NO144044B - Fremfoeringsinnretning for garn i et tufteapparat - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremføringsinnretning for garn i et tufteapparat som omfatter midler for å anbringe tufter på en grunnvev, fremføringsmidler omfattende garntilmålingsmidler, samt pneumatiske garntransportmidler for å føre garnet til tufteanbringelsesmidlene.

Den foreliggende oppfinnelse angår en innretning som f.eks.

kan anvendes i det tuftesystem som er angitt i US-patent nr. 3.554.147. Dette patent angår samtidig utvelgelse av garnlengder med forskjellige farver for hver tuftesyklus og ved hver enkelt tuftestasjon. Det anvendes en samleanordning der de enkelte kanaler fører garn inn i en felles kanal i nærheten av tuftestasjonen.

I det nevnte US-patent er det f.eks. anordnet tre forskjellige farver for hver tuftestasjon, omfattende indivi-duelle trådanbringelseselementer. Fra spolene føres garn-tråder inn i en tilmålingsanordning 12 som vist omfatter flere bremser og garntrekkere eller fremføringsanordningér.

Fra tilmålingsanordningen 12 passerer garnet gjennom en flertråds utvelgelsesmekanisme 14. For hver slik meka-

nisme er det et rør eller en kanal som fører til eller utgjør en innføringskanal for en oppsamler 16. Hvert av rørene eller kanalene munner ut i en felles, enkelt kanal 18, slik at hver garnbit, uansett farge, føres inn i den felles kanal 18 som tilfører garn til hvert av trådan-bringelseselementene eller nålene. Utmålingsanordningen i det nevnte US-patent omfatter garnbremser 12A, 12B, 12C,

samt garntrekkere 12X og 12Y, som alle aktiveres hver for seg seg, men som. samvirker for tilmåling av en garnlengde av forutbestemt lengde klar for utvelgelse og etterfølgende fremføring til tuftestasjonen.

Av øvrige US-patenter som angår beslektet tufteteknikk

skal nevnes følgende: Nr. Re. 27.165, 3.937.157, 3.937.158, 3.937.159, 3.937.160, 3.824.939 og 3.937.156.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en forbedret fremføringsinnretning for garn i et tufteapparat, og som muliggjør bruken av enkle midler for styring av fremføringsinnretningen, slik som f.eks. sole-noider.

I henhold til oppfinnelsen oppnås dette med en fremførings-innretning som angitt innledningsvis, og som kjennetegnes ved midler for å styre fremføringsmidlene, omfattende et oscillerende element, et fleksibelt fremførings-båndelement som kan bringes i inngrep med det oscillerende element, idet båndelementet kan forskyves inne i en bane slik at det hindres uønsket utbøyning, hvilken bane rager frem til et garnstempel innrettet til å komme i kontakt med garnet,

samt midler for å bevirke at fremføringsbåndelementet kommer i inngrep med det oscillerende element, hvorved fremførings-båndelementet kan drives når det oscillerende element oscillerer.

Når således garn med en bestemt farve, eller av en bestemt type, skal anbringes på grunnveven, aktiveres f.eks. en solenoid, og forårsaker at det respektive båndelement kommer i inngrep med en kontinuerlig oscillerende drivaksel. Hvert av utvelgelses-båndelementene er innesluttet i et spor omkring den oscillerende aksel, og rager i et lineært spor til en garngripende ende lengst borte fra den oscillerende aksel. En frittløpende aksel med et annet båndelement forbundet med det første båndelement kan brukes for å føre frem en ønsket garnlengde for etter-følgende tilmåling.

Garn som føres inn i en felles kanal i nærheten av tuftestasjonen må trekkes tilbake fra den felles kanal etter avkapping av en garnlengde, og for dette formål anvendes et tilbaketrekknings-båndelement med tilhørende stempel, i det tilbaketrekkingsbåndet også kan bringes i inngrep med en oscillerende drivaksel ved aktivering. Denne tilbake- trekkingsanordning kan også brukes for å styre det pneumatiske trykk, ettersom når tilbaketrekkingsanordningen frigjøres, det pneumatiske trykk må anvendes for å føre garntråden til tuftestasjonen, idet garntilmålingsan-ordningen er virksom i et annet tidsrom av en syklus enn tilbaketrekkings-anordningen. De to enheter kan drives av en enkelt solenoid.

For å gi en mer inngående forståelse av oppfinnelsen, skal denne i det følgende beskrives under henvisning til de vedføyde tegninger.

Fig. 1 viser skjematisk en tuftemaskin.

Fig. 2 viser i perspektiv og i snitt det oscillerende element og anordningen for båndaktivering. Fig. 3 viser i tverrsnitt mekanismen i fig. 2, med solenoiden i passiv stilling. Fig. 4 viser i tverrsnitt mekanismen i fig. 2 med solenoiden i aktiv stilling. Fig. 5 viser i tverrsnitt det oscillerende element for garn-tilbaketrekking sammen med anordningen for garn-tilbaketrekkningsbåndet. Fig. 6 viser på lignende måte som fig. 5 tilbaketrekknings-båndet, men vist i aktiv stilling. Fig. 6A er et snitt gjennom en del av den oscillerende aksel 14, etter linjen 6A-6A i fig. 6. Fig. 7 viser i perspektiv garntilmålings- og tilbaketrekk-ingsbåndene sammen med deres stempelelementer. Fig. 8 viser i persepktiv de oscillerende aksler og sole- noidaktiveringsanordningen for garntilmålingen og tilbaketrekkingen . Fig. 9 viser i perspektiv det pneumatiske aktiveringssystem.

