NO150310B - Fremgangsmaate til og anordning for radering av trykte tegn - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for å radere tegn som er trykket i en posisjon av et skrivehjul på et opptegningsmedium, hvor et raderingsorgan plasseres mellom typetegnet og det trykte tegnet med anslag av et typetegn mot opptegningsmediet og det mellomliggende raderingsorgan, samt en raderingsanordning av den art som angitt i ingressen til krav 2 for utførelse av fremgangsmåten.

Ved fjerning av feil tegn måtte man før anvende en eller annen form for radering, eventuelt ved hjelp av rader-sjabloner, men dette var både tidkrevende og ga oflte dårlig resultat. Det var derfor et stort fremskritt når man gikk over til den raderingsmetode som innebærer overstrykning eller overslag som innebærer et gjentatt anslag av det ikke ønskede tegn ved anvendelse av enten et dekkmateriale eller et klebende bånd som løfter bort det ikke ønskede tegn fra papiret. Slik over-slagsradering er hurtigere og rensligere enn den gamle måte og i alminnelighet resulterer det i et mindre antall synlige raderinger på det endelige produkt.

Eksempler på tidligere kjente anvendelser av ovér-slagsraderinger er vist i US patent nr. 3.780.846 og i det britiske patent nr. 1.418.009.

Mange kompliserte trykke- og skrivemaskiner har imidlertid ikke denne raderingsmulighet ved overtrykning. En mulig grunn til at dette ikke finnes er at nøyaktigheten ved feilplasseringen ved normale hurtigskrivere som f.eks. skrivere med fjærende tungehjul ikke er tilstrekkelig for å tilveiebringe en fullstendig radering. Mens trykkeanordninger med trykke-element av stangtype eller kuletype normalt kan justeres slik at de tillater et nytt anslag innenfor bortløftingssonen for det trykte tegn, dvs.' innen + 0,005 cm av det opprinnelige anslag, kan trykkeanordninger med middels og stor hastighet som f.eks. slike som kan trykke med hastighet som overskrider 30 tegn pr. sekund, normalt ikke oppvise en slik tegnnøyaktighet.

Ved tungehjulskrivere stammer dette nøyaktighetsproblem først

og fremst fra vibrasjoner i de lange smale tunger og fra variasjoner i anslagsinnretningen og dets variasjoner summert til normale variasjoner i vogninnstillingen. Uavhengig av årsakene er det klart at en betydelig øket nøyaktighet i overslag er mulig bare til en rimelig høy kostnad.' For å unngå ovenstående problemer med overslagstegn for raderingsformål,

kan man anvende en raderingsteknikk som anvender blokktegn. Disse blokktegn har særlig utvalgte former som enten hver for seg eller gruppevis dekker anslagsflaten for hvert trykketegn. Denne spesielle tegnoverdekningstéknikk krever imidlertid

ekstra raderingstegn som.ikke kan anvendes for trykke- og skrive-formål og som forårsaker problemer på grunn av nødvendigheten av å øke. anslagskraften for å gjøre slike tegn effektive for radering. De har nemlig forholdsvis stor anslagsflate og dette resulterer i papirfeil som virker forstyrrende på utseendet av sluttproduktet.

Som følge av de ovenfor nevnte problemer har trykkeanordninger med stor og middels hastighet ikke normalt mulighet-er for radering ved overslag slik at hvis ikke ønskede tegn er skrevet må disse enten skrapes bort eller males over manuelt, eller hele siden må skrives om. for at det skal oppnås et godt resultat..

Det er også tidligere kjent, se f. eks. DE-C-415196,,

å tilveiebringe brede tegn ved gjentagende nedslag av et tegn og samtidig forskyvning av tegnposisjonen.

Oppfinnelsen har til formål å tilveiebringe en for-bedret fremgangsmåte og anordning for radering og korrigering av feilaktig trykte tegn.

Oppfinnelsen har videre til formål å forbedre korrige-ringen av feilaktig trykte tegn ved tungehjulsskrivere.

