NO148575B - Fremgangsmaate for styring og maaling av tempereringen av enkeltleiligheter. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en framgangsmåte for regulering av den boligindividuelle oppvarmingen/avkjølingen og for fastlegging av den boligindividuelle oppvarmings-/avkjølings-energien, og hvor en går fram i overensstemmelse med innled-ningen til patentkrav 1.

Systemer som muliggjør boligindividuell fakturering av oppvarmings- hhv. avkjølingsenergiens konsum er hittil ikke utviklet til brukbart nivå fordi et slikt system har vært an-sett som uforholdsmessig dyrt sammenliknet med den besparel-sen i energiforbruk som kan oppnås og fordi en har trodd det var umulig å finne en framgangsmåte som gir rettferdig og nøyaktig boligindividuell fakturering.

I US-PS 3 .99.5 . 686 beskrives hvordan det relative energiforbruk til flere leiligheter kan måles ved å overvåke forholdet mellom stengt/åpen tid for energitilførselen. Dette tar imidlertid ikke hensyn til mengden av energi som avgis i leilighetene i åpningsintervallene og gir derfor et utilfreds-stillende grunnlag for en rettferdig utgiftsfordeling. Et slikt system vil ikke gi beboerne tilfredsstillende mulighet for å styre prisen for sitt energiforbruk.

Formålet med oppfinnelsen har vært å komme fram til en økonomisk framgangsmåte som tillater boligindividuell fakturering av forbruket av varme- eller kjøleenergi og av vann-forbruket, og hvor beboeren selv kan velge prisnivå for sin bolig for såvel varme- som vannforbrukets vedkommende. Når beboeren vet at han selv betaler bare for den varmeenergi som han forbruker, kan en vente seg at det ved hjelp av framgangsmåten kan oppnås en besparelse på mellom 25 og 601 i oppvarmings- og vannutgifter, sammenliknet med nåværende kol-lek ti vf ak tur er ing .

Dette kan ifølge oppfinnelsen oppnås ved å gå fram i overensstemmelse med den karakteriserende delen av patentkrav 1.

For enkelhets skyld vil den følgende framstilling ved-røre oppfinnelsens bruk ved en oppvarmingsmetode, skjønt det er klart at en tilsvarende regulerings- og målemetode også kan tilpasses sentralkjølemetoder, som for nærværende i en viss utstrekning praktiseres i varme land. Det mediet som sirkulerer i rørene er da et kjølemedium og istedenfor varme-sentral benyttes kuldemaskiner. Varmeradiatorene erstattes med fordampere for kjølemediet, f.eks. av sjalusitypen, gjennom hvilke kjøleluften blåses. Forøvrig skjer den boligindividuelle målingen og reguleringen av det energikonsum som er nødvendig for kjøling på samme måten som beskrevet i det føl-gende i forbindelse med et oppvarmingssystem for gjennomføring av framgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Når det i det følgende omtales f.eks. "utgående vann", så menes med dette et vilkår-lig oppvarmings- eller kjølesirkulasjonsmedium på avgangs-siden.

Målemetoden ifølge oppfinnelsen kan samtidig også benyttes for feilovervåking av hele systemet, slik at sentralenheten overvåker nevnte tidsforhold og/eller sammenlikner dette boligindividuelt med temperaturen i det aktuelle rommet samt avgir feilalarm hvis nevnte størrelser avviker fra på forhånd fastsatte grenseverdier, eller hvis deres innbyrdes forhold forandres.

For optimering av det utgående vannets temperatur, er det fordelaktig å gå fram i overensstemmelse med patentkrav 2.

Mens temperaturen av det utgående vannet i tidligere kjente oppvarmingssystemer generelt har blitt regulert på grunnlag av ytterlufttemperaturen, bestemmes ved framgangsmåten ifølge oppfinnelsen på basis av ytterlufttemperaturen bare en øvre grense for det utgående vannets temperatur, og det utgående vannets temperaturregulering skjer på ovennevnte optimale måte. I overensstemmelse med dette kan en i et kjøle-system på basis av yttertemperaturen bestemme den øvre grensen for mengden av kjølemedium på utgangssiden.

Samarbeidet mellom tilknytningsenheten, termostaten og ventilen kan med fordel skje på en slik måte som angitt i patentkrav 5.

