NO146086B - Innretning for bruk ved en maskin for buttsveising og avgrading av plastprofiler - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en innretning for bruk ved

en maskin for buttsveising og avgrading av plastprofiler med utvendig anbragte føringsskinner som i hvert fall delvis omslutter profilene og utstrekker seg til i nærheten av de profilender som skal sammensveises, og er utformet kileformet sammenløpende, hvilke profiler er oppspent på mot hverandre forskyvbare sleder og ved forskyvning av en eller begge sleder kan forskyves frem med endeflatene mot en oppvarmingsflate og etter fjerning av oppvarmingsflaten sammentrykkes med de oppmyknede ender, til føringsskinnene nesten berører hverandre, under dannelse av en sveisevulst.

En kjent fremgangsmåte og en innretning for sammensveising av plastprofiler er vist på tegningene fig. la, lb og lc og forklares i det følgende:

Den skjematisk viste sveisemaskin har to sleder

2 som enten begge kan være anordnet forskyvbare, eller en kan være fiksert og bare den andre kan forskyves. På sledene 2 anbringes de profiler som skal sammensveises ved deres ende-flater 10, idet de rettes inn mot anslaget 5 ved hjelp av spenninnretningen 4. Etter fastspenningen av profilen 1 kjøres oppvarmingsflaten 3 inn mellom endeflatene til profilen 1, slik det er antydet på fig. lb. Etter at endeflatene 10 til profilen har begynt å smelte, blir oppvarmingsflaten 3 igjen senket, og profilene blir sammenskjøvet under trykk. Ved sammenkjøringen av svéiseflåtene oppstår sveisevulsten 8 som trer ut over profilkanten. Det finnes allerede fremgangsmåter og innretninger til å regulere det trykk med hvilket sammenføringen av de oppmykede flater på profi - lene foregår for å oppnå en god sammensveising. Ved alle de kjente fremgangsmåter forblir imidlertid likevel det problem at den tilveiebragte sveisevulst 8 senere må fjernes. Ved anvendelse av en innretning som vist på fig. la - lc, kan sveisevulsten først skaves av etter avkjøling av sveisefor - bindelsen, da det ved en fjerning av sveisevulsten i fremdeles varm tilstand ikke kan utelukkes at det oppstår en defor-mer ing i området ved sveisekanten og en etterfølgende krymping under avkjølingen. Dette vil medføre en inntrekning av sveise-sømmen, slik at profilens overflate ikke mer er plan i området ved sveisekanten. Av denne grunn gjennomføres fjerningen av sveisevulsten prinsipielt etter avkjølingen av profilen. Dette betyr enten at man har lange ventetider for sveisemaskinen for fremdeles ved innspente profiler ifølge fig. lc å kunne fjerne sveisevulsten eller det krever en senere gjennom-førbar innretting av den ferdigsveisede profil, f. eks. til en ramme, for å utføre avgradingen f. eks* ved hjelp av slipe-bånd. Ved en stor sveisevulst er dessuten alt etter overfla-tebeskaffenheten for profilene i tillegg en poleringsprosess av den avgradede overflate nødvendig.

Det er allerede kjent innretninger for buttsveising av profiler av termoplast, f. eks. fra DE-OS 2106109 eller DE-OS 212 39 39, ved hvilke innretninger den ved sveiseprosessen dannede sveisevulst skal fjernes på enklest mulig måte. Her-til er det anordnet av massive, stive skinner bestående av-knipningsorganer eller pressplater, som omslutter de profiler som skal sammensveises på utsiden enten helt eller delvis og etter den for sammensveisingen nødvendige sammenskyvning av profilene akkurat støter mot hverandre. På grunn av den under driften stadig gjentatte berøring av skinnene og sveisesømmen, fremkommer en avstumping av kantene som fjerner sveisevulsten, noe som gjør det nødvendig med en hyppig ettersliping. Ved etterslipingen forandrer imidlertid skinnenes dimensjoner seg, slik at en nøyaktig sammenføring ved sveisesømmen ikke mer er mulig. Denne ulempe må avhjelpes ved en komplisert etter-justering av hele pressinnretningen med skinnene.

