NO150314B - Fremgangsmaate til desodorisering av slam, spesielt klarslam - Google Patents

Description

Ved rensning av industrielle og kommunale avvann i mekanisk-biologiske klaringsanlegg fremkommer ved siden av de rensede avvann, som uten problemer kan føres i kloakken også forholds-vis store mengder klarslam som likeledes må fjernes på for-skriftsmessig måte.

Klarslammet (friskslam) sammensetter seg vanligvis av primær-slammet av det mekaniske trinn av et klaranlegg (forklaring)

og det såkalte overskuddsslam som stammer fra det biologiske trinn. Hvis avvannet som skal behandles i tillegg renses over en kjemisk utfelling, det såkalte tredje rensetrinn, fremkommer dessuten et slam med overveiende uorganisk karakter.

Klarslammet har for det meste et lavt tørrstoffinnhold og inneholder store mengder mikroorganismer også av patogen type i form av bakterier, virer og ormegg fra innvollsparasitter.

Et ytterligere kriterium på klarslam er for det meste et fullstendig oksygenunderskudd.

Ved anaerob bakterievirksomet, dvs. ved bakterievirksomet

ved fravær av oppløst oksygen eller uten lufttilgang kommer det spesielt ved klarslam meget hurtig til dannelse av meget råtten og delvis toksiske lukter som er et problem ved slambehandling og -fjerning så vel for driftspersonalet av et klaranlegg som også for anlegget.

Prosessen med anaerob, biokjemisk bakterievirksomhet må be-tegnes som "sur gjæring" og er en prosess som er meget uønsket i avvannteknikken og spesielt ved slambehandlingen.

Ved denne prosess avspalter det for bakterieåndingen nød-vendige oksygen som oksygenholdig forbindelser eventuelt også fra vannmolekylene, idet det dannes gasser som karbon-dioksyd (CC^)/ hydrogen (t^), hydrogensulfid (f^S) og små mengder metan (CH^). Ved bakterievirksomheten oppstår dessuten på annen måte uheldige og råttentluktende svovel- og nitrogenholdige luktstoffer som f.eks. merkaptaner, tioetre og ammoniakk. Den baterielle spaltning av avvannsslammet inne-holdt fett fører til dannelse av organiske syrer som eddiksyre og smørsyre, idet pH-verdien av det opprinnelige nøytrale slam allerede etter meget kort tid føres i det svakt sure.

Ved slambehandling og -fjerning enten det er ved anbringelse

i landbruket, fortykning ved hjelp av fortykkere, avvanning eller sentrifugering eller ved termisk (tørkning, forbrenning) eller kjemisk behandling, er det uunngåelig å bevege, sirku-lere eller å transportere klarslammet ved hjelp av pumper eller andre aggregater.

Nettopp ved disse nødvendige typer av slambehandling fremtrer de tidligere nevnte råttentluktende og under tiden giftige luktstoffer, hvorved det opptrer en stor belastning og sunn-hetsmessig fare for driftspersonal og anlegg av klaranlegg.

Det har ikke manglet på forsøk til å hindre resp. å nedsette den på grunn av avvannsslam frembragte delvis toksiske og i alle fall luktbelastende emisjoner i omgivelsene. Således er det fra tysk Offenlegungsschrift 22 63 753 kjent hertil å anvende sterke oksydasjonsmidler, spesielt klor. Det mangler her imidlertid enhver anvisning på den tanke i stedet for klor å anvende en vandig kloritoppløsning og dermed å unngå dannelsen av luktbelastende klorfenoler eller klorerte aminer, men dannelsen av disse stoffer tas med på kjøpet uten kommentar.

Mens nå imidlertid på den ene side ukontrollerte anaerobe slamforråtning i form av sur gjæring i slamsamletrakter av forklaring og inntykningsbeholdere (forfortykkere) er meget uønsket, utnytter man derimot den kontrollerte, mikrobielle spaltning av de organiske innholdsstoffer av klarslammet på den annen side ved den såkalte alkaliske slamråtning bevisst, ja befordrer den sågar ved optimal pH- og temperaturøkning.

Ved denne prosess forråtner det organiske materialet ved hjelp av bestemte bakteriegrupper til metan (metanforråtning). Da slamfjerning f.eks. ved kommunale klaranlegg i omtrent alle tilfeller hittil avvikles over fremgangsmåten med metanforråtning, kommer det i mange tilfeller derfor nettopp an på ikke å utdrive mikroorganismene i slammet, altså ikke å sterilisere slammet, men bare å hemme mest mulig deres livs-prosess i området for klaranlegget, hvori klarslammet opp-arbeides spesielt ved åpne systemer.

