NO151525B - Anlegg for overfoering av informasjoner. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et husanlegg for overføring

av informasjon som angitt i innledningen til krav 1.

Slike anlegg har vært lenge kjent. De tjener spesielt som interne telefonanlegg, hustelefonanlegg og porttelefoner.

Ved disse innretningene er det nødvendig med et stort antall forbindelsesledninger mellom de enkelte talestedene. Dessuten er det også i alminnelighet nødvendig med en forbindel-sessentral, som muliggjør fordelingen av samtalene på de enkelte talestedene.. Denne fordelingen kan skje manuelt ved hjelp av en operatør eller automatisk ved hjelp av reléer eller halvlederkoblinger. Et slikt anlegg krever et stort antall forbindelsesledninger. Ved slike anlegg er en utvidelse av sentralen kun økonomisk forsvarbart inntil et bestemt antall abonnenter.

Oppfinnelsen har til oppgave å utforme et anlegg ifølge ingressen til krav 1 slik at oppbygningen og installasjonen er enkel og slik at anlegget senere kan bli enkelt og prak-tisk utvidet til et vilkårlig antall og hvor det ikke er nød-vendig med noen sentral.

Oppgaven blir ifølge oppfinnelsen løst slik som angitt i

den kjennetegnende delen av krav 1. Ytterligere utforming av oppfinnelsen er vist i underkravene.

Ifølge oppfinnelsen er det ved hvert abonnentsted anordnet

en i det vesentlige identisk oppbygd høyintegrert krets,

især en mikrodatamaskin, til hvilke de enkelte ønskede funk-sjonsblokkene som anropsknappesats, tilstandsførere etc.

Disse høyintegrerte kretsene til hvert abonnentsted er forbundet med hverandre over et eneste overføringsmedium som en elektrisk ledning ved mellomkobling av kpblingselementer som et RC-ledd eller en omsetter. De kan utenfra bli programmert tilsvarende de enkelte funksjonene til de respektive abonnentstedene ved tilførsel av elektriske tilkoblings-deler som kortslutningsbroer, dioder og koderingskoblinger.

På denne måten er det mulig å bearbeide informasjon, å kodere dem, å sende dem over overføringsmediet til andre abonnentsteder og å motta og dekodere og vurdere og så styre de enkelte innretningene som porthøyttalere, døråpnere, dørklokker, brytere og lignende.

Hensiktsmessig kan i det eneste overføringsmediet være anordnet en eneste strømforsyningsledning for strømforsyning av de enkelte abonnentstedene. Dessuten kan det på samme måte være anordnet en eneste felles styreledning, som kan overføre den totale informasjonen unntatt den egentlige taleoverføringen. Herunder er f. eks. aktiveringen av et talested SPS i en leil-ighet over en trykktaste eller et tastefelt ved porten, hvilke blir påvirket av en besøker. Det samme gjelder også for påvirkningen av døråpningen av abonnenten eller indikeringen av at døren er åpen eller lukket.

For den egentlige taleoverføringen kan det være anordnet minst en taleoverføringsledning. Det kan imidlertid også være anordnet flere taleoverføringsledninger i tillegg til den eneste styreledningen og/eller en eneste strømforsyningsledning.

Da på grunn av koblingsoppbygningen den totale informasjonen ligger ved hvert talested, som blir overført over denne felles ledningen, kan mikrodatamaskinen selvstendig fastslå hvilken abonnent og hvilken taleoverføringsledning som nettopp nå er opptatt. Hver abonnent kan dermed automatisk viderekoble til den neste frie taleoverføringsledningen.

For ved behov å forhindre at den ikke angjeldende abonnenten kan overhøre en samtale, kan en sperreinnretning være anordnet ved hvert abonnentsted, idet denne sperreinnretningen ved tilveiebringelsen av en kommunikasjonsforbindelse sperrer forbindelsen til en del eller til samtlige øvrige abonnentsteder.

Som videre nevnt ovenfor, er det koblet mellom den høyintegrer-te kretsen, i alminnelighet en mikrodatamaskin, og overførings-ledningen, koblingselementer. Disse mottar enten fra mikrodatamaskinen en pulsrekke med avstander tilsvarende styre-informasjonen som skal overføres og avgir en frekvensrekke tilsvarende de forskjellige impulsintervallene på styreledningen, eller den omsetter den fra styreledningen mottatte frekvensrekke i en tilsvarende pulsrekke og overfører denne til mikrodatamaskinen.

