NO792515L - Fremgangsmaate og anordning for aa oeke avstanden mellom planter etter hvert som de vokser - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og anordning for å oke

avstanden mellom planter etter hvert som de vokser.

Foreliggende oppfinnelse angår hovedsakelig en fremgangsmåte og et apparat for dyrking av planter under kunstig belysning og gjelder nærmere bestemt en fremgangsmåte og apparat for å oke avstanden mellom rekker av planter som er anbragt i parallelle renner etter som plantene modnes og oker i omfang i et jordlost vekstkammer.

Hydroponisk eller jordlos dyrking av planter er ikke ny. Tallrike anstrengelser er blitt gjort, særlig av personer som bare er interessert i dyrking i liten skala for personlig forbruk. På grunn av okede transportomkostninger og andre faktorer har imidlertid massedyrking av planter under regulerte hydroponiske forhold nu vist seg å være kommersielt lonnsomt. Et sådant anlegg er beskrevet og patentbeskyttet ved US patentskrift nr. 4.028.847. Skjont dette beskrevede anlegg har mange gode sider, oppviser det imidlertid ikke en sådan tilpasningsevne som det ofte er onskelig. Dyrkings-rennene er heller ikke utfort for lett og effektiv rengjoring. Et meget fordelaktig trekk ved utforelsen i henhold til dette patentskrift er at plantene bringes i storre avstand fra hverandre etter som de modnes eller vokser. I den grad foreliggende fremgangsmåte og anordning gjelder sådan tilpasset avstand mellom plantene, kan de ansees å være en forbedring av det anlegg som er beskrevet i det ovenfor angitte patentskrift, hovedsakelig på grunn av den enkle utforelse sammen med de ytterligere fordeler som vil bli beskrevet i det fSigende.

Det er et hovedformål for foreliggende oppfinnelse å angi en forenklet fremgangsmåte og anordning som lett kan tilpasses varierende forhold ved dyrking av planter. Nærmere bestemt gjelder foreliggende oppfinnelse okning av avstanden mellom tilstotende planterekker etter som plantene vokser og blir storre i omfang. I denne forbindelse anbringes en gruppe vekstrenner med plantespirer innledningsvis nær inntil hverandre og adskilles gradvis til storre innbyrdes avstand etter som plantespirene vokser.

Det er også et formål for oppfinnelsen å utnytte arbeids-personalet mer effektivt, idet foreliggende oppfinnelse tillater betraktelig frihet med hensyn til utnyttelse av arbeidskraft. Ved å stoppe eller sette igang grupper eller sett av vekstrenner samtidig vil i denne forbindelse et helt sett eller en hel gruppe nå modning samtidig og alle vekstrenner i denne spesielle gruppe kan fjernes eller hostes på denne tid.

I nær forbindelse med det nettopp angitte formål er det også et sekundært formål med hensyn til den samtidige fjerning av en gruppe vekstrenner. Det vil forstås at vekstrennene under en fullstendig vekstsyklus på 14 dager eller så, idet vekst-tiden i hvert tilfelle vil være avhengig av den plantetype som drykes, vil samle opp forskjellige restmaterial fra det flytende næringsmiddel som sirkulerer. I stedet for ren-gjøring av en vekstrenne av gangen, tillater således foreliggende oppfinnelse rengjoring av en hel gruppe renner samtidig for disse skal brukes på nytt.

Det er et annet formål for oppfinnelsen å frembringe et fritt ekspansjonssystem for vekstrennene, idet den flytende vekstnæring tilfores og tas ut fra hver vekstrenne uten anvendelse av rorforbindelser som ville påvirke fremforingen eller bevegelsen av vekstrennene gjennom vekstkammeret. Det er videre et formål for oppfinnelsen å tillate enten intermitterende eller kontinuerlig tilforsel av vekstnæring, idet det i begge tilfeller unngås bruk av me11omkoblinger av den art som det er henvist til ovenfor.

Det er ennå et nytterligere formål for oppfinnelsen å gjore mer effektivt bruk av den flytende plantenæring. Det sokes således i henhold til oppfinnelsen å tilfore den flytende plantenæring ved den ene ende av svakt hellende renner, idet ethvert overskudd trekkes ut ved hjelp av tyngekraften ved den annen ende av rennene for å brukes på nytt. Stromningen av næringsmiddel gjennom hver vekstrenne finner også sted gjennom et innsnevret tverrsnitt i nær forbindelse med plantenes rotter og ikke utbredd over et forholdsvis stort tverrsnittsområde, slik det tidligere har vært vanlig.

Et annet formål er det å senke ned plantenes rotparti i nettopp den grad som best vil fremme planteveksten. Dette oppnås ved hensiktsmessig skråstilling av de forskjellige renner, således at dybden av det flytende næringsmiddel bestemmes av helningsvinkelen. Det ligger innenfor oppfinnelsens ramme å variere helningsvinkelen i avhengighet av plantenes utvikling. Det kan således godt hende at plantene i de tidligere utviklingsfaser kan trenge storre væske-dybde fordi deres rotter ikke er så lange, og i henhold til oppfinnelsen kan man da sorge for at væskedybden avtar etter som plantene nærmer seg full modenhet.

Det er ennå et formål for oppfinnelsen å frembringe utstyr for periodisk fremforing av hele grupper av vekstrenner som inneholder planter, idet hver renne hele tiden holdes i korrekt stilling for å motta vekstnæring ved slutten av forskyvningen. Nærmere bestemt samordnes den innbyrdes avstand mellom de forskjellige tilforselsror som avgir vekstnæring til rennene med skruestigningen for de rorformede skrueseksjoner i vedkommende avsnitt av plantens vekst.

Det er et annet formål å sorge for stillingsforskyvning eller omplassering av de tilforselsror som avgir flytende næringsmiddel til rennene på sådan måte at når de rorformede skrue-avsnitt utskiftes for å tilpasses til forskjellig veksttakt for plantene, så kan tilforselsrorene for næringsmidlet bli tilsvarende korrekt innstilt for den spesielle innbyrdes renneavstand som er mest hensiktsmessig for den plantesort som dyrkes.

Det er et annet formål for foreliggende oppfinnelse å tillate forenklet simulering av dag- og natt-forhold i et vekstkammer som benytter kunstig belysning når sådan belysning vil stimulere planteveksten. I denne forbindelse foreslås det at en gruppe planter, nærmere bestemt rekker av vekstrenner som inneholder en sådan plantegruppe, plasseres ved innlopsenden av vekstkammeret i innbyrdes nærhet og fremfores intermitterende gjennom kammeret, idet det i henhold til oppfinnelsen tillates stans ved utvalgte tidspunkter og i perioder som er best egnet for å gi optimal vekst av den spesielle plantesort som er gjenstand for hydroponisk dyrking. Plantene kan således i enhver gitt utviklingsfase utsettes for den mest gunstige belysningsmengde for vedkommende veksttrinn mens plantene er stillestående.

Dette lys kan være slått på i en utvalgt tidsperiode og så slått av for en annen valgt tidsperiode, eller være slått på hele tiden, hvis kontinuerlig belysning er det beste for vedkommende utviklingstrinn eller vedkommende plantesort.

Det er ennå et formål for foreliggende oppfinnelse å utnytte

en enkel og billig drivmekanisme for rorformede skrueseksjoner, idet det tas sikte på å benytte en drivmekanisme med konstant hastighet for hvert sett skrueseksjoner. Nærmere bestemt er det tenkt at inntrykning av en trykk-knappbryter vil frembringe en eller flere omdreininger av de rorformede skkueseksjoner, således at et spesielt antall omdreininger forer frem alle vekstrenner i en gruppe til den nærmest påfolgende vekststasjon. Det ligger også innenfor oppfinnelsens ramme enten å opprettholde en kontinuerlig strom av vekstnæring eller å koble ut næringstilforselen til de forskjellige vekstrenner under det korte tidsrom de forskjellige grupper flyttes fra en stasjon til den neste.

Kort sagt går foreliggende oppfinnelse ut på at en gruppe av vekstrenner til å begynne med anordnes tett sammen og innbyrdes parallelt. Når plantene har vokset noe, overfores hele gruppen av vekstrenner til den neste vekststasjon og tillates ytterligere utvikling. Sådan fremforing fortsetter periodisk under hele vekstperioden ved ganske enkelt å dreie et par drivmekanismer i korte drivintervaller. Nærmere bestemt dreies rorformede skrueseksjoner med skrueformede spor eller slisser et forut bestemt antall omdreininger, idet dette er avhengig av antallet renner i en gruppe, således at alle renner i hver gruppe fremfores fra en vekststasjon til den neste. Dette utfores intermitterende under hele vekstperioden, eller anordningen kan eventuelt drives kontinuerlig under hele perioden eller utvalgte avsnitt av vekstperioden, idet stigningen av de skrueformede spor etterhvert okes for tilpasning til den tiltagende plantestorrelse.

I en utforelse av oppfinnelsen er innlopsrorene for tilforsel av flytende næringsmiddel til den ene ende av rennene anordnet i innbyrdes avstand i samsvar med stigningen av de skrueformede spor, således at hver gang vekstrennene stanses for innledning av en annen vekstperiode, vil hver renne befinne seg direkte på linje eller i flukt med et innlopsror. Tilforselen av vekstnæring slås bare av under korte intervaller mellom vekstperiodene, nemlig den tid gruppene fremfores fra et vektstrinn til det nærmest påfolgende. I en annen utforelse er innlopsrorene likeledes anordnet i innbyrdes avstand i samsvar med skruestigningen, men overlappende og hellende déflektorer forer næringsvæsken fra innlopsrorene inn i de forskjelige renner. I dette tilfelle strommer således plantenæringen kontinuerlig. Ingen rorforbindelser anvendes i noen av disse utforelser, idet sådant utstyr ville forstyrre den fri ekspanderende bevegelse av vekstrennene.

Det ligger også innenfor oppfinnelsens ramme å skifte ut forskjellige rorformede skrueseksjoner på enkel måte, således at det oppnås en foretrukket eller optimal skruestigning for forskjellige plantesorter med forskjellig veksttakt. Det tilsiktes også at de forskjellige tilforselsror for vekst-næringen skal kunne forflyttes når de rorformede skrueseksjoner utskiftes, således at avstanden mellom tilforselsrorene alltid tilsvarer eller er i samsvar med skruestigningen for de spesielle rorseksjoner som anvendes.

