NO151555B - Festeorgan for jernbaneskinne - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en festeklammer for jernbaneskinner, omfattende en stang av elastisk metall som er blitt bøy-

et slik at den har, idet man går fra dens ene ende til den andre,

et første parti som begynner ved nevnte ene ende av stangen og er rett eller stort sett rett, derpå et andre parti, så et tredje parti, derpå et fjerde parti og endelig et femte parti som av-

sluttes ved den andre ende av stangen, idet disse partier er slik at når klammeren befinner seg i en bestemt stilling, ligger de nederste punkter på de motstående ender av det første parti i samme horisontalplan, og de nederste punkter på det tredje og femte parti ligger i samme horisontalplan, og det andre parti,

idet man går fra det første parti til det tredje parti, har en oppadgående del etterfulgt av én nedadgående del, og når klammer-

en ses ovenifra vil det tredje og femte parti ligge på motsatte sider av det første partis akse, og når klammeren ses i horison-

tal retning parallelt med en rett linje som passerer gjennom de nederste punkter på de motsatte ender av det første parti, vil den oppadgående del av det andre parti fremtre hellende i forhold til horisontalen med en vinkel på mindre enn 90°. En slik festeklammer er kjent bl.a. fra norsk patent nr. 126.234.

Før foreliggende oppfinnelse ble gjort, ble titalls millioner av

slike klammere laget og benyttet i titalls forskjellige land, i enkelte tilfelle i mer enn 15 år. Søkeren er av den oppfatning at alle klammerne er blitt laget av ham selv eller av hans lisens-tagere.

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å gjøre slike klam-

mere billigere og lettere.

I alle tilfeller tror søkeren at hvor en slik klammer er blitt

brukt (dvs. ikke kun illustrert i en patentsøknad eller i et annet dokument), har den vært slik at når den befinner seg i ube-lastet tilstand og i ovennevnte stilling:

(a) synes den oppadgående del av det andre parti, når den betrak-

tes som angitt ovenfor, å være hellende i forhold til horisontalen med en vinkel som stiger over 50° (i de fleste tilfeller stiger vinkelen til omtrent 60°), og (b) ligger det høyeste punkt på oversiden av det andre parti høyere enn det høyeste punkt på oversiden av det fjerde parti.

Opprinnelig ble klammerne konstruert for å ha det tredje parti hvilende mot flensen av bunnen av skinnen, enten direkte eller via en elektrisk isolerende del, og det femte parti hvilende på en fast flate som, når den ses fra skinnen, befant seg forbi en passasje hovedsakelig parallell med skinnen, i en forankringsdel, i hvilken passasje det første parti av klammeren ble drevet inn. For å oppnå en betydelig såkalt "avbøyning" av klammeren, dvs. en endring i den vertikale posisjon av det tredje parti av klammeren i forhold til det femte parti når klammeren drives i stilling, slik at klammeren utøver en stor nedadholdende kraft på skinnen, var det for å begrense spenningene til sikre verdier nødvendig å ha en betydelig lengde metall mellom det første parti av klammeren og den del av det tredje parti som hvilte mot skinnen, og krumningsradien av denne del av klammeren måtte være stort sett jevn for å, unngå at det oppsto partier med mye høyere spenning enn gjennomsnittsspenningen. Disse krav førte til at det andre parti av klammeren steg høyt og steilt, men selv da ble det andre parti av klammeren utsatt for den høyeste påkjenning. Dette viste seg ved at nesten alle de klammere som gikk i stykker under inndriving eller under påfølgende bruk, røk i den oppadgående del av det andre parti. I noen av søkerens patentsøknader har det vært angitt at klammerne istedenfor å drives inn den "riktige vei" som angitt ovenfor, kunne de drives inn den "gale vei", dvs. med det tredje parti hvilende mot den ovennevnte faste flate og det femte parti hvilende mot skinnen. Det har vist seg at dette virkelig ble gjort i noen tilfeller, eksempelvis dersom det viste seg at klemmen ikke kunne drives inn den "riktige vei" på grunn av hindringer, f.eks. en såkalt "fisk-plate" som forbinder to skinnelengder med hverandre og ved penser og krysninger. Så vidt søkeren vet, har imidlertid ingen klammer før foreliggende oppfinnelse ble gjort, vært drevet inn den "gale vei" på et jernbane-spor og vært konstruert spesielt for slik inndriving den "gale vei". Dette er hva søkeren nå har gjort. Med en slik konstruk-• sjon vil partiene med høyest spenning bli fordelt jevnere over det parti av stangen som strekker seg fra overgangen mellom det første og andre parti til den frie ende av det femte parti, og det andre parti kan trygt gjøres stivere enn tidligere og dertil kortere og ha mindre krumningsradius. Det andre parti av klemmen behøver ikke heve seg så høyt som tidligere, slik at ovennevnte vinkel ifølge oppfinnelsen overalt kan holdes på mindre enn 45°. Like-ledes kan man redusere lengden av stangen som klammeren lages av fra de vanlige tyve eller flere ganger tykkelsen av stangen (dvs. diameteren av stangen dersom den er av sirkulært tverrsnitt) til en verdi som ifølge foreliggende oppfinnelse er mindre enn atten ganger stangens tykkelse. Så vidt søkeren vet, har det før-1976 ikke vært laget noen klammer av den innledningsvis nevnte type av en stang med mindre lengde enn atten ganger tykkelsen. Foreliggende oppfinnelse medfører derfor en betydelig besparelse i klam-merens vekt og fremstillingskostnad.