Skal imidlertid ikke råtnes, som f.eks. ved lagring på depoter, ved transport eller ved utføring på agrarland, så kan det også foregå en omtrent fullstendig utrydning av bakteriene, da en desodorisering bare er ønsket for en bestemt tid, nemlig for videreforarbeidelsestiden.

Således ble det f.eks. for fremstilling av et til behandling av akre egnet klarslam omtalt en kombinert behandling av dette slam ved varme og kloravspaltende middel for å utrydde samtlige bakterier, se DT-OS 2 460 286.

Et slikt slam kan imidlertid ikke mer forråtnes.

Vesentlig var det derfor for teknikken en fremgangsmåte

hvor det riktignok inntrådte en fullstendig tilstrekkelig desodorisering, men ikke tvangsmessig samtidig en fullstendig utrydning av bakteriene.

Det er nå funnet at dette mål lar seg oppnå når slam spesielt avvannsslam fra kommunale klaringsanlegg som på grunn av lett spaltbare organiske materialer under anaerobe betingelser, frembringer sterk råttentluktende og delvis toksisk emisjon, desodoriseres praktisk talt kvantitativt, spesielt under bibehold av biomassen når avvannsslammet med pH-verdier på 5,0-7,0 behandles ved temperaturer på 5-40°C med alkali-eller jordalkalikloriter som innblandes i form av deres vandige oppløsninger direkte i slammet.

Foretrukkede behandl-ingstemperaturer er 5-25°C.

pH-verdier over 7 er riktignok mulig for en behandling, riktignok forløper desodoriseringen da vesentlig langsommere, idet det vanligvis må anvendes også større mengder oksydasjonsmidler.

Desodoriseringen er også mulig ved lavere pH-verdier enn 5,0, prinsippielt kan det med .mineralsyre innstilles enhver annen sur pH-verdi, imidlertid må da ved lavere pH-verdier regnes med fare for korrosjoner på apparaturer og aggregater.

For eventuell innstilling av en for slambehandlingen og -desodoriseringen gunstig pH-verdi egner det seg alle mineral-syrer, såvidt de ikke kan fortæres av midlet ifølge oppfinnelsen som saltsyre og svovelsyre, samt eventuelt også fosfor-syre eller salpetersyre.

Foretrukket kan saltsyre eller også svovelsyre anvendes som vandige oppløsninger under sirkulasjon eller omrøring.

Enklest blir de anvendt i handelsvanlige, lett tilgjengelige konsentrasjoner, dvs. fortrinnsvis på 15-36 vekt-% ved saltsyre, resp. på 15-96% vekt-% ved svovelsyre.

Foretrukne aktive oksygenavspaltende forbindelser er:

alkali- eller jordalkalikloritter som natrium-, kalium- eller kalsiumkloritt, spesielt foretrukket er natriumkloritt nemlig i form av dets vandige, handelsvanlige oppløsninger.

Imidlertid kan'det også anvendes 80 vekt-% natriumkloritt og herav fremstilles oppløsninger av ønskelig konsentrasjoner.

Kloritter virker som kjent i motsetning til klor eller hypo-kloritter ikke klorerende, men over oksygen oksyderende in statu nascendi og hemmende på bakterievirksomheten.

En stor fordel ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er at

ved anvendelse av de midler som skal anvendes ifølge oppfinnelsen unngås i motsetning tii aktivklorholdige midler, som f.eks. klor eller hypokloritt dannelsen av sterkt luktinten-sive. toksiske, klorerte organiske forbindelser f.eks. ved

nærvær av fenoler (klorfenoldannelse), aminer eller lignende.

Dessuten ligger en ytterligere fordel deri at i motsetning til kloravspaltende forbindelser ved nærvær av ammoniakk eller ammoniakkdannende forbindelser ikke kan komme til dannelse av eksplosive nitrogentriklorid.

Ved anvendelse av alkali- eller jordalkalikloritter elimineres den allerede i slammet dannede råtne lukt kjemisk oksydativt.

Prosessen ved desodoriseringen forløper dermed hurtig og kvantitativt, lange reaksjonstider som f.eks. en eller flere timer eller høyere reaksjonstemperaturer kreves derved praktisk talt ikke.

Fremgangsmåten utføres mer fortrinnsvis som nevnt ved

5-25°C.

Mengden av kloritt retter seg etter type og mengde av slammet som skal behandles.

Klarslam som lar seg opparbeide relativt friskt, krever ikke så høy anvendelse av oksydasjonskjemikalier og er lettere å desodorisere enn allerede relativt gammelt og sterkt råtnet slam.

