NO144508B - Apparat for dyrking av planter. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et apparat for plantedyrking under regulerte arbeidsbetingelser, og nærmere bestemt et vekstkammer med gunstige forhold for kontinuerlig dyrking av grønne planter.

Nye prosesser og apparater foreslås stadig for fremstilling

av planter og matvarer på mer økonomisk, effektiv og produksjonsvennlig måte. Det er gjort anstrengelser for å

oppnå en hensiktsmessig styring over visse planters vekstsyklus, således at et jevnere og bedre produkt kan oppnås, fortrinnsvis også på kortere tid, med nedsatt arbeidsinnsats og omkostninger.

Utstyr og prosesser for dyrking av forskjellige plahtetyper

slik som grønnsaker, blomster1 o.1., er kjent, og omfatter bygninger som drivhus, varmehus, oppvarmede senger, klima-

kamre og kunstig opplyste kamre. En sådan prosess som i det siste har vært gjenstand for betraktelig interesse, omfatter den vitenskap som går under navnet hydroponi eller vann-

kultur. Skjønt denne vitenskap er blitt praktisert i mange år, er dette for det meste funnet sted som hobby- eller forsøksvirksomhet. På det foreliggende grunnlag av tek-

nikkens stilling på dette område, er det foreslått forskjellige fremgangsmåter for jordfri dyrking og kultivering av planter. Som kjent dyrkes ikke planter i jord i et hydroponisk anlegg. Ved opprettelse av sådanne anlegg vil det således være mulig å frigjøre store markområder, hvor

det normalt dyrkes planter, idet frø og planter bringes til vekst og utvikling sammentrengt innenfor forholdsvis små områder, forutsatt at tilstrekkelig lys, vann og næringsstoffer tilføres plantene for å fremme deres vekst.

Kjente anlegg og fremgangsmåter for sådan plantedyrking

har imidlertid under 'de fleste forhold av regulerte vekstbetingelser i praksis medført tallrike problemer og ulemper. Særlig har det vært visse ulemper og begrensninger ved kjente hydroponiske anlegg, som i vesentlig grad har nedsatt deres totale effektivitet og anvendbarhet. Største-delen av arbeidet innenfor hydroponisk virksomhet har f.eks. hittil vært utført manuelt, og sådant arbeide gjelder all plantebehandling fra det tidspunkt frøene spirer og inntil den modne plante er klar for høsting. Relativt høye arbeidsomkostninger har således begrenset den kommersi-elle utnyttelse av sådanne anlegg.

En annen viktig faktor som må tas i betraktning ved sådanne anlegg, omfatter plantenes plassbehov under vekstprosessen. Ganske liten plass kreves således når frøene såes, men etter hver som plantene vokser og utvikles vil de kreve stadig større plass for vekst og modning. Ideelt sett, burde plassbehovet nedsettes til et minimum ved plassering av frøene tett sammen, hvoretter de bringes lenger fra hverandre etter hvert som de spirer og krever mer plass. Dette oppnås vanligvis ved transplantering av plantene, hvilket vil si at de tas opp med roten og plantes på nytt under bedre vekstforhold. Sådan omplanting krever vanligvis ganske stor arbeidsinnsats, og i mange tilfeller kan den virke uheldig på plantenes vekst, i det minste under en viss tidsperiode.

Det er derfor et hovedformål for oppfinnelsen å fremskaffe en forbedret transportanordning for bevegelse av de enkelte planter gjennom et vekstkammer, idet denne anordning er tilpasset plantenes plassbehov til enhver tid, etter hvert som plantene øker i størrelse og omfang under vekstperioden. Oppfinnelsen har også et ytterligere formål, som går ut på å fremskaffe et forbedret apparat for kontinuerlig hydroponisk plantedyrking i den hensikt å forkorte den normale vekstperiode som planten krever for å nå moden tilstand, samtidig som den arbeidsinnsats som er påkrevet under en sådan normal vekstperiode, i vesentlig grad nedsettes .

Oppfinnelsen gjelder således et apparat for dyrking av planter og som omfatter et kammer som har en første og en annen ende, et antall langstrakte bevegelsesbaner med en innløpsende og en utløpsende, utstyr for montering av nevnte bevegelsesbaner innvendig i kammeret med utstrekning hovedsakelig i kammerets lengderetning og på sådan måte i forhold til hverandre at de forløper med en viss innbyrdes spredning for dannelse av et vifteformet banemønster som strekker seg fra den ene til den annen ende av kammeret, og bevegelsesbanenes utløpsender, ligger i større innbyrdes avstand enn deres innlcSpsender, holdeinnretninger for fastholding av nevnte planter på sådan forut bestemt måte at de kan føres inn i nevnte bevegelsesbaner ved deres innløpsender, samt utstyr for bevegelse av plantene fra innløpsendene til utløpsendene av bevegelsesbanene med forut fastlagt hastighet.

På denne bakgrunn av kjent teknikk som hovedsakelig er omtalt i norsk utlegningsskrift nr. 136.744, har da apparatet i henhold til oppfinnelsen som særtrekk at nevnte bevegelsesbaner er utformet som trau og holdeinnretningene for nevnte planter omfatter et antall langstrakte bærestenger som kan glidbart monteres i nevnte trau og er utstyrt med organer for fastholding av nevnte planter.

Andre formål og fordeler ved oppfinnelsen vil bli bedre forstått ut fra følgende beskrivelse under hénvisning til de vedføyde tegninger, hvorpå:

Fig. 1 viser skjematisk et gulvplan av et vekstkammer for utnyttelse av foreliggende oppfinnelse; Fig. 2 er en planskisse som viser en del av en rektangulær holderamme for et antall bærestenger, idet hver sådan bærestang understøtter et antall planteholdere og planter; Fig. 3 er en planskisse av samme art som fig. 2 og viser et antall bærestenger fjernet fra holderammen og et antall planteholdere fjernet fra sine bærestenger; Fig. 4 viser, sett fra siden, en bærestang som under-støtter et antall planteholdere ved innbyrdes mellomrom; Fig. 5 viser bærestangen i fig. 4 sett fra enden; Fig. 6 er et oppriss som, sett fra siden, viser et avsnitt av det vekstkammer som er angitt i fig. 1, Fig. 7 viser et tverrsnitt tatt langs linjen 7-7 i fig. 6; Fig. 8 viser et tverrsnitt langs linjen 8-8 i fig. 6; Fig. 8a viser en del åv et forstørret tverrsnitt tatt langs linjen 8a-8a i fig. 6; Fig. 9 viser forstørret en del av det apparat som er angitt i fig. 6; Fig. 10 viser i perspektiv en del av den konstruksjon som er vist i fig. 6; Fig. 11 viser sett fra siden en del av et annet vekstkammer av den type som er vist i fig. 1; Fig. 12 viser forstørret en del av en planskisse langs linjen 12-12 i fig. 11; Fig. 13 er et tverrsnitt langs linjen 13-13 i fig. 11; Fig. 14 er et tverrsnitt tatt langs linjen 14-14 i fig. 11;

Fig. 15 viser forstørret en del av et snitt langs linjen 15-15

i fig. 13;

Fig. 16 er et tverrsnitt tatt langs linjen 16-16 i fig. 15; Fig. 17 viser en del av et tverrsnitt langs linjen 17-17 i fig. 16; Fig. 18 viser forstørret et tverrsnitt langs linjen 18-18 i fig. 17; Fig. 19 er en uttrukket perspektiv-skisse som anskueliggjør utførelsen av en bærestang og en kobler; Fig. 20 er en forstørret perspektivskisse av en del av det apparat som er angitt i fig. 16 og 17; Fig. 21 er en skjematisk skisse som viser de komponenter som inngår i et drivsystem som inngår i et anlegg i henhold til oppfinnelsen; Fig. 22 viser i oppriss en del av apparatet i et snitt langs linjen 22-22 i fig. 12, og Fig. 23 er en skjematisk skisse som viser anordninger for innføring av CC>2 i vekstkammeret. Fig. 1 viser i hovedtrekk innretningen av et rektangulært hus 10 for hydroponisk plantedyrking på kontinuerlig basis, i samsvar med foreliggende oppfinnelse. For anskuelighetens skyld er huset oppdelt i et antall kamre eller rom med henvisninstall henhv. 12, 14, 16 og 18. Kammeret 12 strekker seg hovedsakelig langs helé lengdeutstrekninge n av huset 10 og omfatter en første vegg 20 for avgrensning av et langstrakt rom som er forsynt med døråpninger 22 og 24 for tilgang til rommet.

Kammeret 14 er anordnet ved siden av kammeret 12 og avgrenset av veggen 20 samt en annen parallell-vegg 24. Dette kammer er også utstyrt med 2 døråpninger 28 og 30. Kammeret 16 er vist å være vesentlig større enn kamrene 12 og 14 og omfatter en første vegg 32 med et par dører 34 og 36 samt en annen noe kortere vegg 38 som danner en passasje eller korridor 40 sammen med en yttervegg for bygningen 10. I tillegg er veggen 32 adskilt fra kammeret 14 av en korridor 42. Kammeret 18 gjør tjeneste som lagerområde, rengjøringsområde eller lignende. Som det vil bli nærmere forklart nedenfor, gjør hver av kamrene 12, 14 og 16 tjeneste som et vekstkammer hvori planter tillates å utvikle seg og vokse til en viss størrelse, under regulerte vekstforhold, idet det frembringes optimale forhold med hensyn til temperatur, fuktighet,.lys og vekstplass. Det bør være klart at den spesielle utnyttelse eller innredning av huset 10 kan varieres på mange måter, da det kan angis mange forskjellige konstruktive arrangement som vil være effektive i praksis.