Det kan videre være koblet et taleveis-valgelement mellom mikrodatamaskinen og taleoverføringsledningen, som har til oppgave på grunn av de fra mikrodatamaskinen kommende styrepulser, å velge en ledig taleoverføringsledning (i tilfelle det er anordne.t flere taleoverføringsledninger) eller å velge en bestemt bærefrekvens for den angjeldende taleoverførings-ledningen. Den siste innretningen tillater samtidig over-føring av flere samtaler på en eneste ledning.

Dessuten kan det være anordnet et bestemt signalapparat som også er forbundet koblingsmessig med mikrodatamaskinen og får en impulsrekke fra denne som betegner en bestemt funksjonstilstand. På grunn av denne impulsrekken kan signalapparatet ut-løse en tilsvarende signalindikasjon, signalapparatet som et akustisk eller et optisk signal...

Anlegget kan dessuten ha en koblingsanordning for et perifert apparat. Denne koblingsanordningen kan, på grunn av en fra mikrodatamaskinen kommende pulsrekke, utløse dette perifere apparatet. Derved er f. eks. mulig å utløse flere alarminnretninger innenfor et fabrikkanlegg, eller å utløse et større antall arbeidsbegynnelse-,pause- eller arbeidsavslutningssignaler eller lignende. Ved et ytterligere utførelseseksempel av oppfinnelsen kan hvert abonnentsted være tilordnet et med mikrodatamaskinen koblingsmessig forbundet koderingselement. Dette koderingselementet kan i begynnelsen være således innstilt at det betegner det tilhørende abonnentstedet. For det andre kan ved innstilling av dette koderingselementet bli fastslått hvilken funksjon det angjeldende abonnentstedet, som i grunn-oppbygningen er lik med alle de øvrige abonnentstedene, skal overta. F. eks. kan således de forskjellige funksjonene til et porttalested og et leilighetstalested bli innstilt. Denne innstillingen eller koderingen eller programmeringen følger i alminnelighet over elektriske forbindelsesinnretninger.

Videre kan hvert abonnentsted ha en koblingsblokk, som er forbundet med de enkelte funksjonselementene til det bestemte talestedet, som taster, dørtilstandsfølere osv., og som leverer til mikrodatamaskinen ved utløsning av de tilsvarende funksjonselementene tilsvarende styre- og informasjonssignaler.

Ved en anvendelse av anlegget kan et internt tele-

fonanlegg være utført med flere talesteder og fortrinnsvis minst en porthøytaler. En videre eller ytterligere anvendelse av anlegget består i at en alarm blir tilveiebragt i samvirke med en føler for å påvirke sentralstyrt flere enkelte innretninger, f. eks. å utløse et arbeidsbegyn-nelse-, pause- eller arbeidsslutt-tegn eller lignende.

Driften av anlegget kan skje uavhengig av en sentral. Anlegget kan til enhver tid bli utvidet, hvorved kun

en ny standardkobling med overføringsmedium, i alminnelighet en eller flere elektriske ledninger, må bli tilkoblet. Derved blir installasjonen og spesielt den senere installasjonen svært enkel. Ved tidligere kjente anlegg, uten sentral, ville det ved en utvidelse av anlegget være nødvendig med et utall med forbindelsesledninger for å forbinde de nye tilkomne abonnen-tene med samtlige andre abonnenter.

Dersom man i et eneste overføringsmedium fører inn en for alle abonnenter felles strømtilførselsledning, er det ikke nødvendig med en egen strømtilførselstilkobling til hver abonnent.

Adskillelsen av taleoverføringsledningen fra styreledningen muliggjør en utløsning av samtlige andre funksjoner i løpet av en telefonsamtale, f. eks. åpningen av en port, indikeringen av åpnet port osv.

Anlegget ifølge oppfinnelsen kan bli anvendt til overføring

av vilkårlig koderte informasjoner, f. eks. også til utløs-

ning av flere styre- og koblingsfunksjoner i husteknikken,

f. eks. ut- og innkobling såvel som omkobling av kokeplater og komfyrer, kjøleskap, klimaanlegg. Også en opptegning av informasjoner på skrivere, vurderingsapparater eller bil-ledskjermer er mulig.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere ved hjelp av utførel-seseksempler med hjelp av henvisninger til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et totalskjema av et telefonanlegg med flere samtalesteder og porthøyttalere såvel som en strøm-tilf ørselsenhet.

