NO151908B - Fremgangsmaate og innretning for opptagning av en lengde av et langstrakt legeme, saasom en elektrisk kabel e.l., fra en vesentlig dybde under overflaten av en vannmasse - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og en innretning for opptagning av en lengde av et langstrakt legeme,

såsom en elektrisk kabel, en rørledning e.l.,fra en vesentlig dybde under overflaten av en vannmasse, og særlig opptagning av en undervannskabel som ligger flere hundre meter under vannoverflaten, f.eks. på en dybde på 500 meter.

Det er kjent å benytte langstrakte legemer som er lagt under den frie vannoverflate og forbinder to endemuffer eller avslutninger som er anordnet på fastlandet i stor av- • stand fra hverandre, idet legemet er egnet for transport av fluida eller for overføring av elektriske signaler eller også f.eks. elektrisk energi.

Utviklingen av den moderne teknikk tillater en kon-tinuerlig og pålitelig drift av de respektive anlegg for alle de nevnte anvendelser. Det forekommer imidlertid uforutsebare tilfeller som kan forårsake driftsuregelmessigheter eller skader som kan gjøre det nødvendig å ta opp en lengde av det langstrakte legeme for å undersøke typen av feil og/eller for å reparere denne, slik det for eksempel kan inntreffe ved skader som skriver seg fra et skips passering av en undervannskabel under leggingsoperasjonen.

I mange tilfeller vil dessuten det firma som skal gjøre bruk av anlegget, be byggeren om et passende system for opptagning av det langstrakte legeme fra hvilken som helst dybde hvor det er blitt utlagt, for å motvirke eventuelle negative omstendigheter som inntreffer også av tilfeldige grunner.

Det er kjent forskjellige fremgangsmåter og innretninger for nedlegging eller fjerning av gjenstander under vann.

Selv om disse angår langstrakte undervannsgjenstan-der eller undervannslegemer, er noen av disse bare egnet for undervannsmontering eller undervannsreparasjon av et langstrakt legeme. Som et eksempel viser DE offentliggjørelses-skrift 2 626 208 en fremgangsmåte for sammenkopling av to rør-ledninger som er nedlagt på bunnen av en vannmasse. NO patentskrift 134 315 viser en innretning til bruk ved skjøting av rør på havbunnen og sørger for nedsenkning av en ramme som skal anbringes over to adskilte partier av en nedsenket rør-ledning, og NO patentskrift 140 608 viser en anordning som skal fastspennes til en undervannsrørledning for utførelse av en reparasjon under vann. Således angår ingen av disse patent-skrifter fastspenning av et nedsenket legeme for opptagning eller hevning av dette til vannets overflate.

En fremgangsmåte og en innretning for løfting av

et langstrakt, nedsenket legeme er beskrevet i DK patentskrift 144 104 hvor en anordning som er forsynt med fastspenningsanordninger, nedsenkes og heves etter griping av rørledningen. Denne kjente fremgangsmåte og innretning kan ikke benyttes til hevning til overflaten av en undervannskabel hvor vekten av denne er av størrelsesorden flere tonn. Etter å ha grepet kabelen med anordninger ifølge denne kjente teknikk vil i virkeligheten vekten av kabelen bli konsentrert i et lite parti av selve kabelen, dvs. der hvor gripingen finner sted. Dette betyr at det frembringes spenninger med en verdi som ligger over strekkfastheten av det materiale som danner kabelen, og resultatet er at kabelen brekker under hevningen av denne.

I andre tilfeller utføres opptagningen av et langstrakt legeme ved hjelp av froskemenn som er utstyrt med manuelt manøvrerbare anordninger, i det minste for å tilveiebringe en første forbindelse som tillater at den lengde som skal repareres, senere kan løftes ved hjelp av anordninger som har mer kraft og er anordnet på et passende fartøy på overflaten.

Det er imidlertid forståelig hvordan undervannsakti-viteten til de nevnte froskemenn vanskeliggjøres av det sted hvor de arbeider, og opptagnings- eller gjenvinningsoperasjonene blir derfor bare lettvint anvendelige på dybder hvor de forekommende trykk ikke er for store for operatørsikkerheten.

For å overvinne de nevnte vanskeligheter kan man tenke seg benyttelse av en spesiell undervannsanordning, som for eksempel en liten undervannsbåt, i hvilken operatøren ved hjelp av spesielle håndgrep eller bevegelige armer utfører gjenvinningsoperasjonene.

Imidlertid er også i dette tilfelle problemene langt fra å være løst.

I realiteten har de nevnte undervannsanordninger meget små dimensjoner og tillater bare en beskjeden operasjons-aktivitet, i hvert fall utilstrekkelig for en fullstendig gjenvinning eller opptagning av en undervannskabel. Det samme gjelder også for undervannsfarkoster av den type som er vist i US patentskrift 3 367 299 for opptagning av sunkne torpedoer og liknende, selv om dette skjer i samarbeid med et skip.

