NO146650B - Roerbueformet legeme til ommantlig av en varme-, kulde- eller lydisolering samt fremgangsmaate til dets fremstilling - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår hullegeme i ett stykke bestående av et varmeformet kunststoffoliestykke samt en fremgangsmåte for fremstilling av et formlegeme i ett stykke av en kunststoffolie som angitt i innledningen til krav 2.

Fra US-patent nr. 3 495 629, fig. 6-8 samt figurbeskrivelsen er det kjent et trauformet legeme av kunststoff som ved en bøyeoperasjon, hvori bare de åpne konkavt buede ender av det trauformede legemet bøyes innad over dette mot hverandre og under endring av deres konkave bue bøyes i konveks i seg selv overlappende stilling, lar seg omdanne i et legeme som har form av en langs sin indre omkrets slisset rørbue.

I beskrivelsen finnes det ingen henvisning til at det ved den angitte bøyeoperasjon dannede rørbueformede legemet også av seg selv er formstabilt i denne form, dvs. også etter opphevelse av den innvirkende bøyekraft av seg selv bibeholder rørbueformen.

Den andre fra dette patent kjente utførelsesform i form av en langs sin indre omkrets slisset rørbue, er bare formstabil i denne form. Den kan riktignok for bestemt anvendelse sprikes opp og deretter skyves over det bøyde rør som skal omhylles med den etter opphevelse av den kraft som spriker opp rørbuen, inntar denne imidlertid av seg selv igjen sin opprinnelige form.

Det fremgår overhodet ikke av dette patent at det rørbue-formede legemet f.eks. ved bøyning kan omdannes til et trauformet legeme tilsvarende den andre i dette patent åpenbare utførelsesform og er selvstendig formstabil i denne form.

Fra sveitsisk patent nr. 453.016 er det kjent en fremgangsmåte til fremstilling av rørbueformdeler, hvor et kunststoff oliestykke ved dyptrekking bringes i en form som antar en torussektorformet rørbue, når man oppskjærer denne langs den indre minste sirkelbue, referert til torus- eller dreieaksen, bøyer den fra hverandre inntil det oppstår et skall uten innad krummede kantområder og kompletterer snittkantene ved overlappingstilslag.

Slike enstykkede rørbuer er enklere og billigere å fremstille enn de likeledes kjente tostykkede rørbuer, som består av to dyptrukne halvskåler, som er sammensveiset med hverandre ved deres ytre kanter. De kjente enstykkede rørbuer er imidlertid på grunn av typen av deres fremstilling i torussektorformen, som de må ha i montert tilstand, ikke formstabile og streber følgelig til av seg selv igjen å omforme seg i det skall-formede legemet, hvorav de er oppstått ved bøyning. Montasjen vanskeliggjøres ved og utseende lider når montasjen ikke gjennomføres meget omhyggelig.

Til grunn for foreliggende oppfinnelse ligger følgelig den oppgave p tilveiebringe en enstykket rørbue av et formet kunststoffoliestykke til ommantling av en varme-, kulde eller lydisolering, som er lettere å montere enn de kjente enstykkede rørbuer og uten spesielle bestrebelser ved montasjen i montert tilstand seg godt ut.

Norsk utlegningsskrift nr. 146649 beskriver en deformasjon, men hvor den deformerte gjenstanden ikke lenger uten problemer kan tilbakeføres til sin opprinnelige tilstand. Denne publikasjonen hverken viser eller antyder en mulighet av å kunne tilveiebringe et legeme med to i hverandre overførbare tilstander, som er en av hensiktene med foreliggende oppfinnelse. Foreliggende oppfinnelse er således en kombinasjon av følgende tre trekk:

Formstabil tilstand I

Formstabil tilstand II

Reverserbar omforming fra I til II og fra II til I.

Nettopp det at to potensielle tilstander kan overføres fra i og for seg formstabil og til hverandre, muliggjør fordelene ved foreliggende oppfinnelse med hensyn til lett montering osv.

Den tilsiktede virkningen er således at legemet ved sam-bøyning er formbar, og da slik formbar at den kan overføres fra en tilstand (skålformet) til en annen klart definert tilstand (rørbueform). Denne tilsiktede virkningen tilveiebringes ved at det finnes to formstabile tilstander som tilveiebringes ved samme bøyning.