Oppfinnelsens grunnide, dvs. at en søker å måle varmeenergiens (hhv. den til kjøling nødvendige energiens) konsum-fordeling innenfor huset, og ikke varmeenergiens (kjøleener-giens) absolutte størrelse, kan utnyttes ikke bare ved selve målingen, men også for kalibrering av systemet, slik som leilighetenes varierende beliggenhet, varmeisolasjonene og varmelekkasjen fra rørsystemer og kanaler, garanterer beboerne samme grunntemperatur i alle rom mot en og samme grunnpris.

Andre fordelaktige trekk ved framgangsmåten ifølge oppfinnelsen går fram av de øvrige underkravene.

I det følgende beskrives et utførelseseksempel på framgangsmåten ifølge oppfinnelsen, i detalj under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser et oppbygningsskjema for.et system for gjen-nomføring av framgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser koplingen av termostat og magnetventil. Fig. 3 gjengir det grove blokkskjemaet for sentralenheten. Fig* 4 gjengir som eksempel den standardutskrift som sentralenheten gir for periodedebiteringen, og

fig. 5 viser som eksempel en feilutskrift som sentralenheten gir.

Det systemet som er vist på tegningene, oppfyller følgen-de måle- og reguleringsoppgaver: - romindividuell temperaturregulering med den elektroniske romtermostaten T, og med elektriske styrte radiatorventiler

MV.

- automatisk måling av den romindividuelle relative fordelingen av varmeenergien som sentralvarmesystemet avgir, - måling av forbruket av varmt og kaldt vann, bolig- individuelt, - halvautomatisk romindividuell eller boligindividuell omkop-ling mellom fravær- og nærværtemperatur, - varmesentralens automatiske styring og optimal regulering av temperaturen av det utgående vannet.

En leilighets oppvarmingsenergi settes sammen av følgen-de bidrag: i

1. Den av radiatorene avgitte varmeenergi.

2. Varmeenergi overført gjennom veggene fra/til naboleilig-hetene. 3. Varmeenergi som avgis av mennesker som oppholder seg i leiligheten. 4. Varme som oppstår i elektriske husholdningsapparater (kjøle- og fryseskap, belysning osv.).

5. Strålingsvarme fra solen.

Såfremt man er istand til å foreta en pålitelig måling av varmeenergien i punkt 1 og 2, behøver ikke noe annet tas i betraktning ved debiteringen, fordi

varmen som frambringes av mennesker som oppholder seg i boligen, av husholdningsapparater og belysning (og som al-lerede er "betalt") reduserer med tilsvarende beløp behov-et for sentralvarmeenergi, fdrdi de romindividuelle termostatene holder rommets temperatur konstant,

beregning av den gjennomsnittlige solenergi skjer i kalibreringssituasjonen automatisk, hvis så ønskes. En annen og kanskje mer rettferdig mulighet er å neglisjere solen-ergien i kalibreringssituasjonen og istedenfor ta den i betraktning ved graderingen av boligenes salgspris og/eller leie (innskudd).

For å oppnå ytterligere besparelse kan man nytte "nærvær/ fravær"-oppvarming, hvor temperaturen når boligen er tom, f.

eks. om dagen, automatisk innstilles lavere. Dette kan tilord-nes systemet med temmelig små ekstraomkostninger, ved å anord-ne en nærvær/fravær-bryter, som sparer betydelig varmeenergi-mengde, f.eks. i form av en trykknapp montert på termostaten, hvilken bryter i fraværstillingen styrer boligens temperatur, uavhengig av termostatens innstilte temperatur til en bestemt lavere temperatur. Denne fravær-styring kan realiseres f.eks. ved hjelp av et uke-ur, eller man kan magasinere fraværtiden i minnet i sentralenheten og uten noen ytterligere styring gjenta tilsvarende "sparestyring" med en ukes periode på en slik måte at den innstilte temperaturen er oppnådd ved fraværperiodens slutt ved at termostatstyringen har kommet på før fraværperiodens avslutning.

En viktig form for varmeenergiforbruk er også varmtvann net. I samsvar hermed har flere kilder kommet fram til at varmtvannet representerer en betraktelig utgiftspost, tilmed flere titals prosent av det totale varmeenergikonsum, og det er derfor rimelig ved overgang til debitering for varmeenergi å inkludere varmtvannet og samtidig også det kalde vannet. Av denne grunn er det i skjemaet i fig. 1 vist mengdemålingen av varmt og kaldt vann, hhv. LVM og KVM, samt målingen av varmtvannets temperatur Tv som deler sluttet til totalsystemet, skjønt det ikke er forbundet noe oppfinnelsesmessig nytt med dem.

