NO149107B - Analogifremgangsmaate ved fremstilling av terapeutisk aktive n-(4-pyrazolidinyl)-benzamider - Google Patents

Description

s

Sifferregnemaskinsystem med lagret program.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et sifferregnemaskinsystem av den type som er utstyrt med lagret program, i hvilket system det som reaksjon på styresignal fra en styreseksjon fåes programinstruksjonsord i rekkefølge fra et lager med selektivt foranderlige innhold, hvilke programinstruksjonsord blir overført til en operasjonskodeoversetter, og i hvilket system styreseksjonen blir påvirket når en spesiell kodedel blir oversatt av nevnte operasj onskodeoversetter for derved å indikere at det kreves forandring av innholdene i lageret ved en spesiell adresse for å igangsette en lagringsreferanse-syklus for derved å forårsake forandring av innholdene i lageret ved den spesielle adresse.

Arbeidet med et i sifferregnemaskinen lagret program styres av en serie maskininstruksjonsord som lagres i en flerhet av respektive forskjellige adresserbare lagringsregistre. Hvert av in-struks] onsordene omfatter minst én funksjonskodedel som angir en spesiell funksjon som skal utføres av regnemaskinen som reaksj on på funksjonskoden. Programstyringen utføres ved ut-trekning av instruksjonsordene i en viss rekke-følge, slik at hver av de individuelle funksjoner som er'■ angitt av de respektive funksjonskode-deler, utføres i en fastsatt rekkefølge for å realisere det endelige sluttresultat. En høy grad av smidighet oppnåes i maskiner av denne art ved å gjøre innholdene i lagringsseksjonen selektivt foranderlige, slik at selve programmet kan bli selvmodifiserende ved å innta i serien med ma-skininstruksjord noen instruksjonsord som har en funksjonskode som angir en lagringsendring som generelt betegnes som en skrive- eller lagringsoperasjon. Videre kan det brukes en lagringsseksjon hvori innholdene er selektivt foranderlige for å lagre forskjellige data såsom resultatene av aritmetiske operasjoner som erstat-tes med nye data, når tilbakeholdelsen av eldre

„'data ikke lengre er nødvendig. Smidigheten og andre fordeler ved innarbeidelsen av en selektivt foranderlig lagringsseksjon i en regnemaskin for lagret program er vel kjent blant fagfolk, og det foranstående har bare til oppgave kort å peke på noen av de mange tydelige fordeler.

I mange tilfeller ér det av betydning at visse informasjoner som er lagret i lagringsseksjonen, ikke forandres i løpet av regnemaskinoperasjo-nen. Et sett med data kan f. eks. bli lagret i flere lagringsregistre på en slik måte at de omfatter en tabell til bruk i en operasjon, som f. eks. en oppsøkningstabell. Hvis en del av disse data skulle forandres under regnemaskinprogrammet, ville resultatene av en tabelloppsøkningsopera-sjon bli feilaktig, og operasjonen måtte gjentas etter at informasjonen eller dataen i sin opprinnelige form var blitt ført tilbake til lagringsanordningen. Et annet eksempel har man ved bruk av en serie med maskininstruksjonsord som er lagret i lagringsseksj onen og som omfatter en subrutine som ikke skal forandres på noen måte. Det er derfor et første hovedformål for denne oppfinnelse å hindre forandringen av informasjon som er lagret i en selektivt foranderlig lagringsseksjon.

Tidligere inkluderte maskinoperatøren eller programmereren et instruksjonsord eller et sett med instruksjoner i sitt program for å sikre at visse informasjoner som var lagret i erindrings-anordningen, ikke ble endret i løpet av programarbeidet, og dette ville påvirke programoperåsjo-nen, slik at det kunne fastlegges om programmet truet med å endre informasjon som ikke skulle endres. Dette krever selvfølgelig regnemaskin-operasjonstid, hvilket er meget uheldig ved de nu benyttede arbeidsprosesser for stor hastig-het. Videre ville subrutinen hvis noen subrutine omfatter et instruksjonsord hvori funksjonskoden angir en lagringsendring, måtte inkludere en instruksjon eller serie med instruksjoner som skal utføre den ovenfor beskrevne kontrollopera-sjon. I alminnelighet omfatter regnemaskinpro-grammer et stort antall subrutiner hvorav mange krever en lagringsfunksjon. Dette øker selvsagt den unyttige bruk av regnemaskinens opera-sjonstid. Det er videre et formål med denne oppfinnelse å sørge for kontroll av et regnemaskinprogram for å bestemme om informasj on som er lagret ved spesielle adresser eller steder i lagringsseksjonen, skal endres, hvilken kontroll skal utføres med ubetydelig økning av regnemaskinens arbeidstid.

Et ytterligere formål med denne oppfinnelse sammenholdt med de forannevnte formål-er å hindre endring av den informasjon som er lagret ved disse spesielle adresser. Et system som tidligere er blitt anvendt for å hindre endring av informasjon som er lagret i lagringsseksjonen ved visse adresser i denne, har vært et system hvor disse bestemte adresser er utelukket i løpet av enhver endringsfunksjon av lagringsanord-nihgen. Dette er gjennomført ved på forhånd å fastlegge hvilke adresser som skal holdes utenfor, og ved hjelp av på forhånd innstilte ute-lukkelsesmidler for disse adresser. Ulempen ved dette system ligger deri at i løpet av regnemaskinprogrammet blir disse bestemte adresser utelukket på en fast måte, og man taper på denne måte noe av smidigheten ved den selektivt foranderlige lagringsanordning for en sifferregnemaskin.

Det er dessuten et formål med denne oppfinnelse selektivt å hindre endring av informasjon som er lagret i spesielle lagringssteder i løpet av regnemaskinprogrammet.

Dette oppnåes ifølge den foreliggende oppfinnelse ved et lagringsutelukkelsesregister som lagrer et område av lagringsadresser som ikke

må forandres, en sammenligningsinnretning som

er tilpasset for å sammenligne dette område av

lagringsadresser med den spesielle lagringsadresse som blir bestemt av en spesielle kodedel av instruksjonsordet, og en OG-port tilpasset til å motta en inngang fra den nevnte sammenligningsinnretning bare når den oppnådde lagringsadresse ikke er innenfor det nevnte område og en annen utløsende inngang fra styreseksjonen, idet styreseksjonen, istedenfor å igangsette en lågrihgsreferansesyklus som reaksjon på et instruksjonsord som forlanger forandring av en bestemt, lagringsadresse, bevirker at innholdene i nevnte lagringsutelukkelsesregister og den bestemte lagringsadresse føres til sammenligningsinnretningen og at et utløsende signal mates til nevnte OG-port, som derved gir et .utgangssignal for bare å igangsette en lag-'ringsreferansesyklus hvis den bestemte adresse ikke er innenfor det nevnte område.

Disse og andre mere detaljerte og spesielle formål og trekk vil bli angitt i den følgende beskrivelse under henvisning til vedliggende teg-ninger.

Fig. 1 er et generelt blokkdiagram for en sifferregnemaskin som omfatter en utførelse av den foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 er et programskjema som viser de funksjonelle trinn for den foreliggende oppfinnelse. Fig. 3 er en tabellmes-sig oppstilling av de viktigste kommandosignaler som genereres av styreseksjonen for regneanordningen som er vist på fig. 1 og som er nødvendig for arbeidet med denne utførelse av oppfinnelsen. Fig. 4 viser blokksymbolet for en HVERKEN krets som brukes som et grunnleggende logisk element i den beskrevne utførelse av oppfinnelsen. Fig. 5 er en funksjonstabell for HVERKEN kretsen. Fig. 6 viser det elektriske skjema for HVERKEN kretsen. Fig. 7 viser blokksymbolet for en flip-flop. Fig. 8 viser flip-floppen mere i detalj og omfattende et par krysskoblede HVERKEN kretser. Fig. 9 er et blokkskjema av en del avlagringsanordningens utelukkelsesregister. Fig. 10 er et blokkskjema av en del av R registret.

Fig. 11 er et blokkskjema av en del av sammen - ligningskretsen og fig. 12 er et blokkskjema av en del av styreseksjonen.

Generelle definisjoner og kommentarer.

Den følgende detaljerte beskrivelse vil bli gitt i tilknytning til en binær regnemaskin. Av den følgende beskrivelse vil det tydelig fremgå at denne oppfinnelse kan tilpasses til andre regnemaskinanordninger enri binære regnemaskiner for å realisere de formål og de trekk det her er tale om på den nye måte som er beskrevet her.

Gjennom hele beskrivelsen vil det bli referert til instruksjonsord, operander, kommandosignaler og liknende. Det vil forståes at i beskrivelsen og påstandene vil disse begrep i appara-tene bli representert ved signaler.