I praksisforsøk har det som retningsverdier vist seg anvendte mengder fra 50-70 kg av de ca. 24 vekt-%-ige natriumkloritt-oppløsninger pr. 100 m 3 klarslam. Ved de ifølge oppfinnelsen fastslåtte anvendte mengder av klorittoppløsninger kan den biologiske spaltning av slammet hindres for tidsrommet av slambehandling og slamfjerning ved en gangs eller flere gangers tilsetning av oksydasjonsmidlet.

Ved de mengder som fastlegges hver gang ved de andre aktivoksygenavgivende.forbindelser bestemmes best på forhånd ved hjelp av et håndforsøk.

En utrydning av mikroorganisme er prinsippielt mulig, men krever imidlertid høyere mengder.

Ved siden av anvendelsen av klorittene ved alle vanlige kommunale klarslam, kan det også desodoriseres industrislam f.eks. fra papirfabrikker, tekstil- og kjemifiberfabrikker, sukker-fabrikker, bryggerier, meierier, dyrekroppfjerningsanstalter eller dyremelfabrikker med aktivoksygenavgivende kjemikalier meget virksomt.

Fremgangsmåten kan gjennomføres kontinuerlig eller diskontin-uerlig i de vanlige slamstablebeholdere eller slamfortykkere eller på andre til opparbeidelsen av klaringsanlegg hver gang svarende type måte. Også enhver annen reaktor som garanterer en tilstrekkelig gjennomblanding enten ved be-vegelige eller faste innbygninger, ved anvendelse av pressluft eller sirkulasjon ved hjelp av slampumper kan anvendes.

De tekniske fremskritt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen med kloritter ligger i første rekke i den enkle og problem-løse anvendelse og gjennomføring av fremgangsmåten, nemlig spesielt ved den direkte anvendelsen av klorittene samt under hensyntagen til de hver gang på stedet tilstedeværende innretninger til slambehandling og -fjerning (varmeutvekslere som f.eks. ved fremgangsmåten ifølge DT-OS 2 46 0 286 er overflødig).

Dette betyr for praksis at det ikke er nødvendig med innretninger til fremstilling og utvinning av oksydasjonskjemikalier vanligvis før stedet, da spesielt ved den anbe-falte anvendelse av natriumklorittoppløsninger, anvendes lett håndterbare, stabile, handelsvanlige oppløsninger som i motsetning f.eks. til klorgass eller hypokloritt, ikke undergår utgassing eller spaltning i form av giftige gasser eller ved omgang krever uvanlige sikkerhetsforholdsregler.

Den videre fordel som er å fremheve ved fremgangsmåten

ifølge oppfinnelsen er at fortrinnsvis ved anvendelse av natriumklorittoppløsninger, er det ikke nødvendig med noen ombygning eller andre bygningstekniske forholdsregler i klar-verksområdet, men behandlingen kan foregå i de foreliggende slamsamlebeholdere, f.eks. de vanlige slamfortykkere osv.

Tilblanding av klorittene foregår som oppløsning på. meget enkel måte, enten direkte i slåmsamlebeholderen som fyller seg over en hånd- resp. enkel doseringspumpe, herved er det tilstrekkelig med en gjennomblanding av slammet ved hjelp av sirkulasjonspumper eller pressluft, eller det foregår inn-matning av kjemikalier ved hjelp av en doseringspumpe i slam-ledningen til fortykkeren, reps. eventuelt i sugeledningen av slambefordrerpumpen. En ekstra gjennomblanding bortfaller derved. I idealtilfelle kan det foregå en mengdeproporsjonal regulering av slammengden og kloritt, hvilket har til følge en meget økonomisk fremgangsmåte.

I motsetning til kjente meget energiintenvise fremgangsmåter til slamhygenisering, hvor det dannede slam delvis oppvarmes til høyere temperaturer, se f.eks. IDT-OS 2 460 286, arbeides ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen i temperaturområder hvori slammet som skal behandles fremkommer, nemlig vanligvis mellom 5 og 25°C. Høyere temperaturer enn 25°C er mulig for en behandling, riktignok vil man av energiøkonomiske grunner vanligvis se bort fra høyere temperaturområder.

En ytterligere fordel ved foreliggende fremgangsmåte er at slamtetthetene (% TS) for en behandling med klorittoppløs-ninger, ikke spiller spesiell rolle, hvis klare- og industri-slammet kan tilstrekkelig sirkuleres, resp. blandes med vanlig slampumpe, pressluft eller andre vanlige røreaggre-gater eller apparaturer. Vanlig klarslam fremkommer i områdene rundt 3% TS, mens industrislam ofte fremkommer i områdene mellom 2 og 12% TS, således at en direkte behandling er mulig uten spesielle innretninger og uten ekstra energi-bruk.