Hvert vekstkammer er utført og konstruert for å frembringe en forut bestemt belysningsperiode fulgt av en mørk periode. Plantene overføres kontinuerlig eller skyves gjennom vekstkamrene, således at de utsettes for avvekslende perioder av lys og mørke.

I sin alminnelighet kan periodene av lys og mørke være av varierende varighet, avhengig av de enkelte planters spesielle behov. Videre vil forskjellige planter kunne kreve forskjellige vekstperioder innenfor sine respektive utviklingsperioder. Foreliggende oppfinnelse er vel egnet for dyrkning av matplanter slik som f.eks. visse salatsorter, slik det vil bli spesielt beskrevet i det følgende. Det må imidlertid forstås at anlegget i henhold til oppfinnelsen også kan få bredere anvendelse og kan benyttes for kontinuerlig dyrking av mange typer av grønne planter. Slik det anskuelig er vist i fig. 1, er kammeret 12 utført slik at plantene i kammeret utsettes avvekslende for dag-og nattperioder i løpet av tilsammen 14 dager. Det bør påpekes at de frø som plantene skal utvikle seg fra, tillates å spire i løpet av de 2 første dager under spesielle omgivelsesforhold, hvori vanligvis ingen mørke perioder inngår. Som vist beveges plantene deretter gjennom kammeret i ytterligere 12 dager. Etter - at de har forflyttet seg gjennom kammeret 12, innføres de i kammeret 14 for et opphold der i 7 dager. Til slutt innføres plantene i kammeret 16 for et opphold der i 7 ytterligere dager. Det er nemlig funnet at de ovenfor nevnte salatplanter vil nå optimal utvikling i løpet av 28 dager. Andre planter kan kreve lengre eller kortere vekstperioder.

Under typiske vekstforhold vil plantene oppnå foreskrevet størrelse i hvert kammer.. Under de første 14 dager kreves det liten plass for hver plante, og de enkelte planter kan således plasseres svært nær hverandre. Ettersom plantene vokser vil de imidlertid kreve øket plass for å kunne utvikles tilfredsstillende, og under de siste 7 dager vil de ha maksimalt plassbehov.

Det skal nå henvises til fig. 2, 3, 4 og 5. Fig. 2 og 3 viser, sett ovenfra, en rektangulær holderamme betegnet med henvisnings-tallet 44 og utstyrt med 2 sidevegger 46, 2 endevegger 48 samt en bunnplate 50. Par av holdeknas,ter 52 er anordnet langs sideveggene 46 og et antall bærestenger 54 fastholdes i holderammen 44 av nevnte holdeknaster 52. Fig. 4 og 5 viser en bærestang 54 fjernet fra holderammen. Bærestengene gjør tjeneste som basis-komponenter for transport av plantene gjennom vekstanlegget fra såing til innhøsting. Som vist i fig. 2, kan bærestengene 54 plasseres i holderammen 44 på sådan måte at de ligger der inntil hverandre. Ved fjerning av annenhver stang 54 fra rammen, kan imidlertid avstanden mellom de gjenværende stenger økes betraktelig. Fig. 2-5 viser et antall planteholdere eller klemmer 56 avtagbart påsatt bærestangen 54, ved ganske enkelt å smekke klemmene på stangen. Planteholderne 56 kan lett fjernes fra stengene ved ganske enkelt å trekke dem av disse. En vekstblokk 58 er plassert i hver planteholder og utført for å omslutte vedkommende frø, såvel som planten under dens vekstsyklus. Som angitt er hver blokk 58 forsynt med et hulrom eller en åpning 66 som strekker seg innover i blokken. Dette hulrom omslutter frøet i blokken."

Vekstblokkene 58 tjener flere formål. De fastholder således' plantefrøene, samtidig som de danner understøttelse for plantene etter som de vokser og inneholder fuktighet for frø og planter. Nevnte blokker bør fortrinnsvis være i stand til å absorbere fuktighet, og vedkommende planter bør være i stand til å trenge inn i blokkene. Det er funnet at fibrøse blokker dannet av billige avfallsprodukter av tre og/eller papir, torv, mose eller lignende vil være tilfredsstillende for dette formål. Det må imidlertid forstås at også andre blokktyper, slik som f.eks. svampblokker også kan anvendes. Blokker av ønsket type vil stort sett være kommersielt tilgjengelig.

Fig.2viser planteholdere 56 og vekstblokker 58. tett sammenført i venstre del av rammen 40. Denne fig. viser også at et antall bærestenger er fjernet og plassert i den ramme 44 som er vist i fig. 3. Det bør bemerkes at annenhver planteholder 56 er fjernet fra bærestengene 54 i fig. 3, således at den relative avstand mellom de forskjellige planter langs lengdeaksen av hver stang, er blitt sterkt nedsatt.

Det skal nå atter henvises til fig.l. Etter som de belastede rammer 44 fjernes fra kammeret 12, innføres de umiddelbart inn i kammeret 14. Idet ytterligere vekstplass nå vil være påkrevet,

er annenhver bærestang 54 fjernet fra rammen 44 og plassert i en ny ramme 44. 4 nye rammer fylles således fra en enkelt ramme, og alle disse rammer innføres i kammeret 14 så snart det finnes tilgjengelig plass, vanligvis parvis. Under typiske forhold

fjernes daglig 2 rammer fra kammeret 12, og alle bærestenger i disse rammer innføres i kammeret 14.

På lignende måte fjernes rammene 44 parvis fra kammeret 14. Ved dette tidspunkt fjernes bærestengene 54 fra rammene 44 og føres inn i det ene av 2 langstrakte grupper av divergerende bevegelsesbaner 60 i kammeret 16. Det vil bemerkes at lengdeutstrekningen av disse grupper av bevegelsesbaner er sådan at de dekker største-delen av kammeret 16.

Det vil nå bli beskrevet utstyr for forskyvning av rammer 4 4 gjennom kamrene 12 og 14. Idet dette utstyr hovedsakelig er likeartet i begge de 2 kamre, vil det bare være nødvendig å beskrive ett av dem. Fig. 6-10 viser et avsnitt av detindre av kammeret 14. Som vist er rammene 44 montert på vogner 70 med hjul og som kan forskyves langs kammerets lengdeakse. Hver vogn omfatter en bæreramme 72 festet til den øvre ende av 4 ben 74, mens et lite hjul 76 er dreibart festet til den nedre ende av hvert ben, således at vognen kan bevege seg fritt omkring. Et par langstrakte kanalstykker 78 er festet til undersiden av rammen 72, og hvert sådant kanalstykke omfatter et antall innbyrdes adskilte skyveplater eller tverrstykker 80 (se fig. 9 og 10). 2 skinneganger eller føringsbaner 62 og 64 er festet til gulvet av kamre 14, på sådan måte at de strekker seg i kammerets lengderetning. Hver skinnegang omfatter 2 parallelle skinner i en innbyrdes avstand som er litt mindre enn avstanden mellom et par av hjulene 76 på vognen 70. De nevnte skinner vil således tjene til føring av vognene 70 gjennom kammeret 14 når de utsettes for skyvekraft.

Skyveutstyr 82 er anordnet for skyving eller fremdrift av vognene 70 fra den ene ende av kammeret til den annen ende.

Dette skyveutstyr 82 omfatter en ramme konstruksjon som omfatter

2 parallelle rammestykker 84 festet til kammerets gulv ved hjelp av hensiktsmessige midler (ikke vist), et par parallelle skyve-stenger 86 svingbart forbundet med rammestykkene 84 ved hjelp av ben 88, samt tverrstykker 80 og 92 for å gi hensiktsmessig understøttelse og stivhet. Et antall fjærbelastede knaster 94

er svingbart festet til hver av skyvestengene 86, for aksial innstilling av disse. Som det vil fremgå av fig. 9, rager knastene 94 oppover, således at de kan tre i inngrep med skyve-platen 80 innenfor kanalstykket 78. Hjerne 96 er anordnet for å presse knastene 94 oppover, men disse knaster er også slik anordnet at de uten videre kan skyves nedover mot virkning av forspenningsfjærene.

Skyvestengene 86 bringes til bevegelse i forhold til rammestykkene 84, ved hjelp av en eksenterskive 98 som er drivende forbundet med minst ett av bena 88 over en forbindelsesarm 100. Eksenterskiven 98 drives av en motor 102 samt passende utvekslingsdrev. Utvekslingsdrev og eksenterskiver er velkjente komponenter og

lett kommersielt tilgjengelig, og vil således ikke bli nærmere beskrevet her. Da et dobbelt skinnesystem er anordnet i kammeret 14, slik som vist i fig. 7 og 8, kan det være anordnet hensiktsmessige organer for forskyving av begge vognsett ved hjelp av en enkelt drivanordning. Det er imidlertid ingen ting i veien for, hvis så ønskes, at adskilte drivanordninger kan være anordnet for fremføring av vognsettene hver for seg.