Fig. 10 viser i perspektiv en garngriper.

Fig. 11 viser i perspektiv maskinens hus for garngriper, bånd og stempelanordning. Fig. 12-14 viser deler av maskinen i snitt, og anskuelig-gjør virkemåten for garnstyringsanordnigen. Fig. 15 viser skjematisk en alternativ utførelsesform av en tuftemaskin.

I fig. 1 er skjematisk vist en tuftemaskin for flere farver. Det er vist et hus 10 som er utformet til å inneholde oscillerende drivaksler 12 og 14.Drivakselen 12 er drivaksel for garnfremføring mens drivakselen 14 er for tilbaketrekking. Begge drivakselen 12 og 14 oscillerer kontinuerlig. Akselen 16 er en frittløpende aksel som brukes i samband med garnfremføringssystemet. Mellom akslene 12, 14 og 16 og de omgivende veggpartier av huset 10 er det rundtløpende spor 18, 20 og 22. Tynne båndlignende elementer 24 og 26 kan på en måte som skal beskrives nærmere, bringes i inngrep med de oscillerende aksler 12

og 14. Båndlignende elementer 24 og 26 er forbundet med garnforskyvningsstempler 28 og 30, som tjener som garn-fremføring- og tilbaketrekkingsstempler. Til garnfrem-føringsstemplet 28 er også tilknyttet et båndlignende element 32 som forløper over en frittløpende aksel 16 gjennom sporet 22 og ender i et annet garnfremføringsstempel 34.

En garnfremføringskanal 38 forløper fra en garnspole (ikke vist) gjennom huset til innløpsrøret eller kanalen 40, der garnet transporteres pneumatisk gjennom en samleanordning til en felles kanal 42. Som vist skjematisk, fører kanalen 42 til tuftestasjonen 44. Det vil sees et i tillegg til innløpsrøret eller kanalen 40 er det vist ytterligere innløpskanaler 46 og 48 som kommer fra lignende enheter og fører til den felles kanal 42. Det vil forstås at hvilket som helst antall, slik som 5 eller 8 garntilmålings- og fremføringsenheter kan anvendes for hver tuftestasjon, for å gi mulighet for flere farver for hvert sett nåler. Flere slike garnfremførings- og tilbaketrekkingssystemer som beskrevet ovenfor er tilknyttet hver av innløpskanalene som fører inn i samleanordningen.

Tuftestasjonen 4 4 kan være slik som angitt i US-patent nr. 3.554.147. Det er vist garnkappeanordninger 50 som styres av kamelementer 52, mens det er vist nåler 54 som drives av kamelementer 56. Nålene 54 kan være toskaftede nåler med nåløyer på linje med hverandre, slik som angitt i de nevnte US-patenter nr. 3.554.147 og Re. 27.165. I samsvar med den virkemåte som er angitt i de nevnte patenter, anbringes en løs garnlengde gjennom øynene som ligger på linje i nål-^skaftene og trekkes eller drives gjennom en grunnvev av nålene 54. Det vil forstås at i stedet for nåler 54

kan brukes trådanbringende elementer slik som angitt i US-patent Re. 27.165, for å bringe gambitene til sammen-festing med grunnveven.

Det er vist en motor 58 som driver tufteapparatet via en transmisjon 60 som kan være en rekke tannhjul eller lign. mekanismer. Det er skjematisk vist en kraftoverføring 62 som forløper gjennom hele anordningen, og fra hvilken de forskjellige drivmekanismer drives. Som vist drives kamanordningen 52 for garnkapping og kamanordningen 56 for nålene av kraftoverføringen 62. Dessuten vil det fremgå at drivakslene 12 og 14 drives av kammer 61 og 63.

Det er vist en grunnvev L som garn tuftes i, og som forløper gjennom tuftestasjonen 44. Grunnveven L tilføres fra en frittløpende rulle 64 og en tilførselsrulle 66, rundt tilføreselsrullen 70 og til oppsamlingsrullen 68. Til-

førselsrullen 70 er vist drevet av palhjulet 71 og palanord-

ningen 72, som drives av kraftoverføringen 62.

Garngripere 74, 76 og 78 er vist anordnet i garntilførsels-

kanalen 38, og drives av kamelementene 80, 82 og 84. Som vist i fig. 1, rager stempler 28, 30 og 34 og deres

respektive bånd inn i og virker i kanaler 86, 88 og 90.

Det er vist en garntråd S som forløper gjennom garnfrem-føringskanalen 38 og ned inn i stempelkanalene 90 og 88

under garnstyrings- og tilførselssekvensen. Styringen av garnet skal i det følgende beskrives detaljert.