De nevnte undervannsanordninger er videre ikke egnet for transport av innretninger med en viss vekt, slik det ville være nødvendig for opptagning av for eksempel lengder av en undervannskabel som ligger på en sjøbunn på en dybde som kan være flere hundre meter, hvor den totale vekt som skal bringes opp til overflaten, er av størrelsesorden noen tonn opp til noen titalls tonn.

Alle de hittil kjente løsninger er derfor utilfreds-stillende, og formålet med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte og innretning som er uten ulem-pene ved den kjente teknikk, og særlig å tilveiebringe gripeanordninger som er lette av vekt og kan nedsenkes til en undervannskabel e.l. med meget stor nøyaktighet, og ytterligere anordninger som er store og tunge, for å gripe og heve kabelen når den benyttes i samvirke med de nevnte gripeanordninger.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebrakt en fremgangsmåte ved opptagning av en lengde av et langstrakt legeme, såsom en elektrisk kabel e.l., fra en vesentlig dybde under overflaten av en vannmasse, omfattende de trinn

- å nedsenke i vannet en første enhet som har en flottør løs-bart festet til første anordninger for griping av den nevnte lengde, og som har et fleksibelt, forlengbart element som

forbinder flottøren og de nevnte gripeanordninger,

- å styre nedsenkningen av den første enhet ved å utøve en balanserende kraft som er i hovedsaken lik og motsatt av den kraft som utøves av enhetens vekt, idet balanseringskraften utøves av flottøren, - å lede og anbringe den første enhet over den nevnte lengde av det langstrakte legeme, - å manøvrere de første gripeanordninger for å bringe dem til å gripe den nevnte lengde, og - å løsgjøre flottøren fra de første gripeanordninger mens disse etterlates forbundet med det nevnte element, slik at flottøren stiger opp til overflaten og forlenger elementet, ' hvilken fremgangsmåte er kjennetegnet ved de trinn - at en andre enhet nedsenkes langs det nevnte element til den første enhet mens denne fremdeles er på plass med sine før-ste gripeanordninger som griper den nevnte lengde, idet den andre enhet også har andre gripeanordninger for griping av den nevnte lengde, og den andre enhet nedsenkes langs det nevnte element til en slik stilling at de andre gripeanordninger kan gripe lengden, - at de andre gripeanordninger manøvreres for å bringe dem til å gripe den nevnte lengde, og - at både den første og den andre enhet heves med den nevnte lengde grepet av enhetene.

Ifølge oppfinnelsen er det også tilveiebrakt en innretning for opptagning av en lengde av et langstrakt legeme, såsom en elektrisk kabel e.l., fra en vesentlig dybde under overflaten av en vannmasse, omfattende en første enhet som har en fløttør løsbart festet til første gripeanordninger for griping av den nevnte lengde, og som har et tau eller liknende som forbinder flottøren og de første gripeanordninger, hvilken innretning er kjennetegnet ved at den omfatter en andre enhet som er glidbar langs tauet og som er forsynt med andre gripeanordninger for griping av den nevnte lengde.

Gripeanordningene for hevning av kabelen e.l. er slik dimensjonert at de utfører opptagningsoperasjonen på den beste måte og uten fare for brekkasje, og nøyaktig sentrering over kabelen e.l. oppnås automatisk takket være de første lett-vekts gripeanordninger som kan styres på lettvint måte ved utbalansering av disses vekt med den tilhørende flottør.

For bedre forståelse av fremgangsmåten og innretningen ifølge oppfinnelsen skal nå de vesentlige trinn ved fremgangsmåten og konstruksjonen av en utførelse av innretningen beskrives nærmere under henvisning til tegningene, der fig. 1 skjematisk viser de to enheter i innretningen anordnet på et

passende vannfartøy, fig. 2 viser et tverrsnitt av den første

enhet,fig. $ viser et snitt etter linjen III - III på fig. 2, fig. 4 og 5 viser to på hverandre følgende trinn som angår anbringelsen av den første enhet på en kabel, fig. 6 og 7 viser to senere trinn som angår den andre enhet henholdsvis før anbringelsen av enheten på kabelen og når enheten fastklemmer kabelen, og fig. 8 viser trinnet med hevning av kabelen ved hjelp av den andre enhet.

Oppfinnelsen skal nå beskrives ved hjelp av et eksempel angående gjenvinning eller opptagning av en lengde av en oljefylt undervannskabel 1 (fig. 3-8) som ligger på en sjø-bunn på en dybde på ca. 500 m fra vannets frie overflate hvor et vannfartøy 2 (fig. 1) allerede er til stede.

Gjenvinnings- eller opptagningsinnretningen som ut-gjøres av to enheter 3 og 4, er knyttet til vannfartøyet 2, idet hver av enhetene er forsynt med gripeanordninger 5, 6.

Den første enhet 3 er beregnet for nedsenkning mot sjøbunnen uten noen forbindelse med en flottør, bare styrt av en undervannsanordning som er forsynt med passende håndtak eller mobile armer for enkle operasjoner som utføres av en operatør inne i anordningen. Denne enhet utgjør anordningen for lokalisering av den kabellengde som skal opptas, og den tillater, slik det skal forklares senere, suksessiv nedstigning av den andre enhet 4 som er anordnet for de egentlige operasjoner for hevning av kabelen opp til vannfartøyet.

