NO343820B1 - Marinsystem og fremgangsmåter for installasjon av rørledninger - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører feltet av marin rørledningsinstallasjon, og mer bestemt et system for marin rørleggingsinstallasjon for å legge en offshore rørledning og/eller installere et subsea stigerør, slik som angitt i innledningen av det selvstendige krav 1. Oppfinnelsen vedrører også anvendelse av systemet og en fremgangsmåte for å installere et subsea stigerør, som angitt i respektive selvstendige krav.

Fra kjent teknikk er spoleleggefartøy kjent for å legge en rørledning på sjøbunnen i samsvar med spoleleggemetoden.

Disse fartøyene er vanligvis utstyrt med en eller flere lagringsspoler for lagring av rørledning som skal installeres. Fartøyene er også utstyrt med et rørlednings utsettingstårn for utsetting av rørledningen i retningen til sjøbunnen. Et slikt tårn er ofte plassert tilstøtende eller over en moonpool til fartøyet, eller ved annen egnet plassering, for eksempel ved hekken til fartøyet. I hovedsak refererer uttrykket tårn her til en hevet struktur på fartøyet.

Det er også kjent å frembringe en rørledningsleder ved en høyereliggende posisjon på nevnte tårn for å frembringe en buet bane for å lede nevnte rørledning mot en rørlednings utsettingskurve langs eller i nevnte tårn. Kjente rørledningsledere omfatter et rørlednings ledehjul med stor diameter eller en semisirkulær ledestruktur, for eksempel utstyrt med ruller eller kjeder.

I kjente rørspoleleggesystemer er en eller flere rørledningsstrammere, vanligvis to men versjoner med en eller tre er også kjent, understøttet av tårnet ved ulike høyder under den buede eller sirkulære rørledningslederen.

I en vanlig konstruksjon har hver rørledningsstrammer en strekkramme og flere skinner (også kalt caterpillar), ofte tre eller fire skinner, understøttet av nevnte strekkramme. Skinnene er innrettet for kopling med rørledningen og understøttet i det minste deler av vekten til den utsatte rørledningen. I praksis kan en enkelt strekkenhet konstrueres ved å understøtte en rørledningsvekt av mer enn 50 tonn, og strekkapasiteter av mer enn 100 tonn er også ikke uvanlig.

Skinnen er montert i nevnte strekkramme på en bevegelig måte for å muliggjøre for justering av mellomrommet mellom skinnene for å romme ulike rørledningsdiametere.

Det er også kjent fra kjent teknikk å konstruere strekkrammen ”overdimensjonert” med hensyn til regulære rørlednings diameter, slik at mellomrommet mellom skinnene kan økes til en større størrelse som muliggjør for passasje av utstyr montert på (enden av) eller i rørledningen, for eksempel en konnektor ved enden av eller i en fleksibel rørledning. Slike konnektorer er omfangsrike og har en diameter hovedsaklig større enn rørledningens diameter, for eksempel har en diameter mer enn 1 meter for konnektorer i fleksible offshore rørledninger.

De store lastene som virker på strekkenhetene krever en stødig design av strekkrammen og også av tilhørende støttesammenstilling som strekkrammen via er tilkoblet til tårnet.

Videre vises til WO 03060366 A2 som beskriver en kombinert anordning for håndtering av utstyr og verktøy og for legging av rørledninger fra et fartøy, samt EP0717221 A1 som også beskriver en kombinert anordning for håndtering av utstyr og verktøy og for legging av langstrakte fleksible gjenstander fra et fartøy uten å koble fra deler av utsettingstårnet.

Den foreliggende oppfinnelse søker å frembringe et forbedret marint rørleggingssystem, eller i det minste et alternativt system.

Oppfinnelsen søker videre å frembringe forbedrete installasjonsmetoder for rørledninger og tilhørende systemer.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører også til installasjon av en rørledning i form av et subsea stigerør, for eksempel mellom et brønnhode og et fartøy, borre/produksjonsanlegg, etc.

Overnevnte formål oppnås med et system for marin rørleggingsinstallasjon for å legge en offshore rørledning og/eller installere et subsea stigerør, slik som angitt i det selvstendige krav 1.

Oppfinnelsen søker også å frembringe et forbedret installasjonssystem og fremgangsmåte for stigerør. Den foreliggende oppfinnelse frembringer i samsvar med et første tilhørende aspekt et system for marin rørledningsinstallasjon, som er karakterisert ved at støttesammenstillingen av i det minste en strekkramme, foretrukket alle strekkrammer, er innrettet til å muliggjøre for forskyvning av strekkrammen mellom en aktiv posisjon, hvori rørledningens utsettingskurve strekker seg gjennom strekkrammen mellom skinnene, slik at skinnene kan koples på utsiden av rørledningen, og en tilbaketrukket og ikke operativ posisjon.

Oppfinnelsen muliggjør således å trekke tilbake hele sammenstillingen av en strekkramme og skinneenheter montert deri til en tilbaketrukket posisjon, slik at et stort ”ledig rom” frembringes rundt rørledningens utsettingskurve. Dette ”ledige rommet” eller ”sonen” muliggjør for passasje og/eller plassering av objektet, i eller gjennom nevnte rom.

Et relevant bruksområde for tilbaketrekkingsmuligheten til en eller flere strekkenheter er at tilbaketrekkingen danner et rom eller område for å motta et rørledningsutstyr (eller en del av nevnte rørledningsutstyr), hvilke utstyr heretter vil bli koplet til rørledningen. Slik at rørledningsutstyret deretter plasseres ved stedet hvor strekkenhetene ville vært i sin aktive posisjon og utstyret blir deretter hold i nevnte posisjon mens rørledningsutstyret monteres til rørledningen. Det er foretrukket at en statisk rørledningsstøtteanordning er frembrakt ved et nivå under strekkenheten(e) for å understøtte den utsatte rørledningen mens utstyret monteres dertil og en eller alle strekkenhetene har blitt trukket tilbake og således ikke er i stand til å medvirke ved understøttelse av rørledningsvekten.

I en foretrukket utførelse antas det at i den tilbaketrukne posisjonen dannes det minst 1 meters avstand mellom rørledningsutsettingskurven og den tilhørende sammenstillingen av strekkramme og skinneenheter, mer foretrukket minst 2 meter.

Det vil være tydelig for en fagmann at for eksempel et rom som har en minimumsavstand mellom rørledningens utsettingskurve og nærmest av strekkenhetene av 2 meter kan kun være oppnådd ved betydelige konstruksjonsmessige vanskeligheter i en strekkenhet av kjent teknikk som kun tillater å bevege skinneenhetene i rammen fra hverandre. Det vil kreve en ramme med svært stor størrelse og en svært stor ”slaglengde” til skinneenhetene deri, som er et konstruksjonsmessig problem med hensyn til lastene som må absorberes av en strekkenhet innen dette feltet og kravene til kontroll av trykket som utøves på rørledningen når det holdes av strekkenheten.

Det skal anmerkes, som i kjent teknikk, at strekkrammen kan være og foretrukket er, en ramme som danner en ”ringformet rammestruktur” som strekker seg rundt rørledningens utsettingskurve under normal operasjon, inni til hvilken rammestruktur skinneenhetene er montert.

Også foretrukket er rammestrukturen til strekkenheten av typen som muliggjør å ”åpne” rammen, som er kjent innen teknikken, foretrukket har den ringformede rammestrukturen minst en hengslet rammedel som kan beveges mellom en ”lukket posisjon”, hvori den ringformede rammestrukturen danner et lukket ringrom, og en ”åpen posisjon”, hvori den ene eller flere hengslede deler danner en lateral åpning i rammestrukturen over den tilhørende høyden, som muliggjør for lateral innføring og/eller utføring av en rørledning (eller annen del).

Det er tenkt at strekkenheten i sin utstrakte posisjon holdes i en form korresponderende til en lukket tilstand til strekkenheten (som alltid er korrekt for en ikke operativ strekkenhet og som kan utføres med en åpenbar rammestruktur type strekkenhet). Således at rørledningens utsettingskurve strekker seg på utsiden og atskilt fra nevnte utstrakte strekkramme.

Det er også tenkt at med en strekkenhet som har en åpenbar rammestruktur for å frembringe for lateral åpning deri, at det ”ledige rommet” frembringes ved kombinasjonen av tilbaketrekking av rammestrukturen og ”åpning” av rammestrukturen. Dette betyr at i den tilbaketrukne posisjonen blir strekkrammen holdt ”åpen” for å danne det ”ledige rommet”. Som det skal vises under kan det tenkes at en strekkramme av ringformet rammetype som omfatter en sentral rammedel, som er koplet til tårnet via en støttesammenstilling som muliggjør for tilbaketrekning av rammen, og to hengslede rammedeler, hengslet på motsatt side av den sentrale rammedelen og tilkoplbar ved tilkoplingsinnretninger ved deres frie ender for å oppnå en lukket, ringformet ramme under drift av strekkenheten. Det kan således antas at for å frembringe det ledige rommet er de hengslede delene omslynget utover slik at de kan beveges fra hverandre, foretrukket slik at deres frie ender er atskilt ved minst 2 meter, og at også den sentrale delen er tilbaketrukket. På en slik måte blir lateral atkomst til det ledige rommet dannet ved åpningen mellom de frie endene til hengseldelene, og et fritt rom dannes rundt rørledningens utsettingskurve.

Muligheten til å trekke tilbake den ene eller flere strekkenheter fra deres aktive posisjon tilbyr nye muligheter for konstruksjon og operasjon av fartøyet. Det muliggjør også for nye og fordelaktige operasjoner til å bli utført med det marine rørleggingssystemet.

En relevant fordel vedrører for eksempel til operasjoner hvori et stort utstyr ter montert i rørledningen som skal utsettes (for eksempel en rørledningskonnektor) eller som må monteres på den utsatte rørledningen (for eksempel en PLET rørlednings endeterminal, bøye, etc.). Dette skal forklares detaljert ved henvisning til de vedlagte tegninger.

Det kan antas at systemet benyttes for å installere en rørledning på sjøbunnen som har flere utstyr inkludert deri ved atskilte steder, for eksempel brønnhodekomponenter (så som et juletre) tilkoplbar til forskjellige subsea borehull ved atskilte steder, eller andre inline strukturer, etc.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører videre til utførelser hvori i tillegg til "spolelegging” systemet tilbyr muligheten for å utføre ”J-legge” marine rørleggingsoperasjoner. I så henseende er J-legge forstått her som fremgangsmåten hvori en rørlengde (en rørseksjon) bringes over den øvre enden til den tidligere utsatte rørledningen og tilkoplet, for eksempel sveiset eller skrudd (når en gjenget tilkopling benyttes), hvoretter rørledningen nedsenkes over en avstand og en videre rørseksjon tilføyes til toppen av rørledningen. I en foretrukket utforming kan systemet enkelt endres mellom begge leggemetoder.

En fordel med et slikt system er at ulike typer rør kan installeres ved bruk av systemet i ulike ”modus”. Dette er for eksempel fordelaktig ved drift i olje og gassfelt hvor flere typer rør skal installeres. Det unngås bruk av flere fartøy, hver for en spesifikk rørleggingsmetode, i et slikt felt.