En utvelgelses-aktiveringsanordning, som kan være en sole-

noid 92, mottar styresignaler for selektiv aktivering av fremførings- og tilbaketrekkingsanordningene. Mønsterin-

formasjon, f.eks. tatt opp på bånd, tromler eller andre medier omdannes til elektriske eller andre typer signaler,

som vist på tegningen ("clock pulses"), hvilke overføres til solenoid-utvelgelsesaktiveringsanordningen 92. Mellom-

liggende elementer 94, 96 og 98 brukes til å drive aktiveringsbolten 100 i avhengighet av solenoiden. Normalt er aktiveringsbolten 100, på grunn av virkningen av fjæren 102, trykket til anlegg med tilbaketrekkingsbåndet 26, som slik det skal forklares nærmere, forårsaker at garnet er i tilbaketrukket stilling. Ved aktivering av solenoiden 92, overvinnes fjærkraften i fjæren 102, og aktiverings-

bolten 100 frigjøres fra båndet 26 (slik at tilbake- ' trekkingen av garnet opphører) og kommer til anleqg mot båndet 24, som slik det skal forklares nærmere bevirker garn-fremføing.

Det vil sees at styringen av tilbaketrekkingsstemplet 30

for garnet henger sammen med styringen av pneumatikken for garnfremføringssystemet. En luftmanifold 104 skaffer lufttilførsel fra en kompressor (ikke vist) til luft-

ledningen 106 når dette tillates av en ventilanordning 108,

som er i lukket stilling når tilbaketrekkingsstemplet 30

senkes for å trekke garn fra det felles rør 42. Luft-

slangen forsyner luftkammeret 110, gjennom hvilket luft tilføres garnrøret eller kanalen 40 gjennom innløpsdysen 112. -

Elementer ved den foreliagende oppfinnelse er i det ovenstående stående beskrevet generelt, og disse elementer og deres komponenter skal i det følgende beskrives detaljert.

I fig. 2-4 er vist mekanismen som forårsaker inngrepet mellom det båndlignende element 24 og den oscillerende drivaksel 12. Det båndlignende element 24 befinner seg i en kanal 18 i den oscillerende aksel, og det kan gli, men har ikke plass til å bøye seg når det utsettes for kompre-sjonskrefter. Som det vil fremgå av fig. 1, rager båndet 24 frem til stemplet 28 som er i den stasjonære kanal 86

under den oscillerende aksel 12. Båndet 24 forløper fra stemplet 28 rundt akselen 12 i omtrent 180°, og ender i et beslag 114. Som det best fremgår av fig. 2, passer akselen 12 nøye i hulrommet dannet i huset 10, og sporet 18 som inneholder båndet 24 er det grunneste av tre spor i akselen 12. Et mellomliggende spor 116 som rager delvis rundt akselen (se fig. 1) understøtter beslaget 114. Et tredje, dvpere spor 118 har et formål som skal beskrives i det følgende.

Beslaget 114 kan sveises, -loddes eller på annen måte festes til båndet 24. En drivfjær 120 er sveiset eller loddet eller på annen måte festet til undersiden av beslaget 114, og rager langs en del av lengden av beslaget 114,

Det vil sees at båndet 24 har et utskåret midtre parti

for dannelse av en flik 122. Denne slik 122 ligner den som er vist for tilbaketrekkingsbåndet i fig. 7. Beslaget 114 har en utsparing 124 der det er anordnet en fjær-

belastet bolt 126 som ligaer mot drivfjæren 120 og som rager gjennom det utskårende parti av båndet 24. Et stoppeelement 128 er fast forbundet med og forsenket i huset 10. Den venstre ende av aktiverinqsbolten 100 er vist i passiv stilling i fig. 2 og 3. Når stemplet eller

aktiveringsbolten 100 er som vist i fig. 2 og 3, er båndet 24 holdt ute av funksjon på grunn av anlegget av fliken 122 mot flaten 130 i huset 10. Båndet 24 hindres i å drives i retning med urviserne av stoppeelementet 128, slik det fremgår av fig. 2 og 3. Når garn av en bestemt farve skal velges, og følgelig båndet 24 for vedkommende enhet skal

aktiveres, føres stemplet eller aktiveringsbolten 100 fremover, slik at fjæren 122 går klar av flaten 130. Når fjæren 122 er frigjort, trykker den mot bolten 126, som i sin tur, trykker mot drivfjæren 120. Som det best fremgår av fig. 3 er drivfjæren 120 bare festet til en ende av beslaget 114, og kan således drives utover fra beslaget av den fjærbelastede bolt 126, når dette tillates av akselen 12. Når akselen oscillerer, når den den stilling som er vist i fig. 3, og den fjærbelastede bolt 126 vil da trykke den nedre ende av drivfjæren 120 til inngrep med sporet 118. Når akselen 12 beveger seg i motstått retning, drives drivfjæren 120 i retning mot urviserne, og driver således båndelementet 24. Når båndet 24 beveger seg fremover, sperres den utskårende flik 122 av båndet 24 i sporet 18 som er dannet mellom akselen og det stasjonære hus 10 (som vist i fiq. 4), med drivfjæren 120 holdt i drivstilling. Som det kan sees av fig. 4, drives således båndet 24 så langt som den oscillerende bevegelse av akselen driver det, ettersom drivfjæren 120 er i inngrep med drivsporet eller det dypeste spor 118. Det vil forstås at under denne bevegelse av båndet 24 i retning mot urviserne drives stempelet 28 vist i fig. 1 nedover i lommen eller stempelkanalen 86, og fører med seg garn som ligger an mot stemplet 28. Med henvisning til fig. 1, vil det forstås at ettersom båndet 32 er festet til begge stemplene 28 og 34, må stemplet 34, når stemplet 28 beveger seg nedover, bevege seg oppover, og omvendt når stemplet 28 heves til sin passive stilling. Når akselen 12 oscillerer i retning med urviserne, blir flaten 155 på akselen 12 liggende mot flaten 157 på beslaget 114, hvorved båndet 24 føres tilbake til passiv stilling, og hvis aktiverings-