Slik som vist på fig. 2, omfatter enheten 3 en flot-tør 7, en innhylling 8, en anordning 9 for forbindelse av flot-tøren med innhyllingen, et rep eller tau 10 som har en lengde som er større enn avstanden mellom vannoverflaten og sjøbunnen og som er viklet rundt en spole eller en trommel 11 inne i innhyllingen, idet en første ende 12 av tauet er forbundet med flottøren 7, anordninger 13 for sentrering av den andre enhet 4 på den første enhet 3 og som beveges når flottøren på nytt tillates å stige fra sjøbunnen mot vannoverflaten under avspoling av tauet 10, og en elastisk trekkeanordning 14 (fig. 1) som er anordnet på vannfartøyet 2 og som er egnet til å holde tauet under strekk for å unngå avrivning av dette som følge av svingninger som vannfartøyet 2 kan utsettes for når tauets ende 12 løsgjøres fra flottøren 7 og forbindes med en klemme eller krok 12' som er anordnet ved den ene ende av en passende snorforbindelse som skal beskrives senere og som passerer gjennom den andre enhet 4 og er forbundet med trekkeanordningen 14.

Flottøren 7 velges på en slik måte at den gir en oppadrettet skyvekraft som er lik vekten av den første enhet som omfatter både vekten av flottøren og vekten av innhyllingen med det respektive innhold. Flottøren er fortrinnsvis av tremateriale eller av polyuretanskum som er motstandsdyktig mot et trykk på opp til 50-60 kg/cm 2 og har en spesifikk

o

vekt på ca. 0,5 g/cm .

Som et eksempel kan .en flottør som har slike total-dimensjoner at den i nedsenket tilstand fortrenger et totalt volum på 800 1 vann, og er knyttet til en innhylling som sam-men med sitt innhold har en vekt på ca. 400 kg, anses som egnet for formålene med oppfinnelsen.

For å holde den første enhet i likevektstilstand under sin nedstigning mot sjøbunnen, er trematerialet i flot-tøren dekket av et elektrisk, vanntett lag, for eksempel av elastomert materiale, på en slik måte at flottørens spesifikke vekt ikke endres som følge av absorpsjon av vann etter hvert som det hydrostatiske trykk øker med nedstigningen av enheten mot sjøbunnen.

Sentreringsanordningen 13 omfatter et antall liner eller snorer 14' som er samlet i passende lommer 15 av innhyllingen 8, idet første ender 16 av snorene er forbundet med punkter på innhyllingen og andre ender 17 er forbundet med en plugg 18 som er innført i et sentralt séte 19 av innhyllingen gjennom en blokkerings- eller sperreanordning 20. Pluggen er forsynt med et sentralt hull 21 gjennom hvilket avspolings-tauet 10 passerer under flottørens 7 oppstigning.

Sentreringsanordningen 13 omfatter videre et kule-legeme 22 som har større diameter enn hullet 21 i pluggen 18 og er fast anbrakt med en del av tauet meget nær den ende som er sperret på trommelen, slik at avspolingen av tauet trekker kulelegemet til anlegg mot den overflate av pluggen 18 som avgrenser hullet 21, og en oppadrettet kraft som utøves langs tauet 10, overvinner sperreanordningen 20 og fjerner pluggen 18 fra innhyllingens sete og strekker antallet snorer 14'.

Snorene 14<1> er av samme antall som innhyllingens 8 hjørner. Dersom for eksempel innhyllingen har form av en avkortet pyramide med sekskantet grunnflate, er antall snorer lik seks, slik at når snorene avspoles fra lommene 15 når pluggen 18 kommer ut av setet 19, utgjør snorene forlengelser av innhyllingens hjørner og frembringer derfor en fullstendig pyramide som danner sentreringsanordningen for den andre enhet 4 på den første enhet 3.

Sperreanordningen for pluggen i innhyllingen og anordningen for binding av flottøren til innhyllingen kan være av forskjellig utførelse.

I en foretrukket utførelse omfatter pluggens 18 sperreanordning en kule 22', en fjær 23, en sliss 24 som er anordnet for fjæren i innhyllingens sete 19, og en fordypning 25 i pluggen 18.

I dette tilfellé skyver fjæren 23 kulen 22' mot for-dypningen 25 og hindrer frigjøring av pluggen fra innhyllingen inntil kulelegemet 22 bringes til anlegg mot pluggen 18 slik som allerede angitt.

I den samme foretrukne utførelse omfatter videre anordningen for binding av flottøren 7 til innhyllingen 8 to vektarmer 26, 27 med hengsler 28, 2 9 på innhyllingen, og en plate 30 som roterer om innhyllingens sentrale akse 31 og er forsynt med to radiale åpninger (ikke vist).

Véktarmenes 26, 27 ene ender er innført i hulrom eller fordypninger 32, 33 som er dannet i spesielle vedheng 34, 35 på flottøren, og ved motsatte ender ligger an mot platens

30 overflate.