Dette allsidige systemet kan for eksempel benyttes for installering av et stigerør av typen hvori en hovedsakelig vertikal stigerørsdel strekker seg oppover fra sjøbunnen til en nedsenket bøye, og en videre opphengt stigerørsdel strekker seg fra nevnte bøye til et fartøy, for eksempel en rigg, FPSO, lastepunkt for tanker, etc. Et stigerør av denne type er for eksempel omtalt i WO 02/055836 og GB 2346188 (2H offshore). En stigerørs oppdriftsmodul er for eksempel omtalt i GB 2398762.

Den vertikale stigerørsdelen til et slikt stigerør kan deretter bli installert fra fartøyet ved bruk av J-legge teknikken, deretter kan stigerørs oppdriftsmodulen bli utstyrt og senket ned i sjøen (ved igjen å bruke det samme fartøyet), og deretter kan den opphengte, fleksible stigerørsdelen bli installert ved bruk av det samme fartøy og spoleleggeteknikken.

Rørledningen som skal installeres under det oppfinneriske systemet kan ha et rør i rør struktur som er kjent innen teknikken. J-legge installasjonen som kan benyttes i foreliggende oppfinnelse kan også innstilles til å installere ”rør i rør” typer rørledninger.

Rørledningen som skal installeres kan også være en bunt av rørledninger, for eksempel en hovedrørledning med mindre rørledning(e) på ryggen eller andre langstrakte elementer, for eksempel en navlestreng for kontroll/drift av subsea utstyr og/eller en elektrisk kabel og/eller hydraulisk slange.

Overnevnte formål oppnås også med en anvendelse av systemet og en fremgangsmåte for å installere et subsea stigerør, som angitt i respektive selvstendige krav.

Oppfinnelsen skal nå beskrives mer detaljert med henvisning til foretrukne utførelser vist i tegningene.

I tegningene:

Figur 1 viser et sideriss av et eksempel på et marint rørleggingssystem i samsvar med oppfinnelsen.

Figur 2 viser systemet i figur 1 i et planriss.

Figur 3 viser systemet i figur 1 med tilbaketrukne strekkenheter.

Figur 4a og b viser et fartøy med systemet i figur 1 i sideriss og planriss respektivt.

Figur 5 viser fra siden systemet i figur 1 også her omfattende en J-legge installasjon for legging av enkle rørlengdeseksjoner.

Figur 6 viser et frontriss av systemet i figur 5 under J-legge.

Figur 7 illustrerer tipping av tårnet, her når systemet i figur 5 er i bruk.

Figur 8a og b viser sideriss og frontriss av systemet i figur 5 under spolelegging.

Figur 9 viser et horisontalt tverrsnitt av systemet i figur 5 under J-legge med utstrakte, øvre strekkenheter.

Figur 10 viser et frontriss av et alternativ for systemet i figur 5 for J-legge av doble rørlengdeseksjoner.

Figur 11a og b viser et fartøy utstyrt med en foretrukket utførelse av et marint rørleggingssystem i samsvar med oppfinnelsen under spolelegging i sideriss og planriss (begge delvis i snitt).

Figur 12 viser et sideriss med en del av fartøyet i figur 11 i en forstørret målestokk.

Figur 13 viser et riss av en del av fartøyet i figur 11 i en forstørret målestokk. Figur 14 viser tårnet til fartøyet i figur 12 med tilbaketrukne strekkenheter. Figur 15 viser et sideriss av et fartøy utstyrt med et alternativ av systemet i figur 12 for J-legge av doble rørlengdeseksjoner.

Figur 16 viser fartøyet i figur 5 sett bakfra under J-legge.

Figur 17 viser fartøyet i figur 5 med vippet tårn under J-legge.

Figur 18 viser fartøyet i figur 5 sett aktenfra med J-legge installasjonen i tilbaketrukket posisjon og strekkenhetene tilbaketrukket.

Figur 19 viser i sideriss plassering av et oppdriftselement ved siden av tårnet på toppen av tidligere utsatt rørledning.

Figur 20 viser nedsenking av oppdriftselementet koplet til rørledningen.

Figur 21 illustrerer lastoverføring til kranen under subsea installasjon av oppdriftselementet og sammenkoplet rørledning.

Figur 22 viser skjematisk en alternativ utførelse av et rørinstallasjonssystem i samsvar med foreliggende oppfinnelse.

Figur 23 viser skjematisk en videre alternativ utførelse av et rørinstallasjonssystem i samsvar med foreliggende oppfinnelse.

Figurene 4a, b viser et eksempel på et marint rørleggingsfartøy 1 i samsvar med foreliggende oppfinnelse. Fartøyet 1 er her av en monoskrog konstruksjon, men andre konstruksjoner (for eksempel som et semi nedsenkbart fartøy, som ombygget borerigg, etc.) er også mulige.

Fartøyet 1 har her en forover plassert øvre struktur 2, omfattende mannskapskvarter, bro, helikopterdekk, etc. Bak nevnte fremre, øvre struktur 2 strekker et arbeidsdekk 3 seg til akterenden av fartøyet.

En moonpool 4 frembrakt i nevnte dekk 3, som strekker seg gjennom skroget, er plassert på senterlinjen til fartøyet 1 og omtrent sentralt i forhold til lengden av fartøyet 1.

Fartøyet 1 er utstyrt med flere fremdriftselementer 5 og egnet, dynamisk posisjoneringssystem for å muliggjøre dynamisk posisjonering av fartøyet 1.

Tilstøtende moonpoolen 4, ved aktersiden til nevnte moonpool 4, er fartøyet 1 utstyrt med et rørlednings utsettingstårn 20, som skal beskrives mer detaljert nedenfor. Tårnet 20 muliggjør å utsette rørledningen (og andre objekter som skal bli forklart) gjennom nevnte moonpool 4.

Fartøyet 1 har videre en hovedkran 6 for håndtering av objekter. Kranen 6 er dimensjonert og stasjonert slik at den muliggjør for støtte ved marine rørleggingsoperasjoner utført med tårnet 20 når nødvendig. I denne konstruksjonen har kranen 6 en arbeidshøyde som når til over tårnet 20 og som når hovedsakelig over hele dekket 3. Kranen 6 er her montert tilstøtende en side til fartøyet 1.

En videre kran a7 av lavere høyde og kapasitet er her montert tilstøtende til akterenden av fartøyet 1.

Som illustrert i figurene 4a, b kan fartøyet 1 være konstruert til å ha en eller flere lagringsspoler 8 for rørledning 11 som skal legges. Som vanlig innen teknikken kan rørledningen være en fleksibel rørledning (vanligvis en (stål) forsterket termoplastisk rørledning, hovedsakelig inkluderende en tykk og flerbelagt rørvegg) eller en stiv rørledning (vanligvis en belagt eller ikke belagt stålrørledning). Rørledningen innspolt på en spole kan eventuelt allerede omfatte en integrert konnektor som kopler to lengder av fleksible rørledninger sammen, som velkjent innen teknikken.

Det er vist i dette eksempelet av to sett av skinner 9 er frembrakt på dekket 3, hovedsakelig ved siden av hverandre, slik at hver kan motta en eller flere spoler 8 for å ha en horisontal spoleakse (kalt vertikale spoler 8).

Det er også vist her at fartøyet 1 kan ha en eller flere spoler 12 anordnet (delvis) i skroget til fartøyet 1). Her er to horisontale spoler (som har en vertikal spoleakse) vist under dekket 3.

Det bør være tydelig for en fagmann at en hvilken som helt annen plassering og utførelse av spolen(e) kan tenkes for fartøyet ifølge oppfinnelsen.

Tårnet 20 skal nå forklares mer detaljert med henvisning til figurene 1 til 3.

Tårnet 20 er her konstruert som en struktur anordnet ved en side av moonpoolen 4. I figur 1 er tårnet 20 anordnet ved den aktre siden av moonpoolen, hvor skytelinjen eller rørledningens utsettingskurve strekker seg langs baugen eller frontsiden av tårnet 20.

I en alternativ utplassering kan tårnet 20 for eksempel være anordnet ved babord eller styrbord side av fartøyet.

I en annen ikke foretrukket utførelse kan tårnet ha form av en derrik (for eksempel en rammestruktur i gitterform) som strekker seg over moonpoolen 4, hvori skytelinjen eller rørledningens utsettingskurve passerer i strukturen til derriken.

Tårnet 20 er understøttet ved sin nedre ende på skroget til fartøyet 1 av en dreiestruktur 1 som har en horisontal dreieakse, her rettvinklet til senterlinjen av fartøyet 1.

Minst en, her to teleskopiske elementer 22 er anordnet mellom fartøyskroget og tårnet 20 som muliggjør justering av skråstillingen av tårnet 20. I dette eksempelet kan skråstillingen av tårnet 20 varieres i områder fra 0 grader til 20 grader fra vertikal. Når ønskelig kan en mindre eller større grad av tårntipping (eller et til og med ikke skråstillbart tårn) antas.

I dette eksempelet omfatter tårnet 20 to atskilte hovedvertikalbjelker 23 sammenkoplet av et antall horisontale kryssbjelker 24, 25, 26 (se også figur 8a, b).

Ved eller nær den øvre enden til tårnet 20 er en rørlednings leder anordnet, her utført som en semisirkulær rørlednings ledeelement 27 som har ruller 28 hvorover rørledningen som skal legges kan ledes.

Som sådan avleder ledeelementene 27 rørledningen 11 som kommer fra en spole (her hovedsakelig i en vertikal oppoverretning) til en imaginær rørlednings utsettingskurve 30 som her strekker seg langs moonpoolen 4 som side som vender mot tårnet 20. Kurven 30 er hovedsakelig parallell til tårnet 20 og det blir værende således til og med når tårnet 20 er skråstilt.

Som tydelig fra tegningene kan systemet omfatte et antall ekstra rørlednings ledeelementer 17, 18, 19 for å etablere en bane for rørledningen mellom posisjonen til spolen og ledeelementet 27 i tårnet.

I en utførelse av tårnet som en derrik over nevnte moonpool vil kurven strekke seg i nevnte derrik.

Tårnet 20 er utstyrt i dette eksempelet (som er foretrukket) med to rørlednings strekkenheter, en øvre strekkenhet 40 og en nedre strekkenhet 50. Dette arrangementet av to strekkenheter 40, 50 muliggjør for et stort antall operasjoner til å bli utført (mer enn med en enkelt strekkenhet), hvorved et stort antall strekkenheter (selv om mulig innen foreliggende oppfinnelse) er ansett å øke kompleksiteten til systemet på en uønsket måte.

Strekkenheter er velkjent innen teknikken med marin rørlegging. Vanligvis omfatter slike strekkenheter en strekkramme og flere, for eksempel fire endeløse skinner understøttet på en mobil måte i rammen for å muliggjøre for variasjon til mellomrommet mellom strekkenheten til i det minste å romme ulike rørledningsdiameter. Hovedsakelig hvilken som helst egnet strekkenhet kan benyttes i sammenheng med foreliggende oppfinneriske rørleggingssystem og fremgangsmåte, så lenge som rammen er anordnet til å muliggjøre for tilhørende tilbaketrekking med hensyn til tårnet, som skal beskrives heri.