Høyere slamtettheter enn 12% TS kan likeledes desodoriseres meget godt, idet bl.a. det anvendes spesielle innblandere eller tykkstoffpumper.

Behandlingstiden for eliminering av nedbrytnings- og forråtnelsesgasser er bl.a. avhengig av slamtyper, slamalderen samt behand-lingens målsetning. En luktfjerning med forbigående hemming av gjæringsprosessen ved de nevnte retningsverdier for anvendte mengder inntrer allerede etter 5-20 minutter.

Ved de angitte retningsverdier for anvendte mengder og inn-virkningstid oppnås en varighet av desodorisering som er tilstrekkelig til normal viderebehandling av det desodoriserte klarslam.

Økes retningsverdiene for de anvendte mengder, så forlenges standtiden av det desodoriserte klarslam tilsvarende.

Skulle det være nødvendig av klartekniske grunner som f.eks. svikt av pumper, generell energibortfall å måtte lagre det desodoriserte klarslam lengere enn normalt, så kan det uten beskadigelse av slammet periodisk tilsettes ytterligere mengder av tilsetningsstoffene ifølge oppfinnelsen.

For slike behandlinger spiller de lokale omstendigheter og målsetningen en avgjørende rolle.

Viktigere for praksis er videre det faktum at ved anvendelse

av fortrinnsvis natriumklorittoppløsning ved overholdelse av retningsverdiene for de innsatte mengder inntrer praktisk talt ingen pH-forskyvning i slammet.

Med anvendelse av kloritter til luktfjerning og -hindring

slik de begynnelsesvis ble nevnt, f.eks. ved prosesser ved opparbeiding av klar- og industrislam, tas det i utstrakt grad hensyn til krav om økologisk brukbare kjemikalier.

Ved luktfjerning og lukthemming med f.eks. alkalikloritter forblir det i slammet som residuum bare små mengder av f.eks. koksaltmengde i mg-område, da f.eks. natriumkloritt avreagerer til uskadelig koksalt.

Alkali- eller jordalkaliklorittene er bruksferdig og direkte anvendbare og inneholder i oppløsningen hverken sunnhetsskad-ende fordampningsgasser eller blir ved deres anvendelse fri-gjort noen fordampningsgasser.

Med alkali- eller jordalkalikloritter, avbygges luktbæreren

i slammet kjemisk oksydativt, dvs. omdannes i luktnøytrale, uskadelige stoffer. Da luktene allerede oksyderes i slammet, har dette til følge at det knapt enda kan emitteres luktstoffer. Samtidig hemmes de bakterielle gjæringsprosesser ved de tilsvarende tilsetninger i den ønskede tid. Den kjemiske oksydasjonen av lukter ved samtidig hemming av bakteriell spaltning av slammet, er en helt avgjørende fordel i forhold til andre tilsetningsstoffer, som eksempelvis bare virker overdekkende for kortere tid.

Anaerobe gjæringsprosesser i slammet som årsak til dårlige

og toksiske lukter, kan ikke underbindes ved slike luktover-dekkende kjemikalier, se f.eks. DT-OS 2 531 496.

For praksis er det av stor betydning at anvendelsen av natriumkloritt ikke utøver uheldige virkninger f.eks. på prosessen ved den såkalte alkaliske slammeåpning (metanåpning).

Ved denne, i klaringsanleggene enda for det meste anvendte prosess til ytterligere slamoppberedning, avbygges de organiske smusstoffer av slammet (uoppløst fett, karbohydrater, eggehvitte) bakterielt videre. Praksisforsøk i kiarings-anlegg har vist at ved retningsverdiene for natriumkloritt-oppløsningen som er nødvendig for mikrobiell avbygning ved siden av den ønskede virkning av luktfjerning og lukthemming under slamtransportens tidsvarighet, oppnås i forråtningstårn

imidlertid igjen den fulle bakterievirksomhet.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen anvendes handelsvanlige, lett håndterbare transportbeholdere for det tilsvarende kjemi-kalium.

Ved dannelse av et matningsanlegg for desodoriseringsmidler, spesielt ved anvendelse av natriumklorittoppløsninger, kan det oppnås meget gunstige slambehandlingsomkostninger, da bl.a. over den innbyggede doseringspumpe kan det foregå konkrete mengdemessige tilsetninger, referert til slammet som skal behandles.