Fig. 2a viser flytdiagrammet over en informasjonsformidling.

Fig. 2b viser flytdiagrammet over en informasjonsmottagelse.

Fig. 2c viser en typisk impulsrekke ved informasjonsformidling.

Fig. 3 viser blokkskjemaet til et abonnentsted.

Fig. 4a viser koblingskretsen for et porttalested.

Fig. 4b viser koblingsinnretningen for et leilighetstalested.

På fig. 1 er vist et internt telefonanlegg med to såkalte dørhøyttalere TL1 og TL2 såvel som fire talesteder SPS1-

SPS4. Dessuten er det vist en strømforsyningsenhet NG, som

er forbundet med hvert abonnentsted over en felles strømfor-syningsledning 11. Dessuten er anordnet mellom samtlige abonnenter, som omfatter talestedet og porthøyttaleren, en felles taleoverføringsledning 10. Dessuten er det vist en styreledning 12, som også er forbundet med samtlige abonnenter. Samtlige ledninger kan hensiktsmessig være ringeledninger.

Porthøyttaleren består i alminnelighet av en trykknapp i forbindelse med et navneskilt eller en knappesats med plass for det ønskede abonnentnummeret hvorved hver abonnent er anordnet et tilhørende anropsnummer, som f. eks. er anordnet på en liste ved siden av tastefeltet, og har videre en mikrofon og en høyttaler. Ved påvirkning av trykknappen eller ved påvirkning av et anropsnummer i tastefeltet, klinger på vanlig måte hos den ønskede abonnenten et ringetegn. Ved mottagelse av anropet, noe som blir vist over et koblingselement i koblingskretsen, følger sammenkoblingen av taleforbindelsen mellom talestedet og porthøyttaleren, f. eks. TL1, idet naturligvis også talestedet, f. eks. SPS, har en mikrofon og en høyttaler. Denne taleforbindelsen blir ført over den felles taleforbindingsledning 10. Vil abonnenten ved talestedet la besøkeren, som venter ved porthøyttaleren TL1, komme inn, så trykker han på portåpningsknappen. Derved tilveiebringer den integrerte kretsen, i alminnelighet en mikrodatamaskin, en kodet informasjon som blir formidlet over styreledningen til porthøyttalerstedet og denne bevirker påvirkningen av port-åpningskretsen.

Med det viste anlegget er det også mulig å føre samtaler over taleoverføringsledningen 10 mellom to abonnentsteder, f. eks. SPS1 og SPS2, mens styreveien 12 for en kontakt mellom port-høyttaleren 1 og et ytterligere talested er ledig. Fig. 2a og fig. 2b viser et flytdiagram for informasjons-henholdsvis dataoverføring. Fig. 2a viser de enkelte i den høyt integrerte eller LSI-kretsen innenfor abonnentstedet forløpende forløp for sending av en informasjon, og fig. 2b viser de tilsvarende forløp for mottagelse av en slik informasjon. Fig. 2c viser de tidsmessig forløpende impulsrekkene i løpet av informasjonsformidlingen. Det dreier seg her om enserie-messig sending (fig. 2a) og en seriemessig mottagelse av dataord (fig. 2b). Fig. 3 viser et blokk-kretsdiagram av et abonnentsted, som i alminnelighet er betegnet med 25. Dette talestedet SPS er forbundet med henholdsvis en styreledning 12, en taleoverførings-ledning 10 og en strømforsyningsledning 11. Midtpunktet til talestedet utgjør mikrodatamaskinen 16. Denne mikrodatamaskinen står i forbindelse med styreledningen 12 over et koblingselement 17 (fra styreledningen) og 18 (til styreledningen). Dessuten står mikrodatamaskinen 16 i forbindelse med taleoverførings-ledningen 10 over et taleveis-velge-element 19. Dette taleveis-velge-elementet 19 står forøvrig i forbindelse med en bærefre-kvensfrembringelsesinnretning 26, i hvilken det blir tilveiebragt en bærefrekvens for samtidig overføring av flere samtaler på en eneste taleoverføringsledning, som blir valgt ut på egnet måte av taleveis-velgeelementet.

Mikrodatamaskinen 16 styrer blant annet også en koblingsanordning 21 over hvilken perifere apparater som flere desentrali-sert anordnede alarminnretninger osv. kan bli styrte.