Det er også vanlig innen teknikken at strekkenhetens skinner hver danner del av en skinneenhet omfattende et robust chassis, støtteruller eller andre bæreinnretninger montert deri for den endeløse skinnen (ikke vist), og en eller flere skinne driv/ bremseelementer (for eksempel en hydraulisk motor) for å utføre drift og/eller bremsebevegelse av skinnen. Videre, som i en kjent opsjon, er strekkrammene her konstruert slik at de kan åpnes, slik at i en åpen tilstand er en åpning frembrakt i siden til rammen som for eksempel muliggjør å bringe en rørledning sideveis inn i strekkenheten og/eller fjerne en rørledning fra nevnte strekkenhet.

Strekkenheten 40 og 50 er av tilsvarende konstruksjon. I det viste eksempel omfatter hver strekkenhet en strekkramme og flere, her fire, skinner understøttet av nevnte strekkramme.

Strekkrammen i konstruksjonen vist her er av r5ingformet rammetype, her hovedsakelig omfattende flere ringrammedeler atskilt langs aksen til strekkenheten og sammenkoplet med videre (hovedsakelig aksialt utstrakte) rammeelementer.

I den viste konstruksjonen er strekkramme konstruert slik at strekkenheten kan åpnes. I denne konstruksjonen omfatter rammen en basedel, her hovedsakelig uformet i tverrsnitt, hvorpå to skinneenheter har blitt montert, og to omdreibare rammedeler. Hver av disse delene er roterbar om en serie av innrettede hengsler anordnet i ringrammeelementene. De frie endene til de omdreibare rammedelene er sammenkoplbare, frakoplbare via tilkoplingselementer, for eksempel tapper som kan monteres gjennom innrettede åpninger i de frie endene.

I denne konstruksjonen kan hver omdreibare rammedel omdreies slik at de omdreibare rammedelene forskyves fullstendig fra deres aktive posisjon for således å danne et åpent område eller ledig rom ”i front av” basedelen til rammen. Som foretrukket kan rammedelene omdreies over mer enn 90 grader utover.

Som nevnt tidligere kan hver strekkenhet 50 ha en høy kapasitet for understøttelse av en rørledningslast, foretrukket av minst 100 tonn. I dette eksempelet er det antatt at hver strekkenhet 40, 50 har en kapasitet på omtrent 400 tonn.

Rammen til hver strekkenhet 40, 50 er understøttet av tårnet 20 via en tilhørende støttesammenstilling.

I denne foretrukne utførelsen er strekkenhetene 40, 50 hver understøttet av et parallelt stangledd sammensatt her av to sett av parallelle støttestenger 45, 55, hver satt ved en side av rammen. Som vanlig er stengene 45, 55 omdreibar ved begge deres ender til tårnet 20 og rammen respektivt.

Som det kan ses i tegningene er den nedre enden til stengene 45, 55 koplet her til krysselementene 24, 25 til tårnet 20.

Ved hver parallelle stanganordning er en aktuator, her en hydraulisk sylinder 46, 56, frembrakt, for å påføre bevegelse av leddet og således av strekkrammen som derved er understøttet.

Som det enkelt kan ses fra begge figurene 1 og 3 kan hver strekkramme (og skinneenhetene anordnet deri) forskyves mellom en aktiv posisjon (figur 1), hvori rørledningens utsettingskurve 30 strekker seg gjennom strekkrammen mellom skinnene, slik at skinnene kan koples mot en rørledning, og en tilbaketrukket og ikke operativ posisjon (figur 3), hvori rørledningens utsettingskurve 30 strekker seg på utsiden av rammen til strekkenheten.

I den tilbaketrukne posisjonen er i dette eksempelet hver av strekkenhetene 40, 50 mottatt mellom åpningen i tårnet 20 dannet av de vertikale bjelkene og de horisontale bjelkene over og under den tilbaketrukne strekkenheten. Dette gir en dokkingsstasjon for hver strekkenhet i tilbaketrukket posisjon. Tårnet 20 er foretrukket utstyrt med en eller flere plattformer for å oppnå aksess til strekkenheten i deres tilbaketrukne og muligens aktive posisjoner av mannskap til fartøyet.

Som foretrukket er i dette eksempelet en strekkramme i sin tilbaketrukne posisjon atskilt mer enn 1 meter, foretrukket mer enn 2 meter fra utsettingskurven 30.

Dette danner et stort ”område” ved stedet hvor strekkenheten pleier å være i sin aktive posisjon. Dette ”området” kan svært fordelaktig benyttes for ulike formål som vil bli tydelig fra den følgende del av beskrivelsen.

Det vil være tydelig for an fagmann av andre støtteanordninger er mulige for strekkrammene. For eksempel er en translatorisk støtteanordning frembrakt for strekkrammen, for eksempel omfattende teleskopiske støtterammer eller lignende. Også en vippe eller hengslet støtteanordning kan frembringes, som for eksempel muliggjør for vipping eller omdreining av rammen om en vertikal eller horisontal akse mellom en aktiv og tilbaketrukket posisjon med hensyn til tårnet.

Særlig for legging av ”stive rør” lagret på en spole kan systemet omfatte en utretteranordning montert ved en høyere posisjon på tårnet, foretrukket mellom ledeelementet 27 og den øvre strekkenheten 40 som kjent innen teknikken.

Med nå videre beskrivelse av utførelsene i figurene 1 til 3 henvises det til moonpoolen 4.

I dette eksempelet kan moonpoolen 4 være dekket av en lukeanordning 60 med en eller flere bevegelig lukepaneler 60a, b innrettet til å dekke nevnte moonpool 4 ved nivået til dekket 3.

For eksempel er lukepanelene 60a og b glidbare ved bruk av tilhørende hydrauliske sylindere.

Rørledningssystemet omfatter videre her i tillegg til de to strekkenhetene i tårnet 20 en stasjonær eller statisk rørlednings støtteanordning 70, anordnet under strekkenhetene 40, 50 og innrettet til å understøtte- av seg selv- hele vekten av den utsatte rørledningen opphengt mot sjøbunnen.

Nevnte rørlednings støtteanordning 70 kan være en stasjonær, friksjonsklemme, som har en eller flere klemmeelementer koplet på rørledningen, hvor nevnte klemmeelementer er stasjonær under understøttelse av rørledningen og som ikke er del av en skinne (som i en strekkenhet) slik at rørledningen ikke kan beveges ved bruk av nevnte stasjonære, friksjonsklemme i retningen til rørledningsaksen.

Det kan være at den stasjonære rørlednings støtteanordning 70 vil muliggjøre for forskyvning hovedsakelig i plan rettvinklet til den understøttede rørledningen, muligens mens det understøttes lasten av rørledningen. I så henseende betyr ”stasjonær” hovedsakelig ”stasjonær i retning til rørledningen”.

I dette eksempelet er støtteanordningen 70 utført som en stasjonær avhengingsklemme 70 som kan koples på rørledningen, for eksempel ha en eller flere støtteelementer so tilkoples under en krave på rørledningen, og som understøtter rørledningen på en stasjonær måte. Disse avhengingsklemmene omfatter vanligvis flere mobile klemmedeler som muliggjør klemmen å bli åpnet for løsgjøring og forbiføring av rørledningen og som lukkes for understøttelse av rørledningen.

Foretrukket er nevnte stasjonære eller statiske rørlednings støtteanordning 70 anordnet under strekkenhetene 40, 50 ikke understøttet av tårnet 20, men på skroget til fartøyet, for eksempel via en luke over moonpoolen eller tilsvarende, for eksempel en glidende, statisk rørlednings støtteanordning montert på skroget til fartøyet (foretrukket ved nivået til dekket 3). Det skal bemerkes at støtteanordningen 70 kan være understøttet av tårnet dersom ønskelig.

I dette eksempelet er rørledningens støtteanordning 70 integrert i lukeanordningen 60 eller derved understøttet, og den ene eller flere lukepaneler er innrettet til å understøtte vekten av den utsatte rørledningen når holdt av anordningen 70.

I dette eksempelet er avhengingsklemmen 70 sammensatt av to inngripende klemmedeler, hver integrert i et panel 60a, b slik at rørledningen kan holdes mellom i klemmen (for eksempel en rørledningskrave som hviler i nevnte klemmedeler) når panelene er i deres lukkede posisjon.

Luken 60 omfatter her også en rørledningstrakt 75 hvorigjennom en rørledning kan passere under legging av rørledning med lukepanelene i lukket posisjon.

Som vanlig for marine rørleggingsfartøy omfatter fartøyet 1 et A&R system for forlate og opphenting av en rørledning. A&R systemet omfatter her en hoved A&R vinsj 80 for en hoved A&R wire 81. Denne wire 81 ledes over et antall skiver omfattende A&R skive 82 anordnet slik at A&R wire enden er innrettet med kurven 30 ved den øvre enden til tårnet 20. A&R wire kan således strekke seg langs rørledningens utsettingskurve 30 nedover.

Som i denne utførelsen er skiven 82 foretrukket anordnet betydelig over, foretrukket minst 4 meter, den øvre strekkenheten 40. Det er en opsjon å frembringe nevnte skive over den nedre strekkenheten, under den øvre strekkenheten. Dette ville ha den ulempe med å redusere høyden til utstyr som skal håndteres av systemet når A&R systemet benyttes.

A&R systemet omfatter her også en andre A&R vinsj 85 med A&R wire 86 og tilhørende skiver, omfattende skiven 87. Det andre systemet er konstruert for en lavere SWL, men ved en høyere hastighet enn det primære A&R systemet.

Tårnet 20 er her også utstyrt med en ledd- bom kran 88 ved den øvre enden til tårnet 20.

Fartøyet 1 omfatter videre en transportinstallasjon for utstyr innrettet for å bringe et utstyr, her en PLET 100 som eksempel, til et sted innrettet med rørledningens utsettingskurve 30 og/eller innrettet med en utsatt rørledning holdt av rørledningens støtteanordning 70, slik at nevnte utstyr 100 kan koples til nevnte (utsatte) rørledning.

Transportinstallasjonen 120 for utstyret omfatter en skinnestruktur (se figur 2) so strekker seg over dekket 3 til fartøyet. I dette eksempelet er et første strekk av skinner 121 parallell til en side av fartøyet og et andre strekk 122 er rettvinklet dertil og strekker seg ”over” moonpoolen 4.

Lukepanelene 60a, b omfatter en seksjon av nevnte skinnestruktur 122 slik at et utstyr kan plasseres på nevnte lukeanordning når i lukket posisjon (og muligens holde den øvre enden til den utsatte rørledningen).

En del av skinnene 121 tilstøtende luken 60 er foretrukket montert på en løsgjørbar måte på dekket 3, slik at denne delen kan fjernes når luken 60 skal åpnes. Kranen 6 kan benyttes for å fjerne og plassere disse avtakbare skinnedelene.

Vedrørende konstruksjonen vist i figurene 1 til 3 skal det bemerkes at det anses fordelaktig å anordne strekkenhetene 40, 50 ”relativt lavt” med hensyn til dekket av fartøyet 1, for eksempel på grunn av fartøyets stabilitet og på grunn av begrensninger angående tårnhøyde. I det oppfinneriske systemet er høyden mellom den øvre enden til moonpoolen 4 eller dekket 3 og den nedre strekkenheten 40 foretrukket på det meste 5 meter. Som det skal forklares nedenfor danner en slik ”begrenset høyde” ingen operative begrensninger når den nedre strekkenheten er konstruert til å være tilbaketrekkbar.

