbtteanslagslisten 392, Under denne innoverrettede sidebevegelse tjener konturene 288 på den nedre flate av kammen 286 til å-holde fblerfingerbæreaksélen 398 i dens ytterste eller nederste bevegelsesbegrensning r lengderetningen. Når rullen 412 er beveget tilstrekkelig sideveis innover, slik at den går i inngrep med flensen 370 på huset 340 for avtagerfingeren, holdes fblerfingeren 240 stort sett ved sin ytre begrensning for bevegelse i lengderetningen, da huset 340 for avtagerfingeren holdes i sin nederste stilling av flytende frigang, ved hjelp av bæretappen 368 som går i inngrep med den nedre flate på holdefingerblokken 314. Man skal her huske på at holdefingeren 326 i dette punkt fremdeles bærer hele-vekten av stabelen, og at fblerfjæren 404, som omgir akselen 398 for fblerfingeren, ikke har tilstrekkelig kraft til å bære hele vekten av stabelen.

Når anslagsstbtten 392 og fblerfingeren 420 flyttes til deres innerste stilling i sideretningen under stabelen, med fblerfingeren fremdeles holdt tilbake i sin ytterste stilling i lengderetningen og med rullen 412 liggende an mot den nedre flate, på .flensen 370, tillater oppoverbevegelsen av kammen 428 at strekkf jæren 336" svinger armen 328 sideveis utover fra stabelen, slik at avtagerfingeren 356 trekkes tilbake til hvilestillingen, til siden utenfor stabelen. Sideutstrek-ningen på flensen 370 er tilstrekkelig til å holde kontinuerlig ansettelse mot toppen på rullen 412, for å sikre at fblerfingeren holdes i sin ytterste bevegelsesbegrensning i lengderetningen, selv når avtagerf ingeren 356 er trukket tilbake sideveis. Dette er séJvfblgelig slik fordi avtagerfingerhuset 340 fremdeles holdes i den nederste eller ytterste stilling i lengderetningen ved hjelp av trykket- fra holdefingerbraketten 314 som virker på bæretappen 368, idet holdefingeren 326 fremdeles bærer hele. vekten av stabelen gjennom stoppringen 316.

Den siste: del av kamdrivelemenes oppoverbevegelse tjener til

å trekke tilbake kammen 426 fra bak fblgeren 306 på bærearmen 300,.. for å tillate strekkfjæren 304 å trekke stabeholdefingeren 326 sideveis ut fra kanten til stabelen. På dette tidspunkt virker ikke lenger vekten av stabelen på stabelholdefingeren for å tvinge rullen 412 som står

i forbindelse med fblerfingeren' 420, til den nederste begrensning av dens bevegelse i lengderetningen. Fblgelig presser fblerfjæren 404, som omgir betjeningsakselen 308, fblerfingeren 420 i lengderetningen innover mot stabelen, inntil den går i kontakt med den ytterste flate

på den flensede kant på endegjenstanden i stabelen. Denne langsgående innoverbevegelse av fblerfingeren fblges-av en sideveis tilbakefbring av avtagerfingeren 356 på grunn av at flensen 370 ligger an mot rullen 412. Denne bevegelse fplges også av stabelholdefingeren 326, fordi den nedre del av braketten 322 ligger an mot bæretappen 368 i huset 340. Mens denne innoverrettede sidebevegelse finner sted beveges også resten av stabelen ved hjelp av tyngdekraften i lengderetningen og utover, helt til bunnflaten til det skålformedé parti av den nye endegjenstand kommer i kontakt med anslagsstbtten 329. Skjbnt fblerfingeren 340 går i inngrep med den nye nedre flensede kant for stabelen har beveget seg forover eller nedover, skal man huske at fblerfingerfjærens 404 kraft er utilstrekkelig til å bære hele vekten av stabelen. Fjæren vil derfor ikke hindre foroverbevegelse av hele stabelen helt til det skålformedé parti av den nye endegjenstand går i inngrep med anslagsdelen 482. Hvis flensen på endegjenstanden er bbyet oppover forbi normal-stillingen, vil selvfølgelig fblerfjæren 404 bevege fblerfingeren 420 oppover helt til den går i inngrep med en slik flens. Nærværet av en gjenstandskant mot fblerfingeren 420 hindrer ytterligere innoverbevegelse i lengderetningen av avtagerfingeren 356, som er trukket tilbake i sideretningen, og stabelholdefingeren 326, som er trukket tilbake i sideretningen, og som begge folger fblerfingerens fblerbeve-gelse. På dette tidspunkt er kamdrivdelene flyttet helt oppover, slik at arbeidssyklusen fullfores.