Bruken av begrepet «ord» er vel kjent i reg-nemaskinteknikken, og derfor kreves det ikke noen detaljert definisjon. Det er tilstrekkelig å si at et binært ord, en operand eller liknende består av et sett binære siffre som hvert omfatter respektive forskjellige elementordener. Videre vil det forståes i forbindelse med det umiddelbart foregående avsnitt at signaler representererer de binære verdier for de respektive siffre og i den regnemaskinanordning som er beskrevet som eksempel, representererer et elektrisk signal med relativt negativt nivå et binært «0», og et elektrisk signal med et relativt positivt nivå representerer et binært «1».

Instruksjonsordet er et binært ord som omfatter minst én gruppe elementer hvis kodede per mutas j oner bestemmer den spesielle funksjon som skal utføres av regnemaskinanordningen som reaksjon på instruksjonsordet. Denne gruppe med elementer vises det til som funksjons-eller operasjonskoden. Det nøyaktige format avet instruksjonsord i enhver gitt sifferregnemaskin er selvfølgelig avhengig av regnemaskinens spesielle utførelse og er gjenstand for valg. For å illustrere formålet med formatet for de instruksjonsord som brukes i den regnemaskin som er vist på fig. 1, er formatet vist og beskrevet nedenfor. Dette instruksjonsord er et 36 elementers ord hvor elementstillingen til venstre, 35, er den høyeste tallorden og den høyre elementstilling, 00, er elementstillingen for den laveste tallorden. I det nedenfor viste format er hvert element eller gruppe av elementer som i kombinasjon omfatter en spesiell angivelse, gruppert og betegnet overensstemmende med de respektive angivelser.

Instruksj onsord

f j a b h i u

35 — 30 29 — 26 25 — 22 21 — 18 17 16 15 — 00

De seks elementer av høyeste orden, 35—30 betegnet f, omfatter de kodede permutasjoner for funksjons- eller arbeidskoden for instruksjonsordet. Kodingen i disse seks elementer bestemmer den grunnleggende funksjon av instruksjonsordet, og ved oversettelse av disse seks elementer utvikles styresignaler som skal påtrykkes de logiske kretser i regnemaskinen for å ut-føre den spesielle kodede funksjon.

j angiveren, som omfatter elementer 29—26, brukes på forskjellige måter i forskjellige instruksjoner og for formålene ved den foreliggende oppfinnelse kan j angiveren skaffe ytterligere koding og kan danne en del av funksjonskodedelen av instruksjonsordet. Elementstillingen i de seksten laveste ordener, 15—00 betegnet u, omfatter i alminnelighet de kodede permutasjoner av en grunnleggende adresse for en operand eller kan alternativt være en operand.

De fire elementer som inneholdes på stedene 21—18, betegnet b angiveren, brukes i alminelig-

het for å modifisere u når sistnevnte er en grunnleggende adresse. Skjønt bruken av b angiveren ikke anses som noen del av den foreliggende oppfinnelse, vil den bli referert til i den følgende beskrivelse og dens funksjon kort beskrevet.

a, h og i angiverne vedkommer ikke den

foreliggende oppfinnelse.

Et regnemaskinprogram består av en flerhet av instruksjonsord som anbringes for operativ styring av regnemaskinen i en viss program-rekkefølge. En regnemaskin som omfatter et indre lagret program, har settet med program-instruksjoner lagret et eller annet sted i selve regnemaskinen, f. eks. i den adresserbare lagringsseksjon, og omfatter middel til uttak av disse instruksjonsord fra lagringsstedene i deres riktige programrekkefølge. I alminnelighet blir rekkefølgeordenen delvis bestemt ved at man har instruksj onsordene lagret i suksessive oppad-gående adressesteder i lagringsanordningen. Imidlertid omfatter programmet ofte, for å oppnå smidighet og fleksibilitet, instruksjonsord som bevirker at rekkefølgen springer til andre lagringssteder f. eks. ved utførelse av subrutiner, og ytterligere instruksjonsord som returnerer programrekkefølgen til de suksessive oppadsti-gende adresser.

Generell beskrivelse av fig. 1.

Den sifferregnemaskin som er vist på fig. 1 og som omfatter den foreliggende oppfinnelse, er også, bortsett fra den del som er avgrenset med en streket linje i den nedre venstre del av fig. 1, vist i U.S. patent nr. 3. 168 724 vedrørende regnemaskinanordning omfattende avbrytbar gjentagelsesinstruksjon, og der den også er beskrevet. Fig. 1 viser de prinsipielle, vesentlige deler av en sifferregnemaskin omfattende den aritmetiske del 10, inngangs-utgangsdelen 12, en lagringsdel 13, en styredel 18, en lagringsstyredel

15, en flerhet av midlertidige lagringsregistre

for å fastholde informasjon som er viktig for regnemaskinens arbeide eller informasjon som påvirkes av regnemaskinen, og en flerhet av overførings veier mellom de forskjellige registre og de primære seksjoner. Inngangs-utgangsdelen

12, den aritmetiske del 10, lagringsstyredelen 15

sammen med deres respektive tilhørende registre og overføringsveier er ikke betraktet som del av den foreliggende oppfinnelse og vil derfor ikke bli beskrevet i detalj nedenfor. Overføringsveiene mellom registrene og de forskjellige andre seksjoner i regnemaskinanordningen på fig. 1 er betegnet på hensiktsmessig måte og er vist i form av kabler for å angi at all overføring foregår i parallell, dvs. at alle elementer i et register eller deler av det sendes samtidig. De fleste av over-føringsveiene er portstyrte overføringsveier. For-plantningsretningen i overføringsveiene er angitt ved orientering av trianglene. Portene åpnes av styresignaler påtrykt dem, og de er vist som piler. Disse styresignaler utvikles i alminnelighet i styreseksjonen 18.

Vi vil nu beskrive den generelle rekkefølge av hendelsene og strømmen av informasjon i an-ordningen på fig. 1 som i sin alminnelighet er inkludert i normalt regnemaskinarbeide. P registret 40, ofte betegnet som programadressetel-leren, blir til å begynne med innstilt på en eller annen binær verdi. Denne verdi blir da overført til Si registret 26 som ofte betegnes som lagrings-adresseregistret. Omtrent samtidig blir innholdene av P registret sendt til Wi registret 34, mens W3 registret 38 innstilles på -1 tilstanden og innholdene av W3 og Wi kombineres i indeksaddereren 32 og sendes derfra til R registret 42 og blir i sin tur returnert til P registret. Dette tjener til å øke de opprinnelige innhold av P registret med én slik at den neste lagringsadresse som blir sendt til S3 registret fra P, vil være den neste suksessive adresse i lagringsseksjonen. Innholdene av Si sendes av lagringsadresseoversetteren, ikke vist, for å velge en spesiell av en flerhet av adresserbare lagringsregistre i lagringsseksjonen 13. På samme tid blir lagringsseksjonen 13 innledet eller påvirket for å lese eller anrope den informasjon som er lagret i nevnte adresserte register i lagringseksjonen, og denne informasjon blir sendt til Zi registret 22, kalt lagrings-overføringsregistret. Betraktes denne informasjon som er uttatt, som værende det første instruksjonsord i et program, blir det overført til funksjonsregistret F0 betegnet 28, og blir så, iallfall midlertidig, fastholdt i funksjonsregistret. Funksjonen eller arbeidskoden for instruksjonsordet sendes til operasjons- eller arbeidskodeoversetteren 14 og til et annet nivå i funksjonsregistret Fi, betegnet 30. Fi er slik anordnet at hvis det under et program er ønskelig å innskyte et nytt instruksjonsord i registret F0 før det tidligere uttrukne instruksjonsord har fullført sin instruksj onssyklus, vil iallfall funksjonskodedelen av det tidligere uttrukne instruksjonsord fremdeles være tilgjengelig. Arbeidskodeoverset-terens utgang sendes til styreseksjonen 18 som, som reaksjon på dette, utvikler en flerhet individuelle styre- eller kommandosignaler i riktig rekkefølge overensstemmende med den spesielle funksjon som er angitt av funksjonskoden for instruksjonsordet. Disse styresignaler er det som i alminnelighet åpner de forskjellige over-føringsveier. Iallfall blir funksjonskodedelen av instruksjonsordet tilbakeholdt gjenom hele syklusen. Når den funksjon som er angitt av funksjonskoden, er blitt utført, avslutter dette instruksj onssyklusen og det nestfølgende programinstruksjonsord fåes fra lagringsseksjonen på samme måte som beskrevet ovenfor.

La oss anta at det instruksj onsord vi har fått fra lagringsanordningen, spesifiserer den funksjon at innholdene av lagringsseksjonen skal endres ved å lagre eller skrive informasjon inn i lagringsseksjonen. Med en instruksjon av denne art blir funksjonskodedelen som inneholdes i funksjonsregistret, dekodet i oversetteren 14 og bevirker at styreseksjonen utvikler en flerhet styresignaler inklusive et signal som muliggjør sendingen av den adresse-representerende del, u, av det tilsvarende instruksjonsord fra funksjonsregistret til W3 registret 38. De kodede permutasjoner av u kan modifiseres av indeksaddereren 32 og sendes til R registret 42. Derfra sendes informasjonen til Si registret 26 og et ytterligere styresignal som innleder lagringsanord-

ningen, utvikles og påtrykkes lagringsseksjonen 13. Samtidig hermed blir den informasjon som

skal lagres i lagringsseksjonen, sendt til Zi registret 22 slik at informasjonen blir lagret i erindringslagringsregistret som befinner seg ved den adresse som er angitt ved innholdene av Si registret.