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere beskrevet under henvisning

til de vedfoyde tegninger, hvorpå:

Fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom et typisk vekstkammer med utstyr som utgjor et utforelseseksempel av foreliggende oppfinnelse, idet det viste utstyr er innrettet for intermitterende fremforing av forskjellige plantegrupper fra en vekststasjon til den neste inne i kammeret,

Fig. 2 viser anordningen i fig. 1 sett ovenfra,

Fig. 3 viser et forstorret tverrsnitt langs linjen 3-3 i fig. 1, Fig. 4 viser et sett av tandemkoblede rorformede skrueseksj oner med et antall seksjoner fjernet for oversiktens skyld, idet dette snitt er tatt hovedsakelig langs linjen 4-4 i fig. 3, men de forskjellige vekstrenner er utelatt, Fig. 5 viser en del av et snitt langs linjen 5-5 i fig. 4, idet dette utsnitt er ytterligere forstorret for å vise hvorledes tilstøtende ender av to rorformede skrueseksjoner er sammenkoblet, Fig. 6 viser en av de spesielle langringsinnretninger for de rorformede skrueseksjoner sett ovenfra og nedover i retning av linjen 6-6 i fig. 3, Fig. 7 viser et snitt gjennom lagerinnretningen i fig. 6 langs linjen 7-7 i denne figur, Fig. 8 viser et snitt langs linjen 8-8 i fig. 3 med det formål å anskueliggjøre hvorledes en rorformet skrueseksjoner driver eller forflytter en vekstrenne som det bare er vist et lite utsnitt av, Fig. 9 viser et forstorret snitt langs linjen 9-9 i fig. 8 for å anskueliggjøre det fordelaktige tverrsnitt av en vekstrenne samt å klarere vise hvorledes vekstrennen drives frem av den viste skrueseksjon i fig. 8, Fig. 10 viser anordningen i fig. 1 og 2 sett fra enden for å vise de to drivmekanismer med tilhorende motorkretser, Fig. 11 viser i detalj et snitt gjennom det sentralt anordnede foringsspor for de forskjellige vekstrenner og som sikrer at de forskjellige renner forflyttes rettlinjet, Fig. 12 er et betraktelig forstorret oppriss som viser tre av innlopsrorene for tilforsel av næringsvæske direkte til de tre innbyrdes nærliggende vekstrenner, i ét snitt langs linjen 12-12 i fig. 2 ved innlastningsenden av vekstkammeret, Fig. 13 viser et snitt langs linjen 13-13 i fig. 12 for å vise en av innlopsrorene for næringsvæsken og den måte dette ror er utlosbart festet således at det kan stillingsforskyves for å bringe avstanden mellom rorene i samsvar med den foreliggende stigning for skrueseksjonene i vedkommende veksttrinn, Fig. 14 viser et snitt av samme art som fig. 12, men tatt langs linjen 14-14 i fig. 2 ved losseenden eller hosteenden av vekstkammeret, Fig. 15 er et skisse som tilsvarer fig. 12, men viser vekstrenner med overlappende deflektorer som forer en kontinuerlig strom av næringsvæske fra innlopsrorene til rennene, Fig. 16 er en skisse som viser hvorledes de overlappende deflektorer i fig. 15 er anordnet når vekstrennene er forflyttet til storre innbyrdes avstand, Fig. 17 er en perspektivskisse som viser en del av rennene i fig. 15 og 16 for nærmere å anskueliggjore hvorledes en deflektor er samordnet med sin tilordnede vekstrenne, Fig. 18 er en skisse av samme art som fig. 4, men viser rorformede skrueseksjoner som til venstre har.storre stigning enn den viste stigning til venstre i fig. 4, idet disse seksjoner er utskiftet med de tilsvarende anordnede skrueseksj oner i fig. 4 for tilpasning til planter som krever mer plass i fullt utviklet tilstand eller når de nærmer seg full utvikling, Fig. 19 er en skjematisk skisse som hovedsakelig tilsvarer fig. 3, Fig. 20 viser et snitt langs linjen 20-20 i fig. 19, for å anskueliggjøre den tiltagende vekst av plantene og det okede mellomrom mellom rekker av sådanne planter som oppnås ved den tiltagende skruestigning av de skrueformede spor, Fig. 21 er en skjematisk perspektivskisse av en gruppe vekstrenner som har nådd et midlere veksttrinn og er adskilt eller fjernet noe fra hverandre, idet denne skisse angir en avstand som hovedsakelig tilsvarer midtavsnittet av fig. 20, Fig. 22 viser skjematisk et snitt langs linjen 22-22 i fig. 1 for å vise hvorledes utlopsenden av en av vekstrennene er hevet for å oke dybden av næringsvæsken, og Fig. 23 er et skjematisk snitt av samme art som fig. 22, men tatt langs linjen 23-23 i fig. 1, for å vise at rennens utlopsende holdes på et lavere nivå for å nedsette væskedybden.

Skjont foreliggende oppfinnelse kan utnyttes i forskjellige modulformer og flere modulutforeiser, vil det bare være nodvendig å vise en sådan modul eller et vekstkammer 10, for å gi et tilfredsstillende forståelse av oppfinnelsen. Til å begynne med kan det angis at det normalt anvendes et forkammer hvori det innledningsvis anbringes fro for spiring. De således frembragte plantespirer plasseres så etter en forut bestemt tidsperiode på f.eks. 7 eller 8 dager i modulen eller vekstkammeret 10. I det tidligere anforte US patentskrift nr. 4.028.847 er det uttommende forklart hvorledes vekst av typiske planter finner sted under deres innledende vekstperioder. Det antas at det meget tidlig i planteveksten for foreliggende oppfinnelse bringes til anvendelse bare er påkrevet med meget lite mellomrom mellom plantene.

I fig. 1 og 2 er det fSlgelig vist et typisk vekstkammer hvori plantespirer eller små planter 12a plasseres ved den hSyre ende og forflyttes mot venstre, samt lastes ut ved den venstre ende etter at de har utviklet seg til fullt ferdige planter. De storre eller fullt utvoksede planter er betegnet med 12c, mens de planter som befinner seg i forskjellige mellomliggende veksttilstander er blitt betegnet med henvisningstallet 12b. Vekstkammeret 10 omfatter et gulv 10a, et tak 10b, sidevegger 10c, 10d samt endevegger 10e, 10f. Under taket 10b befinner det seg et overliggende luftfylt rom 14. Kammeret 10 er ytterligere utstyrt med en overliggende rekke av kraftige lamper 16 som i henhold til foreliggende oppfinnelse kan være i kontinuerlig drift eller slås av og på ved forut fastlagte tider, idet det velges et belysningsprogram for å fremme best mulig plantevekst. Det er kjent at visse plantesorter vil vokse best ved visse lysfrekvenser. De forskjellige lamper er derfor valgt slik at de gir kunstig lys innenfor det optimale frekvensspektrum.

Da visse planter, særlig bladrike gronnsaker slik som forskjellige salattyper og spinat, krever stadig mer plass etter som de vokser, går foreliggende oppfinnelse hovedsakelig ut på å frembringe Sket plass for plantene i samsvar med deres vekst. Da det er meget viktig at planter som dyrkes uten jord under hydroponisk regulerte forhold mottar den rette næringsvæske, er det også anordnet utstyr for å sikre at sådan plantenæring tilfores uavbrudt, eller tilnærmet uavbrudt, således at plantene under hele sin vekstperiode, selv om de forflyttes ved forskjellige stadier av deres vekstperiode. Ved en forste utforelse er således næringstilforselen baEe avbrudt under korte tidsperioder, mens næringsvæsken ved en annen utforelse tilfores uavbrudt, slik det vil bli klarere beskrevet i det fSigende.

I henhold til det tidligere anfSrte US patentskrift nr.

- A nOO Q/1 ,-,1, i,__4- -C,—. £j -c

ettersom de utvikles. Skjont dette er et meget tilfredsstillende arrangement, gir det ikke den drifts-fleksibilitet som kan oppnås ved utovelse av foreliggende oppfinnelse. Videre skal dét henvises til det forhold at det ovenfor angitte patenterte anlegg ikke kan rengjores kontinuerlig når det gjelder planterennene, idet det vil være nodvendig å avbryte anleggets drift for å kunne foreta den nodvendige rengjoring av de forskjellige vekstrenner som anvendes.

I henhold til foreliggende oppfinnelse gjores det derfor

bruk av utstyr som forer frem plantene 12a fra innlastningsQ enden nær veggen 10e til losseenden nær veggen 10f, idet det påsees at planterekkene 12a til å begynne med befinner seg meget nær hverandre, mens de fullt utviklede planter 12c befinner seg i betydelig innbyrdes mellomrom ved losseenden av kammeret og de delvis utvokste planter 12b befinner seg i mindre innbyrdes avstand i samsvar med den mindre plantestorrelse (se f.eks. planter 12b av midlere storrelse i fig. 21).

Utstyret for gradvis fremforing av plantene 12 fra hoyre til venstre i fig. 1, 2, 20 og 21 er i sin helhet angitt ved henvisningstallet 18. I utstyret 18 inngår to sett eller enheter 20a, 20b av rorformede skrueseksjoner 22 med innbyrdes avstand i tverr-retningen, idet hver skrueseksjon er utstyrt med et skrueformet foringsspor 24. Da plantene 12 i sine forskjellige vekststadier er blitt angitt med tilleggs-bokstavene a, b og c, vil de tilsvarende skrueseksjoner 12 bli angitt på lignende måte. Skrueseksjonene for plantespirene 12a er derfor betegnet med 22a, mens seksjonene for de midlere plantestadier 12b er angitt ved henvisningstallet 22b, og seksjonene for de ferdig utviklede planter 12c er betegnet med 22c. Det vil forstås at det anvendte antall rorformede skrueseksjoner vil være avhengig av et antall faktorer, slik som f.eks. lengden av vekstkammeret 10, den mest praktiske lengdeutstrekning av hver enkelt skrueseksjon (som blant annet er avhengig av om vedkommende seksjon er ekstrudert eller

fremstilt på annen måte), samt den plantetype som dyrkes.