Ovennevnte tilveiebringes ved hjelp av en fremgangsmåte og anordning av den type som angitt i innledningen av søknaden, og hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 1 og 2.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av kravene 3-6.

Oppfinnelsen skal nedenfor forklares nærmere under henvisning til tegningene. Fig. IA og IB viser tverrsnitt for illustrasjon av prinsippet for raderingsmetoden ifølge oppfinnelsen, hvilke snitt er parallelle med bevegelsesaksen. Fig. 2 viser i perspektiv en forenklet typebærer-drivanordning som er hensiktsmessig for modifisering av oppfinnelsen. Fig. 3 viser et sideriss av en båndløftemekanisme for anvendelse ifølge oppfinnélsen. Fig. 4 viser et blokkskjema for deler av en fore-trukket utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 5 viser et blokkskjema for en tegnutvelgnings-mekanisme for en hjultypeenhet. Fig. 6 viser et blokkskjema for deler av den fore-trukne utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 7 viser et funksjonsskjema som indikerer en foretrukken operasjonsrekkefølge for radering ifølge oppfinnelsen. Fig. 8 viser i sideriss en hammer med dobbelte spoler for en bestemt modifikasjon ifølge oppfinnélsen. Fig. 9 viser en typebæreenhet sett forfra for alternativ sideforskyvning for oppnåelse av raderingsposisjon.: Fig. 1 viser et typetegn som nettopp skal slå an mot et papirark 12 i et.raderingsanslag ifølge oppfinnelsen. Raderingsstrimmelen 14 er anbragt mellom tegnet 10 og papiret 12 og tjener til å løfte bort trykkemediet 16 i det følgende kalt sverten, i det ikke ønskede tegn. Ifølge oppf innelsen-.er typetegnet 10 det samme som anvendes i det ikke ønskede trykkede tegn og en forskyvning innføres langs fremmatningsaksen for å tilveiebringe en første raderingsposisjon Pg^ i en avstand Al sideveis i forhold til den opprinnelige trykkeposisjon P , En andre forskyvning tilveiebringes for å opprette en andre raderingsposisjon P F? i en avstand A ? Pa den andre side av den opprinnelige trykkeposisjon P . Ved anslag, av tegnet to ganger

P

og forskyvning av anslagsposisjonen i forhold til den opprinnelige trykkeposisjon som ovenfor nevnt, kan en fullstendig radering oppnås uten spesielle krav til overslagsnøyaktighet. Unormalt sterkt anslagstrykk er heller ikke nødvendig slik at

uønskede papirfeil unngås i det minste ved anvendelse av normalt skrivemaskinpapir.

Det har vist seg at forskyvningstrinn på 2- r2Q% av normal tegnforskyvning (størrelsesorden 2 mm) eller 4-40$ av nominell tegnbredde (ca. halvparten av tegnforskyvningen) er tilstrekkelig for radering på forskjellige typer papir og under hensyntagen til mere vanskelig raderbare tegn som f.eks. Y og M. Det viser seg også at dobbeltraderingsanslag ved normal posisjonsnøyaktighet men uten sideveis forskyvning, ikke gir en fullstendig og tilfredsstillende radering.

Fig. 2 viser.en mekanisme for utførelse av oppfinnelsen, omfattende en papirholder, f.eks. en valse 20 med tilhørende trykkruller 21. En vogn 22 bærer det tegnbærende typeélement 24 som her er et hjul med radiale, fjærende tunger. Plasseringen av vognen 22 på glideskinner 26 langs forskyvningsaksen, parallelt med valsen tilveiebringes ved anvendelse av et snorsystem 28 som er forbundét med en drivmotor 30. Pulser SE som indikerer forskyvningstrinn tilveiebringes av

en posisjonsomformer 32 som er montert på motorens 30 aksel. Vinkeldelingen for omformeren 32 er valgt slik at den motsvarer 47,24 pulser pr. cm.