bolten 100 er satt ut av funksjon av solenoidanordningen, vil den utskårne'flik 122 tillates å bevege seg tilbake til den stilling der den ligger an mot flaten 130, og den fjærbelastede bolt 126 vil tillates å oppheve sitt trykk mot drivfjæren 120, som vil vende tilbake til sin ikke-drivende stilling tett inntil beslaget 114 og ut av inngrep med sporet 118. Når akselen 12 således oscillerer i retning mot urviserne, vil båndet 24 neste gang forbli i sin stasjonære, passive stilling. På den annen side, hvis det samme element skal brukes for annen gang på rad, forblir solenoiden aktivert, og aktiveringsbolten eller stemplet 100 forblir i den stilling som er vist i fig. 4, og forårsaker at båndet 24 drives av den oscillerende aksel 12 i en annen og eventuelt ytterligere sykler, hvis ønsket.

I fig. 5 og 6 er vist tilbaketrekkingsakselen 14 med til-hørende båndlignende element 26 for tilbaketrekking. Tilbaketrekkingsmekanismen avviker fra den som er beskrevet for fremføringsmekanismen med hensyn til forskjellige funksjonsmessige krav. Når det gjelder tilbaketrekkings-anordningen, må det båndlignende element 26 drive stemplet 30 (se fig. 1) til dets nedre stilling i stempelkanalen eller lommen 88 og låse stemplet 30 i denne stilling. Følgelig må båndet 26 utvelges for å skyve stemplet 30 nedover samt av-aktiveres for å trekke stemplet 30 tilbake til hevet, passiv stilling.

Fig. 5 viser skjematisk tilbaketrekkingsmekanismen når solenoiden er aktivert, slik at aktiveringsbolten 100 vist i fig. 1 er i den venstre stilling og ute av inngrep med tilbakestrekkingsmekanismen. Det vil sees at denne gang er ikke båndet 26 aktivert, og dette vil fortsette inntil solenoiden 92 vist i fig. 1 settes ut av funksjon. Båndet 26 har en utskåret flik 132 hvis konstruksjon bést vil fremgå av perspektivtegningen i fig. 7. Båndet 26 ender som vist i et annet utskåret parti 134, som kan bringes i inngrep med en fjærende låsepal 136 som er forbundet til partiet 137 av akselen 14 ved hjelp av sveising, lodding eller andre festemidler. Et stoppefrems<p>ring 138 rager innover fra huset 10 for å hindre båndet 26 i å fortsette i retning mot urviserne lenger enn vist i fig. 5.

Videre er det i fig. 5 vist et beslag 140 som er sveiset eller på annen måte festet til båndet 26 og har en utsparing der det er anbragt en fjærbelastet bolt 142 på samme måte som vist i fig. 2-4. En drivfjær 144 er loddet, sveiset eller på annen måte festet til en ende av beslaget 140, og virker på samme måte som drivfjæren 120 omtalt i forbindelsen med fig. 2-4.

Videre er det i fig. 5 vist mekanismen i en stilling

der stemplet 30 er i hevet stilling (i motsetning til stillingen vist i fig. 1). Når den utskårne flik 132 på båndet 26 ikke er i inngrep med enden av aktiveringsbolten 100, fjærer fliken inn i en utsparing der den blir liggende mot flaten 146 i veggen 10. Med fliken 132 i denne stilling sperres båndet 26 mot flaten 146 i en retning og stopperen 138 i den annen retning. Som vist ligger bolten 142 ikke mot drivfjæren 144, og fjæren kan derfor forbli i anlegg over hele sin lengde mot beslaget 140.

Den oscillerende aksel 14 er vist med en avtrapping 148 som oscillerer i retning mot urviserne til et punkt under drivfjæren 144.

Som vist i fig. 5 drives aktiveringsbolten 100 så langt til venstre som mulig (som vist i fig. 4), hvilket til-sier at solenoiden 92 er aktivert. Når solenoiden 92 er passiv, skvver aktiveringsbolten 100 mot fliken 132 og den fjærbelastede bolt 142, slik at det utøves trykk mot drivfjæren 144 for å føre fliken 132 bort fra den låste stilling mot flaten 146. Drivfjæren 144 rager således innover mot akselen 14, ettersom dette muliggjøres på grunn av overflateutformningen av akselen 14. Når akselen 14 oscillerer til den stilling som er vist i fig. 5, smetter drivfjæren innover til en stilling som bringer den i inngrep med avtrappingen 148, og når akselen 14 oscillerer i retning med urviserne, drives båndet . 26 til den motsatte stilling for akselen 14, som vist i fig. 6. I denne stilling beveges aktiveringsbolten 100 (med forlengelsen 100A) inn i en spalt 150 i båndet 26 og den skyver den fjærende pal 136 slik at palens hake ikke kan gripe den utskårne flik 134 i utsparingen 150.Utsparingen 150 kan best sees i fig. 7. Selv når akselen 14 oscillerer i retning mot urviserne, kan således båndet 26 holdes i den fremre stilling med stemplet (se fig. 1) i nedre stilling, så lenge solenoiden 92 er passiv og aktiveringsbolten 100 (forlengelsen 100A) er i stillingen vist i fig. 6.