Systemet har følgende grunnoppbygning. Hvert rom forsyn-nes med en elektronisk termostat T^, som over en totrådet tilkopling styrer varmeradiatorenes R magnetventiler MV. Man kan tilkople flere slike parallelt for å styre en termostat uten mellomrelé. Termostaten T, og magnetventilene MV har 0N-OFF-konstruksjon, og magnetventilens hvilestilling er åpen stilling. Strømningen gjennom radiatoren R styres ved foran-dring av ventilens MV stengt/åpen-tidsforhold.

I radiatorenes returvannstilkopling fins vanlige strupe-ventiler KV, som nyttes på tidligere kjent måte til systemets grunnregulering. Termostaten T^får sin driftspenning fra tilkoplingsenheten LY, og tilkoplingene vises i fig. 2. Termostaten regulerer temperaturen i rommet selvstendig. Magnetven-tilenes stengt/åpen-tider overvåkes i tilkoplingsenheten LY ved måling av den strøm som hver termostat trekker, i ledningene b-c, og temperaturen måles ved ledningene a-c.

I tilkoplingsenheten LY inngår følgende komponenter og funksjoner:

1. Strømtilførsel til termostatene T^.

2. Formidling av termostatenes T^ stengt/åpen-forhold og av romtemperaturene til sentralenheten KY. 3. Overføring til sentralenheten KY av temperaturene for det utgående vannet, returvannet, varmtvannet og ytterlufttemperaturen, hvilke er oppnådd fra temperaturgiverne T , T , T og T .

p'v 6 u

4. Formidling av styresignaler til treveisventilen M.

5. Formidling til sentralenheten KY av konsumdata avgitt av vannmålerapparatene LVM og KVM.

Tilkoplingsenheten LY er galvanisk atskilt fra både termostatene T^og sentralenheten KY.

Sentralenheten KY er en dator av mikroprosessortypen- med tilknytningsmulighet for et visst antall tilknytningsenheter. Sentralenheten omfatter en rapportskriver samt følgende peri-fer it ils lutning :

- alarmaggregat H for plassering i vaktmesterens bolig,

- forbindelse med husets alarmsentral HK,

- tilslutning til utenforstående skriver 10.

Sentralenheten har følgende delfunksjoner:

1. KY-enheter overvåker ved hjelp av hver termostat, romindi-viduelt:

- temperaturen i rommet, og

- radiatorventilens stengt/åpen-forhold.

Fra disse størrelser beregner enheten KY det boligindividuelle totalvarmeenergiforbruket som en funksjon av forutnevnte faktorer, utendørstemperaturen og det utgående og returvannets temperaturer. KY gir utskrift av konsumene med foreskrevne debiteringsmellomrom, f.eks. som vist i fig.4. 2. KY overvåker forbruket av varmt og kaldt vann i hver leilighet og formidler disse konsumdata til debiterings-ut-skriften (Fig. 4). 3. KY utfører regulering av treveisventilen M, slik at det utgående vannets temperatur har sin optimale verdi, f.eks.

i henhold til følgende kriterier:

Det utgående vannets temperatur innstilles slik at

- magnetventilene i hele huset har i gjennomsnitt et åpen/ åpen+stengt-tidsforhold S lik nevnte forutbestemte konstant, f.eks. 0,7 og - høyst ett rom står på forholdet S=l, samtidig som dets temperatur er gått ned under en forutbestemt grense, f.eks. 19°C. Den øvre grensen for det utgående vannets temperatur fås fra tabellinformasjonen i sentralenhetens minne ved hjelp av ytterlufttermometeret T . Man forhindrer med dette utilbørlig oppvarming i tilfelle av feil samt i de tilfelle ovennevnte kriterier overskrides f.eks. ved samtidig lufting av flere rom. 4. Sentralenheten gir feilalarm f.eks. i henhold til følgen-de kriterier: - den øvre grensen for det utgående vannets temperatur er nådd, - det utgående vannets temperatur stiller seg ikke inn på en sådan verdi at radiatorenes gjennomsnittlige S blir 0,4< S < 0,8.

Feilen ligger da i varmesentralen.