Ved trykking av et tegn i trykkeposisjonen Pp langs forskyvningsaksen, dreies et valgt tegnelement 3^ på typehjulet 24 ved hjelp av motoren 36 i flukt med en hammer 38. Styringen av denne dreining som skal beskrives nærmere nedenfor, skjer ved hjelp av posisjonskodesignaler Sw som frembringes av en posisjonsomformer 40.

Tegnanslaget tilveiebringes av et signal S^ som tilføres en elektromagnet 42 med et anker 44 som svinger og dermed driver hammeren 38 mot det valgte element på typehjulet 24.

Båndløfteelementer 50 og 52 tjener til å innstille trykke- og raderbåndet. Løfteelementet 50 påvirkes for dreining av en påvirkningsanordning 54 som reagerer på et løftesignal S R og løfteanordningen 52 påvirkes av en påvirkningsanordning 56 som reaksjon på signalet S^.

Av fig. 3 fremgår at anordningen 100 for anbringelse av trykkebåndet 102 som mates frem fra en kassett 103, mellom valsen 20 og tegnelementet 34, omfatter en arm 50' som er forbundet med den signalpåvirkede anordning 54. Armen 50' påvirker et ledd 106 som anbringer båndet 102 i stilling. Anordningen 104 for plassering av raderbåndet 108 mellom valsen 20 og tegnelementet 34, har en arm 52' som er koplet med den signalpåvirkede anordning 56. Armen 52' påvirker leddet 110 for å føre båndet'108 i stilling.

Fig. 4 viser en signalbehandlingsinnretning•som tilveiebringer styresighåler for utførelse av oppfinnelsen i en skrivemaskin. Raderings- og tegnvelgesignaler fra et manuelt betjent tangentbord 122, mates som date til en behandlingsenhet 124. Som reaksjon på dette mater behandlingsinnretningen 124 en raderingsbit til et hammerregister 126. En forskyvningskode som representerer den aktuelle posisjon innføres i et forskyv-ningsregister 128 og en kode som representerer tegnposisjonen samt en retningsbit innføres i et velgeregister 130. Et indeksregister 132 er vist for fullstendighetens skyld, men skal ikke beskrives nærmere her. Demultipleksing av informasjon fra en dataportkrets 134 koordineres med en datadekoder 136 som er forbundet med ordreinngangen i behandlingsenheten 124 som er av kjent art innen databehandlingsteknikken.

En rekkefølgestyreenhet 140 tilveiebringer dateover-føringen ved et energiseringssignal til en hammerbuffer 142, en indeksteller 144, en forskyvningsteller 146 dg en velgeteller 148..

Fig. 5 viser en krets for å tilveiebringe tegnvalg som reaksjon på kodesignaler og denne krets omfatter en logikk 160 som sender signaler SCW og SCCW for å energisere motoren 136 for rotasjon enten med eller mot urviseren avhengig av tilstanden av signalet CW fra velgetelleren. En velgebevegelse startes som reaksjon på et signal SSTART når et kodesignal forskjellig fra null mates inn i velgetelleren. En dekoder 162 leverer et logikksignal SELØ for å indikere at -den totale verdi A si telleren' 148 er minsket til null, dvs. valget er fullført.

Pulser for å minske verdien i telleren 148 sendes fra logikkretsen 160 ved påvirkning av singalet S^ fra omformeren 40. Signalet A sindikerer avstanden fra den beordrede posisjon som kan finjusteres ved å anvende logikkretsen 160 for å styre hastigheten av motoren 36.

På fig. 6 reagerer skrivebåndets løftelogikk 200

på signalet SELØ som, som nevnt ovenfor angir fullføringen av et valg, samt for raderingssignaler som leveres av behandlingsenheten 124 som reaksjon på operatørens betjening.av tangent-bordet 122, for styring av stillingen av skrivebåndet 102, se fig. 3, ved hjelp av signalet SR og båndløfteapparatet 100.