Lagringsseksjonen.

Skjønt regnemaskin-lagringsseksjoner er vel kjent for fagfolk, vil noen viktige trekk og ka-rakteristikker ved den lagringsseksjonen hvor-med den foreliggende oppfinnelse brukes, bli beskrevet. Den foreliggende oppfinnelse kan bare brukes ved de lagringsseksjoner hvori de lagrede innhold kan forandres selektivt, altså ikke ved lagringsseksjoner som er klassifisert som perma-nente lagringsanordninger. I de førstnevnte kan under programarbeidet og under styring av instruksjonsord informasjon skrives inn i eller lagres i lagringsseksjonen, og informasjon som tidligere er lagret der, kan modifiseres eller endres etter ønske. I lagringsseksjoner av den perma-nente type er informasjonen fast lagret, f. eks. ved permanent ledningsføring, og kan ikke forandres unntatt ved hjelp av mekaniske midler såsom innskyting eller uttaking av forbindelses-tråder på et koblingsbrett. Da innholdene av en ikke foranderlig lagringsseksjon ikke kan forandres under programarbeidet, er denne sistnevnte type lagringsanordninger ikke brukbar med den foreliggende oppfinnelse. Et annet viktig trekk ved arbeidet med lagringsseksjonen og som kan anvendes ved den foreliggende oppfinnelse, er at informasjonen lagres i adresserbare registre i lagringsseksjonen. Dette betyr at for å få adgang til lagringsanordningen, dvs. for enten å få informasjon fra den eller lagre informasjon i den, må en adressevelgerkode påtrykkes lagringsseksjonen for et spesielt sted.

For å illustrere dette, men uten dermed å angi noen begrensning, er lagringsseksjonen i regnemaskinanordningen på fig. 1 foruten at den inneholder de viktige trekk som er beskrevet i det forangående avsnitt, en magnetkjerne lagringsanordning med vilkårlig adkomst og for sammenfallende strøm, og av den utviskende-utlesingstype. Denne type lagringsseksjon er vel kjent av fagfolk, men vil bli kort beskrevet.

I alminnelighet er toroidale bistabile magnetiske kjerner anordnet i rekker og kolonner i flere plan. Hver rekke har en drivleder som er magnetisk koblet med alle kjernene i rekken, og hver kolonne har en drivleder som er magnetisk koblet med alle kjerner i de respektive kolonner. En avfølingsleder er magnetisk koblet med alle kjernene i et enkelt plan. Ved å velge én av rek-kene og én av kolonnedrivlinj ene i et plan og påtrykke en strømpuls på hver utvikles et magnetisk felt ved krysningen av dem, så den kjerne som befinner seg i krysningspunktet, blir koblet om. Det påtrykte magnetiske felt er slik at for leseformål drives den valgte kjerne til sin vilkårlig angitte binære 0 representerende tilstand. Hvis kjernen opprinnelig hadde vært i 0 tilstand, vil et forsvinnende svakt signal bli in-idusert i avfølingslinjen som er koblet med den, men hvis kjernen opprinnelig hadde vært i den vilkårlig angitte binære 1 tilstand, vil et signal av betydelig styrke bli indusert i avfølingslinjen, når kjernen blir koblet til 0 tilstanden. Da den lagrede informasjon under lesningen ødelegges i den valgte kjerne, er det nødvendig å gjenopp-rette denne informasjon, slik at den oppretthol-des i lagringsseksjonen. For å gjennomføre dette omfatter en lagrings adkomstsyklus et tilbake-førings- eller skrivetrinn som følger etter lese-trinnet. Den informasjon som er lest ut av kjernene, innskrives igjen i de samme kjerner under gjenopprettelsestrinnet. Lagringsreferansesyk-lusen som omfatter både lese og skrivetrinn, innledes av regnemaskinens styreseksjon som reaksjon på et instruksjonsord som inneholder funksjonskodedelen som angir en lagringsreferanse. Hvis det spesielle instruksjonsord ikke krever en avlesningsoperasjon og bare angir en skrive-eller lagringsoperasjon, f. eks. ved at det lagrer resultatet av en aritmetisk operasjon i en spesiell adresse i lagringsseksjonen, er en fullstenddig lagrings tilgj engelighetssyklus innledet. I sistnevnte tilfelle er imidlertid den utleste informasjon fra det spesielle lagringssted ikke brukt og under tilbakeføringstrinnet anbringes ny informasjon i lagringsseksjonen på den angitte adresse. Lagrings- eller skrivetrinn bruker de samme rekke- og kolonnedrivlinjer som er nevnt ovenfor, for å drive de valgte magnetiske kjerner, de som svarer til det sted som er angitt av adressedelen av instruksjonsordet, til den riktige lagringstilstand for det binære signal. Det vil forståes at den foreliggende oppfinnelse er like an-vendelig for andre typer av lagringsseksjoner, f. eks. for dem som bruker adresserbare magnetiske tromler eller skiver og elektrostatiske lagringssystemer. For å gjennomføre det foregående kreves det et lagringsadresseregister som inneholder den kodede representasjon av det valgte lagringssted, et lagringsoverføringregister som mottar den utleste informasjon fra lagringsadressen og fastholder informasjonen som skal lagres i lagringsadressen, og en lagrings adkomst styrekrets som utvikler lese- og skrivestrømpul-ser i riktig rekkefølge i lagrings adkomstsyklu-sen. Sistnevnte innledes selvfølgelig med et lagrings innledningssignal fra styreseksjonen i regnemaskinen.

Da utførelsen av denne oppfinnelse vil bli beskrevet i forbindelse med den regnemaskinanordning som er vist generelt i blokkdiagram-met på fig. 1, vil adressesystemet for lagringsseksjonen for nevnte regnemaskinanordning nu bli kort beskrevet. Lagringsseksjonen omfatter to sett med kjerner, hvert sett kan lagre 32 768 ord på 36 elementers lengde i sine respektive forskjellige lagringsregistre. For å forklare og illustrere det, så rekker adressestedene for registrene i kjernesett nr. 1 fra 000000 til 077777 (octal) og adressestedene i registrene i sats 2 rekker fra 100000 til 177777 (octal). Det kan ses at hvis elementet lengst til venstre av de 16 elements adresseangivende binære deler, som er beskrevet ovenfor i octal er et 1, så er det spesielle lag-ringsregister beliggende i sett 2, men hvis elementet lengst til venstre er et 0, ligger registret i kjernesett .1.

Adressemodifikasjon.

I U. S. patent nr. 3 168 724 er det beskrevet i detalj midler til å modifisere adressedelen av et instruksjonsord. Skjønt adressemodifikasjon ikke utgjør noen del av den foreliggende oppfinnelse, opptrer det under en normal ut-førelse av programoperasjonen som reaksjon på noen av instruksj onsordene, og vil derfor bli kort forklart. I spesielle instruksjonsord som inneholdes i Fo registret 28, blir den nedre halvdel av adresseangivelsesdelen av ordet sendt til W3 registret over overføringsveien som er betegnet F0L til W3, ved generering av det riktige styresignal i styreseksjonen 18 som åpner denne over-føringsvei. Omtrent samtidig med dette blir innholdene av et register som inneholder tidligere lagret informasjon, kalt B register (som er et spesielt adressested i styre lagringsseksjonen 15 med den adresse som er betegnet med b i instruksjonsordet), mottatt av Wi registret 34 fra styre lagringsseksj onens informasj onsoverførings register Z0 gjennom overføringsveien Z0L til Wi, når den blir åpnet av et annet styresignal fra styreseksjonen. Innholdene i disse to registre, W3 og Wi, kombineres i indeksaddereren 32, og resultatet sendes til R registret 42 og derfra til St og So registrene avhengig av det spesielle instruksjonsord og de styresignaler som utvikles i styreseksjonen som reaksjon på nevnte instruksjonsord. Med eller uten modifikasjon blir adresseangivelsesdelen av instruksjonsordet sendt til R registret over W3 registret og indeksaddereren.

Lagrings- endring' s- utelukkelsesmetoden.

De tidligere avsnitt som følger etter opp-ramsningen av figurene, er inkludert for å skaffe bakgrunnen for den detaljerte beskrivelse av den foreliggende oppfinnelse.

Fig. 2 beskriver metoden ved den foreliggende oppfinnelse i form av et programskjema. De to symboler som brukes i programskjemaet, er en rektangulær boks som betegner at en ak-tuell operasjon utføres, og et avlangt symbol som representerer et trinn hvori treffes en avgjø-relse. Skjønt skjemaet på fig. 2 har til oppgave å vise rekkefølgen av begivenheter, vil man for-stå at i noen tilfeller vil noen av begivenhetene kunne opptre samtidig. Dette vil bli klarere ved den følgende beskrivelse.