Som det best vil fremgå av fig. 4, er skruestigningen for de skrueformede spor 24 som befinner seg i de forskjellige skrueseksjoner 22a til hoyre eller ved innlastningsenden ganske små, men oker jevnt gjennom seksjonene 20b, og er betraktelig storre til venstre eller ved losseenden av kammeret, hvor seksjonene 22c befinner seg. Stigningen for de rorformede skrueseksjoner 22a lengst til hoyre, hvilket vil si for det skrueformede spor 24, kan f.eks. være av størrelsesorden 25 mm, mens stigningen for det skrueformede spor 24 i seksjonene 22c lengst til venstre eller ved losseenden vil være av størrelsesorden 100 til 125 mm. Når det gjelder de skrueformede spor 24 kan stigningen til hoyre være den samme for to, tre eller til og med seks rorformede skrueseksjoner 22c. Grunnen til dette er at storrelsen av plantespirene er betraktelig mindre under de tidligere avsnitt av vekstperioden, mens plantenes kraftigere utviklede blad krever betraktelig mer plass mot slutten av vekstperioden.

Hvis det f.eks. antas en total lengde på 50 m, kan det godt anvendes f.eks. fjorten rorformede seksjoner. Hvis det f.eks. anvendes seks rorformede skrueseksjoner 22a med en skruestigning på 2 5 mm, kan det være fem skrueseksjoner 22b med stigning på henhv. 36, 46, 56, 71 og 89 mm. Det vil da gjenstå tre skrueseksjoner 22c i hvert sett, og disse kan da ha stigninger på henhv. 114, 121 og 127 mm. Det skal atter påpekes at lengdene av de rorformede skrueseksjoner og deres skruestigninger vil være gjenstand for valg innenfor vide områder, avhengig av veksttakten, antallet planter som behandles, vekstkammerets størrelse og lignende.

I alle tilfeller bor skruestigningen for hver gitt rørformet seksjon 22 varieres i samsvar med veksttakten for den spesielle plantetype som er under dyrkning. Hvis således f.eks. Bibb-salat har en vekstperiode på 14 dager, bor således stigningen for skruesporene 24 i de forskjellige rorformede seksjoner 22 være utfort slik at det oppnås hensiktsmessig mellomrom for de foreliggende plantestorrelser i et hvert utviklingstrinn under hele utviklingsperioden på 14 dager. Den storste planteavstand må da oppnås på det tidspunkt sala.tplantene når frem til losse- eller hosteenden av vekstkammeret lOas Hvis så en annen plantesort 10 skal dyrkes med en annen veksttakt eller forventet monster for storrelses-utviklingen, kan i de fleste tilfeller samme rorformede skrueseksj oner 22a anvendes til hoyre i /.kammeret eller under de innledende avsnitt av utviklingsperioden, mens bare skrueseksj onene til hoyre, slik som noen av seksjonene 22b og samtlige seksjoner 22c, skiftes ut. Hvis i denne forbindelse bladsalat har en vekstperiode på bare 12 dager, bor ror-seksjonene 22b lengst til venstre og seksjonene 22c utskiftes for ikke bare å ta hensyn til den kortere veksttid for denne plantesort, men også til den okede plass som kreves av den storre bladutvikling, således at skruestigningen bor velges i samsvar med dette. I sammenligning med fig. 4 viser fig. 18 rorformede skrueseksjoner 22d som er blitt satt inn i stedet for seksjonene 22c for å ta hensyn til oket plantevekst. I denne forbindelse bor det bemerkes at stigningen for de skrueformede spor 224 er oket i forhold til stigningen for sporene 24 i de seksjoner 22c som er skiftet ut med seksjonene 22d.

Skjont den måte hvorpå plantene 12 holdes i parallelle rekker under fremforing av plantene fra lasteenden til losseenden av vekstkammeret 10 ikke uten videre fremgår av beskrivelsen hittil, antas det at en sådan beskrivelse av plantenes fast-holding under deres vandring gjennom kammeret kan utstå til et senere avsnitt av beskrivelsen.

Da de rorformede skrueseksjoner 22 i blant vil kreve utskifting (slik som forklart ovenfor), og selv om sådan utskifting aldri skulle være påkrevet, utgjor den enkle montering av skrueseksjonene 22 en viktig del av foreliggende oppfinnelse. Tverrsnittet av de rorformede skrueseksjoner 22c vil fremgå av fig. 7 og 8, mens tverrsnittet av seksjonene 22a og 22b er det samme. I denne forbindelse omfatter den viste rorformede skrueseksjon 22c et sylinderformet ytre hylster 26 med innoverrettede radiale armer eller grener 28 som bærer det indre legeme 30 av den rorformede skrueseksjon 22c, idet legemet 30 har et ikke sirkulært eller heksgonalt indre hulrom 32. Idet fig. 6 viser fig. 7 sett ovenfra, vil det skrueformede spor 24 i fig. 7 befinne seg til venstre, mens det spor 24 som opptrer i fig. 8 befinner seg i overste stilling tilsvarende urvisernes stilling kl. 12.

Da det foreligger to rorformede enheter 20a og 20b i

innbyrdes avstand ved siden av hverandre, og hver enhet er sammensatt av et antall skrueseksjoner 22a, 22b og 22c som forklart ovenfor, er det hensiktsmessig å anvende to separate drivmekanismer 34a, 34b. Av fig. 10 vil det fremgå at hver drivmekanisme 34a, 34b omfatter en elektrisk motor 36 med en drivaksel 38 og et drivhjul eller kjedehjul 40 festet på denne aksel. Et belte eller en kjede 42 strekker seg til en dreven hjulskive eller et kjedehjul 44 på en aksel 48 som står i forbindelse med en tannhjulkasse 48. Drivhastigheten fra motoren 36 nedsettes ved hjelp av tannhjulene inne i tannhjulboksen 48, således at en forholdsvis lav hastighet opprettes for den utgangsaksel 50 som rager ut fra den motsatte ende av tannhjulkassen 48.

Som det vil fremgå av fig. 10, er det anordnet et tidshjul 53 som bæres av den ende som er betegnet med 50a på utgangsakslen 50. Dette tidshjul 53 har en knast eller et ore 54

som det vil bli nærmere henvist til i det fSigende. Den annen ende av utgangsakslen 50, som er betegnet med henvisningstallet 50b (fig. 4) har sekskantet tverrsnitt som passer inn i hulrommet 52 i den rSrformede skrueseksjon 22a som ligger lengst til hSyre. Denne ende 50b av akslen 50 dreier ikke bare vedkommende skrueseksjon 22a som den står i inngrep med, men understStter denne skrueseksjon 22a i hensiktsmessig hSyde-stilling bestemt av en stilling eller bærer 55 hvorpå drivmekanismen 54a er montert. Denne bærer understStter også drivmekanismen 34b, mens en mellomliggende del av bæreren 55 er utelatt i fig. 10 for å kunne vise anordningen i stSrre målestokk.

Det bor bemerkes at bæreren 55 er utstyrt med ben 56a og 56b av teleskoptype, idet et sett skruer 57 holder benene i innstilt stilling. Skjont det ikke vil være umiddelbart forståelig på dette trinn av beskrivelsen, er benene 56a og 56b trukket ut tilnærmet samme grad, slik det vil fremgå av fig. 10 og 22, for derved å holde bæreren 55 i hovedsakelig jevnt nivå, hvilket vil si i samme hoyde ved motstående sider. Angitt på en annen måte, befinner enheten 20a seg i tilnærmet samme hoydestilling som enheten 20b ved anordningens lastevne.

Ved venstre ende eller losseenden av vekstkammeret 10, er det anordnet en annen stilling eller bærer 58 for dreibar opplagring av en frittlopende aksel 62 på hver side, idet akslen har en sirkulær ende 62a og en sekskantformet ende 62b som passer inn i hulrommet 32 i den rorformede skrueseksjon 22c som befinner seg lengst til venstre i hver av enhetene 20a og 20b.

Bæreren 58 er utstyrt med ben 59a og 59b av teleskoptype og utstyrt med et sett skruer 60 som holder benene i innstilt stilling. I motsetning til teleskopbenene 56a og 56b ved lasteenden, er benene 59a, 59b under enheten 20b ved losseenden trukket ut mer enn benene under enheten 20a. Grunnen til dette fremgår heller ikke klart på foreliggende trinn i beskrivelsen.

Hver sammenstilling eller enhet 20a, 20b av rorformede skrueseksj oner presses i retning av lasteenden. For å oppnå dette er det anordnet en skruefjær mellom en trykkskive 66 på stillingen eller bæreren 58 og den rorformede skrueseksjon 22c lengst til venstre. Lengst til hoyre, hvilket vil si nær drivmekanismene 34a, 34b, er det anordnet en annen krave 68 som opptar den trykk-kraft som frembringes av hver skruefjær 64, idet kraven 68 er festet til akslen 50 for å overfore den trykk-kraft i enheten 20a og enheten 20b som skriver seg fra skruefjærene 64 (det foreligger en sådan fjær 64 for hver enhet 20a, 20b) over akslene 50 til tannhjulkassene 48 for drivmekanismene 34a, 34b.

Skjont drivmekanismen 34a dreier den: ene ende av den rorformede skrueenhet 20a og mekanismen 34b dreier den annen enhet 20b, er det nSdvendig at de forskjellige skrueseksjoner 22a, 22b og 22c er sammenkoblet således at alle skrueseksjoner 22 i enhetene 20a og 20b dreies i samme takt.

Et koblingsstykke 70 er fSlgelig innlagt i hulrommene 32 i tilstotende endepartier av hver rorformet skrueseksjon 22. På grunn av hulrommets sekskantformede tverrsnitt, låses stykket 70 fast inne i sekskanthulrommet 32 og det dreiemoment som avgis fra de to drivmekanismer 34a, 34b overfores fra hver rorformet skrueseksjon til den påfSigende seksjon. Fortrinnsvis er skrueseksjonene 22 og koblingsstykkene 70 utstyrt med tverrpassasjer for innlegg av pinner (se fig. 5) som hindrer enhver forskyvning av koblingsstykkene 70 i lengderetningen.