Vognene 70 anbringes i kammeret på sådan måte at de spenner over skinnene 62 eller 64 såvel som skyvesystemet 82. Kanalstykkene 78 innstilles på sådan måte i forhold til skyvestengene at en av knastene 94 kommer i inngrep med en av de innbyrdes adskilte skyveplater 80. Når eksenterskiven 98 aktiveres, bringer veivarmen 100 skyvestengene 86 til bevegelse eller dreing i forhold til rammestykkene 84. Som vist i fig. 6, er et antall vogner 70

stilt opp på rekke inne i kammeret på sådan måte at de ligger an mot hverandre. På denne måte kan disse vogner effektivt skyves gjennom kammeret av den eller de vogner som befinner seg i inngrep med skyvesystemet 82. Det skal her påpekes at et skyvesystem av hovedsakelig samme art anvendes for bevegelse av holderammen og vogner gjennom kammeret 12. Den eneste vesentlige forskjell er at bare en enkelt skinnegang er anordnet i dette kammer. Dette er imidlertid bare et valgt konstruksjons-

trekk, og det vil lett innses at en annen utførelse lett kan innpasses etter behov.

Holderammene 44 er utført på sådan måte at de kan tilbakeholde

et flytende medium. Bærestengene 54 understøtter vekstblokkene 54 innenfor rammen, på sådan måte at de befinner seg over bunnen 50 av holderammen, se sig. 9. Det flytende medium bibeholdes ved et foreskrevet nivå innenfor rammen, således at i det minste en del av vekstblokken befinner seg nedsenket i det flytende medium. I et hydroponisk anlegg er det å foretrekke at plantene befinner seg nedsenket i flytende medium hele tiden, og det bør således sørges for at væskenivået holdes på et sådan minstenivå innenfor rammen at dette formål til enhver tid er oppnådd. Sådant bibehold av væske i foreskrevet nivå kan oppnås manuelt, eller, hvis så ønskes, ved hjelp av passende pumper.

Fig. 6-8 viser også det indre av kammeret 14 samt den måte hvorpå kammeret er oppdelt for å gi avvekslende perioder av lys og mørke. Veggene 20 og 26 utgjøres fortrinnsvis av flak av tynn plastfilm 110 og 112, utført i polyetylen eller lignende,

og som er adskilt av et luftlag for isolasjonsformål. Fig. 8a viser mellomrommet mellom filmene 110 og 112. Et antall vinduer 114 er montert i veggene for å kunne se inn i kammeret. Et takstykke 116 danner oversiden av kammeret.

Et antall klaffer 118 utført i tungt vevet material, er festet til taket 116 ved hjelp av hensiktsmessige midler, som ikke er vist. Disse klaffer faller løst ned på sådan måte at deres nedre kant 120 bare befinner seg en liten avstand over oversiden av holderammene, og således at de oppdeler kammeret i avdelinger A og B. Et par lister 120 er festet til klaffene 118 i nærheten av kantene 120, og klaffene er parvis sammenholdt ved hjelp av passende midler slik som f.eks. en kabel 124. Ved innstilling av lengden av denne kabel 124, kan den relative avstand mellom klaffene innstilles, således at lengdeforholdet mellom dagtid og nattid effektivt kan varieres. En rørformet skillevegg 126 med åpninger 128, er anbragt inne i avdeling B mellom et par klaffer 118, idet nevnte skillevegg er opphengt fra taket ved hjelp av hengere 130. Som vist i fig. 7, er enden 172 av skilleveggen 126 forbundet med en vertikal kanal 134 anordnet på utsiden av kammeret, idet sådanne kanaler og skillevegger er anordnet for innføring av kjøleluft i vedkommende avdeling. Som det vil bli nærmere forklart i det følgende, utgjør avdelingen B de nattlige omgivelser for plantene.

Avdelingene A danner på den annen side plantenes dag-omgivelser. En nedsenket takplate 136 danner et hylster for montering av lysarmaturer eller lamper 138 inne i avdelingene A, idet sådanne lamper tilsluttes en passende elektrisk kilde. Disse lamper bør kunne frembringe et høyt belysingsnivå, og flere lamper er derfor fortrinnsvis anordnet tvers over avdelingene A. Skjønt den anvendte lampetype og antallet lamper kan variere, anvendes fortrinnsvis lamper med høy lysintensitet montert i takplaten 136. Idet temperaturnivået omkring lampene kan stige betraktelig, er det videre tilrådelig å anordne utstyr (ikke vist) for kjøling av lampene og uttrekk av den varme som frembringes av disse. Forkjellige typer av lampe-kjølende anordninger er kjent, slik som store vifter eller ventilatorer. US patentskrift

nr. 3.869.605 angir en lysarmatur-type som kan anvendes.

Et sprøytesystem 140 er anordnet for innføring av væskesprøyting i hver av avdelingene B.Sprøytesystemet omfatter et fordelingsrør 142 og forgreninger 144 innover i hver avdeling A. Fordelihgs-røret 142 er forbundet med en kilde for flytende medium under trykk, og som ikke er vist. Ett eller flere munnstykker 146 er montert på forgreningene 144 for sprøyting av væske inn i vedkommende avdelinger.

Kammeret 12 ér utstyrt med en lignende konstruksjon for forskyvning av en enkelt vognrekke fra den ene til den annen ende av kammeret. Den spesielle utførelse av det oppdelte kammer er hovedsakelig av samme art som beskrevet i forbindelse med kammeret 14. Det bør imidlertid være klart av visse konstruksjonsforandringer i mange tilfeller kan være ønskelig. Det kan f.eks. synes unødvendig eller uønskelig å anordne skillevegger 126 i det første kammer 12. Idet en spireperiode for frøene vanligvis inngår i vekstprosessen, kan det videre være nødvendig å opprette spesielle forhold for å fremme spire-prosessen. Det kan f.eks. være hensiktsmessig å anvende fluoresentlys i stedet for lamper med høy intensitet i 1 eller 2 dager mens frøene spirer. Fig. 11 viser en del av det indre av kammeret 16. Veggene 32 og 38 er utført på hovedsakelig samme måte som veggene 20 og 26 som er beskrevet i forbindelse med kamrene 12 og 14. Som f.eks. vist i fig. 13, består disse vegger av flak av plastfilm 150 og 152, som er innbyrdes adskilt av et luftlag. Vinduer 154 tillater innsyn i kammeret. Taket 116 utgjør oversiden av kammeret.

Et antall klaffer 156 deler kammeret opp i avdelinger C og D. Disse klaffer 156 er av samme art som klaffene 118 anordnet i kammeret 14, og de tillates å henge ned på samme måte som de sistnevnte klaffer. Lister 158 er innbyrdes forbundet ved hjelp av en kabel 160, således at mellomrommet mellom 2 klaffer lett kan innstilles. En rørformet skillevegg 162 med åpninger 164, er opphengt i hver av avdelingene B. Som angitt i fig. 14, er enden 166 av skilleveggen 160 effektivt forbundet med en vertikal strømningskanal som befinner seg på utsiden av kammeret 14. Kjøleluft innføres i avdelingen D gjennom kanalen 168 og røret 162, samt trekkes ut fra kammeret gjennom åpninger 170 anordnet nær gulvet i kammeret. .Avdelingene C er også hensiktsmessig dannet av klaffene 156. Hver sådan avdeling er opplyst av lysarmaturer eller lamper 172 montert på en nedhengende takplate 174. Lampen 172 er fortrinnsvis av samme art som de tidligere beskrevede lamper 138. Et sprøytesystem som omfatter et fordelingsrør 176 samt av-greninger 178, er anordnet for sprøyting av væske inn i avdelingen gjennom munnstykker 180. Hengere 182 er anordnet for opphenging av sprøytesystemet i avdelingene C.

Det vil nå bli henvist til det nevnte arrangement 60 av langstrakte divergerende bevegelsesbaner i kammeret 16. Disse arrangementer som også kan betegnes som sett av bevegelsesbaner, idet de er anordnet for å føre bærestengene 54 langs hver sin forut bestemte bevegelse bane. Som vist i fig. 1 er 2 sådanne sett 60 av. bevegelsesbaner montert side ved side inne i kammeret 16. Hvert banesett omfatter et første endeåvsnitt '190 og ét': ' annet endeåvsnitt 192, som er bredere enn den første -ende, hvorved arrangementet i sin helhet, sett ovenfra, vil oppvise en- slags vifteform. Da banesettene 60 faktisk er identiske med hensyn til .konstruksjon pg virkemåte,■ vil det bare være nødvendig å beskrive det ene av settene. Det bør påpekes at det ved en orientering som vist, med den første ende 160 av det ene sett inntil den annen ende 162 av det annet sett, oppnås bedre utnyttelse av gulvplassen inne i .kammeret 60. Hvis så ønskes kan videre banesettene 60 være anordnet innvendig i kammeret på sådan måte at ytterkantene 194 av banesettene forløper parallelt med og i nærheten av veggene 32 og 28. Dette vil også bidra til å nedsette plassbehovet.