Vi begynner øverst på skjemaet på fig. 2. Be-gynnelsestrinnet som er betegnet 44 er å få tak i programinstruksjonsordet. Som angitt tidligere, er dette det normale forløp av programoperasj o-nen og realiseres i en regnemaskinanordning ved å få programinstruksj onsordene fra lagringsanordningen i en forutbestemt rekkefølge og anbringe dem i funksjonsregistret. Etter dette blir funksjonskodedelen av instruksjonsordet dekodet, slik som vist ved 46, for å fastslå hvilken spesiell funksjon som bestemmes av instruksjonsordet. Ved 48 treffes den første avgjørelse som følger av dekodingen av funksjonskoden, for å bestemme om den spesielle instruksjon er lagrings utelukkelsesinstruksjon eller ikke. Kodingen av lagrings utelukkelsesinstruksjonsordet som brukes i utførelseseksemplet på fig. 1, vil bli beskrevet senere i detalj. Det er tilstrekkelig på dette tidspunkt å anføre at et lagrings ute-lukkelsesord i sin funksjonskodedel inneholder en spesiell entydig koding som kan gjenkjennes i dekodingstrinnet. Det er to mulige veier fra dette første avgjørelses tagende trinn, og hvis man følger «ja» veien som angir at instruksjonen er en lagrings utelukkelsesinstruksjon, blir den funksjon å etablere et område med utelukkede adresser innledet, slik som vist ved 50. De spesielle styresignaler som kreves for å utføre denne funksjon i utførelseseksemplet på fig. 1, vil senere bli beskrevet i detalj, men forsåvidt angår arbeidsmetoden, så kan området etableres på en hvilkensomhelst måte. Det vil bemerkes at området etableres som reaksjon på et spesielt entydig instruksjonsord som er en del av regnemaskinprogrammet. Fullførelsen av etableringen av dette område ved hjelp av lagrings utelukkelses instruksjonsordet avslutter instruksj onssyklusen for dette spesielle ord, og derpå blir en annen rekke med begivenheter innledet, slik som vist på fig. 2 ved 52. Som tidligere angitt er formålet med innledningen av den neste rekke først og fremst å oppnå det neste programinstruksjonsord, da programmet omfatter en serie med instruksjonsord som fåes i en forutbestemt rekkefølge. Det neste instruksjonsord an-gis ved linje 54 som mater'tilbake fra 52 til 44 for å angi en lukket sløyfeoperasjon.

Det nestf ølgende programinstruksj onsord fåes og dekodes og avgjørelse treffes ved 48 for å bestemme om det er et lagrings utelukkelses instruksjon eller ikke. Hvis vi antar at det ikke er det, så følges veien som er betegnet «nei», og en ny avgjørelse må treffes for å fastlegge om den foreliggende instruksjon er en som skal brukes for å endre informasjonen i lagringsanordningen, såsom en lagrings eller skriveinstruk-sjon. En illustrerende koding for en lagringsinstruksjon slik den brukes i regnemaskinen på fig. 1, vil senere bli beskrevet i større detalj. Av-gjørelsen ved 56 bestemmer da hvilken vei som skal følges, og antas det at instruksjonsordet ikke er et som endrer lagringsanordningen, blir «nei» veien for å utføre funksjonen 58 fulgt, slik at den funksjon som er betegnet ved funksjonskodedelen for instruksjonsordet, vil bli utført og ved fullførelsen, ved slutten av instruksj onssyklusen, innledes den neste serie ved at man får det neste instruksjonsord i programmet. Hvis avgjørelsen ved 56 er «ja» (idet den foreliggende instruksjon er en lagringsendrings instruksjon), blir den adresse ved hvilken informasjon skal skrives, sammenlignet med det tidligere etablerte område for adresser ved 60. Avgjørelsen 62 som skyldes sammenligningen, er avgjørelsen av om lagringsreferanseadressen ligger innenfor det tidligere etablerte område eller ikke. Hvis den ikke gjør det vil den derfor referere til en ikke utelukket adresse, slik at lagringsseksjons referan-sen kan bli innledet, slik som vist ved 64, og enhver annen funksjon som skal utføres under styring av det spesielle instruksjonsord, finner sted slik som vist ved 66. Ved fullførelsen av instruksj onssyklusen blir den neste programinstruksj on skaffet ved å innlede den neste rekke. Hvis av-gjørelsen ved 62 er at lagringsreferanseadressen er innenfor området for utelukkede adresser, blir lagringsanordningen satt ut av funksjon, slik som vist ved 68, slik at den informasjon som er lagret ved denne spesielle adresse, ikke vil bli endret. I tillegg hertil blir i alminnelighet et avbrytelsessignal generert, slik som vist ved 70, og dette signal kan tjene forskjellige formål. En tydelig funksjon for et avbrytelsessignal utviklet på denne måte er å aktivere et alarmsystem for å gi enten et synlig eller hørbart signal som angir at det er blitt gjort et forsøk på å henvise til en utelukket adresse. En ytterligere bruk av avbrytelsessignalet er å innlede en tidligere lagret subrutine som omfatter en ytterligere serie maskininstruksj onsord som vil resultere i at noen rettelser blir foretatt ved regnemaskinen slik at den kan fortsette sitt dataarbeide. Den genererte avbrytelsesoperasjon ved 70 er ikke vist som del av en lukket sløyfe for å innlede den neste rekke, da bruken av avbrytelsessignalet er et valgfritt spørsmål som i alminnelighet ikke innebærer fortsettelse av det samme regnemaskinprogram uten en forutgående korrige-ringshandling.

Smidigheten og fleksibiliteten av den foreliggende oppfinnelse kan sannsynligvis best fremheves og forklares i forhold til skjemaet på fig. 2. Vi vil anta at tidlig i programmet er det en.lagrings utelukkelses instruksjon som etablerer området for utelukkede adresser som funk-sjonelt beskrevet ovenfor. La oss videre anta at i løpet av programmet er det ønskelig å for-andre dette område. For å utføre dette kan en lagringsinstruksjon bli innbefattet i programmet for å endre den del av lagrings utelukkelses instruksjonsordet som brukes for å definere grensene for dette område. Da kan lagrings utelukkelses instruksjonsordet påny erholdes og gjennom trinnene 44, 46, 48 og 50 på fig. 2, vil dette nye område for utelukkede adresser bli etablert, mens man tillater fortsettelse av regnemaskinprogrammet. På denne måte blir lagrings-utelukkelsesområdet ikke bare programmessig etablert, men dessuten blir det programmessig foranderlig.

Apparatutførelse for oppfinnelsen.

Den programstyrte arbeidsmåte for den på fig. 1 viste regnemaskinanordning ble beskrevet ovenfor. Apparater som omfatter en utførelses-form for den foreliggende oppfinnelse og som kan brukes i forbindelse med regnemaskinanordningen for å bevirke den forbedring som frem-går av formålet for og de spesielle trekk ved oppfinnelsen er vist til venstre på fig. 1, omsluttet av en brutt linje 72. Innholdene av R registret 42 sendes til lagrings utelukkelses (MLO) registret 74 over en overføringsvei betegnet R, til MLO. Denne siste overføringsvei er portstyrt ved hjelp a,v et styresignal som genereres av styreseksjonen 18, og som kalles R til MLO styresig-nalet og som er angitt ved pilinngangen til den med et triangel symboliserte portkrets. Sammenlikningskretsen 76 mottar innganger både fra MLO registret 74 og fra R registret 42 over de på hensiktsmessig måte betegnede overførings-veier og skaffer en signalutgang som angir resultatene av sammenlikningen "ved 78. Den to inngangs OG krets 80- som kan være av en hvilken som helst kjent art, f.eks. en vel kjent diode-OG krets, mottar en første inngang fra sammenlikningskretsen 76 over ledning 78 og en annen inngang fra styreseksjonen 18, betegnet «skrive», på inngangslinj en 82 og utvikler en signalutgang som reaksjon på nevnte innganger på linje 84. Denne siste signallinje er også vist henimot top-pen av figuren som en inngang til lagringsseksjonen 13, og den bevirker en innledning av lag-ringsadgangs syklusen.

