NO311771B1 - Festeklemme og anordning for befestigelse av jernbaneskinner - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en klemme og en anordning for festing av jernbaneskinner.

En anordning for festing av jernbaneskinner som leveres av søkerne og benyttes i deler av USA, omfatter en valset underlagsplate av stål, som er festet til en tresvill ved hjelp av skruebolter, og skinneklemmer kjent som "e-klemmer" og vist i GB-A-1510224. Angjeldende skinneklemmer har et første rett sentralt benparti, et bøyet andre parti, et tredje hælparti, et fjerde parti og et femte tåparti. Når klemmen plasseres orientert slik at lengdeaksen av de tredje og femte partier ligger i samme horisontalplan, vil de tredje og femte partier fremtre (når klemmen ses ovenifra eller nedenifra dette horisontalplan) som om de ligger på motsatte sider av det nevnte første parti. I denne orientering er både det bøyede andre parti og det bøyede fjerde parti av klemmen buet slik at de begge synes å ha en stigende del etterfulgt av en synkende del. Det er anordnet skuldre på hver side av et skinneseteområde, hvilke skuldre har en tunnel for å oppta det sentrale ben av slike klemmer, hvilke skuldre er fremkommet ved deformering av den valsede stålplate. Belastning fra skinnen fordeles gjennom underlagsplaten til tresvillen.

Selv om slike anordninger generelt sett har fungert til-fredsstillende, har søkerne funnet at på steder, spesielt i kurver, hvor anordningen benyttes, kan kreftene som anordningen utsettes for ødelegge underlagsplaten, spesielt i området av underlagsplaten rundt tunnelen. Under belastning er det også en tendens til at de partier av underlagsplaten som befinner seg utenfor tunnelene, bøyer seg oppad i forhold til partiet under skinnen på grunn av underlagsplatens fleksibilitet i områdene rundt tunnelene, slik at belastningen ikke fordeles tilfreds-stillende over den hele bredde av platen. Søkerne har også funnet at skade kan skje på skinneklemmene og underlagsplatene av slike anordninger under avsporinger, og at forskyvning av skinneklemmene kan skje på grunn av kontakt med utstyr for skinnevedlikehold etc. Begge disse problemer skyldes høyden av anordningen, som er på sitt største ved deler av klemmen fordi klemmen må ha en betydelig bue i det fjerde parti av klemmen for at det skal gå klar av skulderen under installasjon.

Med det formål å styrke underlagsplaten foreslår søkerne at tunnelhøyden reduseres, for derved å muliggjøre at materialtykkelsen over tunnelen økes uten å øke den totale høyde av skulderen. En slik reduksjon i tunnelhøyden kan alternativt tillate en liten, men betydningsfull total reduksjon i høyden av skulderen. En reduksjon av høyden av tunnelen muliggjør også en reduksjon av helningen av tunnelens sidevegger (hvilken helning er tilveiebragt for å lette fremstillingen) , noe som i sin tur minsker bredden av tunnelen ved dennes fot og derved øker anleggsflaten og styrken av underlagsplaten rundt tunnelen. Platens bøye-stivhet økes også slik at lastfordelingen over dens bredde forbedres.

Ifølge et første aspekt av foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en festeklemme for en jernbaneskinne laget av en stang av fjærende materiale som er bøyet slik at den, tatt fra den ene ende av stangen til den andre, har et første hovedsakelig rett parti for lokalisering av klemmen i en klemmeforankringsanordning når klemmen er i bruk, deretter et andre bøyet parti, deretter et tredje parti, deretter et fjerde bøyet parti og endelig et femte parti, hvor nevnte andre parti er bøyet hovedsakelig langs hele sin lengde, og hvor det ene av nevnte tredje eller femte partier har et første kontaktområde som hviler mot et øvre ytterflateparti av klemmeforankringsanordningen når klemmen er i bruk og hvor det andre av nevnte tredje og femte partier har et andre kontaktområde som hviler mot en skinne nær klemmeforankringsanordningen når klemmen er i bruk, slik at når klemmen befinner seg i en uspent tilstand og er plassert i en orientering hvor lengdeaksene av stangen ved de første og andre kontaktområder av klemmen ligger i et første horisontalplan, vil nevnte tredje og femte partier av klemmen ligge på motsatte sider av det første parti ved betraktning ovenifra eller nedenifra nevnte første horisontalplan, karakterisert ved at når den uspente klemme plasseres med en orientering hvor de nederste punkter av nevnte første og femte partier av klemmen ligger i et andre horisontalplan og betraktes direkte ovenifra eller nedenifra dette plan, vil, når man går fra nevnte første parti, det andre parti først bøye seg ut fra det andre horisontalplan mot og deretter bort fra et vertikalplan som går gjennom nevnte femte parti.