Vesentlig for oppfinnelsen er derfor ikke formstabiliteten

til selve legemet, men at det finnes to (eller flere) formstabile utforminger så omforming kan overføres i hverandre, og hvor omformingen fra en formstabil form til en annen er reverserbar.

Ovenfornevnte tilveiebringes ved hjelp av et hullegeme av den innledningsvis nevnte art hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 1, samt ved hjelp av en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 2.

Uttrykket "formstabil" skal med hensyn til det trauformede legemet uten innadkrummede kantområder innen rammen av opp- / finnelsen bety at dette ikke tilstreber selv å endre sin rom-form, imidlertid under innvirkning av utenifra påvirkende bøyekrefter er omformbar i en likeledes formstabil, langs sin innerste sirkelbue slisset rørbue i form av en fjerdedel (90°-sektor) av en torus.

Med referanse til de langs sin innerste sirkelbue slissede rørbue i form av en fjerdedel (90°-sektor) av en torus skal betegnelsen "formstabil" bety at den ikke tilstreber selv å endre sin form, imidlertid under innvirkning av utenifra påvirkende bøyekrefter, er omformbar til et likeledes formstabilt trau uten innad krummede kantområder.

Med "trauformet legeme uten innad krummede kantområder" skal det innen rammen av oppfinnelsen forstås en slik form frem-kommet når man ga hverandre bøyede indre snittkanter av en langs den innerste sirkelbue slisset rørbue i form av en fjerdedel (90°-sektor) av en torus og bøyer om. Formen av dette legemet er kjent fra sveitsisk patent nr. 453.016.

Med en"fjerdedel(90°-sektor) av en torus" skal det forstås

en sirkelringsektor, hvis frontside hver gang strekker seg i plan som forløper i rett vinkel til hverandre.

Rørbuen ifølge oppfinnelsen springer altså ikke igjen opp av seg selv når den legges i den toruslignende foreskrevne form rundt en isolert bue eller lignende. Den lar seg dermed godt montere av en eneste person og også ved trange rom og ser bra ut i montert tilstand. Rørbuen lar seg ved bøyning imidlertid omforme i et formstabilt trauformet legeme uten innadrettede kantområder.

I det følgende skal oppfinnelsen forklares nærmere ved hjelp av noen utførelseseksempler og under henvisning til tegningen, hvor

fig. la viser en av et kunststoffoliestykke bestående av herav formet traulignende struktur, slik den oppstår når man oppskjærer et formlegeme av elastisk kunststoffolie i form av en 90°-sektor av en torus- eller sirkelring-flate langs den indre minste meridionale sirkelbue (innstiplet på fig. lb), bøyer snittkantene fra hverandre og minst forlenger en snittkant ved et overlapp-ingsstykke.

Romformen og den traulignende struktur er kjent fra det innledningsvis nevnte sveitsiske patent. Den kjente struktur er imidlertid bare stabil i denne form og tilstreber igjen å anta denne også når den bøyes i torus-form, som den skal ha i montert tilstand som rørbuehylse. Montasjen av de kjente trau er derfor vanskelig. Derimot er trauet ifølge fig. la omformbar ved bøyning til en formstabil rørbue.

Fig. lc viser en stabel av formstykker,

fig. Id viser en blåst anordning,

fig. le en kontinuerlig strekkfremgangsmåte.

Fig. 2a og 2 b er perspektiviske oppriss av et utførelseseksempel av en rørbue ifølge oppfinnelsen i tilstand før og etter montasje.

Fig. 3a og 3b viser skjematiske meridionale snittoppriss,

to utførelseseksempler ifølge oppfinnelsen.

Fig. 4 og 5 viser eksempler på sammenlåsingselementer slik de kan være foreskrevet ved de kanter som skal forbindes med hverandre av en rørbue ifølge oppfinnelsen.

Fig. 6-9 viser ytterligere i perspektiv forseglingselementer.

De på fig. 2 og 3 visté rørbuer er formstabile i henhold til ovennevnte definisjon.