Det skal bemerkes at det er foretrukket å anordne alle strekkenheter ovenfor nivået til dekket 3 av fartøyet, for således å beskytte strekkenhetene fra sjø og for å muliggjøre enkel tilkomst til strekkenheten. Det må forstås at den laveste strekkenheten er anordnet over vannlinjen, i området mellom vannlinjen og dekket 3.

Figur 3 viser enkelt for en fagmann fremgangsmåten hvori ”tilbaketrekkbarheten” til strekkenhetene 40, 50 fordelaktig kan benyttes.

I figur 3 er det foreslått at en PLET 100 av betydelig høyde og diameter skal monteres til enden av en ny rørledning som skal legges fra fartøyet. For å gjøre så muliggjør utstyrsoverføringssystemet til fartøyet 1 å plassere PLET 100 på lukepanelene 60a, b over moonpoolen 4.

Figur 3 viser at området for PLET 100 over moonpoolen 4 er dannet ved å trekke tilbake den nedre strekkenheten 50. Den øvre strekkenheten 40 kan bringes til sin aktive posisjon og en rørledning kan innføres inn i nevnte strekkenhet. Enden til rørledningen kan deretter koples til den øvre enden av PLET 100.

Strekkenheten 40 vil ha tilstrekkelig kapasitet til å avlaste vekten av PLET 100 fra lukepanelene 60a, b, slik at luken kan åpnes og PLET 100 med tilkoplet rørledning kan senkes ned.

Som nevnt tidligere kan strekkenheten være av den type som kan åpnes, slik at senere kan den nedre strekkenheten 50 bringes inn i sin aktive posisjon og medhjelpe ved understøttelse av rørledningsvekten.

Tilbaketrekkingsmuligheten til strekkenhetene 40, 50 kan også benyttes til å oppnå håndtering av en rørledning med et integrert, stort objekt, så som en konnektor i en fleksibel rørledning.

Som nevnt tidligere er slike konnektorer svært store (lengder av for eksempel 10 meter og diameter av for eksempel mer enn 1 meter). For å føre en slik konnektor over toppen av tårnet 20 kan en eller flere kraner til fartøyet 1 benyttes.

Den nedre strekkenheten 50 kan deretter benyttes i sin aktive posisjon for å holde den utsatte rørledningen, hvorved den øvre strekkenheten 40 allerede har blitt forflyttet til sin tilbaketrukne posisjon. Konnektoren kan deretter plasseres over den nedre strekkenheten. Rørledningen og konnektoren kan deretter opphenges fra A&R wire 81 og vinsjen 80. Dette muliggjør å avlaste rørledningsvekten fra den nedre strekkenheten 50 og til å trekke tilbake denne strekkenheten 50. Med luken 60 åpen kan A&R systemet benyttes til å senke rørledningen inntil konnektoren er i moonpoolen 4. Luken 60 og støtteanordningen 70 kan deretter benyttes til å understøtte vekten av konnektoren og rørledning, slik at nevnte A&R wire kan fjernes. Deretter kan strekkenhetene 40 og 50 returneres til deres aktive posisjon og koples på rørledningen. Ved å avlaste vekten av rørledningen og konnektoren fra luken kan luken 60 åpnes og rørleggingen kan fortsette.

I en annen utførelse av tårnet kan det frembringes et større vertikalt mellomrom mellom den nedre og øvre strekkenhet. Dette muliggjør for eksempel for innføring av et utstyr inn i en spolelagt rørledning på følgende måte. Under spoleleggingen, ved bruk av begge strekkenhetene, blir spoleleggingen avbrutt og rørledningen deles mellom strekkenhetene. Den nedre strekkenheten holder deretter den utsatte rørledningen, hvorved den øvre strekkenheten også blir værende i sin aktive posisjon og holder enden av rørledningen som kommer fra spolen. Deretter blir et utstyr innført inn på området mellom begge strekkenheter koplet til den utsatte rørledningen og deretter også til enden av rørledningen som kommer fra spolen. Deretter blir vekten av en utsatte rørledningen overtatt av den øvre strekkenheten.

Den nedre strekkenheten kan nå åpnes for å trekke tilbake strekkenheten og muliggjøre for passasje av utstyret.

Viser nå til figurene 5 til 9 hvor en versjon av rørleggingssystemet med en eller flere tilbaketrekkbare strekkenheter skal beskrives, som ikke bare tillater for spolelegging som tidligere beskrevet, men som også muliggjør for J- legging av en offshore rørledning.

Systemet vist heri er basert på systemet beskrevet med referanse til figurene 1 til 4 og de samme referansenumre vil bli benyttet for å indikere de samme eller tilsvarende deler av systemet.

For J- legging av rørledning er det i dette eksempelet antatt at den øvre strekkenheten 40 (ikke vist i figur 6) bringes i sin tilbaketrukne posisjon, mens den nedre strekkenheten 50 er i sin aktive posisjon.

”Område” som således er dannet ved siden av tårnet ved høyden av den øvre strekkenheten 40 benyttes nå til å anordne utstyr og arbeidsområde for J-legging.

Figur 6 viser at tilstøtende tårnet 20 har en rørlaster 130 blitt plassert (på dekket 3), her hovedsaklig sammensatt av en bomstruktur 131 som kan omdreies om svingestrukturen 132 mellom en horisontal lasteposisjon og en vertikal låse eller overføringsposisjon. En eller flere (hydrauliske) aktuatorer 133 har blitt anordnet for å vippe bomstrukturen 130.

Det er foretrukket å ha svingestrukturen 132 anordnet slik at omdreiningsaksen sammenfaller med omdreiningsaksen til tårnet.

Bomstrukturen 131 er utstyrt med en gripeanordning 134 for å gripe en dobbellengde rørseksjon 140, det vil si to normale 40 fot (12 meter) lengder av rør sveist sammen (enten på fartøyet eller tidligere). Gripeanordningen 134 omfatter her en roterbar gripearmstruktur 135 som kan svinge om en omdreiningsakse 136 parallelt til bomstrukturen 131, for eksempel ved egnet hydraulisk aktuator. Ved enden av gripearmstrukturen 134 er her to rørgripere 137 som er blitt anordnet slik at de kan gripe seksjonen 140.

En sperreanordning 138 er frembrakt for å sperre den hevede bomstrukturen 131 med hensyn til tårnet 20 når ønskelig. Dette muliggjør å lagre bomstrukturen 131 i en hevet posisjon når den ikke er i bruk, som øker ledig dekkområde.

For ”lasting” seksjonen 140 for J-legge er det planlagt at seksjonen 140, som er på dekket 3 (for eksempel i et egnet stativ) gripes med bomstrukturen 140 horisontalt. Deretter heves bomstrukturen 130 til vertikal med gripearmstrukturen 135 rettet utover. Deretter roteres strukturen 135, slik at seksjonen 140 bringes på linje med kurven 30.

Rørlasteren 130 kan ha en annen konstruksjon så lenge som den er i stand til å sekvensielt tilføre (enkle eller doble lengder eller på annen måte) rørseksjoner til en hevet posisjon innrettet med rørledningens utsettingskurve 30 i tårnet. I en mindre fordelaktig utførelse kan en kran på fartøyet, for eksempel kran 6, benyttes som rørlaster for J-legge operasjoner.

Med høyden til den øvre strekkenheten 40 er tårnet 20 også utstyrt med J-legge utstyr 150 som er forskyvbar mellom en aktiv og tilbaketrukket posisjon.

I den tilbaketrukne posisjonen er dette J-legge utstyret 150 anordnet på en lateral side til tårnet som kan ses i figurene 8b og 9 (posisjonen på høyre side).

I den aktive posisjonen er J-legge utstyret 150 anordnet for å muliggjøre operasjon med hensyn til rørledningen anordnet i kurven 30.

J-legge utstyret 150 omfatter her en ekstern innretningsanordning 151 for rørseksjonen, som kan omfatte en eller flere rørklemmer så vel som tilhørende aktuatorer for å utføre innretningsbevegelse av disse klemmene for å nøyaktig innrette den nedre enden til den nye rørseksjonen 140 med den øvre enden til rørledningen holdt av den nedre strekkenheten 50.

I dette eksempelet omfatter utstyret 150 videre en arbeidsstasjon for en rørseksjon, for eksempel en sveisestasjon 152, her omfattende et sveisekammer med gulv som har en lukkbar sideinngang 153 for rørseksjonen 140. Sveiseutstyret kan anordnes i nevnte sveisestasjon for å sveise rørledningsendene sammen.

Over den eksterne innretningsanordningen 151 for rørseksjonen er en rulleanordning 153 frembrakt for lateral understøttelse av rørseksjonen 140.

I dette eksempelet er J-legge utstyret 150, her anordningen 151 og arbeidsstasjonen 152 og rulleanordningen 153, montert på en støttestruktur 155, som er montert omdreibart på tårnet 20 om en svingakse 156 som strekker seg parallelt til lengden av tårnet.

En andre arbeidsstasjon 160, for eksempel for å belegge rørledningen, for eksempel i området til en sveis eller annen tilkopling, er foreslått på moonpoolens luke 60 under den nedre strekkenheten 50. Stasjonen 160 kan også monteres (på en demonterbar måte dersom ønskelig) på tårnet 20 ved nevnte plassering.

Systemet kan utstyres med ikke ødeleggende testing eller NDT utstyr ved en eller flere av de nevnte stasjoner eller ved en separat stasjon.

Under utførelse av J-legge operasjonen er det noen ganger nødvendig å anordne tårnet 20 ved en skråstilling som vist fra teknikken. Figur 7 viser at slik vipping er mulig med alt J-legge utstyr 150 på nevnte tårn 20 (og lasteren 130) fremdeles funksjonelt.

Systemet vist her omfatter også en intern klemme (ikke vist), muligens en intern innretningsklemme, for tilkopling internt på endene som skal koples på innsiden av rørledningen. Tårnet 20 er utstyrt med en intern klemmestasjon 170 over plassringen av den øvre enden til den nye rørseksjonen 140 og med en tilhørende vinsj 171 for å senke ned å heve nevnte interne klemme på innsiden av rørseksjonen 140.

Det ville være klart under utføring av J-legge at en ny rørseksjon 140 vil bringes over den øvre enden til den utsatte rørledningen holdt av den nedre strekkenheten 50 og innrettet med nevnte øvre ende. Deretter blir sveising (eller annet) utført. Den nedre strekkenheten 50 vil deretter medføre en kontrollert nedsenking av rørledningen.

Avhengig av høydeforskjellen mellom stasjonene 152 og 160 vil det være mulig å oppnå at den nylig lagde sveisen befinner seg i stasjonen 160 (for eksempel for belegging) hvorved en ny sveis eller annen type tilkopling samtidig kan utføres ved stasjonen 152. Dette er mulig når denne høydeforskjellen er lik til lengden av den nye seksjonen 140. Når forskjellen er mindre vil nedsenkingen påvirkes slik at sveisen bringes i stasjonen 160 og deretter inspiseres. Deretter kan rørledningen senkes ned noe mer slik at en ny rørseksjon kan sveises til den øvre enden.