En slik klemme er egnet for bruk med den forbedrede underlagsplate beskrevet ovenfor. Klemmen er konstruert slik at stangen arbeider hovedsakelig i torsjon, noe som er mer effektivt.

En utførelse av klemmen er fortrinnsvis slik at lengdeaksen av det fjerde parti av klemmen ligger hovedsakelig i eller over nevnte første horisontalplan.

Da ingen del av senterlinjen av klemmen er nevneverdig høyere enn planet som inneholder sentrene av stangen ved de første og andre kontaktområder av klemmen, er profilen av klemmen i forhold til klemmef orankringsanordningen mye lavere, og sannsynligheten for klemmeskade og forskyvning er sterkt redusert.

En slik reduksjon i klemmeprofilen kan oppnås ved å avsmalne den del av den frie ende av nevnte første parti av klemmen som befinner seg øverst når klemmen er i bruk, og/eller en øvre indre flate av nevnte passasje i klemmeforankringsanordningen dersom den er en støpt plate, slik at når klemmen installeres i klemmeforankringsanordningen, drives det første parti av klemmen nedad for således å tilveiebringe i det minste en viss deformasjon av klemmen samtidig som det hovedsakelig unngås at nevnte fjerde parti deformeres under slik installasjon av klemmen på en slik måte at det nederste punkt av dette bringes til å ligge hovedsakelig over nevnte første horisontalplan.

Søkerne er av den oppfatning at da senterlinjen av det fjerde parti av klemmen ligger hovedsakelig i et horisontalplan når klemmen er i bruk, vil klemmen fungere bedre når den utsettes for de sidekrefter som bevirkes av passerende skinnetrafikk. Spesielt i sjeldne tilfeller kan det buede fjerde parti av "e-klemmen" ryke på grunn av utmatning da friksjon mellom klemmen og skinnen er tilstrekkelig til å forhindre sideveis bevegelse av klemmen under slike sidekrefter, for derved å bringe det fjerde parti til å bøye seg. Imidlertid er det flate fjerde parti av en klemme ifølge det første aspekt av foreliggende oppfinnelse stivere, og man antar at klemmen derfor vil være i stand til å overvinne friksjonen mellom skinnen og vil gli istedenfor å bøye seg.

En overfladisk likhet med en klemme ifølge det første aspekt av foreliggende oppfinnelse kan sies å foreligge i klemmene beskrevet i US 4.350.291, US 4.718.604 og US 5.042.717. Imidlertid har ingen av disse klemmer et andre parti som fortsetter fra et rett sentralt ben, som bøyer seg mot og deretter bort fra det femte parti av klemmen. Videre har hver klemme en tydelig bue mellom de tredje og femte partier av klemmen, som er slik at senterlinjen av klemmen i dette område ligger betydelig over de første og andre kontaktpunkter. I realiteten har klemmen ifølge US 5.042.717 en enda høyere profil fordi mellom dens vertikale parti og dens første kontaktpunkt er høyden av klemmen større enn mellom de første og andre kontaktpunkter.

Den første kontakt av en utførelse av klemmen ifølge 4.718.604 er vinkelrett på planet av den bakre bue, som skaper torsjon i den bakre bue, men dette oppnås ved å konstruere underlagsplaten som klemmen benyttes med slik at denne har en relativt tynn, hovedsakelig vertikal forhøyning på toppen av skulderen til side for passasjen derigjennom. En slik forhøyning kan kun lages i en støpt plate, som er mye dyrere enn en valset stålplate. Videre er å si at en vanlig benyttet metode for skinneinstalla-sjon, spesielt i USA, involverer bruk av en kran for å svinge en skinne fra siden av sporet i stilling over forutplasserte underlagsplater. Da skinnen er fleksibel og bøyer seg i lengderetningen, blir plasseringen av skinnen ikke særlig nøyaktig, og således blir slike relativt spinkle forhøyninger lett utsatt for skade og underlagsplatene lett forskjøvet. Anordningen ifølge US 4.718.604 er derfor upraktisk.

