NO151669B - Fremgangsmaate og anordning til aa forsyne arbeidsstedene i maskiner til fremstilling av flateaktig tekstilvare - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for å forsyne arbeidsstedene i maskiner til fremstilling av flateaktig tekstilvare (ferdigvarefremstillingsmaskiner) med i det minste en gruppe av tråder. Oppfinnelsen angår også en anordning til utførelse av fremgangsmåten.

Maskiner til fremstilling av flateaktige tekstilvarer skal i det følgende kalles "ferdigvarefremstillingsmaskiner". Det kan særlig dreie seg om vevstoler eller varpstrikkemaskiner, og i alminnelighet hver maskin eller stol som forarbeider en gruppe med parallelle tråder.

Begrepet "tråder" skal omfatte monofilamenter, garn,

tråd, småbånd o.l. også av elastisk materiale. Begrepet "flat-aktig tekstilvare" skal omfatte vevstoffer og strikkevarer og også slangeformede varer, såsom netting. Strikkevarene kan fremstilles på varpstrikkemaskiner eller tilsvarende strikkema-skiner.

Det er kjent at maskinene som fremstiller ferdigvare til-føres en gruppe parallelle tråder under anvendelse av en varpbom. Det kjente produkt til fremstilling av en gruppe parallelle tråder er da det på varpbommen fremstilte viklebånd av tråder. Bruken av varpbommer bringer ned seg visse ulemper.

Så snart varpbommen har gått tom, må den skiftes ut med en ny og varptrådene på den nye varpbom må knyttes sammen med varptrådene fra den tomme varpbom, mens fremstillingsmaskinen står stille.Denne sammenknyttingsoperasjon tar forholdsvis lang tid og dette spiller en stor rolle ved hurtigarbeidende ferdig-varef remstillingsmaskiner .

Under avvikling av varptrådene fra varpbommen forandres sammen med det stadig tynnere blivende viklebånd også vinkelen mellom varptrådene og det følgende omledningsorgan, nemlig ret-ningen mot strykebommen. Dette fører til forandring av trådspenningen under avspoling av tråden fra varpbommen. Det tren-ges derfor betydelig mekanisk og/eller elektrisk utstyr til å kompensere for forandringer i trådspenningen.

Varpbommer krever lagerplass og transportomkostninger.. Videre er det kjent å forsyne ferdigvarefremstillingsmaskiner med en gruppe parallelle tråder direkte fra et spolegat-ter, dvs. et stativ, som bærer et større antall spoler. Spole-stativet krever megen plass og betydelige investeringsomkost-ninger. For hver spole må det finnes et oppsetningssted og videre en brems. For hver tråd fra spolene kreves adskilte lede-innretninger. Spolene selv krever både transport og lagring som er forbundet med ytterligere omkostninger.

Fra US patentskrift 3 605 225 er tidligere kjent at flere tråder kan avvikles fra flere varpbommer og deretter forarbeides til en løsvare med opptrekkbar maskerekke. Løsvaren utsettes for farving, teksturering eller annen behandling, hvoretter vefttrådene som danner de opptrekkbare maskerekker fjernes og varptrådene vikles opp på en bom e.l. Ifølge US patentskrift 4 173 990 fremstilles en løsvare (vevnad) for behandling av varens varptråder, f.eks. ved oksydering eller karbonisering. Tysk offentliggjørelsesskrift 2 637 618 omtaler fremstilling av vevet bånd med masker som er sikret mot opprekning. Tysk offentliggjørelsesskrift 2 726 181 omtaler fremstilling av en løs vevnad med opptrekkbar maskerekke i samme hensikt som ved utførelsen ifølge US patentskriftet 3 605 225. Fra norsk patentskrift 133 739 er det kjent å fremstille et vevet glidelåsbånd og lukke kanten med en maskerekke.

Hensikten med denne oppfinnelse er bl.a. å tilveiebringe en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art for tilrettelegging av en gruppe parallelle tråder uten at det er nødven-dig å benytte varpbommer, spolestativer e.l. Fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen utmerker seg ved dé i patentkrav 1 angitte trekk.