Det vises til fig. 27, hvor et alternativt fingerarrangement er vist. Istedenfor de enkle fingre som er beskrevet ovenfor, som går i inngrep med gjenstandene som skal avleveres, omfatter mekanismen i henhold til fig. 27 samarbeidende par av svingbart anbragte fingre. Dette arrangement er spesielt nyttig i forbindelse med store fleksible gjenstander såsom fyllebrett og lignende, som har avtagingområder på

de motsatte sider.

Et slikt arrangement omfatter etiwerrstykke 440 som er svingbart anbragt ved 442 på den forover eller innover ragende brakett 388 for fblerfingermekanismen som er beskrevet ovenfor i forbindelse med utfbrelsen i fig. 12 16. Et par fblerfingerelementer 444 er formet i ett på de sideveis utoverragende ytterkanter på tverrstykket 440 slik at de går i inngrep med de nedre eller langsgående ytre flater på flensede kanter på endegjenstandene i en stabel. Styreanslags-flater 446, som har form av regulerbare skruehoder, kan også være anordnet på tverrstykket 440, like opp imot og ragende ut til siden i forhold til fingerelementene 444.

Et par avtagerfing erelementer 448, som er utfort i ett med ytterendene på et annet tverrstykke 450, kan være anbragt direkte i flukt med fblerfingerelementene 444. Tverrstykket 450 er svingbart anbragt ved 452 på en forlengelse 454, som ved 358 er festet til avtagerf ingerbraketten 360. Et par begrensningsbolter 456 kan være anordnet på braketten 454 for å begrense vinkelbevegelsen på tverrstykket 450 om.dets svingetapp 452. Et par anslagsflenser 458, som står i forbindelse med hvert avtagerfingerelement 448, er utfort slik at de går i inngrep med anslagsskruehodene 446, som tilhbrer fblerfingrene 444.

Et par stabelholdefingre 460 er plasert innrettet i lengderetningen med avtagerfingerelementene 448 og er laget i ett med ytter-kantene på tverrstykket 462 som i sin tur er svingbart opplagret ved 464 på delen 324 som rager ut til siden for holdefingerbraketten 314. Et par begrensningsbolter 466 kan anordnes på braketten 314 for å begrense tverrstykkets 462 vinkelbevegelse om dets svingetapp 464. Vippende vinkelbevegelse av tverrstykket 462. styres av kontakten mellom holdefingerelementene 460 og avtagerfingerelementene 448, idet flensen 368 på avtagerfingerhuset 340 tjener til å holde holdefingerbraketten 314 i tilstrekkelig avstand fra braketten 454, slik at det tillates begrenset vinkelbevegelse av tverrstykkene 450 og 462. Det vil således være klart at fblerfingerelementene 444 vil plasere seg selv mot den forende flate på de flensede kanter i to punkter, et på hver side av disse store fleksible gjenstander, Avtagerfingerelementene 448 vil fblgelig plasere seg riktig for ansettelse mot de flensede kanter i disse punkter, idet stabelholdeelementene 460 folger denne plasering i lengderetningen. Andre arbeidsbevegelser av de tre fingeranordninger foregår i henhold til de trinn som allerede er forklart ovenfor i forbindelse med utfbrelsen i fig. 12-26,

Det vises videre til fig. 28 - 30, hvor det er vist en serie forskjellige fingertyper som kan anvendes enkeltvis eller i par på

de svingbart opplagrede tverrstykkers ender, som vist i fig. 27. I fig, 28 omfatter en finger 470 en sentralt.sideveis innoverragende flik som er utfort slik at den går i inngrep under en flenset kant .

472 ved en innoverbuet stotteribbe 474 på sideveggen av en skålformet gjenstand. Sidevingdeler 476 ved fliken 470 griper også under den flensede kant 472 for å sikre maksimal kontakt med denne kant. På

fig. 29 er det vist en enkeltfliket finger 478, som går inn under en flenset kant 480 som er bbyd utover fra den ovre del av en skålformet sidevegg 482. På fig. 30 er det illustrert en finger 484 som omfatter tilspissede gaffelelementer 486, som er i inngrep med sideveggdelene 488 på en gjenstand av typen som ikke har et utoverbrettet parti ved sidekanten.