Når solenoiden 92 aktiveres, beveger aktiveringsbolten

100 seg mot venstre (fra stillingen vist i fig. 6).

Stemplet 100 er vist med et separat, tilknyttet element 100A, som er fordelaktig fordi tilbaketrekningsbåndet 26 fortsatt må være sperret mot bevegelse en kort tid etter at solenoiden 92 er aktivert. Dette er fordelaktig fordi solenoiden 9 2 aktiveres under den annen halvpart av syklusen mens tilbaketrekkingsakselen 14 roterer mot urviserne. Hvis elementet 100A fjernes i denne perioden, kan trykket mot stemplet 30 fra luftventilen 108 bevege båndet 26 og bevirke at luft strømmer før det skal, og at det tilbaketrukne garn beveger seg fremover et lite stykke. Det lette trykk av båndet 26 mot oversiden av det separate element 100A holder elementet 100A på plass etter at stemplet 100 beveger seg mot venstre, inntil tilbake-trekkingslåsefjæren 136 skyver elementet 100A ut av utsparingen 150 ved slutten av den neste dreining med urviserne (enden av den neste halve syklus).

Ettersom elementet 100A er friaiort fra stem<p>let 100, hindrer bolten 101, vist i spalten 103, elementet 100A

i å komme for langt mot høyre når det er i inngrep med stemplet 10 0 når dette beveger seg mot høyre mens solenoiden 92 (fig. 1) er passiv. En fjær eller andre midler kan brukes i stedet for bolten 101 og spalten 103. Elementet 100A drives således mot høyre av støtet fra stemplet 100 når solenoiden er passiv, og vender tilbake til den ytterste høyre stilling (så langt som det tillates av bolten 101) inntil låsefjæren 136 skyver det til venstre når dette tillates av den aktiverte solenoid 92, slik at stemplet 100 beveger seg mot venstre bort fra elementet 100A. Når låsepal-fjæren 136 kommer til den stilling som er vist i fig. 6, mens akselen 14 oscillerer i retning mot urviserne, vil låsepalfjæren 136 drive elementet 100A mot venstre og gripe fliken 134 fra utsparingen 150 og bevirke at åkselen 14 driver båndet 26 til den stilling som er vist i fig. 5.

I fig. 6A er vist i snitt et parti av akselen 14 med en stasjon (midtre) og to delvise stasjoner vist. Hver av stasjonene er adskilt av de ytre partier 151 (regnet fra lengdeaksen) av akselen 14. Umiddelbart inntil disse skillepartier 151 er skuldre 153 som er dannet for å understøtte de båndlignende elementer 26.

I fig. 7 er vist i perspektiv båndene 24, 26 og 32. De respektive stempler 28, 30 og 34 er vist med spor 152, 154 og 156 for innføring av garn, hvilke spor griper garnet når stemplene føres nedover. Det vil sees at bredden av båndene 24, 26 og 32 er større enn bredden av stemplene 28, 30 og 34, og at følgelig båndene 24, 26 og 32 rager lenger ut i bredden enn stemplene. Dette kan sees klart i de partier der båndene forløper langs stemplene. Det særegne ved denne konstruksjonen skal forklares

under henvisning til fig. 11.

I fig. 8 er vist i perspektiv drivakslene 12 og 14 og

en frittløpende aksel 16. Det vil sees av figuren at akslene rager over bredden av maskinen og betjener inntil hverandre liggende enheter. Solenoiden 92 er vist sammen med aktiveringsbolten 100 og mellomliggende ele-

menter. En rekke aktiveringsbolter 100 er vist sammen med de respektive elementer 98. Mens fremføringsenhetene kan være anbragt på mange forskjellige måter, er i hen-

hold til en foretrukket utførelsesform de forskjellige enheter for forskjellige farver i hver nålstasjon an-

bragt vertikalt slik at en rekke på 5 eller 8 enheter vil brukes når detønskes 5 eller 8 farver for hver nålsta-

sjon. Følgelig vil over bredden av maskinen hver bolt 100 aktivere båndene for hver av de etterhverandre liggende nålstasjoner.

I fig. 9 er vist et system for tilførsel av luft for frem-

føring av garnet. Luftmanifolden 104 har et luftkammer 158 som rager over bredden av maskinen. Stemplet 30 har en forlengelse 160 som kommer i kontakt med en ventilanordning 108, og heving og senking av denne forårsaker åpning og stengning av lufttilførsel i luftrøret 106 som fører til luftkammeret 110. Ventilinnretningen har dess-

uten et hulrom 162, der det finnes et skiveelement 164

som begrenser den frem- og tilbakegående bevegelse av ventilanordningen 108.