Det vil naturligvis forstås at ved innkobling av de forskjellige koblingsstykker 70, anbringes skrueseksjonen 22a lengst til hSyre over ytterenden 50b av den aksel 50 som tilhSrer hver drivmekanisme 34a, 34b, hvorpå det fSrste koblingsstykke 70 fSres inn i den venstre ende av hulrommet 32 for vedkommende rSrformede skrueseksjon 22. Den neste rSrformede skrueseksjon 22a plasseres så over den utragende ende av det fSrste koblingsstykke 70, og denne prosess gjentas gjennom hele enhetene 20a og 20b bestående av rSrformede skrueseksjoner 22. Som allerede angitt, kan pinnene 71 anvendes for å hindre enhver bevegelse av koblingsstykkene 70 i lengderetningen innenfor de forskjellige skrueseksjoner 22a, 22b og 22c.

På grunn av den samlede lengde av de forskjellige rSrformede skrueseksjoner 22 som utgjSr enhetene 22a og 22b, er det nSdvendig å anvende et antall lagerinnretninger for å mulig-gjSre fri dreining av de forskjellige skrueseksjoner 22.

Disse lagerinnretninger er som helhet angitt ved henvisningstallet 72. En sådan innretning 72 er vist i detalj i fig. 6 og 7. Av disse figurer vil det fremgå at hver innretning 72 omfatter en grunnplate 74 og parallelle opprettstående sidevegger 76, 77. Oppiågret i sideveggene 76, 77 er anordnet korte akseltapper eller pinner 80, som hver er forsynt med en rulleskive 82. Et bøyelig belte 84 er anordnet for å drives omkring de to rulleskiver 82 i hver innretning 72, idet beltet har tilstrekkelig slakk til å delvis omslutte undersiden av vedkommende rorformede skrueseksjon 22 som skal understøttes for dreiebevegelse.

De forskjellige lagerinnretninger 72 er montert på stillinger eller stativer som omfatter teleskopben 86a og 86b, idet benene 86a og 86b på stativene 86 holdes i innstilt stilling ved hjelp av en låseskrue 87. Teleskopbenene 86a, 86b holder mellomseksjonene av enheten 20a og 20b i passende hoyde-stillingæ

Det vil erkjennes at enhetene 20a, 20b som omfatter de forskjellige rorformede skrueseksjoner 22 vil ha en lengde av størrelsesorden 50 m. Da lengden av hver skrueseksjon 22 under disse forhold vil ha en lengde på omtrent 3 eller 3,5 m, bor det følgelig anvendes et tilsvarende antall lagerinnretninger 72 og stativer 86 for å holde de tandemanordnédé. seksjoner 22 i hovedsakelig horisontal stilling. Enheten 20a heller imidlertid noe nedover fra lasteenden til losseenden, sett i forhold til enheten 20b. Det vil senere fremgå klart at den vuggelignende opplagring som dannes av hver lager-innretning 72 ikke forstyrrer den enkle utskifting av en rorformet skrueseksjon 22 med en annen, hvilket til sine tider vil være nodvendig når det er ønskelig å forandre skruestigningen for sporene 24 for tilpasning til en annen veksttakt for en annen plantesort. Som det vil fremgå av fig. 1, 2 og 18, er det anordnet flere langstrakte vekstrenner 88 med det formål å fastholde de forskjellige planter 12 under hele deres vekstperiode...Disse renner 88 kan ha en lengde på omtrent 5,5 m, idet den noyaktige lengde må bestemmes ut fra hensiktsmessig valg og konstruksjonskrav. Lengder av denne størrelsesorden kan lett romme 55 plantespirer med en innbyrdes avstand på omttent 10 cm, idet det antas et endelig "vekstbehov av denne størrelsesorden. Det antas å være åpenbart at rennene 88 kan være ganske smale, og faktisk har en bredde på omtrent 2 5 mm målt fra den ene side til den annen.

En av vekstrennene 88 er vist i snitt i fig. 9. Det vil fremgå at denne renne 88 har parallelle sidevegger 90 og 92 samt en bunnvegg 94. I ett stykke med de nedre kanter av sideveggene 90, 92 og ragende nedover fra bunnveggen 94 er det anordnet et par sagtannformede hakeflenser 96 for et formål som vil bli forklart senere. Ved motsatte ender av hver renne 88 er det anordnethetter eller endevegger 97 og 98, idet endeveggen 98 gjor tjeneste som et overlop, som sammen med rennens helningsvinkel bestemmer væskenivået i rennen.

Det skal nå henvises spesielt til fig. 22 og 23 hvor helningen av en renne 88 nær lasteenden av kammeret 10 kan sammenlignes med den tilsvarende helning for en renne ved losseenden. Den mindre helning som opptrer i fig. 22 kan lett oppnås ved forlengelse av benene 56a, 56b til venstre i fig. 10 (eller til hoyre i fig. 22). Det motsatte er gjort i fig. 23, hvor benene 59a, 59b til venstre er forlenget. Forskjellige jekkanordninger kan anvendes for å frembringe den skråstilling som ansees best for den påkrevede skråstilling i hvert veksttrinn. På grunn av den iboende ettergivenhet som foreligger i forbindelse med sideveggene, kan disse boyes fra hverandre tilstrekkelig til at de kan gripe om et antall hetter eller korte strimler 100, eller nærmere bestemt deres nedoverrettede kanter 102. Hver strimmel 100 har en sentralt anordnet åpning 103 for innsetting av en plante 12 på en måte som vil bli beskrevet senere.

Losbart fastholdt av de ettergivende sagtannflenser 96 er det anordnet drivtappenheter 104 som kan fremstilles av et passende plastmaterial, slik som polyetylen. Nærmere bestemt er sidene av drivtappenhetene forsynt med hakk ved 106 for losbar mottagelse av partier av sagtannflensene 96. I ett stykke med undersiden av hver enhet 104 er det anordnet en nedoverragende drivtapp 108 som står i inngrep med de skrueformede spor 24 i de forskjeligge rorformede skrueseksjoner 22. Det burde således være åpenbart at når skrueseksjonene 22, hvilket vil si de fullstendige enheter 20a og 20b dreies ved hjelp av drivmekanismene 34a og 34b, vil inngrepet av drivtappene 108 i de skrueformede spor 24 bringe de motsatte ender av rennene 88 til bevegelse fra lasteenden til losseenden av vekstkammeret 10. Mens drivtappenhetene 104 fastholdes av de nedoverrettede sagtannflenser 96 ved ytterendene av hver vekstrenne 88, er en lignende enhet 104a anbragt midt under hver renne 88, idet denne ytterligere enhet 104a er utstyrt med en nedoverragende foringstapp 108a. Foringstappen 108a fastholdes for rettlinjet bevegelse i lengderetningen av vekstkammeret 10 ved hjelp av etkanalformet spor 110 som er vist best i fig. 11, skjont dette spor 110 også opptrer i fig. 19 og 21. Av fig. 11 vil det fremgå at det kanalformede spor 110 benytter seg av bufferstykker av gummi eller plastmaterial eller langstrakte legemer 112 som er utfort med sådanne spor 114 at bufferstykkene 112 kan anbringes over de ovre sidekanter av det kanalformede spor 110. Av fig. 4 vil det fremgå at sporet understottes på en A-formet ramme 116, idet et antall sådanne rammer 116 er fordelt over lengdeutstrekningen av vekstkammeret 10.

Det er allerede forklart at de forskjellige spirer eller små planter 10a er anbragt omtrent 10 cm fra hverandre i de forskjellige vekstrenner 88. Av fig. 9 vil det fremgå at spirene 12a fastholdes i et antall fibrose vekstenheter eller blokker 118 som kan tilvirkes av billige avfallsprodukter av tre og/eller papir, torv, spagnum-mose, skumplast eller forskjellige fibre. Nærmere bestemt er masselegemet 120 av hver fibros blokk 118 innsnevret nedover. Ved den ovre ende av blokken 118 er det anordnet en flens 22 i ett stykke med blokken og som hviler på samt understottes av oversiden av hettene eller strimlene 100 i rennene 88.

Skjont det ikke er viktig for å forstå foreliggende oppfinnelse kan det nevnes at hver vekstblokk 118 er utstyrt med et hulrom (ikke vist) i sin overside således at et fro innledningsvis kan plasseres i denne og tillates å spire i et forkammer, slik det allerede er nevnt. Det er påpekt at når det gjelder Bibb-salat som holdes i et forkammer i 7 eller 8 dager og derpå overfores til lasteenden av vekstkammeret 10 for fremforing gjennom dette fra lasteenden til hoyre frem til losse-'eller hosteenden til venstre.

Det er å foretrekke at legemet 120 av den fibrose vekstblokk 118 har en dybde som strekker seg nedover fra flensen 122 i tilstrekkelig grad til at dens nedre ende hviler mot bunnveggen 94 av vekstrennen 88. Dette oker stabiliteten av hver blokk 118. Nærmere bestemt hviler flensen 122 i hvert tilfelle på oversiden av de forskjellige hetter 110, slik som allerede nevnt, mens den nedre ende av vekstblokken 118 hviler mot bunnveggen 94 av rennen 88, slik som nettopp forklart ovenfor.

Nærmere bestemt, er det funnet at de forskjellige åpninger 103 i hettene eller holdestrimlene 100 skal være av en storrelse som bare er litt storre enn tverrsnittet av det avsmalnende legeme 120 ved dets ovre ende, for derved å bidra til stabiliteten av vekstblokken 118. Dette blir ytterst viktig når plantene 12c når full utvikling, idet plantene kan ha en ganske massiv bladmasse, men på grunn av den beskrevede vekstblokk 18 foreligger det liten sannsynlighet for at plantene skal tippe over, da dette vil hindres av den ovenfor angitte stabilitet.

Et viktig særtrekk ved foreliggende oppfinnelse er den måte hvorpå det flytende næringsmiddel avgis til de forskjellige vekstrenner 88. For å oppnå dette kan avstanden mellom rennene 88 gradvis okes uten hinder av noen som helst rorforbindelser for tilforsel av flytende næringsmiddel til rennene 88.