Klemmen ifølge US 4.350.291 er beregnet for bruk på eksi-sterende underlagsplater som ikke har tunneler for opptagelse av klemmens sentrale ben. Istedenfor skjæres kanaler på tvers av tresvillene for å oppta klemmens sentrale ben, noe som generelt sett ikke er akseptabelt fordi kanalen samler vann og skaper råte i treet, hvorfor systemet hittil ikke har vært generelt akseptert.

Til forskjell fra forannevnte "e-klemmer" og klemmer ifølge det første aspekt av foreliggende oppfinnelse, blir klemmen ifølge US 5.042.717 installert vertikalt og deretter rotert til en låsende stilling.

Ifølge et andre aspekt av foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en anordning for festing av en jernbaneskinne til et underliggende skinnefundament, hvilken anordning omfatter første og andre skinnefesteklemmer samt en underlagsplate utformet på en hovedflate av denne med et skinneseteområde, mot hvilket nevnte jernbaneskinne hviler, plassert mellom respektive klemmeforankringspartier som strekker seg i det minste delvis tvers over platen, karakterisert ved at nevnte første og andre skinnefesteklemmer omfatter klemmer ifølge det første aspekt av foreliggende oppfinnelse, og at hvert klemmeforankringsparti har en gjennomgående passasje gjennom hvilken nevnte første parti av en av nevnte første og andre skinnefesteklemmer strekker seg, idet nevnte første kontaktområde av hver skinnefesteklemme er i kontakt méd en øvre del av en ytterflate av klemmeforankringspartiet som klemmen er i inngrep med, hvilken øvre del heller oppad i forhold til den andre hovedflate av underlagsplaten, slik at når klemmen drives inn i klemmeforankringspartiet, kan det første kontaktområde av klemmen gli sideveis opp langs nevnte øvre del inntil det bringes til hvile på grunn av friksjon i en høyde i forhold til høyden av nevnte andre kontaktparti, som hviler mot en flens av jernbaneskinnen, som er slik at den sikrer at klemmen utøver en forønsket belastning mot skinnen.

I motsetning til underlagsplaten ifølge US 4.718.604 har en underlagsplate for bruk i en anordning ifølge det andre aspekt av foreliggende oppfinnelse ikke noen tilnærmet vertikal forhøyning. Underlagsplaten er derfor mye mindre utsatt for skade under skinnelegging, og selve underlagsplaten behøver ikke støpes, men kan lages av valset stålplate.

Fortrinnsvis er ytterflaten av hvert klemmeforankringsparti konstruert slik at det gir en styrende effekt for skinnen når denne senkes ned i stilling. Med andre ord vil utformningen av skuldrene fortrinnsvis lette innføring av skinnen mellom skuldrene på en slik måte at treff-området som skinnen skal plasseres i, er effektivt større ved at skuldrene hjelper til å styre skinnen til riktig posisjon. Denne tilforming kan oppnås uten å benytte en uønskelig stor mengde materiale og uten at noen del av skulderen rager faretruende høyt over hoveddelen av underlagsplaten.

Eksempelvis kan ytterflaten av klemmeforankringspartiet utformes slik at dets tverrsnitt er kileformet, dvs. slik at i retning fra platens skinneseteområde, oppviser det en plan oppadskrånende flate. Imidlertid er den øvre del fortrinnsvis konkav med en krumningsradius på 50. I dette tilfelle kan resten av klemmeforankringspartiet være hovedsakelig plant og skrådd f.eks. med en vinkel på

omtrent 18° i forhold til den andre hovedflate av underlagsplaten.