Dreining av platen 30 rundt aksen 31, frembrakt ved hjelp av undervannsbåtens håndtak, fører véktarmenes 26, 27 ender inn i platens radiale åpninger, hvilket ved dreining av vektarmene selv om hengslene 28, 2 9 bevirker frigjøring av vektarmene fra fordypningene 32, 32 og løsgjøring av flottø-ren fra innhyllingen som allerede er anbrakt på den lengde som opptas, og etter å ha oppnådd fast anbringelse av innhyllingen på kabelen, er det derfor mulig å utføre den første sammenkopling med kabelen ved hjelp av den første enhets gripeanordninger. I den viste utførelse av oppfinnelsen omfatter gripeanordningene 5 minst to par kjever 36, 37 av et materiale som er egnet for benyttelse på sjøbunner, og drivanordninger som utgjøres av pneumatiske kontrollanordninger 38, 3 9 hvis stam-mer 40, 41 er forbundet med kjevene slik som klart vist på fig. 3t og som mates med luft under trykk som kommer fra flasker 42, 43 (fig. 2).

Spesielt kan kjevenes profil velges slik at kjevene trenger inn i lagene på sjøbunnen og også tillater gjenvinning eller opptagning av en kabellengde som er lagt under jorden.

De to kjevepar kan dessuten ha som eneste funksjon

å omgi kabelen uten å fastklemme denne, idet denne oppgave overlates til den andre enhet.

I praksis danner den første enhets gripeanordninger en første forbindelse med det legeme som skal opptas og som på overflaten er lokalisert ved hjelp av flottøren som under sin oppstigning har trukket med seg tauet 10 som er forbundet med den til sjøbunnen forankrede innhylling.

Tauet 10 blir deretter på sin side løsgjort fra flot-tøren, og dets ende forbindes med den nevnte elastiske trekkeanordning 14 hvis nærvær sikrer at tauet anordnes langs en vertikal linje i forhold til sjøbunnen, og derfor utgjør en nøyaktig føringsanordning for den påfølgende nedstigning av den andre enhet mot kabelen.

Den på vannfartøyet anordnede trekkeanordning 14 er kjent og omfatter for eksempel, slik som skjematisk vist på fig. 1, en hydraulisk drivanordning 44, to grupper av trinser 45, 46 (bare to er vist på fig. 1) som er anordnet i tilsvaren-de antall og er knyttet henholdsvis til drivanordningens 44 sylinder 47 og stamme 47', og en trekkeenhet 48 med en til-hørende trinse eller skive og en overføringsskive 4 9 som er anordnet henholdsvis på oppstrøms- og nedstrømssiden av driv-anordningen 44.

I dette tilfelle blir tauet 10, som er frigjort fra flottøren 7, ved hjelp av klemmen eller kroken 12' forbundet med en ytterligere rep- eller taulengde 50 som passerer gjennom enheten 4. Repet eller tauet 50 løper på sin side inn på den øvre del av overføringsskiven 4 9 og vikles først rundt skiven 46, deretter rundt skiven 45 og til slutt rundt trekke-enhetens 4 8 skive.

Den hydrauliske drivanordning 44 er av den type i hvilken variasjonen av stammens slag mellom en minimums- og en maksimumsverdi frembringer små trykkvariasjoner i sylinde-ren og derfor i strammingen av tauet 10.

Den andre enhet 4 (fig. 1) skal nå beskrives. Enheten omfatter en sentral ramme eller kappe 51, en anordning 51' for nedsenkning og hevning av kappen 51 henholdsvis fra vannfartøyet 2 mot sjøbunnen og omvendt, et antall fastspennings- eller gripeanordninger 52 som er knyttet til kappens sider, idet hver anordning har en grunnflate som svarer til kabelens krumning, og sin egen gripeanordning for kabelen, forbindelsesanordninger 53 mellom fastspenningsanordningene 52, og en trekkeanordning 54 på fastspenningsanordningene for å bevirke legging av anordningene på kabelen i overensstemmelse med en regelmessig sekvens og innretting, slik det skal beskrives nærmere senere.

Den sentrale kappe 51 har form av en avkortet pyramide som har sekskantede grunnflater med en kontur som svarer nøyaktig til konturen av den første enhets innhylling 8 der hvor kappen skal innføres.

Anordningen 51' som er nødvendig for nedsenkning og hevning av kappen, omfatter et antall rep eller tau som er knyttet til kappen, for eksempel to tau 55 som er forbundet med motsatte sider av kappen (bare den ene side er vist på figurene), en bærer eller understøttelse 56 til hvilken de konvergerende ender av tauet 55 er festet, et tredje tau 57 som er festet til understøttelsen 56 (fig. 7) eller til deler som er dannet i ett stykke med sistnevnte (fig. 1) og er satt under strekk ved hjelp av en vinsj 58 som er anordnet på vann-fartøyet 2.