Som vist i fig. 11-14, omfatter banesettene 60 et antall langstrakte bevegelsesbaner 196, som er anordnet slik i forhold til hverandre at.de ti Isammen danner.et vifte-formet mønster av bevegelsesbaner som strekker seg fra den ene ende av kammer 16 til dets motsatte ende. Som vist enda bedre i fig. 12, divergerer utløpsendene 200 av bevegelsesbanene 196 utover fra hverandre, slik at disse-baneende: vil befinné seg i større innbyrdes avstand enn banenes innløpsender 198. Bevegelsesbanene 196 er understøttet side ved side ved hjelp av bære-organer som omfatter, en rammekonstruksjon'270, samt' vertikalt rettede, ben 20,4, .og. tverrstykker. 206 , som er anordnet i nærheten av beveg.elsesbanenes utløpsender.. Hvis så ønskes -kan ytterligere ben og tverrstykker innskytes,mellom banesettenes ytterender, for bedre understøttelse og stivhet. En skyvemekanisme betegnet ved henvisningsta-llet 202. er bevegelig montert på

rammen 270. og.v.il bli nærmere beskrevet • nedenfor'. Som vist i' fig. 11, er bevegelsesbanene .skråstilt,• således atiutløpsendené 22 ligger høyere enn innløpsendene 198 for et formål som vil bli nærmere beskrevet - senere. _• ■■'

Fig. 17 og .18 viser bevegelsesbanene 196 og den måte hvorpå de understøtter .bærestengene 54 ;i drift. Hver langstrakt " <r>' bevegelsesbane omfatter et par parallelle sidevegger 210 og 212 som er innbyrdes sammenføyet ved hjelp av en bunnvegg 214. Som vist, strekker denne bunnvegg seg utenfor sideveggene for dannelse av et par flenser 246 og 248. Et hettestykke 216 er festet til hver ende 198 av bevegelsesbanen, således at denne ende er hovedsakelig avstengt, bortsett fra en åpning 218 som dannes av hver hette 216. Et hettestykke 220 er også heftet til den annen ende 200 av hver trau-formet bevegelsesbane, men dette hettestykke er ikke forsynt med noen åpning.

Hver sidevegg er utstyrt med en kanal anbragt over bunnveggen 214. Disse kanaler dannes av ribber 222 og 224 som strekker seg langs hele trauets lengdeutstrekning. En trau-hette eller separator 226 med innbyrdes adskilte åpninger 228 langs sin lengdeakse, er anbragt mellom kanalene og bunnveggen 214, og er understøttet av ribber 230. Et par rektangulære plater 232 holdes glidbart mellom sideveggene 210 og 212 i nærheten av hetten 216, således at det dannes et overløp. Som vist i fig. 17 ligger overløpets kant 234 noe lavere enn den øvre kant av trauet. Denne fig. viser også at trauet inneholder et flytende medium, hvis nivå innvendig i trauet bestemmes av høyden på overløpet 232. Når væskemengden i trauet øker, vil væsken til slutt strømme over den øvre kant 234 av overløpet. Da overløps-platene er uavhengig innstillbare i vertikalretningen, kan væskenivået i trauet til en viss grad reguleres.

Bærestengene 54 er bevegelig understøttet i trauet ved hjelp av en kobler 236, som er festet til hver ende av stangen, se særlig fig. 19. Som vist, omfatter kobleren 236 vertikale sidevegger 238 og 40, en endevegg 242 samt en horisontal mellomvegg 244 vinkelrett på veggene 238-242. Veggen 244 er innsatt mellom nedre og øvre kant av veggene 238-42. En uttagning 250 er dannet i mellomveggen 244 og omgitt av vertikale vegger 252, 254 og 256. Høyden av veggene 252-256 er litt mindre enn avstanden mellom de to horisontale avsnitt 258 og 260 av bærestangen 54. Videre er avstanden mellom veggene 252 og 254 litt mindre enn bredden av det vertikale avsnitt 262 av stangen 54. Koblerne 236 er fortrinnsvis utført i et plastmaterial. En kobler 236 er forbundet med hver ende av bærerstangen 54, ved at vedkommende stangende er glidbart innført i uttagningen 250 på kobleren. Ved hensiktsmessig dimensjonering vil veggene 252 og 254 fatte om stykket 262 av stangen 54, og som et resultat av dette vil kobleren ikke lett kunne fjernes fra stangen 54. Som vist i fig. 18, er bredden av koblerne 236 noe smalere enn avstanden mellom veggene 210 og 212 i trauet. Koblerne kan således innføres i de kanaler som dannes av ribbene 222 og 224. Det bør her bemerkes at ribben 224 er tatt bort eller fjernet i nærheten av trauets ender 198 og 200, for derved å gjøre det mulig å føre bærestengene 54 inn i og ut av kanalene. Dette avsnitt må naturligvis være minst litt lenger enn lengdeutstrekningen av bærestangen.

Det vil nå bli henvist til bærestengenes skyvemekanisme 202,

som eksempelvis er vist mer fullstendig i fig. 11, 15, 16 og 17. Rammekonstruksjonen 270 understøtter endene 189 av trauene 54. Rammekonstruksjonen omfatter et første sideavsnitt som utgjøres av nedre og øvre rammestykke 272 og 274, samt et antall ben eller stolper 276. Et annet sideavsnitt omfatter nedre og øvre parallelle rammestykker 278 og 280, samt et antall ben 282. Videre omfatter rammekonstruksjonen et antall tverrstykker 284 som holder sidene i avstand fra hverandre og avstiver rammekonstruksjonen 270. Hensiktsmessige organer er anordnet for å feste de nedre rammestykker 272 og 278 til gulvet i kammeret 16 således at rammen fastholdes ubevegelig. Minst et av tverr-stykkene 284 har L-formet tverrsnitt, slik som angitt i fig. 17, og organer er anordnet (ikke vist) for stiv forankring av dette tverrstykkets ender til benene 276 og 282. En flat plate 286 er fast forbundet med oversiden av det L-formede tverrstykket, og trauene 196 er festet til nevnte plate 286 i nærheten av endene 198, ved feste av flensene 286 og 248 til platen. På denne måte holdes trauene 196 ubevegelig i forhold til rammen 270 og gulvet i kammeret. Et par føringsskinner 290 og 292 med halvsirkelformet tverrsnitt er festet til den øvre kant av de øvre rammestykker 274 og 280 og strekker seg hovedsakelig langs hele lengdeutstrekningen av rammestykkene 274 og 280. Bærestengenes skyvemekanisme 202 er montert for relativ bevegelse langs oversiden av rammen 270, og nærmere bestemt langs føringsskinnene 290 og 292.

Denne mekanisme omfatter et rektangel-formet vognhylster 294 som hovedsakelig danner bro over eller er utspent mellom avstanden mellom føringsskinnene 290 og 292, hvilket vil si på tvers av traueneslengdeutstrekning. Dette vognhylster omfatter et par sidevegger 296 og 298, et par endevegger 300 og 302, en takvegg 304 samt en bærevegg 306 som er parallell med takveggen 304.

En bæreplate eller monteringsbrakett 308 er festet til veggene 300 og 302 ved hjelp av passende midler. Et par ruller 310 og 312 er forbundet med hver ende av vognen 294, idet de er dreibart montert på akseltapper, henhv. 314 og 316. Akseltappene 314 og 316 er festet ved sin ene ende til bæreplaten 308. Hver rulle er utført slik at den kan fritt rulle langs oversiden av førings-, skinnene 290 og 292.

Vognen 294 er anordnet for å forskyves over utstrekningen av rammen 270 ved hjelp av et endeløst rullekjede 320 som er forbundet med en støtteplate 322. Støtteplaten 322 er festet til vognhylstret 294 ved forbindelse med akslene 314 og 316,

likesom ved hjelp av en eller flere bolter 324 som er skrudd inn i bæreplaten 308 og endeveggen 300. Denne bæreplate 322 er tilsluttet rullekjedet over et forbindelsesledd 326, som står i inngrep med et avsnitt 328 av platen 322.

Som vist i fig. 11 omslutter rullekjedet kjedehjul 330, 332,

334 og 336 som er festet på aksler som er dreibart montert i rammen 270. Kjedet svinges til bevegelse av et motor- og utvekslingssystem som vil bli nærmere beskrevet i det følgende. En kjedeføring 338 dekker et avsnitt av kjedet 320. Skjønt tegningene bare viser et rullekjede og tilordnede komponenter på den ene side av rammekonstruksjonen 270 og vognen 294, vil det forstås at en lignende drivanordning er montert på den motsatte side. Organer er anordnet for drift av begge rullekjeder med samme hastighet. •

Et antall skyvevogner 340 er montert i vognhylstret 294, og disse vogner er anordnet for utøvelse av en skyvekraft mot endene av bærerstengene 54. En spesiell skyvevogn er anordnet for hvert trau 196 som inngår i anlegget. Hver skyvevogn 340

er utstyrt med et nav 342, som er glidbart anordnet på en aksel

344 ved hjelp av et lineært lager 346. Akslen 344 strekker seg hovedsakelig over hele lengdeutstrekningen av vognhylstret og er festet til hylsterveggen 296 ved hjelp av bærestykker 348 og passende bolter. Lagre 346 tillater vognen 340 å bevege seg aksialt langs akslen 344.

En skyvebrakett 350 er svingbart forbundet med skyvevognen 340

ved hjelp av en tapp 352. Skyvebraketten 350 omfatter en nedover-ragende finger 354, som strekker seg gjennom en utboring 358 i en skyveblokk 356. Utboringen 358 har fortrinnsvis noe større diameter enn fingeren 354. Som vist i fig. 16, er skyveblokken 356 forsynt med et spor 360 på hver side, idet disse spor tillater glidbar anordning av skyveren 356 på ribbene 322 på veggene av trauet. Som vist i fig. 17, er skyveblokken 356 anordnet for å utøve en skyvekraft på bærestangen 54, og nærmere bestemt, kobleren 236. Etter som den påkrevede kraft for bevegelse av stangen øker, frembringes et dreiemoment som forsøker å bringe skyvevognen til dreining om akslen 344. Da dette kan ha uheldig virkning for anleggets drift, er det anordnet en anleggsplate eller kam 362 samt en kamfølger 394. Kammen 362 har rektangulært tverrsnitt og er av tilnærmet samme lengde som hylstret 294. Kammen 362 er festet til innsiden av veggen 298 ved hensiktsmessige midler, slik som f.eks. bolter. Kamfølgeren 364 er dreibart montert i skyvevognen 340 og ligger an mot oversiden av kammen 362. En føringsrulle 366 er dreibart forbundet med undersiden av navet 342 på sådan måte at den rager inn i trauet 196. Denne rulle er utstyrt med et spor 368 som tillater passasje av rullen mellom ribbene 224. I denne forbindelse henvises til fig. 16

og 17.