Alternativt kan underlagsplaten istedenfor være utformet slik at når toppen av klemmeforankringspartiet ses i retning parallelt med passasjens lengdeakse, vil et nedre overflateparti av dette synes å nærme seg en konveks kurve mens et øvre overflateparti av dette synes å nærme seg en konkav kurve. I dette tilfelle kan den øvre del omfatte en hovedsakelig plan flate, som fortrinnsvis skrår i en vinkel på 37° i forhold til den andre hovedflate av underlagsplaten, idet ytterflaten av klemmeforankrings-delen er utformet slik at den i retning fra skinneseteområdet har en hovedsakelig vertikal flate, en første oppadskrånende flate, en hovedsakelig horisontal flate over passasjen, en andre oppadskrånende flate som utgjør nevnte øvre del, og en nedadskrånende flate, idet nevnte første oppadskrånende flate og nevnte nedadskrånende flate skrår med hhv. en mindre vinkel og en større vinkel enn den andre oppadskrånende flate. Fortrinnsvis er den kant hvor den andre oppadskrånende flate møter den nedadskrånende flate, avrundet.

Det skal nå som eksempel henvises til vedføyede tegninger, hvor: fig. 1, 2 og 3 viser hhv. grunnriss, sideriss og bakre sideriss av en jernbaneskinnetesteklemme ifølge et første aspekt av foreliggende oppfinnelse;

fig. 4 viser en første underlagsplate for bruk med klemmen på fig. 1 til 3 i en anordning ifølge et andre aspekt av foreliggende oppfinnelse;

fig. 5 viser en første jernbaneskinnetesteanordning ifølge et andre aspekt av foreliggende oppfinnelse;

fig. 6 viser en annen klemme ifølge foreliggende oppfinnelse;

fig. 7 viser en ytterligere klemme ifølge foreliggende oppfinnelse;

fig. 8 viser en andre underlagsplate for bruk i en anordning ifølge det andre aspekt av foreliggende oppfinnelse;

fig. 9 og 10 viser klemmer ifølge det første aspekt av foreliggende oppfinnelse i en anordning ifølge det andre aspekt av foreliggende oppfinnelse; og

fig. 11 viser en ytterligere klemme ifølge foreliggende oppfinnelse.

Skinneklemmen 1 vist på fig. 1, 2 og 3 er laget ved å bøye en stang av fjærende materiale, som i dette tilfelle har sirkulært tverrsnitt (f.eks. en stålstang), slik at den, sett fra den ene ende A av stangen til den andre ende B, har et rett første sentralt parti 11, et andre parti 12

som er bøyet i hovedsakelig 180°, et hovedsakelig rett tredje parti 13, et fjerde parti 14 som er bøyet hovedsakelig 180° og et rett femte parti 15. Det tredje parti 13 har et første kontaktområde 13', og det femte

parti 15 har et andre kontaktområde 15<1>.

Det sentrale parti 11 benyttes for å lokalisere klemmen i en klemmeforankringsanordning (f.eks. underlagsplaten vist på fig. 4) når klemmen er i bruk. Partiet 12 danner et bakre parti, og det fjerde parti 14 danner et frontparti.

Sett i grunnriss såsom på fig. 1, strekker det sentrale parti 11 seg ikke forbi frontpartiet 14, og det femte parti 15 strekker seg ikke forbi det bakre parti 12.

Når klemmen 1 plasseres med en orientering slik at klemmens lengdeakser ved det første og andre kontaktområder 13', 15' ligger i et første horisontalplan X og klemmen ses direkte ovenifra eller nedenifra, vil det sentrale parti 11 synes å ligge mellom de tredje og femte partier 13, 15.

Når klemmen plasseres i en orientering slik at de nederste punkter av de sentrale og femte partier 11 og 15 befinner seg i et andre horisontalplan Y og når man går ut fra det sentrale parti 11, vil det bakre parti 12 synes å krumme seg ut fra det horisontale plan Y mot og deretter bort fra et vertikalplan Z som passerer gjennom lengdeaksen av det femte parti 15.

Når den er laget av en stang som er 19 mm tykk, kan klemmen f.eks. ha en total lengde på 114 mm og en total bredde på 79 mm, mens den er 71 mm høy ved sitt høyeste punkt. Det femte parti strekker seg omtrent halvveis langs klemmen 1. Vinkelen a på fig. 1 er tilnærmet 28°, og vinklene p, y og 8 på fig. 3 er hhv. omtrent 53°, 53° og 45°.