Forskyvningsbevegelsen ifølge oppfinnelsen tilveiebringes som tidligere nevnt ved normal forflyttningsmekanisme. En raderings- og båndløftestyreenhet 240 bringer den normale forskyvningsstyrelogikk 242 til -å samarbeide ved utsending av spesielle raderingsstyresignaler via portkretser 250, .252 og 256 samt innføring av raderingsforskyvningsverdier ved hjelp av en kodeenhet 258. Her er STARTE et spesielt operasjonsstart-signal for radering, LOADE en spesiell innføringsordre for telleren 146, REVE er et retningsordresignal for radering og ECNTE er- et økesignal for telleren 146.. Lignende signalbe-tegnelser, men uten den siste E identifiserer tilsvarende signaler som anvendes for normalposisjoner.

Styreenheten 240 er sekvensiell og kan f.eks. anvendes i en mikrodatamaskinenhet, fortrinnsvis behandlingsenheten 124 med anvendelse av tidligere vel kjent teknikk. En beskrivelse av styreenheten 240 følger under henvisning til fig. 7 i form. av et funksjonsskjema.

En raderingsrekkefølge begynner med en raderings-ordre ERASE som tilføres bufferen 142 og en utvelgningskode som tilføres velgetelleren 148. Når.en tegnvalgoperasjon er fullført ved hjelp av yelgekretsen på fig. 5, innstilles signalet SELØ på logisk en og et signal ERASE1 frembringes av portkretsen 244. Som fremgår av fig. 7 undersøker først styreenheten 240 tilstanden av signalet ERASE' (dvs. blokk 700.) og hvis logikktilstanden er "1", svarer denne ved å avgi signalet LOADE for logikktilstanden "1" (se blokk 702) hvorved forskyvningsverdien fra registeret 128 mates til telleren 146 (se også fig. 6).

En tellepuls ECNTE tilføres deretter en portkrets

250 (se blokk 7.04.) for å minske verdien i telleren 146 og signalet REVE innstilles til logisk tilstand "1" (se blokk 706) og passerer portkretsen 254 til forskyvningsstyrelogikken 242. En slik ordrerekkefølge forbereder veien for en forskyvnings-

bevegelse til en posisjon ett forskyvningstrinn forbi trykkeposisjonen for'det ikke ønskede tegn (ca. 0,2 mm). Forskyv-nirigsbevegelsen startes ved økning av signalet STARTE til logisk tilstand "1" (se blokk 708). Signalet STARTE passerer portkretsen 256 som også mottar et normalt startsignal , til en portkrets 262. I portkretsen 262 økes signalet MOVE til logisk tilstand "1" hvis en dekoder 268 indikerer at den samlede avstand A i telleren 146 ikke er "0", dvs. at den inverterte verdi av signalet som indikerer ankomsten til bestemmelsesstedet ESCØ ikke er logisk "1".

Forskyvningsretningen forårsaket av drivmotoren 30 blir matet frem eller tilbake avhengig av signalene DFWD og DREV. Motorens 30 bevegelse overføres til forskyvningsan-ordningen 28 og posisjonsomformeren 32 som tilveiebringer gjen-innkoplingssignalet Sg. Signalet Sg starter en tilsvarende puls ECNT fra en krets- 265 som minsker telleverdien i telleren 146. Når forskyvningsposisjonen er nådd, innstilles-signalet ESCØ til logisk tilstand "1" og prøvet i blokken 710 på fig. 7 gir tilfredsstillende resultat.

En slik posisjon innebærer et forskyvningstrinn fra det ikke ønskede tegns posisjon og er en første raderingsposisjon ifølge oppfinnelsen. Signalet STARTE innstilles i logisk tilstand "0", se blokk 712, og signalet' ST innstilles til logisk'tilstand "1", se blokk 714. Etter en forsinkelse i anordningen 266 som tilsvarer operasjonstiden for båndløfte-mekanismen 104, indikerer signalet ST som etter forsinkelsén er betegnet ETUP, at raderingsbåndet er i arbeidsstilling, se blokk 716. Signalet ETUP" passerer portkretsen 269 til hammerstyrelogikken'264, dvs. øker signalet RR til logisk tilstand" "1". En slik innstilling av signalene ESCØ, RR, SELØ tilsammen med

at signalet IHE forblir i logisk tilstand "0", på virker styrelogikken 264" for utsendelse av hammerpulsen -S^ til hammer-betjeningsenheten 42. Pulsen S^ mottas også av en monostabil krets 270 som frembringer et signal H' etter en forsinkelse svarende til hammerbetjeningstiden, en fremmatingsanordning 272 og styreenheten 240, se blokk 718 på fig. 7.