Et dessuten med mikrodatamaskinen 16 koblingsmessig forbundet kodeelement 22 tjener til koding av det angjeldende talested. Videre er en med mikrodatamaskinen forbundet koblingsblokk 23 vist, som inneholder et tastefelt, henholdsvis et følerfelt,

for å muliggjøre aktivering av tastene og utvelgelse av den ønskede abonnenten. Dessuten muliggjør følerfeltet til kob-lingsblokken bestemmelsen av den momentane tilstanden til talestedet, f. eks. indikasjonen om porten er åpen eller lukket.

Videre er det på fig. 3 vist en innretning 24 som har en spenningsstabilisering såvel som en standardkobling av LSI-kretsen. En spenningsstabilisering er nødvendig for å sikre styringen av de enkelte kompliserte forløpene innenfor talestedet. Standardkretsen skal omfatte de funksjonene som er felles med hvert talested. Disse standardkretsene kan naturligvis også allerede være integrerte i selve mikrodatamaskinen, men kan da imidlertid ikke bli endret mer og bli erstattet av en annen standardkrets. Spesielt inneholder standardkretsen en taktgenerator og en tilbakekoblingskrets. På fig. 4a er vist en foretrukket krets for en porthøyttaler, idet grunn-oppbygningen stemmer overens med den vist på fig. 3. En mikrodatamaskin 14 blir tilført strøm over en fast spenningsregu-leringsinnretning over strømforsyningsledningen 11. De enkelte funksjonsenhetene, som anrops-valgknappesatsen, mikrofonen, høyttaleren, døråpneren osv. er forbundet med mikrodatamaskinen 14. Også en føler er anordnet, som angir den åpne eller luk-kede tilstanden til porten til den med porttalestedet forbundne leilighetstalested, f. eks. ved hjelp av en lysende eller blin-kende lampe.

Til porttalestedet kan på den annen side være anordnet over en LED-koblingskrets en opptatt-indikasjon. Derved kan besøkeren bli formidlet den informasjonen at det angjeldende talestedet for øyeblikket fører en hustelefonsamtale og at påvirkningen av anrops-\alg-tastaturet må bli gjentatt etter en tid.

På fig. 4b er vist en hensiktsmessig kobling for et talested. En sammenligning med kretsen på fig. 4a for et porttalested viser en vidtgående overensstemmelse av oppbygningen. Også her danner en LSI-krets midtpunktet, med hvilken en strømfor-syningsledning 11 er forbundet over en fast spenningsregula-tor. Med LSI-kretsen er på den andre siden samtlige øvrige innretninger, som tastaturfelt til valg av de enkelte abon-nentene, høyttalertilslutning, mikrofon, porttilstandsindi-kator, påvirkning av døråpneren osv., tilknyttet.

De på fig. 4a og 4b viste kretser kan bli betraktelig endret etter hvilke anvendelsesområder de er tiltenkt. Således kan et stort antall andre apparater bli forbundet med den sentrale LSI-kretsen, som en fremvisningsskjerm, et dataopptegnings-apparat osv. Husanlegget ifølge oppfinnelsen kan således ut-vides til mange forskjellige anvendelsesområder.

I det følgende skal et utførelseseksempel ifølge foreliggende oppfinnelses funksjon beskrives med i det vesentlige henvisninger til fig. 4a og 4b.