Det tekniske fremskritt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ligger i første rekke i den mulighet å desodorisere fullstendig slam for dets videreforarbeidelse, men hvis nødvendig holde det aktivt nok for en metanforråtnelse.

Selvsagt kan slikt behandlet slam også deponeres etter vanlig klorkalktilsetning.

Også andre kjente behandlingsmåter som forbrenning eller kompostering kommer i betraktning etter desodoriseringen ifølge oppfinnelsen.

I praksis inntrer den tilstrekkelige desodorisering etter en gangs tilsetning av aktiv oksygenavspaltende middel.

Eksemplene skal forklare fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen nærmere.

Vurderingen av behandlet og ubehandlet slam foregikk derved hovedsaklig over sonsorisk luktprøving som ble foretatt av flere prøvepersoner. Luktundersøkelsene foregikk i tids-messige avstander over noen dager. Dessuten ble det gjennom-ført kvalitative overskuddsmålinger i tilfelle av natrium-klorittoppløsninger av NaC102 på de behandlede prøver.

J.1

De laboratoriemessige, halvtekniske og tekniske forsøk ble

hver gang gjennomført i kommunale klaringsanlegg, dvs. under praksisbetingeIser.

Eksempel_l

Frisk klarslam fra et kommunalt klaringsanlegg ble i luktnøytrale 10 liters plastikkbeholdere blandet med økende mengder av natriumkloritt, idet det ble anvendt tilsetningsmengder på

30, 50, 70, 100 og 120 kg av den ca. 24 vekt-%-ige natrium-klorittoppløsning pr. 100 m 3. Det foregikk bare en en gangs tilsetning av desodoriseringsmidlet.

Parametrene for utgangsslammet var: pH-verdi 6,1, tørrstoff-innhold 6,5%, gløderesidumm 18,4%, glødetap 81,6%, temperatur 12°C.

Etter god gjennomblanding ble plastikkbeholderne innbefatt-

ende en ubehandlet slamprøve som sammenligning lukket med aluminiumfolie og lagret i det fri ved ytre temperatur mellom 8 og 12°C på vindfattig sted.

Etter oppholdstider på hver gang 0,5, 1, 2 og 3 dager ble

karene åpnet, omrørt og det ble foretatt sensoriske prøver av flere prøvesoner. Likeledes foregikk ved dette tidspunkt kvalitative undersøkelser på rest-natriumkloritt samt pH-målinger.

a) Ved den laveste tilsetningsmengde på 30 kg natriumkloritt-oppløsning pr. 100 m 3 slam var desodoriseringen ikke helt

tilfredsstillende. Den spesifikke klarslamlukt kunne i forhold til ubehandlet sammenligningsprøve bare delvis underbindes og også bare forbigående. Allerede etter ca. 8 timer var det ikke mer påvisbart rest-kloritt.

b) En tilsetningsmengde på 50 kg pr. 100 m 3 slam kunne det derimot oppnås en god desodorisering, nemlig allerede i

løpet av ca. 15 minutter. Effekten av den gode luktunder-

binding vedvarte over en tid på ca. 2 dager. Først etter denne tid kom det igjen til spesifikk luktemisjon, natrium-klorittet ble fortært i løpet av 48 timer.

c) Med en anvendt mengde på 70 kg pr. 100 m 3 slam ble det oppnådd en meget god desodorisering. Luktunderbindingen var

god og allerede oppnådd ca. 5 minutter etter innblanding av natriumklorittoppløsningen. Det gode sensoriske inntrykk bibebholdes over den samlede forsøkstid for standforsøket på 3 dager. Denne tid var ansatt som målforstilling for forsøksserien. Rest-natriumkloritt var enda påvisbart etter 2 dager, ble imidlertid fullstendig avbygget i løpet av 3 dager.

d) Ved høyere tilsetningsmengder av natriumkloritt, nemlig 100 resp. 12 0 kg pr. 100 m 3 slam kunne det med hensyn til

desodoriseringseffekt ikke oppnås til den anvendte mengde natriumkloritt svarende signifikante luktforbedringer. Reaksjonen på kloritt var enda positiv etter avslutning

av forsøket, nemlig 3 dager.

pH-verdien ved alle ovenfor omtalte forsøk, punkt a til d,

ble praktiskt talt ikke endret ved tilsetning av natrium-klorittoppløsning.