De trinn som omfattes av etableringen av området for utelukkelse av adresser og som bruker det apparat som er vist på fig: 1, er angitt i rekkefølge i tabellform ved den venstre side av fig. 3. Antas at en lagringsutelukkelses instruksjon er blitt mottatt fra lagringsseksjonen 13 og åhbragt i funksjonsregistret 28 i normal rekke-følge, blir funksjonsordredelen og j angiverdelen dekodet i arbeidskodeoversetteren 14 og j oversetteren 16 og påtrykt styreseksjonen 18. Som reaksjon på avfølingen av ovérsetterseksj onene om at instruksjonsordet er éh lagrings utelukkelses instruksjon, utvikler styreseksjonen et styresignal for å åpne porten i F0L til W3 overførings-veien for å tillate u delen, som ennå er i funksjonsregistret, av det tilsvarende instruksjonsord å bli sendt til W3 registret 30. Informasjonen i W3 registret sendes til indeksaddereren 32 over en portstyrt forbindelsesvei. Styreseksjonen 18 utvikler i riktig rekkefølge et ytterligere styresignal for å åpne overføringsveien betegnet IA til R, slik at den uforandrede utgang av indeksaddereren sendes til R registret. Et ytterligere styresignal utvikles av styreseksjonen for å åpne overføringsveien R til MLO i lagrings utelukkelses registret 74 å plasere den informasjon som dannet lagrings adresse angiver delen av lagrings utelukkelses instruksjonsordet. Skjønt innholdene av R registret 42 såvelsom innholdene av MLO registret 74 sendes til sammenlikningskretsen 76, da overføringsveien dertil ikke er portstyrt, vil den resulterende signalutgang fra sammenligningskretsen og som opptrer på ledning 78 være uten betydning, da signalutgangen til OG kretsen 80 påtrykkes over skri velin jen 82. Det umiddelbart foregående er en mere detaljert beskrivelse av én del av skjemaet på fig. 2, og på grunn av den lukkede sløyfeoperasj on som er angitt i dette skjema, blir instruksj onssyklusen for lagrings utelukkelses instruksjonsordet avsluttet og den neste rekke innledet når man får den neste programinstruksj on.

La oss nå anta at den neste programinstruksj on er en som ved sitt funksj onsord angir en lagringsendring såsom en lagrings- eller skrive-operasjon. For å illustrere dette vil vi anta at instruksjonen er lagring X ved lagringsadresse u +Bb. Denne siste instruksjon uttas fra lagringsseksjonen og anbringes i funksjonsregistret 28 og f delen av instruksjonsordet oversettes av arbeidskode oversetteren 14 og sendes til styreseksjonen 18 på samme måte som beskrevet for lagrings utelukkelses instruksjonsordet. Den tabulerte liste på fig. 3 angir at lagrings adresse angiver delen av dette instruksjonsord slik det inneholdes i u delen av det, sendes til W3 registret over den portstyrte overføringsvei Fm til W:! som reaksjon på portåpningssignalet som er utviklet av styreseksjonen 18. Omtrent samtidig med den siste sending blir den kodede b angiver del av-instruksjonsordet sendt til S0 registret 24 som reaksjon på et portåpningssignal fra styreseksjonen. Dette tjener til å ta ut av styre lagringsseksjonen 15 en adressemodifikator som overføres fra styre lagringsseksjonens overfø-rings register Z0, betegnet 20, til Wi registret 34 over den åpnede overføringsvei derimellom. Indeksaddereren kombinerer de to sett med informasjon som inneholdes i W3 og Wi registrene, for å modifisere den adresseangivende del av det tilsvarende instruksjonsord og sender denne modifiserte adresseangiver til R registret 42 som reaksjon på et åpningssignal generert av styreseksjonen. Det normale forløp av begivenheter før innførelsen av den foreliggende oppfinnelse var å skaffe styresignaler i riktig rekkefølge fra styreseksjonen for å åpne sendingen av adresseinformasjonen fra R registret 42 til lagringsadresse registret Si, 26 og å innlede en lagrings referansesyklus for å endre den informasjon som inneholdtes i lagringsregistret slik som angitt av adresseinformasjonen i Si registret. Da det eksempel på instruksjonsord som er brukt, omfatter lagring av innholdene av X registret ved en spesiell lagringsadresse, blir det utviklet et ytterligere styresignal- for å sende informasjon fra X registret som er en del av den aritmetiske seksjon 10, til lagrings overførings registret 22 slik at under skrivedelen av lagrings tilgjenge-lighets syklusen blir informasjonen i register Z, skrevet inn i denne spesielle lagrings register-adresse. Hvis vi imidlertid refererer tilbake til R registret 42, kan det ses at den adresseangivende informasjon sendes til sammenlikningskretsen 76 i tillegg til at den blir sendt til St registret 26. I sammenlikningskretsen blir innholdene av MLO registret 74 sammenliknet med den adresse angivende del. av instruksjonsordet i R registret, og resultatene av denne sammen-likning viser seg på utgangslinje 78 og sendes inn på OG kretsen 80. Det innledende lagrings-signal fra styreseksjonen og som innleder lagringsadgang syklusen, påtrykkes som den annen inngang på OG kretsen 80 over inngangslinj en 82. Utgangslinjen 84 fra OG kretsen 80 vil skaffe en signal inngang til lagringsseksjonen 13 for å innlede lagringsadgang syklusen bare hvis innholdene av MLO registret og adresseangiver delen, slik den er modifisert, for det tilsvarende lagringsendrings instruksjonsord står i et visst forhold til hverandre. Dette forhold er i alminnelighet at den adresse som ønskes tilgang til, er utenfor et spesielt område med utelukkede lagringsadresser, hvilket område tidligere er etablert og fastlagt av innholdene av MLO registret. Hvis den angitte adresse er innenfor det utelukkede område, blir OG kretsen 80 ikke åpnet, slik at lagrings innledningssignalet på dette tidspunkt resulterer i én ytterligere signalangivelse som i sin alminnelighet betegnes som et avbrytelsessignal. En funksjon av avbrytelsessignalet er å innlede en tidligere lagret subrutine for å bevirke en eller annen korreksjon, slik at regneoperasjonen kan bli fortsatt. En annen funksjon av avbrytelsessignalet er å påvirke en indikator, så den gir et synlig signal til regnemaskinopera-tøren om at en lagringsutelukkelse er inntruffet. En ytterligere bruk av avbrytelsessignalet ville selvfølgelig være å avslutte regnemaskinopera-sjonen.

Det kan ses at da regnemaskinen kan styres programmessig av et lagrings endrings styreord kan lagringsutelukkelsesinstruksjonen som er en av programmets instruksjoner, få sin område etableringsdel endret av regnemaskinprogrammet. Som beskrevet tidligere kan under forutset-ning av at det ikke utvikles noe lagrings uteluk-kelsessignal, den informasjon som sendes fra X registret i den aritmetiske seksjon til Zx registret 22, brukes til å endre iallfall en del av lagrings utelukkelses instruksjonsordet ved å anbringe i Si registret 26 adressestedet for nevnte lagrings utelukkelses instruksjonsord.

Programinstruksjonsord.

Det alminnelige format for et illustrerende instruksjonsord er blitt beskrevet tidligere. For å beskrive i detalj operasjonen av den foreliggende oppfinnelse, vil det bli beskrevet to spesielle instruksjonsord som bruker de kodede permutasjoner som kreves av den på fig. 1 viste regnemaskinanordning. Det vil forståes at kodingen er valgfri avhengig av den spesielle regnemaskinanordning som innarbeides i oppfinnelsen, og det følgende har til hensikt å være illustrerende og ikke begrensende.

Det første programinstruksjonsord er lagrings utelukkelses instruksjonsordet med f lik 72 (octal), j lik 11 (octal) og u lik 000227 (octal). Da verdien av a, b, h og i ikke er spesielle for lagrings utelukkelses instruksjonen vil vi ikke betrakte verdiene av dem.

Det annet program instruksj onsord som skal betraktes ved beskrivelsen av arbeidet med den foreliggende oppfinnelse, er lagre X instruksjonen. Instruksjonsordets funksjon er å lagre innholdene av X registret (som er i den aritmetiske seksjon) på en spesiell lagringsadresse, hvilken adresse er angitt iallfall delvis av u delen av instruksjonsordet. Den octale representasjon av dette instruksjonsord er 010011050000. Brytes dette ned til angiverdeler er f lik 01 (octal), j og a lik 00 (octal), b lik 5 (octal), h og i lik 0 og u lik 050000 (octal).

Vi vil anta at de ovenfor nevnte to instruksjonsord er inkludert som del av et tidligere lagret program med maskininstruksj onsord med lagrings utelukkelses instruksjon opptredende i rekkefølge før lagring X instruksjonsordet. La oss videre anta at regnemaskinanordningen er i normalt programstyrt arbeide. Lagrings utelukkelses instruksjonen tas ut fra lagringsseksjonen og anbringes i funksjonsregistret. Opera-sjonskode oversetteren 14 og j oversetteren 16 avføler f lik 72 og j lik 11 og sender signaler som representerer dette til styreseksjonen 18. Sistnevnte utvikler et første styresignal for å åpne overføringsveien for u delen av lagrings utelukkelses instruksjonen til W3 registret 38, og dette påtrykkes i sin tur gjennom indeksaddereren 32 på R registret 42 med det riktig genererte styresignal som åpner denne siste overføringsvei. Et ytterligere styresignal i riktig tidsrekkefølge åpner R til MLO overføringsveien for å anbringe i MLO registret 74 u delen av lagrings utelukkelses instruksjonsordet. På dette tidspunkt inneholder da lagrings utelukkelses registret det binære tall 0000000010010111, idet elementet lengst til venstre er det høyeste tallorden element i trinnet 15 for MLO registret, og elementet lengst til høyre er elementet i den laveste tallorden, 00, for det 16 elementers MLO register. De fire elementer av den laveste tallorden, ordet i MLO registret, som opptrer i elementstillingene 00—03, har den binære verdi av henholdsvis 1, 1, 1 og 0. Dette er lik desimaltallet 7 og på en måte som skal beskrives senere i større detalj, definerer det en lavere grense for et område med lagringsadresser. De fire elementer som inneholdes i de fire stillinger med nestfølgende høyere tallorden, stilingene 04—07, som har de binære verdier av henholdsvis 1, 0, 0 og 1 som er lik desimaltallet ni, definerer en øvre grense for et område med lagringsadresser. I dette eksempel blir hvis de valgte fire elementer av en adresse angivende del av et instruksjonsord ligger innenfor dette område som definert av den nevnte øvre og nedre grense som definerer deler av MLO registret, en lagringsreferanse, bli tillatt innledet som reaksjon på en lagrings endrings funksjon. Dette betyr at hvis de valgte fire elementer i det følgende adresse angivende ord er lik med desimaltallene 7, 8 eller 9, kan den spesielle lagringsadresse nåes, men hvis de samme fire elementer er av desimalverdi mindre enn 7 eller større enn 9, blir lagrings innledningssignalet blokkert.