Radering i flukten kan oppnås ved starting av hammerpulsen S^ som reaksjon på signalet ESC1 som indikerer at vognen er et forskyvningstrinn fra bestemmelsesstedet.

Det første raderingsanslag er nå fullført og forskyvningstelleren 146 tilføres en totrinnsmating via koderen 258, se blokk 720, hvilket representerer forskyvning til den andre anslagsposisjon. Signalet REVE stopper ved logikktilstanden "1", se blokk 722, og. signalet STARTE innstilles til logikktilstand "1",. se blokk 724, slik at en for-skyvningsopera-sjon lik den som ovenfor er beskrevet begynner og fortsetter inntil signalet ESCØ bringes i logikktilstand "1", se blokk 726 på fig. 7- I denne tilstand sender hammerstyrelogikken ut en hammerbetjeningspuls S^ og logikken 240 venter inntil signalet H' inntar logikktilstanden "0", se blokk 728 på fig. 7. Når det andre raderingsanslag er fullført, senkes raderbåndet ved innstilling av signalet S^, til logisk tilstand "0", se blokk 730.

For å komme tilbake til det uønskede tegns posisjon, innstilles signalet STARTE til logisk tilstand "0", se blokk 732, og forskyvningstelleren 146 tilføres en ettstegsøkning via koderen 258, se blokk 734. Signalet REVE innstilles til logisk tilstand "0", se blokk 736, for å tilveiebringe forflyttning fremover og hammerblokkeringssignalet IHE innstilles til logisk tilstand "1", se blokk 738. Forskyvningsoperasjonen fortsetter deretter ved innatilling av signalet STARTE til logisk tilstand "1", se blokk 740. Med denne tilstand skjer forflyttning inntil posisjonen for det raderte tegn P P nås, og i denne posisjon innstilles signalet ESCØ til logisk tilstand "1" ved hjelp av dekoderen 268, se blokk 742 på fig. 7. Signalet STARTE innstilles deretter til logisk tilstand "0", se blokk 7.44, for å fullføre operasjonsrekkefølgen for styreenheten 240.

Fig. 8 viser en spesiell hammerkonstruksjon 400 for stor hastighet med to spoler 42 og 420 for å utføre hurtig gjentatt hammerslag for raderingsoperasjoner. Den andre hammer-påvirkning som er antydet i operasjonsrekkefølgen på fig. 7 skal ved denne utførelse energisere spolen 420 med et signal S'H for å hindre forsinkelse som følge av kretsinduktans mellom etter hverandre følgende spoleenergiseringer. Et par stoppere 422 og 424 tjener til å begrense ankerets 44' slaglengde.

Som et alternativ for å tilveiebringe raderings-posisjoner for radering ifølge oppfinnelsen, frembringer anordningen på fig. 9 sideforskyvning fra en trykkeposisjon avhengig av den normale vognposisjonsmekanisme. En ramme 300

bærer en holder 302 for glidebevegelse parallelt med bevegelsesaksen ved hjelp av en ledestift 304 som løper i langs-gående spor. Retningsendring for radering tilveiebringes av motoren 306 som driver en eksenter 308 mot kamflater 310 og 320 på bæreorganet 302. Raderingsanslag er tidstilpasset til å inntreffe ved de ytre forskyvningsposisjoner av eksenteren 308.