I tilfelle av de tidligere kjente klammere, hvor det andre parti hevet seg ganske høyt, utgjorde dette parti et tilstrekkelig stort og egnet plassert mål for en hammer benyttet av montøren som drev klammerne på plass hovedsakelig parallelt med skinnene. Nå har imidlertid søkeren funnet på at klammerne ikke skal drives på plass manuelt ved hjelp av en hammer, men istedenfor ved å presse klammerne ved hjelp av armer som drives av hydraulisk betjente stempel-sylinder-anordninger som bæres av traller som løper på skinnene. Det faktum at det andre parti av klammeren ifølge foreliggende oppfinnelse ikke hever seg så høyt som tidligere, er ikke noen ulempe når et slikt klammerdrivende apparat benyttes.

Ifølge et første aspekt av foreliggende oppfinnelse omfatter derfor en festeklammer for en jernbaneskinne en stang av elastisk metall som er blitt bøyet slik at den har, idet man begynner fra stangens ene ende og går mot den andre, et første parti som star-ter ved nevnte ene ende av stangen og er rett eller nesten rett, derpå et andre parti, så et tredje parti, derpå et fjerde parti og endelig et femte parti som ender ved nevnte andre ende av stangen, idet disse partier er slik at når klammeren befinner seg i en bestemt stilling, vil de nederste punkter på motsatte ender av det første parti befinne seg i samme horisontalplan, og de nederste punkter på det tredje og femte parti vil befinne seg i samme horisontalplan, og det andre parti, idet man går fra det første parti til det tredje parti, har en oppadgående del som påfølges av en nedadgående del, og når klammeren ses ovenifra vil det tredje og femte parti ligge på motsatte sider av det første partis akse, og når klammeren ses i en horisontal retning parallelt med en rett linje som forløper gjennom de nederste punkter på de motsatte ender av det første parti, vil den oppadgående del av det andre parti fremtre som hellende i forhold til horisontalen med en vinkel på mindre enn 90°, hvor det karakteristiske er at nevnte oppadgående del av det andre parti, når den betraktes som angitt ovenfor, fremtrer som hellende i forhold til horisontalen med mindre enn 45° på alle steder, at det femte parti er innrettet til å presse nedad mot skinnens flens, og at stangen som klammeren er laget av har en lengde som er mindre enn 18 ganger dens tykkelse.

Det andre av de ovenfor nevnte plan kan ligge lavere enn eller falle sammen med det første plan, men er fortrinnsvis høyere enn dette.

Stangen har fortrinnsvis en lengde mindre enn 17 ganger tykkelsen og helst mindre enn 16 ganger tykkelsen, eller enda bedre mindre enn 15 ganger tykkelsen.

Den oppadgående del av det andre parti, sett som ovenfor angitt, kan fremtre som hellende i forhold til horisontalen med en mak-simal vinkel mindre enn 40° og/eller hellende i forhold til horisontalen med en vinkel på omkring 35° over mesteparten av sin lengde.

Når klammeren er i nevnte stilling, er det høyeste punkt på oversiden av det andre parti lavere enn det høyeste punkt på oversiden av det fjerde parti.

Der kan med fordel være en plan flate på den side av det femte parti som danner undersiden når klammeren er i nevnte stilling. Denne plane flate har en lengde større enn 1 1/2 'ganger tykkelsen av stangen og fortrinnsvis større enn det dobbelte.

Det femte parti kan i sin endelige utformning være blitt under-støttet noe tilbaketrukket over en lengde på mere enn 1 cm, idet

dette parti er biitt sammenpresset i rødglødende tilstand.

De ovenfor nevnte trekk refererer seg til klammeren når den ikke er i bruk, dvs. ikke er spent.