Skinneklemmen 1 benyttes i kombinasjon med en klemmeforankringsanordning. Et eksempel på en egnet forankringsanordning er en underlagsplate 2 vist på fig.

4, som omfatter en hovedsakelig rektangulær fotseksjon 20 som er utformet med et par skuldre 21, 21' som er forsynt med respektive tunneler 22, 22' på hver sin side av et skinneseteområde 23. Skinneseteområdet 23 er lettere skrådd, i dette tilfelle omtrent 1 til 40, for å skråstille skinnen. Underlagsplaten 2 er asymmetrisk i forhold til en senterlinje gjennom skinneseteområdet 23, slik at "feltsiden" 24' av underlagsplaten 2, som befinner seg på utsiden av sporet når platen er i bruk, strekker seg lenger forbi den nærbeliggende skulder 21' enn "sporviddesiden" 24 på grunn av forskjellen i belastning som opptrer tvers over sporet. Underlagsplaten 2 er i bruk festet til en underliggende jernbanesvill ved hjelp av skruebolter (ikke vist) innført gjennom hull 25 (runde 1 dette eksempel, men de kunne være firkantede dersom skinnespiker benyttes istedenfor skruebolter) anordnet gjennom platen 2 i de ytre "feltpartier" 24' og "sporviddepartier" 24. Kantene av "feltpartiene" 24' og "sporviddepartiene" 24 er plane slik at skrueboltene får jevnt anlegg. Underlagsplaten 2 er på sin større underside eventuelt forsynt med ribber 26, som strekker seg tvers over platen under skinneseteområdet 23 parallelt med skuldrene 21 for å forhindre sideveis bevegelse av platen 2.

Underlagsplaten 2 er en valset stålplate hvor skuldrene 21, 21' og tunnelene 22, 22' forløper parallelt med platens 2 kortsider og er blitt utformet ved passende deformasjon av platen. Taket av hver tunnel 22, 22' er krummet. Profilen av ytterflaten av hver skulder 21, 21' er slik at når man går fra skinneseteområdet 23, har hver skulder 21, 21' en hovedsakelig vertikal sideflate 21a, en oppadhellende indre flate 21b, en hovedsakelig horisontal plattform 21c over tunnelen 22, 22', en andre oppadhellende indre flate 2ld som er sterkere skrådd enn den hellende flate 21b, en avrundet topp 2le, en avrundet topp 2 le og en nedadhellende steil ytterflate 21f. I det viste eksempel heller flaten 21b en vinkel på 19° med horisontal-en, mens helningen av flaten 2ld er 3 7° og helningen av flaten 21f er 80°.

I dette eksempel er fotseksjonen 2 0 av platen 2 200 mm ganger 444 mm, idet platen er 12 mm tykk ved de ytre områder 24. Hullene 25 er 25,4 mm i diameter, og deres sentra er plassert 25,4 mm fra kort- og langsidene av platen 2. Skinneseteområdet 23 er 154 mm bredt, idet dets senterlinje ligger 191 mm fra en av platens kortsider og 253 mm fra den andre kortside. Sentrum av tunnelen 22 i den ene skulder 21 er 84 mm fra nærmeste korte kant og denne tunnel 22 er 23 mm høy og 24 mm bred ved foten. Sentrum av tunnelen 22' i den andre skulder 21' befinner seg 146 mm fra nærmeste korte kant, og denne tunnel er 28 mm høy og 29 mm bred ved foten. Senteret av hver tunnel 22, 22' er 30 mm fra den nærmeste kant av skinneseteområdet 23, og taket av hver tunnel 22, 22' har en krumningsradius på 10,5. Plattformen 21c på hver skulder 21, 21' befinner seg 14 mm over taket i tunnelene 22, 22'.

Sideveggene av tunnelen heller med en vinkel på 3° i forhold til vertikalen. Hver skulder 21, 21' har en tilnærmet vertikal flate 21a med høyde 12 mm, en første skrånende flate 21b med lengde 25 mm, en plattform 21c med lengde 12 mm, en andre hellende flate 21d med lengde 22 mm, en avrundet topp 2le med en krumningsradius på 4, og en nedadhellende flate 21f med lengde 30 mm. Den maksimale høyde av skuldrene 21, 21' ved den avrundede topp 21e er hhv. 50 mm og 55 mm.