- temperaturen i et eller annet av rommene er permanent (f. eks. lengre enn 24 timer) over 22°C og S<0,4. Feilen ligger i ukorrekt innstilling av termostat eller feil i termostat, radiatorventil eller tilkoplingsenhet. - Radiatoren i et eller annet rom har S permanent (f.eks. i over 6 timer) høyere enn 0,95. Feilen er da kraftig varmelekkasje fra rommet, f.eks. ét åpent eller knust vindu, eller defekt termostat eller ventil. - Varmtvannets temperatur T vsynker ned under tillatt grense, f.eks. 55°C. 5. Sentralenheten utfører fravær/nærvær-styring av temperaturen i samsvar med sin programmering.

Kalibrering av systemet.

Borettslaget kan f.eks. av "rettferdighetsgrunner" beslut-te å gi beboerne samme basistemperatur i alle rom mot samme relative grunnpris. Da foreligger det som variable faktorer: - rommets beliggenhet (gavl, øverste etasje, sør/nordvendt, etc.), - rommets varmeisolasjon (isolasjonens kvalitetsvariasjon, store/små vinduer, etc.) - eventuell varmelekkasje fra utgående/returvannrør, ventila-sjonskanaler, etc.

Hensikten med kalibreringen er således å klarlegge og magasinere i sentralenhetens minne de korreksjonskoeffisienter som forårsakes av disse variasjonsfaktorer.

Til å begynne med utføres grovkalibrering som eksakt svarer til vanlig praksis ved nåværende oppvarmingssystemer. Dette skjer ved at man ved planleggingen av bygningens oppvarmingssystem, på basis av rørsystemets grunndata har regnet ut grunninnstillingen for strupeventilen KV i hver varmeradiator. Ved igangsettingen av oppvarmingssystemet innstilles strupe-ventilene på beregnet verdi, termostatene innstilles i den stilling som svarer til den høyeste temperaturen, og det utgående vannets temperatur reguleres slik at man i husets ulike rom får i gjennomsnitt temperaturen 20°C. Rommenes individuelle avvikelser eliminerer man ved å korrigere strupeventil-ens KY beregnede stillinger.

Når denne kalibrering er utført, burde i prinsippet samt-lige radiatorventiler ha samme stengt-åpen-forhold. Da imidlertid strupeventilenes KV stilling ikke kan justeres med meg-et høy nøyaktighet, utføres kontrollkalibrering ved at alle termostater fastlåses f.eks. i stillingen 20°C, og man gir beboerne beskjed om at

- lufting ikke er tillatt,

- bruken av husholdningsmaskiner som kontinuerlig frambringer varme, bør unngås.

Kalibreringen kan utføres på et tidspunkt, som er repre-sentativt fra oppvarmingens synsvinkel, og den#tar f.eks. 1-2 døgn. I løpet av denne tid registrerer sentralenheten f.eks.

i nattimene det eksakte gjennomsnittlige stengt/åpen-forholdet for radiatorventilene MV i hvert rom, og den beregner de ende-lige korreksjonskoeffisientene for de enkelte rommenes relative varmeforbruk. Disse korreksjonskoeffisienter magasineres i sentralenhetens minne, og de nyttes ved utregningen av ende-lige varmesaldos.

I begge foregående kalibreringer hadde alle rom samme temperatur, slik at det ikke fant sted noen varmetransport gjennom rommenes vegger. I tilfelle man ønsker å ta dette med i beregningen, bestemmer man varmelekkasjen mellom leilighetene på følgende måte: - i utvalgte leiligheter innstilles termostatene i sin laves-te stilling, mens termostatene i alle de øvrige leiligheter

er fastlåst på 20°C,

- sentralenheten registrerer sluttemperaturen i den leilighet som avkjøles samt økningen av varmeforbruket i tilstøtende

lokaler,

- på grunnlag av disse tall beregnes ved multivariantanalyse størrelsen av varmelekkasjestrømmen mellom ulike leiligheter. Man kan anta at denne lekkasjestrøm er en lineær funksjon av temperaturforskjellen mellom leilighetene, men heller ikke beregning av et mer komplisert avhengighetsforhold og inn-programmering av tilsvarende kalkuleringsligning i sentral-

enheten volder noen vanskeligheter.