Eksemp_el_2

2 dager kommunal klarslam som over denne tid var lagret og dermed allerede sterkt råtnet ble behandlet med natriumkloritt, idet det ble anvendt tilsetningsmengder på 50, 70 og 100 kg av den ca. 24 vekt-%-ige natriumklorittoppløsning pr. 100 m<3 >klarslam. Tilsetningen av desodoeriseringsmidlet foregikk nå en gang ved begynnelsen av behandlingen.

Klarslammets egenskaper var følgende: pH-verdi 5,9, tørr-stoffinnhold 3,6%,'gløderesiduum 35,4%, glødetap 64,6%, klarslammets temperatur utgjør 8°C.

Etter god gjennomblanding ble det gjennomført med slamprøvene standforsøk i luktnøytrale plastikkbeholdere i det fri over et tidsrom på 3 dager. Beskrivelse og type av luktprøving er angitt i eksempel 1. Temperaturen under forsøksperioden lå

ved 8°C.

a) Ved en tilsetningsmengde på 50 kg natriumklorittoppløsning pr. 100 m 3 slam kunne det oppnås en god desodorisering over

en tid på 2-3 dager. Først etter denne standtid opptrådte igjen første lette luktemisjon.

b) Med 70 kg natriumkloritt pr. 100 m 3 klarslam ble det oppnådd en meget god luktunderbinding og bakteriell hemming

av gjæringsprosessen som strakk seg over den samlede fastlagte forsøkstid på 3 dager. Rest-kloritt var enda påvisbart etter 2 dager, imidlertid ikke mer etter 3 dagers standtid.

c) En forbedring av desodoriseringseffekten med 100 kg natrium-klorittoppløsning pr..100 m 3 klarslam i forhold til den

under punkt b nevnte konsentrasjon, kunne knapt fastslås. Riktignok kunne det enda etter den fastlagte standtid på

3 dager påvises tilstrekkelig rest-kloritt. Herav kan

det sluttes at med den anvendte mengde er det mulig med lengere standtider enn 3 dager ved god lukthemming og ved angitt temperatur.

Noen endring i pH-verdien opptrådte ikke ved de nevnte forsøk.

Eksemp_el_3

Frisk kommunal klarslam av 20°C ble anvendt til desodoriserings-forsøk med natriumkloritt. Som målsetning for luktfjerning og lukthemming ble det igjen fastlagt 3 dager ved anvendte mengder av ca. 24 vekt-%-ig natriumklorittoppløsning på 50,'

70, 100 og 120 kg pr. 100 m <3>klarslam. Temperaturen under standforsøket svingte mellom 18 og 21°C. Forsøksbeskrivelsen og sensorisk undersøkelse er forklart i eksempel 1.

Slammets parametre var: pH-verdi 5,8, tørrstoffinnhold 3,2%, gløderesiduum 27,6%, glødetap 72,4%, temperatur 20°C.

a) Tilsetningsmengde på 50 kg natriumkloritt pr. 100 m 3 klarslam var ikke helt tilstrekkelig ved slamtemperaturer rundt

20°C til helt å underbinde luktemisjonen. Luktdannelsen øket igjen svakt etter 2 dagers standtid. Den anvendte mengde av natriumkloritt var fortært i løpet av 2 dager. b) Med tilsetningsmengder på 70 kg natriumkloritt pr. 100 m<3 >klarslam kunne det oppnås en optimal desodorisering i løpet

av 5-10 minutter. Luktunderbindingen, dvs. hemmingen av den bakterielle spaltning av slammet vedvarte over den fastlagte standtid på 3 dager. I denne tid var også den anvendte natriumklorittmengde fortært.

c) Desodorisering av slammet med tilsetningsmengder på 100

og 120 kg pr. 100 m<3> var likeledes meget god. I forhold

til forsøk b med 70 kg pr. 100 m<3> slam ble det ved 3 dagers standtid ikke synlig noen ytterligere fordeler. Muligens er ved de høyere to anvendte mengder mulig med lengere standtider enn 3 dager.

Ved alle forsøk ble pH-verdien ikke endret i praksis ved anvendelse av natriumkloritt.

Eksempel_4

I et kommunalt klaringsanlegg med totrinns avvannsrensning fremkom pr. dag ca. 450 m 3 klarslam (primær- og overskuddsslam) med et tørrstoffinnhold på ca. 3%. Klarslam fjernes flere ganger pr. dag fra samletrakten av forklaringen og has i en inntykker. Alt etter slamdannelsen fremkom i inntykkeren oppholdstider av slammet på 8-36 timer.