Produktet blir en vevnad med liten vefttetthet som i det følgende er kalt "Lockerware" eller "løsvare". Vefttettheten må alltid betraktes i forhold eller med hensyn til den ferdigvare som skal fremstilles av løsvaren. Hvis i et ekstremt tilfelle ferdigvaren har 200 veftsløyfer pr. cm, så kan en vevnad med 20 veftsløyfer pr. cm allerede betegnes som løsvare. I de fleste tilfelle har imidlertid løsvaren en vesentlig mindre vefttetthet. Veftsløyfene må være sammenvevet på en slik måte at de senere igjen kan trekkes ut i form av en kontinuerlig vefttråd. Bare da kan uttrekningen foretas på en rasjonell måte og vefttråden benyttes på ny. Det samme gjelder for to motsatt innførte vefttråder. Etter uttrekningen av vefttråden eller vefttrådene blir en gruppe parallelle tråder igjen som umiddelbart tilføres et eller flere arbeidssteder i fremstil-lingsmaskiner for ferdigvare. Vefttrådene som er trukket ut av løsvaren, kan benyttes på ny, særlig i ferdigvarefremstillingen.

Bruken av varpbommer blir overflødig. Løsvaren lar seg lagre helt enkelt ved at den plasseres i beholdere e.l. og fø-res inn uordnet. En lagringsbeholder kan oppta flere tonn løs-vare og dermed erstatte viklebånd fra flere varpbommer. Løsva-ren kan transporteres billig idet man ikke trenger noen spole-kjerne e.l., men bare sammenleggbare beholdere, pappkartonger, gitterkasser eller lignende beholdere som bare opptar liten plass ved tilbakestransport.

Lagringsbeholdere e.l. kan være oppstilt i bedrift som fremstiller ferdigvarer i stor avstand fra ferdigvarefremstil-lingsmaskinene og/eller løsvarefremstillingsmaskinene, f.eks. i et særskilt lagerrom. Løsvaren kan transporteres over større avstander ved hjelp av føringer fra en løsvarevevemaskin til lagringsbeholderne og/eller fra lagringsbeholderne til fremstil-lingsmaskiner for ferdigvare. Man kan imidlertid gi avkall på fremstilling av løsvare i en ferdigvarefremstillingsbedrift og ordne seg med tilførsel av løsvaren særlig i sammenleggbare beholdere .

Ifølge krav 2 kan trådgruppene fra flere løsvarer til-føres et eneste arbeidssted, særlig i de tilfelle hvor varen som skal fremstilles har stor bredde og f.eks. krever 4000 vairp-tråder, mens løsvaren bare skal fremstilles med 500 varptråder.

Ifølge krav 3 kan en ferdigvare fremstilles av tråder med forskjellige egenskaper, idet det benyttes løsvarer med tråder med forskjellige egenskaper. Sliker egenskaper kan være farving, krymping, teksturering og andre.

Etter at en varpbom har løpt tom, kan endene av varptrådene bare forbindes med endene på den nye varpbom når maskinen er bragt i stillstand. Ifølge krav 5 kan imidlertid løsvaren som befinner seg i en beholder e.l. forbindes med løsvaren som befinner seg i en annen beholder, mens fremstillingsmaskinen for det ferdige produkt er i full gang. Det er altså ikke nødvendig å stanse maskinen for sammenknytning av trådene. Etter at tråden fra en beholder med løsvare er brukt opp, fortsetter tilførselen fra neste beholder uten avbrudd i driften.

Som nevnt omfatter oppfinnnelsen også en anordning til å forsyne arbeidsstedene i maskiner til fremstilling av flateaktig tekstilvare (ferdigvarefremstillingsmaskiner) med i det minste en gruppe tråder som til å begynne med befinner seg som varptråder i en vevnad (løsvare) med i forhold til normale vevnader liten vefttetthet, hvor løsvaren inneholder uttrekkvare veftsløyfer. Anordningen ifølge oppfinnelsen utmerker seg ved de i patentkrav 6 angitte trekk.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor ved hjelp av

eksempler og under henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 til 4 illustrerer skjematisk i og for seg kjente veve- og strikkemåter som benyttes til fremstilling av løsvarer ifølge oppfinnelsen, fig. 5 er et perspektivriss og viser skjematisk en bremseinnretning med en opptrekksinnretning som er anordnet mellom et magasin for løsvare og et arbeidssted av en

ferdigvaremaskin. Fig. 6 viser skjematisk sammenknytning av endene av to løsvarer som er lagret i to magasiner eller beholdere.