I motsetning til dette har den tidligere kjente underlagsplate fra Pandrol beskrevet ovenfor, når den også er laget av en plate med tykkelse 12 mm, tunnelhøyder på hhv. 35 mm og 3 0 mm, sidevegger skrådd med vinkler i området fra 11,5° til 15,5° i forhold til vertikalen, og tunnelfotbredder på hhv. 47 mm og 44 mm.

Fig. 5 viser en del av underlagsplaten 2 med en skinne-klemme 1 installert i én av sine skuldre 21. Ved installasjonen bringes klemmen 1 frem til åpningen av tunnelen 22 eller 22', slik at det sentrale parti 11 heller oppad i forhold til tunnelens lengdeakse. Når det sentrale parti 11 av klemmen 1 drives inn i tunnelen 22 eller 22' ved å slå på det bakre parti 12 eller trekke i det fremre parti 14, enten manuelt eller muligens ved bruk av automatisk klemmedriveutstyr, beveger det sentrale parti 11 seg nedad og bøyer klemmen 1.

Når klemmen 1 drives på plass, glir det tredje parti 13 sideveis (i retning av pilen S på fig. 5). Den hellende indre flate 21d av skulderen 21 virker som en stopper som gjør motstand mot slik sideveis bevegelse av klemmen 1 når den drives inn i skulderen 21. Det tredje parti 13 av klemmen glir derfor sideveis opp langs den hellende indre flate 21d inntil den bringes til hvile på grunn av friksjon i en høyde i forhold til det andre kontaktområde 15' som er kommet til å hvile mot flensen 30 av skinnen 3, for derved å sikre at klemmen 1 utøver den forønskede "tåbelastning" mot skinnen 3 for å holde skinnen 3 i stilling. Helningsvinkelen av den hellende indre flate av 21d blir derfor i det minste i stor grad bestemt av klemmens egenskaper og forholdene den skal benyttes under, innbefattende den tåbelastning som klemmen skal utøve. Kontakten mellom klemmen 1 ved det første kontaktområde 13' og den hellende indre flate 21d er slik at klemmen 1 forblir i stabil likevekt og leverer sin fulle tåbelastning mot skinnen uten å skape store krefter ved det første kontaktpunkt som ville kunne gi opphav til for stor slitasje av skulderen 21. Formen av skulderens toppflate tjener til å tilveiebringe et enkelt normalt kontaktpunkt, slik at klemmen trykker vinkelrett mot denne toppflate, for derved å redusere bøyningen i det bakre parti 12 og øke torsjonen i det tredje parti 13.

Formen av det bakre parti 12 mot og bort fra det femte parti 15 tjener til å sikre at det tredje parti 13 hovedsakelig utsettes for torsjonsbelastning når klemmen er i bruk, for derved å øke effektiviteten av klemmen.

Istedenfor klemmen 1 på fig. 1-3 kan det benyttes en klemme 1', som er vist på fig. 6 og er utformet slik at den er et speilbilde av klemmen 1. En annen klemme 1", vist på fig. 7, ligner speilbildeklemmen 1', men har et mindre krummet fjerde parti 14.

En hvilken som helst av klemmene 1, 1' eller 1" kan benyttes med en underlagsplate 2 som vist på fig. 4, eller med en modifisert underlagsplate 2' som vist på fig. 8. Fig. 9 viser en del av underlagsplaten 2<1> hvor en klemme 1 er blitt installert for å holde på plass en skinne 3, mens fig. 10 viser en del av underlagsplaten 2' hvor en klemme 1' er blitt installert for å holde skinnen 3 på plass.

Underlagsplaten 2' adskiller seg fra underlagsplaten 2 ved at den istedenfor de vinklede flater 21b, 21c og 2ld av den øvre flate av hver skulder 21, 21', er forsynt med en øvre flate som er slik formet at den har en oppadskrånende flate 2lg som er hovedsakelig plan bortsett fra en øvre del 2lg' nær toppen 2le av skulderen 21, 21', hvor den er konkav. I en underlagsplate 2', som er lik underlagsplaten 2 beskrevet ovenfor i alle andre henseender og dimensjoner, har den øvre del 2lg' en krumningsradius på 50, den avrundede topp 2le har en krumningsradius på 8, og resten av den øvre flate 2 lg er skrådd med en vinkel på 17,6° i forhold til flaten 2 0 av underlagsplaten 2'.