Det vil være hensiktsmessig å forklare virkemåten for skyvevognen 340. Relativ bevegelse av rullekjedet 320 bringer rullene 310

og 312 samt bæreplaten 322 til bevegelse langs føringsskinnene 290 og 292. Dreiebevegelse av rullene medfører i §in tur også bevegelse av vognhylstret 294 og skyvevognen 340. Ettersom skyvevognen beveger seg fremover, vil skyveblokken 356 komme til anlegg mot kobleren 236 og utøve en kraft mot denne. Dette

bringer bærestangen 54 til glidning langs lengdeaksen av trauet 196. Idet trauene 196 divergerer utover, vil skyvevognen 340

og dens tilordnede komponenter ha en tendens til fastlåsing inne i trauet, hvis ikke justeringsorganer er anordnet. Den svingbare forbindelse av skyvebraketten 350 med vognen 340, likesom den relativt løse forbindelse mellom fingeren 354 og skyveblokken 356, vil gi en viss ettergivenhet og innstillbarhet mellom komponentene. Føringsrullen 333 følger trauveggene 210 og 212 og bringer vognen 340 til glidning langs akslen 344, mens skyvemekanismen 202 beveger seg over lengdeustrekningen av førings-skinnene 290 og 292. Skjønt den totale bevegelsesavstand for mekanismen 202 er relativt JLiten sammenlignet med hele lengdeutstrekningen av trauene 196, foreligger det likevel tilstrekkelig spredning av trauene til at dette forhold kan utgjøre et problem, hvis ikke det er anordnet organer for tilpasning av mekanismen til denne spredning. Et par motorer,

et reduksjonsdrev og passende klokoblinger er anordnet for å meddele relativ bevegelse til vognhylstret 294 i 2 retninger. En første motor 390 er anordnet for bevegelse av vognhylstret 294 fremover i relativ langsom takt, hvilket vil si en avstand på omtrent 180 cm i løpet av en periode på 12 timer. En motor på 1/20 H.K. og som roterer med 30 omdreininger pr. minutt er funnet hensiktsmessig for dette formål. En annen motor 372 av reverserbar type er anordnet for forskyvning av vognhylstret 294 både bakover og fremover, med en betraktelig høyere hastighet enn den førstnevnte motor 370. En motor på 1/4 H.K.

og et omdreiningtall på 1725 omdreninger pr. minutt har vært brukt med tilfredsstillende resultat. Hver motor er forbundet med og innrettet for å drive et reduksjonsdrev 374. Dette drev omfatter en inngangsdel 376 og en utgangsdel 378. Det henvises i denne forbindelse spesielt til den skjematiske skisse av drivkomponentene i fig. 21.

En klokobling 380 er forbundet med en aksel i inngangsdelen 376 av reduksjonsdrevet 374, og hver motor er i sin tur forbundet med inngangsakslen for reduksjonsdrevet. Motoren 370 er utstyrt med et kjedehjul 382 på sin utgangsaksel, og et kjede 384 forbinder dette kjedehjul med en dreiemoment-begrenser eller slurekobling 386 montert på en inngangsaksel som rager ut fra koblingen 380, idet koblingens utgangsaksel står i forbindelse med inngangsdelen 376 av reduksjonsdrevet. Motoren 372 er utstyrt med et kjedehjul på sin utgangsaksel, og et kjede 389 forbinder dette kjedehjul med en dreiemoment-begrenser eller slurekobling 390 montert på inngangsakslen for reduksjonsdfevets inngangsdel 376. Dreiemoment-begrenseren hindrer skade på komponentene i det tilfellet utilsiktet høye belastninger opptrer.

En utgangsaksel som rager ut fra utgangsdelen 378 av reduksjons-dreveter tilsluttet et kjedehjul 392 montert på en aksel 394 ved hjelp av et drivkjede 396, som befinner seg i inngrep med et kjedehjul 391 på reduksjonsdrevets utgangsaksel. Denne aksel strekker seg tvers over bredden av rammen 270 og er montert for rotasjon i passende lagre i rammen 270. Et kjedehjul 398 er forbundet med hver ende av akslen 394, idet disse hjul befinner seg på linje og i inngrep med rullekjedene 320. Da avstanden mellom sidene av rammen 270 kan være ganske stor, vil også akslen 394 ha ganske stor lengdeutstrekning. Det er derfor funnet fordelaktig at kjedehjulet 392 er heftet til asklen i dens midtområde, for derved å nedsette det dreiemoment som akslen belastes med når kjedehjulet 392 dreies. Videre vil det være fordelaktig å dele akslen 394 i 2 deler, idet det anordnes hensiktsmessige bærelagre og 2 kjedehjul 392 heftet til hver sin aksel, for drift av rullekjedene 320. I sådanne tilfeller vil det være påkrevet med et dobbelt kjede 396.

Alle de forskjellige komponenter som anvendes i drivhjul-systemet, slik som motorer, koblinger og lignende, er kommersielt tilgjengelige gjenstander, således at det ikke vil være nødvendig å beskrive deres spesielle utførelse i detalj.

Det foreliggende drivsystem settes igang ved energisering av

en av motorene. Ved igangsetting av motoren 370 overføres rotasjonsbevegelse til akslen 394 gjennom dreiemoment-begrenseren 386, klokoblingen 380 og reduksjonsdrevet374. Da motoren 370 har en lav omdreiningstakt, bringes akslen 394 likeledes til dreining ved lav hastighet, og vognen 294 vil

følgelig forskyves langs føringsskinnene 290 og 292 med meget

lav hastighet. Som angitt ovenfor, er det f.eks. ønskelig å tilbakelegge avstanden fra den ene ende av rammen til den

annen i løpet av en forholdsvis lang tidsperiode, f.eks. 6 timer. Da motoren 372 er drivende forbundet med samme inngangsaksel i reduksjonsdrevet som motoren 370, bringes den til å gå i tomgang (selv om den ikke tilføres effekt) når motoren 370 er igang. Da motoren 370 dreier seg så langsomt, vil ikke komponentene i motoren 372 utsettes for noen skade.

Etter at vognhylstret 294 når enden av sin løpebane, nemlig den annen ende av rammekonstruksjonen 270, avbrytes effekttilførselen til motoren 370, og all innbyrdes bevegelse mellom drivkomponentene

stanser. Ved dette tidspunkt er det ønskelig å tilbakeføre , vognhylstret 294 til den første ende av rammekonstruksjonen 270

så raskt som mulig, således at den vil være i stand til å fortsette å skyve bærestenger tilhørende planter gjennom trauene. Da motoren 370 har lav utgangshastighet, vil det ta samme tid å tilbakelegge den angitte avstand i motsatt retning.. Den reverserbare motor 372 med høy hastighet er derfor anordnet for tilbakeføring av vognhylstret 29 4 til den første ende av nevnte ramme relativt hurtig. Ved effekt-tilførsel til motoren 372 bringes de fleste komponenter til bevegelse i motsatt retning.

Klokoblingen 380 er imiderltid anordnet for utkobling av motoren 370. Da motoren 370 roterer med lav omdreningstall og bare i en retning, vil det kunne oppstå betraktelig skade på denne motor hvis den var tvunget til å løpe i motsatt retning med samme hastighet som motoren 372. Klokoblingen 380 tillater således motoren 372 å fungere uavhengig av motoren 370, når motoren 372 driver vognhylstret til sin begynnelses-stilling. Det kan videre påpekes at, da motoren 372 er reverserbar kan den også brukes til å føre vognhylstret 294 i retning fremover med større hastighet enn motoren 370. Dette kan være ønskelig under visse forhold, f.eks. for raskt å forskyve vognsystemets skyveblokker 356 i stilling bak bærestenger 54.

Da det tilsiktes at det beskrevede apparat skal kunne anvendes som en del av et hydroponisk anlegg, vil det være nødvendig å anordne organer for innføring av flytende medium i trauene 196 samt fjerning av dette fluidum fra trauene. Fig. 22 viser en innløskanal 400 anordnet ved den annen eller høyeste ende 200 av hvert trau 196, for innføring av en væskeløsning i trauene.

Hver kanal 400 er forbundet med en hovedledning 402, som i sin tur er tilsluttet en tank eller annen kilde for vedkommende væskeløsning. En ventil 404 er anordnet for styring av løsnings-strømmen fra hovedledningen til de forskjellige kanaler. Som tidligere angitt, befinner de andre ender av trauene 196 seg på høyere nivå enn innløpsendene, og som en følge av dette vil den tilførte væskeløsning strømme fra de andre ender til de første ender. Det bør imidlertid erindres at løsningsstrømmen har en retning motsatt bevegelsesretningen for bærestengene 54. Når bærestengene 54 når de andre ender av trauene 196, har plantene på stengene normalt nådd full modning. Ofte vil plantene ha utviklet et tilstrekkelig kraftig rotsystem til å påvirke den fri væskestrømning inne i trauet. Som et resultat av dette, kan det hende at plantene ved begynnelsesendene av trauene ikke mottar tilstrekkelig væskeløsning til å sikre tilsiktet vekst. Trauhetten 226 montert inne i trauene, er derfor anordnet for å hindre røttene fra å nå ned til bunnen av trauet og effektivt blokkere den fri løsnings-strømning innvendig i trauene.