Fig. 7 til 9 viser skjematisk tilføringsmåter for løsvare til arbeidsstedene av maskiner for fremstilling av ferdigvare. Fig.

10 og 11 viser skjematisk fremstilling av en løsvare med en av

vefttråden dannet maskerekke, hvor to fremstillingstrinn er vist.

Fig. 12 og 13 viser detaljer i en løsvareveverrtaskin.

Løsvare veves i en maskin som skal beskrives nedenfor.

Varptrådene som skal veves kan i det enkleste tilfelle tilføres fra enkeltspoler,f.eks. fra et spolestativ. På denne måte kan løsvare fremstilles i en bedrift som også fremstiller ferdigvare. Istedenfor kan løsvare veves av tråder som tilføres fra en trådfremstillingsmaskin eller en trådbearbeidelsesmaskin eller også fra en gummiomspinningsmaskin hvis det ønskes elas-tiske tråder. Hvis det kreves en løsvare som har flere varptråder enn hva som kan leveres fra en av de nevnte maskiner, kan flere slike maskiner drives synkront og sammen levere de nødven-dige varptråder. Løsvaren oppbevares ordnet eller uordnet i magasiner, særlig beholdere. Beholderne kan leveres fra en bedrift som fremstiller løsvaren til bedrifter som fremstiller ferdigvare. Istedenfor kan man også i ferdigvarebedrifter set-te opp i det minste en løsvarevevemaskin som vever løsvaren fra tråder som leveres fra spoler og som fyller de på stedet anordnede større magasiner. Magasinene eller beholderne kan være anordnet på den ene side i betydelig avstand fra løsvare-vevemaskinen og på den annen side fra ferdigvarefremstillingsmaskiner, og løsvaren kan føres til beholderne og derfra til ferdigvaremaskinene ved hjelp av passende føringer. Hvis flere beholdere som er anordnet ved siden av hverandre fylles, så be-høver ikke løsvaren å brytes mellom beholderne. Når det til slutt fremstilte endeparti tilføres fra den til slutt fylte beholder til en ferdigvaremaskin, så kan den i flere beholdere lagrede løsvare etter hvert forarbeides uten avbrytelse og uten sammenknytningsoperasjoner.

Fig. 1 til 4 illustrerer forskjellige i og for seg kjente måter for veving av løsvarebånd. Ifølge fig. 1 innføres veft-sløyfer 3 inn i en gruppe 1 varptråder fra venstre og da slik at de lukkede ender 3.1 av veftsløyfene stikker ut til høyre med 1 til 2 cm. Ved bruk av grove tråder har løsvarebåndet tilstrek-kelig hold mot utilsiktet opptrekning. Denne fremgangsmåte egner seg for vefttettheter med minst 1 veftsløyfe pr. cm vare-lengde.

Ifølge fig. 2 kan veftsløyfer 3 innføres fra venstre og samtidig på de samme steder veftsløyfer 5 fra høyre. Begge veftsløyfer innføres av hvert sitt innføringsorgan i et og samme skjell. Til venstre og til høyre rager det frem lukkede endepartier 3.1 og 5.1 av vevstoffet. Denne vevemåte er egnet for løsvare med mindre vefttetthet enn varen på fig. 1.