En anordning ifølge foreliggende oppfinnelse har en lavere profil, typisk med omtrent 10 mm sett parallelt med skin-nens akse, enn den tidligere benyttede anordning. Dette betyr at klemmene vil være mindre utsatt for forskyvning eller slag fra skinnevedlikeholdsutstyr eller av gjenstan-der som trekkes av kjøretøyer. Videre er klemmene og platene ifølge foreliggende oppfinnelse mindre utsatt for skader fra avsporede hjul fordi anordningens høyde i det område hvor avsporede hjul vanligvis løper er betydelig mindre enn i tidligere foreslåtte konstruksjoner og fordi platen er betydelig sterkere.

Selv om den kan være dyrere å fremstille, kan en klemme med lav profil lettere oppnås ved å avsmalne den frie ende av det sentrale parti, som vist på fig. 11, for derved å bevirke at noe av den nødvendige bøyning av klemmen dannes ved å drive det sentrale ben nedad istedenfor å drive det tredje eller femte parti 13, 15 oppad, for derved å unngå deformasjon av det krummede frontparti 14 som slik oppad-rettet bevegelse av det tredje eller femte parti 13, 15 kan bevirke. Alternativt kan det sentrale parti 11 drives nedad når det innføres i tunnelen 22 av en støpt underlagsplate 2 ved å avsmalne taket av tunnelen 22 (ikke vist) .

Claims (13)

1. Festeklemme (1,1',1") for en jernbaneskinne laget av en stang av fjærende materiale som er bøyet slik at den, tatt fra den ene ende av stangen til den andre, har et første hovedsakelig rett parti (11) for lokalisering av klemmen (1,1',1") i en klemmeforankringsanordning (2,2') når klemmen (1,1',1") er i bruk, deretter et andre bøyet parti (12), deretter et tredje parti (13), deretter et fjerde bøyet parti (14) og endelig et femte parti (15), hvor nevnte andre parti (12) er bøyet hovedsakelig langs hele sin lengde, og hvor det ene av nevnte tredje eller femte partier (13,15) har et første kontaktområde (13',15') som hviler mot et øvre ytterflateparti av klemmeforankringsanordningen (2,2') når klemmen (1,1',1") er i bruk og hvor det andre av nevnte tredje og femte partier (13,15) har et andre kontaktområde (15',13') som hviler mot en skinne (3) nær klemmeforankringsanordningen (2,2') når klemmen (1,1',1") er i bruk, slik at når klemmen (1,1',1") befinner seg i en uspent tilstand og er plassert i en orientering hvor lengdeaksene av stangen ved de første og andre kontaktområder (13',15') av klemmen (l,l',l<n>) ligger i et første horisontalplan (X), vil nevnte tredje og femte partier (13,15) av klemmen (1,1',1") ligge på motsatte sider av det første parti (11) ved betraktning ovenifra eller nedenifra nevnte første horisontalplan (X), karakterisert ved at når den uspente klemme (1,1',1") plasseres med en orientering hvor de nederste punkter av nevnte første og femte partier (11,15) av klemmen (1,1',1") ligger i et andre horisontalplan (Y) og betraktes direkte ovenifra eller nedenifra dette plan (Y), vil, når man går fra nevnte første parti (11) , det andre parti (12) først bøye seg ut fra det andre horisontalplan (Y) mot og deretter bort fra et vertikalplan (Z) som går gjennom nevnte femte parti (15).

2. Klemme ifølge krav 1, karakterisert ved at lengdeaksen av det fjerde parti (14) av klemmen (1,1',1") ligger hovedsakelig i eller over nevnte første horisontalplan (X).