Skjont en nærmere beskrivelse snart vil bli gitt med hensyn til den elektriske regulering av den motor 124 (se fig. 10) som driver pumpen 126 (se fig. 13), kan det allerede nå angis at pumpen 126 forsyner en langstrakt manifold 128 med flytende næringsmiddel gjennom et tilforselsror 130 (fig. 12 og 13) som er forbundet med en innlopsåpning til manifolden ved 132. Det bor forstås at den losning som utgjor nærings-middelet kan variere innenfor ganske vide grenser med hensyn til sin sammensetning, hovedsakelig i avhengighet av den spesielle plantetype 12 som dyrkes. Det kan nevnes at losningen vanligvis bor inneholde sådanne elementer som nitrogen, kalium, fosfor og visse sporelementer.

Manifolden 128 strekker seg langs hele lengden av de tandemkoblede rorformede skruelegemer 22. En rekke mindre manifolder kan imidlertid eventuelt anvendes så lenge næringsvæsken tilfores de hevede ender av alle renner 88.

Et antall utlopshull 134 er anordnet ved den ovre ende av manifolden 128, idet et sådant hull 134 er tilordnet hver renne 88 som skal forsynes med næringsvæske. Det vil umiddelbart fremgå at det totale antall renner 88 kan fast-legges på forhånd og det riktige antall hull 134 utformes i manifolden 128 i tilpasning til de forskjellige grupper av vekstrenner 88 som skal fremfores gjennom vekstkammeret 10.

Av fig. 13 vil det fremgå at et avsnitt av sideveggen 106 er vist med et antall langstrakte, innbyrdes adskilte uttagninger 136, idet en stav 138 spenner over hver uttagning 136. En bærer som i sin helhet er betegnet med henvisningstallet 140 omfatter en krok 142 for hver stav 138 og som står i inngrep med vedkommende stav. Bæreren 140 omfatter videre en vertikal plate eller strimmel 144, idet krokene 144 befinner seg ved den ovre kant av denne plate 144. Platen 144

omfatter videre en rekke oppovervendte kroker 146 ved sin nedre ende, idet nevnte kroker bærer manifolden 128 for tilforsel av næringsvæske. Platen 144 har også en annen arbeidsfunksjon som snart vil bli klarere forstått. For oyeblikket er det bare nodvendig å forklare at platen 144 er forsynt med ovre og nedre horisontalt utragende flenser henhv. 148 og 150, med nedovervendt og oppovervendt spor, henhv. 152 og 154, som utlosbart holder eller bærer et vertikalt panel 156 som er forsynt med et stort antall små åpninger 158.

Antallet utlopshull i manifolden 128 tilsvarer, som allerede angitt, det totale antall vekstrenner 88 som skal fremfores fra lasteenden til losseenden av vekstkammeret 10. Da det væsketrykk som frembringes av pumpen 126 ikke er hoyt, er det relativt lett å innfore de nedre ende av det korrekte antall fleksible væsketilforselsror som er angitt ved henvisningstallet 160, inn i de forskjellige utlopshull 134 i manifolden 128. Dette vil best fremgå av fig. 13. De boyelige innlopsror 160 strekker seg oppover gjennom et like stort antall relativt stive ytre plastror 162, som har nedoverboyde ovre ender i omvendt J-form. Et par klyper 164 i innbyrdes vertikal avstand for hvert ytre ror 162 er utstyrt med et splittet eller slisset hode 166 av hensiktsmessig storrelse, således at hvert hode 166 kan presses inn i hensiktsmessig utvalgte åpninger 158 i panelet 156. Når et innlopsror 160 skal anbringes i annen stilling, behover således operatoren bare å trekke ut klypene 164 på det spesielle ytterror 162 som vedkommende boyelige ror 160 strekker seg gjennom, fra klypenes respektive åpninger 158 for forskyvning av klypene enten til hoyre eller venstre, slik som vist i fig. 12 og 14, således at innlopsrorene 160 vil ha en innbyrdes avstand som tilsvarer stigningen av de skrueformede spor 24 som befinner seg i vedkommende vekststasjon.

Fortrinnsvis er en skjerm 168 anordnet over de ovre ender eller utlopene for de forskjellige innlopsror 160 for næringsvæske. Skjermen 168 som er vist i fig. 13, er utfort med krumning nedover over rorene 160 og er festet til veggen 106 ved hjelp av to vertikalt adskilte skruer 170, idet det er anordnet flere sådanne skruepar 170 i innbyrdes avstand langs lengdeutstrekningen av veggen 10c. En U-formet ettergivende vulst 172 er også anordnet langs den fri kant av skjermen 168, således at vulsten befinner seg like over de ovre kanter av rennens sidevegger 90, 92.

Det vil fremgå at den næringsvæske som tilfores gjennom innlopsrorene 160 fores inn ved den ene ende av de forskjellige renner 80, således at væsken under sin stromning langs rennen passerer de forskjellige vekstblokker 118 og tillater disse å oppta eller absorbere noe av næringsvæsken. Næringsvæsken suges herunder oppover som i en veke gjennom de fibre som utgjor de forskjellige vekstblokker 118.

Ikke all den næring, som avgis til vekstrennene 118 opptas av plantene 12. Noe av væsken fortsetter til den nedre ende av rennene 88, og disse ender er fort over den rorformede enhet 20a. For å samle opp den overskuddsvæske som ikke opptas av plantene under en gitt passasje gjennom rennene 88, anvendes en utlopsrenne 174 som er fort i anordningens lengderetning. Utlopsrennen 174 samler ganske enkelt opp overskuddet av næringsvæske fra hver renne 88, og på grunn av rennens svake helning fores overskuddsvæsken mot lasteenden av kammeret 10 og avgis til inntakssiden av pumpen 126 således at væsken atter kan resirkuleres gjennom det stromningssystem som omfatter manifolden 128 og de forskjellige vekstrenner 88 med planter 12. En utlopsskjerm 176 som ligner på skjermen 168, er festet til sideveggen 10d av vekstkammeret 10, således at den rager ut over utlopsrennen 174, hvilket vil fremgå av fig. 3.

Skjont drivmekanismene 34a, 34b kan drives kontinuerlig, oppnås imidlertid klare fordeler ved at de drives intermitterende. Ved en kontinuerlig dreining av de to rorformede enheter 20a og 20b ville vekstrennene 88 avgis kontinuerlig en etter en ved vekstkammerets losseende, hvilket ville kreve nærvær av en overvåker eller operator hele tiden, eller i det minste et eller annet utstyr for automatisk fjerning av rennene.

For å stoppe og starte de rorformede enheter 20a, 20b som omfatter de forskjellige rorformede skrueseksjoner 22a, 22b og 22c, er det derfor for å oppnå dette anordnet en elektrisk krets som er skjematisk vist i fig. 10. I praksis ville det fortrinnsvis bli anvendt en mikrobryter, men de to brytere 180a, 180b som er skjematisk vist i fig. 10, omfatter hver et par ettergivende armer eller bladfjærer 182, 184 med kontakter 186, 188. Den ettergivende arm 182 er forspent i retning nedover for normalt å lukke kontaktene 186, 188. I den stilling som er vist i fig. 10 er imidlertid kontaktene 186, 188 åpne eller adskilt, idet de har blitt fjernet fra hverandre ved hjelp av knasten eller oret 54 på tidshjulet 53, som ganske enkelt hever den ovre fjærarm for hver passasje for derved å åpne disse kontakter. Den ene side av effekt-tilforselen 190 for motorene er koblet til den ovre kontakt 186. I figuren er effekttilfSrselen 190 bare skjematisk vist som et batteri, men i praksis vil denne krafttilfSrsel vanligvis utgjSres av en vekselstrSmkilde, idet hver motor 36 er en synkronmotor. Den annen side av effektkilden eller krafttilforselen 190 er koblet til den ene klemme av motoren 36 for hver drivmekanisme 34a, 34b, mens motorens annen klemme er koblet til den nedre bryterkontakt 188.

En trykk-knappbryter 192 er koblet i parallell med begge brytere 180a, 180b. For enkelthets skyld er trykk-knappbryteren 192 vist ved lasteenden av vekstkammeret 10, men i praksis vil den heller være anordnet ved losseenden, slik det vil fremgå ved det fSigende. Når trykk-knappbryteren 192 er lukket, vil effektkilden 190 være koblet direkte til de to motorer 36. Når imidlertid motorene 36 ved hjelp av sine drivhjul eller kjedehjul 40 har bragt de Svrige hrjiulskiver eller kjedehjul 44 i tilstrekkelig omdreining ved hjelp av det bSyelige belte eller kjede 42, vil tidshjulet 53 forskyve knasten.56 fra sin stilling tilsvarende kl. 12 til f.eks. en stilling tilsvarende kl. 1. Dette tillater bryterkontaktene 186, 188 for begge brytere 180a, 180b å lukkes, idet disse brytere normalt er forspent til lukket stilling. OperatSren kan da slippe trykk-knappen for bryteren 192 og dreiningen vil likevel fortsette en hel omdreining av hver rSrformet enhet 20a, 20b. Da tidshjulet 53 som befinner seg på enden 50a av utgangsakslen 50 dreier seg i samsvar med sin tilordnede rSrformede enhet 20a, 20b, vil bryterkontaktene 186, 188 for begge enheter åpne ved slutten av hver omdreining.

På dette trinn i beskrivelsen skal det også påpekes at når de i kraft av effekttilforsel til motorene 36, slik som forklart ovenfor, kan tilforselen av næringsvæske kobles ut. Skjont dette kan gjores på flere måter, er en enkelt metode for dette formål skjematisk vist i fig. 10. Nærmere bestemt er bryterarmen eller fingeren 182 av tilstrekkelig lengde til å rage ut til hoyre forbi eller over tidshjulet 53. På denne måte kan den ved sin fri ende bære en kontakt 194 som normalt befinner seg i beroring med en fast kontakt 196. Den bevegelige kontakt 194 og den faste kontakt 196 er koblet inn i en krets med en effektkilde 198, som her atter er vist som et batteri, således at pumpemotoren 124 på denne måte bare tilfores effekt når de rorformede enheter 20a, 20b ikke er i dreiebevegelse. Hver gang bryterkontaktene 196, 198 er åpne eller innbyrdes adskilt, vil således pumpemotoren 124 stoppe, således at også strommen av næringsvæske inn i manifolden 128 stanser og væskestrommen inn i de forskjellige innlopsror 160 for næringsvæske opphorer, inntil pumpemotoren 124 atter mottar effekt. Da pumpemotoren 124 ikke behover å stoppes i lengre tidsperioder, vil strommen av næringsvæske gjennom de forskjellige vekstrenner 88 fortsette, på grunn av den tid det tar for den overskuddsvæske som allerede befinner seg i rennene å passere gjennom disse frem til utlopsenden som rager ut over rennen 174.