For vefttettheter ned til 1 veftsløyfe pr. 10 cm vareleng-de og eventuelt ennå mindre vefttettheter kan det benyttes ve-vemåter ifølge fig. 3 og 4. Ifølge fig. 3 forsynes løsvaren med en maskerekke 7 som består av selve vefttråden 9 under anvendelse av en strikkenål 11. For oppnåelse av særlig små vefttettheter kan fremgangsmåten benyttes på begge sider. Sløy-fer som er innført fra høyre mot venstre, kan fastgjøres på den venstre side ved hjelp av en annen maskerekke. Maskerekken kan trekkes opp eller rekkes opp sammen med veftsløyfene 3. Når strikkenålen 11 på fig. 3 fjernes, kan den øverste veftsløyfe 3 rekkes ut mot venstre. Deretter følger de neste sløyfer nedover samtidig som den tilhørende maske også rekkes opp. Ved opprekking må man altså regne med den ende som er vevet til slutt. Fig. 4 viser fremstilling av en løsvare under anvendelse av en hjelpetråd 13. Her dannes en maskerekke 7' av veftsløyfe-ne 3 og hjelpetråden. For opprekking må på den ene side hjelpetråden 13 trekkes ut og på den annen vefttråden 2. Under anvendelse av to vefttråder kan veftsløyfer innføres fra høyre og fra venstre og begge kan fastgjøres ved hjelp av en hjelpetråd i hver sin maskerekke. Fig. 5 viser en anordning som plasseres mellom en beholder e.l. for løsvaren og et arbeidssted av en maskin som fremstiller ferdigvare. - Anordningen tjener på den ene side til stramming av den tilførte gruppe 1 med varptråder og på den andre side til å trekke vefttråden 2 ut. Fig. 5 illustrerer bruken av en løsvare som er fremstilt ifølge fig. 3, hvor en maskerekke 7 veves med vefttråden 2.

Løsvaren 17 (fig. 5) tilføres først en bremseanordning med bremsbare valser 31 og 32 og en hjelpevalse 33 for tilpres-sing av løsvaren til de to andre valser. Varptrådene trekkes av fremstillingsmaskinens arbeidssted i retning av pilen 50, slik at varptrådene holdes stramt mellom arbeidsstedet og bremseanordningen.

Etter bremseanordningen føres løsvarebåndet rundt en stasjonær rundstav 35 og kort dertter trekkes vefttråden 2 ut fremover ifølge fig. 5 hvorved maskerekken 7 rekkes opp.

Vefttråden 2 tilføres av en trådfører 55 en kjent tråd-transportinnretning 57 som sikrer en bestemt avtrekningshastig-het på vefttråden. Denne hastighet er valgt hensiktsmessig for lengden av de veftsløyfer 3 som skal trekkes ut og er tilpasset de av tråden dannede masker 58 og også tilpasset turtallet av valsene 31,32. Den uttrukne vefttråd 2 spoles opp på en spole 60 og kan brukes på ny. Fremgangsmåten forårsaker derfor ingen økning av materialomkostningene.

Løsvarer som lagres i de to beholdere 61,62 som er vist på fig.6, kan forbindes med hverandre varptråd for varptråd, nemlig mens løsvaren fra den ene beholder tilføres ferdigvare-fremstillingsmaskinen. Hvis løsvaren har en eller to maskerekker, går man frem som følger: Løsvarene fylles i beholdere, slik at foruten de til slutt.fremstilte endepartier 17e hhv. 17e' også de først fremstilte endepartier 17a,17a' er tilgjengelige utenfra. Det til slutt fremstilte endeparti 17e av løsvaren i beholderen 61 tilføres en bremseanordning 30 ifølge fig. 5. Det først fremstilte endeparti 17a av denne løsvare knyttes sammen med det sist fremstilte endeparti 17e' av løsvaren i beholderen 62, nemlig varptråden med varptråden og vefttråden med vefttråden og eventuelt hjelpetråden med hjelpetråden. Når beholderen 61 blir tom, så følger endepartiet 17e' med endepartiet 17a slik at beholderen 62 begynner å tømmes. Varptrådene av denne løsva-re passerer med sine tilknytningssteder 6 3 fremstillingsmaskinen for ferdigvarer. Om nødvendig kan et stykke ferdigvare med til-knytningsstedene senere klippes ut av varen.

Tomme beholdere erstattes enten med fulle beholdere på stedet eller fylles på ny fra en løsvarevevemaskin.