Det er et vesentlig trekk ved oppfinnelsen at den fra den trauformede struktur 10 ifølge fig. la ved bøyning formede rørbuer 10' er utformet således at den også i toruslignende, i det minste tilnærmet lukket tilstand, slik det f.eks. er vist på fig. 2a har en formstabil tilstand. Overlappingsområdet er betegnet med 12. Bøyer man altså sammen et formet kunststoff-foliestykke 10 ifølge fig. la til en torussektorlignende struktur 10' (stiplet på fig. lb), så bibeholder denne sin form i det minste tilnærmet og tilstreber ikke av seg selv igjen å gå tilbake i den helt fra hverandre bøyede trauformede form uten innadkrummede kantområder (fig. la).

Det er et karakteristisk trekk ved oppfinnelsen at den formstabile rørbue 10' lar seg omforme i et likeledes formstabilt trauformet legeme 10, idet man bøyer fra hverandre de meridionale snittkanter 24 av rørbuen 10' og deretter ombøyer den således at det oppstår en trauformet struktur 10 uten innad krummede kantområder, ved motsatt rettet bøye- og sammenklapp-ingsoperasjon er det formstabile trau igjen omformbart i den formstabile bue. Omformingen fra den til den andre formstabile form er følgelig gjennomførbar reversibel.

Enstykkede rørbuehylser 10' ifølge oppfinnelsen har i forhold til de kjente enstykkede rørbuehylser den fordel, at de, slik det er vist på fig. lc også lar seg stable i trauform 10, idet et flertall trau 10 kan plasseres i hverandre. Montasjen av disse trau 10 er enkel, da de etter omforming ved en bøyeopera-sjon til rørbueformlegemer er formstabile i denne form.

I henhold til oppfinnelsen utformes nå et kunststoffoliestykke 10 av den på fig. la viste type, således at det også i torussektorlignende, i det minste tilnærmet lukket tilstand, slik det f.eks. er vist på fig. 2b har en formstabil tilstand

(som ikke behøver å være den eneste formstabile tilstand).

Bøyer man altså et formet kunststoffoliestykke 10 i henhold til oppfinnelsen sammen til en torussektorlignende struktur 10',

så beholder den denne form i det minste tilnærmet og tilstreber ikke igjen å gå tilbake i den helt fra hverandre bøyede traulignende form 10 uten innad krummede kantområder.

Formstabiliteten i den torussektorlignende tilstand kan oppnås ved forskjellige fremgangsmåter, som er anvendbare enkeltvis og i kombinasjon.

Den første forholdsregel består i å tvinge det trauformede kunststoffoliestykke 10, slik det fåes ved dypstrekking i den torussektorlignende tilstand 10<1> og i denne tilstand å under-kaste en varmebehandling således at den ved bøyningen inntrådte spenning i det minste avbygges så meget at den torussektorlignende i det minste tilnærmet lukkede tilstand, slik den f.eks. vises på figurene 2a og 2b er stabile. Selvsagt kan den termiske etterbehandling gjennomføres således at bare denne toruslignende, eventuelt praktisk talt lukkede tilstand er formstabil.

Tendensen av det formede kunststoffoliestykke 10 til å bibe-holde den torussektorlignende tilstand 10', når den er bragt i denne tilstand, kan også forsterkes ved et meridional innsnitt 14, som fortrinnsvis som vist, forløper langs rørbunnens ytre side (fig. 2) .

Det har videre vist seg at formede kunststoffoliestykker 10

også er formstabile i torussektorlignende tilstand, når.jjman ikke går ut fra en torus (sirkelring), men fra en røraktig struktur, hvis krumminger ved indre og ytre omkrets (sett fra torus- eller dreieakse) ikke har samme krummingsmidtpunkt, men hvor krummingsmidtpunktet 18 av den ytre side 16 er fjernet lenger fra toruskjernen 5 (røraksen) enn krummingsmidtpunket 22 av den indre side 20. Dette er vist noe overdrevet på

fig. 3a. Forholdet av den ytre side 16 av den på fig. 3a i meridionalsnitt viste rørbue til det tilhørende krummingsmidtpunkt 18 er den samme som ved en matematisk torus. Den indre side 20 har imidlertid en sterkere krumming enn en tilsvarende torus (hvis innerside er vist stiplet), således at dens krummingsmidtpunkt 22 ikke faller sammen med krummingsmidtpunktet 18, men ligger nærmere ved rørbunnen enn dette.

Avstanden mellom den indre side 20 og den ytre side 16, regnet langs radiene, som går ut fra krummingsmidtpunktet 18 er altså

i midten (beregnet langs toruskjernen eller røraksen) mindre enn ved den åpne rørende.