Dessuten kan det med stive skinner ved nøyaktig justering bare oppnås perfekte sveisesømmer med jevn rest-sveisevulstdannelse ved slike profiler som har en fullstendig plan, glatt og dimensjonshøyaktig profiloverflate. Allerede små uregelmessigheter fører ved anvendelsen av stive skinner til forskjellig utstrømning av den i området ved sveisesømmen mykgjorte plast og dermed til en ujevn sveisesøm.

Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen er også ved buttsveising av termoplastprofiler med ikke fullstendig plan profiloverflate å begrense dannelsen av sveise-sømmen til minst mulig plass og å fjerne den tilveiebragte restsveisevulst, slik at det oppnås en mest mulig perfekt sveisesøm.

Denne oppgave blir løst ifølge oppfinnelsen ved en innretning av den innledningsvis nevnte art, som er kjenneteg-net ved at hver føringsskinne er fast forbundet med en parallelt til profilens endeflate forløpende kniv som er utformet som bladkniv,' og at det er anordnet en i et av knivene og skinnene dannet V-formet spor førbar skaveinnretning.

Ved anvendelsen av bladkniver i skinnene er det ikke bare mulig å utforme knivskarpe, tynne kanter, for på denne måte å muliggjøre en ren undertrykkelse og borttrykking av restsveisevulsten, men knivene kan til enhver tid lett skiftes ut, innrettes og etterslipes. Spesielt etterslipingen av knivene er av betydning, da knivkantene blir sløve under benyttelsen. Dertil kommer at bare de benyttede kniver må fremstilles av høyverdig skjæremetall, dvs. ikke skinnene. Med den utvendige føring av profilen i skinnene med de innsatte kniver blir smelteområdet i området ved sveisekantene begrenset til den nødvendige smeltevei, slik at sveisevulsten bare dannes i det utenfor føringene dannede område av profilene. Etter smeltingen av endeflatene til profilene foregår sammentrykningen av profilen og sammensveisingen av disse ute-lukkende i dette definerte område, hvorved ved sammentrykning av profilene føringene nærmer seg hverandre nesten til berør-ing, og på denne måte allerede utøver en bortføring av sveisevulsten. For å forhindre en unødvendig sløving av knivkantene ved for sterk innbyrdes berøring, er dessuten knivene og skinnene anordnet slik at det dannes et V-formet spor, i hvilket en skaveinnretning er ført. Denne avgrading kan foretas i enda varm tilstand for profilene, da føringene foruten en varmebortføring samtidig sikrer en formstabilitet for profilene i sveiseområdet.

Innretningen ifølge oppfinnelsen kan monteres på enhver i handelen vanlig sveisemaskin for sveising av plastprofiler, for således å gjennomføre en vesentlig forbedret sveiseprosess og en mer rasjonell avgradingsprosess. Innretningen kan også benyttes for sammensveising av belagte profiler, hvorved det f. eks. på en grunnprofil er påført dekk-sjikt med forskjellig farve. Med de kjente innretninger er det ved slike belagte profiler ikke mulig å oppnå en optisk perfekt sveisesøm, da allerede ved smeltingen, og spesielt ved den etterfølgende sammentrykking for sammensveisingen, bevirkes at den dannede sveisevulst forskyver belegget, slik at det etter bearbeidelsen av sveisesømmen i sveiseområdet fremkommer en farvemessig udefinerbar stripe av en blanding av farvene for grunnprofilen og belegget. Ved begrensningen av sveisevulsten ved benyttelsen av kniver som presser seg mot profiloverflaten, er det imidlertid mulig også ved slike belagte profiler å oppnå en perfekt sveising med en gjennom-gående glatt overgang i området ved sveisekanten, hvorved ingen fjerning av belegget i området ved sveisekanten fremkommer .