Helningsvinklen for trauene 196 bør være tilstrekkelig stor til

å tillate fri væskestrømning inne i trauet, å bibeholde ønsket væskenivå i dette. Overløpsskiven 232 vil effektivt hindre væskeløsning fra å strømme ut av trauet, bortsett fra over skivens øvre kant. Når løsningen strømmer over overløpsskiven 232, vil den avgis fra trauet gjennom utløpsåpningen 218 til en utløpskanal 406. Som vist i fig. 13, mottar kanalen 406 den mottatte løsningsvæske fra alle trauene 196. Kanalen 406 fører løsningen til en oppbevaringstank (ikke vist) eller et annet passende kar, for fornyet bruk eller bortføring.

Når bærestengene 54 når frem til utløpsenden 200 av trauene 196, må de fjernes fra denne ende så snart som mulig, da de ellers vil kunne komme i veien for den fri bevegelse av de førings-stenger som fortsatt befinner seg i trauene. Det er derfor anordnet en avlastningsrampe 410 for automatisk fjerning av nevnte bærestenger 54 fra trauene. Rampene 410 er utformet av et langstrakt U-formet stykke, med et par sidevegger 412 forbundet med en bunnvegg 414. Et par innbyrdes adskilte ben 416 understøtter rampe 410 og bibeholder denne i skråstilling således at en første ende 418 befinner seg inne i vedkommende trau inntil føringsstengene 54 under sin bevegelse i trauet, mens en annen ende 420 er hevet til en stilling over kanalen 400.

Forenden av bærestangen 54 "bringes til å gli opp på rampen 410 når stangen når frem til trauets utløpsende. Etter fortsatt bevegelse oppover langs rampen vil den bli anbragt i et lagringsstativ 422, eller en annen hensiktsmessig innretning. Det bør påpekes at de koblere 236 som er forbundet med hver ende av føringsstengene 54, vil ligge an mot hverandre når stengene forskyves gjennom trauene.

Den løsning som anvendes for næringstilførsel til plantene kan variere innenfor vide grenser, avhengig av de spesielle planter som dyrkes. I de fleste tilfeller er det ønskelig å anvende en væskeløsning som er tilsatt forskjellige næringsstoffer, slik som f.eks. nitrogen, kalium, fosfor og visse sporelementer. De anvendte konsentrasjoner av hver komponent kan varieres for tilpasning til de forskjellige plater. I visse tilfeller kan det være unødvendig å anvende annet enn en vannløsning, men det bør påpekes at dette naturligvis bare vil være tilstrekkelig under relativt korte tidsperioder, da plantene ellers ikke vil vokse som tilsiktet. Sammensetningen av den anvendte væske-løsning kan være det samme under hele vekstperioden, hvilket vil si i begge holderammene 44, likesom i trauene 196. På den annen side kan det i visse tilfeller være hensiktsmessig å forandre den anvendte løsningssammensetning i de forskjellige trinn av vedkommende planters vekstsyklus. Under visse forhold kan det videre være ønskelig å sprøyte inn en væskeløsning i kamrene gjennom munnstykkene 146 (i kammer 14) eller munnstykkene 180

(i kammeret 16) for å kompensere for mangler i plantenæringen under vekstperioden. Skjønt temperaturen av den tilførte løsning som sannsynligvis ikke vil være kritisk, kan det være ønskelig enten å oppvarme eller avkjøle løsningen for spesielle planter. Disse forhold som antas å ligge innenfor de vanlige kunnskaper for fagfolk på dette område, og det antas derfor at ingen ytterligere omtale av sådanne løsningssammensetninger vil

være nødvendig. Det bør her bemerkes at i det minste visse deler av det beskrevede anlegg lett kan tilpasses anvendelse

av dyrkningsjord, når det ikke dreier seg om et hydroponisk anlegg. Det vil f.eks. lett forstås at den divergerende bane-konstruksjon 60 uten videre kan anvendes for fremføring av en rekke enkelte, innbyrdes adskilte potteplanter fra konstruksjonens innløpsende til dens utløpsende. Planteholderne kan f.eks. inneholde jord eller et vekstmedium av samme art. Det divergerende forløp av bevegelsesbanene 196 kan lett gi ved økede vekstrom som trenges for planter i potter eller andre jord-omgivelser. Forholdene inne i de enkelte vekstkamre, særlig kammeret 16, kan lett reguleres for frembringelse av de optimale betingelser for plantevekst.

Etter som plantene vandrer gjennom kamrene 12, 14 og 16, utsettes de for forut bestemte perioder av dag og natt. De spesielle omgivelsesforhold kan variere betraktelig mellom dag-avdelingene og natt-avdelingene i kammeret. I mørke bør f.eks. temperaturen senkes for de fleste planter. Det er funnet at bedre resultater ofte oppnås for sånne planter hvis CC^-gass innføres i kammeret under nattetimene. Hensiktsmessige rørledninger og munnstykker er følgelig anordnet for innføring av CC^-gass under trykk innenfor hver av rørveggene 126 og 162. Fig. 23 viser skjematisk et sådant system for innføring av CC>2 i disse rør. En smal rørledning eller kanal 426 fører inn i hver rørvegg og hver sådan rørledning står i forbindelse med en hovedledning 428, som i sin tur er forbundet med en tilførselstank 430. En hovedventil 4 32 er anordnet for avstenging av tilførselen til hovedledningen, og avgreningsventiler 434 er anordnet i hver rørledning 426 for regulering av tilførselen til den tilordnede rørvegg. Hvis så ønskes, kan således CC^-gass lett innføres i rommet innenfor en eller flere av de nevnte rørvegger, for spredning i natt-

avdelingene av kamrene.

Som tidligere angitt er anlegget i henhold til oppfinnelsen funnet vel egnet for dyrking av visse salatsorter (Bibb lettuce). Anleggets virkemåte vil derfor bli beskrevet i forbindelse med dyrking av sådanne planter. Det er funnet at en fullstendig vekstsyklus på 28 dager tillater sådanne salatplanter å nå ønsket størrelse og være klar for høsting. Videre er det funnet at avvekslende perioder på 18 timers dagslys og 6 timer nattemørke gir gode utviklings- og vekstbetingelser for plantene. Det må imidlertid være klart at de relative varigheter av lys-og mørkeperiodene kan varieres i betraktelig grad, hvis så ønskes. De spesielle temperatur- og fuktighetsforhold i kamrene kan også varieres betrakelig, ikke bare for vedkommende salat-type, men også for andre plantetyper.

Det første trinn i prosessen går ut på at planteholdere 56 plasseres på bærestenger 54, og vekstblokker 58 settes inn i planteholderne 56. En typisk holderamme 44 har en typisk størrelse på omtrent 90 x 180 cm, og er oppdelt i holdeklemmer 52 for å fastholde 72 bærestenger 54, som hver har en lengde på omkring 90 cm, således at disse stenger kan anbringes side ved side tvers over rammen med innbyrdes mellomrom på omtrent 2,5 cm. Videre er også planteholderne 56 plassert med 2,5 cm mellomrom på stengene 54. Hver holderamme kan således motta opptil 1296 planter. Planteholderne 56 er fortrinnsvis side-forskjøvet i forhold til hverandre på de forskjellige bærestenger 54, således at plantene kan bringes tett sammen, slik som vist i den venstre del av fig. 2. Plantefrøene kan innføres i hulrommene 66 i vekstblokkene 58 umiddelbart før blokkene monteres på bærestengene, og før eller etter bærestengene er anbragt i holderammene. Etter at en bæreramme har blitt fyllt med frøsatte bærestenger, fylles den i det minste delvis med næringsløsning, på sådan måte at vekstblokkene 58 i det minste delvis er nedsenket i vedkommende løsning.

Det er funnet at en periode på omkring 2 dager, hvorunder vekstblokkene utsettes for kontinuerlig fluoriserende lys, bringer frøene til å spire. De fyllte holderammer er montert på vogner 44 som så plasseres i spireavdelingen i kammeret 12, nær døråpningen 22. Etter 2 dager anbringes hver vogn i skyvesystemet 82 i kammeret 12, på sådan måte at de befinner seg side ved side på linje i kammerets lengderetning. Vognene skyves så mot den motsatte ende av kammeret. I et typisk anlegg av denne art plasseres vognene 44 i rekke på sådan måte at deres korteste side på 90 cm er rettet i bevegelsesretningen. Skyvesystemet er konstruert slik at det forskyves en gitt vogn 180 cm pr. dag. Hvis således 2 vogner tilføres vognrekken fra spireavdelingen hver dag, kan også 2 vogner hver dag fjernes fra den motsatte ende av rekken.

Som tidligere beskrevet trer skyvesystemet 82 i inngrep med undersiden av vognene 44 og utøver en skyvekraft mot den eller de vogner som befinner seg over rammekonstruksjonen. Disse vogner utøver i sin tur en kraft mot de nærmest liggende vogner således at vognrekken forskyves mot utløpsenden av kammeret.

Ved effekt-tilførsel til motoren 102, bringer eksenterskiven 98 styrestengene 86 til bevegelse mot høyre i forut bestemt takt, slik som angitt i fig. 6. Når denne relative bevegelse finner sted, vil et sett av knaster 94 på skyvestengene 86 trer i inngrep med et sett skyveplater 80 i kanalstykkene 78, således at det meddeles relativ bevegelse til vognene 70.