I fig. 10 er vist et gripeelement 74, og det vil for-

stås at samme konstruksjon kan brukes for gripeelementene 76 og 78.

Gripeelemtet 74 omfatter et indre, massivt sylindrisk element 166, gjennom hvilket er laget diametrale hull 168

for garntrådene S. En ytre sylindrisk hylse 170 har hull 172 som kan bringes på linje med hullene 168 i det indre sylindriske element 166- Relativ bevegelse mellom elementet 166 og hylsen 170 vil forårsake at garnet fastholdes men bevegelsen skal ikke være så stor at garntrådene kappes. Den foretrukne måte å fastholde garnet er å føre det indre sylindriske element 166 mot høyre eller venstre en liten strekning, og alle tre garngriperne 74, 76 og 78 drives på denne måte med faste intervaller i hele syklusen, uansett om et bestemt garn i en bestemt enhet skal brukes i vedkommende syklus.

I fig. 11 er vist et parti av huset 10. Det er vist ut-sparinger 174 som inneholder gripeelementer 74, 76 og 78. Det kan sees stempelkanaler eller lommer 86 og 90 som inneholder stempler 28 og 34, og er forbundet med garn-kanaler 38 som er vist fortløpende over bredden av huset 10. Det vil sees at stempelkanalene eller lommene 86 og 90 har vertikale spor 175 og 176 som forløper nesten i hele høyden av stempelkanalene. Disse vertikale spor 175 og 176 finnes på begge sider av veggen 178 som befinner seg mellom etter hverandre følgende enheter. Kantene av båndene f.eks. båndet 32, befinner seg i de vertikale spor 176, slik at båndene holdes rettlinjede fra det sted der de rager tangensialt bort fra akslene, i dette tilfellet akselen 16. Ved at båndene 24, 26 og 32 holdes på denne måte, kan den oscillerende bevegelse av akslene omdannes til frem- og tilbakegående bevegelse for stemplene 28, 30 og 34 .

Det vil sees at sporet 175 har dobbelt bredde for å kunne styre begge båndene 24 og 32, hvilke rager langs hverandre frem til stemplet 28. Hulromsveggen 177 avgrenser det hulrom som inneholder akselen 16, og båndet 32 kommer inn i hulrommet i omkretsretninqen for akselen 16 gjennom åpninger

avgrenset av veggene 179.

Det vil forstås at det båndlignende element 26 er innesluttet på samme måte som de båndlignende elementer 24 og 32, slik som beskrevet ovenfor. Hvert av båndene er innesluttet i sporlignende baner fra det sted der de rager bort fra sine respektive aksler, slik som vist for båndene 24

og 32.

Når det gjelder driften av apparatet som her er beskrevet, illustrerer fig. 1 sammen med fig. 12-14 situasjoner som utgjør forskjellige trinn ved garnfremførings- og til-målingsoperasjonene. I fig. 1 er den viste enhet i en hvilestilling mens en annen enhet (ikke vist) tilfører garn til nålene 54. Solenoiden 92 er passiv, og aktiveringsbolten 100 er i inngrep med båndet 26, slik at stemplet 88 er i sin nedre stilling. Stemplet 34 har på forhånd trukket oa fastholdt et forråd av aarn fra spolen, og stemplet 30 har trukket tilbake og fastholdt garnet fra tilførselsrøret eller den felles kanal 42. Den nedre stilling av stemplet 30 hindrer også luft i å nå Venturi-dysen 112 når ventilanordningen 108 er i lukket stilling. Garngriperen 76 er i virksomhet og fastholder garnet, som antydet med X i figuren. Solenoiden 92 kan utvelges når som helst i den annen halvdel av den forutgående syklus. Fig. 12 viser enheten etter at den har blitt utvalgt ved aktivering av solenoiden 9 2 og etter at den første halve syklus er fullført. Under denne første halve syklus har enheten, som tidligere fremførte garn, trukket sitt aarn tilbake fra fremføringsrøret eller den felles kanal 42.

Med hensyn til gripeanordningen under denne første halve syklus, er griperen 74 aktiv, garngriperen 76 er passiv og garngriperen 78 er aktiv. Garn tilmåles fra lommen 90 til lommen 96 under et lite strekk når stemplet 34 beveger seg oppover og stemplet 28 beveger seg nedover. Dette be-virkes av solenoid-aktiverinasbolten 100, som trvkker drivfjæren 120 til innarep med den oscillerende aksel 12 (se

fig. 1) når akselen 12 roterer i retning mot urviserne.

Fia. 13 viser enheten mot slutten av den annen halve syklus, der griperen 74 er passiv,<g>riperen 76 er aktiv,

oa<g>riperen 78 er aktiv. Stempelet 34 har beveget seg nedover, mens akselen 12 har rotert tilbake i retning med urviserne oa har nesten fullført trekking av garn fra spolen, mens stemplet 28 har frilagt en rettlinjet bane for garn gjennom kanalen 38. Stemplet 30 har frigjort garnet i lommen 88 ved å bevege seg oppover, og har derved påsatt lufttrykk ved å heve ventilanordningen 108, slik at luft strømmer til Venturi-dysen 112, hvorved garn beveger seg inn i den felles kanal 42.