Slik at figurene 59 viser at med noe ekstrautstyr, muligens forhåndsanordnet på tårnet eller kun montert når bruk er mulig (for eksempel lagret på dekk og løftet opp ved bruk av en kran til fartøyet), er et mangesidig system frembrakt som muliggjør både spolelegging og J-legge.

Det skal bemerkes at i en alternativ konstruksjon er den nedre strekkenheten tilbaketrukket for å utføre J-legge og J-legge utstyret er innrettet til å være aktivt ved høyden av nevnte nedre strekkenhet. Dette er for eksempel mulig ved bruk av klemmeanordningen 70 under J-legge, slik at den utsatte rørledningen holdes av nevnte anordning 70 og en ny rørseksjon (for eksempel en enkelt 12 meters seksjonslengde) bringes over nevnte klemmeanordning 70 og sveises inn på den utsatte rørledningen. Et A&R system til fartøyet kan deretter benyttes til å senke rørledningen for å tilføye en ny seksjon.

Det kan også være planlagt at under den ovenfor nevnte tilnærmingen blir også den øvre strekkenheten tilbaketrukket slik at den fullstendige høyden av tårnet er tilgjengelig for J-legge. Dette tillater hver til å tilføye til og med lengre nye rørseksjoner (for eksempel trippel lengder) til den utsatte rørledningen holdt av klemanordningen 70.

En bestemt operasjon som kan utføres ved bruk av det mangesidige systemet i figurene 5 til 9 med tilbaketrekkbare strekkenheter skal nå beskrives.

Det er blitt foreslått å installere stigerør av typen hvori en hovedsakelig vertikal stigerørsdel strekker seg oppover fra sjøbunnen til en nedsenket bøye, og en videre opphengt stigerørsdel strekker seg fra nevnte bøye til et fartøy, for eksempel en rigg, FPSO, tanklastepunkt, etc.

I en bestemt utførelse er en gruppe av slike stigerør foreslått anordnet atskilt rundt fartøyet, hvor de vertikale stigerørsdelene strekker seg avvikende fra fartøyet.

En slik type stigerør kan nå installeres ved å starte med den øvre strekkenheten 40 tilbaketrukket og J-legge utstyret 150 i sin aktive posisjon. I dette arrangementet kan den vertikale stigerørsdelen bli frembrakt fra fartøyet 1 ved bruk av J-legge teknikk. Den øvre enden til den vertikale stigerørsdelen kan deretter senkes (ved bruk av A&R wire eller den nedre strekkenheten) slik at den utsatte vertikale, stigerørsdelen blir opphengt fra rørledningens støtteanordning 70, her i luken 60.

Den nedre strekkenheten 50 er i dette eksempelet tilbaketrukket for å frembringe et arbeidsområde over moonpoolen 4 som nå er lukket av luken 60. Deretter kan den store bøyen (vist i figur 8b som delen 180) bli brakt over moonpoolens luke (for eksempel ved å bruke skinnestrukturen som beskrevet) og deretter blir denne bøyen montert til den øvre enden av den utsatte, vertikale stigerørsdelen.

I tillegg blir J-legge utstyret 150 nå forflyttet til sin tilbaketrukne posisjon, slik at den øvre strekkenheten 40 nå kan bringes til sin aktive posisjon. En rørledning som kommer fra en spole på fartøyet 1 kan nå bringes over lederen 27 og inn på strekkenheten 40. Denne rørledningen kan deretter bli koplet til toppen av bøyen 180.

Ved bruk av den øvre strekkenheten 40 kan nå vekten løftes fra luken og luken 60 kan åpnes. Deretter kan rørledningen nedsenkes langsmed bøyen 180 gjennom moonpoolen 4 og spoleleggingen av rørledningen kan fortsette for å frembringe den opphengte stigerørsdelen. Dersom nødvendig kan den nedre strekkenheten 50 returneres til sin aktive posisjon til å medhjelpe under rørleggingen.

Det kan også være planlagt at den fleksible stigerørsdelen må monteres til den nedre enden av bøyen. For denne typen er det foreslått å benytte A&R systemet for å senke den vertikale stigerørsdelen med montert bøye inn i sjøen, foretrukket til under fartøyet.

I tillegg vil kranen bli koplet til bøyen 180 og den opphengte stigerørsdelen.

Ettersom bøyen nedsenkes vil det være mulig å overføre vekten til kranen 6 og frakople A&R wire fra bøyen 180. Det skal bemerkes at oppdriften til bøyen 180, som kan kontrolleres for eksempel dersom bøyen omfatter en eller flere lufttanker som kan ballastes/tømmes, deretter vil oppta mesteparten av vekten.

Deretter bringes tårnet 20 inn i spoleleggemodus og en fleksibel stigerørsdel spolelegges fra fartøyet gjennom moonpoolen. En tilkoplingswire eller annen teknikk kan deretter benyttes til å kople den fleksible stigerørsdelen til en konnektor montert ved den nedre enden av bøyen eller i den vertikale stigerørsdelen under bøyen 180.

Det er foretrukket å frembringe at kranen 66 medhjelper med rørledningsinstallasjonen (eller stigerørsinstallasjonen) mer aktiv hiv kompensasjonssystem som kjent innen teknikken. Ved bruk av dette hiv kompensasjonssystemet kan den vertikale stigerørsdelen landes ned på sjøbunnen, særlig inn på hvilken som helst egnet subsea utstyr installert på sjøbunnen.

Det er også en opsjon, og til og med foretrukket, å frembringe et A&R system til fartøyet med et aktivt hiv kompensasjonssystem for dette formålet.

Med henvisning til figur 10 skal nå et alternativt system for spolelegging og J-legging beskrives. Noen deler har blitt identifisert med de samme referansenumre. Strekkenheten 40 har blitt utelatt kun for klarhets skyld.

I denne utførelsen har høyden mellom øvre og nedre arbeidsstasjoner 152 og 60 blitt valgt til å være identisk til rørseksjoner av doble lengder (for eksempel 24 meter). Dette er blitt gjort ved her å anordne den nedre arbeidsstasjonen (for eksempel beleggingsstasjonen) i moonpoolen 4 istedenfor ved dekknivå. Således har den nødvendige høydeforskjellen for samtidig å utføre operasjoner og skjøter i begge stasjoner blitt frembrakt. Denne tilnærmingen er åpenbart fordelaktig med hensyn til reduksjon av høyden til tunge deler (som strekkenhetene) over dekket 3. Også den nedre arbeidsstasjonen er nå understøttet direkte på skroget til fartøyet, som således reduserer kompleksiteten til tårnet og dets høyde sammenlignet med en versjon hvori denne arbeidsstasjonen ville vært montert på eller langs tårnet i seg selv.

J-legge utstyret i figur 10 har blitt utsatt for noen endringer med hensyn til utstyret vist i figur 5. En nedre rulleanordning 158 for rørledningen er montert på strukturen 155 under stasjonen 152 for å opprettholde den øvre enden til den utsatte rørledningen i posisjon.

En øvre rulleanordning 157 for rørledningen er plassert for lateralt å understøtte den øvre enden til den nye rørseksjonen. Denne anordningen 157 er her også montert på strukturen 155.

Det er planlagt at dette utstyr, så som PLET 100 eller bøye 180, er anordnet på en utstyrts håndteringsanordning som er innrettet til å bli skjøvet over dekket, for eksempel langs eller over en skinnestruktur montert på dekket til fartøyet. Foretrukket omfatter håndteringsanordningen for utstyret en første delramme, som skal monteres på nevnte skinnestruktur og som er glidbar langs skinnestrukturen, og en andre delramme, som er understøttet av nevnte første delramme for således å være orienterbar i en eller flere frihetsgrader med hensyn til nevnte første delramme, og hvori en eller flere aktuatorer er frembrakt mellom de første og andre delrammer for å muliggjøre nøyaktig orientering av den andre delrammen, foretrukket omfattende nedsenking av det understøttede utstyret inn på toppenden til den utsatte rørledningen. For eksempel er den andre delrammen orienterbar for å inkludere en vinkel med den første delrammen, for eksempel om en eller muligens to frihetsgrader av vinkelen. Mest foretrukket er det mellom de første og andre delrammer frembrakt minst tre aktuatorer som er anordnet atskilt, for eksempel et triangulært eller kvadratisk arrangement, som muliggjør orientering av den andre delrammen med hensyn til den første delrammen.

En orienteringsanordning for utstyret er omtalt ovenfor som muliggjør å håndtere og posisjonere et utstyr uten bruk av fartøykranen, som øker effektivitet.

Viser nå til figurene 11 til 21 hvor et fartøy utstyrt med en foretrukket utførelse av et marint rørleggesystem i samsvar med oppfinnelsen så vel som operative fremgangsmåter som kan utføres med nevnte fartøy nå skal forklares nedenfor.

Så langt som deler til systemet beskrevet her er de samme eller tilsvarende til deler beskrevet tidligere har de blitt gitt de samme referansenumre med tilføyelsen av en apostrof.

En sammenligning mellom fartøyet 1 i figurene 4a, b og fartøyet 1' i figurene 11 a, b viser allerede at tårnet 20' er plassert ved baugsiden til moonpoolen 4', hovedsakelig bak superstrukturen 2' til fartøyet 1'.

Plassering av tårnet 20' ved baugsiden til moonpoolen 4' har blitt gjort i kombinasjon med frembringelse av et ledig dekkområde til dekket 3', som strekker seg aktenfor moonpoolen 4'. Foretrukket har et område på minst 20 meter i lengde og minst 4 meter i bredde blitt frembrakt startende fra aktersiden av moonpoolen 4' i retningen til hekken av fartøyet 1'. Som det skal forklares videre detaljert nedenfor er det planlagt at et langt utstyr skal monteres i eller på enden av en rørledning som kan legges ned på nevnte ledige dekkområde og deretter heves ved bruk av fartøykranen 6' og bringes langs siden av tårnet 20'.

I denne foretrukne utførelsen av fartøyet 1' er det planlagt at rørledningens lagringsspoler (i alle konstruksjonene) skal anordnes under eller på dekket 3', slik som spolene 12'. Dette betyr at rørledningen som skal legges vil bli ledet fra nevnte spole langs en bane som passerer ved siden av moonpoolen 4' til front eller baugsiden av tårnet og deretter oppover til rørledningens ledeelement 28'.

I fartøyet 1' er det planlagt at egnede ledeinnretninger for rørledningen frembringer to baner langs hver side av moonpoolen, hvorved tårnet 20' er utstyrt med to ledeelementer 28' for rørledningen, hver forbundet med en bane. Dette muliggjør å kjøre rørledningen 11' som skal legges langs en bane under rørlegging, mens på samme tid en rørledning som kommer fra en annen spole allerede kan innføres inn i den andre banen og heves til ledeelementet 28' for rørledningen. Sistnevnte er i hovedsak en tidkrevende aktivitet og således vil frembringelse av to baner og ledeelementer 28' muliggjøre for økt effektivitet.

En videre fordel med å anordne tårnet 20' ved baugsiden til moonpoolen 4' følger fra kombinasjonen med kranen 6' anordnet på dekket 3', her langs en side til fartøyet 1' som foretrukket.