Da klaringsanlegget hittil ikke disponerte over egen slamfjerning, ble klarslammet opparbeidet i et naboplassert klaringsverk sammen med det der dannede slam over metanråtning. Ved klarslammets standtider i inntykkeren inntil 36 timer kom det til uttreden av store luktemisjoner i form av hydrogensulfid og andre vondtluktende, spesifikke forråtningsgasser, spesielt i den varme årstid. Da klaringsanlegget ligger umiddelbart i nærhet av en fritidspark, kommer det her ofte til store belastninger for besøkende. Også klaringsanleggets personal er stadig utsatt for luktemisjoner.

Ved anvendelse av natriumkloritt med tilsetningsmengder på

70 kg av 24,2 vekt-% natriumklorittoppløsning pr. 100 m 3 slam kunne det oppnås en fullstendig fjerning av den dårlige lukt samt en hemming av gjæringsprosessen for slamlagringens tid. Tilsefcningssted for natriumklorittoppløsning var slamledningene til fortykkeren.

Eksemp_el_5

Ved et klarverk med totrinns avvannsrensning som ikke disponerte over egen slamoppberedning, fjernes det daglig dannede klarslam på 400-450 m 3 flere ganger pr. dag i en 250 m 3slam-pufferholder og pumpes herifra 2-3 ganger pr. dag over en underjordisk, ca. 10 km lang trykkledning til hovedklarverket. Alt etter slamdannelse forekommer det også standtider i slamoppsamleren inntil 24 timer.

I hovedklarverket falt det hertil pumpede slam sammen med klarslammet fra hovedklarverket i et dyptliggende sentral-samlekar, hvorfra slammet tilføres deretter til forråtningstårn.

Så vel ved slampufferbeholdningen av første klarverk som

også ved sentralsamlebekkenet fra hovedklarverket trådte det ut forråtnelsesgassemisjoner. Da hovedklarverket ligger i nærheten av et tett beboelsesområde førte dette ikke bare til en stadig sunnhetstruing av klaringsanleggets medarbeidere, men fremfor alt til meget store luktbelastninger av ytterligere boligområder.

For å fjerne klarslamlukten og til å underbinde ytterligere gjæringsprosess har det vist seg fremragende egnet tilsetning av natriumkloritt, nemlig innen anvendte mengder alt etter slamtypen fra 50 resp. 70 kg av den ca. 24 vekt-%-ige natrium-klorittoppløsning. Det ble dosert i slamtrakten av forklare-bekkenet under slamfjerningen. Allerede kort tid etter tilsetning av oksydasjonsmidlet kunne det fastslås en god luktfjerning således at det hverken ved slampufferbeholderen fra første klarverk eller ved sentralsamlebeholderen av hovedklarverket trådte ut luktemisjoner.

Også med natriumkloritt desodorisert klarslam som først etter 24 timers standtid over trykkledningen ble ført til sentral-samlebeholdere har etter denne tid ingen uheldig lukt, dvs.

den anvendte natriumklorittmengde er tilstrekkelig til å opprettholde underbinding av bakteriell spaltningsprosesser

i slammet. Den sensoriske vurdering ble ved alle drifts-forsøk foretatt av flere prøvepersoner bl.a. klarverkets fagpersonale.

I forhold til ubehandlet klarslam ble det med natriumkloritt desodorisert slam hverken fastslått en forskjell ved etter-følgende forråtnelsesprosess (metanforråtning) eller frem-

kom forskjeller i forråtnelsesgassmengdene.

Eksemp<el_6>

En del av klarslammet fra et kommunalt klaringsanlegg med

1,2 Mio. EGW ble i flere dagers driftsforsøk avvannet under tilsetning av organiske flokkingsmidler over en sentrifuge. Forsøkene tjente som forforsøk for en mulig, fremtidig slamoppberedning. Da det lagrede klarslam i pufferbeholderen hadde oppholdstid inntil 24 timer, har det på sentrifugen påførte slam selvsagt meget sterk, spesifikk klarslamlukt

som fortrinnsvis frigjøres under avvanningsfasen. Også sentrifugeuttaket hadde selvsagt de uheldige lukter således

at i annet område av forsøksfeltet kom til store vondtluktende luktemisjoner.

17

Med hensyn til den senere samlede konsepsjon av slamoppberedning, nemlig avvanning av det samlede dannede klarslam ved ovenevnte klaringsanlegg over sentrifuger, vil det være å regne med luktbelastninger for ytterligere områder, da klaringsanlegget ligger i et meget tettbebygget bolig- og arbeidsområde.