Fig. 7 til 9 illustrerer forskjellige muligheter for til-føring av løsvare til arbeidsstedene 64 av fremstillingsmaski-ner for ferdigvarer.

Ifølge fig. 7 tilføres avvekslende løsvare 17 gjennom eh opptrekningsanordning 27 fra to beholdere 61,62 eller fra flere beholdere til et arbeidssted 64.

Den foran opprekningsanordningen 27 anordnede bremseanordning 30 er på fig. 7 til 9 ikke vist.

Ifølge fig. 8 føres ferdigvaren 17 fra to beholdere 61,62 til en opprekningsanordning 27 og trådgruppen som forlater anordningen deles opp i tre trådgrupper la, lb og 1c. Hver gruppe tilføres et arbeidssted 64a, 64b og 64c.

Ifølge fig. 9 forarbeides løsvaren med forskjellige egen-

skaper. Beholdere 61,62 inneholder løsvare 17a med en bestemt egenskap og beholdere 65,66 inneholder løsvare 17b med en annen egenskap. Egenskapene kan være forskjellig farving, forskjellig brekkbruddstyrke, dvs. forskjellig krympning o.a. Løs-varen 17a passerer en opprekningsanordning 27a, løsvaren 17b en opprekningsanordning 27b. Den opprekkede trådgruppe lb løper med hele bredden inn i et arbeidssted 64. Trådgruppen fra opprekningsanordningen 27a deles i to undergrupper lal og la2. De to undergrupper danner randvarptråder av en vevnad eller strikkevare som fremstilles i arbeidsstedet 64. Den sistnevn-te anordning er av betydning for fremstilling av sikkerhetsbel-ter med slangevulstkanter for kraftfartøy, idet kantvarptrådene har krymper sterkere enn varptrådene i midtdelen.

Analogt kan et arbeidssted 64 tilføres flere trådgrupper

ved siden av hverandre, hvor gruppene består av forskjellige løs-varer, slik at det f.eks. kan fremstilles en ferdigvare som i lengderetningen omfatter flere farvestriper.

Fig. 10 til 13 illustrerer fremstillingen av en forholdsvis smal løsvare på en nålestol. En gruppe varptråder"1 tilføres vevstolen fra en trådbearbeidelsesmaskin eller en spoleramme. Nålestolen har bl.a. en innføringsnål 70 for vefttråd, en strikkenål 11 og en vevskje 74. Strikkenålen er forskyvbar i løsvare-båndets lengderetning mellom sine to endestillinger som er vist på fig. 10 og 11. En omledningsstav 76 i form av en sylinder av keramisk materiale er anordnet stasjonær vinkelrett på båndets plan tett innved strikkenålens bane og tett bak vevskjeens 74 anslagssted 77 (fig. 11).

På den i forhold til strikkenålen motsatte side av varebanen finnes en vinkelformet vefttrådholder 78 (fig. 13) som er sving-bar om en vannrett akse 80. En slik trådholder kalles også trådstikker (engelsk:stitcher, fransk:piqueur). Fig. 13 viser holderens to ytterstillinger. Holderen har under sitt kulefor-mede endeparti 82 en innsnevring 83 for sikrere føring av vefttråden 2 .

Virkemåte:

I den på fig. 10 viste stilling løper vefttråden 2.1 som kommer fra vevnaden rundt innsnevringen av vefttrådholderen 78 som da befinner seg i sin øvre stilling. Veftinnføringsnålen 70 har innført en veftsløyfe 3 i retning mot høyre og strikkenålens 1.1 hode 11.1 har nettopp fått tak i stykket 2.2 av vefttråden og begynner å bevege seg i avtrekningsretningen (piler 85,86). På strikkenålens 11 skaft finnes fremdeles an vefttråd-sløyfe 3.2 fra den foregående maskeforming. Mens den vevede løsvare 17 trekkes av, beveger strikkenålen seg til sin ende-stilling ifølge fig. 11, mens en maske dannes av den tidligere dannede sløyfe 3.2 og deretter slåes av. En ny sløyfe 3.3 dannes og sløyfen er en forlengelse eller fortsettelse av veft-sløyfen 3. Sløyfen 3.3 trekkes av strikkenålens hode 11.1

rundt omledningsstaven 76 i avtrekningsretningen (pilen 85). Vefttrådholderen 78 har beveget seg nedover for å frigi vefttråden 2.1, slik at en løs sløyfe 92 forbigående ligger i vevnaden. Etter vevskjeanslaget og skjellveksling gjentas operasjonen og sløyfen 92 strammes samtidig ved den hurtige avtrekning av varen.