Gjennom det i LSI-kretsen integrerte styreprogram blir taste- og koblingsfeltet syklisk (over A1/E1 , A2/E2 ,. A3/E3 , A4/E4)fore-spurt om en koblings- henholdsvis tastepåvirkning foreligger. Foreligger en påvirkning, omfatter LSI-kretsen samtlige informasjoner, som f. eks. blir gitt inn over tasten og lagrer disse informasjonene midlertidig i et internt arbeidslager. Følger innenfor tidsrommet T ingen ny tastenedtrykking, blir på slutten informasjonsinngivelsen erkjent. Denne inngitte informasjonen er i dette eksempelet anrop.snummeret til den anropte SPS, men kan imidlertid også være en styrednformasjon til kobling av et apparat, som f. eks. er -forbundet med en annen SPS. Videre er det f. eks. mulig ved følere å bevirke tilstandsendringer i et koblingselemerit i koblingsfeltet og videre detektere dette og formidle denne informasjonen til. et prioritert sted. I det følgende tilsvarer benevnelsen kommunikasjonsvei taleoverførings-veien. Da det ved oppstartingen av anlegget ingen av kommuni-kasjonsveiene kan være opptatt, blir ved begynnelsen et lag-ringssted i det interne arbeidslageret lastet med informasjonen "ledig kommunikasjonsvei" (f. eks. en logisk "0" for ledig vei). Utbygningstrinnet med kommunikasjonsveien er programmerbar i funksjonskodingsfeltet (ved hjelp av tilsvarende kobling av PD1, PD2 med dioder). Da hvert abonnentsted blir løpende under-rettet om den momentane opptatt-tilstanden til kommunikasjonsveien kan ved hjelp av den ovenfornevnte informasjonen (lag-ringssted—> kommunikasjons-vei-opptatthet) bli valgt en ledig vei. Skulle ingen kommunikasjonsvei være ledig, blir signalapparatet over A7 påvirket ved hjelp av et tilsvarende styreprogram i LSI-koblingskretsen, for å indikere for brukeren, tilstanden til den opptatte kommunikasjonsveien. Er en vei ledig, frembringer koblingskretsen et binært dataord med informasjonen om hvilken kommunikasjonsvei som skal bli benyttet, det tilførte anropsnummer, og med krav om at det blir satt opp en forbindelse fra et portsted. Dette binære dataordet blir seriemessig gitt inn på informasjonsveien over koblingselementet ved en impulspause-modulasjonsfremgangsmåte. Fremgangsmåten fremgår forøvrig også av fig. 2a og 2c.

Ved foreliggende utførelseseksempel er denne overføringen løst på vanlig kjent måte. A8 blir koblet avvekslende og tilsvarende informasjonen til dataordet fra logiske "1" til logisk "0" ved hjelp av styreprogrammet. Derved tilsvarer en pulspause tiden T, én logisk "0" og pulspausen tiden 2T, en logisk "1". Hver bit til dataordene blir på denne måten inngitt på den ovenfor angitte måten til informasjonsveien, som her er informasjonsringeledningen^

Koblingsteknisk skjer dette ved hjelp av det optiske koblingselementet K2 på følgende måte: Blir A8 bragt på logisk "0" flyter en strøm gjennom R., og dioden til koblingselementet K2

i størrelsesorden av Vcc-diodespenningen. Denne strømmen for-årsaker kobling av Darlington-trinnet til koblingselementet K2, og herved synker spenningen mellom de to lederene til informasjonsringeledningen nesten til metningsspenningen til det ledende Darlington-trinnet.

I den sentrale strømforsyningen skjer matingen av spenningen

i informasjonsringeledningen såvel som begrensningen av strøm-men, som strømmer gjennom lederene og Darlington-koblingstrinnet. Over koblingselementet Kl føres en seriemessig, fra portstedet sendt impulsrekke, til de tilsvarende inngangene E5 til samtlige abonnentsteder. Koblingsteknisk skjer dette på følgende måte: Gjennom R1 og dioden til det optiske koblingselementet K1 flyter en strøm i avhengighet av spenningen mellom lederene til informasjonsringeledningen. Analogt hertil blir Darlington-trinnet til kobleren K1 ledende, og den fra portstedet formidlede pulsrekke kommer så til E5.

Mottagelsen av pulsrckken skjer også ved hjelp av et i en LSI-koblingskrets integrert styrep.rogram, hvis forløp fremgår av fig. 2b.

Mottatt informasjon, som er karakterisert ved den tidsmessig definerte impulspausen T og 2T blir nå innenfor hvert abonnentsted (ved hjelp av LSI-koblingskretsen) dekodert til det opprinnelige dataordet slik som det foreligger ved portstedet.

Hvert abonnentsted vurderer nå dette dataordet og kun den SPS, hvis anropsnummer er gitt i dataordet og hvis nummer ble fastslått i funksjonskodingsfeltet ved hjelp av diodene,

f. eks. over PD^ - PD^, kvitterer for forbindelseskravet i form av en impuls, f. eks. av tidsvarigheten T. På grunn

av denne kvitteringsimpulsen erkjenner alle abonnentstedene den tidligere i dataordet angitte kommunikasjonsvei som opptatt og kun det anropte stedet, her portstedet, kobler seg over koblingselementet (ved hjelp av reléet A) på den ut-valgte kommunikasjonsveien (kommunikasjonsringeledningen). Uteblir kvitteringen, f. eks. på grunn av at det valgte stedet allerede står i forbindelse med et annet sted, registrerer alle abonnentstedene. kommunikasjonsveien (kommunikasjonsringeledningen) som ikke opptatt.