Ifølge et videre trekk ved oppfinnelsen er det fore-slått at knivene for utjevning av ujevnheter i profiloverflaten er gitt en viss avfjæring. En slik skinne med avfjæret kniv egner seg spesielt for anvendelse ved ikke helt plane profiler for å utligne ujevnheter og å sikre en perfekt før-ing helt inn i sveiseområdet. Dessuten er det fordelaktig å la knivene og skinnene ende kildeformet, slik at begge de ved sveisekanten sammenkommende skinner danner et omtrent V-formet spor som samtidig danner føringssporet for skaveinnretningen for den etterfølgende avgradingsprosess.

De ifølge oppfinnelsen med kniver utstyrte skinner kan alt etter type benyttet sveisemaskin være anordnet fast forbundet med sleden eller forskyvbare i forhold til denne. Det samme gjelder også for den mellom spenninnretning og profil anordnede skinne som enten kan være løst anbragt og fiksert ved hjelp av et anslag eller være direkte anordnet som en byggeenhet med spenninnretningen.

Oppfinnelsen skal i det følgende nærmere forklares ved hjelp av et utførelseseksempel som er fremstilt på tegnin-gen, som viser:

fig. 2 et skjematisk oppriss av en vindusramme,

fig. 2a innretningsprosessen,

fig. 2b prosessen med smelting av enden,

fig. 2c sveiseprosessen, og

fig. 2d avgradingsprosessen.

På fig. 2 er det i et skjematisk oppriss vist den

av profilene 1 sammensatte og allerede ved tre kanter 10 sam-mensveisede vindusramme. I området ved det fjerde hjørne som skal sammensveises ligger rammen på sveisemaskinens sledeføre--inger og blir på oversiden tildekket av skinnene 6 og fastholdt ved hjelp av spenninnretningen 4. I området ved gjærings-hjørnet er det anordnet oppvarmingsflaten 3 som kan kjøres opp og ned i vertikalretning.

Det første fremgangsmåtetrinn til gjennomføring av sammensveisingen av profilene 1 ved endeflatene 10 er innrettingen og oppspenningen av profilene, som er illustrert på fig. 2a. Sveisemaskinen har sledene 2 som enten er forskyvbare begge to eller bare en, mens den andre er fast anordnet. På sledene 2 er det fast eller forskyvbart .og fikserbart anbragt skinnene 6. Skinnene 6 har ved sine mot sveisekanten vendte ender de innsatte kniver 7 som er kileformet avskrånet, på samme måte som endene 11 til skinnene. På de på sledene 2 festede skinner 6 blir det lagt profilene 1, som blir innret-tet mot anslaget 5, og under mellomlegg av den øvre skinne 6 med kniven 7, som er analogt utformet til den nedre skinne, blir det hele fastspent ved hjelp av oppspenningsinnretningen 4. De øvre skinner 6 kan enten være forbundet med oppspenningsinnretningen til en enhet, eller det er også mulig å legge den løst på, hvorved den fikseres ved hjelp av et på maskinen anbragt anslag. Profilene 1 blir lagt slik mellom skinnene 6 at i området ved sveisekanten 10 bare den for smeltingen av sveisekanten nødvendige profilende befinner seg utenfor skinnene. Etter innrettingen og fastspenningen av profilene 1 blir anslagene 5 trukket tilbake og oppvarmingssverdet 3, se fig. 2b, kjørt inn mellom profilene 1. Smeltingen av profilene 1 blir på grunn av skinnene 6 begrenset til sveisekantområdet, hvorved det for første gang er muliggjort en kontrollert sveise-sømdannelse. Etter smeltingen av profilendeflaten blir oppvarmingssverdet ført ut, se fig. 2c, og profilene blir tryk-ket sammen. Ved sammenkjøringen av profilendeflåtene blir sammenføringsveien og dermed også sveisetrykket begrenset av knivene 7 til skinnene 6. Som det også fremgår av fig. 2c ligger profilen i området ved sveisestedet som en lukket form, slik at en deformering av det oppmykede profil ikke er mulig, og det bare er mulig med en deformert utsvelling i området ved sveisesømmen i den av knivene 7 dannede spalt. Derved for-hindrer knivene 7 en utbredelse av sveisevulsten 8, da de allerede ved sammenkjøringen støter bort sveisevulsten. Gradreste-ne blir så, som vist på fig. 2d, støtt bort ved hjelp av skave-innretninger som kan være ført for hånd eller maskinelt. Før-ingen av skaveinnretningene 9, som enten kan være kileformet, slik som vist på figuren, eller også kan være rundt utformet, skjer mellom de kileformede flater 11 til knivene 7. Som det fremgår av arbeidstrinnene ifølge fig. 2c og 2d skjer avgradingsprosessen av sveisevulsten i enda varm tilstand av de sam-mensveisede profiler, hvorved avgradingen praktisk blir fore-tatt i to trinn, nemlig for det første ved hjelp av knivene 7 til skinnene 6 og for det andre ved hjelp av skaveinnretningen 9. Det betyr altså at avgradingen gjennomføres ved hjelp av to i en flate liggende og loddrett til hverandre rettede beveg-elser, nemlig en gang i retning av sveisekanten og en gang loddrett til denne.