I fig. 31 er det vist en stabel gjenstander 490 av typen som omfatter skålformedé partier 492, hvis bunner 494 hviler på anslags-riststbttene 392. Kantene 496 på disse gjenstandene har ikke utover-flensede partier. Fblgelig er det mulig at disse gjenstander kommer i uorden i en stabel, i en slik grad at kantpartiene 496 er i en stort sett rett lengdeinnretning, men ikke er jevnt fordelt i stabelen. Med en slik stabel gjenstander er det tilrådelig å anvende en stabelholde-finger av typen som er vist i fig. 30, og som omfatter tilspissede gaffelelementer 486 som griper og stikker-hull i de ikke-flensede kant-partier på de andre gjenstander i stabelen for å holde resten av stabelen som er ovenfor. Avtagerfingere som kan anvendes ved en slik stabel kan omfatte enten den tilspissede type eller den type som er vist i fig. 9, hvor en flikfinger 478 er utfort slik at den går i inngrep med kantpartiet på de nederste gjenstander i stabelen, som skal avleveres.- Her skal bemerkes at fblerfingeren 420 er plasert slik at den går i inngrep med bunnflaten på de skålformedé partier. Det vil således være klart at artikler som ikke er innrettet vil bare kontakte anslagslistdelen på den ene side av denne og fblerfingeren 420 fortsetter oppover, slik at den går i inngrep med den andre eller hbyere side på denne, og forer avtagerfingeren og stabelholdefingeren oppover med seg, slik at den siste vil plaseres riktig nær den ikke-flensede kant på gjenstanden som skal avleveres.

I fig. 32 er det vist- en stabel gjenstander 500 av typen.som omfatter fleksible flensede kanter 502 såvel, som skålformedé partier 504, som har bunnflater 506. Når det gjelder disse gjenstander er det ofte anordnet i det minste et opprettstående dobbeltvegget ribbe-element' 508 for å dele gjenstandene i flere lommer. Disse ribber har den virkning at de sorger for at gjenstandene i stabelen innrettes slik som tilfellet er med gjenstandene som er vist i fig. 31. Det bor dog bemerkes, at de fleksible flensede kanter 502 er selv istand til å-komme ut av innretning i en slik grad at kantpartiene er innrettet i lengderetningen, men ikke nødvendigvis adskilt med jevne mellomrom.

Med "en slik stabel gjenstander er det tilrådelig at anslagslisten 392

går i inngrep med bunnflatene 506 og at fblerfingrene 420 går i inngrep med den nederste flate av den flensede kant på den nederste gjenstand i stabelen» Som forklart detaljert foran, i forbindelse, med ut-

førelsene av oppfinnelsen, plaseres stabelholdefingrene og avtager-

fingrene riktig, slik at de går i inngrep mellom kantene på de fbrste og andre gjenstander i stabelen. Med dette arrangement er det igjen mulig å anvende en hvilken som helst av fingervariasjonene som er vist i fig. 28-30.

Foran er beskrevet en avleveringsanordning som bestemmer lengderetningsposisjonen for kantene på gjenstander som skal avleveres,

i forhold til en stabel av disse gjenstander, og som deretter virker på kantene av disse gjenstander slik at de fjernes fra den ene ende av stabelen, alt som svar på en enkel frem- og tilbakegående bevegelse av en motor. Utleveringsanordningen i fig. 1-11 omfatter videre, en rent mekanisk drivmekanisme som tar en meget liten vertikal plass,

og som kan settes inn i eksisterende maskineri i allerede opprettede pakkelinjer.

Avleveringsanordningen i fig. 12 - 26 omfatter også en rent

mekanisk drivmekanisme, som er konstruert med avtagbare enheter, og som kan anvendes med utskiftbare deler slik at den kan benyttes for avlevering av mange forskjellige gjenstandstyper.