Når systemet er blitt kalibrert på denne måte, er sentralenheten i stand til å beregne følgende størrelser: 1. Ved sammenlikning av radiatorventilenes stengt/åpen-forhold i ulike rom er sentralenheten i stand til å beregne den relative fordelingen av varmeenergiens forbruk i

ulike rom/leiligheter i hele huset.

2. Ved sammenlikning av' temperaturene i ulike rom er KY-enheten i stand til å regne ut varmestrømmene mellom leiligheter og utnytter da varmemotstanden mellom ulike rom som den har

i minnet.

3. På grunnlag av beregningsresultatene i punkt 1 og 2 kan sentralenheten regne ut den virkelige relative varmeenergi-andel, som er brukt av hver leilighet og som inneholder bå-de sentralvarmeenergien og den oppvarmingsenergi'man har. fått fra naboer.

Kaldt- og varmtvannsmålesystemene krever ingen kalibrering, ettersom deres framvisning er absolutt.

Oppvarmingsavgiften fastsettes som grunnavgift x kr/m .

I tilfelle alle leiligheter skulle ha samme temperatur og deres ventilasjonsforhold var innbyrdes like, ville oppvarmings- • avgiften også hos alle svare til denne grunnavgift.

Ettersom de individuelle forbruksvanene varierer, blir de registrert i sentralenhetens minne i form av koeffisienten Yj, som representerer den av leiligheten I forbrukte relative an-del i hele husets oppvarmingsenergi i løpet av debiteringspe-rioden. Med andre ord har Yjfølgende betydning: "Denne leilighet har i siste debiteringsperiode per kvadratmeter brukt Yjganger den oppvarmingsenergi som forutsatt av leilighetens mål-te spesifikke forbruk. Oppvarmingsavgiften for denne leilighets vedkommende er således Yj x kr/m 2 ."

Varmtvanns- og kaldvannsavgiftene bestemmes direkte fra

de forbrukte vannmengdene og fra varmtvannets temperatur. Sentralenheten.

Systemets sentralenhet kan utføres f.eks. som modul-mikrodator ifølge fig. 3. Til denne kan man kople f.eks. mellom 1 og 16 tilknytningsenheter LY. Grunndelen i sentralenheten består i dette eksempel av prosessoren (CPU), lese/skrive- minnene (RAM), leseminnene (ROM), panelinterface (PI), strøm-kilde (POW), reserveakkumulatorer (A) og tilknytningsenhet-interfaces (LYI). CPU-enheten utføres f.eks. ved hjelp av en universell mikroprosessor og den omfatter foruten mikropros-essoren også styrelogikken som trengs for systemets timing,

et realtidsur samt kanalbufrering.

RAM-komponenten kan utføres som halvlederminne enheten med CMOS- eller med statiske NMOS-kretser og minnekapasiteten for en modul optimeres, slik at utvidelse av systemet kan ut-føres smidig.

ROM-komponenten kan utføres med PROM-halvlederminnekret-ser, som lett kan programmeres og ved behov viskes ut for re-programmering. Det er hensiktsmessig å dele inn mikrodatorens program og dens faste data slik at grunnprogrammet og basis-data befinner seg i en modul og de foranderlige oppgavene føres inn fra adskilte moduler.

Ved hjelp av LYI-komponenter kan en tilknytningsenhet koples til sentralenheten. LYI-komponenten omfatter de nødven-dige avgangs- og tilgangskoplinger for step-enheter, galvanis-ke skilleelementer og tilkoplingslogikken til mikrodatorens kanal.

Over PI-komponenten blir rapportprinteren^samt alarm- og staturoppgave-styringene koplet til systemet.

Effektforsyningen av systemet skjer ved normal nettspen-ning, og funksjoner av CPU og av RAM-modulene sikres av akku-mulatorer, for at man ved strømavbrudd skal kunne beholde i minnet systemets staturinformasjon og fortsette virksomheten når nettspenningen igjen er intakt.

Utskrift.

Sentralenheten kan utstyres med en automatisk utskrivende printer. I fig. 4 er vist et eksempel på et brukbart printout-format i uke- og månedsutskriftene. Det framgår av figuren følgende: de gjennomsnittlige temperaturene i leilighetens (f.eks. nr. 31) ulike rom, den ovenfor beskrevne faktoren Yj= 1.25, som den fastsatte oppvarmingsavgiften xkr/m<2>

bør multipliseres med for at man skal få det beløp som debiteres for oppvarming. Dessuten framgår de til nabo-leiligheter (nr. 30 og 41) overførte relative varmemengdene

og de relative varmemengder som er mottatt fra naboleilighet-er (nr. 32 og 21), hvilke sammen med det egne relative varmeenergiforbruk 1.22 bestemmer totalkoeffisienten 1.25.