Løsvare med større bredde fremstilles likeledes under innfø-ring av veftsløyfer. Istedenfor den på fig. 10 og 11 viste inn-føringsnål 70 benyttes da imidlertid andre kjente organer.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte for å forsyne arbeidsstedene i maskiner til fremstilling av flateaktig tekstilvare (ferdigvarefremstillingsmaskiner) med i det minste en gruppe (1) av tråder, karakterisert ved følgende trekk: a) det tilveiebringes en i og for seg kjent vevnad (løsvare 17) med en i forhold til normale vevnader liten vefttetthet, hvori de tråder som skal tilføres arbeidsstedene foreligger som varptråder, b) løsvaren inneholder på i og for seg kjent måte uttrekkbare veftsløyfer (3,5) og i det minste en opprekkbar maskerekke til forbigående sikring av veftsløyfene, c) begynnende med løsvarens (17) tilslutt vevede ende tilføres løsvaren og på et sted av løsvarens bevegelsesbane (bremsestedet) som fører til et arbeidssted, nedbremses løsvaren, d) sett i bevegelsesretning bak bremsestedet trekkes på i og for seg kjent måte vefttråden eller vefttrådene og eventuelt hjelpe-tråder (13) ut, hvorved veftsløyfene (3,5) og maskerekken trekkes opp, e) den gjenblivende trådgruppe (1 til lb) tilføres umiddelbart deretter arbeidsstedet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at trådgruppene (lal,la2,lb) tilføres ved siden av hverandre et arbeidssted (64) fra minst to løsvarer (17a,17b).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det for fremstilling av en ferdigvare benyttes løsvarer med tråder med forskjellige egenskaper.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den uttrukne eller de uttrukne vefttråder og eventuelt hjelpetråden spoles opp.

5. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, k a r a k- .terisert ved følgende trekk: a) i et antall magasiner eller beholdere (61,62) lagres en meng-de sammenhengende løsvare (17) slik at deres to vareender er tilgjengelige, b) løsvaren (17) fra et av magasinene (61) tilføres bremsestedet i den mot varens fremstillingsretning rettede retning, dvs. begynnende med varens sist fremstilte ende (17e), c) den først fremstilte ende (17a) av denne løsvare forbindes med den til slutt fremstilte ende (17e') av den i et annet magasin (62)lagrede løsvare på den måte at de enkelte varptråder av løsvaren knyttes sammen, d) derved sammenknyttes også vefttrådene (2,4) og eventuelt hjelpetrådene (13) med hverandre, e) etter at løsvaren som er lagret i det ene magasin (61) er opp-brukt, tilføres bremsestedet automatisk løsvare fra et av de andre magasiner (62), osv.

6. Anordning til å forsyne arbeidsstedene i maskiner til fremstilling av flateaktig tekstilvare (ferdigvarefremstillingsmaskiner) med i det minste en gruppe (1) tråder som til å begynne med befinner seg som varptråder i en vevnad (løsvare 17) med i forhold til normale vevnader liten vefttetthet, hvor løsvaren inneholder uttrekkbare veftsløyfer (3,5), karakterisert ved følgende trekk: a) anordningen har en bremseinnretning (39) med i det minste en bremsbar valse (31,32), b) en opprekkingsinnretning (27) er anordnet deretter i tilfø-ringsretningen, c) opprekkingsinnretningen har en trådtransportørinnretning (57) som drives ved et turtall som velges passende for tilførings-hastigheten og lengden av sløyfene (3) som skal trekkes ut, d) trådtransportinnretningen er en spoleinnretning (60) for den eller de tråder som trekkes ut.