Som nevnt ovenfor har kranen 6' et arbeidsområde slik at kranen 6' kan løfte og holde deler langs siden av tårnet 20' over moonpoolen 4'. Foretrukket har kranen 6' en løftekapasitet av minst 100 tonn ved nevnte sted. Foretrukket er kranen 6' utstyrt med et aktivt hiv kompensasjonssystem. Foretrukket er kranen 6' en mastkran som har en stasjonær mast 6a' montert på fartøyet 1' og en bom 6b' som kan omdreies 360 grader rundt masten, med løfte og toppwire utstrakt mellom toppen av masten og bommen.

Når ønskelig kan primær og/eller sekundær A&R system bli utstyrt med aktiv hiv kompensasjon.

Figur 12 viser at ved toppen av tårnet 20' har to ledeelementer 28' for rørledningen blitt montert, her er begge av semisirkulær konstruksjon og begge er forskyvbart understøttet på tårnet 20'. Dette muliggjør å plassere rørledningens ledeelement 28' innrettet med rørledningens utsettingskurve 30' for en variasjon av rørledningsdiameter, slik at en rørledning ledes til som korrekte kurve. Forskyvbarheten er utvidet i dette eksempelet for således å muliggjøre for tilbaketrekking av ledeelementet 28' når det ikke er i bruk (som vist i figur 12).

Figur 12 viser også et nedre ledeelement 200 for rørledningen for hver rørledningsbane, hovedsakelig avdelende rørledningen som skal legges fra en hovedsakelig horisontal bane når den passerer langs moonpoolen 4' til en vertikal oppover rettet del av banen. Disse nedre ledeelementene 200 for rørledningen er her montert på tårnet 20' ettersom det er foretrukket å unngå hindringer på dekket.

Vist i figurene 11 og 12 er et sett av skinner 202 (se figur 15) på dekket 3' som leder til moonpoolen 4' og som muliggjør for transport av rørledningsutstyret 201, her en spesifikk versjon av endeterminaler til rørledningen, til en posisjon over moonpoolen 4' over lukeanordningen 60' som vist i figur 13.

Figurene 14 til 18 viser i detalj en alternativ utførelse av systemet som beskrevet med henvisning til figurene 11 til 13, hvor nevnte utførelse muliggjør legging av rørledning ved J-legge så vel som spolelegging (hovedsaklig tilsvarende som beskrevet med henvisning til figurene 5 til 10).

Igjen er samme eller tilsvarende deler til systemet som beskrevet med henvisning til figurene 5 til 10 blitt gitt de samme referansenumre med tilføyelse av en apostrof.

Figur 14 viser tårnet 20' med strekkenhetene 40' og 50' så vel som rørlasteren 130' med bomstrukturen 131' og rørseksjonsgriperne 137'.

Dekket 3' er nå utstyrt med en eller flere lagringsstativ 205 for lagring av rørseksjoner 140' av dobbel lengde. En transportmekanisme, dersom nødvendig, muliggjør for å bringe en rørseksjon 140 fra nevnte stativ 205 til en opplukkingsposisjon på dekket 3', hvor rørlasteren 130' plukker opp rørseksjonen 140' og deretter kan heve den opp (se de stiplede linjene i figur 14) til en hevet posisjon langs tårnet 20'.

Som det vil være klart for en fagmann vil ikke rørlasteren 130' trenge å ha muligheten for rotasjon av rørgripeanordningen 134' om en vertikalakse, ettersom tilgangen til den hevede posisjonen langs tårnet 20' fra det bakre dekket 3' nå ikke er hindret av tårnet 20' som i de tidligere utførelser. Dette forenkler rørlasteren 130' og den tilhørende operasjonen.

Som vist i figur 17 kan tårnet 20' vippes forover for å oppnå en skråstilt utsettingsposisjon under J-legge. Rørlasteren 130' muliggjør å tilføre rørseksjoner 140' til nevnte tårn 20' med det tilhørende skråstillingsområde.

I hovedsak omfatter systemet en J-legge installasjon som har en sveisestasjon 152' eller annen sammenføyningsstasjon av rørseksjoner (for eksempel utstyrt for å skru rørseksjoner sammen når utstyrt med slike tilkoplinger) ved en sveiseposisjon over den nedre strekkenheten 50' og en beleggingsstasjon 160' under nevnte strekkenhet 40'. Her er stasjonen 160' anordnet i moonpoolen 4' som omtalt tidligere for håndtering av rørseksjoner av dobbel lengde under reduksjon av høyden til systemet og som tillater for lav posisjonering av strekkenhetene 40', 50' i nevnte system.

Figurene 15 og 17 indikerer muligheten til å plassere utstyret for J-legging i en tilbaketrukket posisjon, her ved siden av en side av tårnet 20', for således å frigjøre området aktenfor tårnet 20' over moonpoolen 4'.

Figur 18 så vel som figur 19 viser også en eller flere fendere 210, foretrukket fender 210 forskyver mellom en tilbaketrukket og aktiv posisjon, plassert ved en eller flere steder langs tårnet 20' på siden som vender mot moonpoolen 4'. Disse fendere 210 er foretrukket montert ved høyden til de tilbaketrekkbare strekkenhetene 40', 50' for å beskytte dem fra kollisjon med objekter, så som et rørledningsutstyr eller andre objekter som skal nedsenkes gjennom moonpoolen 4'.

Med henvisning til figurene 19 til 21 skal nå installasjonen av et subsea stigerør bli forklart. Som nevnt tidligere har stigerør blitt foreslått som omfatter en oppdriftsmodul. Disse oppdriftsmodulene understøtter vekten av en hovedsalig vertikal stigerørsdel som strekker seg oppover fra sjøbunnen. For dypvanns applikasjoner og/eller rør i rør applikasjoner kan denne vekten være svært stor som således krever oppdriftsmoduler med stort volum.

Fartøyet 1' er svært egnet for installasjon av slike stigerør. Når utstyrt med et fritt dekkområde på dekket 3' kan en eller flere oppdriftsmoduler lagres på dekket 3'. Figurene 19 til 21 viser et eksempel på en slik modul 220. Det ledige dekkområdet aktenfor moonpoolen 4' muliggjør for å prefabrikkere oppdriftsmodulene 220 på land, i stedet for å måtte sammenstille flere segmenter av modulen under stigerørs installasjonsprosessen på en trinnvis måte. Det er foretrukket at fartøyets ledige dekkområde tilstøtende moonpoolen 4' er slik at en modul som har en lengde i området minst 20 meter, for eksempel opp til 40 meter, kan plasseres lagt ned (i egnede bukker) på dekket 3'. En diameter av slik modul kan være for eksempel i området fra 2,5 til 6 meter.

For å heve modulen 220 til sin oppreiste posisjon er det foreslått å benytte kranen 6' som deretter koples foretrukket til enden av modulen fjernt fra moonpoolen 4'. Foretrukket er en vippebukk plassert ved enden av modulen nær moonpoolen 4', slik at bukken danner et dreiepunkt under prosessen med å reise opp modulen 220. Det er foretrukket at en slik bukk kan installeres nær moonpoolen 4' eller til og med på luken 60' som avstenger moonpoolen 4'.

Som forklart tidligere er det foreslått at først frembringes den vertikale stigerørsdelen ved bruk av tårnet 20' i dets J-legge modus. Denne stigerørsdelen 11a' blir deretter opphengt fra en stasjonær støtteanordning 70' for rørledningen, for eksempel i luken 60' som er foretrukket.

Nå er alle strekkenheter 40' og 50' tilbaketrukket for å frigjøre hele moonpoolen som vender mot siden av tårnet 20'. Fenderne 210 bringes til deres aktive posisjon, som her beskytter de tilbaketrukne strekkenheter 40' og 50'.

Ikke bare strekkenhetene 40' og 50' er tilbaketrukket, men også begge ledeelementer 28' for rørledningen er tilbaketrukket. Dette danner fri lateral atkomst til oppdriftsmodulen 220 til en posisjon over moonpoolen 4' ved bruk av kranen 6'.

I en foretrukket utførelse, som vist her, er A&R skivene 82', 87' montert på en tilbaketrekkbar støtte, her en svingbar støttestruktur 240, som muliggjør disse skivene å bli tilbaketrukket fra kurven 30 og kan frembringe klaring, for eksempel under plassering av modulen 220 langs siden av tårnet 20'.

I en foretrukket utførelse (som vist i figurene 19 til 21) er en løftebrakket 230 benyttet mellom ”den øvre enden av” oppdriftsmodulen 220 og kranen 6'. Denne braketten 230 muliggjør også for tilkopling av A&R wire 81', slik at braketten 230 benyttes som en fast distribuerende brakett 230. I den praktiske utførelsen vist her omfatter braketten 230 to armer 231, 232 og en sentral svingtilkopling 223 til oppdriftsmodulen 220 derimellom. Armen 231 skal koples til kroken 6d' til kranen 6', hvorved armen 232 her bærer en skive 233 på hvilken en A&R wire 81' ledes for å oppnå et dobbelt fall arrangement av nevnte A&R wire 81'.

Straks modulen 220 er montert til den øvre enden av den utsatte, vertikale stigerørsdelen 11a' løsgjør den stasjonære klemanordningen 70' stigerørsdelen 11a (her ved å åpne luken 60'). Ved nå å bruke både kranen 6' og A&R systemet 80', 81', senkes sammenstillingen inn i sjøen gjennom moonpoolen 4'.

Denne nedsenkingen fortsettes foretrukket inntil sammenstillingen er under fartøyet 1', klar av moonpoolen 4', som vist i figur 21.

Straks sammenstillingen er senket til en nedsenket posisjon er det planlagt at A&R wire 81'' frakoples fra modulen 220 (for eksempel ved hjelp av ROW) og vekten er nå opphengt fra kun kranen 6'. Det skal igjen bemerkes at vekten er redusert på grunn av oppdriften til modulen 220, og foretrukket kan nevnte oppdrift kontrolleres av egnede (de-) ballasting av modulen 220.

Deretter blir tårnet 20' brakt inn i en spoleleggingsmodus, og den fleksible stigerørsdelen frembringes ved bruk av spoleleggingsteknikken. Som forklart kan enden til den fleksible stigerørsdelen koples til den nedsenkede vertikale stigerørsdelen ved bruk av kjente teknikker som å benytte en tilkoplingswire for å trekke enden inn i en egnet konnektor montert på bøyen eller i den vertikale stigerørsdelen.

I figur 22 er et alternativt rørinstallasjonssystem vist hvori fartøyet understøtter et tårn 300, for eksempel ved akterenden eller tilstøtende en moonpool. Systemet omfatter her flere, i dette eksempelet, to strekkenheter 310, 320. Disse strekkenhetene 310, 320 er anordnet på en felles støtteanordning 330, hvilke felles støtteanordninger 330 er forskyvbart understøttet av tårnet 300. Her er støtteanordningen 330 hengslet om en horisontal omdreiningsakse 331 med hensyn til tårnet 300. Strekkenhetene 310, 320 er foretrukket montert stasjonært med hensyn til nevnte felles støtteanordning. Vipping av støtteanordningen 330 muliggjør for å forskyve strekkenhetene 310, 320 mellom deres aktive posisjon og en tilbaketrukket posisjon (som vist i figur 22).