Med innretningen ifølge oppfinnelsen kan det ikke bare fremstilles gjæringer, som i eksemplet på fig. 2, men også T-forbindelse og andre sømformer som stumpsveises. De sveisesømmer som skal utføres har en høy sveisekvalitet på grunn av begrensningen av vulstdannelsen ved smeltingen og ved sveisingen og de dermed forbundne kontrollerbare sveisetrykk. Ved anvendelsen av fremgangsmåten på belagte profiler blir en sammensmelting av de forskjellige farver i sveiseområdet unn-gått på grunn av nedholdingen av profilet ved hjelp av skinne - ne 6, slik at det fremkommer en perfekt sveiseflate som ikke har noen farveforskjeller. Dessuten gir oppfinnelsen en rasjonell arbeidsprosess, da ventetider til avkjøling av sveiseprofiler og til avgradingsprosessen kan unngås.

Claims (7)

1. Innretning for bruk ved en maskin for buttsveising og avgrading av plastprofiler (1) med utvendig anbragte før-ingsskinner (6) som i hvert fall delvis omslutter profilene og utstrekker seg til i nærheten av de profilender som skal sammensveises, og er utformet kileformet sammen1øpende, hvilke profiler er oppspent på mot hverandre forskyvbare -leder (2) og ved forskyvning av en eller begge sleder kan skyves frem med endeflatene mot en oppvarmingsflate (3) og etter fjerning av oppvarmingsflaten sammentrykkes med de oppmyknede ender, til føringsskinnene (6) nesten berører hverandre, under dannelse av en sveisevulst (8), karakterisert ved at hver føringsskinne (6) er fast forbundet med en parallelt til profilens endeflate forløpende kniv (7) som er utformet som en bladkniv, og at det er anordnet en i et av knivene (7) og skinnene (6) dannet, V-formet spor førbar skaveinnretning (9).

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at knivene (7) er avfjærende utformet for utjevning av ujevnheter på profiloverflaten.

3. Innretning ifølge ett av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at skinnene (6) ender kileformet med knivkanter (7).

4. Innretning ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert ved at den på sleden (2) liggende skinne (6) er festet på denne.

5. Innretning ifølge ett av kravene 1-4, karakterisert ved at den på spenninnretningen (4) liggende skinne (6) er løsbar og kan festes ved hjelp av et anslag .

6. Innretning ifølge ett av kravene 1-4, karakterisert ved at den på spenninnretningen (4) an-liggende skinne (6) danner en byggeenhet med spenninnretningen.

7. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at skaveinnretningen (9) har en kileformet skaveflate.