Det anropte stedet kan vise brukeren denne tilstanden ved hjelp av signalapparatet eller, som i dette eksempelet med portstedet, indikere dette.over en stor LED-krets (ved hjelp av programstyrt kobling av A9).

Er det anropte SPS ikke opptatt, frembringer denne (også programstyrt over A7) et anropssignal, som blir vist brukeren over signalapparatet, f. eks. en akustisk omsetter.

Tar brukeren imot anropet, noe som blir vist LSI-koblingskretsen ved betjening av en tast GA eller en annen bryter, kobler nå den anropne SPS sin talekrets ved hjelp av det tilsvarende koblingselementet (her over reléet A) på kommunikasjonsveien (kommunikasjonsringeledningen) og en samtale er mulig over begge talekretsene og kommunikasjonsveien.

I løpet av forbindelsen med portstedet kan brukeren ved hjelp av en tastepåvirkning (ved hjelp av Tt)-tasten) foranledige påvirkningen av et døråpnerrelé (reléet B) ved hjelp av programstyrt kobling av A7, noe som blir meddelt portstedet

også over et dataord fra SPS.

Mottar brukeren innenfor et definert tidsrom ikke anropet, avslutter den anropte SPS frembringelsen av anropssignalet. For at den allerede av alle abonnentstedene som opptatt-regi-strert kommunikasjonsvei, (kommunikasjonsringeledning), igjen skal bli gitt fri, sender den anropte SPS et dataord over informasjonsveien (informasjonsringeledningen) til alle til-sluttede abonnentsteder og bevirker dermed frikoblingen av den opptatte kommunikasjonsveien. Samme forløp oppstår når forbindelsen fra et sted (her f. eks. SPS) blir avbrutt,

noe som blir indikert LSI-koblingskretsen også ved en tast GA eller en annen bryterpåvirkning.

Begge de deltagende abonnentstedene vender tilbake i sin ut-gangsposisjon og en ny tilveiebringelse av en forbindelse er mulig. I det følgende skal noen begrep i sammenheng med fig. 4a og 4b bli nærmere beskrevet.

Det skal for det første nevnes at standardkoblingen også, eller spesielt, omfatter en tastgenerator såvel som en til-bakestillingskoblingsinnretning, som er nødvendig for tilveiebringelsen av bearbeidelsen av de enkelte impulser og fre-kvensrekker. Som overføringsmedium 10, 12 kan f. eks. være anordnet to ledere for styreledningen og dessuten to ledere for taleoverføringsledningen, som er anordnet i form av en ringeledning. Som en andre mulighet kan imidlertid også være anordnet en felles ringeledning, f. eks. en koaksial-kabel. Her har såvel styre-"veien" som taleoverførings-"veien" et denne tilordnet frekvensområde med båndbredde B, idet B-j. betegner båndbredden for styreveien og med BKn betegnes båndbredden for taleoverføringsveien n. I dette andre tilfellet er koblingselementet ifølge fig. 2a og fig. 2b såvel som ifølge fig. 3, utformet i form av en modulator, henholdsvis demodulator, som modulerer, henholdsvis demodulerer, informasjonen i et bestemt frekvensområde av disse. Likeledes blir,i tilfellet av en felles ringeledning, koblingselementet til taleoverføringsledningen erstattet av modulasjons- henholdsvis demodulasjonselementer, som - parvis styrt ved hjelp av LSI-koblingskretsen - tillater tilgang til den valgte taleover-føringsveien med båndbredden BK^ for det berettigede abonnentstedet.

Med UR betegnes en fastspenningsregulator til frembringelse

av en regulert forsyningsspenning for abonnentkoblingen (LSI-koblingskretsen, koblingstrinnet, signalapparatet osv.). Med C1 og C2 er betegnet filterkondensatorer. D1, C3 og R5 danner et koblingsnettverk til tilbakeinnstilling av koblingskretsen ved innkobling av anlegg. R4 og C4 danner et RC-ledd til frembringelse av oscillatorfrekvensen, med hvilken koblingskretsen arbeider. Med A er betegnet et Reed-relé. D2 betegner en