Skjont det ovenfor beskrevede arrangement går ut på at pumpen 126 stoppes, ligger det også innenfor oppfinnelsens ramme å tillate pumpemotoren 126 å arbeide kontinuerlig og likevel unngå spill av næringsvæske mens rennene 88 forskyves eller beveges fremover. Dette er tilfelle ved den utforelse som er vist i fig. 15 - 17 og nå vil bli beskrevet.

Av fig. 17 vil det fremgå at rennen 188, som funksjonelt tilsvarer vekstrennen 88, har en skråstilt utstikker eller leppe ved sin ene ende, og som kan kalles en innlopsrenne eller deflektor samt i sin helhet er betegnet med henvisningstallet 2 90. Nærmere bestemt har deflektoren 190 et grunt V-formet tverrsnitt, med skråstilte bunnvegger 292 og 294 i retning oppover.

Når det gjelder avstand mellom vekstrennene tilsvarer fig. 15 fig. 12, mens fig. 16 tilsvarende fig. 14. I betraktning av fig. 17, kan imidlertid både fig. 15 og 16 angis ganske skjematisk ved å vise overlappingen av skrårennene eller deflektorene 290, både ved lasteenden (fig. 15) og losseenden (fig. 16). Det antas å fremgå klart av fig. 16 at selv om rennene 288 har maksimal innbyrdes avstand, som er av størrelsesorden 100 til 125 mm, vil det fremdeles være en viss overlapping av deflektorene 2 90. Den næringsvæske som avgis fra innlopsrorene 100 vil således alltid bli fort eller ledet inn i en vekstrenne 288. I denne forbindelse vil det forstås at innlopsrorene 160, på grunn av den losbare måte hvorpå de holdes på plass av klypene 164, kan anbringes med innbyrdes mellomrom på passende steder på panelet 156 på hovedsakelig samme måte som når pumpen 126 skal stoppes eller startes. Da det alltid foreligger en overlapping av deflektorene 2 90, selv om overlappingsgraden varierer, vil det aldri forekomme noe spill av næringsvæske. På bakgrunn av denne forklaring, skal det nå nevnes at f.eks. en gruppe på 60 vekstrenner 88 kan innfores samtidig ved lasteenden og at disse forskjellige renner 88 kan fremfores som en gruppe gjennom vekstkammeret 10 ved slutten av påfolgende endagsperioder. Når plantene 12 c er fullt utviklet og skal fjernes ved losseenden, kan operatoren fjerne 60 renner praktisk talt samtidig i motsetning til å fjerne en renne av gangen, hvilket ville være tilfelle hvis drivmekanismene 34a, 34b hadde vært i kontinuerlig drift.

Det antas at et utforelseseksempel vil være til hjelp for å oppnå full forståelse og erkjennelse av de fordeler som kan oppnås ved foreliggende oppfinnelse. Det antas at 60 renner er tatt ut fra forkammeret (ikke vist) og at spirene 12a er tilstrekkelig utviklet til å kunne fores gjennom vekstkammeret 10 til full modenhet. De 60 vekstrenner plasseres så tett inntil hverandre ved hoyre ende eller lasteenden av vekstkammeret 10, slik som vist i fig. 2. Det er allerede nenvt at bredden av hver renne 88 (det samme gjelder også rennene 288), er noe mindre enn en tomme eller nærmere bestemt 25 mm, således at skruesporene 2 5 ved hoyre ende eller laste-.enden under disse forhold vil ha en stigning på noyaktig en tomme eller 2 5,4 mm. Dette tillater en liten klaring mellom hver renne 88 (og 288).

Når den forste gruppe av renner 88 har blitt plassert på de rorformede skrueseksjoner som befinner seg lengst til hoyre i enhetene 20a, 20b, tilbringer de en passende tid eller del av vekstperioden i hviletilstand ved denne ende. For å angi en verdi, kan denne periode ansees å vare inntil en forste fullstendig vekstdag har forlopet. Plantene eller spirene 12a kan med andre ord forbli stillestående i f.eks. 23% time. Dette utgjor nesten et helt dogn. Stopp og start av rennenes bevegelse, hvilket vil si den intermitterende fremforing eller bevegelse av rennene 88 (og 288) gjennom kammeret 10 utfores i praksis for å lette personalets arbeide og tilpasning til innhostingsprogrammene. Den totale oppholdstid i kammeret avhenger imidlertid av vekstperioden for de spesielle planter 12 som dyrkes. Ved slutten av den forste dag eller forste vekstavsnitt, kan i alle fall trykk-knappbryteren 192, som er vist i fig. 2, lukkes, hvilket vil sette igang de elektriske motorer 36 som er tilordnet drivmekanismene 34a, 34b.

Såsnart bryteren 192 er trykket inn eller lukket slutter den en krets for de elektriske motorer 36, og bringer således de rorformede skrueseksjoner i begge enheter 20a, 20b til å dreies, samtidig som tidshjulet 53 settes i omdreining med den folge at knasten 54 forskyves fra sin stilling tilsvarende kl. 12, således at bryterkontaktene 186, 188 bringes til å lukkes. Ved lukking av disse kontakter 186, 188 vil det ikke lenger være nodvendig for operatoren å holde trykk-knappbryteren 192 lukket. Knasten 54 på tidshjulet 53 vil dreies en full omdreining og vil så automatisk atter åpne bryterkontaktene 186, 188 for stans av begge motorer 36 for de to drivmekanismer 34a og 34b.

Under den fullstendige omdreining som oppnås ved den

nettopp beskrevede prosess, åpnes kontaktene 196, 198 i serie med pumpemotoren 124, således at pumpen 126 ikke lenger pumper næringsvæske inn i manifolden 128. Dette avbryter

strommen av næringsvæske gjennom de forskjellige innlopsrorene 160 under den korte tidsperiode som kreves for å fore frem den forste gruppe av renner fra en vekststasjon til den neste. På denne måte unngås spill av næringsvæske fra innlopsrorene 160 under den faktiske overforing av rennene 88 fra en stilling til den nærmest påfolgende.

Når rennene 288 i fig. 15 - 17 benyttes, vil imidlertid pumpemotoren 128 kunne lope kontinuerlig idet skrårennene eller deflektorene 290 faktisk forer næringsvæsken fra de forskjellige innlopsror 160 til de renner 288 som de er tilordnet. Utlopsroret i seg selv er naturligvis losbart festet i avstand fra vedkommende renne 288 som den skal betjene i en gitt vekststasjon. Hodene 166 på klypene 164

kan lett fores inn i de mest passende panelåpninger 154 for å oppnå den gradvis okende avstand som tilsvarende det okende mellomrom mellom vekstrennene.

Det er allerede angitt at grupper av renner 88 vil fremfores eller beveges intermitterende gjennom vekstkammeret. Da antallet 60 renner valgt mer eller mindre tilfeldig, kan operatoren faktisk lukke trykk-knappbryteren 192 60 ganger for å fore frem den forste gruppe av penner 88 (eller 288) til den nærmest påfolgende vekststasjon.

Mens plantene befinner seg i det forste eller innledende veksttrinn, kan de kraftige lamper 16 slås på i hvilken som helst periode som er mest gunstig for den foreliggende plantesort som skal dyrkes hydroponisk. En av fordelene ved foreliggende oppfinnelse er at belysningsperioden kan velges å vare hvilket som helst onsket tidsintervall, hvorpå lampene 16 slås av, eller lampene 16 kan være i drift kontinuerlig hvis dette er gunstig for plantene i vedkommende vetøbtrinn.

I henhold til oppfinnelsen kan dette gjores uten vanskeligheter. De planter 12 som er anordnet i rekker i de forskjellige vekstrenner 88 eller 288 som forloper innbyrdes parallelt, fores imidlertid ikke i noe tilfelle gjennom lyse og morke kammere, slik det tidligere var tilfelle.

Plantene vil ikke ha vokset meget under det forste dogns vekstperiode. Ved fremforing til den annen vekststasjon som representerer det annet dogns vekstperiode, kan således skruestigningen for sporene 24 i de neste eller andre skrueseksj oner 22b i hver av enhetene 20a, 20b være den samme som skruestigningene for de forste seksjoner 20a lengst til hoyre. Den forste skruestigning i den forste vekststasjon velges med andre ord lik en tomme eller 2 5,4 mm, og skruestigningen for den annen stasjon kan ha samme verdi.

Det synes nå åpenbart at såsnart den forste grunnpe av vekstrenner er fort frem til den annen vekststasjon, hvilket vil si det sted hvor det annet vekstdogn skal tilbringes, kan en annen gruppe på 60 renner 88 eller 288 tas ut fra forkammeret for å folge etter den forste gruppe gjennom vekstkammeret 10.

Ettersom de forskjellige renner 88 eller 288 fremfores i en retning perpendikulært på deres lengdeakse, vil imidlertid veksttakten for plantene 12a snart kreve stadig mer mellomrom mellom de parallelle renner 88 for å gi tilstrekkelig plass mellom planterekkene. Skruestigningen kan folgelig okes i vedkommende vekststasjon, hvilket vil si ved et passende tidspunkt, fra f.eks. ca. 25 til ca. 35 mm. Dette kan imidlertid utsettes til det 6. eller 7. dogn, eller kan utfores tidligere, alt etter den foreliggende plantetype og den plassokning som det er behov for under dens vekstperiode.