Fastspennings- eller gripeanordningene 52 utgjør den del av den andre enhet 4 som ér nødvendig for den endelige sammenkopling med den kabellengde som skal opptas eller gjen-vinnes, og for dette formål er gripeanordningene 6 anordnet. Disse gripeanordninger 6 utgjøres i hovedsaken av forskjellige par av kjever som bringes i funksjon ved hjelp av pneumatiske systemer som mates ved hjelp av flasker 59 (se fig. 1) med mekanismer som er praktisk talt like eller ekvivalente med de som er vist på fig. 3 for den første enhet 3.

Spesielt kan det av hindringsgrunner være sørget for benyttelse av par av kjever hvor kjevene i hvert par er dreibare i to plan som er innbyrdes forskjøvet og parallelle med hverandre, idet begge står normalt på kabelaksen.

For eksempel kan hver fastspenningsanordning bestå av tre par av slike kjever.

Forbindelsesanordningene 53 som er anordnet mellom fastspenningsanordningene 52, er i den foretrukne utførelse utformet på en slik måte at de tillater svingning av én fastspenningsanordning i forhold til den etterfølgende i et eneste plan som inneholder kabelaksen.

Denne løsning er særlig anvendelig for fastspenning av kabler som er lagt i en eneste rettlinjet retning. For andre kabler er det mulig å tilveiebringe fastspenningsanordninger som er forbundet med hverandre ved hjelp av leddfor-bindelser eller andre systemer som tillater anvendelse av anordningene også på kabellengder som er lagt med varierende retning av de relative akser.

I utførelseseksemplet på fig. 1 omfatter hver av forbindelsesanordningene 53 en arm 60 som er forbundet med fortløpende fastspenningsanordninger ved hjelp av hengsler 61 og 62.

Trekkeanordningen 54 omfatter på sin side to snorer 63, 64, et element 65 som er egnet for understøttelse av to overføringsskiver 66, 6 7 og som er forbundet med anordningens 51' tau 57 for nedsenkning og hevning av kappen 51, og to samleskiver 68, 6 9 på kappen. Snorene 63, 64 er med sine ender 70, 71 festet til de to ytterste fastspennings- eller gripeanordninger 52 ved siden av kappen, og de er deretter ført over støtteelementets 65 overføringsskiver 66, 6 7 for til slutt å vikles på samleskivene 68, 6 9 som roterer om sine akser i overensstemmelse med de omdreininger som overføres til disse ved hjelp av passende vinkelarmer eller sveiver som dri-ves ved hjelp av passende bevegelige armer som er anordnet på undervannsanordningen. På denne måte er det mulig å endre den hvilende konfigurasjon på fig. 1 til den operative konfigurasjon som er vist på fig. 7, for gradvis legging av anordningene 52 på kabelen.

I det følgende beskrives innretningens virkemåte for opptagning av en lengde av en oljefylt undervannskabel som ligger på en sjøbunn og er kuttet i to deler ved hjelp av en passende kutteanordning av kjent type, f.eks. en metall-saks eller liknende, som manøvreres på avstand ved hjelp av bevegelige armer på undervannsanordninger, såsom små under-vannsbåter, som har en operatør i sitt indre.

I eksemplet antas at man skal heve til overflaten en lengde av en første del av en kabel med et område som av en eller annen grunn er blitt skadet, for å undersøke feilen.

Denne første kabeldel fortsetter å bli matet med flytende olje under trykk ved kabelmuffeenden som er plassert på fastlandet, og frem til avkuttingssnittet for å hindre at vann slippes inn gjennom selve snittet.

Gjenvinnings- eller opptagningstrinnene utføres på følgende måte: - Innretningens første enhet 3 (fig. 1) blir i løsgjort tilstand fra vannfartøyet 2 nedsenket mot sjøbunnen i likevektstilstand som følge av tilstedeværelsen av flottøren 7 med en oppdrift som svarer til enhetens vekt. Under dette trinn blir innhyllingen 8 som inneholder anordningene 5 for griping av kabelen, holdt i stilling ved hjelp av styreanordninger som er anordnet på undervannsbåten, og når sistnevnte kommer nær sjøbunnen og den operative sone, blir innhyllingen 8. justert i stilling og anbringes på den kabellengde som skal opptas (se fig. 4). - Med en manøver som utføres av undervannsbåten, påvirkes deretter forbindelsesanordningen 9 for løsgjøring av flottøren 7 fra innhyllingen 8, og nærmere bestemt settes platen 30 i rotasjon om aksen 31 så langt at de radiale åpninger i seive platen er i overensstemmelse med vektarmene 26, 27, hvilket forårsaker at flottørens vedheng 34, 35 unnslipper fra fordypningene 32 og 33 og følgelig oppstigning av flottøren mot vannets overflate (fig. 5) med tilhørende avspdling av tauet 10 som passerer gjennom pluggens 18 hull 21 (fig. 2).

Som følge av løsgjøringen av flottøren opphører den av denne utøvede, oppadrettede kraft på den første enhet 3, med det gunstige resultat at anbringelsen av innhyllingen 8 på kabelen 1 styrkes med innhyllingens vekt: og derfor tillater påvirkning av gripeanordningene 5 i en stabil tilstand (fig. 5).