Anbringelsen av tallet i MLO registret som reaksjon på lagrings utelukkelses instruksjonen, hvilket tall etablerer et område for utelukkede lagringsadresser, fullfører instruksj onssyklusen for nevnte instruksjonsord. Dette erkjennes av styreseksjonen som bevirker at programrekkefølgen fortsetter ved å ta ut det nestfølgende program instruksjonsord fra lagringsseksjonen. La oss an-ta at dette instruksjonsord er lagre X instruksjonsordet som er beskrevet ovenfor. Det blir an-bragt i funksjonsregistret på samme måte som beskrevet tidligere, og funksjons kodedelen av det som inneholdes i f, oversettes og erkjennes, og et signal overensstemmende hermed påtrykkes styreseksjonen. Styreseksjonen utvikler styresignaler for å åpne overføringsveiene Fob til S0, Z0L til Wi såvelsom et innledende styre lagrings signal for å bevirke at en adresse modi-fikator sendes fra et adressested i styre lagringsseksjonen angitt av b angiveren for instruksjonsordet til Wi registret. Omtrent samtidig hermed blir u delen av den tilsvarende instruksjon, som i vårt elcsempel er det binære tall 0101000000000000, sendt fra funksjonsregistret til W3 registret over overføringsveien F0L til W3. For å forenkle beskrivelsen vil det bli antatt at adressemodifikatoren som sendes til Wi registret er null, slik at det ikke opptrer noen adressemodifikasjon, og den ikke modifiserte angiver del av lagrings X instruksjonsordet sendes over indeks addereren til R registret når over-føringsbanen IA til R er åpnet av styreseksjonen. De binære verdier av de elementer som inneholdes i R registertrinnene 11—14 som er henholdsvis 0, 1, 0, 1 (lik desimaltallet 10), sendes til sammenlikningskretsen 76 over overførings-veien R for å sammenliknes. Omtrent samtidig hermed blir hele innholdene av adresse angiver ordet i R registret sendt til Sj registret over den åpnede overføringsvei for å angi et spesielt adressested i lagringsseksjonen 13 og som inneholder informasjon som skal endres. Den øvre og nedre grense som definerer deler av tallet i MLO registret 74, blir begge sammenliknet med de fire elementer som er sendt til R registret i sammenlikningskretsen 76. Da desimalverdien av nevnte siste fire elementer er lik med ti, som er utenfor det adresseområde som det kan skrives i, mottar ikke signal utgangslinjen 78 fra sammenlikningskretsen et signal for å åpne OG kretsen 80. Derfor blir, selvom styreseksjonen utvikler et skrivesignal på linje 82 for å innlede lagringsseksjonen, lagringen blokkert.

Grunnen til at man sammenlikner elemen-tene i trinnene 11—14 for R registret med de grensedefinerende tall i MLO registret er at i spesielle regnemaskinanordninger som omfatter denne oppfinnelse, ble det funnet fordelaktig å få området for utelukkede adresser foranderlig i blokker på 2,048 adresser som rekker fra 2,048 til 32,768. Som beskrevet tidligere, omfatter den spesielle regnemaskinanordning på fig. 1 aktuelt 65,536 adresserbare lagringssteder, hvilket opp-nås ved å bruke to sett med lagringsseksjoner som hver inneholder 32,768 registre. Da settan-givelsen er over den binære verdi for det sekstende element i adresse angiver delene av instruksjonsordet, vil avgjørelsen av hvilket sett som skal blokkeres når instruksjonsordet refererer til en utelukkelsesadresse, bli fastlagt ved avføling av tilstanden av det sekstende element i R registret. Videre har man at de to sett kan ha forskjellige områder for utelukkelses adresser, og dette kan etableres ved å anbringe de riktige binære verdier i de gjenværende åtte elementer i adresseangiverdelen av lagrings utelukkelses instruksjonsordet og anbringe dette i MLO registret som beskrevet tidligere. Med andre ord kan det ses at denne oppfinnelse kan utvides til å utelukke visse forskjellige områder med adresser i særskilte adresserbare porsjoner av en lagringsseksjon.

Logiske kretser ( fig. 4— 8).

De grunnleggende logiske elementer som brukes i utførelseseksemplet for denne oppfinnelse, er en HVERKEN krets som er representert ved en rektangulær blokk slik som vist på fig. 4. Tabellen for HVERKEN kretsen er vist på fig. 5, og den beskriver logisk utgangene fra HVERKEN kretsen som et «0» hvis noen av inngangene til den er et «1», mens utgangene er et «1» bare hvis alle inngangene er «0». Den elektriske krets for en typisk HVERKEN krets er vist på fig. 6 og omfatter diode ELLER innganger til en enkelt transistor forsterkeromvender, hvis arbeidsmåte er vel kjent. I den viste krets på fig. 6 er et «1» representert ved et likespenningsnivå tilnærmet lik jordpotensialet eller null potensialet, og et «0» er representert ved en likespenning på tilnærmet -3 volt. Dette er selvfølgelig bare eksempler og ikke begrensende og er gjenstand for valg avhengig av typen av strømkrets som benyttes for det logiske element. På figurene er hver av inngangene til HVERKEN elementet, hvor mere enn en enkelt inngang brukes, representert ved en individuell inngangslinje til den.

Flip-flopper er representert på figuren ved firkantblokker, slik som vist på fig. 7. I foreliggende utførelse omfatter flip-flopper et par krysskoplede HVERKEN elementer slik som vist på fig. 8. Hver av flip-floppene omfatter en 1 og en 0 inngangsside og en tilsvarende 1 og 0 utgangsside. Når flip-floppen er i «0» tilstand, sender den ut et «1» fra 1 siden og et «0» fra 0 siden, men i «1» tilstand sender flip-floppen ut et «0» fra 1 siden og et «1» fra 0 siden. Etter at denne terminologi som vanlig brukes, er klargjort for innstillings- og tilbakestillingstilstandene, sender flip-floppen ut et «0» fra 1 siden når den er i innstillet tilstand og et «0» fra 0 siden når den er i tilbakestillet eller klarert tilstand. For å innstille flip-floppene mates et «1» inn i 1 eller innstillingsinngangen, mens for å klarere eller tilbakestille flip-floppen mates en «1» inn i 0 eller klareringsinngangssiden. I alle figurene er en flerhet av ELLER innganger til hver av inn-gangssidene av flip-floppen vist som multippel-innganger til et blokksymbol på hensiktsmessig måte merket ELLER, og bare en enkelt inngang fra ELLER inngangen til flip-floppen er vist. På figurene er HVERKEN kretsene angitt ved et bokstav og firesifret angivelse, mens flip-floppene er angitt ved et bokstav med en ledsagende tresifret angivelse.

MLO registret ( fig. 9).

De åtte flip-flopper som er omsluttet av en brukket linje på fig. 9, G310—G317, representerer de åtte laveste tallordentrinn for MLO registret, idet G310 er det laveste tallordentrinn. Over-føringsveien ved inngangen fra R registret til MLO registret som er vist på fig. 1, eller de åtte laveste tallorden elementer opptrer som de åtte inngangslinj er i vertikal retning ved nedersiden av fig. 9, og hver av de nevnte inngangslinj er er

■betegnet i overensstemmelse med originalen som er i en tilsvarende tallordenstilling i R registret. Overføringsveien er avmerket med styresignal inngangen betegnet R til MLO og som skaffer en første inngang til hver av HVERKEN kretsene G3020—G3027. Den annen inngang til de respektive sistnevnte HVERKEN kretser er fra den tilsvarende siffertallorden for R registret. Utgangen av hver av de nevnte HVERKEN kretser sendes til 1 eller den innstilte side av de respektive korresponderende tallordenstrinn for MLO registrets flip-flopper. Overføringen fra R til MLO åpnes bare når styresignallinj en betegnet R til MLO har et «0» signal nivå, slik at inngangen til de respektive MLO register flip-flopper vil bli i overensstemmelse med den binære verdi av den tilsvarende tilstand av R registret. Utgangssignal angivelsene for den binære verdi av de respektive trinn i MLO registret opptrer på de verti-

kalt orienterte utgangslinjer øverst på fig. 9, og de er betegnet i overensstemmelse med sin adresse i sammenlikningskretsen på fig. 11. Inngangen til 0 siden av hver av MLO registrets trinn, betegnet klår MLO; skaffer middel til klarering av alle flip-floppéne før sendingen av informasjon til R registret.