Eksempler i overensstemmelse med oppfinnelsen skal beskrives nedenfor under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et sideriss av en skinneklammer sett i retning av pilen I i fig. 2. Fig. 2 viser den samme klammer sett fra enden, dvs. i retning av pilen II i fig. 1.

Fig. 3 viser den samme klammer sett i plan.

Fig. 4-6 viser, svarende til fig. 1-3 hhv., en annen utformning av skinneklammeren. Fig. 7 viser sett fra enden en jernbaneskinne-festeanord-ning, hvori inngår klammeren ifølge fig. 1-3, hvilken her kun er vist i strekede linjer. Fig. 8 viser sett fra siden samme anordning, men uten klammeren ; og Fig. 9 viser sett i plan samme anordning, men uten klammeren.

Klammeren ifølge fig. 1 - 3 er fremkommet ved å bøye en stang av elastisk stål 28,8 cm lang, med sirkulært tverrsnitt og 2 cm diameter, således at den, når man begynner i den ene ende A og går mot den andre ende B, omfatter et første parti 1, et andre parti 2, et tredje parti 3, et fjerde parti 4 og et femte parti 5.

I den viste stilling vil et horisontalt plan D (fig. 2) inne-holde de laveste punkter 10 og 11 av tredje og femte parti 3 og 5. Et noe lavere horisontalt plan C inneholder de laveste punkter 14 og 15 på motsatte ender av det første parti 1 (og de laveste punkter langs det første parti 1, i dette tilfelle på grunn av at det første parti er rett. Det kunne istedenfor være svakt bøyet eller bueformet).

Når klammeren sees i horisontal retning (pilen II) parallelt med en rett linje 13 gjennom punktene 14 og .15, vil det sees at det andre parti 2 begynnende fra partiet 1 til partiet 3, har en oppadgående del 2A efterfulgt av et nedadgående parti 2B; vinkelen G mellom den oppadgående del 2A og det horison-tale plan C er mindre enn 4 0° og omkring 35° over mesteparten av lengden av delen 2A. Ingen del av klammeren ligger vertikalt over noen del av partiet 1. Det høyeste punkt på oversiden av partiet 2 ligger lavere enn det høyeste punkt på oversiden av partiet 4. Når klammeren sees ovenifra, vil det tredje "og femte parti 3 og 5 sees å ligge på motsatte sider av det første partis 1 akse, og klammeren ser da ut noe i lik-het med et speilbilde av bokstaven e. Den viste klammer er beregnet på å ligge an mot oversiden av flensen på den ene side av en med flens forsynt jernbaneskinne. Formen av til-svarende klammer som skal drives inn i samme retning og ligge an mot flensen på den motsatte side av skinnen .(hvis en slik klammer er nødvendig) er vist i fig. 4-6. I planriss ser denne klammer nærmest ut som en e. Bortsett fra dette svarer ovennevnte beskrivelse av klammeren ifølge fig. 1-3 hva de-taljer med hensyn til vinkler, dimensjoner, m.v. angår til klammeren ifølge fig. 4-6.

Der er en plan flate 5A som er 4,4 cm lang og ligger på undersiden av det femte parti 5. Dette parti 5 er gitt sin endelige form ved at det er blitt stuket og presset slik at nevnte plane flate 5A fremkom mens partiet var rødglødende.

I fig. 7-9 vises flensen 21 for en jernbaneskinne som hviler på et gummimellomlag 22 på oversiden 23A av en betongsville 23. På begge sider av skinnen er der to lignende anordninger for å holde den nede på plass, selv om dette bare er vist for den venstre sides vedkommende. Anordningen omfatter en klammer som ovenfor beskrevet og som er vist i fig. 1-3, idet bare delene 1, 3, 5 og 5A for klammeren er vist i fig. 7. På den høyre sidu av skinnen er der også on klammer ifølge fig. 1-3, men denne er drevet inn i motsatt retning. På kanten av flensen er det anbrayt en langstrakt, elektrisk isolator 24 bestående av støpt nylon, med hensiktsmessig L-formet

tverrsnitt. Den ene gren 25 ligger mot .skinnef lensen med den plane flate 5A av partiet 5 pressende ned på denne. Denne plane flate er parallell med oversiden av den del av skinne-

flensen som ligger under den. Den andre gren 26 av isolator-

en 24 ligger mot siden av skinneflensen og har en fordypning 30.