Manøvreringen av gripeanordningene 5 gjøres ved hjelp av enkle manøvrer som utføres av operatøren i undervannsbåten ved hjelp av manøverarmer som påvirker ventiler 72, 73 (fig. 2) for å tilføre trykkluft som kommer fra flaskene 42, 43 til de pneumatiske styreanordninger 38, 39 (fig. 3) for de to par kjever 36, 37 hvis dreining om hengslene 73, 75 (som vist med strek-tegnede linjer på fig. 3) forårsaker den første sammenkopling av opptagningsinnretningen med kabelen.

Tilstedeværelsen av de to par av kjever utgjør en fordelaktig løsning da den ufullstendige funksjon av ett kjevepar, for eksempel på grunn av en sjøbunn som er særlig motstandsdyktig mot oppgravningsvirkningen av de deler som skal gripes, kan kompenseres ved hjelp av virkningen av det andre kjevepar.

Hele tiden under détte trinn avspoler tauet 10, som trekkes av flottøren 7, sine vindinger fra trommelen 11 (fig. 2) rundt hvilken tauet er oppsamlet, inntil det kuleformede legeme 22 som er forbundet med tauet 10, bringes til anlegg mot den overflate som omgir pluggens 18 hull 21, slik at det med en kraft som er rettet oppover langs selve tauet, forårsaker frigjøring av sperreanordningen 20 som holder pluggen 18 på plass i setet 19.

I praksis blir den trekkraft som utøves på tauet 10, overført via det kuleformede legeme 22 til pluggen 18 som tvinges til å gli langs setets 19 vegger med trykk på kulen 22' som tvinges til å gå inn i setets 19 sliss 24 under over-vinnelse av motstanden fra den motvirkende fjær 23.

Når pluggen 18 kommer ut av setet 19, forårsaker

den på sin side sleping av de seks snorer 14' og tilhørende avspoling av snorene fra innhyllingens lommer 15 hvor snorene er oppsamlet, slik at de antar den pyramidekonfigurasjon som er vist i nedre del av fig. 6, en konfigurasjon som er egnet til å utgjøre sentreringsanordningen for den andre enhet 4.

Under dette trinn (fig. 5 og 6) utfører derfor opp-stigningen av flottøren til overflaten to funksjoner. Den første er å danne sentreringsanordningen for den etterfølgende andre enhet ved hjelp av avspolingen av tauet 10, og den andre er å lokalisere den riktige posisjon av kabelen på en dybde av flere hundre meter fra vannets overflate.

I et ytterligere trinn løsgjøres tauet 10 fra flot-tøren 7, og deretter forbindes tauets 10 ende 12 med tauets 50 klemme eller krok 12' (idet klemmen og tauet 50 passerer understøttelsen 56 og støtteelementet 65 i den andre innretning, som vist på fig. 1), og til slutt strammes tauet 10 med trekkeanordningen 14 som er anordnet på vannfartøyet 2, ved å påvirke trekkeenheten 48 slik at tauet 10 mellom det sfæriske legeme 22 og den frie vannoverflate forløper i vertikal retning til sjøbunnen (fig. 6). Lengden av tauet 10 mellom det sfæriske legeme og trommelen 11 er slakk, som vist på fig. 6, for å sikre like strekkspenninger i de seks snorer 14'.

Det strekk som tauet 10 utsettes for, er det som forårsakes av trykket fra dét fluidum som strømmer inne i den hydrauliske drivanordning 44. Denne anordning er på kjent måte, ved hjelp av forskyvningen i de to retninger av stammen 47' med hvilken skivene 46 er forbundet, innrettet til å til-late reaksjon mot de strekkvariasjoner som forårsakes av vann-fartøyets 2 svingninger.

De trinn som angår nedstigningen av den andre enhet 4 mot sjøbunnen, skal beskrives i det følgende. Den andre enhet 4 nedsenkes ved hjelp av kappen 51 (fig. 1) som er opp-r hengt i tauet 57 som trekkes av vinsjen 58 som er plassert på vannfartøyet 2, og ved hjelp av fastspenningsanordningene 52, som er anordnet som en krage, som følge av den virkning som utøves av trekkeanordningen 54 (fig. 6 og 7) via snorene 63, 64 som er samlet i vindinger på skivene 68, 6 9.

Forskyvningstrinnet for den andre enhet 4 utføres ved å sette i funksjon vinsjen 58, og forskyvningen finner sted langs en linje vertikalt på kabelen på den føringsanord-ning som utgjøres av den første enhets 3 tau 10.

Dette trinn utføres med stor nøyaktighet og gjør det mulig å innføre og sentrere den andre enhet 4 nøyaktig på den første enhet 3.

Også under den antagelse at kappen 51 dreier om det bærende tau 57 før den når sjøbunnen, inntreffer i virkeligheten likevel den endelige og tilsiktede anbringelse, da kappens indre kontur svarer til den profil som er bestemt av snorene 14' som på likeartet måte er satt under strekk av tauet 10 som er forbundet med trekkeanordningen 14 som er anordnet på vannfartøyet.