Fig. 3b viser en ytterligere praktisk utførelse, hvor krummingsmidtpunktet 18' av yttersiden 16' ligger nærmere toruskjernen 5' enn krummingsmidtpunktet 22' av den indre side 20'.

Rørbuer av den ved hjelp av fig. 3a viste type er omtalt i

tysk Gebrauchsmuster 7.316.667. de har den fordel at det kan an-vendes en og samme rørbue for krumminger av forskjellige krumm-ingsradier, f.eks. vinkel-fittings og gjengebue-fittings.

I henhold til ytterligere detaljer og utførelsesformer ved

slike rørbuer skal det henvises til det nevnte Gebrauchsmuster.

Endelig kan stabiliteten av rørbuen i lukket tilstand også

oppnås ved en formlås av de i montert tilstand forbundne kant-

områder. Ved eller i nærheten av de i montert tilstand for-bunde kanter kan det f.eks. være foreskrevet komplementære innsnitt 26a, 26b, 26c, 26d, som muliggjør en sammenhakning av snittkantene et eller flere steder slik er vist stiplet på

fig. 4 og 5. Innsnittene kan allerede dannes ved tilskjæring av folieavsnittet eller ved dyptrekkeprosessen.

Man kan i stedet for innsnittene også ved dyptrekkingen danne komplementære neser og fordypninger, som muliggjør formsluttet eller kraftsluttet forbindelsen av kantene 24 resp. snittkantene 28, slik det vises på fig. 6-9: Fig. 6 viser en trykknapp-forbindelse, bestående av en fortrinnsvis utadbøyet trykknappdel 4 0 i det nedre kantavsnitt 41, og en likeledes utadtrykket kappedel 42 i det øvre kantavsnitt 43. Fig. 7 viser en enkel sammehakningsmulighet ved lengdefordyp- ninger 44, 45 ved kantsonene 41 og 43. Fig. 8 viser i hverandregriping av neser 47 i eventuelt kile-formet utformede fordypninger 48, idet ved skråstilling av nesene (vinkel a) oppstår en sammehakning. Fig. 9 viser endelig enda en fordelaktig utførelsesform, hvor svalehalelignende, fortrinnsvis utad dyptrukne fremsatser 50, 51 er anordnet, hvilket kan være utført avsmalnende i seg selv. Da det ved formstykket omsluttede isolasjons-material har en viss elastisitet kan man først ved kom-presjon tvinge kantsonene 41 og 4 3 til en sterkere over-lapping og sammenføye svalehaleområdene 50, 51. Ved løsgjøring strekker disse seg fast av seg selv.

De omtalte forholdsregler kan finne anvendelse alene eller i ønskelig kombinasjon, således kan man f.eks. gi rørbuene den på fig. 3a viste form og i tillegg sammenbøyet tilstand under-kaste en varme-etterbehandling og/eller anordne sammenlåsingselementer.

Den ovennevnte lære lar seg selvsagt også anvende på rørbuer, hvor en til 180°-torussektor tilsvarende trauformet struktur dyptrekkes og denne deretter snittes i to deler tilsvarende hver en 9 0°-torussektor, når det også ved denne type av formgiving ikke lar seg så lett oppnå en stabil tilstand i lukket form som ved umiddelbar dypstrekking av lengere 90°-rørbue-formdel ifølge fig. 1.

Formdeler av den på fig. la viste type fremstilles i henhold til oppfinnelsen spesielt fordelaktig i blåsefremgangsmåter. Derved frembringer man hver gang flatelignende struktur

(fig. Id), som hver består av to symmetriske formdeler 10 ifølge fig. la, som henger sammen ved de på fig. la med 28 betegnede kanter og frahverandrekuttes langs disse kanter 28

etter formgiving. Fremstillingen av hullegemet fra ekstruderte kunststoffolier ved blåsefremgangsmåten er generelt kjent, slik at det ikke er nødvendig med en nærmere forklaring. Blåsefremgangsmåten lar seg med fordel også anvende til fremstilling av de innledningsvis nevnte kjente rørbuer. Fig. le viser en fra et bånd 30 kontinuerlig arbeidende dyptrekkfremgangsmåte.