•friløpsdiode, idet R1 og R3 bevirker begrensning av den gjennom dioden til koblerene K1 og K2 flytende strøm. R2 skal begrense den gjennom kondensatoren til koblingselementet K2 flytende strøm. K1 og K2 utgjør det optiske koblingselementet med høyt strømoverføringsforhold. LED tjener til optisk signalisering av porttilstanden. PDq til PD^ tjener til funksjonskodingen. Dette tilveiebringes ved individuell kobling av krysningspunk-tene E1, E2, E3, E4/A5 og E1, E2, E3, E4/A6. Krysningspunk-tene E1 - E4/A1 - A4 tjener til påvirkning av velgertastaturet og til avspørring av følerne, henholdsvis koblingselementene. Over utgangen A7 blir avgitt i firkantform et alarm- henholdsvis anropssignål, som blir tilveiebragt av LSI-koblingskretsen henholdsvis ved hjelp av et tilsvarende styringsprogram. Oscillatoren Osz tjener i forbindelse med R4, C4 til intern taktfrembringelse av koblingskretsen. Vcc betegner den posi-tive forsyningsspenningen. Tilbakestillingen tjener til, i forbindelse med R5, C3, D1, en definert oppstarting av styre-programforløpet ved innkobling av anlegget. Gjennom inngangen E5 blir spenningsnivået til informasjonsringeledningen avfølt over koblingsinnretningen K2. Utgangen A8 tjener til styring

av koblingsinnretningen K2 for styresignaloverføring. Utgangen A9 tjener til styring av LED-koblingskretsen. Utgangene A10 og A11 står til fri disposisjon, f. eks. for tilslutning av den sentrale anordnede alarminnretningen. AK1 til AKn tjener til styring av deri' valgte taleoverføringsledningen,

og er f., eks. i form av reléer. Med tallene 0-9 er et valg-tastatur til inngivelse av anropsnummer til abonnenten betegnet. TO betegner en tast til utløsning av eri portåpner.

Med GA er en tast, henholdsvis bryter, til signalisering av anropsmottagelsen, henholdsvis forbindelsesavbrudd, betegnet. S1 til S4 er brytere, henholdsvis et følerfelt, for alarm-funksjoner etc.

Ovenfornevnte utførelse henviser på det på fig. 4a viste leilighetstalested. Med unntak av de følgende unntak gjelder den samme utførelsen for portsted ifølge fig. 4b. I dette tilfelle tjener utgangen A7 til styring av portåpner-reléet (reléet B), utgangen A9 tjener til styring av LED-koblingskretsen (opptatt-indikasjonen til det anropte talestedet SPS). Døråpnertasten TO og en tast GA mangler her. Funksjonskodingsfeltet er koblet tilsvarende funksjonen til et portsted.

Ved siden av det ovenfor beskrevne utførelseseksempelet, er det naturligvis tenkelig med en rekke ytterligere koblings-muligheter og anvendelsestilfeller. F. eks. må overførings-mediet på ingen måte bestå av en elektrisk ledning, men også andre overføringsmedier er tenkbare, som f. eks. modulert lysoverføring over glassfiberledninger.

Claims (10)

1. Husanlegg til overføring av informsjon, med a) flere med hverandre forbundne abonnentsteder (TL1, TL2; SP1-SP4) uten sentral formidling, b) en elektrisk strømforsyning, c) parallellanordning av samtlige abonnentsteder til overføringsmediumet (10, 12), d) hvor anlegget er utformet slik at ved hvert abonnentsted er en i det vesentlige identisk oppbygd krets (14, 15, 16), ved hvilken de enkelte ønskede funksjonsblokker er tilsluttet et velgertastatur eller teknisk ekvivalent velger-innretning, e) idet disse kretsene er forbundet med hverandre over et eneste styreoverføringsmedium (12), som en elektrisk ledning, ved mellomkopling av koplingselementer (17, 18), f) idet de enkelte abonnentstedene er koderte tilsvarende deres funksjoner ved hjelp av tilkop-lede elektriske kodeelementer (22), g) for å bearbeide og kodere informasjon ved hjelp av de tekniske trekkene (c) til (e), sende, motta, dekodere og vurdere informasjon via overfø-ringsmediumet til andre abonnentsteder og å styre de enkelte innretningene til anlegget som høytaler*, ringeklokker, brytere o.l-, 'karakterisert 'ved. h) utforming av identisk oppbygde kretser som høy-integrerte kretser (14, 15, 16) med følgende kretser: I. en første krets for å registrere betjeningen av velgerbryteren eller tilstanden til følere eller bryterelement, koding av den tilveiebrakte informasjonen i et tilsvarende pulstog og sammen med styredata som tilsvarer den tilveiebrakte tasteinformasjonen leveres til styrekanalen for overføringsmediumet, II. en andre styrekrets for å motta, vurdere via styrekanalen (12) mottatte pulstog inneholdende styreinformasjon og tilveiebringe tilsvarende styresignal for et kommunikasjonskanalvalgele-ment eller for signalanordningen, III. en tredje krets for å lese av abonnentadressen ut av det fra styrekanalen (12) tilveiebrakte pulstog og for å overprøve overensstemmelsen med den egne adressen, i) anordning av talevei-velgeelementer (19) mellom høyintegrerte kretser (14, 15, 16) og overfø-ringsmediumet (10), j) to koplingselementer (17, 18) koplet mot hverandre mellom styreledningen (12) og den høyinte-grerte kretsen til hvert abonnentsted for å overføre binærkoderte styresignaler, k) flere talevei-kanaler (10) i tillegg til en eneste styrekanal (12), idet hvert abonnentsted koples videre ved opptatt av den valgte talevei-kanalen (12) automatisk til neste ledige tale-veikanal.