Ved slutten av nedstigningen av den andre enhet 4 skjer derfor en automatisk innføring av kappen 51 på innhyllingen 8 som allerede er anbrakt på kabelen (fig. 7).

På grunn av den spesielle egenskap som angår for-bindelsen mellom fastspenningsanordningene ved hjelp av arme-ne 60, oppnås videre innretting av de nevnte anordninger på kabelen.

Denne tilstand er særlig fordelaktig da lettvinte operasjoner som utføres via manøverarmer ved hjelp av operatø-ren i undervannsbåten, gjør det mulig å virke på trekkeanordningen 54 som ved rotasjon av skivene 68, 6 9 bevirker en gradvis og nøyaktig legging av fastspenningsanordningene på kabelen, slik det er klart vist på høyre side av fig. 7.

I hovedsaken setter operatøren i funksjon de to skiver 68, 6 9, slik at den første fastspenningsanordning 52a anbringes på kabélen. På den nevnte anordning utfører opera-tøren operasjonene for påvirkning av den tilhørende gripeanordning 6 på kabelen, og deretter, men bare etter å være sik-ker på den inntrufne sammenkopling med kabelen, påvirker operatøren en ytterligere fastspenningsanordning 52b ved å øke for eksempel lengden av snoren 63, uten å følge omhyggelig innrettingen av den andre anordning 52b, idet innrettingen som allerede nevnt er forutbestemt da armen 60 mellom anordningene 52a og 52b tvinger den andre anordning 52b til å svinge i et eneste plan.

Ved å fortsette på denne måte oppnås fullstendig sammenkopling av fastspenningsanordningene med opptredende trykkrefter på fordelaktig måte fordelt og ikke lokalisert på kabelen, og den endelige hevning av den kabellengde som skal opptas, startes derfor (fig. 8) ved påvirkning av vinsjen 58 inntil kabellengden er plassert på vannfartøyet 2.

Fig. 8, som angår hevningen av kabelen, viser ikke snorene 63 og 64 og tauet 10, da disse ikke er nødvendige under dette siste trinn.

Med kjente formaliteter, hvis detaljer er utelatt da de ikke utgjør noen del av oppfinnelsen, blir til slutt det område hvor kabelfeilen er inntruffet, undersøkt, og andre vanlige operasjoner utføres, som for eksempel eliminasjon av feilen, dannelse av en skjøt og forbindelse med en annen reservekabellengde som er anordnet på fartøyet.

Ut fra beskrivelsen av innretningens virkemåte vil man forstå fordelen med gjenvinning eller opptagning av en kabellengde til vannoverflaten fra en sjøbunn på stor dybde ved hjelp av praktisk talt automatiske operasjoner.

Slik som allerede angitt, nedsenkes den første enhet 3 mot sjøbunnen i likevektstilstand, og dette medfører bare posisjonsbestemmelse i forhold til kabelens posisjon. Den andre enhet 4 nedsenkes langs en linje vertikalt på kabelen som er lokalisert ved hjelp av den første enhet, og innstiller seg selv bare i forhold til den første enhet.

Operatørens innsats blir derfor begrenset til små manøvrer som utføres inne i en undervannsbåt, eller til lette operasjoner som utføres på vannfartøyet.

Ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse er det i praksis mulig å overvinne de tidligere konstaterte vanskeligheter og den umulighet å nedsenke meget tunge og kompliserte opptagningsanordninger fra et vannfartøy mot sjøbunnen til en dybde på 500 m og.mer, i et område som ikke kan sees fra vannoverflaten, hvor en kabel som skal opptas, ligger og hvor de hydrostatiske trykk er slik at innsats av froskemenn er ute-lukket.

Selv om en spesiell, fordelaktig utførelse av oppfinnelsen er blitt vist og beskrevet i det foregående, vil det innses at oppfinnelsen også omfatter andre alternative utfø-relser som vil kunne innses av fagfolk på området. For eksempel kan oppfinnelsen anvendes på gjenvinning eller opptagning av elektriske kabler som er forskjellige fra den som er beskrevet i utførelseseksempelet, på telefonkabler eller også på rør eller rørledninger.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte ved opptagning av en lengde av et langstrakt legeme, såsom en elektrisk kabel (1) e.l., fra en vesentlig dybde under overflaten av en vannmasse, omfattende de trinn å nedsenke i vannet en første enhet (3) som har en flottør (7) løsbart festet til første anordninger (5) for griping av den nevnte lengde, og som har et fleksibelt, forlengbart element (10) som forbinder flottøren (7) og de nevnte gripeanordninger (5) , å styre nedsenkningen av den første enhet (3) ved å utøve en balanserende kraft som er i hovedsaken lik og motsatt av den kraft som utøves av enhetens vekt, idet balansering-kraften utøves av flottøren (7), å lede og anbringe den første enhet (3) over den nevnte lengde av det langstrakte legeme (1), - å manøvrere de første gripeanordninger (5) for å bringe dem til å gripe den nevnte lengde (1), og- - å løsgjøre flottøren (7) fra de første gripeanordninger (5) mens disse etterlates forbundet med det nevnte element (10), slik at flottøren (7) stiger opp til overflaten og forlenger elementet (10), karakterisert ved de trinn at en andre enhet (4) nedsenkes langs det nevnte element (10) til den første enhet (3) mens denne fremdeles er på plass med sine første gripeanordninger (5) som griper den nevnte lengde (1), idet den andre enhet (4) også har andre gripeanordninger (52) for griping av den nevnte lengde (1), og den andre enhet (4) nedsenkes langs det nevnte element (10) til en slik stilling at de andre gripeanordninger (52) kan gripe lengden, - at de andre gripeanordninger (52) manøvreres for å bringe dem til å gripe den nevnte lengde (1), og at både den første (3) og den andre (4) enhet heves med den nevnte lengde (1) grepet av enhetene.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fra den første enhet (3) løsgjøres en ende av hver av et antall snorer (14'), at disse snorer tvinges til å anta formen av en pyramide ved slutten av forlengelsen av elementet (10), idet antallet av snorer (14') virker som en anordning for å lede og sentrere den andre enhet (4) på den første enhet (3).