Oppfinnelsen er beskrevet under henvisning til et utførelseseksempel men det er klart at endringer og modifika-sjoner er mulig innenfor oppfinnelsens ramme. Således kan enten bortløftende eller dekkende media anvendes for å ta bort et ikke ønsket tegn og raderingsposisjonsanordningen kan enten om-fatte en normal vogndrevet eller uavhengig forskyvningsanordning. Typeenheter kan være av vilkårlig art, f.eks. av stangtype, hjultype eller kuletype. I en skrivemaskin med hukommelse for i kode representerte tegn på en rekke, kan hjelpemidler for utvelging av tegn som skal raderes, utgjøres av en tabellopp-slagningslogikk som tar frem en kode som tilsvarer den posisjon som skal raderes.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte for å radere tegn som er trykket i en posisjon av et skrivehjul på et opptegningsmedium, hvor et raderingsorgan plasseres mellom typetegnet og det trykte tegnet med anslag av et typetegn mot opptegningsmediet og det mellomliggende raderingsorgan^karakterisert ved innstilling av et typetegn for anslag på et første sted som er noe forskutt til ene siden i forhold til det trykte tegnets posisjon, i og for seg kjent plassering av et raderingsorgan mellom typetegnet og det trykte tegnet med anslag av et typetegn mot opptegningsmediumet og det mellomliggende raderingsorgan, ny innstilling av typetegnet for anslag på et annet sted som er noe forskutt i motsatt retning i forhold til det trykte tegnets posisjon, og i og for seg kjent anslag av typetegnet mot opptegningsmediumet og det mellomliggende raderings-organet.

2. Raderingsanordning for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1 i forbindelse med en skrive- eller trykkeenhet omfattende minst et element (24) som bærer forskjellige tegn, en papirholder (20, 21), organer (f.eks. 28, 30) for å tilveiebringe innbyrdes forskyvning mellom nevnte element (24) og nevnte papirholder (20, 21) langs en forskyvningsakse for innstilling av trykkposisjoner (<p>p)> et raderingsbånd (108) samt en innretning (fig. 3) for å forflytte raderingsbåndet (108) til et punkt mellom et valgt tegn og papirholderen (20, 21) i løpet av raderingsintervallet, innretning for frembringelse av et raderingssignal svarende til posisjonen av et trykt tegn, og en velger (fig. 5) for å velge et trykt tegn som skal raderes ut,karakterisert ved at omkoplere (fig. 6) som kan påvirkes av raderingssignalet for å frembringe en innbyrdes bevegelse langs forskyvningsaksen mellom elementet (24) og papirholderen (20, 21) for innstilling av en første raderingsposis jon ( P^-^) som er ubetydelig forskutt (6^) til en side av tegnposisjonen (Pp) og deretter innstilling av en annen raderingsposisjon (P£2) noe forskutt (A2) til den mot-tatte side av tegnposisjonen (<p>p)>°g organer som samvirker med forsyningsorganene for å tilveiebringe en bevegelse for anslag av det valgte tegn mot papirholderen (20, 21) ved den første og andre raderingsanslagsposisjonen (P , P„0).

3. Raderingsanordning ifølge krav 2, karakterisert ved at nevnte innretning (fig. 3) for å forflytte raderingsbåndet (108) til et punkt mellom det valgte tegnet (10) og papirholderen (20, 21) aktiveres i løpet av tidsperioder, som i det minste tilsvarer tegnanslag ved den første og andre raderingsanslagsposisjonen (Pg^><p>g2^"

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at raderingsanslagsposisjonene (P,-,.. , P~0) befinner seg Eti. liid. innen en avstand (A]_»A2^ ^ra tegntrykkposisjonen (Pp) som er mellom 4 og 40% av den gjennomsnittlige tegnbredde.

5. Anordning ifølge krav 2-4, karakterisert ved at anslagsposisjonene (Pp) ligger forskutt mellom 2 og 20% av normal tegnforskyvning.

6. Anordning ifølge kravene 2-5, hvor skrive- eller trykkeenheten har et typeelement i form av et hjul (24) med radialt fjærende tunger som bærer de enkelte tegn (34), og med tungene samvirkende hammere (38) for påvirkning av tungene til anslag, karakterisert ved at hammer-mekanismen (400) omfatter to spoler (42, 420) som energiseres hver for seg, en ved hver raderingsposisjon (P£1><p>e2^'