R registret ( fig. 1).

Vi viser til fig. 10. R registrets trinn for den laveste tallorden er vist som flip-flopp RI 00. De nest laveste tallordenstrinn er vist samlet som R101—R107. R108—R110 er vist samlet som en gruppe. RI 11—RI 14 er vist som individuelle flip-flopper, og R115—R117 er også vist samlet. 1 utgangssiden er det laveste tallordenstrinn i R registret, Ri 10 inverteres gjennom HVERKEN kretsen R0300, og utgangen fra sistnevnte skaffer inngangen til det laveste tallordenstrinn for MLO registret, G310 på fig. 9, over den angitte HVERKEN krets G3020. Sendingen av den informasjon som inneholdes i trinnene RiOl—R107, gjennomføres på liknende måte, dvs. med åt 1 utgangssidéh blir invertert. For tydlighets skyld er dette ikke vist på figuren. Skjønt alle elementer i R registret i alminnelighet sendes til MLO registret, da arbeidet med den foreliggende oppfinnelse kan beskrives på tilfredsstillende måte ved å bruke de låvesté åtte elementer som definerer et område med utelukkede adresser, er sendingen av de gjenværende elementer i R registret til MLO registret ikke vist på figurene.

Signalangivelser for dé binære verdier av trinnene Rlll—R114 utvikles slik som vist for å skaffe et sett innganger til sammenlikningskretsen på fig. 11. Som angitt tidligere, blir i den foreliggende utførelse av denne oppfinnelse bare disse fire elementer av adresseangivelsesdelen for et instruksjonsord for lagringserindring sammenliknet med det etablerte område for utelukkede adresser, da det ønskes å utelukke adresser i grupper på 2.048 adresser. Signalangivelser fra 1 og 0 utgangssiden e av trinn Rlll sendes direkte til inngangen for sammenlikningskretsen på fig. 11, og bestemmelsesstedet på fig. 11 er angitt på dé respektive utgangslinjer. 1 utgangssiden av trinn R-112 og 0 utgangssiden på de samme trinn blir invertert henholdsvis gjennom HVERKEN kretsene R0212 og R0312 i tillegg til at de blir direkte sendt til sammenlikningskretsen. På liknende måte blir 0 utgangssiden av RI 13 og RI 14 invertert gjennom henholdsvis HVERKEN kretsene R0313 og R0314 samtidig som de blir direkte koblet til sammenlikningskretsen.

Sammenlikningskretsen ( fig. 11).

Den på fig. 11 viste sammenlikningskrets er i prinsippet en subtraktor. Formålet med denne krets er å sammenlikne de fire laveste elementer av MLO registret med elementer 11—14 i R registret for å bestemme om den adresse som er angitt delvis i nevnte fire elementer i R registret, er under den laveste grense for det etablerte område, slik det er angitt av de fire laveste tallordenelementer i MLO registret. Hvis det er tilfellet, erkjenner sammenlikningskretsen at lagringsadgahgen er til en utélukket adresse og utvikler således signalet for å blokkere lagringsreferansen. Hvis réferanseadressen er lik eller større enn den laveste grense, fås ikke noe blokkeringssignal fra den lavere grensekontroll Samtidig med sammenlikningen med den lavere grense sammenlikner imidlertid sammenlikningskretsen de samme fire elementer for adres-seangivelses delen av instruksjonsordet med den tidligere etablerte øvre grense som er angitt av innholdene av trinnene G314—317 for MLO registret. Hvis réferanseadressen er større enn den øvre grensen er den innenfor området for utelukkede adresser; og sammenlikningen utvikler derfor et blokkeringssignal for å hindre lagringsadgang til nevnte adresse. I den viste utførelse på fig. 11, blir de laveste fire elementer fra MLO registret som inneholdes i trinnene G310—G313, subtrahert fra innholdene i trinnene Rlll—RI 14, og hvis denne subtraksjon resulterer i et «ende rundt lån» angir det at den refererte adresse er innenfor området for utelukkede adresser, og et signal som angir dette, genereres av sammenlikningskretsen. Samtidig hermed blir de samme fire elementer fra R registret subtrahert fra innholdene av MLO registrets trinn G314—317, og genereringen av et «ende rundt lån» fra nevnte siste subtraksj on resulterer også i et blokkeringssignal, da dette også angir at den refererte adresse er innenfor området for utelukkede adresser. Bare når subtraksjonene resulterer i «ikke noen ende rundt lån», blir lagringsanordningen tillatt å bli innledet. Arbeidet i sammenlikningskretsen på fig. 11 kan best beskrives ved å bruke noen eksempler.

Hvis vi bruker de kodede permutasjoner av de instruksj onsord som er beskrevet i det avsnitt av denne beskrivelse som er kalt Program in-struksjons ord, blir de laveste fire elementer i MLO registret innstillet på verdier slik at de kombineres til å bli lik desimal syv, og de derpå følgende høyere fire trinn, trinnene G314—G317, blir innstillet til verdier slik at dé kombineres til å bli lik desimal ni. Dette innstiller dé lavere og høyere elementer på henholdsvis syv og ni. I tillegg hertil blir trinnene Rlll—R114 innstillet til henholdsvis de binære verdier 0, 1, 0 og 1 lik desimal 10. G03030 mottar en binær «0» signal-representasjon fra 0 utgangssiden av Rlll, da sistnevnte er i «0» tilstanden. Den annen inngang til G3030 er også en signalrepresentasj on for binært «0» fra 1 utgangssiden av G310, da sistnevnte er i «1» tilstanden. Dette kombinerer med inngangen til G3050 et binært «1» signal som i sin tur inverteres i G3050 og opptrer som et binært signal «0» representasjon som en av de fire innganger til G3060. Det binære «1» signal fra 0 utgangssiden av R112 som er i «1» tilstanden, invertert gjennom R0312, opptrer som en «0» signal inngang til G3040, og en binær «1» signalrepresentasj on fra 0 utgangssiden av G311 opptrer som den annen inngang til G3040. Som reaksjon på dette sender G3040 en binært «0» signalrepresentasj on som en annen inngang til G3060. Ved på liknende måte å gå gjennom de binære signalinnganger fra MLO registertrinnene G310—G313 og de tilsvarende trinn Rlll— R114 for R registret, kan det fastlegges at de lengst til høyre liggende fire innganger til G3070 hver er én binær «0» signal representasjon, og hvis vi antar at detté var dé eneste innganger til G3070, ville det bevirke at sistnevnte séndte ut én signalrepresentasj on på et binært «1» som i sin tur inverteres gjennom G3080 for å utvikle eri binær «0» signalrepresentasj on på sin ut-gangslinjé som ér merket overensstemmende med sin bestemmelsé ved T0342. Avbrytelsessig-nållinjen fra G3070 mottar én binær «1» signal representasjon. Disse signalforhold angir, som erkjent av regneanordningen, åt «intet ende rundt lån» følger av subtraksjonen av de fire elementer fra R fra de fire elementer av MLO, då referanse lagringsadressen er størré enn den lavere grense. De binære signalrepresentasj oner fra disse samme fire elementer i R registret og fra élementehe G314—G317 i MLO registret som sendes til sammenlikningskretsen på fig. 11 for å bevirke en test for å bestemme om lagringsreferanseadressen er større enn den øvre grense, kan bli funnet på den måte som tidligere er beskrevet, for å vise at minst én av de fire signalinnganger til G3070 er av en binær «1» signalrepresentasj on, da réferanseadressen er større enn den øvre grense for området. Denne angivelse av ét generert «ende rundt lån» bevirker at G3070 sender ut én «0» signalrepresentasj on på déh avbrutté linje og resulterer videre i at G3080 séhdér tit én binær «1» signalrepresentasj on. Detté siste forhold angir at lagringsrefe-ranseådressén er innenfor området for de utelukkede adresser. Bruken av signalutgangen fra G3080 for å bevirke blokkering av lagringsstyre-signalet vil deretter bli beskrevet.

Styreseksjonen ( fig. 12).