Claims (14)

1. Anordning for avlevering av gjenstander med flenskanter fra enden til en stabel slike gjenstander, omfattende en innretning for holding av stabelen med flenskantene fluktende med en rett linje, en avtagerinnretning for individuell fjerning av gjenstandene fra stabelenden, hvilken avtagerinnretning omfatter et fingerbæreorgan som kan beveges uavhengig i stabelens lengderetning fra og mot stabelenden for fjerning av gjenstandene fra stabelen, et avtagerfingerorgan montert på fingerbæreorganet for sideveis bevegelse inn og ut av inngrep med endegjenstandene som skal fjernes, et stabelholdeorgan montert for sideveis.

bevegelse inn og ut av inngrep med stabelkanten for å hindre fjerning av resten av stabelen fra holdeinnretningen når en endegjenstand fjernes, et stabelstbtteorgan som kan beveges sideveis inn og ut av inngrep med gjenstanden ved stabelenden for å hindre fjerning av stabelen fra holdeinnretningen når stabelholdeorganet er ute av inngrep med stabelen, idet stabelstbtteorganets sideveis bevegelse omfatter en i stabelens lengderetning forlbpende trinnbevegelse mot stabelen, samt drivorgan for drift av avleveringsinnretningene i en bevegelsessyklus for fjerning av gjenstander fra stabelenden, omfattende en hoveddrivinnretning med et par teleskopforbundne deler, karakterisert ved et drivorgan (72, 266) som kan beveges frem og tilbake i stabelens lengderetning, en. innretning for fastholding av en av de teleskopforbundne deler (36, 246) i hoveddrivinnretningen (32, 244) til holdeinnretningen, og en innretning som forbinder den andre av de tele-skopf orbundne deler (38, 248) med drivorganet for' drift av dette frem og tilbake i lengderetningen, et fbrste kamorgan (158, 428) som kan beveges i stabelens lengderetning for styring av avtagerfingerorganets (136, 356) sideveis bevegelse, en direkte mekanisk forbindelse mellom det fbrste kamorgan og drivorganet for bevegelse av avtagerfingerorganet sideveis i samsvar med drivorganets bevegelse, et andre kamorgan (160, 426) som kan beveges i stabelens lengderetning for styring av stabelhol-deorganets (122, 326) sideveis bevegelse, en direkte mekanisk forbindelse mellom det aadre kamorgan og drivorganet for bevegelse av stabelholdeorganet sideveis i samsvar med drivorganets bevegelse, et tredje kamorgan (96, 430) som kan beveges i stabelens lengderetning for styring av stabelstbtteorganets sideveis bevegelse, en direkte mekanisk forbindelse mellom det tredje kamorgan og drivorganet for bevegelse av stabelstbtte.organet sideveis i samsvar med drivorganets bevegelse, en dbdgangsforbindelse (176, 154J 432,.354) mellom fingerbæreorganet (132, 338) og drivorganet for uavhengig bevegelse i lengderetningen av avtagerf ingerorganet (136, 356) i samsvar med bare en del av bevegelsen til drivorganet, en innretning (162, 158; 366, 284) for å gi avtagerf ingerorganet en sideveis trinnbevegelse ut av inngrep med endegjenstanden som er fjernet fra stabelen i tillegg til den nevnte bevegelse inn og ut av inngrep med gjenstandene som skal fjernes fra stabelen, idet drivinnretningen er anordnet for bevegelse av stabelholdeorganet (122, 326) og avtagerfingerorganet sideveis inn i og for bevegelse av stabelstbtteorganet (80, 392) sideveis ut av inngrep

under den fbrste del av drivorganets bevegelse i en retning for dbdgangsforbindelsen etableres, for å tilveiebringe en uavhengig bevegelse i lengderetningen av fingerbæreorganet vekk fra £ ibelenden under en senere del av drivorganets bevegelse i en retning med etablert dbdgangsforbindelse, og for å gi avtagerfingerorganet den sideveis utoverrettede trinnbevegelse nær slutten av fingerbæreorganets uavhengige bevegelse i lengderetningen under en siste del av drivorganets bevegelse i en retning, og for å styre tilbakeføringen til utgangsstilling-en av avleveringsinnretningens organer ved drivorganets bevegelse i den andre retning, hvorved syklusen sluttes.

2. Anordning ifolge krav 1, karakterisert ved at avtagerfingerorganet (136, 356) er anordnet slik at det kan beveges relativt fingerbæreorganet (132, 338) for sideveis bevegelse inn i og ut av inngrep med endegjenstandene som skal fjernes.