Tårnet 300 er foretrukket utstyrt med J-legge utstyr (ikke vist her). Dette muliggjør for å bruke systemet både for spolelegging og J-legge.

Foretrukket er tårnet 300 forbundet med et løftearrangement, omfattende en vinsj 350 og et skivearrangement 351 ved en høyere posisjon i nevnte tårn, foretrukket over nivået til strekkenhetene 310, 320, for en løftewire 352.

Nevnte løfteanordning 350, 351, 352 kan foretrukket omfatte en mobil klemme (ikke vist) for å understøtte rørledningen under J-legge, foretrukket ved den tilhørende toppenden som er vanlig for J-legge.

En eller flere arbeidsstasjoner (ikke vist) forbundet med J-legge er foretrukket anordnet på nevnte tårn 300. Det samme gjelder for eksempel for en innretningsanordning for å innrette en ny rørseksjon med den utsatte rørledningen under J-legge. Som nevnt tidligere er slike arbeidsstasjoner og annet J-legge utstyr foretrukket anordnet på en mobil måte på nevnte tårn 300, for således å være forskyvbare mellom en aktiv og tilbaketrukket posisjon.

Den felles støtteanordningen 330, som foretrukket omfatter også rørledningslederen 340 for å lede rørledningen som kommer fra en spole. I dette eksempelet, som også foretrukket, omfatter en felles støtteanordning 330 også et A&R skyvearrangement 360, som leder en A&R wire fra A&R vinsjen 361 til en spoleleggings skuddlinje definert av strekkenhetene 310, 320.

Figur 22 viser også avhengingsklemmen 365 anordnet på fartøyet, her understøttet direkte av skroget til fartøyet. Det er en opsjon, selv om ikke direkte foretrukket, at nevnte klemme 365 er utført som en strekkenhet.

Vippingen av den felles støtteanordning 330 kan utføres ved en justeringsanordning (ikke vist) anordnet mellom tårnet 300 og anordningen 330. Vipping av tårnet utføres ved en justeringsanordning plassert mellom fartøyet og tårnet 300.

Det må forstås at den felles støtteanordning 330 for flere strekkenheter 310, 320 også kan monteres på en annen måte inn på nevnte tårn 300, for eksempel forflyttbar eller roterende om en vertikal akse.

Når den felles støtteanordning 330 er vippet til sin tilbaketrukne posisjon blir et større ledig rom frembrakt langs tårnet 300, som kan benyttes for eksempel for å posisjonere et stort utstyr over enden av en utsatt rørledning holdt av klemmen 365.

Vinsjen 350 og skyvearrangementet 351 og tilhørende løftewire 352 kan deretter for eksempel benyttes til å senke nevnte utstyr når koplet til rørledningen.

I en praktisk utførelse kan tårnet 300 omfatte to hovedbjelker mellom hvilke den bevegelige, felles støtteanordningen 330 er montert, her som en omdreiningsstruktur hengslet til nevnte hovedbjelker til tårnet 300. En øvre kryssbjelke til tårnet 300 kan sammenkople hovedbjelkene ved en høyere posisjon.

Systemet i figur 22 kan også planlegges som en versjon uten strekkenhetene for å understøtte vekten av den utsatte rørledningen, for eksempel når benyttet for installering av heller lette rør, kabler, navlestrenger, etc. I nevnte versjon kan det planlegges at støtteanordningen 330 er utstyrt med en eller flere rørklemmer eller tilsvarende rørlednings støtteanordninger av typen som ikke muliggjør bevegelse av de aktive klemmedelene sammen med rørledningen derved holdt slik som en strekkenhet. Et eksempel er en rørledningsklemme som har friksjonsputer som ikke er bevegelige i retningen til rørledningen.

I en praktisk utførelse er en eller flere rørledningsklemmer eller lignende montert på støtten 330 i stedet for strekkenheten(e) vist her, så vel som rørledningslederen 340 ved toppenden av støtten 330.

Tårnet 300 kan være innrettet til å understøtte et utstyr når tårnet er i en vippet orientering, slik at utstyret kan hvile på nevnte tårn med støtteanordningen i tilbaketrukket posisjon. Foretrukket har tårnet således ledeflater langsmed hvor utstyret kan skli når det senkes inn i sjøen.

I generelle utrykk, ikke bare relatert til figur 22, kan det tenkes i foreliggende oppfinnelse også alternativt systemer og fremgangsmåter hvori i stedet for strekkenheter vist til i denne søknaden og krav men hvor det er ment en rørledningsklemme eller rørlednings støtteanordning av typen som ikke tillater bevegelse av de aktive klemmedelene sammen med rørledningen som derved holdes. En kan enkelt planlegge at for eksempel for å legge mindre tunge rørledninger og/eller i grunnere forhold, er ingen strekkenheter nødvendig og de samme funksjoner kan utføres av en annen anordning. Igjen vil muligheten for å trekke tilbake og/eller fjerne slike anordninger være fordelaktig av grunnene omtalt heri med hensyn til tilbaketrekkingen og/eller fjerningen av strekkenhetene. Som sådan dekker oppfinnelsen også systemer og fremgangsmåter i samsvar med de vedlagte krav hvori strekkenheten er erstattet på måten foreslått i dette avsnittet.

Figur 23 viser skjematisk en del av et fartøy 400 som har en moonpool 401 hvorigjennom rørledningsinstallasjonen kan utføres, i det minste i samsvar med spoleleggemetoden, men foretrukket også i samsvar med J-legge metoden.

Fartøyet 400 omfatter en eller flere lagringsspoler (ikke vist her) for lagring av en rørledning som skal installeres. Et utsettingstårn 402 for rørledningen er plassert på nevnte fartøy, tilstøtende en side av moonpoolen 401.

I denne utførelsen er tårnet 402 utstyrt med en rørledningsleder 403 ved en høyere posisjon for å lede rørledningen fra spolen til en rørlednings utsettingskurve langs nevnte tårn 402.

Tårnet 402 vipper her om en horisontal vippeakse 404 nær den nedre enden til tårnet. En justeringsanordning 405 er frembrakt for dette formål.

For spolelegging av rørledning omfatter systemet en eller flere strekkenheter, her en øvre og nedre strekkenhet 410, 420.

Strekkenhetene 410, 420 er i denne utførelsen ikke understøttet av tårnet 402, men av en støtteanordning 430 for strekkenheten. Denne støtteanordningen for strekkenheten er her forskjellig fra nevnte tårn 402 og understøttet på fartøyet uavhengig fra tårnet 402.

I dette eksempelet er støtteanordningen 430 anordnet ved en annen side av moonpoolen 401, her ved siden motstående til tårnet 403.

Som synlig i figur 23 understøtter støtteanordningen 430 begge strekkenheter 410, 420.

Strekkenhetens støtteanordning 430 er innrettet til å muliggjøre for forskyvning av strekkrammene som derved er understøttet mellom en aktiv posisjon, hvori rørledningens utsettingskurve strekker seg gjennom strekkrammen mellom skinnene (se figur 23), slik at skinnene kan koples på en rørledning, og en tilbaketrukket og ikke operativ posisjon, hvori området over moonpoolen 401 er frigjort.

Som det vil være tydelig for en fagmann kan strekkenhetens støtteanordning 430 vøre innrettet til å bli vippet eller omdreid for å forskyve den ene eller flere understøttede strekkenheter 410, 420 mellom deres tilbaketrukne og aktive posisjon. Som et alternativ, eller i kombinasjon med vipping eller omdreining, kan strekkenhetens støtteanordning 430 være innrettet til å være forflyttbar for å forskyve de understøttede strekkenheter 410, 420 mellom deres tilbaketrukne og aktive posisjon.

Pilene i figur 23 foreslår disse bevegelsene i en utførelse hvori støtteanordningen 430 har en base 430a hovedsakelig forskjøvet langs dekket (for eksempel på skinner eller på annen måte) og en vipper rampe 430b som understøtter begge strekkenheter 410, 420.

Det skal bemerkes at som foretrukket er tårnet 402 utstyrt med en løfteanordning, omfattende en vinsj 440, øvre skyvearrangement 441 og hovedløftewire 442, for eksempel som forklart med henvisning til figur 22, muligens omfattende aktiv hiv kompensasjon.

Det må forstås at systemet i figur 23 kan benyttes for spolelegging av rørledning med strekkenhetene 410, 420 i deres aktive posisjon over moonpoolen 401.

For understøttelse av den utsatte rørledningen, primært når strekkenhetene 410, 420 er tilbaketrukket, er rørledningens støtteanordning 450 frembrakt. Det er foreslått at nevnte anordning 450 er anordnet på en forflyttbar utligger 451, for eksempel glidende under tårnet 402.

Som foreslått tidligere kan det planlegges at tårnet 402 er eller kan utstyres med J-legge utstyr for å utføre J-legge operasjoner.

Systemet muliggjør for å bringe utstyr av stor størrelse i posisjon over moonpoolen 401 når strekkenhetene 410, 420 er tilbaketrukket. Løftekapasiteten til tårnet 402 er tilgjengelig for å medhjelpe med å plassere og/eller nedsenke utstyret. Også løftekapasiteten til tårnet 402 kan benyttes under fremdriften av J-legging.

Det kan antas at under leggeoperasjoner er tårnet 4022 og strekkenhetens støtteanordning anordnet fjernt fra nevnte tårn, for eksempel langs en annen side av moonpoolen, sammenkoplet ved avstivere for å oppnå en økt lastbærende kapasitet av strukturen.

Det skal bemerkes at i en alternativ utførelse er tårnet 402 og strekkenhetens støtteanordning anordnet ved samme side av rørledningens utsettings lokasjon, for eksempel når plassert langs akter, baug eller siden av fartøyet. Det kan således antas at tårnet strekker seg som en sort av tobent brostruktur, eller A-ramme, over strekkenhetens støttestruktur. Tårnet og strekkenhetens støttestruktur er således hver uavhengig understøttet på skroget til fartøyet.

Ovenfor har det blitt beskrevet et ”ledig rom” som ble dannet langs tårnet til fartøyet, for eksempel for plassering av utstyr og/eller utføre J-legge, ved å anordne en eller flere strekkenheter på en tilbaketrekkbar måte i en støtteanordning.

Nevnte anordning verken overfører lasten understøttet av strekkenheten under bruk til tårnet eller direkte til fartøyets skrog (for eksempel utførelsen i figur 23).

Foreliggende oppfinnelse muliggjør også en utførelse av systemet hvori det ledige området frembringes ved å fjerne den ene eller flere strekkenheter fra tårnet (eller deres uavhengige tårnstøtte sammenstilling). Det skal bemerkes at ved kjente systemer utføres ikke fjerning av strekkenhetene under prosessen med rørledningsinstallasjonen. Normal fjerning utføres kun når ved et skipsverft for reparasjon og/eller overhaling av strekkenheten.

I fartøyet vist for eksempel i figurene 1 til 20 kan kranen 6 benyttes til å løfte strekkenheten fra deres posisjon i tårnet når ønskelig å plassere dem ved et egnet lagringssted på dekket.