2. Anlegg ifølge krav 1, karakterisert ved et integrert styfeprogramlager i den høyintegrerte kretsen (14, 15, 16) til hvert abonnentsted.

3. Anlegg ifølge krav 1, karakterisert ved en standardkbpling (24) for den høyintegrerte kretsen (14, 15, 16) som har en taktgiver og en tilbakestillings-krets.

4. Anlegg ifølge krav 1-3, karakterisert ved en innretning ved hvert abonnentsted for avføling, regist-rering og lagring av statusen til styreledningen, velgertastaturet og følerfeltet.

5. Anlegg ifølge krav 1-4, karakterisert ved en sperreinnretning ved hvert abonnentsted (TL1, TL2; SP1-SP4), som ved tilveiebringelse av en kommunikasjonsforbindelse sperrer forbindelsen til en del eller samtlige øvrige abonnentsteder.

6. Anlegg ifølge krav 1-5, karakterisert ved at koplingselementene (17, 18) fra den høyintegrerte kretsen (14, 15, 16), fortrinnsvis en mikrodatamaskin (14) mottar pulstog med avstander tilsvarende styreinformasjo-nen som skal overføres og overfører en tastet frekvens tilsvarende de forskjellige pulsintervallene til styrekanalen (12) hhv. i omvendt rekkefølge av den fra styrekanalen mottatte tastede frekvens i et tilsvarende pulstog til den høyintegrerte kretsen (14, 15, 16).

7. Anlegg ifølge krav 1-6, karakterisert ved et talevei-velgeelement (19), som er koplet mellom den høyintegrerte kretsen (14, 15, 16) og talevei-kanalene (10) og som på grunn av fra den høyintegrerte kretsen kommende styrepulser velger en ledig talevei-ledning eller bærefrekvens.

8. Anlegg ifølge krav 1-7, karakterisert ved at et signalapparat (20) er anordnet, som får et pulstog fra den høyintegrerte kretsen, som betegner en bestemt funksjonstilstand, som en åpnet port, og utløser tilsvarende signalindikas jon, som et akustisk eller optisk signal i signalapparatet (20).

9. Anlegg ifølge krav 1-8, karakterisert ved en kretsanordning (21) for perifere anordninger, som på grunn av en fra den høyintegrerte kretsen (14, 15, 16) kommende pulstog utløser disse perifere anordningene.

10. Anlegg ifølge krav 1-9, karakterisert ved en tilbakekoplignskrets mellom senderkoplingselementet (17) og mottagerkoplingselementet (18) slik at de binære koderte styreinformasjonene levert over senderkoplingselementet (17) til styrekanalen blir levert over mottagerkoplingselementet (18) som tilbakekoplingssignal også til mottageren til den høyintegrerte kretsen.

11- Anlegg ifølge krav 10, karakterisert ved følgende elementer i tilbakekoplingskretsen: a) en kortslutningsforbindelse mellom senderkoplingselementet (17) og styreledningen (12), b) en med styreledningen (12) forbundet opto-elektroni-ske krets, som leverer et optisk signal tilsvarende kortslutningssignalet til et lysømfintlig element (K) i mottagerkoplingselementet (18), som leverer et tilsvarende tilbakekoplingssignal til mottageren for den integrerte kretsen (14, 15, 16).