Ved anvendelse av natriumkloritt i en tilsetningsmengde på

ca. 70 kg av den ca. 24 vekt-%-ige natriumklorittoppløsning pr. 100 m<3> klarslam kunne de ved avvanningsforsøkene opptred-ende vonde luktemisjoner av klarslammet fullstendig underbindes slik det ble klart vist ved sammenligningsforsøk, dvs. avvann-ingsf orsøk uten tilsetning av natriumkloritt. Den sensoriske vurdering ble derved foretatt av flere prøvepersoner bl.a. klaringsanleggets fagfolk.

Tilsetningen av kjemikalier foregikk meget enkelt fra natriumkloritt-originalbingen ved hjelp av en håndpumpe i den fylte slampufferbeholder. Deretter ble det ved hjelp av pressluft gjennomblandet i kort tid. Allerede få minutter etter tilsetning av oksydasjonsmidlet kunne det fastslås en god luktfjerning. Også under avvanningsprosessen og i sentifuge-uttaket opptrådte ingen luktemisjoner, men ved de ubehandlede sammenligningsslam var tilstede en for klarslam spesifikk råtten' lukt.

Ved siden av de sensoriske undersøkelser foregikk prøvetak av tilløp, sentralt og uttak av det ubehandlede og med natriumkloritt behandlede slam for undersøkelse på for-skjellige parametre i laboratorium. Som følgende tabeller viser har desodoriseringen av klarslammet med natriumkloritt ingen negativ innvirkning på avvannbarheten av klarslammet ved hjelp av sentrifuge.

% TS = tørrstoffinnhold, GV = glødetap

KOF = kjemisk O2~behov, BOF = -biokjemisk O2~behov etter

5 dager

Eksemgel_7

Det avvannsslam som dannes ved den biologiske avvannsrensning

i en papirfabrikk for avistrykkpapir og med pH-verdi 6,5 og tørrstoffinnhold 2-3%, fortykkes i en slamfortykker til ca.

9%. Fortykkeren drives kontinuerlig med oppholdstider for avvannsslammet på 10 timer. Det fortykkede slam avvannes deretter over virebåndpresse til 45% tørrstoff og uttas over transportbånd på et mellomlager med stabeltider på ca. 7 dager. En gang pr. uke bortkjøres pr. bil til et fjernt, anordnet depot. Slamdannelsen pr. dag utgjør ca. 110 tonn.

Oppholdstidene i fortykkeren fører til dannelsen av store mengder svovelhydrogen og forråtnelsesgasser ved anerobier.

I området av fortykkeren ble det målt t^S-konsentrasjoner i luften inntil 160 ppm, således at utgassene her fører til store luktbelastninger. Også ved avvanningsprosesser på vire-båndpresser gjøres på grunn av slammets påkjenning høye mengder svovelhydrogen således at arbeidet i pressehuset må ansees som sunnhetsfårlig.

Som følge av lange lagringstider av dette fuktige slam på mellomlagring kommer det også her til anaerobe spaltningsprosesser ved mikroorganismer og dermed til dannelse av svovelhydrogen og andre forråtnelsesgasser. Ved borttrans-portering av slammet frigjøres de dannede lukter og fører til store belastninger for ytterligere boligområder. Også

de steder som passeres av transportkjøretøyene medslepes lukten videre.

Anvendelsen av natriumkloritt førte ved en mengde på ca.

50 kg av den ca. 24 vekt-%-ige natriumklorittoppløsning pr.

10 tonn avvannet slam til en fullstendig hemming av de anaerobe spaltningsprosesser i fortykkeren og dermed til total underbinding av svovelhydrogen- og forråtnelsesgass-emisjonen ved fortykkeren. Som følge herav opptrådte ingen luktemisjoner mer i pressehuset således at også

dette arbeidsområdet ble holdt helt avdampningsgassfritt.

Det optimalt valgte tilsetningssted for natriumkloritt sikret dessuten at også det avvannedé slam ble fullstendig desodorisert. Ved oppfylling med natriumkloritt ble det videre oppnådd en total hemming også av den bakterielle spaltning i slammet i mellomdepot. På denne måte var det mulig å fullstendig hindre dannelsen av anaerob lukt, således at de alvorlige luktproblemer bortfalt ved slamuttømmingsdagene.

I løpet av lagringstiden på en uke var også oksydasjonsmidlet fullstendig fortært.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til desodorisering av slam, spesielt under opprettholdelse av biomassen, karakterisert ved at awannsslam med pH-verdier på 5,0-7,0 behandles ved temperaturer på 5-40°C med alkali- eller jordalkalikloritter som innblandes i form av deres vandige oppløsninger direkte i slammet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at slambehandlingen gjennomføres ved temperaturer på 5-25°C.