I et alternativ kan A&R systemet benyttes til å utføre fjerning og utskifting av en strekkenhet, for eksempel ved å senke strekkenheten inn på en transportanordning midlertidig anordnet under strekkenheten, for eksempel over moonpoolen. Denne transportanordningen, for eksempel en skyvbar ramme, kan således bli benyttet til å transportere strekkenheten over dekket til et lagringssted.

For å forbedre prosessen med fjerning og/eller utskifting av en strekkenhet under en prosess med rørledningsinstallasjon kan det antas å frembringe det marine rørledningsinstallasjonssystemet som har en eller flere avtakbare strekkenheter med operative tilkoplingsinnretninger som fester strekkrammen til tårnet eller annen støttestruktur, for eksempel glidbare konnektor tapper, muligens med tilhørende (hydrauliske) aktuatorer for å muliggjøre for tilhørende kraftbetjent forskyvning.

Således at foreliggende oppfinnelse også frembringer for en rørledningsinstallasjonsmetode, i det minste omfattende spoleleggemetoden, hvori det gjøres bruk av en eller flere rørlednings strekkenheter understøttet av et tårn eller annen støtteanordning for strekkenheten, hvori under fremdrift av en rørlednings installasjonsprosess en eller flere strekkenheter fjernes fra deres aktive posisjon, for eksempel ved bruk av en kran, og lagret ved et egnet lagringssted.

Den foreliggende oppfinnelse planlegger også en fremgangsmåte som ovenfor hvori videre J-legge utstyr frembringes, og nevnte en eller flere strekkenheter fjernes fra deres aktive posisjon for å danne områder for plassering av J-legge utstyret på eller langs nevnte tårn.

En fremgangsmåte er foreslått hvori en rørledning installeres inneholdende en rørledningsdel utført ved en rørledning som kommer fra en spole ved bruk av spoleleggemetoden, og en videre del utføres ved J-legge metoden hvori seksjoner av rørledning tilføyes sekvensielt til den utsatte rørledning, nevnte en eller flere strekkenheter blir benyttet under spoleleggingen i deres aktive posisjon, og at minst en, muligens alle strekkenheter, fjernes under utføring av J-legge.

Som nevnt tidligere utføres fjerning av en eller flere strekkenheter fra rørledningens utsettingskurve, muligens ved å bokstavelig frakople og omplassere den ene eller flere strekkenheter, for å danne et ledig område langs i det minste en del av nevnte tårn, inn i hvilket ledig område et utstyr kan innføres, hvilket utstyr deretter koples til rørledningen.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører også en fremgangsmåte for å installere et subsea stigerør av typen hvori en hovedsakelig vertikal stigerørsdel strekker seg oppover fra sjøbunnen til en nedsenket bøye, og en videre opphengt stigerørsdel strekker seg fra nevnte bøye til et flytende objekt, hvori det gjøres bruk av et system omfattende en eller flere strekkenheter og en rørlednings støtteanordning anordnet under nevnte en eller flere strekkenheter, hvilke fremgangsmåter omfatter trinnene av:

å tilbaketrekke eller fjerne en eller flere strekkenheter fra deres aktive posisjon som derved danner et ledig område;

å bringe J-legge utstyret inn i sin aktive posisjon som derved okkuperer i det minste noe av det ledige området dannet ved tilbaketrekking eller fjerning av nevnte en eller flere strekkenheter;

å frembringe den vertikale stigerørsdelen ved bruk av J-legge teknikken;

å opphenge den øvre enden av den vertikale stigerørsdelen av rørledningens støtteanordning;

å trekke tilbake eller fjerne J-legge utstyret fra sin aktive posisjon;

når nødvendig, å trekke tilbake en videre strekkenhet, muligens alle strekkenheter, for å frembringe et ledig område hvoretter bøyen bringes inn i nevnte ledige område over den øvre enden av den utsatte, vertikale stigerørsdelen;

å kople bøyen til nevnte øvre ende;

å senke sammenstillingen av bøye og vertikal stigerørsdel;

å bringe nevnte en eller flere strekkenheter inn i aktiv posisjon;

å utføre spolelegging ved bruk av den ene eller flere strekkenheter for å frembringe den opphengte stigerørsdelen fra bøyen til det flytende objektet.

Claims (18)

Patentkrav

1. System for marin rørleggingsinstallasjon for å legge en offshore rørledning og/eller installere et subsea stigerør, hvor nevnte system i det minste er innrettet til å utføre spoleleggingsmetoden, hvori systemet omfatter:

en eller flere lagringsspoler (8) for å lagre rørledningen (11) som skal installeres,

et utsettingstårn (20) for en rørledning, innrettet for å utsette rørledningen inn i sjøen,

en rørledningsleder (27) ved en høyere posisjon for å lede nevnte rørledning til en rørlednings utsettingskurve (30) langs nevnte tårn,

en eller flere strekkenheter (40, 50) understøttet av nevnte tårn, hvor hver strekkenhet omfatter en strekkramme (41, 51) og flere skinner understøttet av nevnte strekkramme, hvor nevnte skinner er innrettet for kopling med rørledningen og å understøtte minst en del av vekten til den utsatte rørledning,

strekkrammen (41, 51) er understøttet av nevnte tårn via en tilhørende støtteanordning, og

tårnet (20) er svingbart for å justere skråstillingen til tårnet, karakterisert ved at støtteanordningen (45, 55) til minst en strekkramme (41, 51) understøttet av nevnte tårn (20), foretrukket alle strekkrammer, er innrettet til å muliggjøre for forskyvning av strekkrammen med hensyn til tårnet mellom en aktiv posisjon, hvori rørledningens utsettingskurve (30) strekker seg gjennom strekkrammen (41, 51) mellom skinnene, slik at skinnene kan koples på en rørledning, og en tilbaketrukket og ikke operativ posisjon,

2. System i samsvar med krav 1, karakterisert ved at i den tilbaketrukne posisjonen av strekkrammen frembringes et ledig område rundt rørledningens utsettingskurve som har en minimumsavstand til nevnte strekkenhet på minst 1 meter, foretrukket minst 2 meter.

3. System i samsvar med ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved videre å omfatte en støtteanordning (70) for en rørledning anordnet under nevnte en eller flere strekkenheter og som er innrettet til å understøtte vekten av den utsatte rørledningen.

4. System i samsvar med ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved videre å omfatte en eller flere aktuatorer (46, 56), for eksempel hydrauliske sylindere, for forskyvning av strekkrammen mellom den aktive og den tilbaketrukne posisjonen.

5. System i samsvar med ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at en strekkramme er understøttet av parallelle stangledd (45, 55) på tårnet (20).

6. System i samsvar med ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at tårnet (20) har en dokkingstasjon for å motta en strekkramme (40, 50) i sin tilbaketrukne posisjon.

7. System i samsvar med ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at tårnet (20) omfatter to atskilte hovedbjelker (23) sammenkoplet ved et antall kryssbjelker (24, 25, 26), og hvori den ene eller flere strekkenheter (40, 50) i deres tilbaketrukne posisjon er plassert i det minste delvis mellom nevnte bjelker (23).

8. System i samsvar med ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved videre å omfatte et fartøy (1), for eksempel et fartøy med enkelt skrog, hvorpå nevnte tårn er anordnet.

9. System i samsvar med krav 8, karakterisert ved at nevnte fartøy har en moonpool (4) og det marine rørleggingssystemet er innrettet til å legge rørledningen (11) gjennom nevnte moonpool.

10. System i samsvar med ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at minst en A&R skive (82, 87) er frembrakt ved et sted over nevnte en eller flere strekkenheter (40, 50), og hvori en tilhørende A&R vinsj og A&R wire er frembrakt, nevnte A&R skive er innrettet slik at nevnte A&R wire (81, 86) kan strekke seg langs nevnte rørlednings utsettingskurve (30).

11. System i samsvar med ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved videre å omfatte en J-legge installasjon, hvilken J-legge installasjon omfatter i det minste:

en rørlaster (130) for sekvensielt å tilføre rørseksjoner (140) til en høyere posisjon innrettet med rørledningens utsettingskurve (30),

en rørseksjons innrettingsanordning (151) for å innrette en rørseksjon (140) med den øvre enden til den tidligere utsatte rørledning (11), og

en rørseksjons arbeidsstasjon (152), for eksempel innrettet for å kople rørseksjonen til den utsatte rørledning.

12. System i samsvar med krav 11, karakterisert ved at nevnte system omfatter flere, foretrukket to, strekkenheter (40, 50), og hvori for J-legge operasjonen minst en, foretrukket en øverste, strekkenhet (40) beveges til sin tilbaketrukne posisjon, og hvori rørseksjonens innretningsanordning (151) og rørseksjonens arbeidsstasjon (152) er innrettet til å bli plassert hovedsakelig ved høyden til nevnte tilbaketrukne strekkenhet (40).

13. System i samsvar med krav 12, karakterisert ved at rørseksjonens innretningsanordning (151) og/eller nevnte rørseksjons arbeidsstasjon (152) er montert på nevnte tårn (20) for å være forskyvbar mellom en aktiv og tilbaketrukket posisjon.

14. System i samsvar med ett eller flere av kravene 11 til 13, karakterisert ved at for J- legge operasjonen blir en eller flere nedre strekkenheter (50) holdt i deres aktive posisjon tilkoplet på rørledningen, og hvori tilhørende kontrollinnretninger muliggjør for trinnvis nedsenking av nevnte rørledning.

15. System i samsvar med ett eller flere av kravene 11 til 14, karakterisert ved at en rørlednings arbeidsstasjon (160), for eksempel en belegning og/eller NDT stasjon, er frambrakt under den nederste strekkenheten (50), for eksempel ved et sted uavhengig fra nevnte tårn.

16. System i samsvar med ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at fartøyet omfatter en moonpool (4) og en rørlednings arbeidsstasjon (160) er innrettet til å bli anordnet i nevnte moonpool.

17. Anvendelse av et system i samsvar med ett eller flere av de foregående kravene for installasjon av en offshore rørledning og/eller subsea stigerør.

18. Fremgangsmåte for å installere et subsea stigerør av typen hvori en hovedsakelig vertikal stigerørsdel strekker seg oppover fra sjøbunnen til en nedsenket bøye, og en videre opphengt stigerørsdel strekker seg fra nevnte bøye til et flytende objekt, karakterisert ved at det foretrukket benyttes et system i samsvar med ett eller flere av de foregående krav, foretrukket i samsvar med krav 12, hvilken foretrukket fremgangsmåte omfatter trinnene:

å trekke tilbake den øvre strekkenheten,

å bringe J-legge utstyret i sin aktive posisjon over den nedre strekkenheten, å frembringe den vertikale stigerørsdelen ved bruk av J-legge teknikk, å opphenge den øvre enden til den vertikale stigerørsdelen ved rørledningens støtteanordning,

å trekke tilbake minst den nedre strekkenheten, muligens begge eller alle strekkenheter, for å frembringe et ledig område hvoretter bøyen bringes inn i nevnte ledige område over den øvre enden til den utsatte, vertikale stigerørsdelen,

å tilkople bøyen til nevnte øvre ende,

å nedsenke sammenstillingen av bøyen og den vertikale stigerørsdelen, og å utføre spolelegging ved bruk av systemer for å frembringe den opphengte stigerørsdelen fra bøyen til det flytende objektet.