Skyvesystemet 82 er utført og konstruert slik at svingepunktene for knastene 94 er anordnet med innbyrdes avstand på 30 cm. Mellomrommene mellom skyveplatene 80 er imidlertid på den annen side 22,5 cm. Denne konstruksjon sikrer at en av knastene 94 vil tre i inngrep med en av skyveplatene 80 ved hvert slag fremover av skyvestangen 86. Når skyvestangen 86 beveger seg i motsatt retning, hvilket vil si ved tilbakeslaget av eksenterskiven 98, vil alle de nevnte fjærbelastede knaster 94 gli under skyveplatene. Når skyvestangen 86 innleder en ny bevegelse fremover, vil en av knastene på tilsvarende måte tre i inngrep med en annen skyveplate 80.

Som tidligere forklart passerer de voksende planter, mens de befinner seg i kammeret 12, gjennom vekslende perioder av dagslys og nattemørke av forut bestemt varighet, slik det vil klart fremgå av fig. 6. Det bør bemerkes at den relative varighet av de lyse og mørke perioder kan reguleres ved lengdeinnstilling av kablene 124 og 160.

Da lamper 138 med høy lysintensitet anvendes, kan temperaturen

i avdelingene A stige ganske kraftig. Et temperaturområde fra 24 til 29°C er funnet å være tilfredsstillende for de lyse perioder, skjønt et mer almen—gyldig område vil være fra omkring 18 til 32°C. Under de nattlige perioder er imidlertid temperaturen fortrinnsvis nedsatt til et område 15-21°C, skjønt også høyere eller lavere temperaturområder kan tolereres. Ved innføring av kjøleluft i avdelingene B gjennom rørtromlene 126, kan temperaturen senkes til ønsket nivå. Hvis så ønskes, kan CC^-gass under trykk også samtidig tilføres gjennom disse rør-tromler. Hvis temperaturen blir for høy under de lyse perioder, kan hensiktsmessige vifter anvendes for kjøling. Fuktigheten i kammeret 12 er normalt ganske høy, og den bør fortrinnsvis ligge mellom 60 og 80%. Hvis øket fuktighet eller ytterligere næringsstoffer ønskes for å overvinne en spesiell mangel, kan dette oppnås ved væskeinnsprøyting i kammeret gjennom munnstykkene 146.

Under den tid plantene befinner seg i holderammene og skyves gjennom kammeret 12, holdes avstanden mellom plantene konstant. Under denne tidlige vekstfase forandres plassbehovet ganske langsomt. Etter at plantene har passert gjennom kammeret 12, kan det imidlertid være ønskelig å øke avstanden mellom plantene. Etter at en holderamme har passert gjennom kammeret 12 i løpet av 14 dager kan således en plassutvidelse i forholdet 2-1 oppnås ved bare å fjerne annenhver bærestang 54 fra holderammen for overføring til en annen ramme med dobbelt innbyrdes mellomrom. Ved dette arrangement fremkommer således en ytterligere holderamme, og begge rammer innføres i kammeret 14 side ved side.

Det bør påpekes at, hvis så ønskes, kan ytterligere øket mellomrom oppnås ved også å fjerne noen av planteholderne 58 på hver bærestang, således at øket avstand mellom holderne innenfor hver stang også oppnås. Det henvises i denne forbindelse til fig. 3. Det bør også erindres at det antall dager en viss plantetype befinner seg i et gitt kammer, er bestemt av plantens spesielle behov. Mens de befinner seg i kammeret 14, er plantene fremdeles plassert i holderammer 44 og tilføres næringsløsning. Under disse forhold utsettes plantene atter for avvekslende perioder av dagslys og nattemørke. Som angitt i fig. 1, er holderammene 44 her oppstilt i dobbelt rekke og skyves gjennom kammeret av et skyvesystem 82 av samme type som anvendes i kammeret 12. Det bør bemerkes at plantene befinner seg i kammeret 14 i en periode på 7 ytterligere dager. Hver dag fjernes 2 vogner fra vognrekkene i kammeret 14, hvilket vil si en vogn fra hver av de to rekker. Da kammeret 14 er konstruert på hovedskakelig samme måte som kammeret 12, vil avdelingene A og B kunne frembringe de ønskede omgivelsesforhold på lignende måte som beskrevet i forbindelse med kammeret 12.

Etter at holderammene 40 og bærestengene 54 er tatt ut av kammeret 14, innføres bærestengene og plantene umiddelbart i kammeret 16, og nærmere bestemt i de divergerende trau-baner 60. Etter de innledende vekstfaser er nå planteveksten betraktelig raskere og krever mer plass, vanligvis fra dag til dag. For å spare plass og energi bør plantene under sådanne forhold fortrinnsvis fjernes fra hverandre gradvis og i jevn takt. De divergerende trau 196 gjør dette mulig. Som angitt tidligere, inneholder trauene 196 flytende næringsmiddel, og de er innrettet for føring av bærestenger 54 fra trauets innløpsende til dets utløpsende.

Ved en typisk konstruksjon kan trauene 196 ha en innbyrdes avstand på 3,8 cm ved innløpsenden 198 og en avstand på 16,5 cm ved utløpsenden 200, således at det oppnås et vifteformet mønster av bevegelsesbaner eller trau. Det kan her være ønskelig å anordne planteholderne med 10 cm avstand langs lengdeaksen av føringsstengene 54. Vekstrommet for hver plante vil således være omkring 40 cm2 ved innløpsenden 198 og omkring 170 cm ved utløps- eller innhøstingsenden 200. Den anvendte lengdeutstrekning av trauene 196 avhenger av det antall dager som inngår i plantenes avsluttende vekstperioder, føringstakten gjennom anlegget og lignende forhold. Traulengder på 30 m eller mer har vært anvendt med gode resultater.

Det divergerende trauarrangement 60 kan omfatte et hvilket som helst antall trau 196. Fortrinnsvis bør arrangementet være dimensjonert slik at det er i stand til å motta alle de bærestenger 54 som inneholdes i de holderammer 44 som avgis fra kammeret 14. Det er funnet at et dobbelt arrangement er særlig hensiktsmessig. Som det vil fremgå av fig. 1, er det tilgjengelige gulvområde i kammeret 16 meget godt utnyttet. Det vil således umiddelbart innses at de to motsatt rettede, vifte-formede banemønstre opptar minimal plass. Ved en sådan konstruksjon kan en gruppe divergerende trau inneholde 36 trau eller bevegelsesbaner, og 2 bærestenger 54 på 90 cm kan innføres 1 hvert trau hver tolvte time, eller ialt 4 stenger pr. dag. Bærestangskyveren vil da forskyve stengene 180 cm i løpet av hver periode på 12 timer. Hvis den ønskede vekstperiode er 7 dager, slik som angitt i fig. 1, bør hvert trau være 25 m langt, pluss en innløps-seksjon og en utløps-seksjon. Hvis plantene plasseres med 10 cm mellomrom langs bærestengene, vil de nevnte 36 trau kunne inneholde 1296 planter, eller samme antall som inneholdes i 1.90 x 180 cm holderamme 44. To sett av sådanne divergerende trau vil da behøves for å kunne motta 2 holderammer pr. dag fra utløpet av det første kammer 12. * Den rammekonstruksjon 270 som er vist i fig. 11, bør være tilstrekkelig lang til at vognhylstret 294 kan bevege seg over en avstand på minst 180 cm. Ved føring av vognhylstret 294 til sin mest tilbaketrukkede stilling, kan 2 førings-stenger 54 innføres etter hverandre ende mot ende i hvert trau 196. Når motoren 370 tilføres effekt, bringes vognhylstret 294 til bevegelse fremover, således at skyveblokkene 356 kommer i kontakt med koblerne 236 ved endene av hver bærestang. Som nevnt tidligere, anvendes motoren 370 normalt for dette formål, men motoren 372 kan også anvendes hvis en større hastighet ønskes, f.eks. ved anbringelse av vognen umiddelbart bak bærestengene. Etter som vognen 294 fortsetter sin bevegelse fremover, vil bærestengene 54 og de tilordnede planter tilbakelegge avstanden mellom trauenes ytterender. Når vognen 294 når frem til forenden av rammekonstruksjonen 270, vil motoren 372 motta ef frekt,- idet krokoblingen 380 kobler ut motoren 370, og vognen tilbakeføres til sin startstilling. Da motoren 372 arbeider med høyere omdreiningstall, vil vognen 294 beveges i retning bakover med meget høyere hastighet. Ved dette tidspunkt kan ytterligere to bærestenger 54 innføres i trauene. Det bør imidlertid forstås at såsnart trauene er fullstendig fyllt, må 2 tidligere inn-førte bærestenger 54 fjernes før ytterligere, stenger kan tilføres.

Da trauene 196 kan være av betrakelig lengde kan det hende at bærestengene 54 i trauene vil ha en tendens til utbøyning i retning oppover ved påtrykning av en skyvekraft. Ved innføring av bærestengene 54 mellom ribbene 222 og 224, kan en sådan utbøyning effektivt motvirkes.

Vanligvis vil de ønskede omgivelsesforhold i kammeret 16 være ganske lik de som opprettholdes i kamrene 12 og 14. Under visse forhold kan det imidlertid være ønskelig å variere vekst-betingelsene. Temperaturforskjellen mellom lyse og mørke perioder kan f.eks. varieres fra kammer til kammer, eller til og med et hensyn til likeartede avdelinger innenfor samme kammer. Disse anvisninger er helt generelle og må tilpasses de spesielle planter som dyrkes.

Før bærestengene 54 fjernes fra trauene 196, kan det være ønskelig å sprøyte på vann som forberedelser for innhøstingen og for forbedring av plantenes holdbarhet før og under transport. Dette kan lett oppnås ved innsprøyting av vann gjennom det siste sett munnstykker 178 ved trauenes utløpsende.