En forankringsdel er festet til svillen, og denne består av

et støptestykke av valsbart jern med en plan flate 31 liggende på oversiden 23A av svillen, en fremskytende gren 32 som strekker seg nedover inn i svillen, et blokkparti 33 med stort sett firkantet form sett i plan, og forløpende oppover fra flaten 31, en konkav flate 34 på toppen av blokken 33 og en passasje 35 med sirkulært tverrsnitt, med en utvidet munning 35A, i

blokkpartiet 33. Partiet 1 av skinneklammeren drives inn i passasjen 35 og holdes nede av taket i passasjen i en stilling stort sett parallell med skinnen, mens delen 3 av skinneklammeren presses nedover på den konkave flate 34. En del av

blokken 3 3 ligger i fordypningen 30 i isolatoren, slik at denne hindres fra å gli langs skinnen når klammeren drives i stil-

ling ved anlegg mot blokkpartiet 33.

Grenen 32 av forankringsdelen er utformet med fremspring 36

på alle fire sider og er innstøpt i betongen, slik at den inngår i betongsvillen før denne er herdnet.

Isolatoren 24 kan sløyfes, og partiet 5 av klammeren vil da

ligge direkte an mot skinneflensen.

Klammeren kan istedenfor drives inn slik at partiet 3 ligger

an mot skinnef lensen, direkte el leir over en isolator 24, og

partiet 5 hviler mot flaten 34.

Claims (11)

1. Festeklammer for jernbaneskinner, omfattende en stang av elastisk metall som er blitt bøyet slik at den har, idet man går fra dens ene ende (A) til den andre (B), et første parti (1) som begynner ved nevnte ene ende av stangen og er rett eller stort sett rett)f derpå et andre parti (2) , så et tredje parti (3), derpå et fjerde parti (4) og endelig et femte parti (5) som avsluttes ved den andre ende (B) av stangen, idet disse partier er slik at når klammeren befinner seg i en bestemt stilling, ligger de nederste punkter (14, 15) på de motstående ender av det første parti i samme horisontalplan (C), og de nederste punkter på det tredje og femte parti ligger i samme horisontalplan (D), og det andre parti, idet man går fra det første parti til det tredje parti, har en oppadgående del (2A) etterfulgt av en nedadgående del (2B), og når klammeren ses ovenifra vil det tredje og femte parti ligge på motsatte sider av det første partis akse, og når klammeren ses i horisontal retning (II) parallelt med en rett linje som passerer gjennom de nederste punkter (14, 15) på de motsatte ender av det første parti, vil den oppadgående del (2A) av det andre parti fremtre hellende i forhold til horisontalen med en vinkel (G) på mindre enn 90°, karakterisert ved at nevnte oppadgående del (2A) av det andre parti (2), når den betraktes som angitt ovenfor, fremtrer som hellende i forhold til horisontalen med en vinkel (G) på mindre enn 45° på alle steder, at det femte parti (5) er innrettet til å presse nedad mot skinnens flens (21), og at stangen som klammeren er laget av har en lengde som er mindre enn 18 ganger dens tykkelse.

2. Festeklammer som angitt i krav 1, karakterisert ved at når klammeren er i nevnte stilling, ligger det andre plan (D) høyere enn det første plan (C).

3. Festeklammer som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at stangen har en lengde mindre enn 17 ganger dens tykkelse.

4. Festeklammer som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at stangen har en lengde mindre enn

16 ganger dens tykkelse.

5. Festeklammer som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at stangen har en lengde mindre enn

15 ganger dens tykkelse.

6. Festeklammer som angitt i ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at den oppadgående del 2A av det andre parti, når sett som angitt i krav 1, fremtrer med en hellning i forhold til horisontalen på mindre enn 40° (vinkel G).

7. Festeklammer som angitt i ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at den oppadgående del (2A) av det andre parti, som angitt i krav 1, fremtrer med en hellning i forhold til horisontalen på omkring 35° (vinkel G) over mesteparten av sin lengde.

8. Festeklammer som angitt i ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at når den er i nevnte stilling ligger det hbyeste punkt på oversiden av det andre parti (2) lavere enn det hoyeste punkt på oversiden av det fjerde parti (4) .

9. Festeklammer som angitt i ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at når den er i nevnte stilling, ligger ingen del av klammeren vertikalt over noen del av nevnte forste parti (1).

10. Festeklammer som angitt i ethvert av de foregående krav, kar ajc terisert ved at der er en plan flate (5A) , hvis lengde er storre enn 1 1/2 ganger tykkelsen av stangen, på den side av det femte parti (5) som danner undersiden når klammeren er i nevnte stilling.

11. Festeklammer som angitt i ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at det femte parti (5) er gitt sin endelige utformning ved i iddglodende tilstand å være utsatt for verktoy som har stuket enden over en lengde på mere enn 1 cm av det femte parti.