Man kan også fremstille formdeler som tilsvarer en hel torus og har en form, slik den fremkommer, når man oppskjærer en torus langs den minste meridionale sirkel og bøyer snittkantene så vidt utad at det fremkommer i midten vulstformet fortykket formstykke.

Fortrinnsvis ved fremgangsmåten blir et ark av film bestående av syntetisk termoplastisk polymer, hvor filmen er fleksibel og fortrinnsvis har i det minste seigheten av en film bestående av stiv polyvinylklorid av egnet størrelse og tykkelse, f.eks. en tykkelse i området mellom 300 og 700 y, fortrinnsvis mellom 350 og 600 y, foretrukket 400 y, og som angitt ovenfor, et ut-snitt av en stiv polyvinylkloridfilm, først termoformet (dyp-trukket) og ved hjelp av kjente termoformende verktøy (dyp-trekkingsverktøy) således at det resulterende tredimensjonale plastikklegemet antar form av et trau uten innad buede kantom-

råder og utstyrt på motsatte sider av åpningen med to åpne

buede ender som er smalere enn trauets midtparti. Formen av

dette traulignende legemet tilsvarer formen av det tredimensjonale legemet, eventuelt formet ved å åpne en hul torus, fortrinnsvis en fjerdedel av en hulsylindrisk ring langs sin indre slisset omkrets og å bøye den oppslissede fjerdedel utad.

Termoforming av plastikkfilmen kan utføres eksempelvis ved horisontal fastgjøring av filmen i en ramme som kan forskyves vertikalt og festes i denne stilling. Den flate film fastgjort i rammen overføres først i den dyptrekkbare tilstand ved innvirkning av tilstrekkelig varme, eksempelvis ved innvirkning av varme' innen et temperaturområde fra 100-180°C, fortrinnsvis fra 120-140°C hvis det benyttes en stiv polyvinylkloridfilm med en tykkelse på 400 y. Benyttes en polypropylenfolie utgjør dyp-trekktemperaturen alt etter foliedannende propylens fysikalsk kjemiske status ca. 150-180°C. Eksempelvis kan filmen fastholdt i rammen utsettes for innvirkning av infrarøde stråler for denne termiske behandling.

Ved vertikalt å senke rammen og å evakuere luften innesluttet mellom filmen og formen, blir den plastiske film fastgjort i formen som nå er dyptrekkbar tilstand, trukket over formen således at det hvis det benyttes en hannform, legger filmen seg tett over formens ytre overflate og spesielt uten folder og antar formens form.

Alternativt kan filmen dyptrekkes ved en hunnformmetode, i hvilket tilfelle det benyttes hunndyptrekkingsverktøy.

Hvis et hunndyptrekkingsverktøy benyttes for termoforming av filmen, er verktøyet i form av et tau uten innadbuede kantområder og utstyrt på hver side av trauåpningen med to åpne

buede ender som er smalere enn trauets midtdel.

Mens den enda er strukket over formens overflate og dets kanter og fortsatt er fastgjort i rammen, blir den dyptrukkede formede film avkjølt tilstrekkelig, f.eks. til en temperatur under annen ordens overføringstemperatur (Tobolsky "Properties and Structure of Polymers", John Wiley and Sons, New York, 1960, s.61-81) av den plastiske film som benyttes, fortrinnsvis til væreisestemperatur (ca. 2 3°C). Det trauformet formede legemet dannet av filmen adskilles fra dyptrekkingsverktøyet uten å deformere det permanent, eksempelvis ved å løfte rammen hvori filmen er fastholdt fra formen. Den formede film fjernes deretter fra rammen og trimmes.

Ved en bøyeoperasjon som kan utføres manuelt blir det traulignende legemet formet således, bøyet på en måte således at det antar form av ved sin innerste omkrets oppslisses fjerdedel av en hulsylindrisk ring.

Ved virkning av ytre mekaniske krefter blir den ved sin innerste omkrets oppslisset fjerdedel av en hulsylindrisk ring i det følg-ende betegnet "rørbue" fastgjort i en stilling og under beting-elser som hindrer den spontant å vende tilbake til den opprinnelige traulignende form.