Ettersom plantene 12b fortsetter å bevege seg gjennom vekstkammeret 10, okes skruestigningen ytterligere således at når plantene når hosteenden eller losseenden, vil skruestigningen for de rorformede seksjoner 22c i denne avsluttende vekststasjon være av størrelsesorden 125 mm. Det vil errindres at avstanden mellom plantene i hver vekstrenne opprinnelig ble fastlagt til 10 cm. Tilstrekkelig plass er således gitt allerede til å begynne med for utvidelse av plantene 12 i tverr-retningen mens de beveger seg gjennom vekstkammeret 10, mens den innbyrdes planteavstand i kammerets lengderetning gradvis okes på grunn av den okende skruestigning.

Det vil være åpenbart at den innbyrdes avstand i lengderetningen mellom de forskjellige innlopsror 160 for næringsvæske bor samordnes med skruestigningen for skruesporene 24. Dette er viktig for å oppnå at hver gang de rorformede skrueseksj oner 22 stanser sin dreiebevegelse, hvilket vil finne sted undersstyring fra det kretsarrangement som er vist i fig. 10, bor hver vekstrenne 88 befinne seg i flukt med eller rett ut for et innlopsror 160. Ved anvendelse av rennene 288 er det åpenbart at det ikke kreves noen direkte sam-ordning mellom et gitt innlopsror 160 og en renne 88, da i stedet hver renne 288 er forskjovet bort fra det innlopsror 160 som forsyner renner med næringsvæske,, • idet denne væske mottas over den deflektor 290 som er tilordnet vedkommende renne 288.

Skjont det hadde vært noe enklere bare å henvise til at trykk-knappbryteren 192 kan trykkes inn 60 ganger for å

oppnå at en gruppe på 60 vekstrenner 88 eller 288 fores frem fra en vekststasjon til den neste, vil det uten videre forstås at det kan anordnes en teller i kretsen i fig. 10, således at det bare vil være nodvendig å lukke trykk-knappbryteren 192 en eneste gang for å bringe de forskjellige rorformede skrueseksjoner til å utfore ialt 60 omdreininger. Det letter imidlertid utlastingen av de forskjellige renner 88 og 288 ved losse- eller utlopsenden av kammeret, således at vedkommende operator eller operatorer kan ta ut en eller to renner 88 eller 2888av gangen, samt derpå et ytterligere renne-par og så videre, alt ettersom drivmekanismene 34a, 34b stoppes og startes. På denne måte kan operatoren lukke trykk-knappbryteren 192 et hvilket som helst antall ganger for å gjore det fettere å fjerne rennene 88 eller 288 med de mellomrom som passer for operatoren. Beskrivelsen har hittil behandlet en vekstperiode på 14 dogn, men denne periode er i praksis bestemt av den fullstendige vekstperiode som er påkrevet for en spesiell plantsort. Hver gruppe på 60 omdreininger utgjor således et vekstavsnitt. Ved intermittent drift kan forandringen fra et vekstavsnitt til det neste finne sted på meget liten tid, og ikke ta mer enn 1% time. Her er atter tiden mellom fremføringene bestemt

hovedsakelig av de foreliggende driftsbetingelser, slik som tilgjengelig personale for å fjerne rennene 88 eller 288£? samt er også avhengig av innhostningsprogrammene, som naturligvis i sin tur står i forbindelse med veksttakten. Anlegget kan naturligvis også arbeide kontinuerlig, men som det allerede er påpekt foreligger da den ulempe at det stadig må lastes inn og losses renner, samt den ytterligere ulempe at rennene må rengjores en for en ettersom de fjernes fra vekstkammeret.

Foreliggende oppfinnelse tar hensyn til at det i blant er onskelig å skifte om fra en plantesort til en annen. Forskjellige plantesorter kan naturligvis ha helt forskjellig veksttakt. Når det således må sorges for storre mellomrom mellom plantene for en gitt plantesort, kan operatoren sette inn rorformede skrue seksjoner 22d med storre skruestigning i stedet for de foreliggende seksjoner 22c. Hvis på den annen side avstanden mellom plantene 12c skal gjores mindre på grunn av at det dyrkes planter med mindre omfang, vil rorformede skrueseksjoner med mindre skruestigning enn 12 5 mm settes inn i hosteenden av kammeret. Det vil også være åpenbart at et hvilket som helst antall mellomliggende skrueseksj oner 22b kan utskiftes når forholdene gjor dette nodvendig.

Den enkle frigjoring av de rorformede skrueseksjoner 22 fra sin innbyrdes tandemkobling er allerede forklart. Alt som behoves å gjores er å forskyve bæreren 60 til venstre i fig. 4 lenger til venstre og ganske enkelt trekke ut det antall skrueseksjoner 22c og 22b som skal utskiftes, og derpå innfore andre skrueseksjoner 22, f.eks. sådanne som er betegnet med 22d og har skruespor 224 som vist i fig. 18 og med den tilsiktede skruestigning. Det forenklede koblings-arrangement som oppnås ved hjelp av de sekskantede koblingsstykker 70, gjor dette mulig i samvirke med de meget enkle oppiagringsinnretninger 72 som er vist i fig°. 6 og 7.

Det vil således være åpenbart at foreliggende fremgangsmåte og anordning er meget lett å tilpasse til forskjellige driftsforhold og utnytter effektivt alt det rom og lys som er tilgjengelig i et vekstkammer av gitt storrelse. Det behoves også meget liten manuell overvåkning for utforelse av hele prosessen. Det er faktisk bare ved slutten av hvert vekstavsnitt at en arbeidsinnsats er påkrevet, og denne går bare ut på å fore inn i anlegget ytterligere vekstrenner 88 eller 288 i grupper på hvilket som helst alt passende antall samt å fjerne et tilsvarende antall fra losseenden eller hosteenden av kammeret.

Claims (52)

1. Fremgangsmåte ved dyrking av planter, karakterisert ved at plantene fores frem i en og samme retning og den innbyrdes avstand mellom plantene okes mens de fremfores i nevnte retning.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det opprettholdes en fast avstand mellom plantene i en retning på tvers av nevnte fremforingsretning mens plantene fores frem i denne retning.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at plantene fores frem intermitterende i nevnte retning.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at plantene holdes stillestående en viss tid mellom forskjellige fremforingsperioder.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at fremforingsperioden er betraktelig kortere enn den tid plantene holdes stillestående.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at avstanden mellom plantene okes i samsvar med plantenes tiltagende storrelse.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at plantene utsettes for kunstig belysning.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at plantene anbringes i et vekstkammer i rekker tett inntil hverandre, idet plantene tillates å utvikles delvis under en forste vekstperiode mens de fremdeles befinner seg tett inntil hverandre, hvorpå plantene fores fremover og forskyves slik at det oppnås storre innbyrdes mellomrom mellom planterekkene, og plantene tillates ytterligere utvikling i en annen vekstperiode.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at plantene holdes stillestående under nevnte forste og annen vekstperiode.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakterisert ved at plantene utsettes for kunstig lys i det minste under en del av hver nevnt vekstperiode.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 10, karakterisert ved at plantene forskyves ytterligere i forhold til hverandre for å oppnå enda storre mellomrom mellom planterekkene, og sådan forskyvning gjentas for å oppnå en rekke vekstperioder inntil plantene er fullt utviklet.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert ved at næringsvæske tilfores nevnte planter.

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 12, karakterisert ved at næringsvæsken tilfores plantene fra den ene ende av hver planterekke.

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 13, karakterisert ved at tilforselen av næringsvæske til den ene ende av hver planterekke avbrytes under fremforingen av planterekkene mellom det forste og det annet veks tavsni tt.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at plantene anbringes i parallelle vekstrenner, en næringsvæske tilfores den ene ende av hver renne, idet væskedybden i minst en renne reguleres ved innstilling av rennens hoydestilling ved den annen ende i forhold til den ene ende.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte okning i mellomrom mellom plantene oppnås ved å oke skruestigningen i samsvar med plantenes tilvekst.

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 16, karakterisert ved at en forste skrueseksjon med en forste stigning anvendes innledningsvis, mens en annen skrueseksjon med en storre skruestigning kobles i tandem med den forste skrueseksjon for å frembringe nevnte okede skruestigning.

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 17, karakterisert ved at skruestigningen okes til en enda hoyere verdi for å gi enda storre innbyrdes mellomrom for planter med enda storre veksttakt.

19. Fremgangsmåte som angitt i krav 18, karakterrisert ved at en tredje skrueseksjon med enda storre skruestigning enn den annen skrueseksjon innfores i stedet for den annen skrueseksjon for å gi enda storre innbyrdes plantemellomrom for tilpasning til nevnte andre planter med enda storre veksttakt.

20. Fremgangsmåte som angitt i krav 19, karakterisert ved at næringsvæske tilfores plantene på steder i samsvar med skruestigningene for nevnte forste, annen og tredje skrueseksjon.

21. Anordning for dyrking av planter, karakterisert ved at den omfatter flere hovedsakelig parallelle vekstrenner innrettet for å fastholde et antall planter hver for seg, samt utstyr for å oke mellomrommet mellom inntilliggende renner i en retning vinkelrett på rennenes lengdeutstrekning ettersom plantene utvikles.

22. Anordning som angitt i krav 21, karakterisert ved at utstyret for å oke mellomrommet mellom nærliggende renner omfatter en skrueinnretning.

23. Anordning som angitt i krav 22, karakterisert ved at hver skrueinnretning er rorformet og er utstyrt med et skrueformet spor, mens en drivtapp på nevnte vekstrenne rager ned i det skrueformede spor i den rorformede skrueinnretning.-

24. Anordning som angitt i krav 23, karakterisert ved at den omfatter utstyr for å dreie den rorformede skrueinnretning samt utstyr for å stoppe og starte nevnte dreieutstyr.

25. Anordning som angitt i krav 24, karakterisert ved at det er anordning lamper over vekstrennene for belysning av plantene.

26. Anordning som angitt i krav 21, karakterisert ved at utstyret for okning av avstanden mellom vekstrennene omfatter en rekke rorformede skrueseksjoner sammenkoblet i lengderetningen, mens anordningen videre omfatter et antall innlopsror med innbyrdes avstand i anordningens lengderetning for tilforsel av næringsvæske til vekstrennene, idet innlopsrorene er anordnet med innbyrdes avstand i samsvar med skruestigningen for nevnte rorformede skrueseksjoner.