Fig. 12 viser hoen av de til oppfinnelsen hø-rende detalj érte deler av styréseksjonén 18 for utvikling av de styre- eller kommandosignaler hvorpå régnemåskineh under sitt arbéide rea-gerer. Skjønt dette ikke er vist, skaffes tidsan-givelsen ved hjelp av en kilde for tidspulser til flip-floppene og HVERKEN kretsene for styreseksjonen, slik at kommandosignalene opptrer i den riktige rekkefølge. Av hensyn til forklarin-gen kan man anta at rekkefølgen av opptreden av disse kommandosignaler og forplantningen av hovedstyrepulsen er fra venstre mot høyre på fig. 12. De vertikale linjer øverst på figuren er utgangs styresignallinjer og omfatter noen un-derkommandosignallinjer, mens inngangslinj ene nederst på figuren skaffer forberedelsessignal inngangene. I alminnelighet blir det spesielle styre eller kommandosignal virksomt når dets anmerkede utgangslinje er i den binære «1» tilstand, imidlertid vil i noen tilfeller et binært «0» signal aktivere styresignallinjen. I alminnelighet blir forberedelsessignalinngangslinjene virk-somme, når de fører et binært «0» signal. Vi vil anta at til å begynne med blir flip-floppen G011 lengst til venstre innstilt, og at de gjenværende fem flip-flopper er klareret. Den viste del av styreseksjonen og dens arbeide kan da best forståes ved fortsatt kryssreferanse til fig. 1—3 for å vise nødvendigheten av de forskjellige styre-

signaler som dé hår utviklet. Vi vil videre anta åt til å begynne med inneholdér F0 registret 28 den instruksjon som skal brukes for å etablere området for utelukkede adresser.

«0» binær signalet fra 1 utgangssiden av TO 11 inverteres over H0311 og opptrer som et signal for å åpne F0btil S0 overføringsveien. Omtrent samtidig hermed innleder det binære «1» signal for å åpne F0B til S0 overføringsveien. Om-seksjonen ved den adresse som er angitt ved instruksjonsordets angivéisesdel. I tillegg hertil innstiller signalet fra 1 utgangssiden av TO 11 over T211 den neste naboflip-flop T013. T013 skaffer i sin tur frå sin 1 utgangsside over H0214 og H0213 henholdsvis styresignaler for å åpne overføringsveien Z0 til Wi og F0| til W3, og et styresignal fra dens 0 utgangsside for klarering Wi, W3. Ytterligere blir over T0313 et signal matet tilbake til 0 inngangssiden av T011 for å klarere den slik at bare en enkelt hovedstyrepuls forplantes gjennom styreseksjonen. Det kan ses

hvis vi fortsetter gjénnom flip-flop T031, at på liknende måte blir styresignaler IA til R, klarer R, og R til sammenlikningsanordningen generert når hovedstyrepulsen forplanter seg gjennom styreseksjonen. Forberedelsessignal ene for for f0 = 72 og j = 11 ved H0533 er selvfølgelig tilstede, da dette er funksjonskodedelen og j deier av instruksjonsordet i F registret, og såiedés blir styresignal klarer MLO såvelsom R til MLO utviklet. De gjenværénde styresignaler utvikles på en liknende måte. Det inå bemerkes at forbere-delses signalinngangehe til T0342 er en kombinasjon av tilstanden av G3080 (på fig. 11) og et signal betegnet «skrive» med fo = 01. Når disse forberedelsessignaler er tilstede, blir styresignalene for innstilling X til Zt flip-flop, innled lagring og R til Si generert. Det er da tydelig at «skrive» signalet er signalet til å innlede lagringen som reaksjon på et instruksjonsord som omfatter endring av lagringsinnholdene, og at G3080 forberedelsessignalene angir om lagringsadressen som det skal refereres til, er en utelukket adresse, slik den er bestemt av sammenlikningskretsen på fig. 11. Det er da også klart at ikke alle styresignalene som er vist, er nød-vendig for de to spesielle instruksjonsord som er benyttet hér for å illustrere arbeidet, og vidére er det klart at ytterligere styresignaler kreves, men ikke er vist, for uttaking av programinstruksj onsordene ved kontinuerlig programrek-kefølge. Fig. 12 har bare til oppgave kort å illustrere et eksempel på en styreseksjon for realisa-sjon av den foreliggende oppfinnelse.

Det vil bemerkes at midlet for blokkering av lagringsreferansen er vist og beskrevet forskjel-lig på fig. 1 fra den som er beskrevet i forbindelse med styreseksjonen. I den første av disse figurer er det vist at skrivesignalene som normalt innleder lagringen, opptrer som inngang 82 til OG kretsen 80, og at det der blir addert med utgangen fra sammenlikningskretsen 76, og dette opptrer som inngangen på linje 76. I den umiddelbart foranstående beskrivelse av styreseksjonen, er det vist hvor lagrings innledningssignaler blokkeres i styreseksjonen ved å innlede lagringsstyre signal utgangslinjen fra T0342 til å bli avhengig av det signal som mottas fra G3080 i sammenlikningskretsen på fig. 11. Dette tjener til å illustrere at den aktuelle innarbeidelse av denne oppfinnelse kan være et spørsmål om valg avhengig av den spesielle type regnemaskinanordninger hvori den er innarbeidet.

Middel til å utvikle de fem forberedende signal innganger til styreseksjonen på fig. 12 skulle

være klart for en vanlig fagmann, og det anses

derfor unødvendig å innta konstruksjonen i figurene for å vise utviklingen av de nevnte forberedelsessignaler. Middel til oversettelse av de

kodede permutasjoner av operasjonskoden og j

angiveren for å oppnå de respektive forberedelsessignaler for f0 = 72, f0 = 01 og j = 11 er vel kjent

for fagfolk. Forberedelsessignalene som innføres

i T0342 fra G3080 på fig. 11, er tidligere beskrevet. Det endelige forberedelsessignal som inn-føres i den viste styreseksjon på fig. 12, er det

for X til ZI FF = 1, og dette behøver bare å være

en signalutgang fra en flip-flop som angir flip-floppens tilstand. X til ZI FF = 1 forberedelses-signalet er avhengig av om flip-floppen tidligere

har vært innstilt til «1» tilstanden av en styre-signalutgang fra T0342. Dette forberedelsessignal

er inkludert i den illustrerte styreseksjon bare

fordi det spesielle, viste instruksjonsord som er

brukt for å beskrive oppfinnelsens arbeidsmåte,

inkluderte sendingen av informasjon fra X registret til ZI registret for å bli lagret i lagringsseksjonen. Tydeligvis vil, hvis informasjonen som

skal lagres i lagringsseksjonen måtte komme fra

et annet register eller en annen seksjon av regnemaskinanordningen, forskj ellige forberedelsessignaler bli krevet.

Claims (4)

1, Siffer-regnemaskinsystem av den type

som er utstyrt med lagret program, i hvilket system det som reaksjon på styresignal fra en styreseksjon (18) fåes programinstruksjonsord i rekkefølge fra et lager (13) med selektivt foranderlige innhold, hvilke programinstruksjonsord blir overført til (bl. a.) en operasjonskodeoversetter (14); og i hvilket system styreseksjonen blir påvirket, når en spesiell kodedel blir oversatt av nevnte operasjonskodeoversetter for derved å indikere at det kreves forandring av innholdene i lageret ved en spesiell adresse for å igangsette en lagringsreferanse-syklus for derved å forårsake forandring av innholdene i lageret ved den spesielle adresse, karakterisert ved et lagringsutelukkelsesregister (74), som lagrer et område av lagringsadresser som ikke må forandres; en sammenligningsinnretning (76) som er tilpasset for å sammenligne dette område av lagringsadresser med den spesielle lagringsadresse som blir bestemt av en spesiell kodedel av instruksjonsordet; og en OG-port (80) tilpasset til å motta en inngang fra den nevnte sammenligningsinnretning bare når den oppnådde lagringsadresse ikke er innenfor det nevnte område og en annen utløsende inngang fra styreseksjonen; idet styreseksjonen, istedenfor å igangsette en lagringsreferanse-syklus som reaksjon på et instruksjonsord som forlanger forandring av en bestemt lagringsadresse, bevirker at innholdene i nevnte lagringsutelukkelsesregister og den bestemte lagringsadresse føres til sammenligningsinnretningen og at et utløsende signal mates til nevnte OG-port, som derved gir et utgangssignal for bare å igangsette en lagringsreferanse-syklus hvis den bestemte adresse ikke er innenfor det nevnte område.

2. Regnemaskinsystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at innholdene i det nevnte lagringsutelukkelsesregister er selektivt foranderlige som reaksjon på et instruksjonsord som har en kodedel som betegner lagringsutelukkelse, og at instruksjonsordet dessuten har en kodedel som angir minst en del av de lagringsadresser som ikke må forandres.

3. Regnemaskinsystem som angitt i krav 1, eller 2, karakterisert ved at dersom OG-porten (80) ikke gir et utgangssignal, blir lagringsreferanse-syklus hindret og en annen signalindikasjon blir generert som et såkalt «alarm»- eller avbrytningssignal.

4. Regnemaskinsystem som angitt i krav 3, karakterisert ved at genereringen av avbrytelsessignalet fører til at en lagret program-subrutine bevirker en korrigerende påvirkning, slik at regneoperasjonen kan fortsettes.