Fig. 5 viser utskriftformatet i feiltilfellene, når et vindu i rom nr. 2 har stått lenge åpent, og det har oppstått en eksepsjonelt høy temperatur i rom nr. 3. "Stjernene" angir at feilalarm er gått ut.

Som anført i det foregående, kan det i samband med et oppvarmingssystem beskrevne måle- og reguleringssystemet på tilsvarende måte også anvendes i kjølesystemer, idet beskyttelses-omfanget av de etterfølgende patentkravene analogt vedrører oppfinnelsens tillemping i kjølesystemer.

Claims (8)

1. Framgangsmåte for regulering og måling av den boligindividuelle oppvarmingen /avkjølingen og for debitering av den boligindividuelle oppvarmings-/avkjølingsenergien, hvor det benyttes romtermostater (T^) med temperaturmålere, som styrer varmeradiatorenes (R) eller kjølefordampernes ventiler (MV), og hvor termostatene og ventilene er av på-av-konstruksjon, målere (T^jTp) for oppvarmings-/kjølemediets temperatur på utgangs- og retursiden, måler (TU) for utendørs-temperaturen og en tilknytningsenhet (LY) for overføring av måledata til en sentralenhet (KY), som utfører informasjons-bearbeiding og utskrift,karakterisert vedat leilighetenes relative forbruk av oppvarmings- eller avkjøl-ingsenergi bestemmes ved måling av: forholdet mellom stengt/åpen-tidene for radiatorens hhv. kjølefordamperens ventiler (MV), romtemperaturene, og oppvarmings- hhv. kjølemediets temperaturer på utgangs-og retursiden.

2. Framgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat temperaturen av oppvarmingsmediet på utgangssiden eller kjølemediets mengde på utgangssiden reguleres slik at åpen/åpen og stengt-tidsforholdet for hele husets ventiler i gjennomsnitt er lik en forutbestemt konstant, for-trinnsvis mellom 0,5 og 0,8.

3. Framgangsmåte ifølge krav 2,karakterisert vedat sentralenheten (KY) utfører feilovervåking i systemet ved at den overvåker nevnte tidsforhold og/ eller sammenlikner det rom-individuelt med temperaturen i det aktuelle rommet, idet sentralenheten avgir feilalarm der-som nevnte størrelser avviker fra forutbestemte grenseverdier eller hvis deres innbyrdes forhold_forandres.

4. Framgangsmåte ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat det på basis av ytter-luf ttemperaturen fastsettes en øvre grense for oppvarmings-mediets temperatur eller kjølemediets mengde på utgangssiden.

5. Framgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat termostaten (T^) funge- rer som seriekretsomkobler mellom tilknytningsenheten (LY) og ventilene (MV) på en slik måte at ventilene (MV) i begyn-nelsen av de med foreskrevne mellomrom tilbakevendende regu-leringsperioder ikke får noe styresignal, og at termostaten, etter forløpet av en tid som er proporsjonal med forskjellen mellom romtemperaturen og termostatens (T^) innstillingstem-peratur, kobler styresignalene til ventilene, idet ventilenes stengt/åpen-tider overvåkes i tilknytningsenheten (LY) på basis av angivelse fra hver termostat (T^).

6. Framgangsmåte ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat det benyttes en fravær/ nærvær-strømbryter, f.eks. i form av en trykknapp innebygget i romtermostaten, som i fraværstillingen styrer temperaturen i leiligheten til en lavere temperatur som er uavhengig av termostatenes (T^) innstillihgstemperatur.

7. Framgangsmåte ifølge krav 6,karakterisert vedat "fraværstyringen" utføres enten ved hjelp av et ukeur eller ved magasinering av fraværstidene i sentralenhetens minne slik at respektive "fraværstyring" gjentas uten ytterligere styring med en viss periode, f.eks. med en ukes periode.

8. Framgangsmåte ifølge krav 6 eller 7,karakterisert vedat termostatstyringen blir påkoblet før slutten av fraværstiden, slik at den innstilte temperaturen i det vesentlige er oppnådd ved fraværstidens utgang.