Den fremtvungede formstabilisering av rørbuen kan utføres eksempelvis ved å omgi arealene nær endene av rørbuen ved stive fastholdingsringer, eksempelvis metallringer på en måte således at den indre overflate av fastholdingsringer er i mekanisk, fortrinnsvis nær og direkte mekanisk kontakt med rørbuens ytre overflate. Fastholdingsringene kan være 3-6 cm brede. Fastholdingsringene virker som hold for rørbuen som presses i mot de på grunn av tensjonen.

Fortrinnsvis er fastholdingsringene utstyrt på yttersiden med feste, hvormed de kan festes i en fiksert stilling.

Den innebærende spenst i rørbuen (fjærtensjon) motvirkes av kraften som den indre overflate av fastholdingsringene utøver på filmen.

Etter å ha dens form stabilisert på denne måte utsettes rørbuen

i en tilstrekkelig tidsperiode", eksempelvis fra 6-12 minutter og spesielt fra alle sider, for en gasstrøm, fortrinnsvis luft av tilstrekkelig høy temperatur på 80-90°C.

Oppvarmingsbehandlingen kan eksempelvis utføres ved å føre rørbuen holdt i fastholdingsringfestene sammen med festene og ved konstant hastighet gjennom en oppvarmingskanal av tilstrekkelig lengde og som drives ved en egnet temperatur f.eks. rør-buen laget av polyvinylklorid av tykkelse 4 00 y som utsettes i oppvarmingskanalen for ca. 8 minutter, eksempelvis på innvirkning av luft, oppvarmes til en temperatur innen området fra 80-90°C. Dreier det seg om en rørbue av polypropylen, oppvarmes luften til et område fra 130-160°C.

Etter denne termiske behandling, dvs. etter at rørbuen har passert gjennom oppvarmingskanalen, avkjøles den til en temperatur under annen orden overføringstemperatur (glassoverførings-temperatur) av den polymere, hvorav filmen er fremstilt, fortrinnsvis til værelsestemperatur (ca. 23°C) , eksempelvis ved å bevirke at en strøm avkjølingsgass, fortrinnsvis luft av værelsestemperatur virker fra i det vesentlige alle sider på rørbuen i en periode fra 1-4 minutter, fortrinnsvis fra 2-3 minutter. Fortrinnsvis utføres avkjøling (til under glass-overf øringstemperaturen) av rørbuen utsatt for påtvunget formstabilisering umiddelbart etter avslutningen av varmebe-handlingen, eksempelvis kan den utføres umiddelbart etter at rørbuen forlater oppvarmingskanalen ved å føre den inn i og gjennom en avkjølingskanal som drives med luft av værelsestemperatur eksempelvis. Etter avkjøling fjernes kreftene som utfører den innspennende virkning på rørbuen ved å fjerne rørbuen fra holderingfestene.

Produktet som dannes ved denne prosess har det trekk at det

er stabilt i rørbueformen, dvs. det har liten eller ingen tendens til å endre form uten ytre påvirkning, enskjønt rør-

buen kan reversibelt overføres ved en bøyeoperasjon til et traulignende legeme uten innadbuede kantområder, i hvilken form den også er stabil og ikke tenderer til å endre form spontant uten ytre påvirkning.

Claims (2)

1. Hullegeme i ett stykke bestående av et varmeformet kunststoff oliestykke , karakterisert veda) at legemet har en formstabil tilstand i form av en tilnærmet lukket rørbue (10') i form av en langs sin innerste sirkelbue slisset fjerdedel av en hulsylindrisk ring hvor slisskantene (2 8) er brakt til å overlappe (12) hverandre, b) at legemet har en andre formstabil tilstand i form av et skålformet legeme (10) uten innoverkrummet kantområde, og c) at legemet er fremstilt slik at begge nevnte formstabile tilstander (10, 10') kan tilveiebringes ved sammen- og fra hverandre -bøying av legemet.

2 . Fremgangsmåte til fremstilling av et formlegeme i ett stykke av en kunststoffolie for omhylling av en rørbue, idet foliestykket formes slik at det tilveiebringes et formstabilt, skålformet utgangsemne (10) uten innadbuede kantområder og som ved sammenbøyning kan overføres til en form (10') som tilsvarer en langs sin innerste sirkelbue slisset bue, karakterisert ved at det skålformede, formstabile utgangsemne (10) tvinges til å innta rørbueform (10'), og i denne form underkastes en slik tilpasset varmebehandling at det blir formstabilt såvel i skålform (10) som også i rørbueform (10').