Fig. 14 ligner fig. 13, men griperne 74 og 76 er aktive og griperen 78 er passiv eller i åpen stilling, slik at garn som er tilmålt i lommen 86 kan føres fremover mot høyre av luftstrømmen gjennom Venturi-dysen 112 og til-førselsrøret 40. På denne tid blir den frie ende av garn^trådene S blåst gjennom øynene i nålene 54 eller inn i innført stilling av hvilken som helst type trådbitan-bringende elementer, hvoretter garnet kappes av kniven eller kappeanordningen 50.

Hvis en annen tråd med samme farve (fra den samme enhet) skal tuftes, forblir solenoiden 92 (fig. 1) aktivert, og gjør at aktiveringsbolten 100 forblir i stillingen mot venstre, slik at trinnene vist i fig. 12-14 gjentas, med unntak av driften av tilbaketrekkin<g>sstem<p>let 30, som står i sin øvre stillina ettersom tilstanden vist i fig. 5 opprettholdes inntil solenoiden 9 2 av-aktiveres, hvilket forårsaker at solenoidbolten 100 beveger seg mot høyre, slik at tilbaketrekkingsstemplet 30 trekker garn tilbake fra den felles kanal 42.

Etter at den siste, ønskede garnlengde fra en bestemt enhet er tuftet, av-aktiveres solenoiden 9 2 og forårsaker at bolten 100 trykker båndet 28 til inngrep med akselen 14, slik at garnet trekkes tilbake fra den felles kanal 42. Tilbaketrekkingen skjer under den første halvdel av den neste syklus, og det inntreffer på nytt den hviletilstand som er vist i fig. 1.

Det skal bemerkes at de krefter som trengs for å bevege aktiveringsbolten 100 er meget små og kan lett oppnås med en liten elektrisk solenoid. De krefter som frembringes av båndet 24 som fortrinnsvis er et tynt, bøyelig stålbånd,

og akselen 12 er bare begrenset av kompresjonskraften i drivfjæren 120. Med apparatet beskrevet ovenfor kan således utføres flere funksjoner. Således er det mulig å trekke en overskytende mengde garn under strekk fra spolen under omtrent en halv tuftesyklus og å holde det inntil det skal brukes. Det er også mulig å tilmåle en nøyaktig mengde garn av den overskytende -mengde garn under strekk i omtrent en halv syklus og å holde det til det skal brukes i den annen halvpart av samme syklus.

Det således tilmålte garn kan frigjøres på et programmert tidspunkt, og alle de ovenfor nevnte trinn kan gjentas inntil det kommer stoppsignal. Når det kommer signal om stans av garntilførsel (passiv solenoid) når som helst under den annen halvpart av syklusen før frigjøring av garnet, vil operasjonene stanse når frigjøringen er full-ført. Når det kommer signal om stans og garnet frigjøres, vil en konstant, ikke-variabel lengde garn trekkes tilbake til et reservoar og holdes der inntil det kommer signal om start av den neste garnfremføring. Under den annen halvpart av en ny fremføringssyklus vil det tilbaketrukne garn føres fremover til en stilling i den felles kanal som garnet bie trukket tilbake fra.

Når det gjelder oppbygningen av det båndlignende element

og den oscillerende aksel, må båndet være tynnere jo mindre akselen er. Etter som båndet ikke skal deformeres permanent, må flvtegrensen ikke overskrides. Mens herdet, rust-

rustfritt stål foretrekkes for det båndlignende element,

kan det også brukes bånd av plast eller metall, så lenge båndene ikke deformeres permanent. Det er f.eks. funnet at rustfrie stålbånd med tykkelse på omtrent 0,25 mm er brukbare sammen med en aksel med diameter på omtrent 125 mm.

I fig. 15 er vist en annen utførelsesform av oppfinnelsen. Ved utførelsesformen vist i fig. 1 føres garn gjennom en felles kanal 42 til en stilling der en kniv 50 kapper garnet. Ettersom den ukappede lengde av garnet strakte seg inn i den felles kanal 42, var det nødvendig å anvende en tilbaketrekksinnretning for å trekke det ukappede parti av garnet tilbake før utvelgelsen av et garn med en annen farve fra en annen enhet.

Ved anordningen vist i fig. 15 er den felles kanal 42 sløy-fet, slik at også tilbaketrekkingsinnretningen som omfatter tilbaketrekkingsakselen 14, tilbaketrekkingsbåndet 26 og tilbaketrekkingsstemplet 3>0 kan sløyfes.

Garnfremføringsrøret 200 er en forlengelse av kanalen 38,

og fører til en samleenhet 202 sammen med andre til-førselsrør 204 og 206 fra andre enheter. Rørene eller kanalene 200, 204 og 206 er fleksible eller har fleksible partier for å tillate den sideveis bevegelse av samleenheten 202. En drivarm 208 fra samleenheten 202 styres av kammen 212 over armen 210 for å muliggjøre sideveis bevegelse av samleenheten 202 mot høyre slik at knivelementet 214 kan kappe garn til gambiter, slik det skal beskrives i det følgende.