27. Anordning som angitt i krav 26, karakterisert ved at det er anordnet et innlopsror ved den ene ende av hver vekstrenne for tilforsel av en næringsvæske til nevnte ende, idet innlopsrorene er anordnet i innbyrdes avstand i samsvar med skruestigningen for nevnte skrueseksjoner, og utstyr for dreining av de rorformede skrueseksjoner således at vekstrennene bringes til forut bestemt stilling i forhold til innlopsrorene.

28. Anordning som angitt i krav 27, karakterisert ved at den omfatter utstyr for relativ hoydeinnstilling av rennenes annen ende i forhold til nevnte forste ende.

2 9. Anordning som angitt i krav 21, karakterisert ved at nevnte utstyr for å oke mellomrommet mellom rennene omfatter et antall rorformede skrueseksjoner som strekker seg i anordningens lengderetning, idet hver skrueseksjon er utstyrt med et skrueformet spor og skruestigningen for i det minste noen av disse spor oker i nevnte lengderetning.

30. Anordning som angitt i krav 2 9, karakterisert ved at den omfatter en forings-innretning i anordningens lengderetning for å tvinge rennene til å bevege seg i en rettlinjet bane-t samt en innretning som rager ut fra hver vekstrenne inn i nevnte skrueformede spor, således at rennene fremfores i samsvar med skruestigningen for de skrueformede spor.

31. Anordning for hydroponisk plantedyrking, karakterisert ved at den omfatter en forste og en annen gruppe av innlopsror i innbyrdes avstand i anordningens lengderetning og innrettet for tilforsel av en næringsvæske til de planter som dyrkes, en gruppe langstrakte vekstrenner for anbringelse av plantespirer som skal utvikles, samt utstyr for fremforing av nevnte gruppe vekstrenner fra en forste vekststasjon med foretrukket plassering i forhold til nevnte forste gruppe innlopsror til en annen vekststasjon med foretrukket plassering i forhold til nevnte annen gruppe innlopsror.

32. Anordning som angitt i krav 31, karakterisert ved at nevnte foretrukkede plassering i hvert tilfelle utgjores av plassering av nevnte vekstrenner og nevnte ror direkte på linje med hverandre.

33. Anordning som angitt i krav 31, karakterisert ved at nevnte foretrukkede plassering i hvert tilfelle omfatter en forskyvning mellom nevnte vekstrenner og nevnte ror, og organer er anordnet for avboyning av den tilforte næringsvæske fra et innlopsror inn i en av nevnte renner.

34. Anordning som angitt i krav 33, karakterisert ved at nevnte avboyningsorganer omfatter en deflektor som er anordnet i skråstilling oppover fra den ene lende av hver vekstrenne.

35. Anordning som angitt i krav 34, karakterisert ved at innbyrdes nærliggende deflektorer overlapper hverandre i både nevnte forste og annen vekststasjon.

36. Anordning som angitt i krav 31, karakterisert ved at nevnte forste og annen gruppe innlopsror tilfores næringsvæske til den ene ende av vekstrennene, mens utstyr er anordnet for relativ regulering av den annen ende av vekstrennene i forhold til nevnte ene ende med det formål å innstille dybden av den næringsvæske som strommer fra den ene til den annen ende av vekstrennene.

37. Anordning som angitt i krav 31, karakterisert ved at innlopsrorene i den forste gruppe har mindre innbyrdes avstand enn innlopsrorene i den annen gruppe, og mellomrommet mellom nevnte renner okes ved hjelp av nevnte fremforingsutstyr fra mellom tilsvarende forste gruppe innlopsror til mellomrom tilsvarende annen gruppe innlopsror under rennenes bevegelse fra forste til annen vekststasjon.

38. Anordning som angitt i krav 31, karakterisert ved at den omfatter utstyr for innstillbar montering av den forste gruppe innlopsror på sådan måte at deres innbyrdes avstand kan forandres, samt ytterligere utstyr for innstillbar montering av den annen gruppe innlopsror på sådan måte at deres innbyrdes avstand kan forandres.

3 9. Anordning som angitt i krav 38, karakterisert ved at nevnte utstyr for forandring av avstanden mellom innlopsrorene i den forste gruppe samt utstyret for forandring av avstanden mellom innlopsrorene i den annen gruppe omfatter et panel med tallrike åpninger, et par klyper festet til hvert innlopsror, idet nevnte klyper er utstyrt med et oppdelt hode som kan innfores i utvalgte åpninger i nevnte panel med det formål å oppnå en innbyrdes avstand mellom innlopsrorene i den forste gruppe i samsvar med skruestigningen i nevnte forste vekststasjon, samt å oppnå en innbyrdes avstand mellom innlopsrorene i den annen gruppe i samsvar med skruestigningen av hvilke som helst skrueseksjoner med ytterligere forskjellige skruestigninger.

40. Anordning for dyrking av planter, karakterisert ved at den omfatter forste og andre langstrakte vekstrenner, utstyr i hver vekstrenne for å holde fast en rekke planter i innbyrdes avstand, et antall innbyrdes sammenkoblede skrueseksjoner i anordniflgens lengderetning og innrettet for bevegelse av nevnte renner i en retning vinkelrett på lengdeaksene for nevnte renner, idet skruestigningen forskrueseksjonene tiltar i anordningens lengderetning, således at avstanden mellom vekstrennene okes når rennene beveges fra en forste vekststasjon til en annen vekststasjon, mens minst en av skrueseksjonene kan utskiftes med en annen skrueseksjon med avvikende skruestigning for tilpasning til planter med forskjellig plantevekst.

41. Anordning for hydroponisk dyrking av planter, karakterisert ved at den omfatter flere vekstrenner, en drivtapp som rager nedover fra hver ende av hver vekstrenne, et par langstrakte enheter i innbyrdes avstand i anordningens tverr-retning, idet hver enhet omfatter en rekke tandemanordnede rorformede skrueseksjoner som hver er utfort med et skrueformet spor, idet drivtappene ved den ene ende av nevnte vekstrenner rager nedover inn i de skrueformede spor i en av nevnte langstrakte enheter og drivtappene ved den annen ende av nevnte vekstrenner rager nedover inn i de skrueformede spor i den annen langstrakte enhet, mens en foringspinne strekker seg nedover fra et midt-område av hver vekstrenne, og et kanalformet spor er anordnet for mottagelse av nevnte foringspinner for foring av vekstrennene langs en rettlinjer bane.

42. Anordning som angitt i krav 41, karakterisert ved at de rorformede skrueseksj oner har et indre sekskantformet hulrom samt et koblingsstykke med sekskantet tverrsnitt, således at ende-avsnitt av nevnte koblingsstykke kan mottas i de sekskantede hulrom ved ytterendene av tilstotende rorformede skrueseksj oner, således at skrueseksjonene i hver langstrakt enhet sammenkobles på denne måte.

43. Anordning som angitt i krav 42, karakterisert ved at skruestigningen for nevnte skrueformede spor er mindre ved den ene ende av nevnte enheter enn ved den annen ende av enhetene, og utstyr er anordnet for dreining av disse enheter for fremforing av vekstrennene fra den ene ende av enhetene til deres annen ende.

44. Anordning som angitt i krav 43, karakterisert ved at den omfatter organer for å stoppe og starte nevnte roterende utstyr, samt et antall innlopsror for tilforsel av en næringsvæske til vekstrennene, idet nevnte innlopsror er anordnet i en innbyrdes avstand i samsvar med skruestigningen for de skrueformede spor.

45. Anordning som angitt i krav 44, karakterisert ved at den omfatter organer tilordnet nevnte roterende utstyr for stans av tilforsel av næringsvæske til vekstrennene når det roterende utstyr er i ferd med å dreie de langstrakte enheter for fremforing av vekstrennene.

46. Anordning som angitt i krav 45, karakterisert ved at den omfatter et antall lagringsinnretninger i innbyrdes avstand i anordningens lengderetning, idet hver lagringsinnretning omfatter et par sylinderformede ruller i innbyrdes avstand i anordningens tverr-retning samt et endelost boyelig belte som drives rundt rullene, idet rullene har en sådan innbyrdes avstand og beltet en sådan lengde at et parti av en rorformet skrueseksjon befinner seg dreibar opphengt i beltet mellom rullene i hver lagringsinnretning.

47. Anordning som angitt i krav 46, karakterisert ved at den omfatter utstyr for understøttelse av lagringsinnretningene for minst en av nevnte enheter på et hoyere nivå enn en tilsvarende lagringsinnretning for den annen av nevnte enheter, således at den ene ende av minst en vekstrenne ligger hoyare enn dens annen ende, mens innlopsrorene er anbragt slik at næringsvæske tilfores nevnte ene ende av vedkommende vekstrenne.

48. Anordning som angitt i krav 47, karakterisert ved at den omfatter utstyr nær den annen ende av vekstrennene for oppsamling av næringsvæske som har strommet i rennene.

49. Anordning for dreibar understøttelse av et parti av et forste rorformet legeme, karakterisert ved at den omfatter et par sylinderformede ruller i innbyrdes avstand på tvers av rullenes lengderetning, samt et boyelig belte anordnet for å drives rundt de sylinderformede ruller, idet den ovre del av beltet mellom rullene understøtter og delvis omslutter nevnte parti av det forste rorformede legeme.

50. Anordning som angitt i krav 49, karakterisert ved at den omfatter et annet par av sylinderformede ruller i innbyrdes avstand i rullenes tverr-retning, et annet belte anordnet for å drives rundt det annet par av ruller for understøttelse og delvis omslutning av en del av et annet rorformet legeme, samt koblingsorganer for sammenkobling av tilstotende ender av det forste og det annet rorformede legeme i tandemforbindelse.

51. Anordning som angitt i krav 50, karakterisert ved at hver av de rorformede legemer er utstyrt med et hulrom med ikke sirkulært tverrsnitt, og nevnte koblingsorganer omfatter et ikke sirkulært stykke med et tverrsnitt som tilsvarer tverrsnittet av nevnte hulrom, således at ytterenden av det ikke sirkulære stykke kan mottas i det ikke sirkulære hulrom for dreibar sammenkobling av de rorformede legemer.

52. Anordning som angitt i krav 51, karakterisert ved at de ikke sirkulære tverrsnitt er sekskantede.