3. Innretning for opptagning av en lengde av et langstrakt legeme, såsom en elektrisk kabel (1) e.l., fra en vesentlig dybde under overflaten av en vannmasse, omfattende"~ en første enhet (3) som har en flottør (7) løsbart festet til første gripeanordninger (5) for griping av den nevnte lengde (1), og som har et tau (10) eller liknende som forbinder flot-tøren (7) og de første gripeanordninger (5), karakterisert ved at den omfatter en andre enhet (4) som er glidbar langs tauet (10) og som er forsynt med andre gripeanordninger (52) for griping av den nevnte lengde (1).

4. Innretning ifølge krav. 3, karakterisert ved at den første enhet (3) er forsynt med en anordning (13) for sentrering av den andre enhet (4) på den første enhet (3).

5. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at sentreringsanordningen (13) består av et antall snorer (14') som hver har den ene ende (16) forbundet med punkter på den første enhet (3) og den andre ende (17) forbundet med det samme punkt på det nevnte tau (10), idet antallet av snorer (14') er beliggende inne i den første enhet (3) når de er i uvirksom stilling, og uttrekkes fra denne enhet ved hjelp av flottøren (7) for å nå den virksomme stilling hvor snorene (14') antar formen av en pyramide.

6. Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved at flottøren (7) er løsbar fra enden av det nevnte tau (10), og at en elastisk trekkeanordning (14) som er anordnet på et vannfartøy, kan forbindes med den nevnte ende av tauet (10).

7. Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved at den andtfe enhet (4) omfatter en kappe (51) med en form som svarer til den ytre form på den første enhet (3).

8. Innretning ifølge krav 7, karakterisert ved at det er sørget for et antall av de andre gripeanordninger (52) som er knyttet til to motsatte sider av kappen (51).

9. Innretning ifølge krav 8, karakterisert ved at antallet av andre gripeanordninger (52) på hver side av kappen (51) ligger i serie med hverandre og er hengselforbun-det slik at hver anordning tillates å svinge i forhold til den tilgrensende anordning i et eneste vertikalt plan som inneholder det langstrakte legeme (1), idet en trekkeanordning (54) er tilveiebrakt for de andre gripeanordninger (52).

10. Innretning ifølge krav 9, karakterisert ved at trekkeanordningen (54) omfatter to snorer (63, 64), et element (65) som er tilpasset til å understøtte to overførings-skiver (66, 6 7) og er forbundet med et tau (57) for trekking av den andre enhet (4), og to samleskiver (68, 69) på kappen (51), idet snorene (63, 64) med sine ender (70, 71) er forbundet med de to ytterste av de andre gripeanordninger (52) og deretter er ført over overføringsskivene (66, 67) for å påvik-les på og avvikles fra samleskivene (68, 69).

11. Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved at den omfatter en anordning (9) for forbindelse av flot-tøren (7) med en innhylling (8) for de første gripeanordninger (5), hvilken anordning omfatter to vektarmer (26, 27) som er hengslet til deler av innhyllingen, og en plate (30) som er anordnet ved innhyllingens (8) sentrum og er forsynt med to radiale åpninger og er dreibar om sin vertikalakse, idet véktarmenes ene ende er innført i en fordypning (32, 33) som er dannet i et passende vedheng (34, 35) til flottøren (7), og motsatte ender ligger an mot platens (30) overflate, idet platen er innrettet til å dreie med en passende anordning for å lede véktarmenes ender til overensstemmelse med platens radiale åpninger, slik at påfølgende dreining av vektarmene rundt de respektive hengsler (28, 29) forårsaker frigjøring av vektarmene fra de i flottøren dannede fordypninger.

12. Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved at gripeanordningene på de første og andre enheter (3, 4) omfatter kjever (36, 37) som er dreibare om hengsler som er anbrakt på enhetene, og anordninger (38, 39) for å drive kjevene .