Kanaler 236, 238 og 240 rager gjennom samleenheten 202

og fører garnet til en av innbyrdes tilsvarende kanaler 228, 230 og 232 i garnføringsinnretningen 222. Når en garntråd har kommet frem til garnføringsinnretningen 222, beveges samleenheten 202 mot venstre for gi knivelementet

214 adkomst for å kappe garnet. Den fremre overflate 216

på garnføringsinnretningen 222 kan tjene som mothold ved kappingen av garnet.

Når samleenheten 202 beveger seg mot venstre, vil frem-

springet 234 forårsake at luftventilen 108A lukkes, for å

hindre strøm av luft gjennom luftrøret 106A. Elementene 104A og 158A tilsvarer elementene 104 og 158 som er be-

skrevet tidligere, og dette gjelder alle de andre hen-visninastall i fia. 15 som tilsvarer henvisningstall i tidligere figurer. Det stenges således for luftstrømmen,

slik at knivelementet 214"kan kappe en garnbit for tufting uten at det er nødvendig å holde gambiten tilbake for å

hindre at den blåses bort fra sin stilling etter kappingen. Tuftestasjonen vist i fig. 15 omfatter et element 218 som

drives av stangelementet 220, på lignende måte som en kon-vensjonell nålstang, til hvilken alle elementene 218 er festet. Kanalene 228, 230, 232 i føringsinnretningen 222

leder garn fra tre enheter til stillinger under elementet 218, hvorved garnet kan drives inn i en grunnvev L når det er kappet. Grunnveven L er vist understøttet av under-støttelsen 224, og det er vist en påføringsenhet 226 for klebemiddel på oversiden av grunnveven L, der gambitene tilføres. Når en garnbit er tuftet, beveger samleenheten 202 seg mot høyre for å lukke gapet for kniven, i det knivelementet 214 er trukket tilbake fra dette gapet etter utførelse av kappingen, før fremføringen av den neste garntråd.

Mens samleenheten 202 er vist slik at den mottar tråder fra

tre enheter, vil det forstås at dette antall kan variere,

og at det kan mottas flere tråder, hvilket muliggjør flere farver.

Claims (7)

1. Fremføringsinnretning for garn i et tufteapparat som omfatter midler for å anbringe tufter på en grunnvev, fremføringsmidler omfattende garntilmålingsmidler, samt pneumatiske garntransportmidler for å føre garnet til tufteanbringelsemidlene, karakterisert vedmidler for å styre fremføringmidlene, omfattende et oscillerende element (12), et fleksibelt fremførings-båndelement (24) som kan bringes i inngrep med det oscillerende element, idet båndelementet kan forskyves inne i en bane slik at det hindres uønsket utbøyning, hvilken bane rager frem til et garnstempel (28) innrettet til å komme i kontakt med garnet, samt midler for å bevirke at fremføringsbånd-elementet (24) kommer i inngrep med det oscillerende element, hvorved fremføringsbåndelementet kan drives når det oscillerende element oscillerer.

2. Innretning som angitt i krav 1,karakterisert vedflere fremførings-båndelementer (24) og omfattende midler (92, 94, 96, 98, 100) for selektivt å bringe i det minste et av båndelementene i inngrep med det oscillerende element (12) i henhold til utvelgelsessignaler,hvorved garn med særskilte trekk eller egenskaper kan velges for tufting.

3. Innretning som angitt i krav 1,karakterisert vedat enten det oscillerende element (12) eller fremførings-båndelementet (24) har et spor (118) og den annen del har et frem-spring (120) , idet apparatet videre omfatter midler for å drive fremspringet inn i sporet for å bevirke at fremførings-båndelementet kommer i inngrep med det oscillerende element.

4. Innretning som angitt i krav 1,karakterisert vedat det i et vegg-parti som omgir det oscillerende element (12) er et spor (18, 20, 22) omkring i det minste et parti av det oscillerende element, idet det i sporet er et anslag (130), og der fremførings-båndelementet omfatter et parti (122) som kan bringes til anlegg med anslaget, for å hindre bevegelse av fremførings-båndelementet når det ikke er aktivert.

5. Innretning som angitt i krav 4,karakterisert vedstempelmidler (100) for å drive inngrepspartier (122) av fremførings-båndelementet (24) til frigjøring fra anslaget (130) og for å drive fremførings-båndelementet til inngrep med den oscillerende fremførings-aksel (12).

6. Innretning som angitt i krav 1,karakterisert vedat midlene for å bevirke inngrep omfatter en solenoid (92) og et solenoid-stempelelement (100).

7. Innretning som angitt i krav 1,karakterisert vedat fremføringsmidlene omfatter midler som på forhånd er tilført garn, hvilke midler omfatter et forhåndstilførsels-båndelement forbundet med garnstempelt for fremførings-båndelementet (24), et forhåndtilførselsstempel forbundet med for-håndstilførsels-båndelementet, samt en aksel som for-håndstilførsels-båndelementet forløper over, slik at frem- og tilbakegående bevegelse av garnstemplet for fremførings-båndelementet skjer hovedsakelig i mot-satt retning av den frem- og tilbakegående bevegelse av forhåndstilførselsstemplet.