Etter som bærestengene 54 beveger seg gjennom trauene 196, forflyttes de i motsatt retning av den tilførte næringsløsning, skjønt det bør påpekes at, hvis så ønskes, væskeløsningen også kan bringes til å strømme i samme retning som bærestengene. Løsningen innføres i trauene 196 gjennom kanaler 400 i foreskrevet strømningstakt. Da trauene er oppstilt i skråstilling slik at deres første ender ligger lavere enn deres andre ender, vil løsningen strømme mot nevnte første ender. Hvis så ønskes, kan naturligvis de første ender anbringes på et høyere nivå enn de andre ender, således at løsningsvæsken bringes til å strømme fra de første mot de andre ender av trauene. Det væskenivå som opprettholdes inne i trauene bør være tilstrekkelig høyt til at plantene i det minste delvis er nedsenket i løsningen. Ved innstilling av den relative høyde av overløpet 232, kan væskenivået innenfor trauet heves eller senkes innenfor et visst område.

Når bærestengene 54 når frem til utløpsenden 200 for trauet 196, bringes de til å gli over på avlastingsrampen 410, som hever stengene ut av trauet og fører dem opp til lagrings-stativet 422. Dette lagringsstativ kan være montert på en fritt bevegelig vogn, eller hvis så ønskes, kan stengene oppsamles i et stillestående stativ, hvorfra de kan fjernes manuelt.

Skjønt oppfinnelsen har blitt beskrevet i forbindelse med dyrking av en spesiell salatsort (Bibb lettuce), har også dyrking av andre salatsorter vist seg å kunne utføres på tilfredsstillende måte i det foreliggende anlegg i henhold til oppfinnelsen. I samsvar med oppfinnelsen er det videre opprettet et produksjonsapparat som er i stand til å frembringe et stadig større antall andre plantetyper, slik som mange slagt grønnsaker, f.eks. selleri, tomater o.l. Blomster, potteplanter og grønne dekorasjonsblad hører også til de plantetyper som ved hell kan dyrkes i foreliggende anlegg.

I beskrivelsen ovenfor og de vedføyde tegninger er de grunnleggende prinsipper for foreliggende oppfinnelse angitt sammen med visse utførelsesformer av apparatet i henhold til oppfinnelsen.

Claims (16)

1. Apparat for dyrking av planter og som omfatter et kammer (16) som har en første og en annen ende, et antall langstrakte bevegelsesbaner (196) med en innløpsende (198) og en utløpsende (200), utstyr (270) for montering av nevnte bevegelsesbaner innvendig i kammeret med utstrekning hovedsaklig i kammerets lengderetning og på sådan måte i forhold til hverandre at de forløper med en viss innbyrdes spredning for dannelse av et vifteformet banemønster som strekker seg fra den ene til den annen ende av kammeret, og bevegelsesbanenes utløpsender ligger i større innbyrdes avstand enn deres innløpsender, holdeinnretninger for fastholding av nevnte planter på sådan forut bestemt måte at de kan føres inn i nevnte bevegelsesbaner ved deres innløps-ender, samt utstyr (202) for bevegelse av plantene fra innløpsendene til utløpsendene av bevegelsesbanene med forut fastlagt hastighet, karakterisert ved at nevnte bevegelsesbaner er utformet som trau (196) og holdeinnretninger for nevnte planter omfatter et antall langstrakte bærestenger (54) som kan glidbart monteres i nevnte trau og er utstyrt med organer (56) for fastholding av nevnte planter.

2. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte holdeinnretninger omfatter et antall klypeorganer (56) som er avtagbart forbundet med bærestengene (54), samt et antall vekstblokker (58) som fastholdes av klypene i innbyrdes avstand på bærestengene, idet hver vekstblokk er innrettet for å fastholde og understøtte et plantefrø og den result-erende plante under plantens vekstperiode.

3. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at hvert trau (196) kan oppta et flytende medium og er utstyrt med organer (400, 402, 404) for innføring av dette medium i trauet nær en av dets ender, mens det er anordnet organer (218, 406) nær trauets annen ende for utslipp av nevnte flytende medium fra trauet, samt utstyr (232) for å holde nevnte flytende medium i trauet på et foreskrevet nivå av sådan høyde at plantene i det minste delvis befinner seg nedsenket i det flytende medium.

4. Apparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at den ende av trauet (19 6) hvor det flvtende medium innføres er anbragt på høyere nivå enn trauets annen ende.

5. Apparat som angitt i krav 3 eller 4, karakterisert ved at utstyret for å holde det flytende medium i trauet på det forut fastlagte nivå omfatter et vertikalt innstillbart overløp (232) av i og for seg kjent art ved trauets utløpsende.

6. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert ved at en hovedsakelig horisontal føringskanal (222, 224) er utformet på sideveggene (210, 212) av hvert trau (196) i en viss høyde over trauets bunnflate (214) og langs dets lengdeakse, mens organer (236) er anordnet for glidbar montering av bærestengene (54) i nevnte føringskanaler.

7. Apparat som angitt i krav 6, karakterisert ved at hver føringskanal er dannet av et par innoverragende ribber (222, 224) i innbyrdes avstand på hver vegg av trauet, mens organene for glidbar montering av føringsstengene (54) omfatter en kobler (236) forbundet med hver ende av hver stang og utformet for å kunne gli mellom nevnte ribber.

8. Apparat som angitt i krav 7, karakterisert ved at et avsnitt av den øvre innoverragende ribbe (224) er fjernet nær hver ende av trauet, for derved å gjøre det mulig å sette bærestengene (54) inn i trauene (196) og fjerne dem fra disse.

9. Apparat som angitt i krav 8, karakterisert ved at trauene er utstyrt med en skillevegg (226) og utstyr (230) for plassering av denne skillevegg i trauet (196) på sådan måte at den befinner seg mellom bærestengene (54) og trauets bunnflate (214) og strekker seg i trauets lengderetning samt er utstyrt med et antall innbyrdes adskilte åpninger (228) langs sin lengdeutstrekning.

10. Apparat som angitt i krav 1-9, karakterisert v'ed at nevnte utstyr for bevegelse av plantene langs sine bevegelsesbaner omfatter en skyvemekanisme (202) for bærestengene (54) og organer (270) for montering av skyvemekanismen nær trauenes inn-løpsende, idet nevnte skyvemekanisme omfatter en vogninnretning (294) med utstyr (340) for skyveanlegg mot den ene ende av de bærestenger som er glidbart montert i trauene, samt organer (320, 330, 332, 334) for overføring av bevegelse til vogninnretningen, således at en skyvekraft ut-øves mot bærestengene for bevegelse av disse mot trauets utløpsende (200).

11. Apparat som angitt i krav 10, karakterisert ved at vogninnretningen (294) omfatter et vognhylster (304) som strekker seg på tvers av trauenes lengdeutstrekning samt et antall skyvevogner (340) montert innvendig i vognhylsteret på sådan måte at skyvevognene er anordnet for relativ bevegelse i forhold til hvert sitt trau (196).

12. Apparat som angitt i krav 10, karakterisert ved at monteringsorganene for skyvemekanismen omfatter en rammekonstruksjon (270) med sider hovedsakelig parallelle med trauene og med lengdeutstrekning større enn lengden av føringsstengene (54), en føringsskinne (290) på hver side samt organer som omfatter minst en rulle (310) på hver side for montering av vognhylstret over trauene på nevnte føringsskinner.

13. Apparat som angitt i krav 11, karakterisert ved at en langstrakt aksel (344) innvendig i vognhylsteret strekker seg i hylstrets lengderetning og utstyr (342) er anordnet for montering av nevnte skyvevogner (340) på akslen for relativ bevegelse langs akslens akse, idet en skyvebrakett (350) er svingbart forbundet med hver skyvevogn (340), mens et antall skyveblokker (356) er anordnet sammen med organer (354) for forbindelse av skyveblokkene med hver sin skyvebrakett, og skyveblokkene er anbragt inne i hvert sitt trau (196) og anordnet for å utøve en skyvekraft mot enden av den nærmeste bærestang (54).

14. Apparat som angitt i krav 12, karakterisert ved at det er anordnet flere føringsorganer (366) og utstyr for forbindelse av nevnte f øringsorganer med hver sin skyvevogn (340) på sådan måte at hvert føringsorgan stikker ned i et tilordnet trau, mens nevnte monteringsutstyr (342) er anordnet for føring av skyvevognene i sideveis retning langs akselen etter hvert som vognene (340) beveger seg i lengderetningen av de divergerende trau (196) .

15. Apparat som angitt i krav 13 eller 14, karakterisert ved at det omfatter en kam-anordhing (362), utstyr for feste av nevnte kam til for-kanten av vognhylstret, samt en kamfølger (364) dreibart montert på hver skyvevogn (340), idet nevnte kamanordning og kamfølger er anordnet for å hindre at skyvevognene svinges om nevnte langstrakte aksel (344) når en skyvekraft utøves mot bærestengene.

16. Apparat som angitt i krav 10 - 15, karakterisert ved at organene for over-føring av bevegelse til vogninnretningen (294) omfatter en første motor (370) montert på nevnte rammekonstruksjon (270) for fremdrift av nevnte vogninnretning mot trauenes utløpsende ved forut bestemt hastighet, samt en annen motor (392) for fremdrift av vogninnretningen i motsatt retning med forut fastlagt hastighet som er større enn nevnte første hastighet.