3. Klemme ifølge krav 2 i kombinasjon med en klemmeforankringsanordning (2,2') som er festet til et skinnefundament og har en passasje for opptagelse av nevnte første parti (11) av klemmen (1,1',1"), karakterisert ved at den del av den frie ende av nevnte første parti (11) av klemmen (1,1',1") som befinner seg øverst når klemmen (1,1',1") er i bruk, og/eller en øvre indre flate av nevnte passasje i nevnte klemmeforankringsanordning (2,2'), er avsmalnet slik at når klemmen (1,1',1") installeres i klemmeforankringsanordningen (2,2'), drives det første part (11) av klemmen (l,l',ln) nedad for derved å tilveiebringe i det minste en viss bøyning av klemmen (1,1',1") samtidig med at det hovedsakelig unngås at nevnte fjerde parti (14) deformeres under slik installasjon av klemmen (1,1',1") på en slik måte at det nederste parti av dette bringes til å ligge hovedsakelig over nevnte første horisontalplan.

4. Anordning for befestigelse av en jernbaneskinne (3) til et underliggende skinnefundament, hvilken anordning omfatter første og andre jernbaneskinnefestende klemmer (1,1',1") og en underlagsplate (2,2') utformet på en hovedflate av denne med et skinneseteområde (23), mot hvilket nevnte jernbaneskinne (3) hviler, plassert mellom respektive klemmeforankringspartier (21, 21') som strekker seg i det minste delvis tvers over platen karakterisert ved at nevnte første og andre jernbaneskinnetestende klemmer (1, 1', I'<1>) omfatter klemmer ifølge et hvilket som helst av kravene 1 - 3, og at hvert klemmeforankringsparti (21,21') har en gjennomgående passasje (22,22') gjennom hvilken nevnte første parti (11) av en av nevnte første og andre skinnefesteklemmer (1,1',1") strekker seg, idet nevnte første kontaktområde (13',15') av hver skinnefesteklemme (1,1',1") er i kontakt med en øvre del (2ld,-2lg') av en ytterflate av klemmeforankringspartiet (21,21') som klemmen (1,1',1") er i inngrep med, hvilken øvre del (21d;21g<*>) heller oppad i forhold til den andre hovedflate (20) av underlagsplaten (2,2'), slik at når klemmen (1,1',1") drives inn i klemmeforankringspartiet (21,21'), kan det første kontaktområde (13',15') av klemmen (1,1',1") gli sideveis opp langs nevnte øvre del (21d;21g') inntil det bringes til hvile på grunn av friksjon i en høyde i forhold til høyden av nevnte andre kontaktparti (13',15'), som hviler mot en flens av jernbaneskinnen (3), som er slik at den sikrer at klemmen (l,l',ln) utøver en forønsket belastning mot skinnen (3).

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at nevnte øvre del (21d) omfatter en hovedsakelig plan flate.

6. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at den plane flate skrår med en vinkel på 37° i forhold til nevnte andre hovedflate (2 0) av underlagsplaten (2,2').

7. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at nevnte øvre del (2lg') er konkav.

8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at nevnte øvre del (2lg') har en krumningsradius på 50.

9. Anordning ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved at resten av ytterflaten av nevnte klemmeforankrende parti (21,21') er hovedsakelig plan.

10. Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at det plane parti (2lg) av nevnte ytre flate er skrådd i en vinkel på omtrent 18° i forhold til den andre hovedflate (2 0) av underlagsplaten (2,2') .

11. Anordning ifølge krav 4', karakterisert ved at den ytre flate av klemmeforankringspartiet (21,21') er utformet slik at når toppen av klemmeforankringspartiet (21,21') ses i en retning parallelt med lengdeaksen av nevnte passasje (22,22'), vil et nedre flateparti (21b,21c) av dette fremtre som tilnærmet en konveks kurve, mens et øvre flateparti (21c,21d) av dette fremtrer som tilnærmet en konkav kurve.

12. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at den ytre flate av klemmeforankringspartiet (21,21') er utformet slik at den, begynnende fra skinneseteområdet (23), har en hovedsakelig vertikal flate (21a), en første oppadskrånende flate (21b), en hovedsakelig horisontal flate (21c) over passasjen (22,22'), en andre oppadskrånende flate (21d) som utgjør nevnte øvre del, og en nedadskrånende flate (21f), hvor nevnte første oppadskrånende flate (21b) og nevnte nedadskrånende flate (21f) skrår med hhv. en mindre vinkel og en større vinkel enn den andre oppadskrånende flate (21d).

13. Anordning ifølge krav 12, karakterisert ved at kanten (2le) som den andre oppadskrånende flate (21d) møter den nedadskrånende flate (21f) med, er avrundet.