3. Anordning ifolge krav 1 eller 2, karakterisert ved at avtagerfingerorganet (136, 356) er anordnet for rettlinjet glidebevegelse i fingerbæreorganet (132, 338).

4. Anordning ifolge krav 3, karakterisert ved at den sideveis rettede trinnbevegelse ut av inngrep med endegjenstanden som er fjernet fra stabelen omfatter den rettlinjede glidebevegelse av avtagerfingerorganet (136, 356) relativt fingerbæreorganet (132,338).

5. Anordning ifolge krav 1,karakterisert ved at fingerbæreorganet (132, 338) er anordnet for samtidig sideveis bevegelse med avtagerfingerorganet (136, 356) inn i og ut av inngrep med endegjenstandene som skal fjernes.

6. Anordning ifolge krav 5,karakterisert ved at avtagerfingerorganet (136, 356) og fingerbæreorganet (132, 338) er anordnet for samtidig svingebevegelse relativt stabelen.

7. ' Anordning ifolge krav 6, karakterisert ved at den sideveis rettede trinnbevegelse ut av inngrep med endegjenstander som er fjernet fra stabelen omfatter en ekstra svinging av avtagerfingerorganet (136, 356) relativt fingerbæreorganet (132, 338). .

8. Anordning ifolge et av de foregående krav, karakterisert ved at hoveddrivinnretningen (32, 244) omfatter en elektrisk drevet frem- og tilbakegående innretning som omfatter utstyr for styring av den frem- og tilbakegående bevegelses hastighet.

9. Anordning ifolge krav 8, karakterisert ved at hoveddrivinnretningen (32, 244) omfatter en fluidummotor av stempel-sylindertypen.

10. Anordning ifolge et av de foregående krav, karakterisert ved at avleveringsinnretningen videre omfatter et fblerfinger-organ (104, 420) som er anordnet for frem- og tilbakegående bevegelse i stabelens lengderetning i forhold til stabelen, en enveis drivfor-bindelse (105, 372) mellom fblerfingerorganet og drivorganet for styring av fblerfingerorganets bevegelse vekk fra stabelen, og en ettergivende bevegelsesinnretning (152, 404) som er forbundet for å gi fblerfingerorganet en bevegelse i retning mot stabelen.

11. Anordning ifolge krav 10, karakterisert ved at enveisdrivforbindelsen mellom fblerfingerorganet og drivorganet omfatter et anslag (176, 430) for direkte tilveiebringelse av stabel-holdeorganets bevegelse vekk fra stabelen i stabelens lengderetning, samtidig som fblerfingerorganet (104) tillates å bevege seg i lengderetningen vekk fra stabelen.

12. Anordning ifolge krav 11,karakterisert ved at anslaget omfatter en kam (430).

13. Anordning ifolge krav 10, karakterisert ved at fingerbæreorganet omfatter en avlang del (338) som er anordnet for glidebevegelse i en stbttearm (328), idet en del av den avlange del inneholder ett av drivansalgene (354) for dbdgangsforbindelsen, hvor-hos avtagerfingerorganet (356) er anordnet for sideveis bevegelse på den avlange del for tilveiebringelse av en sideveis rettet trinnbevegelse ut av inngrep med endegjenstandene som er fjernet fra stabelen, og det er anordnet innretninger (290) for lagring av stbttearmen (328) for sideveis bevegelse for tilveiebringelse av avtagerfingerorganets (356) sideveis bevegelse inn i og ut av inngrep med endegjenstandene som skal fjernes, idet en fjær (352) presser den avlange del (338) relativt stbttearmen (328) tilbake til stabelenden, hvilken fjær (352) overvinnes av bevegelsen i lengderetningen vekk fra enden av stabelen, mens dbdgangsforbindelsen er etablert, samt en innretning (342, 348) som gjor fjæren ineffektiv når dbdgangsforbindelsen ikke er etablert, slik at den avlange del (338) kan gli fritt i stbttearmen (328).

14. Anordning ifolge krav 10, karakterisert ved at avtagerfingerorganet og fblerfingerorganet begge omfatter en svingbart montert tverrstang (450, 440) med sideveis innoverragende fingre (448, 444) på de motliggende ytterender (fig. 27).